Ot.prp nr. 76 ( ) Om lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)

Transkript

1 Ot.prp nr. 76 ( ) Om lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) Utskriftsdato: :35:11 Status: Gjeldende Dato: Nummer: 76 ( ) Utgiver: Finansdepartementet Dokumenttype: Lovforslag

2 Innholdsfortegnelse Ot.prp nr. 76 ( ) Om lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) 24 1 Innledning og kort presentasjon av lovforslaget 24 2 Bakgrunnen for lovforslaget Hvordan merverdiavgiftslovgivningen er bygd opp og svakhetene ved denne Stortingets plenarvedtak om merverdiavgift Merverdiavgiftsloven Forskrifter om merverdiavgift Målsetningen med revisjonsarbeidet 26 3 Høringen Arbeidet med ny merverdiavgiftslov Høringen 27 4 Strukturen på merverdiavgiftsregelverket i andre land Innledning Merverdiavgiftsdirektivet i EU Den svenske merverdiavgiftsloven Den danske merverdiavgiftsloven 31 5 Lovtekniske spørsmål Innledning Hensynet til brukervennlighet Utgangspunktet om en ren teknisk revisjon Innarbeiding av Stortingets plenarvedtak om merverdiavgift Kapittelinndeling Generelt De enkelte kapitler i lovforslaget Paragrafnummerering Paragrafinndeling

3 5.8 Lovspråk Fordeling av regelverk mellom lov og forskrift Utforming av forskriftshjemler Samleforskrift Andre lover av betydning for merverdiavgiftslovgivningen Kompensasjonsloven Tollovgivningen Forvaltningsloven Skattebetalingsloven 40 6 Bruk av betegnelser Innledning Merverdiavgift eller merverdiskatt? Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes merknader Departementets vurderinger og forslag Merverdiavgiftsområdet Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes merknader Departementets vurderinger og forslag Avgiftssubjekter Gjeldende rett Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes merknader Departementets vurderinger og forslag Unntak og fritak Gjeldende rett Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes merknader Departementets vurderinger og forslag Merverdiavgiftsregisteret

4 6.6.1 Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes merknader Departementets vurderinger og forslag Kravet til omsetning Gjeldende rett Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes merknader Næringsbegrepet Gjeldende rett Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes merknader Departementets vurderinger og forslag Tilknytningskravet som vilkår for fradragsrett Gjeldende rett Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes merknader Departementets vurderinger og forslag 50 7 Lovens geografiske virkeområde og forholdet til kontinentalsokkelen Gjeldende rett Generelt Utførsel og omsetning av varer og tjenester til bruk på kontinentalsokkelen Innførsel Forslagene i høringsnotatet Hovedbestemmelse om geografisk virkeområde Utførsel og omsetning av varer og tjenester til bruk på kontinentalsokkelen Innførsel Høringsinstansenes merknader Hovedbestemmelse om geografisk virkeområde Utførsel og omsetning av varer og tjenester til bruk på kontinentalsokkelen Innførsel

5 7.3.4 Konsekvenser for tollmyndighetene Toll- og avgiftsdirektoratets vurdering av merverdiavgiftsplikt ved innførsel fra kontinentalsokkelen mv Departementets vurderinger og forslag Hovedbestemmelse om geografisk virkeområde Utførsel og omsetning av varer og tjenester til bruk på kontinentalsokkelen Innførsel Konsekvenser for tollmyndighetene 57 8 Lempningsadgangen i merverdiavgiftsloven Gjeldende rett Forslaget i høringsnotatet Begrensning i anvendelsesområdet Presisering av vurderingstemaet Oppheving av tidligere gitte dispensasjoner Høringsinstansenes merknader Begrensning i anvendelsesområdet Presisering av vurderingstemaet Oppheving av tidligere gitte dispensasjoner Departementets vurderinger og forslag Begrensning i anvendelsesområdet Presisering av vurderingstemaet Oppheving av tidligere gitte dispensasjoner 62 9 Finansdepartementets omgjøringsrett overfor Klagenemnda for merverdiavgift Gjeldende rett Forslaget i høringsnotatet Høringsinstansenes merknader Departementets omgjøringsrett Departementets søksmålsadgang Departementets vurderinger og forslag Departementets omgjøringsadgang

6 9.4.2 Departementets søksmålsadgang Mindre materielle endringer 67 Merverdiavgiftsloven 16 første ledd nr Forskrift nr nr Forskrift nr nr. 15 bokstav b 67 Forskrift nr nr. 15 bokstav e 67 Forskrift nr nr Forskrift nr nr fritak for annonser i norske aviser for utenlandsk regning fritak for formidling av annonser i utenlandske tidskrifter fritak for tjenester som gjelder brannslukking mv fritak for brudebilder og takkekort med brudebilder fritak for annonser som omsettes til utenlandsk annonsebyrå fritak for dykkersystemer fritak for formverktøy framstilt av norsk vareprodusent for utenlandsk regning Uaktuelle lovbestemmelser 69 Merverdiavgiftsloven 10 første ledd fjerde punktum 69 Merverdiavgiftsloven 10 annet ledd 69 Merverdiavgiftsloven 10 femte ledd og 11 tredje ledd 70 Merverdiavgiftsloven 10 sjette ledd 70 Merverdiavgiftsloven 12 fjerde ledd og 21 første ledd annet punktum siste del 70 Merverdiavgiftsloven 19 tredje ledd 70 Merverdiavgiftsloven Merverdiavgiftsloven Merverdiavgiftsloven 72 nr. 1 annet punktum 71 Merknader til de enkelte bestemmelser i lovforslaget 71 Kapittel 1 lovens virkeområde. Definisjoner 71 Til 1-1 Saklig virkeområde 71 Til 1-2 Geografisk virkeområde

7 Til 1-3 Definisjoner 72 Kapittel 2 Registreringsplikt og -rett 73 Til 2-1 Registreringsplikt 73 Til 2-2 En registreringsenhet 74 Til 2-3 Frivillig registrering 75 Til 2-4 Forhåndsregistrering 75 Til 2-5 Lottfiske 75 Kapittel 3 Merverdiavgiftspliktig omsetning, uttak og Innførsel 75 Til kapittel 3 Merverdiavgiftspliktig omsetning, uttak og innførsel 75 I Omsetning 76 Til 3-1 Varer og tjenester 76 Til 3-2 Helsetjenester mv. 76 Til 3-3 Alternativ behandling 77 Til 3-4 Sosiale tjenester mv. 77 Til 3-5 Undervisningstjenester mv. 77 Til 3-6 Finansielle tjenester 78 Til 3-7 Kunst og kultur mv. 78 Til 3-8 Idrett 78 Til 3-9 Offentlig myndighetsutøvelse mv. 79 Til 3-10 Tjenester innen staten 79 Til 3-11 Fast eiendom 79 Til 3-12 Veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner 79 Til 3-13 Ideelle organisasjoner og foreninger 80 Til 3-14 Lotteritjenester 80 Til 3-15 Seremonielle tjenester 80 Til 3-16 Forvaltningstjenester fra boligbyggelag til borettslag 80 Til 3-17 Tjenester som medlem av styre mv. 81 Til 3-18 Frimerker, sedler og mynter 81 Til 3-19 Varer brukt privat mv. 81 Til 3-20 Sletting av klimakvoter

