Bjarne Kvarn. Norge og Schengen. Et svekket samarbeid mot kriminalitet. Cappelen Akademisk Forlag

Transkript

1 Bjarne Kvarn Norge og Schengen Et svekket samarbeid mot kriminalitet Cappelen Akademisk Forlag

2 Innhold Forkortelser og enkelte benevnelser 11 Faktaboks: sammenhengen mellom EUs mange traktater Forord 15 1 Tema Bakgrunn Naermere om bokens tema EUs politi-og strafferettssamarbeid: Tredje S0yle Viktig, men vanskelig samarbeid Formålsregelen Bokens innhold videre Avgrensninger 23 2 Schengen-samarbeidet og Norges tilknytningsavtale Översikt kapittel Schengenavtalen av Schengenkonvensjonen av Gjennomf0ringskonvensjon for et grenselost marked Forholdet mellom Schengenkonvensjonen og EF/EU Schengen-samarbeidets organisatoriske struktur Kompenserende tiltak 33 (a) Översikt 33 (b) SIS: Schengen informasjonssystem 33 (c) Politisamarbeidet 34

3 NORGE OG SCHENGEN (d) Strafferettssamarbeidet Norges samarbeidsavtale med Schengen (1997) Avtalens tilblivelse og innhold 36 (a) Samarbeid f r Schengen 36 (b) Hvorfor norsk tilknytning ble aktuelt i (c) Samarbeidsavtalen blir ratifisert i (d) Norges ansvar for å godta og anvende regler som var vedtatt på avtaletidspunktet 39 (e) Norges rettigheter ved bestemmelse av nye regler 40 (f) Norges ansvar for å godta og anvende regler vedtatt etter avtaletidspunktet 40 (g) Regler om uenighet og oppsigelse 42 (h) Andre regler Norsk strid om samarbeidsavtalen ( ) Amsterdamtraktaten og tilknytningsavtalen (1999) Schengen-regelverket inkorporeres i EU 46 (a) Amsterdamtraktaten styrket justissamarbeidet 46 (b) Schengen-regelverket inkorporeres ved «styrket samarbeid» 48 (c) Utvikling og samordning av reglene i EU - schengenrelevans Tilknytningsavtalen erstatter samarbeidsavtalen 52 (a) Inkorporeringen av Schengen-regelverket krevde ny avtale 52 (b) Norge oppnår en tilknytningsavtale 52 (c) Ny institusjonell tasning: fellesorganet.. 54 «VMereutvikling» av Schengen-regelverket Översikt kapittel Tolkningstema Prinsipper for traktattolkning «The terms of the treaty» - ordlyden Avtalens kontekst Tilknytningsavtalen 67

4 3.5.2 Andre instrumenter 67 (a) Rådets beslutning om regelutvikling av 17. mai (b) Aksepterte Norge Rådets beslutning? (c) Hva innebarrer Rådets beslutning? Avtalens formål Supplerende tolkningsmoment forarbeid Forel0pig oppsummering helhetlig tolkning Översikt över tolkningsalternativer Partenes etterfialgende avtaler og praksis Et rettslig sp0rsmål, selv om politikken er viktig StrafFerettssamarbeidet og schengenrelevans Översikt kapittel Rettsgrunnlaget for EUs strafferettssamarbeid StrafFerettssamarbeidet til og med Amsterdamtraktaten Konvensjonen for gjensidig hjelp i strafresaker (2000) Supplement til andre konvensjoner Er konvensjonens regler schengenrelevante? 93 (a) Utgångspunkt for draftingen 93 (b) Del I: Generelle regler 94 (c) Del II: «Request for certain specific forms of mutual assistance» 95 (d) Del III og del IV 96 (e) Rådets oppdeling bygger på en restriktiv tolkning Norges tilknytningsavtale til konvensjonen. 97 (a) Tilknytningsavtale av (b) Avtalen er ennå ikke trådt i kraft Eurojust (2002) Samarbeidsorgan for påtalemyndighetene Norges avtale om tilknytning til Eurojust (2005) Arrestordren (2002) Gjensidig anerkjenneise som hjernesteinsprinsipp Den europeiske arrestordren Er arrestordren schengenrelevant? 106

