NID Senter for ID-kunnskap. NID konferansen Biometri og identitet

Transkript

1 NID Senter for ID-kunnskap NID konferansen 2012 Biometri og identitet 1

2 Biometri Biometri er målbare, fysiske kjennetegn eller personlige adferdskaraktertrekk. Biometri kan brukes til å gjenkjenne identiteten, eller til å verifisere identiteten, til en person som allerede er registrert med biometri, for eksempel fingeravtrykk eller foto. Ordet biometri kommer fra gresk og er en sammensetning av ordene bios, som betyr liv, og metron, som betyr mål. Vil du vite mer? skal markere NID som et senter innen IDkunnskap. Det er hit man skal gå for å finne det man trenger å vite om dette faget. Portalen er et oppslagsverk og et verktøy for alle som jobber med identitet og dokumenter. NID vil samle kunnskap og mennesker i tillegg til å informere. Vi har lagt stor vekt på at faggrupper kan møtes både i diskusjonsforum og i egne prosjektrom. NID-portalen skal være dynamisk og levende, og vi jobber hele tiden med mer innhold og utvikling av ny funksjonalitet. For at våre internasjonale samarbeidspartnere og utenriksstasjonene også skal få glede av portalen, oversetter vi alt innholdet til engelsk. Velkommen Tema for NIDs første seminar er biometri og identitet. Vi har invitert eksperter fra Norge og utlandet for å orientere om utviklingen innen biometri og hvordan dette i fremtiden kan og vil brukes i identitetsarbeidet. Biometri er et felt som vies mye oppmerksomhet både i media og i forvaltningen generelt. Samtidig er det er mange som stiller spørsmål rundt hvordan den nye teknologien vil påvirke utlendingsforvaltningen og arbeidet med identitetsavklaringer. Vi ønsker å bidra til at flere blir kjent med mulighetene og begrensningene som ligger i biometri, og hvordan dette vil kunne påvirke identitetsarbeidet i årene fremover. Vi ønsker at du skal få et stort fagelig utbytte av denne konferansen Alle som jobber i NID har orange navneskilt. Vi blir glad om du kommer og prater med oss eller besøker oss på stand i pausen. Spør oss hvis du lurer på noe. Hilsen oss i NID Program NID-konferansen Registrering og kaffe/te Arne Isak Tveitan, leder i NID ønsker velkommen Christoph Busch, Professor ved Høgskolen i Gjøvik og Hochschule Darmstadt, Tyskland Biometric System Overview and Relevant Standards Dag Wiese Schartum, Professor Universitet i Oslo (UIO) Biometri og identitet som rettslig problem Christian Meyer, Seniorrådgiver, Norsk senter for Informasjonssikring (NorSIS) Autentisering: Det enkle og vanskelige svaret på ID-tyveriutfordringen Kaffe/te Kristian Honkanen, Business Development Director Gemalto & Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) Bruk av biometri ved automatisert grensekontroll (ABC) Bendik B. Mjaaland, CBP Accenture Teknologifrykt i Norge. Bruk av ansiktsbiometri tilknyttet blant annet Unknown Passenger ID, svartelisting og e-gates Atle Årnes, Senioringeniør Datatilsynet Personvern, identifikasjon og biometri Lunsj Tom Halvorsen, Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Innledning 2. del Richard Rinkens, Unit C/3 Biometrics EU Commission EU Large Scale IT Systems & Schengen Registered Traveler Program (RTP) Kaffe/te Sule Yildirim Yayilgan, Førsteamanuensis Høyskolen i Gjøvik Identity management in sport event. Sikkerhet, fare for identitetstyveri og misbruk av biometriske data. Utvikling av teknologi og metoder Oppsummering og avslutning 2