8 II Uttak 81 Til 3-21 Varer 81 Til 3-22 Tjenester 81 Til 3-23 Særlige formål 81 Til 3-24 Motorkjøretøy 81 Til 3-25 Varer og tjenester til vedlikehold, bruk og drift av personkjøretøy 82 Til 3-26 Oppføring av bygg eller anlegg for egen regning 82 Til 3-27 Tilsvarende unntak som ved omsetning 82 Til 3-28 Offentlig virksomhet 82 III Innførsel 82 Til 3-29 Varer 82 Til 3-30 Tjenester 83 Kapittel 4 Grunnlaget for beregning av merverdiavgift 83 I Omsetning 83 Til 4-1 Hovedregel 83 Til 4-2 Hva inngår i beregningsgrunnlaget 84 Til 4-3 Byttehandel mv. 84 Til 4-4 Interessefellesskap 84 Til 4-5 Videresalg av brukte varer mv. enkeltstående kjøp og salg 84 Til 4-6 Videresalg av brukte varer mv. samlet kjøp og salg 85 Til 4-7 Tap på utestående fordringer og heving 85 Til 4-8 Forenklet beregningsgrunnlag 85 II Uttak 85 Til 4-9 Hovedregel 85 Til 4-10 Brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter 86 III Innførsel 86 Til 4-11 Varer 86 Til 4-12 Tjenester 86 Kapittel 5 Merverdiavgiftssatsene og områdene for disse 87 Til 5-1 Alminnelig og redusert sats

9 Til 5-2 Næringsmidler 87 Til 5-3 Persontransport mv. 87 Til 5-4 Transport av kjøretøy på fartøy 87 Til 5-5 Romutleie i hotellvirksomhet mv. 87 Til 5-6 Kinoforestillinger 87 Til 5-7 Kringkastingsavgiften 88 Til 5-8 Råfisk 88 Kapittel 6 Fritak for merverdiavgift 88 Til kapittel 6 Fritak for merverdiavgift 88 I Innenlands omsetning 88 Til 6-1 Aviser 88 Til 6-2 Tidsskrift 89 Til 6-3 Bøker 89 Til 6-4 Andre publikasjoner 89 Til 6-5 Elektrisk kraft mv. til husholdningsbruk i Nord-Norge 89 Til 6-6 Kjøretøy mv. 89 Til 6-7 Tjenester som gjelder offentlig vei 90 Til 6-8 Tjenester som gjelder baneanlegg 90 Til 6-9 Fartøy mv. 90 Til 6-10 Luftfartøy mv. 91 Til 6-11 Plattformer, rørledninger mv. 91 Til 6-12 Oppføring av ambassadebygg 92 Til 6-13 Internasjonale militære styrker og kommandoenheter 92 Til 6-14 Overdragelse av virksomhet 92 Til 6-15 Biologisk materiale 92 Til 6-16 Begravelsestjenester 92 II Uttak 92 Til 6-17 Tilsvarende fritak som ved omsetning 92 Til 6-18 Bedriftskantiner mv. 93 Til 6-19 Veldedige formål mv

10 Til 6-20 Primærnæringer 93 III Utførsel og omsetning med tilknytning utenfor merverdiavgiftsområdet 93 Til 6-21 Utførsel av varer 93 Til 6-22 Utførsel av tjenester 93 Til 6-23 Varer som legges inn på tollager 94 Til 6-24 Varer som videreselges ut av merverdiavgiftsområdet 94 Til 6-25 Varer til turister 94 Til 6-26 Utsalg på lufthavn ved utreise 94 Til 6-27 Utsalg på lufthavn ved ankomst 95 Til 6-28 Transporttjenester 95 Til 6-29 Formidlingstjenester 96 Til 6-30 Varer og tjenester til bruk på fartøy 96 Til 6-31 Varer og tjenester til bruk på luftfartøy 96 Til 6-32 Varer og tjenester til bruk i petroleumsvirksomheten 96 Til 6-33 Reklamepublikasjoner på fremmed språk mv. 96 IV Forskrift 97 Til 6-34 Forskrift 97 Kapittel 7 Varer som det ikke skal beregnes merverdiavgift av ved innførsel 97 Til kapittel 7 Varer som det ikke skal beregnes merverdiavgift av ved innførsel 97 Til 7-1 Varer som er fritatt eller unntatt ved omsetning i merverdiavgiftsområdet 97 Til 7-2 Varer som det ikke skal beregnes toll av ved innførselen 97 Til 7-3 Fartøy og varer til fartøy mv. 98 Til 7-4 Luftfartøy og varer til luftfartøy mv. 98 Til 7-5 Plattformer mv. 99 Til 7-6 Varer som mottas vederlagsfritt 99 Til 7-7 Elektrisk kraft 99 Til 7-8 Varer av utdannende, vitenskapelig og kulturell natur 99 Kapittel 8 Fradrag for inngående merverdiavgift 100 Til 8-1 Hovedregel

11 Til 8-2 Fradragsrett for anskaffelser delvis til bruk i registrert virksomhet 100 Til 8-3 Andre begrensninger i fradragsretten 100 Til 8-4 Personkjøretøy 101 Til 8-5 Varer og tjenester av samme art som omsettes i virksomheten 101 Til 8-6 Anskaffelser foretatt før registrering 101 Til 8-7 Fradragsrett ved konkurs og skifte av insolvent dødsbo 101 Kapittel 9 Justering og tilbakeføring av inngående merverdiavgift 101 I Justering eller tilbakeføring mv. 101 Til 9-1 Justering eller tilbakeføring av inngående merverdiavgift for kapitalvarer 101 II Justering av inngående merverdiavgift 102 Til 9-2 Når inngående merverdiavgift skal justeres 102 Til 9-3 Overføring av retten og plikten til å justere inngående merverdiavgift 102 Til 9-4 Justeringsperioden 102 Til 9-5 Beregning av justeringsbeløpet mv. 102 III Tilbakeføring av inngående merverdiavgift 103 Til 9-6 Salg mv. av personkjøretøy 103 Til 9-7 Salg mv. av fast eiendom før fullføring 103 Til 9-8 Salg mv. av bygg og anlegg fullført før 1. januar IV Forskrift 104 Til 9-9 Forskrift 104 Kapittel 10 Refusjon av merverdiavgift 104 Til kapittel 10 Refusjon av merverdiavgift 104 I Merverdiavgift påløpt ved innenlands omsetning 104 Til 10-1 Næringsdrivende uten forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet 104 Til 10-2 Fremmede lands ambassader og konsulater 105 Til 10-3 Internasjonale organisasjoner og samarbeidsprosjekter 105 Til 10-4 Nødhjelpsaksjoner 105 Til 10-5 Varer til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet 105 Til 10-6 Lottfiskere

