Eksamen 2017 vår - Løsningsforslag og kommentarer

Transkript

1 Eksamen 2017 vår - Løsningsforslag og kommentarer av Hasse Bergstrøm Innhold Eksamen 2017 vår - Løsningsforslag og kommentarer... 1 Eksamen 2017 vår Forberedelse... 2 Eksamen 2017 vår Oppgave... 5 Eksamen 2017 vår - Løsningsforslag Eksamensveiledning

2 Eksamen 2017 vår Forberedelse 2

3 3

4 4

5 Eksamen 2017 vår Oppgave 5

6 6

7 7

8 8

9 9

10 10

11 Eksamen 2017 vår - Løsningsforslag Oppgave 1 Det første spørsmålet er om dette er et privatkjøp som skal løses på grunnlag av kjøpsloven av 1988, eller et forbrukerkjøp som skal løses på grunnlag av forbrukerkjøpsloven av Med forbrukerkjøp etter forbrukerkjøpsloven 1 menes salg av ting til en forbruker når selgeren opptrer i næringsvirksomhet. Det er ikke tvil om at kjøperen, Arne Grav, er forbruker og at ATV-en er en ting. Det tvilsomme er om selgeren, Gaute Skogen, opptrådte i næringsvirksomhet. Selgeren er gårdbruker, og som sådan er han næringsdrivende. Næringsdrivende personer kan i enkelte sammenhenger selge private ting og bli regnet som privat selger, men ifølge Martinussen: Forbrukerkjøp, Cappelen, 2003 side 31, er selgeren likevel næringsdrivende hvis salget fant sted ved forretningslokalet. Firehjulingen er et traktorlignende kjøretøy og er som sådant et driftsmiddel på gården. En næringsdrivendes salg av driftsmidler er utvilsomt et forbrukerkjøp når kjøperen er en forbruker. Men selv om firehjulingen var en privat ting, for eksempel et leketøy, vil det likevel være et forbrukerkjøp hvis det fant sted ved selgerens forretningslokale. For en bonde er gården både forretningslokale og privat bolig. Det er derfor uklart om kjøpet skjedde i forretningen eller privatboligen. Vi trenger imidlertid ikke å ta stilling til dette fordi salgsgjenstanden uansett var et traktorkjøretøy som ble brukt til gårdsdriften. Salg av gårdens driftsmidler er en naturlig del av bondens næringsvirksomhet i tillegg til det vanlige salget av jordbruksprodukter. Jeg legger derfor til grunn at Gaute som gårdbruker og selger fyller vilkåret «opptrer i næringsvirksomhet», jf. forbrukerkjøpsloven 1(2). Det kan etter dette konstateres at vi har å gjøre med et forbrukerkjøp, og oppgaven skal løses på grunnlag av forbrukerkjøpsloven. Neste spørsmål er om Arne Grav er forpliktet til å betale kjøpesummen, kr Dette er et spørsmål om hvem som har risikoen for skadene på ATV-en. Gaute hevder at skaden oppstod etter at risikoen hadde gått over fra selger til kjøper og at han av den grunn har krav på å få beholde kjøpesummen på kr Regelen om risikoens overgang fremgår av Forbrukerkjøpsloven Reglene gjelder ved tap eller skade «som følge av hendelse som ikke beror på selgeren», jf. 13. Det kan reises tvil om dette vilkåret er oppfylt. Gaute satte nøkkelen i kjøretøyet og har av den grunn spilt en rolle i hendelsesforløpet som førte til skaden. Uten nøkkelen i tenningen ville kjøringen ikke funnet sted. Det kan derfor argumenteres med at skaden faktisk berodde på selgeren, og i slike tilfeller faller kjøperens plikt til å betale bort, selv om risikoen for hendelige uhell har gått over. I dette tilfellet ble nøkkelen satt i kjøretøyet i henhold til avtale mellom partene. Avtalen kom i stand på forbrukerens initiativ og er neppe i strid med 3. Det kan derfor anføres at Arne aksepterte den risikoen det var å la kjøretøyet stå med nøkkelen i. Dette frikjenner Gaute for skyld. Jeg har derfor kommet til at skaden skjedde som følge av hendelse som ikke berodde på selgeren. Risikoen går over når tingen er levert i samsvar med 7, det vil si når den fysisk blir overtatt av forbrukeren. Den opprinnelige leveringstiden var ute og kjøretøyet var stilt til Arnes rådighet. Dette ville ført til at risikoen ville gått over før faktisk overtakelse fordi Arne ikke hentet ATV-en som 11