3 NID-konferansen 2012 På NID-konferansen 2012 ønsker vi å samle alle med en profesjonell interesse for fagområdet biometri og identitet til en felles konferanse med temaer som belyser dagens utfordringer og problemstillinger knyttet til opptak, lagring og bruk av biometri. Deltagerne er ansatte i offentlig forvaltning, universitetsmiljø, forskere og næringslivet. Biometri-prosjektet i NID Mulighetene for å anvende biometri påvirkes av den teknologiske utviklingen. NID ønsker å se nærmere på om utlendingsforvaltningen har utnyttet dagens potensiale for å ta i bruk biometri så langt de tekniske løsningene og gjeldene regelverk tillater det. Videre ønsker NID å se på mulighetene for utvidet bruk av biometri for identifiserings- og verifiseringsformål slik det er foreslått av UDI i Rapport om bruk av biometri i utlendingsforvaltningen. Prosjektet er nå inne i en fase hvor en skal kartlegge: Praksis - prosjektet vil innhente faktagrunnlag når det gjelder bruk av biometri for identifiserings- og verifiseringsformål i utlendingsforvaltningen (opptak, søk og lagring av biometriske data). Teknisk utstyr - prosjektet vil innhente faktagrunnlag når det gjelder tilgjengelighet og kunnskap om bruken av biometriske teknikker i 1. linjen. Regelverk - prosjektet vil innhente faktagrunnlag (den siste utviklingen) om anvendelse av biometri i utlendingsforvaltningen for identifiseringsformål og verifiseringsformål. NID vil i slutten av 2012 sluttføre prosjektet med en rapport som inneholder blant annet konklusjon og anbefalinger om bruk av biometri for identitets- og verifiseringsformål i utlendingsforvaltningen. Biometri i utlendingsforvaltningen EURODAC 2003: Siden 15. januar 2003 har fingeravtrykkene til alle personer over 14 år som søker asyl i EU, Norge, Island eller Sveits, eller forsøker å krysse yttergrensene ulovlig, blitt lagret i en felles database ved navn Eurodac. Ansvar for opptak av fingeravtrykk for asylsaker ligger hos Politiets Utlendingsenhet (PU). Dette foretas sentralt hos PU i Oslo. Samtlige< asylsøkere som kommer til Norge blir registrert med fingeravtrykk og kontrollert mot utlendingsregisteret hos KRIPOS, samt EURODAC. Systemet ble etablert for å lette håndhevelsen av Dublinregelverket som regulerer hvilket medlemsland som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad. Norge er knyttet til både Dublin-regelverket og fingeravtrykkregisteret Eurodac gjennom egne avtaler. Ifølge Dublinforordningen skal en asylsøknad behandles i det første landet asylsøkeren ankommer, og databasen Eurodac skal forhindre gjentatte søknader i ulike medlemsland, såkalt asylshopping. Gjennom å sammenligne fingeravtrykk kan medlemsstatene fastsette om en asylsøker, eller en tredjelandsborger som oppholder seg ulovlig i et medlemsland, har søkt asyl i et annet land tidligere, eller om søkeren har ankommet unionens territorium ulovlig. Eurodac består av en sentral enhet innen Europakommisjonen, utstyrt med en elektronisk database for sammenligning av fingeravtrykk, og et system for elektronisk dataoverføring mellom medlemsstatene og databasen. PASS 2005: Norske pass skal i henhold til rådsforordning (EF) nr. 2250/2004 inneholde biometri (fotografi og fingeravtrykk). Endringen i passloven ble vedtatt ved lov av 17. juni 2005 nr. 93 (ansiktsfoto) og 29. juni 2009 nr. 86 (fingeravtrykk). Passloven gir også hjemmel for at utlendingspass og reisebevis for flyktninger, som er utstedt med hjemmel i utlendingsloven, skal inneholde biometri. Pass utstedt i Norge fra og med 6. april 2010 inneholder fingeravtrykk. Opptak av fingeravtrykk er obligatorisk der det er fysisk mulig, og innhentes sammen med foto via biometrikiosken. Personer over 12 år skal avgi bilde, fingeravtrykk og signatur. Personer mellom 10 år og 12 år skal avgi bilde og signatur. Personer under 10 år skal kun avgi bilde. Det biometriske fingeravtrykket blir lagret på chip i passet sammen med ansiktsfoto og personinformasjon. Formålet med biometri i reisedokumenter er å legge til rette for en rask identitetskontroll av reisende ved grensekontroll og hindre forfalskning og misbruk av reisedokumenter. VIS 2011: VIS-forordningen trådte i kraft 11. oktober 2011, først med opptak av fingeravtrykk fra visumsøkere fra Nord-Afrika og deretter videre utrulling til alle regioner innen 2 år. VIS er et system mellom Schengenlandene for utveksling av informasjon i forbindelse med behandling og avgjørelse av visumsøknader. Hensikten er bl.a. å forbedre implementeringen av Schengenlandenes felles visumpolitikk. Videre skal systemet bidra til å forenkle søknadsprosedyrer, identifikasjon og retur av personer uten lovlig opphold, avverge «visum-shopping» og forfalskning samt forebygge trusler mot medlemsstatenes indre sikkerhet. Opplysninger som er nødvendige for å behandle søknad om visum (herunder biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk), samt opplysninger om avgjørelse, annullering, tilbakekall og forlengelse, registreres i nasjonale enheter og overføres til en sentral enhet for gjensidig benyttelse av autoriserte myndigheter i alle medlemsstatene. Opplysningene skal brukes ved behandling av visumsøknader, ved grensekontrollmyndighetenes verifisering av identitet og kontroll av visumets gyldighet ved passering av de ytre Schengen grensene, og ved utlendingsmyndighetenes identifisering av utlendinger uten lovlig opphold. OPPHOLDSKORT 2012: Justis- og politidepartementet fremmet 3. februar 2012 en proposisjon til Stortinget om endringer i utlendingsloven for å hjemle bruk av Schengenstandardiserte oppholdskort med elektronisk lagret biometri i form av fingeravtrykk. Gjennom Schengensamarbeidet ble det i 2001 innført ensartet dokumentasjon for oppholdstillatelse i form av en oppholdsetikett som limes inn i utlendingens reisedokument. I rådsforordning (EF) nr. 1030/2002 og rådsforordning (EF) nr. 380/2008 er det vedtatt at dagens oppholdsetiketter skal erstattes av et oppholdskort som inneholder elektronisk lagret fotografi og fingeravtrykk. Dette innebærer at alle som får oppholdstillatelse i Norge vil få utstedt et Schengen-standardisert oppholdskort med biometri. NID/biometri og internasjonalt samarbeid NID er aktiv innen internasjonalt samarbeid som omfatter bruk av biometri for verifisering og identifisering av identitet. NID fokuserer på 3 områder innen internasjonalt samarbeid på området. Det første området er bruk av internasjonale standarder for reisedokumenter og elektronisk utveksling av informasjon knyttet til biometri og sikkerhet. Det andre området er utvikling og trender internasjonalt innen bruk av biometri i identitetsarbeidet. Det tredje området er den praktiske og politiske siden ved bruk av biometri. I løpet av workshopen ble det konstatert at samtlige av behovene som var identifisert i forkant fortsatt var til stede. Når det gjaldt elektroniske verktøy ble det også fremhevet at det er behov for enighet om innholdet av registreringene som foretas under IDfanen i DUF. 4 5