12 II Merverdiavgift betalt ved innførsel 106 Til 10-7 Varer som gjenutføres eller er feildeklarert 106 Til 10-8 Varer som innføres midlertidig delvis refusjon 106 Til 10-9 Refusjon til avgiftssubjekter 107 Kapittel 11 Beregning og betaling av merverdiavgift 107 I Ansvar for beregning og betaling 107 Til 11-1 Omsetning og uttak 107 Til 11-2 Innførsel av varer 107 Til 11-3 Innførsel av tjenester 107 Til 11-4 Beløp uriktig oppgitt som merverdiavgift 107 Til 11-5 Utbetaling av inngående merverdiavgift 108 Til 11-6 Utbetaling ved forlis mv. 108 Kapittel 12 Avgiftsmyndighetene 108 Til 12-1 Avgiftsmyndigheter i første instans 108 Til 12-2 Sentrale avgiftsmyndigheter 108 Kapittel 13 Generelle saksbehandlingsregler 108 Til 13-1 Forholdet til forvaltningsloven 108 Til 13-2 Taushetsplikt 109 Til 13-3 Merverdiavgift påløpt ved innførsel av varer 110 Kapittel 14 Registrering i merverdiavgiftsregisteret mv. 111 Til kapittel 14 Registrering i Merverdiavgiftsregisteret mv. 111 Til 14-1 Søknad om registrering 111 Til 14-2 Registrering av konkursbo og dødsbo 111 Til 14-3 Sletting og fortsatt registrering 112 Kapittel 15 Opplysningsplikt om egne forhold mv. 112 I Omsetningsoppgaven 112 Til 15-1 Omsetningsoppgave 112 Til 15-2 Alminnelig oppgavetermin 112 Til 15-3 Oppgavetermin ved lav omsetning 112 Til 15-4 Oppgavetermin for primærnæringer mv

13 Til 15-5 Kortere oppgaveterminer 113 Til 15-6 Særskilt omsetningsoppgave mv. for mottakere av fjernleverbare tjenester 113 Til 15-7 Levering og signering 113 Til 15-8 Oppgavefrister 113 Til 15-9 Tidfesting 114 II Dokumentasjons-, opplysnings- og bistandsplikt mv. 114 Til Dokumentasjonsplikt 114 Til Opplysnings- og bistandsplikt 114 Til Bokføringspålegg 115 Til Politiets bistandsplikt 115 III Merverdiavgift i salgsdokumentasjon 115 Til Adgang til å oppgi merverdiavgift i salgsdokumentasjon mv. 115 Kapittel 16 Kontrollopplysninger og -oppgaver fra andreenn avgiftssubjektet 115 Til 16-1 Plikt til å opplyse om forretningsforbindelser mv. 115 Til 16-2 Opplysningsplikt for finansinstitusjoner mv. 115 Til 16-3 Opplysninger om abonnent til telefonnummer mv. 115 Til 16-4 Opplysningsplikt ved bygg- og anleggsarbeid 115 Til 16-5 Offentlige myndigheters opplysningsplikt 116 Til 16-6 Opplysningsplikt ved skifte av dødsbo 116 Kapittel 17 Bindende forhåndsuttalelser 116 Til 17-1 Bindende forhåndsuttalelser 116 Til 17-2 Gebyr 116 Til 17-3 Klage og domstolsprøving 116 Til 17-4 Forskrift 116 Kapittel 18 Fastsetting av merverdiavgift ved skjønn, endring av vedtak mv. 116 Til 18-1 Fastsetting av merverdiavgift ved skjønn 116 Til 18-2 Fastsetting av beløp uriktig oppgitt som merverdiavgift 117 Til 18-3 Endring av vedtak uten klage 117 Kapittel 19 Klage og avgiftslempning

14 Til 19-1 Klage 118 Til 19-2 Sakskostnader 118 Til 19-3 Avgiftslempning 118 Kapittel 20 Søksmål 118 Til 20-1 Søksmål mot staten 118 Til 20-2 Søksmål fra staten 119 Kapittel 21 Administrative reaksjoner og straff 119 Til 21-1 Tvangsmulkt 119 Til 21-2 Forhøyet utgående merverdiavgift 119 Til 21-3 Tilleggsavgift 119 Til 21-4 Straff 119 Kapittel 22 Sluttbestemmelser 120 Til 22-1 Endringer i merverdiavgiftsregelverket 120 Til 22-2 Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser 120 Til 23-3 Endringer i andre lover Lov 4. november 1948 nr. 1 om avgift på omsetning av billedkunst Til Lov 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer mv. Til Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) Til 67 annet ledd bokstav d 4 Lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) Til Lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak Til Til Til Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) Til Lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Til Til Lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) Til 1-1 annet ledd bokstav f 122 Til Til bokstav f

15 Til tredje ledd 122 Til 11-2 femte ledd 122 Tilråding 122 Forslag til lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) 123 Kapittel 1 Lovens virkeområde. Definisjoner Saklig virkeområde Geografisk virkeområde Definisjoner 123 Kapittel 2 Registreringsplikt og -rett Registreringsplikt En registreringsenhet Frivillig registrering Forhåndsregistrering Lottfiske 125 Kapittel 3 Merverdiavgiftspliktig omsetning, uttak og innførsel 125 I Omsetning Varer og tjenester Helsetjenester mv Alternativ behandling Sosiale tjenester mv Undervisningstjenester mv Finansielle tjenester Idrett Offentlig myndighetsutøvelse mv Tjenester innen staten Fast eiendom Veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner Ideelle organisasjoner og foreninger Lotteritjenester Seremonielle tjenester

16 3-16 Forvaltningstjenester fra boligbyggelag til borettslag Tjenester som medlem av styre mv Frimerker, sedler og mynter Varer brukt privat mv Sletting av klimakvoter Varer Tjenester Særlige formål Motorkjøretøy Varer og tjenester til vedlikehold, bruk og drift av personkjøretøy Oppføring av bygg eller anlegg for egen regning Tilsvarende unntak som ved omsetning Offentlig virksomhet Varer Tjenester 132 Kapittel 4 Grunnlaget for beregning av merverdiavgift 133 I Omsetning Hovedregel Hva inngår i beregningsgrunnlaget Byttehandel mv Interessefellesskap Videresalg av brukte varer mv. enkeltstående kjøp og salg Videresalg av brukte varer mv. - samlet kjøp og salg Tap på utestående fordringer og heving Forenklet beregningsgrunnlag 134 II Uttak Hovedregel Brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter Varer Tjenester

