MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 44/14 13/468 Økonomirapport /14 14/352 Frukt og grønt på ungdomstrinnet 46/14 14/356 Fysisk aktivitet på barnetrinnet 5.-7.trinn 47/14 14/354 Leksehjelp i grunnskolen 48/14 14/355 Valgfag på ungdomstrinnet 49/14 14/357 Barnehagetilbudet 2014/ /14 14/233 Mottatte søknader om barnehageplass gjeldende barn som etter barnehageloven ikke har rett på plass 51/14 13/250 Forslag til aksjonæravtale Trønderenergi AS 52/14 12/1461

2 Kvikkleiresikring av Klæbu sør nedplanering av sørlige del av Halsetplatået 53/14 14/303 Søknad om konsesjon - gnr 13/1 54/14 13/468 Betalingsregulativet Endring av gebyrsatser for deponier /massetak. 55/14 14/49 Furuly, gnr 4/3, 4 - fradeling tomt - søknad om dispensasjon fra kommuneplanen 56/14 12/790 Mindre reguleringsendring for felt B4 - Flatheim Klæbu, ordfører

3 Sak 44/14 Økonomirapport Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Daniel Kvisten Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 44/14 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret tar økonomirapport 1 til orientering SAKSUTREDNING Vedlegg Økonomirapport Økonomirapport 1 legges fram ihht. vedtak i økonomiplan , Vedtak sak 80/13 pkt. 8. Side 3 av 35

4 Sak 45/14 Frukt og grønt på ungdomstrinnet Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 45/14 Formannskapet /14 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Under forutsetning av at opplæringslova med forskrifter blir endra fra , avvikles ordningen med gratis frukt og grønt på ungdomstrinnet. SAKSUTREDNING Vedlegg Forskrift til opplæringslova kapittel 18 Høringsbrev av Høringsnotat Saksopplysninger Fra 1. august 2008 ble det innført en plikt for kommuner og private skoler til å gi alle elever ved ungdomskoler gratis frukt og grønt. Skoleeiers plikt til å gi elever gratis frukt og grønt har vært lovfestet i opplæringsloven 13-5 og er nærmere regulert i forskrift til opplæringsloven Plikten er begrenset til skoler med ungdomstrinn. Det er høringsutkastet til endringer i opplæringslova foreslått at skoleeiere ikke lenger skal ha en lovfestet plikt til å etablere og ha en ordning med gratis frukt og grønt til kommunens ungdomsskoleelever. En opphevelse av plikten vil innebære at det blir valgfritt for skoleeiere om de vil tilby gratis frukt og grønt i skolen. Lovendringen vil stille skoleeierne fritt til å velge om de vil ha en skolefruktordning og til å velge hvordan en slik ordning eventuelt skal innrettes. Vurdering Side 4 av 35

5 Sak 45/14 Fruktordninga på ungdomsskolen har fungert varierende. I dag framstår ordninga som velfungerende. Det er lite frukt som kastes og det er få problemer med søppel/misbruk som følge av ordninga. Tilbakemeldingene fra elever og ansatte er at det er positivt for elevene å få frukt/grønt hver dag. Det er en politisk vurdering om fordelene med fruktordninga oppveies av de økonomiske og administrative konsekvensene det vil ha å opprettholde den. Fruktordninga har økonomiske konsekvenser. I tillegg til at frukt koster penger, brukes det tid på innkjøp og ikke minst logistikken forbundet med å ta inn, oppbevare, kontrollere, fordele og dele ut frukt til alle elever hver dag. Dette er tidkrevende arbeid som gjøres i fellesskap mellom ansatte og elever. Tilbakemelding fra skolen er klar på at det er vanskelig å prioritere dette tiltaket opp mot andre tiltak når det er trange økonomiske rammer. Rådmannen vil vise til begrunnelsen fra departementet når de går inn for å avvikle ordninga: ønsket om å prioritere midlene på andre skoletiltak (Høringsnotatet 4.3 siste avsnitt). Rådmannen legger nå fram flere saker til behandling som går på tilbudet til elevene i Klæbu. Noen av tiltakene har økonomiske konsekvenser. Dette er tiltak som er lov og forskriftsfestet og som kommunen er satt til å gjennomføre. I denne sammenhengen vil ikke rådmannen prioritere en kostnad til frukt og grønt som ikke prioriteres av sentrale myndigheter. Rådmannen vil med dette som utgangspunkt ikke gå inn for å prioritere frukt og grønt fordi dette kan komme til å gå på bekostning av elevenes undervisningstilbud. Økonomiske og administrative konsekvenser For kommunen har forslaget til endring i opplæringslova som konsekvens, at det blir en reduksjon i rammeoverføringa fra staten, samtidig som Klæbu ungdomsskole reduserer kostnadene ved kjøp av frukt og grønt. Dette utgjorde i 2013 ca kroner. Side 5 av 35

6 Sak 46/14 Fysisk aktivitet på barnetrinnet 5.-7.trinn Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 46/14 Formannskapet /14 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Barneskolene gjennomfører fra skoleåret 2014/2015 ordninga med fysisk aktivitet for elever på 5.-7.årstrinn etter intensjonen i Forskrift til opplæringslova 1-1a, føyd til Dette utgjør 76 årstimer som skal komme i tillegg til den ordinære årsramma for fag. Gjennomføring av tiltaket som et tillegg til ordinært timetall for undervisning i fag, vil for Sørborgen skole utgjøre en utvidelse av timetallet på 6 timer i uka, for Tanem skole 2 timer i uka. Dette legges inn i timeressursen til skolene fra og med skoleåret 2014/2015. SAKSUTREDNING Vedlegg Forskrift til opplæringslova 1-1a Saksopplysninger I henhold til Forskrift til opplæringslova 1-1a skal tida til fysisk aktivitet være på 76 årstimer fordelt på 5.-7.trinn. Men ikke som en del av den ordinære undervisninga. Reglene for individuell vurdering gjelder ikke, heller ikke kravet til pedagogisk bemanning. Det er presisert at aktiviteten skal være jevnlig og komme i tillegg til kroppsøvingsfaget, og at utover dette gjelder opplæringslova med forskrifter. I Klæbu kommune er tilbudet om fysisk aktivitet blir avviklet innafor det ordinære timetallet for undervisning. Skolene har hele tiden rapportert om denne måten å løse tilbudet om fysisk Side 6 av 35