5 NORGE OG SCHENGEN Norges tilknytning til arrestordren (2006) (a) Tunge forhandlinger frem til en avtale (b) Avtalen er ikke trådt i kraft Andre initiativ basert på prinsippet om gjensidig anerkjennelse Mange rettsakter forberedes Vil nye rettsakter basert på prinsippet om gjensidig anerkjennelse vasre schengenrelevante? Norge nsker tredjelandsavtaler Utleveringsregler fira 1995 og 1996 ble schengenrelevante i Hele 1995-konvensjonen var schengenrelevant konvensjonen: delvis schengenrelevant 113 (a) Schengenrelevante regler 113 (b) Ikke-schengenrelevante regler Generell enighet i fellesorganet om tolkningen Hvorfor var regler i 1995/1996- konvensjonene schengenrelevante, men ikke arrestordren? /1996-konvensjonene er ennå ikke trådt i kraft Fremtidsutsikter for StrafFerettssamarbeidet Haagprogrammet ( ) Lisboatraktaten kan gi ny kraft til samarbeidet 120 (a) Fra Forfatningstraktaten til Lisboatraktaten 120 (b) Betydningen avflertallsavgj0relser og domstolskompetanse 122 Faktaboks: EUs lovgivningsprosedyre if0lge TEUF 123 (c) Generelle regler for AFSJ-området 125 (d) Ambisiose mål for harmonisering av strafferettsregler 126 (e) Fra Eurojust til European Public Prosecutor (EPP) 128 (f) Neppe flere schengenrelevante rettsakter på strafferettsområdet 129

6 Politisamarbeidet og schengenrelevans Översikt kapittel Rettsgrunnlaget for EUs politisamarbeid Politisamarbeidet til og med Amsterdamtraktaten Maastricht: starten på formalisert politisamarbeid Femårsplan med hoye ambisjoner Europol - den europeiske politienheten Norges avtale om tilknytning til Europol (2001) Reglene for grenseoverskridende observasjon utvidet (2003) Nye schengenrelevante funksjoner i SIS (2005) Schengenrelevante regler om utveksling av informasjon og etterretning (2006) SIS II og nye regler for SIS-registrering (2007) Tilgjengelighetsprinsippet og schengenrelevans HJ0rnesteinsprinsipp for politisamarbeidet Vil rettsakter bygget på tilgjengelighetsprinsippet värre schengenrelevante? Priimkonvensjonen 145 (a) Sammenkobling av nasjonale databaser. 145 (b) Konvensjonens innhold 146 (c) Implementering i EU-regelverket 148 (d) Norge 0nsker en tilknytningsavtale Få schengenrelevante rettsakter gjelder politi- og StrafFerettssamarbeidet Fremtidsutsikter for politisamarbeidet Haagprogrammets initiativer Lisboatraktatens betydning 151 (a) Lavere ambisjoner for tilgjengelighetsprinsippet? 151 (b) Sikter mot et operasjonelt politisamarbeid 151 (c) Styrking av Europol og det fysiske grensesamarbeidet 152 (d) Fremtidige schengenregler innen politisamarbeidet 153

7 NORGE OG SCHENGEN 6 Oppsummering og konklusjoner Översikt kapittel Norges tilknytningsavtale til Schengen-regelverket Tolkning av «videreutvikling» Översikt Etterfialgende praksis Konklusjon tolkning av «videreutvikling» Tilknytningsavtalens betydning for Norges deltakelse i EUs strafferettssamarbeid Betydning til nå Betydning i fremtiden Tilknytningsavtalens betydning for Norges deltakelse i EUs politisamarbeid Betydning til nå Betydning i fremtiden Konklusjon om tilknytningsavtalens betydning Norge sakker akterut Trenger Norge en justisavtale med EU? 170 Litteratur / kilder 178 Stikkordregister 186