17 Kapittel 5 Merverdiavgiftssatsene og områdene for disse Alminnelig og redusert sats Næringsmidler Persontransport mv Transport av kjøretøy på fartøy Romutleie i hotellvirksomhet mv Kinoforestillinger Kringkastingsavgiften Råfisk 137 Kapittel 6 Fritak for merverdiavgift 137 I Innenlands omsetning Aviser Tidsskrift Bøker Andre publikasjoner Elektrisk kraft mv. til husholdningsbruk i Nord-Norge Kjøretøy mv Tjenester som gjelder offentlig vei Tjenester som gjelder baneanlegg Fartøy mv Luftfartøy mv Plattformer, rørledninger mv Oppføring av ambassadebygg Internasjonale militære styrker og kommandoenheter Overdragelse av virksomhet Biologisk materiale Begravelsestjenester 141 II Uttak Tilsvarende fritak som ved omsetning Bedriftskantiner mv

18 6-19 Veldedige formål mv Primærnæringer 141 III Utførsel og omsetning med tilknytning utenfor merverdiavgiftsområdet Utførsel av varer Utførsel av tjenester Varer som legges inn på tollager Varer som videreselges ut av merverdiavgiftsområdet Varer til turister Utsalg på lufthavn ved utreise Utsalg på lufthavn ved ankomst Transporttjenester Formidlingstjenester Varer og tjenester til bruk på fartøy Varer og tjenester til bruk på luftfartøy Varer og tjenester til bruk i petroleumsvirksomheten Reklamepublikasjoner på fremmed språk mv. 144 IV Forskrift Forskrift 145 Kapittel 7 Varer som det ikke skal beregnes merverdiavgift av ved innførsel Varer som er fritatt eller unntatt ved omsetning i merverdiavgiftsområdet Varer som det ikke skal beregnes toll av ved innførselen Fartøy og varer til fartøy mv Luftfartøy og varer til luftfartøy mv Plattformer mv Varer som mottas vederlagsfritt Elektrisk kraft Varer av utdannende, vitenskapelig og kulturell art 146 Kapittel 8 Fradrag for inngående merverdiavgift Hovedregel Fradragsrett for anskaffelser delvis til bruk i registrert virksomhet

19 8-3 Andre begrensninger i fradragsretten Personkjøretøy Varer og tjenester av samme art som omsettes i virksomheten Anskaffelser foretatt før registrering Fradragsrett ved konkurs og skifte av insolvent dødsbo 148 Kapittel 9 Justering og tilbakeføring av inngående merverdiavgift 148 I Justering eller tilbakeføring mv Justering eller tilbakeføring av inngående merverdiavgift for kapitalvarer Når inngående merverdiavgift skal justeres Overføring av retten og plikten til å justere inngående merverdiavgift Justeringsperioden Beregning av justeringsbeløpet mv Salg mv. av personkjøretøy Salg mv. av fast eiendom før fullføring Salg mv. av bygg og anlegg fullført før 1. januar IV Forskrift Forskrift 151 Kapittel 10 Refusjon av merverdiavgift 151 I Merverdiavgift påløpt ved innenlands omsetning Næringsdrivende uten forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet Fremmede lands ambassader og konsulater Internasjonale organisasjoner og samarbeidsprosjekter Nødhjelpsaksjoner Varer til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet Lottfiskere Varer som gjenutføres eller er feildeklarert Varer som innføres midlertidig delvis refusjon Refusjon til avgiftssubjekter 153 Kapittel 11. Beregning og betaling av merverdiavgift

20 I Ansvar for beregning og betaling Omsetning og uttak Innførsel av varer Innførsel av tjenester Beløp uriktig oppgitt som merverdiavgift Utbetaling av inngående merverdiavgift Utbetaling ved forlis mv. 154 Kapittel 12 Avgiftsmyndighetene Avgiftsmyndigheter i første instans Sentrale avgiftsmyndigheter 155 Kapittel 13 Generelle saksbehandlingsregler Forholdet til forvaltningsloven Taushetsplikt Merverdiavgift påløpt ved innførsel av varer 156 Kapittel 14 Registrering i Merverdiavgiftsregisteret mv Søknad om registrering Registrering av konkursbo og dødsbo Sletting og fortsatt registrering 157 Kapittel 15 Opplysningsplikt om egne forhold mv. 157 I Omsetningsoppgaven Omsetningsoppgave Alminnelig oppgavetermin Oppgavetermin ved lav omsetning Oppgavetermin for primærnæringer mv Kortere oppgaveterminer Særskilt omsetningsoppgave mv. for mottakere av fjernleverbare tjenester Levering og signering Oppgavefrister Tidfesting Dokumentasjonsplikt

21 15-11 Opplysnings- og bistandsplikt Bokføringspålegg Politiets bistandsplikt 160 III Merverdiavgift i salgsdokumentasjon Adgang til å oppgi merverdiavgift i salgsdokumentasjon mv. 160 Kapittel 16 Kontrollopplysninger og -oppgaver fra andre enn avgiftssubjektet Plikt til å opplyse om forretningsforbindelser mv Opplysningsplikt for finansinstitusjoner mv Opplysninger om abonnent til telefonnummer mv Opplysningsplikt ved bygg- og anleggsarbeid Offentlige myndigheters opplysningsplikt Opplysningsplikt ved skifte av dødsbo 162 Kapittel 17 Bindende forhåndsuttalelser Bindende forhåndsuttalelser Gebyr Klage og domstolsprøving Forskrift 163 Kapittel 18 Fastsetting av merverdiavgift ved skjønn, endring av vedtak mv Fastsetting av merverdiavgift ved skjønn Fastsetting av beløp uriktig oppgitt som merverdiavgift Endring av vedtak uten klage 164 Kapittel 19 Klage og avgiftslempning Klage Sakskostnader Avgiftslempning 165 Kapittel 20 Søksmål Søksmål mot staten Søksmål fra staten 165 Kapittel 21 Administrative reaksjoner og straff Tvangsmulkt

22 21-2 Forhøyet utgående merverdiavgift Tilleggsavgift 166 Kapittel 22 Sluttbestemmelser Endringer i merverdiavgiftsregelverket Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser Endringer i andre lover I lov 4. november 1948 nr. 1 om avgift på omsetning av billedkunst m.m. (kunstavgiftsloven) gjøres følgende endring: 2 I lov 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer mv. gjøres følgende endringer: 3 I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endring: 4 I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) gjøres følgende endringer: I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak gjøres følgende endring: I lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret gjøres følgende endringer: I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: 8 I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. gjøres følgende endringer: 9 I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende endringer: Vedlegg 1 - Lovspeil 169 A. Fra forslaget til ny merverdiavgiftslov til gjeldende bestemmelser 169 Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel

23 Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel B Fra merverdiavgiftsloven 1969 til forslaget til ny merverdiavgiftslov 180 Kapittel I 180 Kapittel II 181 Kapittel III 181 Kapittel IV 182 Kapittel V 183 Kapittel V a 183 Kapittel VI 183 Kapittel VII 184 Kapittel VIII 184 Kapittel X 185 Kapittel XI 185 Kapittel XII 185 Kapittel XIII 186 Kapittel XIV 186 Kapittel XIVa 186 Kapittel XV

24 Kapittel XVI 187 Kapittel XVII 187 Kapittel XVIII 187 Kapittel XIX 187 Kapittel XX 187 C Fra gjeldende forskrifter til forslaget til ny merverdiavgiftslov 188 D Fra Stortingets plenarvedtak om merverdiavgift til forslaget til ny merverdiavgiftslov 191 Vedlegg Forkortelser av forskrifter

25 Ot.prp nr. 76 ( ) Om lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) 1 Innledning og kort presentasjon av lovforslaget Loven erstatter lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift. Lovforslaget innebærer bl.a. at områdene for de reduserte satsene, som i dag står i Stortingets plenarvedtak om merverdiavgift, framgår av og reguleres nærmere i merverdiavgiftsloven. Sentrale bestemmelser som i dag står i forskrift eller er gitt med hjemmel i merverdiavgiftsloven 70, foreslås også tatt inn i loven. De omfattende endringene som har skjedd på merverdiavgiftsrettens område siden loven ble vedtatt for 40 år siden, har ført til at merverdiavgiftsloven av 1969 er lite oversiktlig. Dette skyldes ikke minst merverdiavgiftsreformen i Hovedformålet med forslaget til ny merverdiavgiftslov er å gi lovgivningen om merverdiavgift en enklere og mer oversiktlig form, slik at den blir lettere tilgjengelig for flere brukere. Merverdiavgift er en generell avgift som oppstår ved omsetning, uttak og innførsel av varer og tjenester, og de fleste som driver næringsvirksomhet vil derfor måtte forholde seg til merverdiavgiftsloven. Merverdiavgiften har stor økonomisk betydning både for næringslivet og for staten, og det er viktig at loven er bygd opp på en slik måte og med en slik språkføring at den er enkel å forstå. Dette vil også innebære bedre rettssikkerhet og økt effektivitet i skatteetaten og tolletaten. Lovforslaget tar i all hovedsak sikte på en teknisk revisjon av gjeldende merverdiavgiftslovgivning. Departementet foreslår i begrenset grad å endre bruk av betegnelser som er sentrale i merverdiavgiftsretten. Departementet foreslår likevel enkelte materielle endringer som anses som naturlige som ledd i den tekniske revisjonen. Dette gjelder avgiftsplikten ved innførsel fra og utførsel til kontinentalsokkelen, anvendelsesområdet for lempningsadgangen i merverdiavgiftsloven 70 og Finansdepartementets omgjøringsrett overfor Klagenemnda for merverdiavgift, se proposisjonen kapittel 7 til 9. For å forenkle og rydde opp i merverdiavgiftslovgivningen foreslås i tillegg at enkelte fritak mv. av mindre betydning ikke videreføres i den nye loven, se proposisjonen kapittel 10. Med unntak for de innholdsmessige endringene som er skissert ovenfor, er bestemmelsene i lovforslaget utformet med sikte på uendret realitet eller mindre realitetsendringer. Dette innebærer at det meste av det foreliggende tolkningsmaterialet i form av forarbeider, høyesterettsdommer mv. knyttet til dagens merverdiavgiftslovgivning vil beholde sin verdi. Den tekniske revisjonen går blant annet ut på å skape en god systematikk i merverdiavgiftsloven dele opp uforholdsmessig store paragrafer samle bestemmelser med saklig sammenheng innføre overskrifter på forskjellige nivåer som angir hovedinnholdet i bestemmelsene og klargjør strukturen i loven innføre ny paragrafnummerering med utgangspunkt i systemet til skatteloven modernisere og forenkle lovspråket, til dels også å klargjøre ordlyden i bestemmelsene ta ut foreldede og uaktuelle bestemmelser forbedre fordelingen mellom lovbestemmelser, forskrifter og stortingsvedtak. Lovforslaget innebærer en revisjon av merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrifter. Departementet foreslår ingen endringer i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. (kompensasjonsloven), skattebetalingsloven, tolloven eller forvaltningsloven, bortsett fra rene tekniske justeringer. 2 Bakgrunnen for lovforslaget