7 Sak 46/14 aktivitet på og har fått avvik i forhold til gjeldende regler for fag og timefordeling. Rapporteringa blir gjort i GSI(offentlig rapportering om grunnskolen). Klæbu kommune hadde da tillegget til forskriften som kom i 2009 allerede innført ei ordning med fysisk aktivitet på alle trinn i barneskolen. Dette fordi det fra sentrale myndigheter var gitt sterke signaler om å bruke mer tid til fysisk aktivitet i skolen. Dette ble løst ved at alle elever som en del av det ordinære tilbudet fikk et tilbud om en halv time fysisk aktivitet i uka. Dette ble gjennomført i det ordinære timetallet for fag, uten å utvide dagen eller uka for elevene. Denne ordninga ble videreført da fysisk aktivitet ble forskriftsfestet for trinn. Det ble ikke tilført skolene ekstra midler for å løse en utvidelse av skoledagen. Vurdering Klæbu kommune kan ikke fortsette med ei ordning der tilbudet til elevene avviker fra sentralt gitte forskrifter. Slik som ordninga har vært praktisert til nå har timer som skulle vært brukt til undervisning i fag gått til fysisk aktivitet. Når det gjelder kravet til undervisning i det enkelte faget er kravene i lova om fag og timefordeling absolutt. Når det gjelder praktisk gjennomføring av tiltaket, som skal være jevnlig, utvides skoledagen to dager i uka, men elevene får tilbud om fysisk aktivitet gjennom hele uka. Dette gjør at tilbudet må gjennomføres av lærer. Det gjør at fysisk aktivitet kan avvikles når det er naturlig i forhold til ukeplanen og det øvrige arbeidet. Det vil få store organisatoriske konsekvenser hvis tilbudet skal organiseres helt på sida av den normale ukeplanen for elevene. For å gjøre det helt klart betyr dette i praksis at utvidelsen av timetallet ikke betyr at det blir gitt en time fysisk aktivitet bare i den timen som legges til, men det blir gitt som økter i flere dager i uka. Økonomiske og administrative konsekvenser Det forslaget som legges fram har en økonomisk konsekvens hvis det ikke skal svekke det ordinære tilbudet. For Sørborgen skole som har 3 klasser på hvert trinn 5.-7.trinn vil de bruke 6 timer i uka for å få gitt et tilbud i tråd med forskriften. For Tanem som har ei klasse på hvert trinn, vil det utgjøre 2 timer i uka. Dette gir en total kostnad på årsbasis på kr. For 2014 vil dette utgjøre ca kr. Dette tallet baserer seg på ei gjennomsnittlig lærerlønn og er inkludert sosiale utgifter. Side 7 av 35

8 Sak 47/14 Leksehjelp i grunnskolen Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 47/14 Formannskapet /14 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Leksehjelp tilbys til elever i Klæbu på årstrinn, under forutsetning av lovendring gjeldende fra Leksehjelpa skal ha et samla omfang på 8 timer i uka for 2.-5.trinn. Økninga på 3 timer i uka, 1time til Tanem og 2 timer til Sørborgen legges til det samlede timetallet/årsramma for skolene for skoleåret 2014/2015. SAKSUTREDNING Vedlegg Forskrift til opplæringslova Kapittel 1A Høringsbrev av Høringsnotat om endringer i opplæringslova av Saksopplysninger Det kom et nytt kapittel 1A i forskrift til opplæringslova som omhandla leksehjelp i grunnskolen. Det skulle gis leksehjelp til elever i grunnskolens 1.-4.trinn på samla 8 timer i uka. Leksehjelpa skulle være gratis og et tilbud til alle elever. De 8 timene skulle fordeles med minimum 1 time per årstinn. Retten til lekshjelp er hjemla i opplæringslova 13-7a. Leksehjelpa skal ikke være en del av opplæringa til eleven, men skal sees i sammenheng med opplæringa. Formålet med leksehjelpa skal være å gi støtte i læringsarbeidet, følelse av mestring, gode rammer for selvstendig arbeid og medvirke til utjevning av sosiale forskjeller i opplæringa. I forbindelse med innføring av leksehjelp i 2010 ble det ikke tilført ekstra midler til skolene for å gjennomføre tiltaket. Tanem og Sørborgen har gitt et tilbud i tråd med føringene i lova Side 8 av 35

