KUNSTPLAN FOR DAMSGÅRD SKOLE

Transkript

1 KUNSTPLAN FOR DAMSGÅRD SKOLE 1

2 1. INNLEDNING s DAMSGÅRD SKOLE s. 3 HISTORIKK KOMPETANSE FOR ALLE I MULIGHETENES SKOLE NYBYGGET UTOMHUSOMRÅDET OMGIVELSER 3. BRUKERE OG NÆRMILJØ s KUNSTUTVALGETS VURDERINGER s. 6 HVA OG HVORFOR PLAN FOR GJENNOMFØRING AV KUNSTPROSJEKTET PREMISSER FOR KUNSTPROSJEKTET 5. FREMDRIFTSPLAN s BUDSJETT (hovedtall) s. 8 VEDLEGG PERSPEKTIVER LANDSKAPSPLAN 2

3 1. INNLEDNING Bystyret har besluttet at Damsgård skole fra 1966 skal rives og erstattes av nytt skolebygg for 450 elever fra trinn 1-7, med gymsal, SFO, administrasjon og lokaler for nærmiljøet. Skolen skal være klar til drift ved skolestart høsten Damsgård skole ligger i Laksevåg bydel, rett sør for Damsgård hovedgård. Tomten har adresse Herman Grans vei 2 og tomtearealet er ca m2. Av dette omfatter regulert byggeområde ca. 9500m2. Hovedatkomsten til skolen er via Herman Grans vei på nordsiden av skolen. Etat for utbygging har bevilget kr til kunstprosjekt ved skolen. I tillegg bevilget Bergen kommunes fond til kunstnerisk utsmykking av byen (Fondet) kr , slik at budsjettsum ved oppstart av kunstprosjektet var kr Etter søknad fra kunstutvalget ga Fondet 24. januar 2017 en ekstrabevilgning på kr , slik at totalsum nå er Det vil også bli søkt midler fra fra KOROs KOM-ordning 1. februar I kjølvannet av dette, vil kunstplanen bli revidert. Kunstutvalget for Damsgård skole startet sitt arbeid 15. november 2016, og har følgende sammensetning: Hilde Skjeggestad, kunstkonsulent, utvalgets leder. Tor Milde, representant for Etat for utbygging Grete Riis, seksjon for kunst og kultur, representant for Fondet. Elin Hannevik, rektor, representant for brukerne Katrine Algrøy, lærer, representant for brukerne Hilde Haug Erstad, lærer, representant for brukerne Thomas Joe Evetts, arkitekt Rambøll Grete Skogmo Haugland, interiørarkitekt Rambøll 2. DAMSGÅRD SKOLE HISTORIKK Damsgård skole ligger i Laksevåg bydel i Bergen kommune, vest for Puddefjorden. Skolen har røtter tilbake til 1859, da den ble etablert i et nyoppført skolehus i Skolegaten i Laksevåg sentrum. Denne ble erstattet av et nytt skolehus på samme tomt i I 1966 ble skolen flyttet til et nybygg i Herman Grans vei 2, like ovenfor Damsgård hovedgård. Denne erstattes nå av et helt nytt skolebygg med større kapastet og moderne fasiliteter. Skolen skal gi plass til 450 elever fra trinn 1-7, i tillegg til gymsal, SFO, administrasjon og lokaler for nærmiljøet. Skolen skal være klar til drift ved skolestart høsten KOMPETANSE FOR ALLE I MULIGHETENES SKOLE Bergen kommune har ambisjoner om å utforme nye skoleanlegg som «fremtidens skole», dvs. en videreutvikling av retningslinjene i kunnskapsløftet. «Fremtidens skole» vil være organisert ut fra andre kriterier enn en tradisjonell klasseromskole. Dette medfører bl.a. at en opererer med arealrammer istedenfor tradisjonelle romprogram, f.eks ved at en har læringsareal med ulik oppdeling istedenfor klasserom, og at en deler skolearealet i generelt læringsareal, spesielt læringsareal, personal og administrasjonsareal og areal til andre funksjoner. Kommunenes visjon er: Kompetanse for alle i mulighetenes skole. Overordnet mål for skolen Bidra til et godt arbeidsmiljø for læring og godt læringsutbytte 3

