Ut av Schengen? Med Schengen-avtalen har Norges grensekontroll blitt flyttet til EUs yttergrense.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ut av Schengen? Med Schengen-avtalen har Norges grensekontroll blitt flyttet til EUs yttergrense."

Transkript

1 Nr. 7, oktober 2013 Forfatter: Svein Eldøy, masterstudent sammenliknende politikk (UiB) og ungdomsrepresentant i Rådet til Nei til EU Kategori: Schengen Stikkord: Kriminalitet Innvandring Festning Europa Bakgrunn: I år ble det for første gang på lang tid blitt blåst liv i debatten om Norges Schengen-medlemskap. Landsmøtene til FrP og SP har tatt til orde for henholdsvis å reforhandle Schengen-avtalen og å melde Norge ut. I dag er den viktigste hensikten til Schengen-avtalen å stenge Europas grenser for mennesker utenfra. (Foto: Regjeringen.no.) Ut av Schengen? Med Schengen-avtalen har Norges grensekontroll blitt flyttet til EUs yttergrense. Det er på høy tid å diskutere konsekvensene av Schengen etter tolv år med medlemskap. Likevel hevder jeg her at frykten for utlendinger og kriminalitet har fått prege debatten på en uheldig måte. Hvis vi ikke har et bredere perspektiv enn (ubegrunnet?) frykt for det utenfor, kommer vi fort i skade for å la euroeliten innføre lover som innskrenker menneskenes frihet i Europa. I dette faktaarket oppsummeres de viktigste delene av EUs politikkutvikling på justis- og migrasjonsområdet de senere årene. Jeg mener det fins gode grunner til å hevde at det er Brussel, og ikke kriminelle øst-europeere eller afrikanere, som truer friheten og velferden vår som borgere av morgendagens Europa. Gjør Schengen Norge til en frihavn for kriminelle utlendinger? «Vi har nok kriminelle fra før om ikke vi skal importere store mengder kriminelle fra utlandet. Det er på tide å ta kontroll over grensene våre igjen». Dette skrev

2 2 Sandra Borch, leder av Senterungdommen, på sin blogg i forkant av Senterpartiets landsmøte i april. Borch var en av de sentrale Schengen-kritikerne i SP, som vant fram med sitt krav om Schengen-utmelding på landsmøtetl. Her heter det at Senterpartiet skal arbeide aktivt for å få meldt Norge ut av Schengen. Også i Fremskrittspartiet har det lenge ulmet en misnøye med at Schengen har bygget ned kontrollen ved Norges grenser, og på denne måten øyensynlig åpnet døren til Norge for utenlandske kriminelle bander. Forut for landsmøtet i mai forsøkte en sterk fraksjon å banke gjennom et utmeldingsvedtak. Konflikten endte i et kompromiss som tar til orde for reforhandling, men ikke utmelding fra Schengen-samarbeidet. I dokumentet fokuseres det på at EUs yttergrenser er dårlig bevoktet, og at kriminelle fra land utenfor Schengen har fripass til Norge via Schengenområdet. Schengen-motstanderne i SP og FrP skal ha takk for at de reiser en debatt som burde vært tatt for lenge siden. Siden Schengen-avtalen trådte i kraft i Norge i 2001, har man knapt hatt noe offentlig ordskifte om avtalen. At de tar fremmedfiendtlige og demagogiske argumenter i sin munn når debatten først reises, er imidlertid fryktelig synd. Å ønske å beskytte seg mot grenseoverskridende kriminalitet er et legitimt standpunkt. Likevel er det misvisende å gi Schengen skylden for kriminelle handlinger utført av utlendinger i Norge, enten disse utføres av Schengen-borgere eller av mennesker utenfra. Schengen er i dag en del av EU-lovverket, og derfor har borgerne av alle Schengen-landene likevel tilgang til arbeid og opphold i Norge, eller eventuelt til å gjøre forbrytelser her gjennom EØS-medlemskapet vårt. Når enkelte røster hevder at Norge oversvømmes av kriminelle bander fra Øst-Europa på grunn av Schengen, er dette langt fra sannheten. Norge har etter EUs østutvidelse opplevd en økt tilstrømming av arbeidende utlendinger. Det bor nå eksempelvis over polske innvandrere i Norge. Dette er i all hovedsak arbeidsinnvandrere som er helt nødvendige for at det norske samfunnet skal gå rundt. Og det kan igjen understrekes at det er gjennom EØS, og ikke Schengen, vi har invitert dem hit. Med Schengen-avtalen har Norges grensekontroll blitt flyttet til EUs yttergrense. Det er i hovedsak yttergrensestatene, med hjelp fra EUs grensebyrå Frontex, som nå vokter porten inn til Schengenområdet. EUs yttergrense har blitt stadig vanskeligere å krysse for mennesker utenfra de senere årene. På tross av en voksende flyktningkrise i verden, og et stort antall mennesker på flukt fra borgerkrigen i Syria, går faktisk antallet flyktninger i Schengen-området ned. Rett kritikken dit den hører hjemme! Den Schengen-avtalen Norge underskrev i 1997 er en helt annen enn den som eksisterer i dag. På tross av et nei til EU i folkeavstemningen bare tre år tidligere, ble Schengen-avtalen banket gjennom i Stortinget uten særlig offentlig debatt, selv om enkelte partier stemte mot, like før parlamentarikerne tok sommerferie. Budskapet til Schengen-forkjemperne den gangen var at Schengen handlet om passfrihet, mens andre sider av avtalen ble underkommunisert etter beste evne. Det er i dag et uttalt mål fra EUs side at man gjennom Schengen skal føre en enhetlig asyl- og flyktningpolitikk, en felles grensekontroll, en stadig likere justispolitikk og ikke minst etablere et omfattende politi- og overvåkningssamarbeid i EU. For Norge som er tilsluttet Schengen, men ikke EU, innebærer dette massiv suverenitetsavståelse innenfor justis- og

3 3 migrasjonspolitikken, uten at landet har noen reelle muligheter for å delta i politikkutviklingen. Som Schengen-medlemmer sitter vi maktesløse på sidelinjen, mens det overnasjonale samarbeidet tar stadig mer autoritære former. Festning Europa Schengen-avtalen ble etablert i 1985 med et ønske om passfrihet, og enklere bevegelighet mellom medlemslandene i. Avtalen ble inngått mellom Frankrike, Nederland og Benelux-landene, men er utvidet til å gjelde det meste av EU. Storbritannia, Irland, Romania, Bulgaria, Kroatia og Kypros er ikke med. I dag er den viktigste hensikten til Schengenavtalen å stenge Europas grenser for mennesker utenfra. Schengen-avtalen har blitt videreutviklet i et forrykende tempo, og en rekke tilleggsavtaler er etablert. Europa fortoner seg med dette lovverket som en festning med høye murer mot omverdenen. For asylsøkere og flyktninger er Schengen en katastrofe. Hvert år mister et ukjent tusentall mennesker livet mens de forsøker å forsere den europeiske festningen. Langt flere får livene sine satt på vent, eller ødelagt i interneringsentre og kjededeportasjoner. En rekke humanitære organisasjoner kritiserer i dag EU for å undergrave hele det europeiske asylinstituttet i sin iver etter å stenge grensene. For å reise lovlig inn i Schengen-området trenger borgere av de fleste land visum. Schengen-landene opererer med felles visumkrav mot 127 land. Dette inkluderer de fleste utviklingslandene i verden, alle landene på det afrikanske kontinent, og stort sett alle land det kommer flyktninger fra. Hvis det er sannsynlig at en visumsøker vil søke asyl i Europa, vil søknaden avslås. Gjennom det såkalte transportøransvaret straffes flyselskaper og andre transportselskaper med høye bøter om de bringer en person som senere søker asyl til Schengen. Det er ikke mulig å søke asyl ved Schengen-landenes utenriksstasjoner. På denne måten gjør EU det umulig å ta seg inn på lovlig vis for å søke asyl. De senere årene har grensekontrollen ved Schengens yttergrense blitt trappet kraftig opp. Å sette beina på europeisk jord for å søke asyl, har derfor blitt en lang, vanskelig, dyr og ofte svært farlig affære. Yttergrensen er i dag stengt med høye piggtrådhegn. Den bevoktes av hunder og grensevakter. EU arbeider mot å etablere såkalte smarte grenser, hvor radarteknologi, hjerteslagog varmesensorer skal avdekke mennesker som forsøker å snike seg inn. Til og med satellitteknologi brukes for å overvåke flyktninger fra rommet! EU har videre etablert et yttergrensebyrå, Frontex. Det drives som en operativ etterretningsorganisasjon, som jakter på flyktninger både langs grensen og utenfor Europas grenser. Et yttergrensefond er også etablert, for å finansiere militariseringen av yttergrensen. Felles asylsystem EU forsøker i disse dager å etablere et felles asylsystem kalt CEAS. Grunnsteinen i den felles flyktningpolitikken er den såkalte Dublin-forordningen. Den innskrenker retten til å søke asyl til ett medlemsland, og gir ansvaret for asylbehandlingen til det første Schengenlandet en asylsøker beviselig har befunnet seg i. Av rent geografiske årsaker skyves ansvaret for brorparten av Schengens asylsøkere på denne måten over på yttergrensestatene i sør. Landenes asylsystemer settes under et uforholdsmessig press. For Hellas sin del har asylsystemet brutt fullstendig sammen, og flyktningsituasjonen i landet blir betegnet som en

4 4 humanitær krise. Dublin-forordningen har på denne måten tvunget yttergrensestatene til å innskrenke sin asylpolitikk, og til ytterligere forsterking av grensekontrollen. I sin ytterste konsekvens fører Schengens strenge innreiseregler kombinert med en stadig mer militarisert grensekontroll til at flukten til Europa har blitt livsfarlig. Da lovlige innreisemåter, og fornuftige reiseruter blir umuliggjort, velger stadig flere mennesker å la seg smugle inn i Schengen. Det er på mange måter den strenge utestengingspolitikken som setter mat på bordet til menneskesmuglerne. De aller fleste flyktninger og asylsøkere som når EU har hatt hjelp av smuglere på hele eller deler av ruten sin. Ettersom landegrensen har blitt stadig bedre bevoktet velger nå stadig flere å risikere livet ved å krysse Middelhavet i overfylte fartøyer som ofte er langt fra sjødyktige. Vi hører til stadighet om lik som skyldes i land i de greske og spanske kystene, og om flyktningbåter som går ned på den korte overfarten. Senest om fiskebåten som gikk ned ved Lampedusa med over fem hundre passasjerer. Dødstallene har i skrivende stund nådd tre hundre, og letemannskapene frykter å finne langt flere. Det eneste Europa kunne tilby disse menneskene, som i hovedsak var flyktninger fra Eritrea og Somalia, er en begravelse på den italienske statens regning. EUs innenrikskommissær, svenske Ceilia Malmström, svarte på tragedien med økte bevilgninger til Frontex, og med å intensivere arbeidet med å få på plass overvåkningssystemet Eurosur. Politi og justissamarbeid morgendagens politistat? Siden Lisboa-traktaten trådte i kraft i 2009, har utviklingen av overnasjonal justispolitikk og politisamarbeid skutt voldsom fart i EU. Som Schengen-medlem er dette noe Norge i stor grad omfattes av. EU har lenge hatt et overnasjonalt politisamarbeid i Europol. Europolitiet har hovedkvarter i Haag, hvor det i dag arbeider 700 politifolk døgnet rundt med etterretningsbasert informasjonsinnsamling, deling av informasjon med medlemsstatene, og med å koordinere flernasjonale politioperasjoner. De senere årene har Europol fått sitt mandat kraftig utvidet, og i 2010 fikk organisasjonen status som eget EU-organ. Under Schengen-paraplyen har det videre blitt utviklet en bred vifte av overvåkningssystemer og plattformer for informasjonsutveksling mellom medlemslandene. I tillegg har det blitt etablert flere tilleggsavtaler utenfor Schengen. Norske myndigheter har med sin «aktive Europa-politikk» knyttet seg så tett som mulig til disse. Enkelte tiltak retter seg mot utlendinger, andre mot kriminelle, men også den generelle overvåkningen av alle europeiske borgere tiltar. Etter den såkalte Prüm-konvensjonen som kom i 2005, tas det sikte på å sy disse systemene sammen. Målet er en utstrakt deling av sensitiv informasjon mellom EU-landenes politi og påtalemakter, alt sammen i kriminalitetsbekjempelsens navn. For å holde kontroll med utlendinger som oppholder seg i Schengen har man opprettet et visumregister, Visa Information System (VIS) og fingeravtrykkregisteret Eurodac. Begge systemene inneholder biometrisk informasjon, og er tilgjengelige ved alle politistasjoner og grenseposter i Schengen. Det samme er Schengen Information System (SiS), som bortsett fra politisamarbeidet regnes å være det viktigste samarbeidet innenfor EU på justissektoren. SIS er et sentralisert register for ettersøkte personer og gjenstander. Systemet er tilgjengelig ved en halv million

5 5 punkter i Schengen-området. Mye oppmerksomhet har også det såkalte datalagringsdirektivet fått. Direktivet legger opp til lagring av vanlige borgeres tele- og internettbruk, og informasjonen lagres i opp til to år. Det finnes helt klart gode grunner til at politi og myndigheter i et overnasjonalt Europa, og i en globalisert verden, bør samarbeide for å motvirke grenseoverskridende kriminalitet. Vi skal på samme tid være klar over at når myndighetene overvåker oss alle for å avdekke kriminalitet, går dette ut over personvernet og rettsikkerheten vår. Europol har lenge blitt kritisert for å være lite gjennomsiktig, og Europols ansatte er gitt straffeimmunitet. Den demokratiske kontrollen er lik null. Det samme gjelder for de mange overvåkningssystemene som har blitt etablert på overnasjonalt nivå. Med Prüm-konvensjonen, som nå nettopp har trådt i kraft, blir disse systemene sydd sammen etter et prinsipp om «interoperabilitet». Videre vil Schengen-landene, inkludert Norge, i framtiden dele sine nasjonale overvåkningsdatabaser for fingeravtrykk, DNA og kjøretøyer. gjennomsiktige. Den demokratiske kontrollen er særlig dårlig for Norge. Schengen-lovene utvikles innenfor rammen av EU, hvor vi ikke har noen innflytelse. Tiden er derfor overmoden for en norsk debatt omkring Schengen-avtalen og landets tilknytning. Det fins alternativer til Schengen. Vi skal imidlertid være årvåkne, så vi retter kritikken dit den skal: mot elitene i Brussel, og ikke mot «de kriminelle andre». Faktaarket bygger på notatet Grenseløs kontroll som Eldøy skrev på oppdrag for Nei til EU i 2011 (Arbeidsnotat nr ). Alternativ til Schengen? Deler av overvåkningen og kontrollen som skal kompensere for passfriheten i EU er muligens helt nødvendig i et grenseløst Schengen. Andre deler har store negative konsekvenser for Schengen-borgernes og migranters rettssikkerhet og personvern. Borgerne i Schengen-landene har i liten grad oversikt over disse systemene, og de diskuteres i svært liten grad i offentligheten. Det hefter videre et alvorlig demokratisk underskudd ved Schengen. Den demokratiske kontrollen er lav, og dette gjelder særlig de justispolitiske delene av avtalen, som i sin natur er hemmelige og lite

SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer

SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer DN 05.02.2016 Schengen eller EØS? EØS-avtalen (trådte i kraft 1994): Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Fri etablering

Detaljer

Innspill angående rapport om migrasjon

Innspill angående rapport om migrasjon Nei til EU www.neitileu.no Oslo 05.09.2011 Europautredningen v/ sekretariatsleder Ulf Sverdrup epost: ulf.sverdrup@gmail.com Innspill angående rapport om migrasjon Vi viser til Europautredningens bestilte

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

Kort om. EUs politi- og justissamarbeid

Kort om. EUs politi- og justissamarbeid Kort om EUs politi- og justissamarbeid Innhold Hvorfor justissamarbeid?... 3 Et område med frihet, sikkerhet og rettferdighet... 3 Menneskerettigheter og demokrati... 3 Sikkerhet og bekjempelse av kriminalitet...

Detaljer

Visum. Torunn Skard 11. mars 2013

Visum. Torunn Skard 11. mars 2013 Visum Torunn Skard 11. mars 2013 EU minus Storbritannia og Irland Norge, Island, Sveits og Liechtenstein er assosierte deltakere Romania og Bulgaria deltar som EU-medlemsland i regelutviklingen, men er

Detaljer

Den nye Schengen-avtalen rammer reisefriheten. Historien om Stephanie Mills. Den nye Schengenavtalen direkte med EU. Talerett når det er for seint

Den nye Schengen-avtalen rammer reisefriheten. Historien om Stephanie Mills. Den nye Schengenavtalen direkte med EU. Talerett når det er for seint Den nye Schengen-avtalen - avtalen mellom Norge og EU Innhold Nei til EUs skriftseriehefte nummer 4-1998 Av DAG SEIERSTAD Den nye Schengen-avtalen rammer reisefriheten Historien om Stephanie Mills Den

Detaljer

Justissamarbeid og utviklingen av felles asylpolitikk i EU

Justissamarbeid og utviklingen av felles asylpolitikk i EU Svein Eldøy Grenseløs kontroll Justissamarbeid og utviklingen av felles asylpolitikk i EU Nei til EU arbeidsnotat nr. 7/2011 Forord Siden Norge tilsluttet seg Schengen-avtalen i 2001, har mye endret seg.

Detaljer

FRI FLYT. Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen

FRI FLYT. Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen FRI FLYT Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU SVs faglige / EØS-konferanse, november 2016 Saken som ikke fantes Case 189/14 Bogdan Chain

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

Politisk plattform for Ungdom mot EU 2015 2017. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.

Politisk plattform for Ungdom mot EU 2015 2017. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Politisk plattform for Ungdom mot EU 2015 2017 Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Innledning Ungdom mot EU er en landsdekkende, tverrpolitisk og antirasistisk ungdomsorganisasjon. Vi

Detaljer

2. Regjeringens politikk i forhold til arbeidsinnvandring

2. Regjeringens politikk i forhold til arbeidsinnvandring EU-utvidelsen arbeidsinnvandring og kampen mot sosial dumping Innlegg fra statssekretær Kristin Ørmen Johnsen på Fellesforbundets kurs Europeisk arbeidsliv i utvikling 15.09.2003 1. Innledning Lysbilde

Detaljer

NOTATER TIL POWERPOINT: BARN PÅ FLUKT - MELLOMTRINNET

NOTATER TIL POWERPOINT: BARN PÅ FLUKT - MELLOMTRINNET NOTATER TIL POWERPOINT: BARN PÅ FLUKT - MELLOMTRINNET 1. SOS-barnebyer er en internasjonal humanitær organisasjon som jobber for å sikre barn omsorg og beskyttelse. 2. Ingen barn klarer seg alene. Likevel

Detaljer

ARBEID I EUROPA? EØS-avtalen gir Norge full tilgang til EUs felles arbeidsmarked. Hva innebærer dette? Her presenteres noen av

ARBEID I EUROPA? EØS-avtalen gir Norge full tilgang til EUs felles arbeidsmarked. Hva innebærer dette? Her presenteres noen av ARBEID I EUROPA? EØS-avtalen gir Norge full tilgang til EUs felles arbeidsmarked. Hva innebærer dette? Her presenteres noen av hovedelementene fra Europautredningen om EUs betydning for norsk arbeidsliv.