12 opprinnelig avtalt. Det ble imidlertid avtalt utsettelse til «når det passer» Arne. Dette er en ny avtale om leveringstidspunktet. Da er det hovedregelen om faktisk henting som gjelder, jf. 7. Skaden skjedde før den faktiske hentingen. Den skjedde derfor mens selgeren hadde risikoen. Konklusjonen blir at Gaute er forpliktet til å tilbakebetale kjøpesummen, kr Kommentarer: Oppgaven har en del unødvendige detaljer som kan skape forvirring. Det er for eksempel nevnt i første avsnitt at Gaute brukte firehjulingen bare hjemme på gården sin, så han hadde levert inn skiltene. Denne ATV-en kan kjøre så fort (over 6 km/t) at den er registreringspliktig selv om den bare brukes på gården. Etter forskriftene kan den registreres med hvite eller sorte skilter med gul skrift. Hvite skilter gjelder for kjøring på veg, mens de sorte skiltene med gul skrift gjelder for kjøring på gården. Opplysningen gir raskt assosiasjoner om ulovlig kjøring av uregistrert, men registreringspliktig kjøretøy, men jeg kan ikke se at det er reist spørsmål i oppgaven der denne opplysningen kan brukes til noe. Lovvalget kan by på tvil. Mange elever så dette som et privatkjøp og valgte kjøpsloven av Drøftelsene og konklusjonen blir noenlunde de samme. Tilbakemelding fra sensuren var at flertallet av elevene mente at kjøpet var et privatkjøp. Sensorene aksepterte begge lovvalgene. Det er likevel begrunnelsen for lovvalget som bør avgjøre karakterutfallet. Å legge det ene eller det andre lovvalget til grunn uten nærmere drøftelse, vil telle negativt. Kandidaten bør se at en bonde driver næringsvirksomhet, men at det likevel kan argumenteres for og mot om bonden opptrådte i næringsvirksomhet i dette tilfellet. Det er derfor forsvarlig å komme til at bonden opptrådte som privatperson og ikke i næringsvirksomhet ved å hevde at han solgte et privat kjøretøy, en doning som kan sammenliknes med en privat motorsykkel eller personbil. Opplysningene om fødsel og rier er gitt så stor plass at en del elever vil lure på om det har rettslig betydning for løsningen. Det har det ikke. Enkelte elever vil nok ikke problematisere at det ble avtalt nytt leveringstidspunkt. For dem gjelder det opprinnelige leveringstidspunktet. Disse elevene bør komme til at kjøperen hadde risikoen og at han ikke får pengene tilbake. Den nye avtalen om levering spiller en viktig rolle i saken. Det er derfor et minus å ikke drøfte hva slags betydning den kan få. Neste spørsmål er om Reidar har erstatningsansvar etter skadeserstatningsloven 1-1. Ansvarsgrunnlag forutsetter at Reidar opptrådte uaktsomt. Det kan det ikke være tvil om. Han kjørte uten førerkort og uten eierens tillatelse. Det er også opplyst at han kjørte «fort», det vil vel si for fort etter forholdene. Det er også opplyst om kjøring i en bratt skråning der han «håpet» det ville gå bra. Det konstateres at Reidar handlet uaktsomt. Erstatningsansvar forutsetter årsakssammenheng mellom uaktsomheten og skaden. Det er ikke uten videre årsakssammenheng mellom ulovlig kjøring og skaden. Kjøring uten førerkort eller uten eierens tillatelse, er straffbart etter vegtrafikkloven og straffeloven, men kan ikke uten videre sies å ha forårsaket skaden. Man kan likevel ha en formodningen om at den som kjører uten førerkort, ikke har de ferdighetene som trengs, og at mangelen på slike ferdigheter var skyld i skaden. Når dette sees i sammenheng med opplysningen om at Reidar kjørte «fort» og at han håpet det skulle gå bra ned den bratte skråningen, antas det at kravet til årsakssammenheng er oppfylt. Skaden er et påregnelig økonomisk tap som her settes til kjøpesummen, kr Ansvaret kan lempes etter rimelighetskravet i 1-1. Reidar er imidlertid 16 år og beløpet er ikke all verden. Det taler ikke for lemping. Det er nevnt i oppgaven at faren mente at Reidar hadde «lidd nok ved de skadene han ble påført». Jeg oppfatter dette som et argument for at full erstatning er urimelig. Det er imidlertid ingen praksis for at skadelidte skal få nedsatt ansvar fordi han ble skadet selv når han påførte andre et tap. Jeg har etter dette kommet til at kravet ikke skal lempes. Skadevoldersiden har argumentert med at skaden skyldes at nøkkelen ble satt i tenningen. Dette er en anførsel om skadelidtes medvirkning, jf Dette er en skjønnsmessig regel der skadelidtes 12