4 Bidra til tilpasset opplæring for alle Fleksible arealer som er tilrettelagt for et mangfold av læringssituasjoner og arbeidsmetoder Gi muligheter for varierte gruppestørrelser og tverrfaglig arbeid Ivareta elevenes behov for sosial tilhørighet Tilrettelegge for en lærende organisasjon Tilrettelegge for å kunne være en ressurs i nærmiljøet Samfunnsmål Skolen skal være en ressurs i nærmiljøet. Bygget skal brukes aktivt av lag og organisasjoner utenom skoletiden. Pedagogiske mål I mulighetenes skole skal alle barn og unge oppleve å lykkes og fremstå som kompetente. Kompetanse innebærer å være i stand til å skaffe seg de kunnskaper, ferdigheter og erfaringer som gjør den enkelte i stand til å mestre aktuelle utfordringer alene og sammen med andre. Opplæringen må tilføre elevene kunnskaper som sikrer evnen til en bevisst innsikt og forståelse med muligheten til å bruke denne kunnskapen for en bestemt hensikt. Alle barn og unge skal sikres faglig og sosial kompetanse og like muligheter til å realisere sine evner. Opplæringen skal tilpasses barn og unges evner og forutsetninger. Kompetanse for alle elever sikres primært gjennom fokus på de grunnleggende ferdighetene. NYBYGGET Skolen har adresse Herman Grans vei 2 og tomtearealet er ca m2. Av dette omfatter regulert byggeområde ca. 9500m2. Hovedatkomsten til skolen er via Herman Grans vei på nordsiden av skolen. Nybygget er gitt en enkel hovedform, med en romorganisering som gir lett orientering og et intuitivt kommunikasjonsmønster. Brukerfunksjonene i nybygget er organisert i en vinkelform over tre hovedplan. Et åpent kommunikasjonsareal gjennom et sentralt og åpent atriumsrom i vinkelen binder sammen arealene. Til dette gjennomgående atriet ligger også inngang på alle tre planene; hovedinngang på underetasjeplan mot nord, inngang mot skoleplassen mot sør i 1. etasje, inngang fra svalgang til 2.etasje. Alle fellesfunksjoner, administrasjon og spesielle fagarealer har lett tilkomst direkte fra dette åpne sentralrommet. I underetasjen mot vest ligger auditorium, formingsavdeling, skolehelsetjeneste og garderober ansatte. Musikk-dans-drama-arealene er knyttet direkte til det sentrale atriumsrommet og kan åpnes mot dette med fleksibel vegg. Idrettsarealene med gymsal og garderober ligger inn i terrenget mot øst. Dette er samme plassering som i dagens bygg. I 1. etasje ligger administrasjon, personalrom, bibliotek, kantine og skolekjøkken samlet rundt det åpne atriet. Undervisningsfløyen for 1. og 2.trinn ligger i vestfløyen i 1. etasje og er lik fløyen for 3.-4.trinn i etasjen over. Fløyen er delt inn i to mer eller mindre like undervisningsarealer, med garderober og toalettsoner ut mot skoleplassen. Hjemmebasene får direkte tilkomst fra skoleplassen og svalgang via sonedelte garderobearealer. De store undervisningsrommene er plassert ut mot nordfasaden. SFO har tilkomst både fra undervisningsfløy og fra fellesarealene i midtsonen. 2. etasje er rene undervisningsarealer for de største elevene. Her ligger også Forskerrom (naturfag). 2. etasje får tilkomst fra svalgang via en terrengrampe med bro som omkranser den indre skoleplassen. 4