Detaljer

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48 Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt

Detaljer

1. Partnerskap med tredjeland og regioner der migrantene til EU kommer fra eller transitterer gjennom.

1. Partnerskap med tredjeland og regioner der migrantene til EU kommer fra eller transitterer gjennom. Nye initiativ fra EU-Kommisjonen i migrasjonspolitikken. Europakommisjonen har i siste halvdel av mai og begynnelsen av juni i år presentert flere initiativ innenfor rammen av det som nå går under betegnelsen

Detaljer

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 En historie om migrasjon i vår tid La oss tenke oss seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt og fattigdom

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Den europeiske union (EU)

Den europeiske union (EU) Kapittel 21 Den europeiske union (EU) I 2007 ble Romania og Bulgaria ønsket velkommen som nye medlemmer i Den europeiske union (EU). Det var et historisk veiskille. For første gang var 27 vesteuropeiske

Detaljer

Strategi for UDIs internasjonale arbeid 2013-2015

Strategi for UDIs internasjonale arbeid 2013-2015 Strategi for UDIs internasjonale arbeid 2013-2015 Endringer i migrasjonstendensene, kontinuerlig rettsutvikling internasjonalt på innvandrings- og flyktningområdet og bredt samarbeid mellom landene gjør

Detaljer

Litt om innvandring til Norge

Litt om innvandring til Norge LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/16 Litt om innvandring til Norge 1. Fortsatt høy, men avtakende nettoinnvandring 2. en fra Øst-Europa avtar 3. en fra Sverige nær

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

St.prp. nr. 62 ( ) Om samtykke til godtakelse av vedtak om. er en videreutvikling av Schengen-regelverket.

St.prp. nr. 62 ( ) Om samtykke til godtakelse av vedtak om. er en videreutvikling av Schengen-regelverket. St.prp. nr. 62 (2004 2005) Om samtykke til godtakelse av vedtak om videreutvikling av Schengen-regelverket (direktiv 2002/90/EF om definisjon av hjelp til ulovlig innreise, transitt og opphold og rammebeslutning

Detaljer

Innst. 358 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:79 S (2014 2015)

Innst. 358 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:79 S (2014 2015) Innst. 358 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:79 S (2014 2015) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

1. Om rettshåndhevende myndigheter skal ha tilgang til opplysninger i EES og eventuelt på hvilke vilkår

1. Om rettshåndhevende myndigheter skal ha tilgang til opplysninger i EES og eventuelt på hvilke vilkår Det kongelige justis- og beredskapsdepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 13/4238 2013/02400-8 008 17.09.2013 Høringssvar EU kommisjonens forslag til Entry/Exit System

Detaljer

Hvordan fungerer EU?

Hvordan fungerer EU? Hvordan fungerer EU? Bli medlem? Gå inn på våre nettsiden og finn ut hvordan! europeiskungdom.no 1.0 HVORFOR SAMARBEIDER LAND? Verden blir stadig mer globalisert. Vi kommer stadig nærmere hverandre, uansett

Detaljer

Forord. «Jeg kan love å være oppriktig, men ikke upartisk.» johann wolfgang goethe, tysk filosof og forfatter, 1749 1832 1

Forord. «Jeg kan love å være oppriktig, men ikke upartisk.» johann wolfgang goethe, tysk filosof og forfatter, 1749 1832 1 Forord «Jeg kan love å være oppriktig, men ikke upartisk.» johann wolfgang goethe, tysk filosof og forfatter, 1749 1832 1 Er du klar over at vi i dag kan spores nesten overalt ved hjelp av elektroniske

Detaljer

Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme.

Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme. Tor-Arne Solbakken: Dialogkonferanse 4. desember 2015 1 Kamerater! Kjære venner! Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme. Optimismen etter Berlin-murens fall. Optimismen

Detaljer

Flyktning i dag - Osloborger i morgen

Flyktning i dag - Osloborger i morgen Flyktning i dag - Osloborger i morgen Husbankens Oslofrokost 28. september 2016 Trygve G. Nordby Nyankommet flyktning Hvem er hun? Hvor kommer hun fra? Hva var veien til Oslo? Hvor lenge blir hun? Kommer

Detaljer

MIGRASJON. Fakta og diskusjon om

MIGRASJON. Fakta og diskusjon om Fakta og diskusjon om MIGRASJON Migrasjon er at mennesker forflytter seg mellom land og regioner, av forskjellige årsaker. Samtidig som det strammes inn på s rett til å få opphold, er det fri bevegelse

Detaljer

Helle Hagenau Sigbjørn Gjelsvik. Brexit og EØS. Andre underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding

Helle Hagenau Sigbjørn Gjelsvik. Brexit og EØS. Andre underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding Helle Hagenau Sigbjørn Gjelsvik Brexit og EØS Andre underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding Nei til EU arbeidsnotat 2/2017 Brexit og EØS 1 Innhold Artikkel 50 er aktivert 2 Den britiske avtalen 2 Britisk

Detaljer

NID Senter for ID-kunnskap. NID konferansen 2012. Biometri og identitet

NID Senter for ID-kunnskap. NID konferansen 2012. Biometri og identitet NID Senter for ID-kunnskap NID konferansen 2012 Biometri og identitet 1 Biometri Biometri er målbare, fysiske kjennetegn eller personlige adferdskaraktertrekk. Biometri kan brukes til å gjenkjenne identiteten,

Detaljer

NATIONAL POLICE IMMIGRATION SERVICE. Kristin Ottesen Kvigne Sjef PU

NATIONAL POLICE IMMIGRATION SERVICE. Kristin Ottesen Kvigne Sjef PU Kristin Ottesen Kvigne Sjef PU Utlendingsforvaltningen Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Politidirektoratet (POD) Utlendingsdirektoratet (UDI) Utlendingsnemnda (UNE) Politiets utlendingsenhet (PU)

Detaljer

Innspill til regjeringsplattform Fra Europeisk Ungdom og Europabevegelsen

Innspill til regjeringsplattform Fra Europeisk Ungdom og Europabevegelsen Innspill til regjeringsplattform 2017-2021 Fra Europeisk Ungdom og Europabevegelsen Europabevegelsen og Europeisk Ungdom har er rekke forventninger til regjeringen og overleverer herved våre felles innspill

Detaljer

Kommisjonsvedtak av 27. august 2007

Kommisjonsvedtak av 27. august 2007 Important legal notice 2007/599/EC: Commission Decision of 27 August 2007 implementing Decision No 574/2007/EC of the European Parliament and of the Council as regards the adoption of strategic guidelines

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

vett EUs politiog justissamarbeid i dag og i morgon Nr. 2 November 2009 neitileu.no Nei til EUs skriftserie

vett EUs politiog justissamarbeid i dag og i morgon Nr. 2 November 2009 neitileu.no Nei til EUs skriftserie vett Nei til EUs skriftserie Nr. 2 November 2009 EUs politiog justissamarbeid i dag og i morgon neitileu.no Kjell Arnestad (red.) EUs politiog justissamarbeid i dag og i morgon Nei til EUs skriftserie

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Anerkjennelse av kroppslig verdighet

Anerkjennelse av kroppslig verdighet Anerkjennelse av kroppslig verdighet BOK: Hva skjer når noen blir krenket i så stor grad at de ikke makter å kjempe om anerkjennelse? Odin Lysaker, filosof og førsteamanuensis i etikk ved Universitetet

Detaljer

Ressurseffektivitet i Europa

Ressurseffektivitet i Europa Ressurseffektivitet i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/ressurseffektivitet-i-europa/ Side 1 / 5 Ressurseffektivitet

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

1.0 HVORFOR SAMARBEIDER LAND?

1.0 HVORFOR SAMARBEIDER LAND? Hva er EU? 2.0 HVA ER EU? 2.1 EN KJAPP GJENNOMGANG AV HISTORIEN TIL EU 2.1.1 FREDSPROSJEKTET: KULL- OG STÅLSAMARBEIDET (1950 52) 2.1.2 ROMA-TRAKTATEN (1957 og 1958) 2.1.3 EF OG UTVIDELSE (1963 93) 2.1.4.

Detaljer

DEN EUROPEISKE UNION. på den ene side og ISLAND NORGE. på den annen side, heretter kalt «avtalepartene»,

DEN EUROPEISKE UNION. på den ene side og ISLAND NORGE. på den annen side, heretter kalt «avtalepartene», 1 AVTALE MELLOM DEN EUROPEISKE UNION OG ISLAND OG NORGE OM ANVENDELSE AV VISSE BESTEMMELSER I RÅDSBESLUTNING 2008/615/JIS OM EN INTENSIVERING AV DET GRENSEOVERSKRIDENDE SAMARBEIDET, SÆRLIG VED BEKJEMPELSE

Detaljer

Misbruk av ID-dokumenter 2013

Misbruk av ID-dokumenter 2013 Misbruk av ID-dokumenter 2013 1 Misbruk av ID-dokumenter 2013 2 Misbruk av ID-dokumenter 2013 Nasjonalt ID-senter, august 2014 Misbruk av ID-dokumenter 2013 3 4 Misbruk av ID-dokumenter 2013 Innhold Sammendrag...5

Detaljer

Schengen og EØS: Farlige forbundsfeller

Schengen og EØS: Farlige forbundsfeller ARBEIDSLIV AV MORTEN HARPER Schengen og EØS: Farlige forbundsfeller EØS-avtalens deregulering av arbeidslivet i Norge, prinsippet om fri bevegelse, og Schengen-avtalens avvikling av grensekontroll er gjensidig

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

EUs JUSTIS- OG INNENRIKSOMRÅDE Oppsummering for perioden 1.september 2013 1. juli 2014

EUs JUSTIS- OG INNENRIKSOMRÅDE Oppsummering for perioden 1.september 2013 1. juli 2014 EUs JUSTIS- OG INNENRIKSOMRÅDE Oppsummering for perioden 1.september 2013 1. juli 2014 Justisrådene Astrid Solhaug, Thomas Hansen og Torill Myhren Innholdsfortegnelse Innledning... 3 1. Schengen-relevante

Detaljer

Stortingsvalget Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål

Stortingsvalget Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål Stortingsvalget 2009 Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål 10. august 2009 Politiske hovedkonklusjoner Dersom kandidatene stemmer i overensstemmelse med det de her har lovet velgerne,

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Dublin-brillene. Dublin II-forordningen; Internasjonalisering av kontroll med asylsøkere på drift i Europa. Karianne Rønning

Dublin-brillene. Dublin II-forordningen; Internasjonalisering av kontroll med asylsøkere på drift i Europa. Karianne Rønning Dublin-brillene Dublin II-forordningen; Internasjonalisering av kontroll med asylsøkere på drift i Europa. Karianne Rønning Masteravhandling i kriminologi Institutt for Kriminologi og Rettssosiologi, Det