26 Innledning Merverdiavgiftsreglene kan i dag være vanskelig å finne fram i. Dette skyldes både måten merverdiavgiftsloven er bygget opp på og hvordan de enkelte bestemmelsene er utformet. I dette kapitlet redegjøres for hvordan merverdiavgiftslovgivningen er utformet i dag og svakhetene ved denne. 2.2 Hvordan merverdiavgiftslovgivningen er bygd opp og svakhetene ved denne Stortingets plenarvedtak om merverdiavgift Pålegg om skatt, avgifter og toll skal etter Grunnloven 75 bokstav a besluttes for ett år av gangen av Stortinget i plenum. Stortingets plenarvedtak om merverdiavgift (merverdiavgiftsvedtaket) er derfor grunnleggende for plikten til å beregne og betale merverdiavgift. Det vanlige er at skatte- og avgiftsatsene står i de årlige plenarvedtakene, mens de nærmere reglene om grunnlaget for beregningen av skattene og avgiftene står i lov og forskrifter. Reglene om grunnlaget er i realiteten en del av plenarvedtakene slik at tidsbegrensningen på ett år også gjelder for lovene. Skatte- og avgiftslovgivningen får bare anvendelse i kraft av den årlige henvisningen (fornyelsesmekanismen) i plenarvedtakene. Merverdiavgiftsvedtaket inneholder satsene for merverdiavgiften, områdene for de reduserte satsene og en fullmakt for departementet til å gi nærmere forskrifter om avgrensning av avgiftsplikten. Departementet er av den oppfatning at merverdiavgiftsvedtaket har et innhold og en form som hovedsakelig er tilfredsstillende. Mange brukere kjenner imidlertid ikke til vedtakets innhold, bortsett fra avgiftssatsene Merverdiavgiftsloven Merverdiavgiftsloven er mer kjent enn merverdiavgiftsvedtaket, men det framgår ikke av loven at det er flere merverdiavgiftsatser eller hvilke varer og tjenester som omfattes av de reduserte satsene. Departementet mener det hadde vært opplysende om dette hadde stått i loven. Det er 40 år siden merverdiavgiftsloven ble vedtatt. Det er derfor behov for å modernisere både språk og utforming. Behovet for en teknisk revisjon skyldes likevel først og fremst at dagens lov er bygd opp på en måte som gjør den vanskelig å finne fram i. Dette skyldes blant annet at bestemmelser om beslektede forhold er spredt på flere steder i loven. Som eksempel kan vises til bestemmelsene om avgiftsplikt og registrering, som er regulert i både 1, 10, 13 og 28. Et annet forhold som kompliserer loven, er at en og samme paragraf inneholder bestemmelser som har lite til felles og at mange paragrafer er svært omfattende og omfangsrike. Som eksempel kan vises til merverdiavgiftsloven 10, som både inneholder regler om hvem som er avgiftspliktige, om enkelte begivenheter som utløser avgiftsplikt og om registrering. I tillegg har bestemmelsen en særskilt uttaksregel for oppussing, modernisering mv. av bygg eller anlegg for salg eller utleie. Et tredje eksempel på at loven er komplisert bygd opp er reglene om fradragsrett for inngående merverdiavgift. Dette gjelder særlig reglene som avskjærer fradragsrett og reglene om forholdsmessig fradrag. Merverdiavgiftsloven er blitt ytterligere komplisert ved at den senere har gjennomgått flere endringer som har vært vanskelig å tilpasse til gjeldende struktur. Merverdiavgiftsreformen i 2001 innførte en generell merverdiavgift på tjenester, jf. Ot.prp. nr. 2 ( ) Om lov om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift (Merverdiavgiftsreformen 2001) og Innst. O. nr. 24 ( ). Reformen medførte behov for mange nye bestemmelser som ble tilføyd i loven uten at man endret lovens systematikk. Dette har blant annet medført at unntaksbestemmelsene har fått en sentral plass i lovens Kapittel I Innledende bestemmelser, mens det grunnleggende prinsipp om generell avgiftsplikt for varer og tjenester, først kommer i Kapittel IV Avgiftspliktig omsetning m.v

27 Som eksemplene ovenfor viser, er det ønskelig med en samlet gjennomgang av merverdiavgiftsloven for å strukturere bestemmelsene på en mer systematisk og brukervennlig måte Forskrifter om merverdiavgift Både merverdiavgiftsvedtaket og merverdiavgiftsloven inneholder bestemmelser som gir Kongen eller departementet fullmakt til å gi nærmere regler i forskrift. I en del tilfeller er forskriftskompetansen delegert til Skattedirektoratet. Mange av forskriftsfullmaktene i loven er svært vide. I merverdiavgiftsloven 75 er det for eksempel gitt en generell fullmakt for departementet til å gi de regler som er nødvendige til utfylling og gjennomføring av loven. Videre gir alle de sentrale unntaks- og fritaksbestemmelsene fullmakt for departementet til enten å gi forskrift om avgrensing og utfylling av bestemmelsene eller om hva som går inn under bestemmelsene. Mye av avgiftsforvaltningens organisering og saksbehandling er også regulert i forskrift. Siden merverdiavgiftssystemet ble innført, er det fastsatt i alt 134 fortløpende forskrifter med hjemmel i merverdiavgiftsloven, merverdiavgiftsvedtaket og den nå opphevede investeringsavgiftsloven. Forskriftene er nummererte, men med en annen nummerering enn den som benyttes av Lovdata. Mange av forskriftene er opphevet, men omfanget av materielle bestemmelser fastsatt i forskrift er likevel fortsatt stort. Finansdepartementet har dessuten gitt en rekke dispensasjoner fra merverdiavgiftsplikten med hjemmel i merverdiavgiftsloven 70, og flere av disse vedtakene må anses som forskrifter i forvaltningslovens forstand, se avsnitt 8.1. Enkelte dispensasjoner er så sentrale at de burde ha stått i merverdiavgiftsloven. Det er behov for en nærmere vurdering av hvilke regler som skal fastsettes i lov og hvilke som skal fastsettes i forskrift. Det er også behov for å begrense forskriftshjemlene til tilfeller der det er reelt behov for disse, herunder at hjemlene begrenses til det som er nødvendig, og at de utformes likt. I tillegg bør man gjøre det enklere å finne fram til de bestemmelsene som er gitt i forskrift. 2.3 Målsetningen med revisjonsarbeidet Hovedformålet med den tekniske revisjon er å gjøre merverdiavgiftsregelverket lettere tilgjengelig og forståelig. Formålet kan nås blant annet ved å gi merverdiavgiftsloven en mer oversiktlig og logisk struktur, ved at hovedreglene kommer klart fram og ved at bestemmelsene samles etter sin saklige sammenheng. Brukervennligheten kan også økes ved at det innføres overskrifter til kapitler, paragrafgrupper og enkeltparagrafer som stikkordsmessig angir hovedinnholdet i bestemmelsene. Videre vil loven bli enklere og klarere dersom man fjerner foreldede og uaktuelle bestemmelser og overfører deler av merverdiavgiftsvedtaket til merverdiavgiftsloven. Videre bør lovspråket moderniseres og forenkles, og loven bør ha en konsekvent utforming av fullmaktshjemler, samt legge til rette for at forskriftsbestemmelser til loven kan samles i en eller to forskrifter. Lovforslaget er utformet i tråd med disse vurderingene. 3 Høringen 3.1 Arbeidet med ny merverdiavgiftslov

28 Finansdepartementet ga i januar 2003 professor dr. juris Ole Gjems-Onstad i oppdrag å utarbeide en forprosjektrapport om ny merverdiavgiftslov. Rapporten skulle danne grunnlag for det videre arbeidet med en lovteknisk revisjon av merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrifter og merverdiavgiftsvedtak. Under dette arbeidet, hvor også statsautorisert revisor Tor S. Kildal deltok, ble det utarbeidet et utkast til ny merverdiavgiftslov med tilhørende samleforskrift etter modell av skatteloven. Utredningen med lov- og forskriftsutkastet er inntatt i Skriftserie for jus nr. 4, Gyldendal Norsk Forlag, Rapporten ble overlevert til Finansdepartementet i juni Som en oppfølgning av rapporten oppnevnte Finansdepartementet i juni 2004 en arbeidsgruppe som skulle lage utkast til ny merverdiavgiftslov. Arbeidsgruppen ble sammensatt av medlemmer fra Finansdepartementet, Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet. Arbeidet i gruppen dannet grunnlaget for høringsnotatet og utkast til ny merverdiavgiftslov. 3.2 Høringen Et utkast til ny lov om merverdiavgift ble sendt på høring 30. mars 2007 med høringsfrist 15. august Utkastet ble sendt til 191 organisasjoner og instanser. Departementet har mottatt svar med merknader til lovutkastet fra ABM Utvikling Akademikerne Aker Kværner ASA AL Norsk vann og avløp BA AL Norske Boligbyggelags Landsforbund Den norske Advokatforening Den norske Revisorforening Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen i Norge Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnkreving (NKK) Forsvarsdepartementet Innovasjon Norge Justis-og politidepartementet Konkurransetilsynet Kommunenes Sentralforbund (KS) Landbruks- og matdepartementet Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) NHO Reiseliv Norges Autoriserte Regnskapsføreres forening Norges Bondelag Norges Kommunerevisorforbund