5 FELLESAREALER Amfiet i foajeen gir en fin mulighet for større samlinger av elever og lærere og for ulike arrangement etter skoletid. Sambruk med Musikk, dans og drama sine lokaler skaper en flott arena for konsert eller andre opptredener. Løsningen legger opp til flerbruk både av kantine, skolekjøkken, auditorium og idrettshall. Det er et møte-/samlingsrom med minikjøkken i tilknytning til idrettshall/kveldsinngang. I idrettshallen kan skolen samles for større arrangementer. Den er også åpen for kveldsbruk, med egen inngang. Det er lagt opp til nedfellbar scene, motoriserte blendingsgardiner, sceneteppe og lydanlegg. Idrettshall og garderober kan også nås direkte fra foaje. Idrettshallen er dimensjonert så den kan deles i 2 saler med en fleksibel lydisolert skillevegg. Begge salene når garderobene uten å gå igjennom den andre salen. Idrettshallen har høyde tilsvarende to etasjeplan, slik at øvre del har vindusfelt inn mot kantinen (netto høyde minimum 7 meter). Dette gir en god visuell kontakt, og en ser aktiviteten i gymsalen fra fellesarealet på hovedplanet. Det er også en intern trapp som fører direkte opp og ut på skoleplassen. UTOMHUS Det er lagt stor vekt på kvalitet og innhold på skolens uteområde, da det samlede utearealet er svært begrenset. Tomten har en krevende topografi i forhold til å få utnyttet alle arealer til aktiv lek. Det er derfor lagt inn store ressurser og kreativitet for å finne gode løsninger som aktiviserer hele arealet. Skolens utearealer ligger på ulike nivåer der alle har trinnfri universell adkomst med ramper eller trappeadkomst. Det er inngang direkte fra skoleplassen og inn til elevgarderober i første og andre etasje. Adkomst til andre etasje er universelt tilrettelagt med en rampe som tar opp en høydeforskjell på 4,5 m. Det er lagt inn en rekke ulike aktiviteter i vertikale flater for å utnytte alle arealer til lek og opphold ute. Den sentrale skoleplassen nærmest skolen har primært fått aktiviteter for de minste barna og SFO. Her blir det rom for å utøve allsidig fysisk aktivitet samtidig som plassen blir trygg og trivelig for de yngste på skolen. Aktiviteter på skoleplassen er sklie, klatrenett, klatrevegg, husker, trampoliner, klatretre, ballbaner, paradis, vipper og sandlek. Plassen er sørvendt, godt skjermet mot vær og vind og har fått best mulig solforhold. En scene og amfi er sentralt plassert på skoleplassen og skal være en arena for skolens arrangementer. Ballplassen for de største barna er flyttet til grusplassen i vest der aktivitetsnivået kan være noe høyere. Der er regulert inn støyskjerm mot veien for å skape optimale forhold for elevene. Både på ballplassen og i øvre skolegård er det lagt opp til allsidig bevegelsesaktiviteter for de eldste barna. I tillegg til stor ballbane skal det settes opp klatreanlegg, husker, klatrenett og tau samt en tarzanbane/hinderløype på øvre skolegård. Akebakken bevares som i dag. Noe vegetasjon skal bevares, samtidig som alle skolens arealer skal være oversiktlig og tilgjengelige for å redusere mobbing og uro. Skolen skal på kveldstid være et attraktivt nærmiljøanlegg og møtested for lokalbefolkningen, og det er lagt vekt på at plassen skal være godt opplyst. Det skal etableres to anlegg for utnyttelse av solenergi på taket; ett solcelleanlegg og ett solfangeranlegg. Solanleggene skal ha en demonstrasjonseffekt for elever og ansatte i undervisningen, og gir driftspersonell viktig erfaring i slike anlegg for fornybar energiproduksjon. Produsert varmeenergi skal utnyttes. Det store treet vest for skolen skal bevares. 5