Detaljer

Svar på høring - Endringer i utlendingslovgivningen (Iinnstramninger II)

Svar på høring - Endringer i utlendingslovgivningen (Iinnstramninger II) DEN NORSKE KIRKE Oslo biskop Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Dato: 03.02.2016 Vår ref: 16/99-2 WEF (16/3480) Deres ref: Svar på høring - Endringer i utlendingslovgivningen

Detaljer

EU-grunnloven. Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge. April Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU

EU-grunnloven. Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge. April Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU EU-grunnloven Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge April 2008 Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU http://www.neitileu.no «EU-fegisar» «I den digitale verden bruker programoppdateringer

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover

Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover DATO: LOV-2009-06-19-41 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 987 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

Innhold. Innledning... 2. Hovedprioriteringer... 3. Virkemidler... 6

Innhold. Innledning... 2. Hovedprioriteringer... 3. Virkemidler... 6 Innhold Innledning... 2 Hovedprioriteringer... 3 Økt konkurransekraft og verdiskaping... 3 Bedre kvalitet i forskning og utdanning... 4 En ambisiøs klima- og energipolitikk... 4 Økt trygghet og sikkerhet...

Detaljer

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter,

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Susanne Wien Offermann, seniorrådgiver november 2014 Ulikt regelverk nordiske borgere unntatt fra kravet om tillatelse (melding om bosetting

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Hvitvaskingskonferansen Utfordringer for hvitvaskingsregimet Verner viktige verdier

Hvitvaskingskonferansen Utfordringer for hvitvaskingsregimet Verner viktige verdier Utfordringer for hvitvaskingsregimet 09.11.2017 Utfordringer og trussel Trendanalysen 2017 MT- Rapportering og produksjon Hvitvasking - Mer aktuelt og utfordrende en noen gang! Siktelsen omfatter 12 ulike

Detaljer

MEDBORGERNOTAT #6. «Holdninger til innvandring » Runa Falck Langaas Universitetet i Bergen August 2017

MEDBORGERNOTAT #6. «Holdninger til innvandring » Runa Falck Langaas Universitetet i Bergen August 2017 MEDBORGERNOTAT #6 «Holdninger til innvandring 2013-2017» Runa Falck Langaas Runa.Langaas@uib.no Universitetet i Bergen August 2017 Introduksjon Dette notatet gir en oversikt over norske medborgere sine

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Demokrati og folkestyre

Demokrati og folkestyre 1068 Demokrati og folkestyre 1069 1070 1071 1072 1073 Det norske folkestyret bygger på frie valg, ytringsfrihet og rettsstaten. SV vil aldri svikte disse byggesteinene i vårt demokrati. I dag er demokratiet

Detaljer

VANNPOSTEN. Ny jobb for ESA: å hevde Norges interesser i energiunionen til EU! Hva gjør vi med ACER? Av Dag Seierstad

VANNPOSTEN. Ny jobb for ESA: å hevde Norges interesser i energiunionen til EU! Hva gjør vi med ACER? Av Dag Seierstad VANNPOSTEN NR. 165 Mars 2017 Informasjonsskriv fra VANNBEVEGELSEN www.vannbevegelsen.no watermov@online.no kto.nr. 1254.05.18244 Ny jobb for ESA: å hevde Norges interesser i energiunionen til EU! Hva gjør

Detaljer

Datalagringsdirektivet: Nei til EUs styremøte. Gisle Hannemyr. 22. august 2009

Datalagringsdirektivet: Nei til EUs styremøte. Gisle Hannemyr. 22. august 2009 Datalagringsdirektivet: Nei til EUs styremøte. Gisle Hannemyr 22. august 2009 Datalagringsdirektivet Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/24/EF av 15. mars 2006, samt endring i europaparlaments- og rådsdirektiv

Detaljer

EØS-AVTALEN HVORDAN FUNGERER DEN? HVA BETYR AVTALEN FOR NORGE?

EØS-AVTALEN HVORDAN FUNGERER DEN? HVA BETYR AVTALEN FOR NORGE? EØS-AVTALEN HVORDAN FUNGERER DEN? HVA BETYR AVTALEN FOR NORGE? 1 1. NORGES VIKTIGSTE AVTALE Norges tette samarbeid med EU reguleres av mer enn 75 avtaler. Den viktigste er avtalen om Det europeiske økonomiske

Detaljer

EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge

EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge Professor dr.philos., Universitetet i Oslo KS EØS-kurs, avslutningsforedrag, 7.3.2013 EU består av mange grupper Euro-landene 17 av 27, snart 28 land

Detaljer

Nicolay B. Johansen, Thomas Ugelvik, Katja Franko Aas (red.) Krimmigrasj on? Den nye kontrollen av de fremmede. Universitetsforlaget

Nicolay B. Johansen, Thomas Ugelvik, Katja Franko Aas (red.) Krimmigrasj on? Den nye kontrollen av de fremmede. Universitetsforlaget Nicolay B. Johansen, Thomas Ugelvik, Katja Franko Aas (red.) Krimmigrasj on? Den nye kontrollen av de fremmede Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Globalisering, staten og de fremmede 11 Nicolay B. Johansen,

Detaljer

* Ja til folkestyre! * Ja til miljø! * Ja til solidaritet!