9 Sak 47/14 gjennom å omdisponere støtte i ordinær undervisning. Dette som et ledd i de innsparingstiltakene som har vært gjnnomført. I Klæbu har ordninga vært organisert som en del av skoletilbudet. Leksehjelpa har vært gjennomført av assistenter i skolen. I noen tilfeller har lærer vært brukt. Sørborgen bruker 16 assistenttimer i uka for å gjennomføre leksehjelp. Tanem skole bruker 8 timer per uke. Omfanget av samarbeid med SFO er ulike ved de to skolene. Slik ordninga praktiseres i dag er den fordelt med litt ulik fordeling mellom trinnene på Sørborgen og Tanem. Begge tilbyr 1 time fordelt som to halvtimer på 1.trinn. Gruppestørrelsen i lekshjelpa er i snitt på ca 20 elever per voksen. Ordninga med leksehjelp har vært ute til høring, høringsuttalelsene er behandlet av Kunnskapsdepartementet og endringene er vedtatt gjeldende fra Fra skal ordningen gjelde hele grunnskolen, ikke bare trinn som i dag. Leksehjelpa skal fortsatt ha et samlet omfang på 8. uketimer, men kommunen står fritt til å fordele disse timene på de ulike årstrinnene. Vurdering Når det gjelder tilbudet om leksehjelp er tilbakemeldinga fra skolene entydig. De ønsker at et tilbud om leksehjelp skal være behovsprøvd. De mener at gruppene er for store, følgelig må elevene klare seg mye selv, uten hjelp fra en voksen.ved sykdom kan gruppene som får leksehjelp være på 40 elever.for de minste elevene, må det lages lekser som er tilpasset leksesituasjonen. Skolene opplever at leksehjelp ikke bidrar til en av de viktigste intensjonene: å utjevne sosiale forskjeller. Assistenttimene som blir brukt for å gjennomføre leksehjelp, er timer som kunne vært brukt som støtte i ordinær undervisning. Tilbakemelding fra skolene er også at leksehjelpa kunne gitt enda større effekt hvis den ble et tilbud for de eldste elevene. Både fordi leksearbeidet er mer omfattende og at det trengs mer hjelp. På ungdomstrinnet er leksene mer avanserte og krever mer av leksehjelperne, enten de er foreldre eller på skolen. Det er svært gode erfaringer med ei frivillig ordning med mattekurs på fritida som ungdomsskolen har gjennomført. I høringa til forslaget om leksehjelp blir det argumentert for at leksehjelp på ungdomstrinnet ikke koster mer enn på de laveste trinnene. Argumentet fra skolene er at for de eldste elevene må leksehjelpa utføres av lærere hvis ordninga skal være noe mer enn tilsyn mens de gjør lekser. Samtidig vil ei slik ordning for trinn føre til utvidelse av skoledagen på en slik måte at det får betydning for skoleskyssen. Rådmannen vil derfor i denne omgang ikke foreslå leksehjelp i ungdomsskolen. Men vil støtte tiltak som legger opp til frivillige ordninger som f.eks mattekursene som har vært prøvd inneværende år. Rådmannen vil også støtte opp om et samarbeid med frivilligheten i forhold til å yte leksehjelp som er behovsprøvd. Dette har vært prøvd tidligere med godt resultat. Rådmannen vil foreslå at ordningen med leksehjelp endres fra tilbud på trinn til tilbud på trinn. Argumentene for å foreslå ei ordning med leksehjelp for trinn er at ei slik ordning får begrensede økonomiske og adminstrative konsekvenser. I forslaget ligger det at tilbudet til de minste, elevene på 2.trinn, skal være på 1time i uka. Så konsentreres hjelpa til 3. og 4. trinn med Side 9 av 35

10 Sak 47/14 3 timer i uka. Når det gjelder 5.trinn, kjøres det et forsøk med at en setter inn en lærer sammen med assistent for å gjennomføre ordninga med 1 time i uka. Den gjøres mer behovsprøvd etter avtale med elever og foreldre og at en tilbyr de øvrige elevene et periodisert tilbud i form av kurs. For å gjennomføre tiltaket slik som skolene har skissert, vil dette utgjøre 1 lærertime i uka for Tanem skole og 2 lærertimer i uka for Sørborgen skole. Dette tiltaket har ei økonomisk årsramme på kr beregnet ut fra gjennomsnittslønna for en lærer inkludert sosiale utgifter. For 2014 utgjør dette ca kr. Grunnen til denne beregningsmåten er at skolene er klare på at de ikke ønsker å svekke den ordinære undervisninga med å omdisponere lærertimer til leksehjelp. Disse må beregnes som en utgift fullt ut. Økonomiske og administrative konsekvenser For skoleåret 2014/2015 blir det en økning på 2 timer for Sørborgen skole og 1 time Tanem skole. Dette legges inn som en premiss for timetallsbehovet for de to skolene. Side 10 av 35

11 Sak 48/14 Valgfag på ungdomstrinnet Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tor Bitustøyl Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 48/14 Formannskapet /14 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret styrker innføringa av valgfag etter gjeldende forskrifter til opplæringslova på Klæbu ungdomsskole med 5 timer per uke. Det totale timetallet per uke for elevene på trinn vil da være 30.5 timer per uke. Kommunestyret tar til orientering det antall og de valgfag som tilbys elevene skoleåret 2014/2015. SAKSUTREDNING Saksopplysninger I Forskrift til opplæringslova 1-14 om opplæring i valgfag på ungdomstrinnet står: Elevane på ungdomstrinnet i grunnskolen skal ha opplæring i valgfag frå 8. årstrinn. Elevane kan ha same valgfag på fleire trinn eller dei kan velgje nytt valgfag på kvart årstrinn. Skoleiaren pliktar å setje i gang minst to ulike valgfag per skoleår ved kvar skole. Skoleeigaren avgjer kva for valgfag elevane skal få tilbud om, og korleis dette skal organiserast. Klæbu ungdomsskole har innført valgfag etter denne forskrifta fom skoleåret 2012/13 for 8. trinn, skoleåret 2013/2014 for niende trinn og kommende skoleår vil den være innført for 10. trinn. Med dette er valgfag innført på alle trinn på ungdomsskolen. Det gis ikke anledning til å samle valgfagene på ett trinn. Valgfagenes omfang er på 1,5 time per gruppe i uka. Dette vil i henhold til fag- og timefordelingsplanen gi en reell utvidelse av skoleuka med 0,5 timer per uke, slik at det samlede timetall per uke for alle elevene i ungdomsskolen vil være 30,5 timer. I tillegg kan Side 11 av 35