6 OMGIVELSER Skolen ligger i tilknytning til etablert eneboligbebyggelse, flermannsboliger og Damsgård hovedgård. Hovedgården anses for å være et av de norske hovedverkene innen perioden rokokko, og er kanskje det best bevarte trehuset fra 1700-tallet i Europa. Boligområdene rundt Damsgård skole er i stor grad etablert på 60- og 70- tallet. Det er lite grøntstruktur i området, med unntak av parken tilknyttet Damsgård hovedgård. 3. BRUKERE OG NÆRMILJØ Damsgård skole ligger i Laksevåg bydel, som er inne i en omfattende endringsprosess. Tradisjonelt har Laksevåg vært et arbeidersamfunn med store og sterke hjørnesteinsbedrifter knyttet til verftsindustri, manufaktur og metall, omgitt av arbeiderboliger i gangavstand. Fortsatt er indudstriarbeideridentiten sterk hos mange, selv om mange arbeidsplasser er blitt borte. Det store skipsverftet klarte tross krevende tiår i hovedsak å opprettholde driften frem til våren 2016, da Bergen Group BMV ble slått konkurs. Det arbeides nå med planer for omfattende transformasjon av området til boliger og ny næring. Det gamle kommunehuset like ved bygges om til boliger. I dag har Laksevåg svært sammensatt demografi. Innvandrerandelen er nærmere 25%, hvorav mange fra afrikanske og arabiske land, samt en stor gruppe arbeidsinnvandrere fra øst-europa, mange av dem enslige menn. Laksevåg har også en relativt stor andel kommunale boliger, og scorer nokså lavt på levekårsindeksen. Forøvrig er befolkningen sammensatt, og inkluderer også mange akademikere. For Bergen kommune er Laksevåg et satsningsområde, hovedsakelig med mål om å utjevne levekårsforskjeller. Tradisjonelt har det vært stort politisk engasjement i bydelen. Slik er det også i dag, noe som bl.a. gjenspeiles i en rekke velforeninger. Engasjementet for den nye skolen har vært stort. Som en konsekvens av Laksevågs mangfoldige befolkning, har Damsgård skole mange elever med fremmedspråklig bakgrunn. Så mye som oppunder 30 ulike språk er representert. Der er også stor variasjon i religiøs bakgrunn. En relativt stor andel er muslimer. Miljøet på skolen er godt, uten skiller mellom elever med ulik bakgrunn. Skolen har ca. 60 ansatte. Arbeidsstokken er stabil, og sykefraværet lavt. Når skolen flytter inn i nye lokaler i 2018, vil den også fungere som innføringsskole for fremmedspråklige, med inntil 30 elever. I den forbindelse vil skolen også tilføres morsmålslærere. 4. KUNSTUTVALGETS VURDERINGER HVA OG HVORFOR Kunstutvalget har gått gjennom planene for skolen, og vurdert ulike måter å angripe kunstprosjektet på. Det avgjørende for kunstutvalgets endelige valg, er skolens sterke ønske om å fungere som et hjerte på Damsgård. De ønsker at bygningen og kunstprosjektet skal tilhøre alle, ikke bare de som har sin daglige gang på skolen. Gjennom flere møtepunkter og felles bruk kan kanskje kan den positive samhandlingen mellom elevene i skolehverdagen forplante seg, slik at kommunikasjon mellom ulike grupperinger bedres og nye relasjoner etableres. Kunstutvalget ønsker et kunstprosjekt som utgjør en forskjell for både for skolen og nærmiljøet, noe alle kan forholde seg til og som virker engasjerende og samlende. Kunstprosjektet må kunne kommunisere på tvers av sosial og kulturell bakgrunn, religion og alder. 6