* Ja til folkestyre! * Ja til miljø! * Ja til solidaritet! 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 Innledning Ungdom mot EU er en landsdekkende, tverrpolitisk

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE ... Att: Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE Utlendingsdirektoratet handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisk

Detaljer

Perspektiver på sikkerhet og rettssikkerhet i et digitalisert samfunn: Et rettspolitisk kåseri om visjon og verdivalg

Perspektiver på sikkerhet og rettssikkerhet i et digitalisert samfunn: Et rettspolitisk kåseri om visjon og verdivalg NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Perspektiver på sikkerhet og rettssikkerhet i et digitalisert samfunn: Et rettspolitisk kåseri om visjon og verdivalg Security Divas 2017 Inger Marie Sunde, professor

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER

JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER Torsdag 13. mars 2014 kl. 09.00 13.00 Oppgaven består av 3 ark inkludert denne forsiden.

Detaljer

Innst. O. nr. 65. (2007 2008) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen. Ot.prp. nr. 38 (2007 2008)

Innst. O. nr. 65. (2007 2008) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen. Ot.prp. nr. 38 (2007 2008) Innst. O. nr. 65 (2007 2008) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 38 (2007 2008) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem

Detaljer

Innst. 398 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling

Innst. 398 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling Innst. 398 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:95 S (2014 2015) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

VANNPOSTEN. Hvem har ansvar for at vi taper kampen mot EØS-avtalen og hva må gjøres? Av Olav Boye

VANNPOSTEN. Hvem har ansvar for at vi taper kampen mot EØS-avtalen og hva må gjøres? Av Olav Boye VANNPOSTEN NR. 166 April 2017 Informasjonsskriv fra VANNBEVEGELSEN www.vannbevegelsen.no watermov@online.no kto.nr. 1254.05.18244 Vi har ingen tid å kaste bort! Hvem har ansvar for at vi taper kampen mot

Detaljer

I løpet av 2012 har PU tvangsmessig uttransportert personer.

I løpet av 2012 har PU tvangsmessig uttransportert personer. Månedsstatistikk desember 212: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 436 personer i desember 212, mot 39 personer i desember 211. Blant de som ble uttransportert i

Detaljer

Innst. O. nr Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endringer i utlendingsloven Ot.prp. nr. 96 ( ) ( ) Til Odelstinget

Innst. O. nr Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endringer i utlendingsloven Ot.prp. nr. 96 ( ) ( ) Til Odelstinget Innst. O. nr. 128 (2000-2001) Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endringer i utlendingsloven Ot.prp. nr. 96 (2000-2001) Til Odelstinget 1. BAKGRUNN 1.1 Sammendrag Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

PRINSIPP PROGRAM 2017

PRINSIPP PROGRAM 2017 PRINSIPP PROGRAM 2017 IDEOLOGISK VERDIGRUNNLAG Demokratene er et sosialkonservativt parti med nasjonalistisk grunnsyn, som betrakter verdikonservativisme og den solidariske velferdsmodell som nødvendige

Detaljer

0. Innledning. 1. 1 Politiske fokusområder

0. Innledning. 1. 1 Politiske fokusområder 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 0. Innledning 2010 blir et viktig år for Ungdom mot EU. Nei-sidens

Detaljer

Innstramminger i utlendingsloven

Innstramminger i utlendingsloven Innstramminger i utlendingsloven Publisert 07. april 2016 Dette er en kort oppsummering av de viktigste forslagene til endring i utlendingsloven som er lagt frem for Stortinget 5. april 2016. Endringene

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

Surrogatrepresentasjon - eller tilbake til før-demokratisk representasjon? John Erik Fossum ARENA Senter for europaforskning, UiO

Surrogatrepresentasjon - eller tilbake til før-demokratisk representasjon? John Erik Fossum ARENA Senter for europaforskning, UiO Surrogatrepresentasjon - eller tilbake til før-demokratisk representasjon? John Erik Fossum ARENA Senter for europaforskning, UiO Utgangspunkt Den norske parlamentariske styringskjeden programmeres i stadig

Detaljer

Innst. S. nr. 123 ( )

Innst. S. nr. 123 ( ) Innst. S. nr. 123 (2001-2002) Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen om strengere kontroll med asylsøkere Dokument nr. 8:47 (2001-2002) Til Stortinget SAMMENDRAG

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud.

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. Justis- og beredskapsdepartementet, 18. november 2015 Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette

Detaljer

Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, Åse Erdal, leder KS Brusselkontor

Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, 04.11.2016 Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Det europeiske råd («toppmøte») og Ministerrådet («rådet») EU-landenes

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Høringssvar til endringer i utlendingslovgivningen (innstramninger II) fra Vadsø SV

Høringssvar til endringer i utlendingslovgivningen (innstramninger II) fra Vadsø SV Høringssvar til endringer i utlendingslovgivningen (innstramninger II) fra Vadsø SV Vadsø SV viser til høringsnotat om endringer i utlendingslovgivningen som inneholder endringsforslag som innebærer en

Detaljer