4 Biometriens første og største Fakta om biometriens første og største brukere Verdens første sivile identifiseringssystem basert på fingeravtrykk (AFIS) ble etablert av Frankrike i 1988 for mottak av flyktninger. Verdens første nasjonale ID-kort med fingeravtrykk (AFIS) ble etablert i Libanon i India har verdens største biometriske database for nasjonale identitetskort - med mer enn 200 millioner personer registrert med fingeravtrykk. Verdens første fingeravtrykksystem (AFIS) for biometriske pass ble innført av Pakistan i Australia innførte grensekontrollsystemet SmartGate i 2004, som var verdens første automatiske grensekontrollsystem tilpasset ICAO-standard. Verdens største automatiske biometriske gjenkjenningssystem basert på IRIS blir brukt av UK Border Control ved grensekontroll på lufthavnene i Storbritannia. Verdens største visumdatabase med biometri ble satt i drift i oktober Databasen skal inneholde fingeravtrykk og bilde, samt navn, adresse, yrke, dato og sted for visumsøknad, samt avgjørelse om visumnekt og forlengelse, av alle 70 millioner visumpliktige besøkende til Schengen-landene hvert år. EU-regler krever visum av besøkende fra til sammen 100 land. Verdens største fingeravtrykksystem for politimyndigheter er i USA. IAFIS systemet (Integrated Automated Fingerprint Identification System) ved FBI har fingeravtrykk fra mer med enn 70 millioner personer. Europas største system for bruk av biometri for autentisering i minibank blir i 2012 innført av den tyrkiske storbanken Ziraat Bank. Banken skal bruke fingerskanner for blodåreskanning for verifisering mot biometri lagret i chip Fingeravtrykkregister for utlendinger Fingeravtrykk av utlending opptas med hjemmel i forskjellige bestemmelser i utlendingsloven og -forskriften, og for ulike formål. Avtrykkene lagres derfor i to ulike databaser: utlendingsregisteret og Eurodac. Utlendingsregisteret er en separat fil i politiets alminnelige fingeravtrykksregister, og forvaltes av KRIPOS. Det sentrale Eurodacregisteret er plassert i Luxembourg, mens KRIPOS har det tekniske og administrative ansvaret for Eurodac lokalt. Utlendingsdirektoratet (UDI) har behandlingsansvaret for Eurodac og utlendingsregisteret. Hoveddelen av de fingeravtrykk som registreres i utlendingsregisteret tas av utlendinger som søker beskyttelse, men det skal blant annet også tas fingeravtrykk av utlendinger som ikke kan dokumentere sin identitet, eller det er grunn til å mistenke at oppgir falsk identitet, og utlending som blir utvist eller som har oppholdt seg ulovlig i riket. Hovedformålet med registrering av fingeravtrykk i utlendings registeret er å kunne bruke disse for å klarlegge identiteten til utlendinger som oppholder seg i Norge og hindre at utlendinger søker ulike tillatelser under flere identiteter. Politiets DNA register Politiets DNA register består av tre registre: Etterforskningsregisteret; DNA blir registrert i registeret når en er siktet eller mistenkt for en straffbar handling. Identitetsregistret; DNA blir registrert om noen er dømt for en handling som kan gi fengselsstraff Sporregistret; DNA blir registrert fra åsted hvor en straffbar handling har funnet sted. Fingeravtrykk Det er nå mer enn 100 år siden politiets offisielle fingeravtrykkskontoret ble etablert. Det het Kristiania Kriminalpolitis Signalementskontor. Det åpnet 1. januar oktober 1910 fikk vi den første rettskraftige dommen i Norge, hvor gjerningsmannen ble dømt utelukkende på bakgrunn av fingeravtrykksbevis. 6 7

5 NID - Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID) Adresse: Møllergata 39, 0179 Oslo Telefon: E-post: postmottak@nidsenter.no Org. nr: