Kort om. EUs politi- og justissamarbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kort om. EUs politi- og justissamarbeid"

Transkript

1 Kort om EUs politi- og justissamarbeid

2 Innhold Hvorfor justissamarbeid?... 3 Et område med frihet, sikkerhet og rettferdighet... 3 Menneskerettigheter og demokrati... 3 Sikkerhet og bekjempelse av kriminalitet... 4 Grensekontroll og innvandring... 4 Like regler for alle... 4 Hvordan fungerer samarbeidet?... 6 EUs tre søyler... 6 Traktatene... 6 Beslutningsprosedyrer... 7 Politi- og justissamarbeid i EU... 8 Fire områder i fokus Menneskehandel Asyl og innvandring Asylpolitikken i EU Terrorisme og annen organisert kriminalitet Samarbeid med tredjeland Les mer om EUs politi- og justissamarbeid Denne og andre publikasjoner kan bestilles på Manuskriptet avsluttet juli 2009 Illustrasjon på forsiden: Europakommisjonens delegasjon Det europeiske felleskap, 2009 Gjengivelse tillatt med kildeangivelse

3 Hvorfor justissamarbeid? Et område med frihet, sikkerhet og rettferdighet Som innbygger i EU står man fritt til å reise, arbeide og bosette seg i hele unionen. For at dette skal fungere i praksis, må alle EUs innbyggere føle seg trygge, uansett i hvilket medlemsland de befinner seg. Innbyggerne skal beskyttes mot internasjonal kriminalitet og terrorisme. De skal ha tilgang til rettsvesenet i det landet de oppholder seg og ha krav på at alle grunnleggende rettigheter til enhver tid blir respektert. Derfor arbeider EU for å skape et område med frihet, sikkerhet og rettferdighet. Dette vil omfatte unionsborgerskap, asyl, innvandring og visum, fri bevegelse for personer samt kontroll av EUs ytre grenser. Videre skal samarbeidet mellom politi, rettsvesen og tollmyndighet i de forskjellige medlemslandene styrkes. Målsettingen er et harmonisert regelverk og en lik lovgivning i alle 27 medlemsland. De rettigheter som EUs innbyggere nyter godt av, skal også gjelde turister og innvandrere. Kriminelle skal dømmes etter en harmonisert og lik lovgivning. Menneskerettigheter og demokrati EU er bygget på respekt for menneskerettigheter, demokratiske institusjoner og rettsstatens prinsipper. De grunnleggende rettighetene viser til de statsborgerlige, politiske, økonomiske og sosiale rettigheter som EUs innbyggere har. Helt fra opprettelsen av EU fikk alle innbyggere muligheten til å bevege seg fritt mellom medlemslandene. Det var imidlertid først etter at Schengen-avtalen trådte i kraft at denne friheten ble reell. Som EU-borger trenger du ikke lenger å vise frem pass eller ID-kort når du skal ut og reise (med unntak av enkelte land). Denne friheten inkluderer også ca. 5 millioner mennesker som ikke er borgere av et EU land, men som befinner seg i EU for å jobbe og har oppholdstillatelse. Siden Norge er med i Schen gen-samarbeidet gjelder reglene også her. 3

4 Sikkerhet og bekjempelse av kriminalitet Gjennom konkrete tiltak og lovgivning, som for eksempel økt samarbeid mellom medlemslandenes politimyndigheter, skal EU bekjempe organisert kriminalitet og beskytte innbyggernes rettigheter. Siden man fritt kan bevege seg over landegrensene innenfor EU, er det blitt viktig å samarbeide om å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet. EU vil blant annet bekjempe menneskehandel, terrorisme, narkotikahandel og hvitvasking av penger. Når det gjelder sistnevnte, har EU opprettet et regelverk som forplikter banker og finansinstitusjoner til å melde fra når store pengetransaksjoner skal gjennomføres. liv innenfor EUs grenser. Kun gjennom felles anstrengelser kan EU finne løsninger på utfordringene dette medfører. Medlemslandene er blitt enige om å ha felles minimumsregler for asylsøkere. Blant annet skal alle som søker om asyl behandles likt, uansett i hvilket EU-land de leverer sin søknad. EU skal gi beskyttelse til personer som trenger det, mens EUs grensekontrollbyrå, Frontex, skal kontrollere grensene slik at ulovlig innvandring og organisert kriminalitet ikke skal spre seg innenfor EU-området. Uten en effektiv grensekontroll kan ikke et område med frihet, sikkerhet og rettferdighet bli en realitet. Grensekontroll og innvandring Mange mennesker som flykter fra krig, konflikt og forfølgelse søker seg til EU. Noen kommer på grunn av naturkatastrofer; andre vil skape seg et nytt og bedre Like regler for alle Når en EU-borger befinner seg i et annet medlemsland enn sitt eget, er det viktig å kunne henvende seg til det lokale rettsvesenet dersom det skulle bli nødvendig. 4

5 Det er også viktig at EUs borgere ikke kan flykte til et annet medlemsland for å unndra seg straffeforfølgelse ved kriminalitet. Derfor har de nasjonale rettsinstansene inngått et omfattende samarbeid slik at en domstolsavgjørelse tatt i ett medlemsland også blir gjeldende i de andre landene 1. I sivilrettslige saker er harmonisering av reglene spesielt viktig, for eksempel ved at foreldre som havner i en barnefordelingssak kan være bosatt i forskjellige medlemsland og må kunne forvente samme rettigheter og plikter uansett bosted. 1 Det rettslige grunnlaget for dette er Lugano-konvensjonen av

6 Hvordan fungerer samarbeidet? EUs tre søyler Traktatene Traktaten om Det europeiske kull- og stålfellesskapet. Undertegnet i april 1951 i Paris. Trådte i kraft i juli 1952 og opphørte i juli Traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap. Også kalt Roma-traktaten. Undertegnet i mars 1957 og trådte i kraft i januar Traktaten om opprettelse av Det europeiske atomenergifellesskap. Underskrevet samtidig med Romatraktaten. Traktatene er blitt revidert og fornyet Enhetsakten. Underskrevet i februar 1986 og trådte i kraft i juli Enhetsakten dannet grunnlaget for fullføringen av det indre marked. Traktaten om Den europeiske union (Maastricht-traktaten). Underskrevet i Maastricht i februar 1992 og trådte i kraft i november Denne traktaten innebærer blant annet etableringen av en felles utenriksog sikkerhetspolitikk og et tettere samarbeid innen politi- og justispolitikk. Amsterdam-traktaten. Underskrevet i oktober 1997 og trådte i kraft i mai Europaparlamentet fikk en sterkere stilling, og det samme gjorde EU-kommisjonens president. Nice-traktaten. Signert i februar 2001 og trådte i kraft i februar En ny stemmevektsfordeling i Ministerrådet ble vedtatt, og maksimum antall kommissærer ble satt til 27. Charteret om grunnleggende rettigheter skal garantere hver enkelt EU-innbyggers rettigheter i forhold til EUs institusjoner og lovgivning. Charteret ble vedtatt som en politisk erklæring på Nice-toppmøtet i desember 2000 og var en del av forslaget til grunnlovstraktat. Lisboa-traktaten. Ble signert i desember 2007 og må ratifiseres av alle medlemsland før den trer i kraft. 6

7 Lisboa-traktaten Lisboa-traktaten er et ledd i moderniseringen av EU og gir EUs styringsorganer mer effektive styringsverktøy. Dette er en endringstraktat som skal erstatte dagens traktater og forandrer den nåværende søylestrukturen. Når det gjelder justissamarbeidet, beskriver traktaten hvordan det skal utøves solidaritet innen den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken, asyl, og innvandringspolitikken samt kontroll av de ytre grenser. Lisboatraktaten fører til enklere lovgivningsprosedyrer innenfor EUs justissamarbeid. Rent juridisk skal EU ifølge Lisboa-traktaten kunne operere som en juridisk enhet og dermed styrke EUs handlekraft på den internasjonale arena. Lisboa-traktaten skal gi EU bedre muligheter til å ta beslutninger når det gjelder et fritt, sikkert og rettferdig justisområde Den forplikter EU til å utvikle en felles innvandringspolitikk. Politikken skal sikre en kontinuerlig tilnærming til innvandring som tar høyde for økonomisk og demografisk utvikling, samt å åpne opp for sosial integrasjon av innvandrere. Traktaten stadfester utviklingen av et felles europeisk asylsystem og erklærer at asylsøkere som har rett til internasjonal beskyttelse skal få lik status og like rettigheter etter felles prosedyrer. Politi- og justissamarbeid som omhandles i denne brosjyren utgjør EUs tredje søyle (se figur). Rettslige tvister om EU-regler avgjøres i utgangs punktet av EF-domstolen. EF-domstolen har imidlertid kun kompetanse til å avgjøre tvister på saksområder innenfor første søyle. Det eksisterer ingen overnasjonal domstol innenfor tredje søyle. I den første søylen har Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandenes organ, formelt kalt Unionsrådet) like stor makt. I den tredje søylen har Europaparlamentet derimot mindre innflytelse. Beslutningsprosedyrer Rettsgrunnlaget i EU er traktatene. Hver eneste EU-lov skal bygge på en bestemt artikkel i traktaten. Disse artiklene bestemmer hvilken lovgivningsprosedyre som skal følges. De tre viktigste prosedyrene er medbestemmelse, konsultasjon og samtykke. Medbestemmelsesprosedyren er den mest brukte. Her har Parlamentet lovgivende makt på lik linje med Rådet. Denne prosedyren brukes på de fleste områder, blant annet i saker som angår det indre marked. Konsultasjonsprosedyren brukes ofte når det gjelder politi- og justissamarbeidet. Under denne prosedyren sender Kommisjonen forslaget sitt både til Rådet og Parlamentet, men det er Rådet som offisielt ber om Parlamentets mening. Dette vil imidlertid bli endret med Lisboa-traktaten. Her blir det lagt opp til at medbestemmelsesprosedyren kan benyttes også innenfor politi- og justissamarbeidet. 7

8 Politi- og justissamarbeid i EU Europol samordner etterretningsinformasjon og støtter de nasjonale politimyndighetene i kampen mot grenseoverskridende og alvorlig kriminalitet. Europols hovedmål er å bekjempe narkotikarelatert kriminalitet, menneskehandel, økonomisk kriminalitet og terrorisme. Europol finansieres gjennom bidrag fra medlemslandene, og i 2008 hadde Europol et budsjett på 66 millioner (580 millioner kroner). EUROPOL (Det europeiske politibyrået) ble opprettet med Maastricht-traktaten i Hensikten er å bekjempe organisert kriminalitet og terrorisme. I perioden fra Maastricht-traktaten trådte i kraft og frem til i dag har det foregått en betydelig videreutvikling, både på justisområdet generelt og innen politiog rettssamarbeidet spesielt. Mer informasjon finner du på: for en bedre koordinering mellom medlemsland ved etterforsking av alvorlig kriminalitet. I tillegg bistår Eurojust landenes påtalemyndigheter. Eurojust er et unikt nettverk av nasjonale juridiske myndigheter som legger forholdene til rette for både etterforskere og påtalemyndigheter. Innen nettverket utveksles erfaringer og informasjon, både om enkeltsaker og på et mer overordnet strategisk nivå. Eurojust kan også anmode ansvarlige myndigheter i enkeltland om å iverksette etterforskning i konkrete saker. EUROJUST (EUs byrå for påtalesamarbeid) ble etablert i 2002 for å fremme utviklingen innen det strafferettslige samarbeidet i Europa. Eurojust arbeider Eurojusts kollegium består av 27 medlemmer der alle er utnevnt av sitt eget lands myndigheter. Mer informasjon finner du på: 8

9 CEPOL (EUs politiakademi) er et nettverk av politihøyskoler i EU. CEPOL arrangerer hvert år en rekke kurs, seminarer og konferanser for polititjenestemenn på seniornivå. CEPOL fremmer grenseoverskridende politisamarbeid for å gjøre kampen mot kriminalitet mer effektiv. Politiakademiet ble etablert i 2005 og har sitt sekretariat utenfor London. Prüm-avtalen skal gjøre det mulig for politimyndigheter i alle medlemsland å kunne søke i hverandres nasjonale DNA- og fingeravtrykksregistre, samt i nasjonale kjøretøyregistre. Avtalen, som opprinnelig ble inngått mellom syv EU-land i 2005, ble tatt inn i EUs lovgivning i Mer informasjon finner du på: Norge og Europol Europol reguleres av en egen konvensjon som kun EU-land kan slutte seg til. Konvensjonen åpner imidlertid for samarbeidsavtaler også for andre land og organisasjoner. I 2001 inngikk Norge en slik avtale med Europol. Norge har to tjenestemenn stasjonert ved Europols hovedkvarter i Haag. Norge og Eurojust Eurojust har samarbeidsavtaler med flere land utenfor EU, og Norge ble tilknyttet byrået gjennom en avtale i Det er Justisdepartementet som er ansvarlig for den norske deltakelsen i Eurojust. Norge har en statsadvokat stasjonert ved Eurojusts hovedkvarter i Haag. Norge og CEPOL Politihøyskolen har status som assosiert medlem av CEPOL. Norge og Prüm-avtalen Norge har nylig kommet til enighet med EU om å inngå en tilslutningsavtale til Prüm-samarbeidet. Dette innebærer at norsk politi vil kunne søke etter fingeravtrykk, DNA-profiler og kjøretøyopplysninger i EU-landenes kriminalregistre. 9

10 Fire områder i fokus Menneskehandel Handel med mennesker er en alvorlig krenkelse av menneskerettighetene. Ofre for dette tilhører gjerne sårbare grupper, for eksempel kvinner og barn fra vanskelige levekår. Derfor er EUs tiltak rettet mot sårbare grupper gjennom styrket samarbeid og samordning av medlemslandenes rettsinstanser og politimyndigheter. EU jobber også med spørsmål om kriminalisering og straffeforfølgelse av personer som står bak menneskehandel. EU har undertegnet FN-konvensjonen mot organisert grenseoverskridende kriminalitet, samt protokollene om bekjempelse av menneskesmugling, menneskehandel og handel med skytevåpen. Formålet med protokollen mot menneskehandel er å forebygge og bekjempe handel med mennesker, spesielt kvinner og barn. Videre legger protokollen opp til at ofre for menneskehandel skal få beskyttelse og bistand i tråd med menneskerettighetene. I 2003 opprettet Kommisjonen en ekspertgruppe. Denne gruppen skal føre en dialog om menneskehandel med medlemslandene, kandidatland, tredjeland, samt internasjonale og ikke-statlige organisasjoner. Menneskehandel forekommer i mange sammenhenger. EU ser blant annet på hvordan sex-turisme og utnytting av barn kan forebygges samt hvordan man kan bekjempe barnepornografi. EU arbeider også for å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet som for eksempel kjøp og salg av kvinner. 10

11 Asyl og innvandring Schengen-avtalen ble opprinnelig inngått i 1985 mellom fem av EUs medlemsland og er i dag blitt en fellesbetegnelse på samarbeidet som finner sted mellom en rekke europeiske land. Samarbeidet tar sikte på både å redusere grensekontrollen for borgerne og å utarbeide felles retningslinjer for blant annet visum- og asylpolitikk. Avtalen omfatter i dag 26 europeiske land. I utgangspunktet var Schengen-samarbeidet et mellomstatlig samarbeid utenfor EUs institusjoner. Med Amsterdam-traktaten fra 1997 vedtok imidlertid medlemslandene at Schengen-samarbeidet skulle bli en del av EUs lovgivning. Schengen-området omfatter nå alle EUs medlemsland med unntak av Storbritannia, Irland, Kypros, Bulgaria og Romania. De tre siste blir en del av Schengen-området når tiltak for databeskyttelse, ekstern grensekontroll og politisamarbeid er på plass. Videre er Norge, Island og Sveits med i samarbeidet, mens Liechtenstein har signert en avtale om fremtidig deltakelse i samarbeidet. Ved ankomst i første Schengen-land skal de nasjonale myndighetene foreta kontroll av alle som passerer grensen. Det skal i tillegg foretas grundigere kontroll av tredjelands borgere, det vil si personer som ikke er innbyggere i Schengen-land. Vedkommende vil bli Befolkningen i Schengen-området trenger i utgangspunktet ikke å vise pass ved grensene mellom landene, men man må likevel ha med seg gyldige identifikasjonspapirer. I mange land er det kun pass som er gyldig identifikasjon, og slik vil det være inntil et felles europeisk id-kort er innført. kontrollert for gyldig visum dersom personen kommer fra et visumpliktig land. Det vil også bli sjekket om vedkommende har tilstrekkelige midler til opphold og hvilket formål man har for reisen. Det vil videre bli foretatt en kontroll mot Schengen-landenes felles database for å kontrollere om man er ettersøkt for straffbare handlinger. Tredjelands borgere som tilfredsstiller innreisevilkårene og som har fått innvilget visum, har rett til å oppholde seg innen Schengenområdet opptil tre måneder. Asylpolitikken i EU Fra å ha vært et nasjonalt anliggende, tok EU initiativ til å utforme en felles asylpolitikk under toppmøtet i 1999 (Tammerfors, Finland). Den europeiske asylpolitikken har siden den gang hatt som målsetting å opprette felles regler og standarder slik at asylsøkere blir behandlet likt i alle medlemsland. Følgende databaser sørger for et effektivt Schengen-samarbeid: VIS (Visa Information System) er en database med informasjon om visumsøknader. Nasjonale myndigheter som har ansvar for behandling av saker som gjelder visum og asyl kan søke i denne databasen. SIS (Schengen Information System) er en database hvor Schengen-land kan finne informasjon om ettersøkte personer og stjålne biler. Databasen EURODAC ble opprettet i 2003 som en forlengelse av Schengen-samarbeidet. I denne databasen registreres alle asylsøkere og deres fingeravtrykk. På denne måten kan medlemsland lettere fremskaffe dokumentasjon om tidligere asylsøknader i andre medlemsland. Formålet med databasen er blant annet å forhindre at den enkelte asylsøkere søker asyl i flere medlemsland, såkalt «asylshopping». 11

12 EU vedtok i 2003 Dublin II-forordningen som skal forhindre «asylshopping» og lette arbeidet for asylinstituttet. Når en asylsøker fremmer en søknad i et land knyttet til Schengen, blir man registrert i databasen Eurodac. Dublin II-forordningen regulerer ansvarsforholdet mellom medlemslandene. Det medlemslandet som først registrerte asylsøkeren, er vanlig vis ansvarlig for asylsøknaden. For å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig, må landene følge objektive kriterier i en bestemt rekkefølge. Det overordnede prinsippet er at kun ett medlemsland er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad. Her vektlegges det om asylsøkeren har familie i et medlemsland og om asylsøkeren har fått utstedt visum i et av medlemslandene. Haag-programmet ble vedtatt i 2004 og inneholder ti målsettinger innen frihet, sikkerhet og rettferdighet. Programmet er et arbeidsverktøy for EU, hvor formålet blant annet er å utforme en felles asylpolitikk, en felles tilnærming til arbeidsinnvandring og styrket grensekontroll. Haag-programmet skal gjennomføres innen I 2007 var over halvparten av disse prioriteringene allerede blitt gjennomført i praksis. I tillegg jobbes det med å utarbeide en såkalt pakt om asyl og innvandring som skal forenkle praksisen og fullføre harmoniseringen av regler i medlemslandene. Når pakten er innført, skal det opprettes rettslige instanser som skal hjelpe medlemsstatene med å balansere behovet for arbeidskraft med evnen til å integrere innvandrere. Pakten omhandler blant annet en omfattende tilnærming til lovlig innvandring, deriblant det vedtatte Blue Card-initiativet; inspirert av det amerikanske «Green Card»-systemet. Her skal det fokuseres på å tiltrekke seg høyt kvalifisert arbeidskraft. Tiltaket skal gjøre det lettere for tredjelandsborgere å jobbe innen EU. En tredjelandsborger som innehar et slikt blått kort, skal ha de samme rettighetene som en EU-innbygger når det gjelder helsetilbud og andre sosiale goder. 12

13 Det nylig vedtatte returneringsdirektivet gir felles retningslinjer for alle medlemsland om utvisning av tredjelandsborgere uten lovlig opphold. For å oppnå en effektiv gjennomføring av dette direktivet, oppfordrer pakten til økt samarbeid mellom medlemslandene på en rekke områder, blant annet grensekontroll. EU har derfor opprettet et byrå for sikkerhet ved de ytre grensene kalt Frontex. Hovedkontoret er i Warszawa og ble etablert i Videre oppfordrer pakten medlemsstatene til å fremme samarbeid om hjemsendelse, gjenopptakelsesavtaler og å styrke kampen mot menneskehandel. Ifølge pakten forventes det at medlemslandene også utvikler et felles asylkontor kalt European Asylum Support Office. Kontoret skal tilrettelegge og overvåke gjennomføringen av asylpolitikken. Videre skal medlemslandene vedta en enhetlig asylprosedyre innen Norges forhold til Schengen: Siden 2001 har Norge deltatt i EUs Schengen-samarbeid med de rettigheter og plikter regelverket medfører. I praksis vil dette si regler om politisamarbeid, rettslig samarbeid, visumsamarbeid og personkontroll ved de ytre grensene. Politiet, påtalemyndighetene og utlendingsforvaltningen er de sentrale aktørene i dette arbeidet. Norges deltakelse i Schengen-samarbeidet foregår gjennom et felles organ. Norge og Island deltar på lik linje med medlemslandene i EU. Norge har talerett og mulighet til å fremsette forslag til drøftelse i dette felles organet, men ikke stemmerett. Ved utarbeidelse av nye regler skal Europakommisjonen innhente uttalelser fra norske eksperter på samme måte som fra EU-landenes eksperter. Selv om Schengen-avtalen har et mer begrenset omfang enn EØS-avtalen, er deler av det norske embetsverket involvert. Hovedansvaret er delt mellom Justis- og politidepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Utenriksdepartementet. Norge er gjennom Schengen-samarbeidet også tilknyttet EURODAC-, VIS- og SIS-databasene. Norges forhold til en felles europeisk asylpolitikk Norge har en egen samarbeidsavtale tilknyttet Dublin II-forordningen. Schengen- og Dublin II-forordningen fører derfor til at Norge er direkte og indirekte påvirket av EUs felles asylpolitikk. Norge samarbeider i dag med EU om juridiske og humanitære problemstillinger og bidrar også til den kontinuerlige evalueringsprosessen. 13

14 EUs strategi er tilpasset kompleksiteten som kjennetegner denne typen kriminalitet. Derfor dekker den flere områder, slik som menneskehandel, ulovlig våpen- og narkotikahandel, økonomisk kriminalitet samt korrupsjon. Også IT- og miljørelatert kriminalitet er omfattet av denne strategien. Målsettingen er å forebygge og bekjempe kriminalitet, noe som forutsetter et nært samarbeid mellom medlemslandenes myndigheter. Samarbeid med tredjeland Med bakgrunn i Maastricht-traktaten og Haagprogrammet, har EU utviklet et nært samarbeid med tredjeland. Samarbeidet omfatter en rekke bilaterale avtaler, EUs naboskapspolitikk, eksterne bistandsprogrammer og regionale samarbeidsprogrammer. Formålet er å møte utfordringene som har oppstått i kjølvannet av senere tids terroraksjoner, økt organisert kriminalitet og ulovlig innvandring. Terrorisme og annen organisert kriminalitet Terrorisme utgjør en trussel for EU-innbyggernes sikkerhet og for den europeiske økonomien. Et av EUs satsingsområder er derfor kampen mot terrorisme. Et formelt rettsgrunnlag for bekjempelse av terrorisme er nedfelt i Amsterdam-traktaten. Videre beskriver det etterfølgende Haag-programmet en rekke tiltak for bekjempelse av terrorisme. EU har for perioden opprettet et program for forebygging av terrorisme samt håndtering av trusler. EU samarbeider i tillegg internasjonalt for å fremme anti-terrortiltak og lovgivning. EUs konkrete mål er å: Hjelpe kandidatland med å tilpasse seg EUs regelverk Opprettholde den transatlantiske dialogen med USA og Canada Opprette justissamarbeid med Russland Bidra til stabilitet på Balkan Videreutvikle naboskapspolitikken med Ukraina og Middelhavslandene Samarbeide med asiatiske land. EUs konkrete programmer for å oppnå målene er: Tacis: Hjelpeprogram for Øst-Europa STOP II: Samarbeidsprogram for bekjempelse av menneskehandel Falcone: Samarbeidsprogram for bekjempelse av organisert kriminalitet CARDS: Finansieringsbistand til Balkan MEDA: Bistandsprogram for Middelhavslandene OISIN II: Samarbeidsprogram for politi- og toll vesen. 14

15 Les mer om EUs politi- og justissamarbeid Europakommisjonen ec.europa.eu Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island Europakommisjonens generaldirektorat for rettferdighet, frihet og sikkerhet ec.europa.eu/dgs/justice_home Europaparlamentet Rådet for Den europeiske union Europol Eurojust CEPOL OLAF ec.europa.eu/anti_fraud FRONTEX 15

16 07 Gruppen AS Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island Postboks 1643 Vika 0119 Oslo ISBN

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Strategi for UDIs internasjonale arbeid 2013-2015

Strategi for UDIs internasjonale arbeid 2013-2015 Strategi for UDIs internasjonale arbeid 2013-2015 Endringer i migrasjonstendensene, kontinuerlig rettsutvikling internasjonalt på innvandrings- og flyktningområdet og bredt samarbeid mellom landene gjør

Detaljer

Ut av Schengen? Med Schengen-avtalen har Norges grensekontroll blitt flyttet til EUs yttergrense.

Ut av Schengen? Med Schengen-avtalen har Norges grensekontroll blitt flyttet til EUs yttergrense. Nr. 7, oktober 2013 Forfatter: Svein Eldøy, masterstudent sammenliknende politikk (UiB) og ungdomsrepresentant i Rådet til Nei til EU Kategori: Schengen Stikkord: Kriminalitet Innvandring Festning Europa

Detaljer

Lov om endringer i utlendingsloven 1988 og utlendingsloven 2008 (gjennomføring av forordning nr.

Lov om endringer i utlendingsloven 1988 og utlendingsloven 2008 (gjennomføring av forordning nr. Lov om endringer i utlendingsloven 1988 og utlendingsloven 2008 (gjennomføring av forordning nr. 767/2008 og rådsbeslutning nr. 633/2008 vedrørende visuminformasjonssystemet VIS) mv. DATO: LOV-2009-06-19-38

Detaljer

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING Land som ikke er medlem av Europarådet (Hviterussland) MEDLEMSLAND HOVEDKONTOR OG ANDRE KONTORER BUDSJETT Albania, Andorra, Armenia, Aserbajdsjan,

Detaljer

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Avtale mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

St.prp. nr. 38 (2000-2001)

St.prp. nr. 38 (2000-2001) St.prp. nr. 38 (2000-2001) Om samtykke til inngåelse av en avtale mellom Kongeriket Norge og Republikken Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er

Detaljer

Tilleggsprotokoll til Den europeiske rammekonvensjon om interkommunalt grensesamarbeid mellom lokalsamfunn eller myndigheter Strasbourg, 9.XI.

Tilleggsprotokoll til Den europeiske rammekonvensjon om interkommunalt grensesamarbeid mellom lokalsamfunn eller myndigheter Strasbourg, 9.XI. Tilleggsprotokoll til Den europeiske rammekonvensjon om interkommunalt grensesamarbeid mellom lokalsamfunn eller myndigheter Strasbourg, 9.XI.1995 European Treaty Series/159 Europarådets medlemsstater,

Detaljer

EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge

EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge Professor dr.philos., Universitetet i Oslo KS EØS-kurs, avslutningsforedrag, 7.3.2013 EU består av mange grupper Euro-landene 17 av 27, snart 28 land

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002)

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002) SLUTTDOKUMENT FRA DIPLOMATKONFERANSEN OM PROTOKOLL OM DET EUROPEISKE FELLESSKAPS TILTREDELSE TIL DEN INTERNASJONALE EUROCONTROL- KONVENSJON OM SAMARBEID OM FLYSIKRING AV 13. DESEMBER 1960, ETTER ULIKE

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

Norsk medvirkning i visumsamarbeidet innenfor Schengen En gjennomgang av organisering og arbeidsformer. Rapport 2012:3 ISSN 1890-6583

Norsk medvirkning i visumsamarbeidet innenfor Schengen En gjennomgang av organisering og arbeidsformer. Rapport 2012:3 ISSN 1890-6583 Norsk medvirkning i visumsamarbeidet innenfor Schengen En gjennomgang av organisering og arbeidsformer Rapport 2012:3 ISSN 1890-6583 Innhold 1 Sammendrag... 1 2 Innledning... 5 2.1 Bakgrunn... 5 2.2 Mål

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE

AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om forenkling av gjensidige reiser for

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

EØS-utvidelsen og endringer i EUs samarbeid på det justis- og innenrikspolitiske området

EØS-utvidelsen og endringer i EUs samarbeid på det justis- og innenrikspolitiske området Nr. 2005:5 EØS-utvidelsen og endringer i EUs samarbeid på det justis- og innenrikspolitiske området Utfordringer for norsk arbeidslivs- og innvandringspolitikk Forord Statskonsult har i de senere irene

Detaljer

Justissamarbeid og utviklingen av felles asylpolitikk i EU

Justissamarbeid og utviklingen av felles asylpolitikk i EU Svein Eldøy Grenseløs kontroll Justissamarbeid og utviklingen av felles asylpolitikk i EU Nei til EU arbeidsnotat nr. 7/2011 Forord Siden Norge tilsluttet seg Schengen-avtalen i 2001, har mye endret seg.

Detaljer

Kommisjonsvedtak av 27. august 2007

Kommisjonsvedtak av 27. august 2007 Important legal notice 2007/599/EC: Commission Decision of 27 August 2007 implementing Decision No 574/2007/EC of the European Parliament and of the Council as regards the adoption of strategic guidelines

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 AF/EEE/BG/RO/no 2 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt Fellesskapet, og for: KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997 Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

DE FORENTE NASJONER 2000 Foreløpig oversettelse per 12.12.02. Fortale. Statspartene i denne protokoll

DE FORENTE NASJONER 2000 Foreløpig oversettelse per 12.12.02. Fortale. Statspartene i denne protokoll DE FORENTE NASJONER 2000 Foreløpig oversettelse per 12.12.02 Protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn, som supplerer de forente nasjoners konvensjon mot

Detaljer

Slik virker EU. EUs delegasjon til Norge

Slik virker EU. EUs delegasjon til Norge Slik virker EU EUs delegasjon til Norge Innhold Hva er EU?.... 3 EUs historie... 4 EUs traktater... 6 EUs grunnleggende traktater.... 6 Utviklingen av traktatgrunnlaget... 6 Lisboa-traktaten... 6 Lover

Detaljer

Prop. 54 S. (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 54 S. (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 54 S (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Samtykke til 1) inngåelse av avtale mellom EU og Island og Norge om anvendelse av visse bestemmelser i rådsbeslutning 2008/615/JIS

Detaljer

Hvordan fungerer EU?

Hvordan fungerer EU? Hvordan fungerer EU? Bli medlem? Gå inn på våre nettsiden og finn ut hvordan! europeiskungdom.no 1.0 HVORFOR SAMARBEIDER LAND? Verden blir stadig mer globalisert. Vi kommer stadig nærmere hverandre, uansett

Detaljer

Slik virker EU. EUs delegasjon til Norge

Slik virker EU. EUs delegasjon til Norge Slik virker EU EUs delegasjon til Norge Innhold Hva er EU?.... 3 EUs historie... 4 EUs traktater... 6 EUs grunnleggende traktater.... 6 Utviklingen av traktatgrunnlaget... 6 Lisboa-traktaten... 6 Lover

Detaljer

Grunnlaget for det europeiske samarbeidet

Grunnlaget for det europeiske samarbeidet Grunnlaget for det europeiske samarbeidet Den Europeiske Union Det er traktatane frå Roma-traktaten av 1958 til Nice-traktaten av 2003 som legg grunnlaget for Den europeiske union me har i dag. Samarbeidet

Detaljer

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011 6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 54/57 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011 2011/EØS/54/20 EØS-KOMITEEN HAR av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle

Detaljer

Den europeiske unions tidende L 180 av 29.06.2013 s. 0001-0030

Den europeiske unions tidende L 180 av 29.06.2013 s. 0001-0030 Viktig juridisk meddelelse Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 603/2013 av 26. juni 2013 om opprettelse av «Eurodac» for sammenligning av fingeravtrykk med henblikk på effektiv anvendelse av forordning

Detaljer

1.0 HVORFOR SAMARBEIDER LAND?

1.0 HVORFOR SAMARBEIDER LAND? Hva er EU? 2.0 HVA ER EU? 2.1 EN KJAPP GJENNOMGANG AV HISTORIEN TIL EU 2.1.1 FREDSPROSJEKTET: KULL- OG STÅLSAMARBEIDET (1950 52) 2.1.2 ROMA-TRAKTATEN (1957 og 1958) 2.1.3 EF OG UTVIDELSE (1963 93) 2.1.4.

Detaljer

Overvåkningsmekanisme. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Overvåkningsmekanisme. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Overvåkningsmekanisme Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Hva er konvensjonens formål? Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel, som trådte i kraft 1. februar 2008, har som

Detaljer

Forskrift om endring i utlendingsforskriften (Schengen-standardisert oppholdskort og grenseboerbevis)

Forskrift om endring i utlendingsforskriften (Schengen-standardisert oppholdskort og grenseboerbevis) Forskrift om endring i utlendingsforskriften (Schengen-standardisert oppholdskort og grenseboerbevis) DATO: FOR-2012-05-11-418 DEPARTEMENT: JD (Justis- og beredskapsdepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte

Detaljer

Den europeiske union (EU)

Den europeiske union (EU) Kapittel 21 Den europeiske union (EU) I 2007 ble Romania og Bulgaria ønsket velkommen som nye medlemmer i Den europeiske union (EU). Det var et historisk veiskille. For første gang var 27 vesteuropeiske

Detaljer

Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk. 1. august 2004

Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk. 1. august 2004 Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk 1. august 2004 Innvandringspolitikk 02.08.04 13:22 Side 2 I Norge er innvandringen regulert og kontrollert. Innvandringens omfang og karakter må

Detaljer

STORTINGETS UTREDNINGSSEKSJON

STORTINGETS UTREDNINGSSEKSJON Perspektiv 02/07 Hva er Prüm-samarbeidet og hvordan skiller det seg fra dagens operative politisamarbeid i Europa? Av Anne Marie Borgvad STORTINGETS UTREDNINGSSEKSJON Stortingets utredningsseksjon yter

Detaljer

SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU?

SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU? 1 SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU? Power Point presentasjon holdt av Rene Schwok, professor og innehaver av Jean Monnet legat, Universitetet i Geneve. (1. bilde) Oversatt av Lill Fanny Sæther.

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Den nye Schengen-avtalen rammer reisefriheten. Historien om Stephanie Mills. Den nye Schengenavtalen direkte med EU. Talerett når det er for seint

Den nye Schengen-avtalen rammer reisefriheten. Historien om Stephanie Mills. Den nye Schengenavtalen direkte med EU. Talerett når det er for seint Den nye Schengen-avtalen - avtalen mellom Norge og EU Innhold Nei til EUs skriftseriehefte nummer 4-1998 Av DAG SEIERSTAD Den nye Schengen-avtalen rammer reisefriheten Historien om Stephanie Mills Den

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 191/1999 av 17. desember 1999

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 191/1999 av 17. desember 1999 Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 191/1999 av 17. desember 1999 om endring av EØS-avtalens vedlegg VIII (Etableringsrett) og vedlegg V (Fri

Detaljer

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 63 nr. 1 bokstav a),

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 63 nr. 1 bokstav a), Dublin II-forordningen (Forordning 2003-343) Rådet for Den Europeiske Union har under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 63 nr. 1 bokstav a), under henvisning

Detaljer

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 2 von 9 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid

Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som Det internasjonale arbeidsbyråets

Detaljer

Publisert i EØS-tillegget nr. 26, 8. mai 2008. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 158/2007. av 7. desember 2007

Publisert i EØS-tillegget nr. 26, 8. mai 2008. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 158/2007. av 7. desember 2007 Publisert i EØS-tillegget nr. 26, 8. mai 2008 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 158/2007 av 7. desember 2007 om endring av EØS-avtalens vedlegg V (Fri bevegelighet for arbeidstakere) og vedlegg VIII (Etableringsrett)

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer

Vedlegg 8 A. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 810/2009 av 13. juli 2009 (visumforordningen) med vedlegg I XIII

Vedlegg 8 A. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 810/2009 av 13. juli 2009 (visumforordningen) med vedlegg I XIII Vedlegg 8 A. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 810/2009 av 13. juli 2009 (visumforordningen) med vedlegg I XIII Forordningen inntas i sin helhet, jf. 3-4: EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Innspill angående rapport om migrasjon

Innspill angående rapport om migrasjon Nei til EU www.neitileu.no Oslo 05.09.2011 Europautredningen v/ sekretariatsleder Ulf Sverdrup epost: ulf.sverdrup@gmail.com Innspill angående rapport om migrasjon Vi viser til Europautredningens bestilte

Detaljer

EU og Europa. I Norden er Sverige, Danmark og Finland medlem av EU, mens Norge og Island samarbeider tett med EU gjennom EØS-avtalen (se del 2).

EU og Europa. I Norden er Sverige, Danmark og Finland medlem av EU, mens Norge og Island samarbeider tett med EU gjennom EØS-avtalen (se del 2). EU og Europa Den europeiske union EU er et politisk samarbeid bestående av 27 europeiske land. Aldri tidligere har enkeltland samarbeidet så tett om så mye. I Norden er Sverige, Danmark og Finland medlem

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Vedlegg 8 A. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 810/2009 av 13. juli 2009 (visumforordningen) med vedlegg I XIII

Vedlegg 8 A. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 810/2009 av 13. juli 2009 (visumforordningen) med vedlegg I XIII Vedlegg 8 A. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 810/2009 av 13. juli 2009 (visumforordningen) med vedlegg I XIII Forordningen inntas i sin helhet, jf. 3-4: EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING

Detaljer

Mål og handlingsplan for internasjonalt arbeid i Domstoladministrasjonen (DA) 2015-2020

Mål og handlingsplan for internasjonalt arbeid i Domstoladministrasjonen (DA) 2015-2020 Mål og handlingsplan for internasjonalt arbeid i Domstoladministrasjonen (DA) 2015-2020 Domstoladministrasjonen, postboks 5678, 7485 Trondheim. Besøksadresse: Dronningensgt. 2. Tlf. 73 56 70 00. Faks 73

Detaljer

EØS-avtalen og EØS-organene

EØS-avtalen og EØS-organene EØS-avtalen og EØS-organene Brussel, 19. oktober 2010 Tore Grønningsæter Informasjon- og kommunikasjonsrådgiver EFTA-sekretariatet EØS-avtalen - utvider EUs indre marked Fire friheter Fri bevegelse av

Detaljer

Mer overstatlig for små EU-land fortsatt mellomstatlig for de største

Mer overstatlig for små EU-land fortsatt mellomstatlig for de største Mer overstatlig for små EU-land fortsatt mellomstatlig for de største En oversikt og vurdering av EU-konventets forslag til grunnlov for EU NEI TIL EUS SKRIFTSERIE 2-03. AV DAG SEIERSTAD www.neitileu.no

Detaljer

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12 Barnekonvensjonen Tema Konvensjonens aktualitet Kort om konvensjonen Status i norsk lovgivning Artiklene 1-4 - 3-12 Aktualitet Norges rapport til Barnekomiteen 2016 Flyktningsituasjonen Økende barnefattigdom

Detaljer

Innhold. Innledning... 2. Hovedprioriteringer... 3. Virkemidler... 6

Innhold. Innledning... 2. Hovedprioriteringer... 3. Virkemidler... 6 Innhold Innledning... 2 Hovedprioriteringer... 3 Økt konkurransekraft og verdiskaping... 3 Bedre kvalitet i forskning og utdanning... 4 En ambisiøs klima- og energipolitikk... 4 Økt trygghet og sikkerhet...

Detaljer

Arbeidsinnvandring etter 1. Mai 2004 FAFO Østforum. Direktør Trygve G. Nordby Dato 10/21/2005

Arbeidsinnvandring etter 1. Mai 2004 FAFO Østforum. Direktør Trygve G. Nordby Dato 10/21/2005 Arbeidsinnvandring etter 1. Mai 2004 FAFO Østforum Direktør Trygve G. Nordby Dato 10/21/2005 6 lovlige migrasjonsdører til Norge Varig: Familieinnvandring Arbeidsinnvandring Humanitær innvandring Tidsbegrenset

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

ARBEID I EUROPA? EØS-avtalen gir Norge full tilgang til EUs felles arbeidsmarked. Hva innebærer dette? Her presenteres noen av

ARBEID I EUROPA? EØS-avtalen gir Norge full tilgang til EUs felles arbeidsmarked. Hva innebærer dette? Her presenteres noen av ARBEID I EUROPA? EØS-avtalen gir Norge full tilgang til EUs felles arbeidsmarked. Hva innebærer dette? Her presenteres noen av hovedelementene fra Europautredningen om EUs betydning for norsk arbeidsliv.

Detaljer

EFTA og EØS-avtalen. Brussel, 2. desember 2011. Tore Grønningsæter. Informasjons- og kommunikasjonsrådgiver

EFTA og EØS-avtalen. Brussel, 2. desember 2011. Tore Grønningsæter. Informasjons- og kommunikasjonsrådgiver EFTA og EØS-avtalen Brussel, 2. desember 2011 Tore Grønningsæter Informasjons- og kommunikasjonsrådgiver EFTA og EU 1.1.2007 EFTAs aktiviteter: med tre ben å stå på EFTA Intra-EFTA handel Stockholm konvensjonen

Detaljer

Demokratiets kår og forutsetninger i Europa. John Erik Fossum ARENA, UiO

Demokratiets kår og forutsetninger i Europa. John Erik Fossum ARENA, UiO Demokratiets kår og forutsetninger i Europa John Erik Fossum ARENA, UiO Utgangspunkt: Analysen av demokrati i dagens Europa må ta EU i betraktning. Hvorfor? EU har en demokratisk formålsparagraf EU har

Detaljer

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009 LUFTFARTSAVTALE 30 November 2009 2 DE FORENTE STATER (heretter kalt USA ), som den første part; KONGERIKET BELGIA, REPUBLIKKEN BULGARIA, KONGEDØMMET DANMARK, REPUBLIKKEN ESTLAND, REPUBLIKKEN FINLAND, REPUBLIKKEN

Detaljer

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa?

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa? Jobb i Europa... Hvorfor søke jobb i Europa? Du får viktig erfaring som ser bra ut på cv-en Du blir kjent med en annen kultur Du treffer nye mennesker og får venner Du får utvidet nettverk Språkkunnskapene

Detaljer

Slik virker EU. EUs delegasjon til Norge

Slik virker EU. EUs delegasjon til Norge Slik virker EU EUs delegasjon til Norge Innhold Hva er EU?... 3 EUs historie... 4 EUs traktater... 6 Lover og regler i EU... 7 Beslutningsprosedyrer... 8 Europaparlamentet: folkets stemme... 10 Europakommisjonen:

Detaljer

Kommisjonens arbeidsprogram 2016

Kommisjonens arbeidsprogram 2016 Kommisjonens arbeidsprogram 2016 Europakommisjonen publiserte 27. oktober sitt arbeidsprogram for 2016. Dette er Kommisjonens hovedprioriteringer for i år. Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon

Detaljer

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23.

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23. Nr. 49/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF 2003/EØS/49/01 av 23. juli 2001 om endring av rådsdirektiv 95/53/EF om fastsettelse av prinsippene for organisering av offentlige

Detaljer

Konsoliderte utgaver av traktakten om Den europeiske union og traktaten om Den europeiske unions virkemåte (2010/C 83/01)

Konsoliderte utgaver av traktakten om Den europeiske union og traktaten om Den europeiske unions virkemåte (2010/C 83/01) Konsoliderte utgaver av traktakten om Den europeiske union og traktaten om Den europeiske unions virkemåte (2010/C 83/01) Merknad til leseren Denne utgaven inneholder de konsoliderte utgavene av traktaten

Detaljer

NID Senter for ID-kunnskap. NID konferansen 2012. Biometri og identitet

NID Senter for ID-kunnskap. NID konferansen 2012. Biometri og identitet NID Senter for ID-kunnskap NID konferansen 2012 Biometri og identitet 1 Biometri Biometri er målbare, fysiske kjennetegn eller personlige adferdskaraktertrekk. Biometri kan brukes til å gjenkjenne identiteten,

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

Dublin-brillene. Dublin II-forordningen; Internasjonalisering av kontroll med asylsøkere på drift i Europa. Karianne Rønning

Dublin-brillene. Dublin II-forordningen; Internasjonalisering av kontroll med asylsøkere på drift i Europa. Karianne Rønning Dublin-brillene Dublin II-forordningen; Internasjonalisering av kontroll med asylsøkere på drift i Europa. Karianne Rønning Masteravhandling i kriminologi Institutt for Kriminologi og Rettssosiologi, Det

Detaljer

Vedlegg 3 til rundskriv A-63/09 om ikrafttredelse av ny utlendingslov og ny utlendingsforskrift fra 1. januar 2010 - Visum

Vedlegg 3 til rundskriv A-63/09 om ikrafttredelse av ny utlendingslov og ny utlendingsforskrift fra 1. januar 2010 - Visum Vedlegg 3 til rundskriv A-63/09 om ikrafttredelse av ny utlendingslov og ny utlendingsforskrift fra 1. januar 2010 - Visum Flere av bestemmelsene om visum som har vært regulert i utlendingsforskriften

Detaljer

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet

Detaljer

Representantforslag 116 S

Representantforslag 116 S Representantforslag 116 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja Dokument 8:116 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 33/95 av 19. mai 1995. om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 33/95 av 19. mai 1995. om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) Nr.43/00 63 EØS-KOMITEENS BESLUTNING 95/EØS/43/06 nr. 33/95 av 19. mai 1995 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) EØS-KOMITEEN HAR - under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske

Detaljer

Schengen og EØS: Farlige forbundsfeller

Schengen og EØS: Farlige forbundsfeller ARBEIDSLIV AV MORTEN HARPER Schengen og EØS: Farlige forbundsfeller EØS-avtalens deregulering av arbeidslivet i Norge, prinsippet om fri bevegelse, og Schengen-avtalens avvikling av grensekontroll er gjensidig

Detaljer

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende. EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten

Detaljer

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999 Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR KOMMISJONSVEDTAK av 31. mai 1999 om spørreskjemaet til rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebygging

Detaljer

Council of Europe Treaty Series No.197 Non official translation in Norwegian

Council of Europe Treaty Series No.197 Non official translation in Norwegian Council of Europe Treaty Series No.197 Non official translation in Norwegian 1 Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Warszawa, 16. mai 2005 Fortale Europarådets medlemsstater og de øvrige

Detaljer

(Rettsakt med obligatorisk kunngjøring)

(Rettsakt med obligatorisk kunngjøring) Vedlegg 9. Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 562/2006 av 15. mars 2006 om innføringen av fellesskapsregler som regulerer bevegelsen av personer over grensen (grenseforordningen) med vedlegg

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

32009R0810 309R0810. Innholdsfortegnelse

32009R0810 309R0810. Innholdsfortegnelse 32009R0810 309R0810 Innholdsfortegnelse 32009R0810 309R0810...1 Innholdsfortegnelse...1 AVDELING I...7 ALMINNELIGE BESTEMMELSER...7 AVDELING II...9 LUFTHAVNTRANSITTVISUM...9 AVDELING III...9 PROSEDYRER

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Harmonisert liste over underlagsdokumentasjon til søknader om Schengenvisum i Den russiske føderasjon: business/arbeid

Harmonisert liste over underlagsdokumentasjon til søknader om Schengenvisum i Den russiske føderasjon: business/arbeid Harmonisert liste over underlagsdokumentasjon til søknader om Schengenvisum i Den russiske føderasjon: business/arbeid 1) Harmonisert søknadsskjema for visum, utfylt og signert av søkeren. 1 2) Reisedokumentgyldig

Detaljer

19.12.2013 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2007/44/EF. av 5.

19.12.2013 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2007/44/EF. av 5. 19.12.2013 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 73/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN 2013/EØS/73/01 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2007/44/EF av 5. september 2007 om endring av rådsdirektiv

Detaljer

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007 Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007 2011/EØS/35/74 av 2. februar 2007 om vedtakelse av spesifikasjoner for tilleggsundersøkelsen for 2008 om

Detaljer

http://keyconet.eun.org

http://keyconet.eun.org Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk

Detaljer

Nr.46/258 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 19.10.2000 NORSK utgave RÅDSDIREKTIV 98/59/EF av 20. juli 1998 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om masseoppsigelser(*) RÅDET FOR

Detaljer

Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester *) Første del Alminnelige bestemmelser

Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester *) Første del Alminnelige bestemmelser Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester *) Regjeringene i Danmark, Finland, Island og Sverige, som merker seg at den nordiske konvensjon av 15. juni 1992 om trygd bare angår trygdeytelser

Detaljer

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 Rundskriv Regionene KITT KRUS Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda Arbeids- og inkluderingsdepartementet Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 RUNDSKRIV VEDRØRENDE

Detaljer