12 Sak 48/14 nevnes at antall barn i en valgfaggruppe, bør være færre enn i en ordinær klasse. På Klæbu ungdomsskole er en valgfaggruppe i dag i snitt på 17 elever. Fra og med innføringen av valgfag på Klæbu ungdomsskole skoleåret 2012/2013 har utvidelsen i faget blitt dekket over skolens ordinære timetall. I sum vil dette, avhengig av antall grupper, ligge på mellom læretimer per uke. Tilnærmet ¾ lærerstilling. For skoleåret 2014/2015 vil det være 256 elever ved Klæbu ungdomsskole. Disse fordeler seg på 92 på 8 trinn, 83 på 9 trinn og 81 på 10. trinn. I dag har Klæbu ungdomsskole en praksis med færre antall elever i valgfaggruppene enn i de ordinære klassegruppene. Antall timer totalt som brukes er avhengig av sammensetning av valgfaggrupper. Dette arbeidet gjøres av skolen som en del av de ansattes og elevenes time- og arbeidsplan. Utdanningsdirektoratet har laga læreplaner i 14 valgfag som skoleeier/skolene kan velge ut fra. Føringa fra staten er at skolene minst må tilby 2 ulike valgfag hvert opplæringsår på den enkelte skole. Avgjørelsen om hvilke valgfag Klæbu ungdomsskole kan tilby, er delegert til skolen å avgjøre. Klæbu ungdomsskole tilbyr følgende sju valgfag for skoleåret 2014/2015. Disse er: Produksjon for sal og scene Produksjon av varer og tjenester Natur, miljø og friluftsliv Fysisk aktivitet og helse Design og redesign Forskning i praksis og teknologi i praksis Teknologi i praksis Dette er fag elevene reelt kan velge mellom, da skolen har ansatte som kan undervise i disse fagene. Kommunen er kompensert fra staten via rammeoverføringene for å avhjelpe det økonomiske løftet valgfagøkningen krever. I 2014 er overføringene på , mens den reelle økningen i kostnader ligger på ca kroner. Vurdering For Klæbu ungdomsskole innebærer en større satsing på valgfag noen utfordringer. Disse er først og fremst knyttet til kunnskap om emnet, organisering og økonomi. Mer konkret dreier dette seg om å velge fag, finne lærerkompetanse, sette sammen en god timeplan og lage gode læreplaner og opplegg i valgfagene. Når dette er nevnt, er rådmannens oppfatning at skolene har god kompetanse på området og erfaringene viser at det også er vilje og evne til å klare dette. Økonomisk innebærer denne satsingen i valgfag flere nye fag og større undervisningsspenn. Som en følge av dette økes tilmetallet til 30,5 time per elev per uke. Sentrale krav om mindre gruppestørrelser i valgfagene har ført til at ressurser er kanalisert vekk fra andre fag og over til valgfagene for å kompansere for noe av gapet mellom reelle kostnader og kompensasjon fra staten gjennom rammeoverføringene. Rådmannen mener det er viktig nå å beslutte at elevenes undervisningstid med bakgrunn i økt valgfagomfang fom skoleåret 2014/2015 er på 30,5 timer per elev. Og at denne økningen på 0,5 time per klasse tilføres skolen. Dette tilsier 5 uketimer ca på årsbasis. Da vil Side 12 av 35

13 Sak 48/14 Klæbu kommune ha tilført Klæbu ungdomsskole tilnærmet det det koster å gjennomføre ordningen på årsbasis. I henhold til administrativt delegeringsreglement vedtatt av rådmannen er enhetslederne for skolene delegert fullmakt til å drive skolene i henhold til gjeldende lov og forskrifter. I det her tilfelle gjelder det gjennomføringen av valgfag. Rådmannen er tilfreds med at Klæbu ungdomsskole tilbyr opp til syv valgfag, og håper elevenes valg også gjenspeiler at dette er områder elevene setter pris på og ser spennvidden av i sine valg. Økonomiske og administrative konsekvenser Det er administrativt utfordrende å organisere økningen i antall valgmuligheter i valgfagene. Det er likevel nødvendig med deling selv om valgfagene er færre og ikke påvirker kostnadene. Klæbu ungdomsskole får tilført 5 timer per uke til skolens timeramme fra og med skoleåret 2014/2015 til å dekke opp økningen i det totale timetallet. Kostnadene ved dette for 2014 utgjør ca kroner og for skoleåret samlet kroner. Side 13 av 35

14 Sak 49/14 Barnehagetilbudet 2014/2015 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 49/14 Formannskapet /14 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Bygningene tilhørende Grindvollen brukes ikke til barnehagedrift fra Fra denne dato blir driften innlemmet i de resterende bygg i Sletten barnehage, Sletten rød og blå og Rydland. SAKSUTREDNING Vedlegg Barnehageplan Saksopplysninger Sletten barnehage-grindvollen er allerede omfattet av et kommunestyrevedtak om opphør av drift i forbindelse med gjennomgang av kommunal eiendomsmasse. I tillegg har framtida til Grindvollen som en del av Sletten barnehage vært diskutert både i forbindelse med barnehageplanen og i forbindelse med bygging av barnehage på Tanem og nå sist i forbindelse med vedtaket om flytting av Sentrum barnehage. Det har vært klart at med de utfordringene som har vært omkring årets opptak, har det vært umulig å ta stilling til hvordan helhetsbildet for barnehagene i Klæbu ville bli, før søknadsprosessen ved årets opptak var avsluttet. Det spesielle med årets opptak er at flere nye faktorer har kommet samtidig: Åpning av nye FUS, Knærten friluftsbarnehage i Lauvåsen Vedtaket om å bygge ny barnehage på Tanem og å flytte Sentrum barnehage i sin helhet over til den nye barnehagen på Tanem En lavere befolkningsvekst enn de prognosene som har ligget til grunn for etablering av barnehageplasser i Klæbu Bygging av boliger har i hovedsak vært på Tanemsområdet Side 14 av 35

15 Sak 49/14 Årets opptak viser at det totalt for de barnehagene som utgjør Sletten barnehage, er for få barn til å opprettholde driften i alle tre husene. Det er derfor naturlig at det i denne sammenhengen ses på muligheten for å gjennomføre det vedtaket som er gjort om å legge ned Grindvollen. Det er flere grunner til det: Etablering av nye barnehager gjør at Grindvollen kan erstattes med plasser i andre barnehager. Bygget er i dårlig forfatning og vil trenge betydelig oppgradering for å kunne brukes som barnehage i framtida. Det totale barnetallet på Sletten barnehage for neste barnehageår, vil uten problem kunne plasseres på Sletten rød og blå og Rydland. Vurdering Det er gjort et grundig arbeid med årets barnehageopptak. Det var vanskelig å forutse hvordan foreldre ville prioritere. Det måtte derfor bli sånn at vurderinger og forslag i forhold til barnehagesituasjonen framover måtte ta høyde for dette. I dette lå vedtaket om å flytte Sentrum i sin helhet til Tanem for å gjøre det lettere for foreldre å velge. Det har også vært en mulighet ved årets opptak til å ønske ny barnehage med tanke på hvordan framtida vil bli. De tillitsvalgte for Utdanningsforbundet og Fagforbundet har hele tiden vært orientert underveis om de vurderingene som er gjort og om eventuelle konsekvenser som vil kunne være en følge av vedtaket. Forut for forslaget om avvikling av Grindvollen som en del av Sletten barnehage, har det vært møter med tillitsvalgte, med alle ansatte på Grindvollen og med foreldre på Grindvollen. Det er først etter at vedtaket er gjort at de konkrete prosessene om gjennomføring kan starte. Tilbakemeldingene til rådmannen fra alle parter er at det har vært en god prosess så langt. Økonomiske og administrative konsekvenser Den økonomiske effekten av tiltaket som en har oversikt over så langt, er at en vil spare inn på kostnadene til drift og vedlikehold av Grindvollen. Eventuelle konsekvenser av omorganisering av Sletten barnehage til to hus, må komme som en konsekvens av de prosessene som settes i gang for å gjennomføre overgangen. Side 15 av 35

16 Sak 50/14 Mottatte søknader om barnehageplass gjeldende barn som etter barnehageloven ikke har rett på plass Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 50/14 Formannskapet /14 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Klæbu kommune avslår å ta inn barn som ikke har rett til barnehageplass og følgelig finansieringen av disse for kommende barnehageår. Begrunnelsen er ut fra de totale kostnadene til dette og kommunens trange økonomiske situasjon per dato. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Nytt barnehageopptak i Klæbu ble kunngjort med søknadsfrist 15. mars. I kunngjøringen ble det presisert at opptaket til alle barnehagene er samordnet og det søkes på ett skjema. Retningslinjene for opptaket er nedfelt i vedtektene for barnehagen. Der står i de kommunale vedtektene pkt. 3 om opptak-klagerett oppsigelse, at barn som fyller ett år senest innen utgangen av august har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i den kommunen der det er bosatt. (Jfr, Lov om barnehager 12). Vedtektene for de ikke- kommunale barnehagene finnes på deres hjemmeside. Allerede nå kan sies at Klæbu kommune oppfyller retten til barnehageplass for de søkere som har fått tilbud om barnehageplass etter barnehagelovens bestemmelser, og med oppstart fra og med Side 16 av 35

17 Sak 50/14 Ved søknadsfristens utløp hadde 18 barn uten rett til barnehageplass etter overnevnte lov, søkt plass. Søknadene er fordelt med 11 på de ikke kommunale barnehagene og 7 på de kommunale. 8 av disse søker oppstart og 5 søker opptak De andre søknadene er spredt ut over hele barnehageåret, men i sum gjelder 13 søknader I Klæbu kommune er opptaket samordnet. Sett barnehagene under ett, vil det være plass i barnehagene samlet for at disse barna kan få plass fra omsøkt tidspunkt. De sentrale føringene er per i dag at det ikke gis statlige tilskudd til kommunene for barn som etter barnehageloven ikke har rett til plass. Eksempelvis ble forslaget fra tidligere regjering om to barnehageopptak med påfølgende justering på satsene, ikke vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet. Klæbu kommune må selv bære økonomien ved å gi plass i barnehagene, kommunalt eller ikke-kommunalt, til de barn som ikke har rett til en plass. I og med at vi anser at det vil være plass til disse barna, vil konsekvensene være av økonomiske art. Fra er overføringene til drift av barnehagene lagt inn i rammeoverføringene til kommunen. Samtidig har kommunen fått ansvaret for utbetaling av drifts- og kapitalkostnader til de ikke-kommunale barnehagene. Klæbu kommune får ikke tilført tilskudd til barnehagedrift for den aldersgruppen som ikke har rett til barnehageplass, men et alderstilskudd og innbyggertilskudd beregnet til alle typer tjenester for denne aldersgruppen. For 2014 er tilskuddet samlet på kroner for barn født etter det året de søker barnehageplass. Disse pengene ligger inne i rammeoverføringene, og skal dekke andre utgifter til blant annet denne aldersgruppen enn barnehagetilbudet. For barn som er født etter vil tilskuddene/overføringene være lavere enn for de barn som har rett til barnehageplass. I de følgende regneeksempler er det tatt utgangspunkt i kostnadene ved å gi alle de 18 søkerne et barnehagetilbud i løpet av barnehageåret, enten at alle får et tilbud i ikke kommunale barnehager eller at alle får et tilbud i kommunale barnehager. Driftstilskudd fra kommunen til de ikke- kommunale barnehagene for 2014 er beregnet til kroner per barn for barn under 3 år, totalt for på 3,7 millioner kroner. Når det gjelder de kommunale barnehagene, gis det ikke tilskudd per barn, men som et nettotilskudd til hver enkelt barnehage. Ved inntak i kommunale barnehage er det beregnet lønnskostnader av økt bemanning. Bemanningen vil være 5,4 ansatt- 3 årsverk barnehagelærere og 2,4 årsverk fagarbeidere/assistenter. I sum ca. 3,0 millioner kroner inkludert sosiale utgifter. Snittkostnadene for kommunen på årsbasis for de barna som har søkt plass ved årets opptak blir 3,4 millioner kroner dersom de fordeles likt mellom ikke-kommunale og kommunale barnehager. Side 17 av 35

18 Sak 50/14 Forskjellen mellom ikke-kommunale og kommunale barnehager i dag er at de kommunale barnehagene ikke automatisk får tilført friske penger ved å ta imot nye barn. Per i dag må barnehagene selv dekke kostnadene ved økning av antall barn, i hovedsak gjelder dette krav om økning av bemanningen i henhold til regelverket. Det er riktig og viktig i denne saken å ta forbehold om at inntak av i denne aldersgruppen i kommunale barnehager også betyr økt bemanning og følgelig økte kostnader. I henhold til lov om likeverdig behandling må kommunen forvalte opptak i barnehagen uavhengig av om det gjelder kommunale eller ikke kommunale barnehager. Vurdering Rådmannen registrerer at statlige føringer er tydelige på at dersom kommunen velger å gi tilbud til barn som etter loven ikke har en rettighet, må utgiftene til dette dekkes av kommunen. I prinsippet et stort økonomisk løft for kommunen. De tilskuddene som gis er generelle og gjelder om barnehagetilbud gis eller ikke. De skal være supplerende til alle typer tjenester kommunen yter for aldersgruppen. I praksis er disse allerede fordelt i økonomiplanen. En øking på et viss antall barn i kommunal barnehage kan nok fordeles slik vi i dag ser det mellom disse uten vesentlig bemanningsøkning, men da må det i forhold til likeverdig behandling og forbehold om ledig plass gis det samme tilbudet i ikke-kommunale barnehager med direkte utbetaling per barn som konsekvens. Eventuelle kostnader ved å gi barn som ikke har en rett på plass i barnehage er det ikke økonomisk dekning for i gjeldende budsjett. Rådmannen ser seg derfor nødt til å avslå opptak av barn med ikke rettigheter for 2014, men tar til etterretning at dette på politisk grunnlag kan tas opp ved behandlingen av økonomiplanen i neste økonomiplanperiode. Side 18 av 35

19 Sak 51/14 Forslag til aksjonæravtale Trønderenergi AS Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Olaf Løberg Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 51/14 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret bemyndiger ordføreren til på kommunens vegne å signere aksjonæravtale med øvrige aksjonærer. Fullmakten omfatter også rett til å akseptere mindre vesentlige endringer i ordlyden i aksjonæravtalen. Fullmakten er gitt under følgende forutsetninger: 1. At avtalen får tilslutning fra alle aksjonærer med mer enn 5 % eierandel 2. At nedre grense for utløsning av medsalgsrett defineres på et nivå som gjør at Klæbu kommune ikke berøres ved salg av kommunens 0.1 % eierandel SAKSUTREDNING Vedlegg: 1) Forslag til ny aksjonæravtale mellom aksjonærer i Trønderenergi AS datert ) Gjeldende aksjonæravtale mellom aksjonærer i Trønderenergi AS av ) Vedtekter for Trønderenergi AS av Saksopplysninger: Generell beskrivelse Klæbu kommune eier aksjer i Trønderenergi AS, som utgjør en eierandel på 0.1 %. I tråd med kommunestyrets vedtak av er kommunens aksjepost lagt ut for salg. Det har vist seg vanskelig å finne kjøpere til aksjeposten, noe som kan ha sammenheng med vedtektenes bestemmelser om at selskapets aksjer bare kan eies av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner, samt selskaper der nevnte foretak eier 100 % av aksjene. En aksjonæravtale er en frivillig avtale mellom aksjonærene, og har ingenting med selskapets offisielle styrings- eller eierorgan å gjøre. Derimot kan aksjonærene gjennom en slik avtale binde hverandre til å opptre på en spesiell måte overfor hverandre, samt hvordan de samlet skal opptre overfor styret og i representantskapet under gitte situasjoner. Den grunnleggende forskjellen på det som bestemmes i en aksjonæravtale og det som fremgår i selskapets vedtekter er at vedtektene binder styret og samtlige aksjonærer, mens aksjonæravtalen er en privatrettslig avtale som kun binder de som har signert den. Side 19 av 35

20 Sak 51/14 Det foreligger i dag en aksjonæravtale som er signert av alle eiere med unntak av Malvik kommune, Midtre Gauldal kommune, Holtålen kommune, Oppdal kommune og Nordmøre Energiverk AS og Klæbu kommune. Avtalen ble inngått før Klæbu kommune ervervet sine aksjer, og det er opplyst rådmannen at det ikke har vært tema om kommunen skulle tiltre gjeldende avtale eller ikke. Fremlagt forslag til aksjonæravtale Det fører for langt her å gjennomgå alle bestemmelsene i fremlagt avtale. Det vises til vedlegg 1 for fullstendig oversikt. De sentrale punkter er dog: - Punkt 4.1 aksjonærene forplikter seg til å informere hverandre om eventuelle interne beslutninger, strategier og/eller tiltak relatert til nedsalg av aksjer i Trønderenergi AS. - Punkt Enighet om å medvirke til at styret nekter å godkjenne salg av aksjer dersom avtalen her brytes av den som ønsker å selge. - Punkt 4.3 Medsalgsrett; dvs at aksjeeiere som signerer avtalen har en rett til selv tiltre et nedsalg hos en annen aksjonær med så stor andel som den eierandel en selv har. Eksempelvis; Dersom en aksjonær ønsker å selge aksjer for 10 mill vil Klæbu kommune, som har en andel på 0.1 %, kunne kreve å få selge aksjer til samme pris som den andre aksjonæren har blitt tilbudt for 0.1 % av 10 mill, dvs kr Det er imidlertid i punkt 4.3, 4 ledd inntatt en bestemmelse om at nedsalg på under 3 % av selskapets totale utstedte aksjekapital ikke utløser medsalgsrett. Bestemmelsen er uklar, da utstedt aksjekapital ikke er det samme som eierandel. Det bør derfor avklares at det er nedsalg på inntil 3 % av eierandelen som ikke utløser medsalg. - Punkt 4.5 Tiltredelse for nye aksjonærer. Medfører at den som signerer avtalen forplikter seg til ikke å selge til noen som ikke på sin side forplikter seg til å tiltre aksjonæravtalen. Vurdering: Hensikten med aksjonæravtalen er at aksjonærene skal opptre forutsigbart overfor hverandre, spesielt knyttet til kjøp og salg av aksjer. Dette er positivt dersom en ønsker å stimulere til forutsigbarhet og langsiktig eierskap. Aksjonæravtalen innebærer dog en del forpliktelser og begrensninger som kan medføre at noen potensielle kjøpere av aksjer faller fra. På den annen side vil en ny, stor og langsiktig eier også kunne finne aksjonæravtalen attraktiv, nettopp fordi den sikrer langsiktighet på eiersiden. Det presiseres at det er frivillig om Klæbu kommune eller andre aksjonærer ønsker å inngå en slik avtale eller ikke. På grunn av Klæbu kommunes begrensede eierandel er det tvilsomt om medsalgsretten, som er det viktigste begrensningen som avtalen setter i aksjonærenes rådighet over egne aksjer, blir gjort gjeldende for Klæbu kommunes 0.1 %. Side 20 av 35

21 Sak 51/14 Forutsatt at aksjonæravtalen får oppslutning blant alle de større aksjonærene i selskapet ser derfor rådmannen ingen grunn til å anbefale kommunen ikke å inngå avtale. Økonomiske og administrative konsekvenser. Rådmannen ser ingen administrative eller økonomiske konsekvenser for kommunen ved å inngå fremlagte forslag til avtale. Side 21 av 35

22 Sak 52/14 Kvikkleiresikring av Klæbu sør nedplanering av sørlige del av Halset-platået Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Olaf Løberg Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 52/14 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at kommunen imøteser inngåelse av avtale med NVE om kvikkleiresikring av sentrum sør og Halset, der distriktsandelen er satt til 30 % Kommunestyret er innforstått med at dette innebærer nedplanering av det ubebygde området sør for Seminarplassen, herunder riving av omsorgsboliger og kommunale boliger på sydspissen av Halsetplatået. Rådmannen bes som en følge av dette legge til grunn at omsorgsboliger i sentrum prosjekteres med 22 boenheter, et prosjekteringsarbeid som forutsettes ferdigstilt i 2014 slik at investeringsbeslutning kan tas han tas primo SAKSUTREDNING Vedlegg: 1) Kartskisse nedplanering av XXXXXXX 2) Referat fra møte mellom Klæbu kommune og NVE av ) Brev fra NVE av med fastsettelse av distriktsandel fase 2 Klæbu sør. 4) Notat fra Hjemmetjenesten vedr erstatning av omsorgsboliger av ) Økonomisk kalkyle nedplanering vs ikke nedplanering av Saksopplysninger: Bakgrunn: NVE har ved hjelp av Rambøll kartlagt grunnen i Halset-området, samt i sørlige deler av Klæbu sentrum, herunder i Haugdalen. Basert på disse kartleggingsarbeidene er det fremmet forslag til kvikkleireforebyggende arbeider i området. Forebyggingsarbeidene er delt i to faser. Fase 1 omfatter sikring av Trøbakken-området, og skjer gjennom erosjonssikring av Håggåbekken. Det vises i den forbindelse til sak 19/14 for Klæbu formannskap - Detaljplan for sikringstiltak i Håggåbekken, fase 1 høring. Fase 1 forventes påbegynt sommeren 2014 og avsluttet i Side 22 av 35

23 Sak 52/14 NVEs samfunnsoppdrag er å sikre eksisterende bebyggelse mot kvikkleireskred. Det innebærer at området fra og med bebyggelsen ved seminarplassen og nordover sikres til et nivå som både sikrer den eksisterende bebyggelsen og åpner for fortetting. For kommunen har det vært viktig at også området sør for Seminarplassen kan sikres til samme sikringsnivå som resten av området. Slik saken er belyst fra NVE s side lar dette seg ikke løse rent geoteknisk uten at søndre del av Halsetplatået nedplaneres. Dette har den negative konsekvens at omsorgsboliger og kommunal bolig sør på platået må saneres. På den annen side vil en nedplanering gjøre at hele den sørlige del av Halsetplatået åpnes for utbygging. Fase 2 har med dette som bakgrunn vært gjenstand for omfattende prosjektering fra NVE s side. To ulike scenarier nedplanering eller ikke. Det er utarbeidet flere scenarier, hvorav de to mest aktuelle fremgår av møtereferat av som er vedlagt saken. Alternativ 1 er å la platået ligge urørt. Det medfører at Halsetområdet til og med området ved seminarplassen sikres til et nivå som sikrer eksisterende bebyggelse og tillater fortetting nord for seminarplassen. Området sør for seminarplassen blir i såfall liggende som i dag. Området på ca 20 da mellom seminarplassen og omsorgsboligene sør på platået kan ikke bebygges, og omsorgsboligene oppnår ikke samme grad av sikring som øvrig bebyggelse på Halset. Dette alternativet er kostnadsberegnet til 27 mill inkl mva. Distriktsandelen her vil være 80 %, dvs at kommunens utlegg vil bli 5.4 mill. Det vil være hele kostnaden dersom alternativ 1 benyttes. Alternativ 2 er nedplanering av platået. Omsorgsboligene og den kommunale boligen sør på platået saneres, og erstatningsboliger må bygges et annet sted. Det innebærer altså at erstatningsboliger må stilles til rådighet og beboerne i dagens omsorgsboliger må flytte før arbeidene med fase 2 begynner. Hele området sikres for nye boliger, og ca 33 da areal klargjøres for utbygging. Dette alternativet er kostnadsberegnet til 35 mill. inkl mva. Fordi dette alternativet ikke bare innebærer sikring av eksisterende boliger, men også klargjøring av områder for bygging av nye boliger, har NVE og kommunen fremforhandlet en distriktsandel på 30 %, dvs at NVE dekker 70 % av kostnadene til selve sikringsarbeidene. Kommunen må i tillegg finansiere sanering av eksisterende bygningsmasse på sørspissen av platået, samt finansiere erstatningsboliger. På den annen side vil kommunen kunne selge ca 33 da boligareal som er sikret mot kvikkleireskred. Det er også innsparinger knyttet til spart vedlikehold og sparte energikostnader ved at eldre boligmasse erstattes med ny. En økonomisk sammenlikning av de to alternativene er vedlagt i vedlegg 5. Alternativt 2 kommer noe bedre ut, men det bør det også gjøre hensyntatt den større usikkerhet som er knyttet til økonomien i dette alternativet. Omsorgsboliger til erstatning ved nedplanering. Hjemmetjenesten har foretatt en omsorgsfaglig vurdering av de to scenariene. Deres vurdering følger som vedlegg i form av Notat fra enhetsleder Marit Wanvik datert Hun konkluderer med at det mest realistiske alternative botilbudet vil kunne realiseres ved at den bygningen som i utgangspunktet skulle romme 12 omsorgs og avlastningsboliger beliggende i umiddelbar nærhet til sykehjemmet i sentrum utvides i størrelse til å omfatte 22 boenheter. Enhetsleder konkluderer etter en omsorgsfaglig vurdering at flytting av beboerne til Side 23 av 35