7 Kunstutvalgets hovedprioritering vil være et utendørs kunstprosjekt nær kveldsinngang og hovedinngang til skolen, i krysset Herman Gransvei / Damsgårdslunden. Dette vil være den mest "utadvendte" plasseringen et kunstprosjekt kan få, og vil nå alle, både elever, ansatte, tilfeldig forbipasserende og kveldsbrukere av skolen. Prosjektet vil også kunne bli synlig for gående og kjørende i Fyllingsveien like ved. Det er et poeng at prosjektet plasseres i randsonen av skolens område, slik at det i likeverdig grad kan oppfattes å tilhøre skolen eller andre. Til tross for at området er ganske lite, mener kunstutvalget det vil være mulig å få til et godt prosjekt her. Alternative plasseringer lenger inne på skolens område har vært diskutert, og er teknisk mulige. Kunstutvalget vil informere kunstner/e om disse når så langt kommer, og vil være åpne for innspill. Kunstutvalget ser gjerne at uteprosjektet har en leken og humoristisk tilnærming, og er også positive til at det kan være tilgjengelig for bruk. På den annen side erkjenner kunstutvalget at det kan være mange ulike måter prosjektet kan løses på, og håper gjennom en åpen invitasjon og evt. parallelloppdrag å finne en kunstner som kan utvikle noe som som er nytt, friskt og gledelig overraskende. Det er fra før lite samtidskunst på Laksevåg. Dersom kunstprosjektet tilføres ytterligere midler av en viss størrelse, ønsker kunstutvalget å gå videre med et prosjekt innendørs, relatert til flerbruk av både biblioteket og gymsal. Skolens bibliotek er godt utviklet til å være en vanlig barneskole, og anses som særlig viktig å prioritere og forsterke ettersom mange av barna av naturlige årsaker har lite bøker hjemme. PLAN FOR GJENNOMFØRING AV KUNSTPROSJEKTET Kunstutvalget ønsker å annonsere en åpen invitasjon til kunstnere om å melde sin interesse for uteprosjektet ved Damsgård skole. Dette er viktig for å gi alle kvalifiserte og relevante kunstnere en mulighet for å bli vurdert, også om de skulle være nyankomne i Norge eller av annen grunn ikke er kjent for kunstutvalget fra før. Utlysingen annonseres gjennom annonse i fagbladet Billedkunst, samt i nyhetsbrev fra Hordaland kunstsenter, Norske billedhoggere og VISP. Sosiale medier vil også bli benyttet. Fyll utlysingstekst legges ut på Kunstutvalget velger kunstner/e til direkteoppdrag eller parallelloppdrag på fritt grunnlag. Kunstutvalget forbeholder seg rett til å invitere kunstner/e som ikke har meldt seg gjennom den åpne invitasjonen. PREMISSER FOR KUNSTPROSJEKTET Kunstprosjektet utendørs har en budsjettramme inntil kr Dersom ytterligere bevilgning blir gitt, kan beløpet bli justert. Kunstutvalget vil enten tildele oppdraget direkte til én kunstner, eller invitere til parallelloppdrag mellom 2-3 kunstnere. Utvalgt/e kunstner/e vil bli invitert på felles befaring før oppstart av arbeidet med utkast. Deltakelse i parallelloppdrag honoreres med kr For vinneren av oppdraget, inngår deltakerhonoraret som del av den totale oppdragssummen. For tilreisende kunstner/e, dekkes reiseutgifter i forbindelse med felles befaring, etter nærmere avtale. Kunsten skal være permanent. I dette tilfelle kan det være naturlig å stille krav om en varighet på minimum 15 år, helst mer. Kunstner må forholde seg til alminnelige krav om trygg ferdsel i området, generell robusthet, og sikkerhet i forbindelse med bruk. Disse forholdene vil bli tatt opp med kunstner/e i befaring, og følges opp på vanlig måte gjennom kunstprosjektets utvikling og produksjon. 7

8 Kunstutvalget legger ikke føringer for innfallsvinkel, materialer eller uttrykk, men fremholder viktigheten av et kunstprosjekt alle kan relatere seg til og som virker engasjerende og samlende. Kunstprosjektet må kunne kommunisere på tvers av sosial og kulturell bakgrunn, religion og alder. Kunstprosjektet må forholde seg til tidsplan for opparbeiding av uteområdet. Antatt ferdigstillingstidspunkt mai FREMDRIFTSPLAN Oppstart arbeid i kunstutvalget 15. november 2016 Godkjenning kunstplan medio januar 2017 Søknad tilleggsmidler Fondet medio januar 2017 Søknad tilleggsmidler KOM/KORO 1. februar 2017 Utlysing åpen invitasjon uteprosjekt 8. februar 2017 Søknadsfrist åpen invitasjon 25. februar 2017 Valg av kunstner/kunstnere til direkte- eller parallelloppdrag Befaring kunstner / kunstnere Levering utkast / konkurranseutkast Juryering / godkjenning konkurranseutkast medio mars primo april (fortrinnsvis før påske) primo juni ultimo juni Produksjon uteprosjekt. Monteringstidspunkt tilpasses fremdrift uteområde juli 2017-mai 2018 Overtakelse uteprosjekt mai 2018 Åpningsmarkering og avslutning kunstprosjekt august BUDSJETT (hovedtall) Prosjektledelse / adm. kostnader Konkurransekostnader Kunstprosjekt ute BKH-avgift 5% (lovpålagt)

9 Dokumentasjon mm Reserve SUM