Hvordan fungerer EU?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan fungerer EU?"

Transkript

1 Hvordan fungerer EU?

2 Bli medlem? Gå inn på våre nettsiden og finn ut hvordan! europeiskungdom.no

3 1.0 HVORFOR SAMARBEIDER LAND? Verden blir stadig mer globalisert. Vi kommer stadig nærmere hverandre, uansett hvor lang unna vi befinner oss geografisk. Et lands interesser stopper ikke lenger der et annet lands interesser begynner. Med felles utfordringer og likere problemstillinger, ønsker land i dag i stor grad å nå de samme målene. Én måte å gjøre det på, er gjennom samarbeid. Sam-arbeid kan ta mange former. Land kan jobbe uformelt sammen, eller de kan delta i store internasjonale organisasjoner. Det finnes ikke en oppskrift på hvordan man best sam-arbeider, men det er blitt et mantra at man må både gi og ta. Av og til må land sette sine egne interesser til side i én sak for å få viljen sin i en annen sak. Det er ikke alltid lett å slippe det man mener er rett, men land i dag er blitt enda bedre på å se det større bildet, og fokusere på hva som er viktig å oppnå (og ikke hvem som oppnår det). Det største og mest omfatende samarbeidet mellom land, er Den europeiske union (EU). Aldri før har så mange land arbeidet så tett på så mange politikkområder. 28 europeiske land har gått sammen i troen på at felles utfordringer krever elles løsninger, og EU samarbeider i dag om blant annet handel, studier og klimautfordringer. For at EU-samarbeidet skal fungere, har landene gitt fra seg deler av sin suverenitet innenfor enkelte politiske områder. Det betyr at de har blitt enig om at hvert land ikke lenger alene kan bestemme over for eksempel klimapolitikken sin, og istedenfor blir landene enige seg i mellom om hvordan alles klimapolitikk skal se ut. For at denne politikken skal fungere i praksis, må de ha felles lover på samarbeidsområdene. Medlemslandene har derfor blitt enige om at alle landene sammen i EU skal utforme lovene.

4 2.0 HVA ER EU? 2.1 EN KJAPP GJENNOMGANG AV HISTORIEN TIL EU FREDSPROSJEKTET: KULL- OG STÅLSAM- ARBEIDET ( ) Etter andre verdenskrig lå Europa i ruiner. To verdenskriger hadde satt tydelige spor i mange land, og særlig i de euro-peiske landene. Infrastrukturen, økonomien og det sosial-politikken var blitt satt tilside for å ruste opp og kjempe mot hverandre. Da den andre verdenskrigen var over, var det tydelig for både politikere og befolkninger at noe måtte gjøres. Europa og verden ville ikke tåle enda en verdenskrig. 9. mai 1950 ble den franske radiosendingen avbrutt av en tale. Den tyskfødte franske utenriksministeren Robert Schuman ljomet over høytalerne i Frankrike, og visjonen som ble kringkastet var et fredelig og politisk samlet Europa. I talen la han fram en plan som på mange måter var startskuddet for det som skulle bli Europas største sam-arbeidsprosjekt. Planen ble kjent som Schuman-planen. For å sikre fred i verden ville Schuman skape et forent Europa.Han mente et forent Europa ville begrave den årelange stridsøksen mellom Frankrike og Tyskland. Den eneste måten, mente Schuman, dette kunne gjøres på, var ved å samle de to landenes kull- og stålressurser i et samarbeid som skulle gjøre krig «not merely unthinkable, but materially impossible». Valget av kull og stål som samarbeidsområder var ikke tilfeldig. Kull og stål var de strøste og viktigste ressursene i begge landene, og de var vitale i krig. Hvis Frankrike og Tyskland hadde kontroll over hverandres kull- og stålressruser, ville det både være økonomisk gunstig for dem begge, og minst like viktig (om ikke viktigere på den tiden): De kunne holde øye med hverandre. Hvis Tyskland plutselig økte kull- og stålproduksjonen kraftig, ville Frankrike vite at det var fare på ferde, og at Tyskland gjorde seg klar til krig. Det europeiske kull- og stålfellesskapet trådte i kraft i Med i samarbeidet var Frankrike og Vest-Tyskland, og med seg på laget hadde de også fått Italia, Belgia, Nederland og Luxemburg.At gamle fiender viste seg i stand til å samarbeide, skapte et politisk klima preget av tillit. Dette bidro til videre sam-tarbeid innen-for nye områder. Det var grensesprenngende og historisk ukjent at land som hadde vært fiender nå ville avstå nasjonal råderett, eller suverenitet, til fordel for et langt mer forpliktende samarbeid enn man noen gang før hadde sett. Kull- og stålfellesskapet ble, som planlagt, oppløst i 2002, 50 år etter det startet. Institusjonene det etablerte lever videre i dagens Europeiske union.

5 2.1.2 ROMA-TRAKTATEN (1957 og 1958) I 1957 ble Roma-traktaten om opprettelsen av Det europe-iske økonomiske samarbeidet (EØF) signert. En traktat er en avtale som fastsetter regler og prinsipper for samarbeid mellom land, og traktatene i EU bestemmer det EU har rett og lov til å gjøre. Traktaten, som trådt i kraft i 1958, utvidet samarbeidet til å gjelde frihandel med varer, tjenester, personer og kapital. Målet var at disse fire frihetene skulle kunne bevege seg fritt over landegrensene til medlemslandene. Også Det europeiske atomenergi-fellesskap (EURATOM) ble til i EØF skulle fremme frihandel mellom medlemslandene. Dette skulle være et virkemiddel for å sikre velstand og fred. Samarbeidet innebar også en tollunion, med felles tollsatser og felles handelspolitikk overfor land utenfor samarbeidet, og en felles landbrukspolitikk ble også et sentralt samarbeidsområde. Handel med alle varer og tjenester, samt fri bevegelse av personer og kapital er det vi kjenner i dag som EUs indre marked, og Roma-traktaten ansees som EUs stiftelsesdokument EF OG UTVIDELSE ( ) I 1967 ble de Kull- og ståltraktaten, Roma-traktaten og EURATOM-traktaten slått sammen til én traktat: Det europeiske fellesskap (EF). Resultatet ble et felles sett av institusjoner og enklere samarbeid. I 1973 ble Storbritannia, Danmark og Irland medlemmer av EF. Norge hadde også sendt inn en søknad sammen med disse landene, men den norske befolkningne ønsket en folkeavstemning for å bestemme om vi skulle med eller ikke. Avstemningen vippet så vidt over på nei: 53,5 prosent nordmenn stemte mot, og 46,5 prosent stemte ja. Det satte en presedens i EU om at man skulle avholde folkeavstemninger før man gikk med i fellesskapet. Hellas ble medlem i 1981 og Spania og Portugal i 1986.

6 MAASTRICHT-TRAKTATEN: FRA EF TIL EU OG EURO ( ) Med Maastricht-traktaten, som trådte i kraft i 1993, ble EF omdøpt til EU. Samarbeidet ble bygd mer ut, og det viktigste med denne trakaten var at landene var blitt enig om å etablere en økonomisk og monetær union.euroen skulle fungere som felles valuta for landene. Et samarbeid på det justis- og innenrikspolitiske område ble også opprettet, og EU fikk for første gang et samarbeid om en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, et enorm skritt som på den tiden var nesten ukjent i verden. I 1995 gikk Finland, Sverige og Østerrike inn i EU. Norge holdt sin andre folkeavstemning om medlemskap i 1994, og resultatet ble det samme som i 1972: Det norske folk stemte nei til å bli med og vi forble utenfor samarbeidet. I folkeavstemningen stemte 52,2% av nordmenn mot og 47,8% for. Samme år ble Schengen-samarbeidet iverksatt. Det omhandler oppheving av person-kontrollen (passkontroll) ved grensene mellom de fleste medlemslandene. Selv om Norge og Island ikke er med i EU deltar de i Schengensamarbeidet gjennom separate avtaler. 1. januar 2002 ble euroen innført som fysisk valuta i 12 av EUs medlemsland. Sverige, Danmark og Storbritannia valgte å holde på sine gamle valutaer UTVIDELSE, LISBOA-TRAKTATEN OG KRISE (2004 TIL I DAG) En stor utvidelse av EU kom på 2000-tallet. EU ville østover, og de østlige europeiske landene ønsket å være med i samarbeidet. Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn, samt Kypros og Malta ble medlemmer i I 2007 ble Bulgaria og Romania medlemmer, mens Kroatia ble en del av unionen i Dette er den største utvidelsen av EU, og den er kjent som østutvidelsen. I 2014 har EU 28 medlemsland, og over en 500 millioner mennesker kan kalle seg EU-borgere. For at samarbeidet skulle fortsette å fungere effektivt, måtte Unionen gjennom mange og store endringer. Disse endringene krevde at man ble enig om en ny traktat, og utfallet skulle bli Lisboa-trakaten som ble underskrevet i 2007, og som trådde i kraft i Formålet med den nye traktaten var å styrke demokratiet og folkestyret i EU. Beslutningsprosessen skal være mer åpent og effektivt, og i tillegg skal

7 landene få en mest mulig rettferdig representasjon i EUs institusjoner. Det var særlig tre ting man ønsket å få til: 1) Et mer åpent og demokratisk EU 2) Enklere og mer effektive beslutningsprosesser 3) Gjøre EU til en global aktør. Etter en del vansker på veien ble man til slutt enig om en ny traktat, som ble signert i Lisboa i Portugal, og derfor kalles Lisboa-trakaten. Midt i denne prosessen traff den globale finanskrisen flere av EUs medlemsland i Når man står overfor en krise kan man enten gi etter, eller så kan man presse videre. Det er blitt et mantra i EU at Europa samarbeider best i krisetider. Hvem skulle tro det kunne være sant for 50 år siden? Krisen har ført til at EU har styrket samordningen av den økonomiske politikken. Tiltakene som er blitt innført, går i retning av mer integrasjon og mer felles økonomisk politikk. De siste årene har EU jobbet hardt for å få på plass regelverk og prosesser

8 som sikrer bedre finansstyring og budsjettkonsolidering i de mest kriseutsatte landene. Det som en gang startet som et fredsprosjekt mellom gamle fiender, har nå utviklet seg til et omfattende samarbeid. Fred og demokrati er fremdeles kjerneverdiene i EU, og det blir stilt strenge krav om et fungerende demokrati til land som ønsker å bli medlem. Det har heller aldri vært krig mellom noen av landene som er med i EU. I 2012 fikk EU Nobels fredspris for sitt arbeid for å skape og bevare fred. 2.2 INSTITUSJONENE: EU består av en rekke institusjoner som alle har ulike oppgaver. Institusjonenes rollefordeling har endret seg gjennom de ulike traktatene, men hovedinstitusjonene er de samme som fra Kullog stålsamarbeidet. De fleste institusjonene har sitt hovedsete i Brussel i Belgia, og byen er blit kjent som EUs hovedstad. De tre viktigste institusjonene er Kommisjonen, Europaparlamentet og Ministerrådet KOMMISJONEN Europakommisjonen, eller bare Kommisjonen, har hovedsete i Brussel. Hvert EU-medlemsland har én kommissær hver, med ansvar for ett politikkområde. Det vil si at det til sammen er 28 kommissærer i EU. Kommissærene har mange av de samme oppgavene som statsrådene har i Norge. Regjeringene i hvert medlemsland bestemmer hvem som skal være deres representant i Kommisjonen. Kommisjonen er EUs «regjering». Den har enerett til å foreslå ny EU-lover. Kommisjonen har også ansvar for å passe på at medlemslandene følger de regler man har blitt enig om i fellesskap. Hvis de mener et land bryter EU-reglene, kan den reise sak mot landet og prøve det for EU-domstolen. Det er Kommisjonspresidenten som leder kommisjonen. 1.november 2014 overtok Jean-Claude Juncker fra Luxembourg vervet som president EUROPAPARLAMENTET Europaparlamentet er EUs folkevalgte organ. EUs innbyggere velger hvert femte år 751 representanter til parlamentet. Forrige valg ble holdt i mai i 2014.De seneste årene har Parlamentet har fått styrket sin rolle. Europaparlamentet er i dag blitt en viktig del av den lovgivende prosessen, og er derfor med på å bestemme hvordan EUs politikk skal se ut. De folkevalgte har fått en viktigere rolle gjennom Lisboa-trakaten, og de har også fått den viktige jobben med å utnevne en Kommisjonspresident. Det er derfor ikke uten grunn at man kan si at EU stadig går i en mer demokraisk

9 retning. Parlamentet utgjør sammen med Ministerrådet den lovgivende makten i EU. For at en ny EU-lov skal bli vedtatt må loven godkjennes av begge to institusjonene. Et forslag blir sendt fra Kommisjonen til de to intitusjonene, og så endrer institusjonene lovene slik de ser best, før de så må bli enig seg i mellom. Noen ganger kan det gå flere runder før de blir enige om en ny lov, men dette skjer ganske sjeldent. EUs budsjett blir også vedtatt av Parlamentet og Ministerrådet. Europaparlamentet er lokalisert i hele tre byer. Brussel er sete for det daglige arbeid, mens plenumssesjonene holdes i Strasbourg tolv ganger i året. Alle referater oversettes til EUs 24 offisielle språk. Dette arbeidet gjøres i Luxembourg. Alle møter i Europaparlamentet er åpne og offentlige.

10 2.2.3 DET EUROPEISKE RÅD Det europeiske råd består av stats- og regjeringsledere fra EUs 28 medlemsland. De møtes minst to ganger i halvåret, og ellers ved behov. Disse møtene blir også kalt EUs toppmøter. På møtene diskuteres EUs viktigste politiske saker og EUs strategier og handlingsplaner blir vedtatt. De har også siste ord når nye land søker om å bli medlem. Toppmøtene ledes av Det europeiske råds president. Dette vervet ble 1. desember 2014 overtatt av polske Donald Tusk MINISTERRÅDET Rådet for Den europeiske union kalles ofte for Ministerrådet eller bare Rådet. Her møter EU-landenes statsråder etter politisk saksfelt. I spørsmål om fiskeripolitikk møter landenes fiskeriministere, i landbruksspørsmål møtes landbruksministrene og så videre. De ulike ministerrådene samles ved behov, og møtes oftere enn topplederne. Ministerrådet vedtar lover sammen med Europaparlamentet DET ROTERENDE FORMANNSKAPET Ministerrådets møter forberedes og ledes av et formannskap. Formannskapet går på rundgang, og hvert land sitter i seks måneder avgangen. Medlemslandet som har formannskapet setter agendaen for møtene og kan bestemme hvilke saker som skal prioriteres.dette blir ansett som en viktig makt i Ministerrådet. I 2014 er det først Hellas og deretter Italia som har formannskapet.

11 3.0 DET INDRE MARKED Helt siden EUs begynnelse på 1950-tallet, har det vært et mål å skape et felles europeisk hjemmemarked for alle medlemsland. Det er dette som kalles «EUs indre marked». De grunnleggende prinsippene i marekdet er fri bevegelighet over landegrenser og like konkurransevilkår. Utviklingen av det felles markedet er viktig for både den økonomiske veksten og samarbeidet i EU. I Det indre markedet er det fri flyt av varer, tjenester, kapital (penger) og personer. Dette er kjent som de fire friheter i EU. Med fri flyt mener man at det ikke skal finnes noen begrensninger av nasjonal sort, som hindrer bevegelsen over landegrensene. Litt enkelt kan man si at alle former for diskriminering, direkte og indirekte, på bakgrunn av nasjonalitet, er forbudt. Målet er å gjøre handel mellom landene enklere. Det skal være like konkurransevilkår og alle skal ha de samme mulighetene. For eksempel må en støvsuger som er produsert i Norge ha samme rettigheterpå det tyske markedet, som en støvsuger som er produsert i Tyskland. Tyskland kan ikke ha nasjonale regler som hindrer norske støvsugere tilgang til det tyske markedet. Foruten de 28 EU medlemslandene er også Island, Liechtenstein og Norge er en del av det indre markedet. Dette er gjort mulig gjennom EØS-avtalen. For at det indre markedet skal fungere, må EU- og EØS-landene ha felles lover og regler på en del områder. Medlemslandene har gitt EU myndighet til å lage disse lovene.

12

13 4.0 HVORDAN EU JOBBER, TO EKSEMPLER 4.1 KLIMA Et godt eksempel på hvordan EU-samarbeidet fungere, kan man se i klimaspørsmål. Dette er utfordringer som går på tvers av landegrenser, og som ikke kan løses på nasjonalt nivå. Det ville hjulpet lite med strenge klimalover i ett land, hvis utslipp og forurensing ikke var regulert i nabolandet. Den beste løsningen er derfor samarbeid. EU-landene har blitt enig om å følge føre-varprinsippet.det innebærer at man ikke skal sette iverksette inngrep i natur og miljø før man vet hvilke konsekvenser dette medfører. I tillegg bygger politikken også på prinsippene om at det skal treffes forebyggende tiltak,at miljøproblemer skal angripes ved kilden og at det er forurenser som skal betale. Hovedsatsingen innenfor energi- og miljøpolitikk, er klima- og energipakken som er kjent som satsingen. Den ble vedtatt i 2008, og de tre hovedelementene er: 20 prosent fornybar energi; som innebærer mindre bruk av fossile kilder til fordel for miljøvennlige energikilder 20 prosent lavere utslipp; som innebærer at EU skal kutte 20 prosent av sitt utslipp sett i forhold til utslippet fra prosent lavere forbruk; som skal oppnås gjennom en rekke energieffektiviserende tiltak. Nå jobbes det med enda mer ambisiøse mål frem mot Blant annet vil man ha 30 prosent lavere utslipp enn hva det var i Ved å være en aktiv del av forhandlinger om internasjonale klimaavtaler, jobber EU for at andre land skal bli bedre når det kommer til å bekjempe klimaproblemer. 4.2 ROAMING Et annet eksempel på hvordan EU-jobber er lovene som setter en makspris på mobilbruk i utlandet. Med over 500 millioner innbyggere er det viktig med gode forbrukerlover. zsom forbruker skal du være trygg på at du ikke blir lurt hvis du kjøper en vare i et annet land. Det gjelder også om du bruker mobilen etter du har krysset en landegrense. EUs lovgivere så tidlig at de høye prisene på mobilbruk i utlandet var urimelig høye. Fortvilte forbrukere satt ofte igjen med kjemperegninger etter en ferie i Syden. Kommisjonen bestemte seg tidlig for at mobiloperatørene måtte slutte med denne praksisen.tiltakene startet allerede i oktober Som et første skritt lanserte Kommisjonen en nettside hvor forbrukere kunne få informasjon om hvor mye ulike operatører tok for bruk av mobiltjenester i andre land. Da prisene fortsatte å stige, bestemte Kommisjonen seg for å regulere markedet slik at de fikk stoppet praksisen og beskyttet forbrukerrettighetene. Dette gjorde de ved å sette makspriser på ulike tjenester. Et første lovforslag ble lansert sommeren 2006, og ble vedtatt av Parlamentet og Ministerrådet litt under et år senere. Maksprisen ble innført i 2009,

14 og skulle gå ned år for år. På den måten fikk mobiloperatørene tid til å omstille seg. Ny makspriser ble introdusert 1. juli Å ringe skulle ikke koste mer enn 1,96 kroner i minuttet, og ikke mer enn 0,51 kroner for å ta imot en samtale. Maksprisen for å sende SMS skulle være 0,62 kroner, å motta SMS skulle være gratis. For datatrafikk skal det ikke koste mer enn 1,67 kroner per megabyte. I april 2014 vedtok Parlamentet at fra og med 15. desember 2015 skal det ikke koste mer å bruke mobilen i utlandet enn hva det gjør i landet man selv bor i. Dette må godkjennes av Ministerrådet, som skal stemme over saken i slutten av På denne måten jobber EU for forbrukerrettigheter over landegrenser, og takket være at landene har oppgitt suverenitet, er det mulig å få til lovgivning i de 28 EU-landene. 5.0 NORGES FORHOLD TIL EU Norge har over 70 ulike avtaler med EU. Av disse er EØS-avtalen og Schengen-avtalen de to best kjente. Samlet har avtalene endret 1/3 av alle Norges lover. Det gjør at 70 prosent av alle saker som behandles i norske kommuner og bystyrer, stammer fra EU. 5.1 EØS-AVTALEN EØS-avtalen er den mest omfattende samarbeidsavtalen Norge har med EU. Siden 1994 har avtalen sikret Norge tilgang til EUs indre marked, samt mulighet for å delta i EUs mange samarbeidsprogrammer. EØS er fortkortelsen for Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. EØS består av EUs 28 medlemsland og de tre EFTA-statene, Island, Liechtenstein og Norge. EFTA-landet Sveits er ikke med i EØS. Totalt sett deltar 31 land i EØS-samarbeidet. EØS-avtalen har påvirket Norge på nær sagt alle områder. Samarbeidet har også betydd mye for norsk økonomi. Blant annet har det bidratt til vekst i produksjon og økt sysselsetting. Av alle varer vi selger utenfor Norge, går ca. 75 % av til EU-land. Selv om EØS-avtalen ble inngått for å sikre norske bedrifter markedsadgang til EU, har den også betydd mye for at nordmenn og norske institusjoner kan samarbeide med europeiske partnere

15 innenfor for eksempel utdanning og forskning. Et godt eksempel på dette er at norske studenter har mulighet til å delta i Erasmus+, som er EUs program for læring og utdanning. Gjennom dette programmet kan studenter dra på utveksling til alle andre EU og EØS-land, uten at det koster noe som helst. Faktisk er det sånn at EU gir ekstra støtte til de som velger å dra på utveksling! Erasmus-ordningen legger også til rette for at elever i videregående, lærlinger i praksis og unge som vil gjøre frivillighetsarbeid, kan få et utenlandsopphold. Totalt sett er det satt av 120 milliarder kroner over en syv års periode. Dette vil gi over fire millioner europeere muligheten til å studere, jobbe og drive frivillighetsarbeid i andre land. EØS-avtalen gir Island, Liechtenstein og Norge tilgang til EUs indre marked. Det betyr at EUs fire friheter, eller reglene om fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital (penger) også gjelder for disse tre landene. I tillegg omfatter EØS-samarbeidet flere andre områder. Det gjelder blant annet forbrukerrettigheter, forskning, utdanning og sosiale spørsmål. EØS-landene har ingen eller svært begrenset mulighet til å påvirke lovene som blir vedtatt i EU. Siden 1994 har Norge mottatt mer enn 8000 EU-lover. At Norge mottar lover fra EU uten å kunne påvirke innholdet, er det som kalles det store, demokratiske underskuddet ved EØS-avtalen. Avtalen inneholder en mulighet for å reservere seg mot EU-lover med EØS-relevans. Dette er kjent som reservasjonsretten. Formelt innebærer retten at det enkelte EFTA-land kan nekte å ta inn en ny EU-rettsakt i EØS-avtalen, selv om rettsakten egentlig er relevant for avtalen. Norge, Island og Liechtenstein må enstemmig godta nytt EU-regelverk, noe som innebærer at en reservasjon fra ett av landene blir gjeldende også for de to andre landene. EFTA-landene kan ikke nekte EU å innføre regelverk, og derfor er beskrivelsen reservasjon mer presis enn veto. Norge har benyttet reservasjonsretten en gang i 2011, på EUs 3. postdirektiv.

16

17 5.2 SCHENGEN-AVTALEN Ved siden av EØS-avtalen er Schengen-avtalen den mest kjente og kanskje viktigste avtalen Norge har med EU. Schengen-avtalen fjerner grensekontroll mellom landene som har underskrevet avtalen. Det betyr at det ikke er noen passkontroll mellom landene. Man kan derfor dra fra Kirkenes i Nord-Norge til Lisboa i Portugal uten å måtte svare på spørsmålet «Business or pleasure?». Schengenområdets yttergrenser har derimot blitt strengere kontrollert, og har felles regler for grensekontroll. Norges grense mot Russland er en Schengen-grense, og dermed også del av EUs yttergrense. Passfrie områder som dekker mer enn ett land var ikke en ny oppfinnelse da Schengen-avtalen ble inngått. Irland og Storbritannia har hatt et felles reiseområde siden 1922, Belgia, Luxembourg og Nederland siden 1960 og Norden siden Det var fremtiden til den nordiske passfrie området som er hovedgrunnen til at Norge ble med i Schengen-samarbeidet. Da Danmark, Sverige og Finland ble del av Schengen-området hadde Norge to valg: Enten å delta selv, eller å innføre grensekontroll mot Sverige og Finland for første gang på 50 år. Norge valgte det første. Norge har vært med i Schengen-samarbeidet siden Reglene for grensekontrollen mot land utenfor Schengen-område bestemmes av EUs politikere, og lovene de kommer frem til gjelder også i Norge. Den norske regjeringen deltar i samtalene, men har ikke stemmerett fordi vi ikke er EU-medlemmer. Det er EU-byrået Frontex som styrer den ytre grensekontrollen og som støtter de nasjonale grensevaktene.

18 6.0 OPPSUMMERING EUs historie er innholdsrik til å være så kort: fra å være det eneste mulige tiltaket mot en ny verdenskrig, til å bli en grensesprengende internasjonal organisasjon. EU består i dag av 28 medlemsland som samarbeider på mange områder. EU har blitt svært viktig for europeiske lands økonomiske vekst, og for klimasamarbeidet og bistand i verden. EU består av tre hovedorganer: Europaparlamentet, Europa-kommisjonen og Ministerrådet. Sammen forvalter disse organene den oppgitte suvereniteten fra medlemsalandene. De skaper politikk, lover og regler som gjelder i hele unionen. Det indre markedet er en av EUs kronjuveler, og sikrer at varer kan forflytte seg over landegrenser uten å bli stoppet av nasjonale lover og regler. Norge har to ganger avholdt folkeavstemninger som har tippet til fordel for å bli stående utenfor Den europeiske fellesskap. Forrige avstemning var i Norge har allikevel svært tette bånd til EU, med over 70 enkeltavtaler. I 2012 ble det slått fast at Norge er ca 75 prosent med i samarbeidet, fordi vi deltar i tre fjerdedeler av politikkområdene EU samarbeider om. Norske politikere har ingen rett til å avgi stemme i Den europeiske union.

19 Dette heftet er utviklet av Europeisk Ungdom (2014) 1.Opplag, Trykket Designet av Andreas Wisle/Wisle Visuelt

20

1.0 HVORFOR SAMARBEIDER LAND?

1.0 HVORFOR SAMARBEIDER LAND? Hva er EU? 2.0 HVA ER EU? 2.1 EN KJAPP GJENNOMGANG AV HISTORIEN TIL EU 2.1.1 FREDSPROSJEKTET: KULL- OG STÅLSAMARBEIDET (1950 52) 2.1.2 ROMA-TRAKTATEN (1957 og 1958) 2.1.3 EF OG UTVIDELSE (1963 93) 2.1.4.

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, Åse Erdal, leder KS Brusselkontor

Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, 04.11.2016 Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Det europeiske råd («toppmøte») og Ministerrådet («rådet») EU-landenes

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 AF/EEE/BG/RO/no 2 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt Fellesskapet, og for: KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN

Detaljer

Europeisk integrasjon

Europeisk integrasjon Europeisk integrasjon 1947-2004 Oversiktsforelesning HIS1300Met, 2. mai 2011 Forelesningens hovedpunkter Gjenoppbygging, vekst og velferdsstat Drivkrefter bak europeisk integrasjon Bremseklosser for europeisk

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

EU Den europeiske union

EU Den europeiske union EU Den europeiske union Da 2. verdenskrig sluttet i 1945 lå store deler av Europa i ruiner. Mesteparten av industrien var ødelagt av bomber, og det var mangel på mat, klær og medisiner. Verst gikk det

Detaljer

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002)

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002) SLUTTDOKUMENT FRA DIPLOMATKONFERANSEN OM PROTOKOLL OM DET EUROPEISKE FELLESSKAPS TILTREDELSE TIL DEN INTERNASJONALE EUROCONTROL- KONVENSJON OM SAMARBEID OM FLYSIKRING AV 13. DESEMBER 1960, ETTER ULIKE

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 2 von 9 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte

Detaljer

Den europeiske union (EU)

Den europeiske union (EU) Kapittel 21 Den europeiske union (EU) I 2007 ble Romania og Bulgaria ønsket velkommen som nye medlemmer i Den europeiske union (EU). Det var et historisk veiskille. For første gang var 27 vesteuropeiske

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/XPA/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/XPA/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/XPA/no 1 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt "Fellesskapet", og for: KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS,

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 5. juni 2018 kl. 14.55 PDF-versjon 8. juni 2018 04.06.2018 nr. 804 Forskrift om endring

Detaljer

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene Bjørn Erik Næss Finansdirektør, DNB Finans Norges seminar om kapitalkrav, 4. juni 2014 Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene DNB støtter strengere kapitalkrav,

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter,

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Susanne Wien Offermann, seniorrådgiver november 2014 Ulikt regelverk nordiske borgere unntatt fra kravet om tillatelse (melding om bosetting

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE?

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? (STATLIG) EIERSKAP I ET OMSTILLINGSPERSPEKTIV VDN, EIERSKAPSKONFERANSEN 9.6.15 OMSTILLINGER Drivkreftene OMSTILLINGER Depetrofisering Vekst i ikke-oljerelatert konkurranseutsatt

Detaljer

404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Schlussakte Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/XPA/no 1

404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Schlussakte Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/XPA/no 1 404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Schlussakte Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT AF/EEE/XPA/no 1 2 von 9 404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Schlussakte Norwegisch (Normativer

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

DET EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS, KONGERIKET SPANIA,

DET EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS, KONGERIKET SPANIA, AVTALE OM DEN TSJEKKISKE REPUBLIKKENS, REPUBLIKKEN ESTLANDS, REPUBLIKKEN KYPROS, REPUBLIKKEN LATVIAS, REPUBLIKKEN LITAUENS, REPUBLIKKEN UNGARNS, REPUBLIKKEN MALTAS, REPUBLIKKEN POLENS, REPUBLIKKEN SLOVENIAS

Detaljer

En orientering fra Utenriksdepartementet. 10 Skips farten. De Europeiske Fellesskap

En orientering fra Utenriksdepartementet. 10 Skips farten. De Europeiske Fellesskap En orientering fra Utenriksdepartementet 10 Skips farten De Europeiske Fellesskap EF Utenriksdepartementet har fastsatt følgende betegnelser og forkortelser. (Den engelske forkortelse er gjengitt i parentes):

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Ressurseffektivitet i Europa

Ressurseffektivitet i Europa Ressurseffektivitet i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/ressurseffektivitet-i-europa/ Side 1 / 5 Ressurseffektivitet

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 KS arbeid med europapolitikk Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 Belgia Føderalt, konstitusjonelt monarki fra 1981 Tre offisielle språk Tre regioner:

Detaljer

EUs reviderte tjenestedirektiv -hva nå?

EUs reviderte tjenestedirektiv -hva nå? EUs reviderte tjenestedirektiv -hva nå? Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Partnerforum 8. november 2006 Hvorfor et tjenestedirektiv? Tjenestesektoren er den største sektoren i de europeiske

Detaljer

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING Land som ikke er medlem av Europarådet (Hviterussland) MEDLEMSLAND HOVEDKONTOR OG ANDRE KONTORER BUDSJETT Albania, Andorra, Armenia, Aserbajdsjan,

Detaljer

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009 LUFTFARTSAVTALE 30 November 2009 2 DE FORENTE STATER (heretter kalt USA ), som den første part; KONGERIKET BELGIA, REPUBLIKKEN BULGARIA, KONGEDØMMET DANMARK, REPUBLIKKEN ESTLAND, REPUBLIKKEN FINLAND, REPUBLIKKEN

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313D0753.ams OJ L 334/13, p. 37-43 COMMISSION IMPLEMENTING DECISION of 11 December 2013 amending Decision 2012/226/EU on the second set of common safety targets for the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Detaljer

EU og Europa. I Norden er Sverige, Danmark og Finland medlem av EU, mens Norge og Island samarbeider tett med EU gjennom EØS-avtalen (se del 2).

EU og Europa. I Norden er Sverige, Danmark og Finland medlem av EU, mens Norge og Island samarbeider tett med EU gjennom EØS-avtalen (se del 2). EU og Europa Den europeiske union EU er et politisk samarbeid bestående av 27 europeiske land. Aldri tidligere har enkeltland samarbeidet så tett om så mye. I Norden er Sverige, Danmark og Finland medlem

Detaljer

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE AF/EEE/BG/RO/DC/no 1 FELLESERKLÆRING OM RATIFISERING I RETT TID AV AVTALEN OM REPUBLIKKEN BULGARIAS OG ROMANIAS DELTAKELSE

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/102/EF. av 16. september 2009

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/102/EF. av 16. september 2009 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr.25/427 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/102/EF 2015/EØS/25/40 av 16. september 2009 på området selskapsrett om enpersonsaksjeselskaper

Detaljer

EU ABC en innføring i EU systemet på 123

EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU-rådgiver/ NCP samling Forskingsrådet 10 november 2016 Véronique Janand Kolbjørnsen, Veronique.kolbjornsen@eeas.europa.eu Rådgiver. Agenda 1. Litt om oss 2. Hva

Detaljer

ZA5887. Flash Eurobarometer 370 (Attitudes of Europeans towards Tourism in 2013) Country Questionnaire Norway

ZA5887. Flash Eurobarometer 370 (Attitudes of Europeans towards Tourism in 2013) Country Questionnaire Norway ZA887 Flash Eurobarometer 70 (Attitudes of Europeans towards Tourism in 0) Country Questionnaire Norway Tourism - NW D Hva er din alder? (NOTER - HVIS "NEKTER", KODE 99) D Registrer kjønn Mann Kvinne TIL

Detaljer

Den europeiske unionen

Den europeiske unionen Den europeiske unionen av Lotte Jakobsen, januar 2013 Den europeiske union har nå eksistert i over et halvt århundre, og med både oppturer og nedturer har unionen nå nådd et punkt med økonomiske kriser

Detaljer

404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23

404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23 404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23 AVTALE OM DEN TSJEKKISKE REPUBLIKKENS, REPUBLIKKEN ESTLANDS, REPUBLIKKEN KYPROS, REPUBLIKKEN LATVIAS, REPUBLIKKEN

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 27/171 RÅDSDIREKTIV 2013/22/EU. av 13. mai 2013

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 27/171 RÅDSDIREKTIV 2013/22/EU. av 13. mai 2013 26.4.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 27/171 RÅDSDIREKTIV 2013/22/EU 2018/EØS/27/17 av 13. mai 2013 om tilpasning av visse direktiver på området transportpolitikk som følge av Republikken

Detaljer

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink Skolerådgjevarsamling, 20. april 2010 Europakontoret.? gir råd og informasjon om EU/EØS program M.a. Nordsjøprogrammet nasjonal kontaktpunkt Programmet

Detaljer

Vedlegg E. Frø (Art. 11)

Vedlegg E. Frø (Art. 11) Særskilt vedlegg til St prp. nr 10 (2001-2002) Revidert Konvensjon om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) av 21. juni 2001 Konsolidert versjon VEDLEGG 6 Vedlegg E. Frø (Art. 11) Artikkel

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL (Nor) (14/01/2004) INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL I. HVILKE SAKER KAN MENNESKERETTIGHETSDOMSTOLEN BEHANDLE? 1. Den europeiske menneskerettighetsdomstol

Detaljer

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 92 norwegische Erklärungen (Normativer Teil) 1 von 13 FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE AF/EEE/BG/RO/DC/no

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert

Detaljer

Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften

Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet [dato] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 7, 12, 15, 16, 19 og

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa v/tore Steinar Pettersen, Norsk Bobilforening - pr. 19. januar 2014. Forbehold om feil eller endringer. (diverse internettkilder). REGLER pr. juli 2013 Det

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer

SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer DN 05.02.2016 Schengen eller EØS? EØS-avtalen (trådte i kraft 1994): Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Fri etablering

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Retningslinjer for internasjonal sponsing

Retningslinjer for internasjonal sponsing Retningslinjer for internasjonal sponsing 1. april 2015 Amway Retningslinjer for internasjonal sponsing Disse retningslinjene gjelder i alle europeiske markeder (Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland,

Detaljer

EØS-avtalen og EØS-organene

EØS-avtalen og EØS-organene EØS-avtalen og EØS-organene Brussel, 19. oktober 2010 Tore Grønningsæter Informasjon- og kommunikasjonsrådgiver EFTA-sekretariatet EØS-avtalen - utvider EUs indre marked Fire friheter Fri bevegelse av

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Fields marked with are mandatory. Identifikasjon Svarer på du dette spørreskjemaet på vegne av en organisasjon eller som

Detaljer

Del 1 Oppgave 1 20. Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr.

Del 1 Oppgave 1 20. Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr. KARTLEGGINGSVERKTØY FOR REGNING DEL 1 1 Del 1 Oppgave 1 20 Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr Oppgave 2 1 Du skal gå tur rundt et område

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

ungdom med vinger Eventyrlyst Norge trenger Yrkesfagkonferansen 2019 Ole-Johan Berge, rådgiver

ungdom med vinger Eventyrlyst Norge trenger Yrkesfagkonferansen 2019 Ole-Johan Berge, rådgiver Yrkesfagkonferansen 2019 Ole-Johan Berge, rådgiver Eventyrlyst Norge trenger ungdom med vinger Kort om Diku Statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skal fremme internasjonalt samarbeid gjennom

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312D0226.tona OJ L 115/12, p. 27-34 COMMISSION DECISION of 23 April 2012 on the second set of common safety targets as regards the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE) KOMMISJONSBESLUTNING av 23.

Detaljer

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN KOMMUNER I NORGE FORDELT ETTER INNBYGGERTALL 2008 75 PST AV KOMMUNENE HAR

Detaljer

Nr. 6/374 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 23. april 2012

Nr. 6/374 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 23. april 2012 Nr. 6/374 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 26.1.2017 KOMMISJONSBESLUTNING 2017/EØS/6/43 av 23. april 2012 om annen serie med felles sikkerhetsmål for jernbanesystemet [meddelt under nummer

Detaljer

Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim!

Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim! Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim! Nidarosdomen NNidarodsomen EU`s historie, EFTA og EØS-avtalen de store linjene. Lillehammer 23. 25. oktober 2012 EU-institusjonene

Detaljer

EU-grunnloven. Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge. April Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU

EU-grunnloven. Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge. April Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU EU-grunnloven Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge April 2008 Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU http://www.neitileu.no «EU-fegisar» «I den digitale verden bruker programoppdateringer

Detaljer

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester

Detaljer

Redning og bergingsforsikring PS602

Redning og bergingsforsikring PS602 Redning og bergingsforsikring PS602 I samarbeid med Protector Forsikring Gyldig fra 2015-06-09 Innledning Forsikringstakeren er GoMore ApS, nedenfor kalt GoMore, som driver websiden gomore.no Bileieren

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

EFTA, EØS og handlingsrommet

EFTA, EØS og handlingsrommet EFTA, EØS og handlingsrommet Brussel, 15. September 2017 Jacqueline Breidlid Officer EFTA-sekretariatet jbr@efta.int 3 Arbeidsområder: 1. Fri personbevegelse, arbeids-og sosialpolitikk 2. Utdanning, fag-og

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Slik virker EU. EUs delegasjon til Norge

Slik virker EU. EUs delegasjon til Norge Slik virker EU EUs delegasjon til Norge Innhold Hva er EU?.... 3 EUs historie... 4 EUs traktater... 6 EUs grunnleggende traktater.... 6 Utviklingen av traktatgrunnlaget... 6 Lisboa-traktaten... 6 Lover

Detaljer

Nr. 35/140 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. BESLUTNING nr. 199. av 13. oktober 2004

Nr. 35/140 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. BESLUTNING nr. 199. av 13. oktober 2004 Nr. 35/140 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 19.6.2008 BESLUTNING nr. 199 2008/EØS/35/17 av 13. oktober 2004 om de blanketter som skal benyttes ved anvendelsen av rådsforordning (EØF) nr.

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

ARBEID I EUROPA? EØS-avtalen gir Norge full tilgang til EUs felles arbeidsmarked. Hva innebærer dette? Her presenteres noen av

ARBEID I EUROPA? EØS-avtalen gir Norge full tilgang til EUs felles arbeidsmarked. Hva innebærer dette? Her presenteres noen av ARBEID I EUROPA? EØS-avtalen gir Norge full tilgang til EUs felles arbeidsmarked. Hva innebærer dette? Her presenteres noen av hovedelementene fra Europautredningen om EUs betydning for norsk arbeidsliv.

Detaljer

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER 1. VERDENSKRIG DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER DESTABILISERT MAKTBALANSE ALLIANSER NASJONALISME, PANSLAVISME IMPERIALISME MILITARISME ENDREDE MAKTFORHOLD MELLOM STORMAKTENE-FRA MAKTBALANSE TIL TODELING.

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

EFTA og EØS. Brussel, September Marius Vahl Head of EEA Policy Coordination EFTA-sekretariatet, Brussel

EFTA og EØS. Brussel, September Marius Vahl Head of EEA Policy Coordination EFTA-sekretariatet, Brussel EFTA og EØS Brussel, September 2018 Marius Vahl Head of EEA Policy Coordination EFTA-sekretariatet, Brussel mva@efta.int European Free Trade Association (1960) Medlemmer: Island, Liechtenstein, Norge,

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006 Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.1.2014 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006 2014/EØS/6/15 av 5. april 2006 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at det ble gitt totalt 1 040 nye spesialistgodkjenninger

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Lov om barnetrygd Bokmål 2004. Barnetrygd

Lov om barnetrygd Bokmål 2004. Barnetrygd Lov om barnetrygd Bokmål 2004 Barnetrygd Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter i forbindelse med det å ha barn. Den skal dessuten virke omfordelende mellom familier med og uten barn, og siktemålet

Detaljer

Hard vinter og tidlig påske gjorde store utslag for trevareprodusentene:

Hard vinter og tidlig påske gjorde store utslag for trevareprodusentene: Hard vinter og tidlig påske gjorde store utslag for trevareprodusentene: Færre arbeids og handledager, samt en lang og kald vinter har ført til at både dør og vindusprodusentene har opplevd et dårlig første

Detaljer