13 skyld vurderes mot skadevolderens skyld. Skadelidtes skyld er liten i forhold til skadevolderens straffbare handling. Det er ikke grunnlag for avkortning etter 5-1. Konklusjonen blir at Reidar skal erstatte kr Det siste spørsmålet er om Reidars far får erstatningsansvar. Grunnlaget for farens ansvar er 1-2 nr. 2. Under forutsetning av at Reidar bor hos faren og at faren har omsorgen for ham, får faren erstatningsansvar med inntil kr for Reidars uaktsomme skadeforvoldelse. Vi har tidligere konstatert at Reidar handlet uaktsomt. Konklusjonen blir at faren får objektivt ansvar med kr Det kan også spørres om faren kan få skyldansvar etter 1-2 nr.1. Denne regelen forutsetter at faren er å bebreide for mangelfullt tilsyn eller at han på annen måte ikke har gjort det som kan forventes. Slike bebreidelser er det ikke grunnlag for. Faren får ikke ansvar på dette grunnlaget. Farens og Reidars ansvar er solidarisk, jf Kommentar: Reidar har kanskje også en mor. Hun kan også bli erstatningsansvarlig etter 1-2 nr. 2 hvis Reidar bor sammen med både henne og sin far. Foreldre med felles foreldre- og omsorgsansvar får også felles erstatningsansvar etter 1-2 nr. 2. Det er altså ikke slik at hver av foreldrene får erstatningsansvar på kr Oppgave 2 (a) Fullmakt Jeg drøfter først spørsmålet om det foreligger bindende avtale i henhold til reglene om fullmakt. Spørsmålet løses på grunnlag av reglene i avtaleloven kapittel 2. Det er inngått en avtale mellom Harald Lund og Terje Holt ved hjelp av fullmektiger. Avtalen er i utgangspunktet bindende hvis fullmektigene har handlet innenfor sine fullmakter i henhold til 10(1) og at tredjemann var i god tro i forhold til eventuelle instruksoverskridelser, jf. 11. Det er Harald som vil ut av avtalen. Det er derfor ikke nødvendig å drøfte nærmere Sveins fullmakt og instruks. Harald stiftet fullmakt med såkalt særskilt erklæring, jf. 13, under samtalen på fortausrestauranten på Gran Canaria. Gunn fikk fullmakt til å kjøpe snøfreseren «hvis hun synes den var fin». Avtalen ligger innenfor denne fullmakten. Haralds argument om at Gunn ikke var myndig er ikke holdbart. Fullmektigen er ikke part i avtalen og kan derfor være mindreårig. Spørsmålet blir nå om instruksen ble brutt, og om motparten var i god tro, jf. 11(1). Gunn fikk instruks om å betale maksimalt kr 7 000, men valgte etter forhandlinger å betale kr Instruksen ble derfor brutt, men Terje hadde ingen grunn til å tro at Gunn ikke kunne tilby en så høy pris. Avtalen er etter dette bindende for Harald etter reglene om fullmakt. (b) Ugyldig avtale Nest spørsmål er om avtalen lider av en ugyldighetsgrunn. Aktuelle ugyldighetsgrunner er svik (avtaleloven 30), uredelighet ( 33) og urimelig innhold ( 36). 13

14 Svik er ikke definert i avtaleloven ( 30). Det er likevel vanlig å anta at begrepet teknisk sett sammenfaller med gjerningsbeskrivelsen for bedrageri i straffeloven 371. Det vil si at gjerningspersonen, med forsett om å skaffe seg en uberettiget vinning, har fremkalt eller utnyttet en villfarelse og forledet noen til å gjøre noe som volder tap eller fare for tap (straffeloven 371 bokstav a). Vi kan derfor si at svik foreligger når en gjerningsperson fører en annen bak lyset ved å gi uriktige eller ufullstendige opplysninger, og samtidig har forsett om å skaffe seg en uberettiget vinning. Spørsmålet er derfor om Terje handlet med svik da han unnlot å gi opplysninger, som han kjente til, om snøfreserens manglende kapasitet til å kaste vekk snø. Det er i rettspraksis og teori nevnt at det skal mye til for å konstatere svik i privatretten. Det er ført mange saker for domstolene der grunnlaget for ugyldighet har vært prinsipalt 30, subsidiært 33 og atter subsidiært 36. I de sakene som har ført til ugyldighet har det praktisk talt alltid vært 33 eller 36 som førte fram, ikke 30. Terje har rett til å inngå så fordelaktige avtaler som mulig. Det kan ikke forlanges at han som selger skal snakke salgsgjenstanden ned. Harald kunne som forbruker ivareta sine interesser med undersøkelse og forbehold i avtalen. I dette tilfeller dreier det seg om unnlatelse av å gi opplysninger som ikke kunne oppdages på avtaletidspunktet siden det ikke hadde komme snø. Først når snøen kommer ville snøfreserens svakhet komme for en dag. Det kan derfor argumenteres med at Terje ikke ga opplysninger som Harald kunne regne med å få. Dette er et godt argument for å konstatere svik. Det er imidlertid tvilsomt om Terje hadde forsett om å skaffe seg en uberettiget vinning. Sett i lys av rettspraksis, har jeg kommet til at det ikke foreligger svik som kan gjøre avtalen ugyldig etter 30. Neste spørsmål er om avtalen kan bli ugyldig på grunnlag av 33. Bestemmelsen forutsetter at det foreligger omstendigheter som selgeren kjente til på avtaletidspunktet, og som det er uredelig av selgeren å ikke gjøre gjeldende. Omstendighetene er snøfreserens manglende kapasitet til å frese vekk snø, Terje kjente til dette, og han gjorde dem gjeldende ved å kreve avtalen opprettholdt. Det antas at dette var uredelig, særlig når man ser dette i lys av kjøperens manglende mulighet til å skaffe seg kjennskap til mangelen før snøen kom. Avtalen er etter dette ugyldig på grunnlag av 33. Hvis 33 ikke skulle føre til ugyldighet, kan Harald påberope seg avtaleloven 36, som er en lempningsregel knyttet til avtalens innhold. Det kan argumenteres med at det er urimelig å opprettholde avtalens innhold, helt eller delvis, når det viste seg at snøfreseren ikke fungerte som den burde. Avtalen kan for eksempel lempes ved å gi Harald prisavslag. Siden freseren ikke fungerer etter sitt formål, og siden selgeren forsettlig fortiet opplysninger om dette, antar jeg at 36 fører fram til full ugyldighet. Kommentar: Konklusjonen bør ikke være avgjørende for karaktervurderingen i disse tilfellene. Det viktige er å finne fram til de aktuelle paragrafene og gi en fornuftig drøftelse. Det må være fullt akseptabelt å komme til at det foreligger svik, men drøftelsen bør vise til de motforestillingene som rettspraksis har for slik domfellelse. En god besvarelse vil etterlate et helhetsinntrykk om forståelse av det innbyrdes forholdet mellom 30, 33 og 36. (c) Heving på grunn av kontraktsbrudd Det foreligger et sivilt kjøp mellom to private parter. Harald kan derfor som kjøper påberope seg rettigheter i henhold til kjøpsloven av Han har krevd kjøpesummen tilbake. Det er et krav om heving av kjøpet. Det er ikke reist spørsmål om andre krav, for eksempel om reparasjon, prisavslag, erstatning osv. Jeg drøfter derfor bare hevingskravet. 14

15 Harald kan heve kjøpet på grunnlag av kjøpsloven 39 dersom varen har mangel som medfører vesentlig kontraktsbrudd. Jeg drøfter først spørsmålet om det foreligger mangel ved snøfreseren i kjøpslovens forstand. Spørsmål om mangler løses blant annet på grunnlag av 17. Det foreligger ikke en avtale som spesifiserer freserens egenskaper, jf. 17(1). Når egenskapene ikke følger av avtalen, gjelder 17(2). Etter bokstav a skal snøfreseren «passe for det formål som slike ting vanligvis brukes til». Formålet er å frese vekk snø. Opplysningene om freserens kapasitet tyder på at den ikke passer til dette formålet. Jeg konstaterer derfor at freseren har mangel, jf. 17(3). Harald kan som kjøper ikke gjøre gjeldende som mangel noe han kjente til eller måtte kjenne til ved kjøpet, jf. 20(1). Harald har, ved sin fullmektig, undersøkt tingen. Han kan derfor ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde oppdaget ved forhåndsundersøkelsen, jf. 20(2). Det er ikke rimelig å forlange at han kunne oppdaget manglene uten å prøve den ut på snø. Uansett, selv om det skulle vært mulig å skaffe opplysninger om mangelen, for eksempel ved henvendelse til leverandøren, har Terje som selger opptrådt i strid med redelighet og god tro ved å fortie opplysningene. Paragraf 20 er derfor ikke til hinder for å gjøre mangelen gjeldende. Det er ikke tvil om at mangelen er vesentlig. Vilkårene i kjøpsloven 39 er alle oppfylt. Heving forutsetter også at kjøperen reklamerer innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde oppdaget mangelen, jf. 32(1). Dette må sees i sammenheng med kravet til undersøkelse etter levering, jf. 31. Mangelen ble oppdaget da snøfreseren ble prøvd på årets første snø. Undersøkelsesplikten etter 31 er derfor overholdt. Fra dette tidspunkt løper en reklamasjonstid på «rimelig tid», og den er også holdt. Det er opplyst at Harald synes å ha reklamert med en gang han fikk vite om freserens egenskaper da han kom hjem fra ferie. Harald får derfor medhold i hevingskravet. 15

16 Eksamensveiledning

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21