29 Norges Rederiforbund Norges Taxiforbund Norsk Øko-Forum Pensjonskasseforeningene NTL-Skatt Olje-og energidepartementet Oljedirektoratet Oljeindustriens Landsforening Skattebetalerforeningen Skattedirektoratet Statens vegvesen Telenor ASA Toll-og avgiftsdirektoratet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Økonomiforbundet Vedlagt høringsuttalelsen fra Skattedirektoratet var uttalelse fra Klagenemnda for høringsuttalelse fra Norges Juristforbund. I tillegg har departementet fått tilbakemelding fra 26 høringsinstanser om at de ikke har merknader til høringsutkastet eller at de ikke ønsker å avgi høringsuttalelse. Gjennomgående er høringsinstansene positive til at det foretas en teknisk revisjon av merverdiavgiftsregelverket og til den struktur som var valgt i høringsnotatet. Enkelte høringsinstanser har konkrete forslag til endringer av lovutkastet. Høringsinstansenes merknader er gjengitt i proposisjonen kapittel 5 til 11 i den utstrekning dette har vært naturlig. 4 Strukturen på merverdiavgiftsregelverket i andre land 4.1 Innledning Ved en teknisk revisjon av merve4rdiavgiftsloven er utgangspunktet at det er norsk rettstradisjon som skal legges til grunn for strukturen på loven og utformingen av de enkelte bestemmelsene. Hvordan merverdiavgiftsregelverket er bygget opp i andre land kan likevel gi nyttige innspill med hensyn til hva som er en hensiktsmessig oppbygging. I avsnitt 4.2 til 4.4 er det derfor redegjort for strukturen på merverdiavgiftsregelverket i EU, Sverige og Danmark. 4.2 Merverdiavgiftsdirektivet i EU Alle medlemsstater i EU må ha et merverdiavgiftssystem. Hoveddirektivet for merverdiavgift i EU er Rådsdirektiv 2006/112/EØF (heretter kalt merverdiavgiftsdirektivet), som ble vedtatt 28. november

30 2006 og trådte i kraft 1. januar Det erstatter og innebærer en teknisk revisjon særlig av sjette merverdiavgiftsdirektiv (77/388/EØF). Endringer av direktivet krever enstemmighet. Siden nasjonale skatte- og avgiftsbestemmelser faller utenfor EØS- avtalens direkte virkeområde, er Norge ikke er bundet av direktivets bestemmelser. Merverdiavgiftdirektivet setter krav til og rammer for medlemslandenes regelverk på området, men det er opp til de nasjonale myndigheter hvordan innholdet i direktivet skal gjennomføres i nasjonal rett. Direktivet gir også valgmuligheter på enkelte områder. Det foreligger derfor flere nasjonale særordninger på merverdiavgiftsområdet, for eksempel i forhold til bruk av satser. Merverdiavgiftsdirektivet er meget omfattende og gir anvisning på et merverdiavgiftssystem som på mange måter samsvarer med det vi har i Norge, der utgangspunktet er at det er avgiftssubjektene som beregner og betaler avgiften og som også har fradragsrett for merverdiavgift påløpt for sine anskaffelser. Direktivet er delt inn i 15 deler etter saklig sammenheng, og i tillegg kommer tolv vedlegg. Del I omhandler gjenstand og anvendelsesområde, og artikkel 1 fastslår følgende utgangspunktet (dansk versjon): 1. Dette direktiv fastlægger det fælles merværdiafgiftssystem. 2. Det fælles merværdiafgiftssystem bygger på det princip, at der på varer og ydelser skal anvendes en generel forbrugsafgift, der er nøjagtig proportional med varernes og ydelsernes pris, uanset antallet af transaktioner i de produktions og distributionsled, der ligger før beskatningsleddet. Ved enhver transaktion svares en merværdiafgift (moms), der beregnes af varens eller ydelsens pris med anvendelse af den afgiftssats, som gælder for varen eller ydelsen, med fradrag af det afgiftsbeløb, der direkte er blevet pålagt de forskellige omkostningselementer. Det fælles momssystem anvendes til og med detailhandelsleddet. Artikkel 2 nr. 1 fastslår hva som er merverdiavgiftspliktige transaksjoner. På tilsvarende måte som i Norge er utgangspunktet en generell forbruksavgift med avgiftsplikt ved omsetning av alle typer varer og tjenester fra avgiftspliktige personer. Videre er innførsel av varer merverdiavgiftspliktig. I tillegg kan i enkelte tilfeller også kjøp av varer være en avgiftspliktig transaksjon. Hva som ligger i disse betegnelsene er nærmere definert i del IV om avgiftspliktige transaksjoner. Uttak av varer og tjenester er likestilt med omsetning, jf. artikkel 18 og artikkel 26. Merverdiavgiftsdirektivet del II angir direktivets territorielleanvendelsesområde. Del III inneholder bestemmelser om hvem som er avgiftspliktige personer. Artikkel 9 nr. 1 definerer avgiftspliktige personer som enhver som selvstendig utøver økonomisk virksomhet, uansett formål eller resultat med virksomheten. Med økonomisk virksomhet forstås alle former for virksomhet som produsent, forhandler eller tjenesteyter. Del V har regler om stedet for avgiftspliktige transaksjoner, og regulerer dermed i hvilket land en transaksjon skal avgiftsbelegges. For varer er hovedregelen at leveringsstedet er hvor varen befinner seg på leveringstidspunktet, jf. artikkel 31. Hovedregelen for tjenester er at de skal anses å være levert i det landet hvor selgeren er hjemmehørende, jf. artikkel 43, men det er flere unntak fra dette utgangspunktet. Hensikten med bestemmelsene om stedet for avgiftspliktige transaksjoner er at tjenester som omsettes over landegrensene skal avgiftsbelegges i ett land. Tjenestene skal ikke dobbeltbeskattes, men heller ikke kunne omsettes uten at det beregnes avgift overhodet

31 Merverdiavgiftsdirektivet del VI regulerer når merverdiavgiftsplikten oppstår og når avgiften forfaller. Direktivet del VII inneholder regler om hva som er beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften. Del VIII og del IX inneholder regler om henholdsvis satser og fritak og unntak. Del X har regler om fradrag for inngående merverdiavgift. Utgangspunktet etter artikkel 168 er at avgiftspliktige personer har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av avgiftspliktige varer og tjenester som benyttes i den avgiftspliktige virksomheten. Artiklene 173 til 175 har regler om forholdsmessig fradrag for delte virksomheter (virksomheter med både avgiftspliktig og unntatt omsetning). Artiklene 176 begrenser fradragsretten blant annet for utgifter som ikke er av streng, næringsmessig karakter, som for eksempel utgifter til luksusforbruk, underholdning eller representasjon. Del XI inneholder bestemmelser om avgiftspliktige og visse andre personers forpliktelser, blant annet til betaling, registrering og utstedelse, innhold og oppbevaring av fakturaer og regnskap. Del XII inneholder bestemmelser om særordninger, blant annet for små virksomheter og for omsetning av brukte varer, kunstgjenstander, samlerobjekter og antikviteter. Selv om direktivet innebærer en stor grad av harmonisering av merverdiavgiftssystemene innen EU, er de enkelte medlemslandene i EU gitt anledning til å beholde en rekke overgangsordninger inntil landene har vedtatt et mer permanent merverdiavgiftsystem. Direktivet del XIII inneholder flere slike unntak. Del XIV inneholder diverse bestemmelser og del XV avsluttende bestemmelser. 4.3 Den svenske merverdiavgiftsloven Sverige innførte merverdiavgift fra 1. januar Sverige hadde opprinnelig et system som i store trekk tilsvarte systemet i Norge før merverdiavgiftsreformen i Merverdiavgiftsplikten var generell ved omsetning av varer, mens den ved opptjening av tjenester var begrenset til de tjenesteytende som var utrykkelig oppregnet i loven. Fra 1. januar 1991 innførte Sverige generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester. Endringen ble innarbeidet i dagjeldende lov. Fra 1. juli 1994 trådte en ny revidert merverdiavgiftslov i kraft, se mervärdesskattelagen (1994:200). Loven fikk en helt ny systematikk og en utforming som stemmer bedre med de regler som gjelder innenfor EU. Loven er delt inn i en materiell del og en forvaltningsdel. Bestemmelsene fordeler seg på 22 kapitler (noen av dem er riktignok opphevet). Paragrafnummereringen starter på 1 for hvert nytt kapittel. Det er deloverskrifter innenfor enkelte av kapitlene. Loven er i en viss grad inndelt etter tema. Dette gjelder for eksempel kapitlene 9 om frivillig registrering ved utleie av fast eiendom, 9 a om brukte varer og 9 b om reisebyråvirksomhet. Kapittel 1 Inledande bestämmelser har bestemmelser om saklig virkeområde, betalingspliktige personer, tidspunktet for avgiftspliktens inntreden og definisjoner. Merverdiavgift skal betales ved omsetning av varer og tjenester som er avgiftspliktig og gjøres i en yrkesmessig virksomhet, jf. kapittel 1 1. Loven har et eget kapittel om hva som er yrkesmessig virksomhet (kapittel 4). Det er ingen beløpsgrense tilsvarende den vi har i Norge for å bli registrert hos avgiftsmyndighetene. Kapittel 2 inneholder definisjonene av omsetning og uttak. Uttak inngår i definisjonen av omsetning, slik at når omsetning nevnes senere i loven, er uttak omfattet

32 Kapittel 3 regulerer avgiftsplikten for omsetning, fellesskapsinterne anskaffelser og import, og slår innledningsvis fast den generelle avgiftsplikten. Deretter følger unntakene og enkelte fritak for avgiftsplikt. Man må se hen til kapittel 10 Rätt för vissa icke skattskyldiga till återbetaling av ingående skatt for å avgjøre hvorvidt man står overfor et unntak eller et fritak i den forstand vi kjenner dem fra den norske merverdiavgiftsloven. Satsen for merverdiavgift framgår av loven og er plassert i samme kapittel som reglene om beregningsgrunnlag (kapittel 7). Loven har et eget kapittel med justeringsregler for inngående merverdiavgift (kapittel 8 a), som er plassert etter kapitlet om fradrag (kapittel 8). Lovens kapittel 10 inneholder refusjonsregler, blant annet for hjelpeorganisasjoner og ambassader. Kapitlet inneholder også en regel om tilbakegående avgiftsoppgjør. I Sverige gjelder skattebetalingslagen (1997:483) for blant annet innbetaling av merverdiavgift. Her er bestemmelsene om registrering, levering av oppgaver, ansvar for betaling, tilleggsavgift og innbetaling og tilbakebetaling av avgift. 4.4 Den danske merverdiavgiftsloven Danmark innførte merverdiavgift fra 3. juli Avgiftsplikten var da generell ved omsetning av varer. Ved omsetning av tjenester var avgiftsplikten begrenset til de tjenesteytelser som var særskilt oppregnet i loven tilsvarende systemet i Norge før merverdiavgiftsreformen i Danmark ble medlem av EF 1. januar Det ble derfor foretatt en omlegging av det danske avgiftssystemet i 1978 for å bringe reglene i overensstemmelse med EFs sjette avgiftsdirektiv. Omleggingen innebar at også avgiftsplikten på omsetning av tjenester ble gjort generell. Ved lov 18. mai 1994 ble det gjennomført en revisjon av den danske merverdiavgiftsloven. Formålet med revisjonen var blant annet å oppnå en systematikk som passer bedre med EFs avgiftsdirektiver, primært sjette avgiftsdirektiv. Det ble dermed gjennomført enkelte strukturendringer. Blant annet er en lang rekke av de bestemmelser som tidligere fantes i bekjentgjørelser, nå tatt opp i selve merverdiavgiftsloven. Den danske merverdiavgiftsloven er ikke delt inn i deler. Bestemmelser som må karakteriseres som forvaltningsregler er imidlertid samlet i siste del av loven (kapittel 12 23), med unntak av kapittel 17 og 18, som inneholder særregler om beregningsgrunnlag. Loven består av 23 kapitler og det er deloverskrifter innenfor noen av kapitlene. Paragrafene er nummerert fortløpende gjennom loven ( 1 til 85). Loven har en innledende bestemmelse om saklig virkeområde før kapittel 1 Afgiftsområde, som omhandler lovens geografiske virkeområde. Kapittel 2 Afgiftspligtige personer inneholder en oppregning av hvem som anses som avgiftspliktige personer. Dette er først og fremst juridiske eller fysiske personer som driver selvstendig økonomisk virksomhet. Etter den danske loven får dermed en virksomhet betegnelsen avgiftspliktig før denne har nådd registreringsgrensen på kroner. Kapitlet inneholder også bestemmelser om at