24 Sak 52/14 et nytt tilbud i sentrum er forsvarlig, og for enkelte av beboernes del vil dette innebære et bedre tilbud enn det vi kan by dem i dag. Det må imidlertid tas individuelle hensyn, og for enkelte av beboerne kan andre omsorgsboliger som kommunen disponerer kunne være et mer tilpasset tilbud. Ut fra en totalvurdering anbefaler Hjemmetjenestens enhetsleder at kommunen velger å gå for alternativ 2 dvs nedplanering av Halsetplatået og bygging av erstatningsboliger. Vurdering Ut fra en totalvurdering er rådmannen kommet til at en kvikkleiresikring basert på alternativ 2 som forutsetter en nedplanering av søndre del av Halsetplatået er den beste løsningen for Klæbu. Alternativ 2 sikrer at Halset sør kan videreutvikles som et attraktivt boområde beliggende tett på sentrum, fordi området sikres slik at det også tilfredsstiller NVE s standard for nybygging. Likeså innebærer alternativ 2 at dagens beboere i omsorgsboligene sør på Halsetplatået får nye og moderne boliger, beliggende i sentrum med kort veg til kommunale og private servicefunksjoner. Driftsmessige synergier med plassering samlet, og i umiddelbar tilknytning til sykehjemmet, gjør at man har mulighet til å etablere effektive driftsrutiner uten at det går utover servicenivået til beboerne. Alternativ 1 vil økonomisk komme omtrent like bra ut som alternativ 2, og innebærer vesentlig mindre usikkerhet for kommunen. Dette alternativet låser imidlertid den sørlige delen av Halsetplatået for fremtidig boligbygging, og den sikring som foretas gjør det heller ikke mulig å bygge ut eksisterende bygningsmasse på sørspissen av platået i fremtiden. Det er heller ikke tilfredsstillende at bebyggelsen sør på platået ikke kan gis det samme sikkerhetsnivå som resten av platået, selv om sikringen ut fra NVE s standarder er tilfredsstillende for sikring av eksisterende boligmasse. Administrative og økonomiske konsekvenser. Administrativt medfører valg av alternativ 2 at omsorgsboligene i sentrum må planlegges for 22 boenheter i stedet for 12. Dette er det tatt høyde for og vist at er mulig i forarbeidene som arkitekten har utført. I økonomiplanen er det tatt høyde for kostnader til bygging av 22 omsorgsleiligheter i sentrum. Alternativ 2 er således inne i økonomiplanen. Side 24 av 35

25 Sak 53/14 Søknad om konsesjon - gnr 13/1 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Lars Håvard Tiller Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 53/14 Formannskapet Rådmannens innstilling 1. Formannskapet innvilger i medhold av Konsesjonslovens 2 Roger Grindflaten konsesjon for erverv av eiendommen 13/1 Devle i Klæbu kommune. 2. Prisen på kroner godkjennes. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Søknad om konsesjon på 13/1 Devle 2. Kjøpekontrakt Saksopplysninger Av søknad datert , søker Roger Grindflaten (heretter kalt konsesjonssøker eller kjøper ) om konsesjon for erverv av eiendommen Devle gnr. 13 bnr. 1 i Klæbu kommune. Selger er Geir Lasse Fiskvik. Søknaden er behandlet etter Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., med særlig vekt på 2, 6 og 9, samt Jordlovens 8. I tillegg er behandlingen i tråd med rundskriv M-3/2009 og 1/2010 utgitt av Landbruks- og Matdepartementet. Areal: Eiendommen er en jord- og skogbrukseiendom i Bostadgrenda i Klæbu. I følge konsesjonssøknaden og Skog og Landskaps gårdskartdatabase, er den oppgitt til følgende arealinndeling: Fulldyrket mark: 232,5 daa Innmarksbeite: 41,9 daa Produktiv skog: 1673,6 daa Uproduktiv skog og annen utmark: 1125,8 daa Totalt: 3073,8 daa Bygningsmasse: I søknaden er følgende bygningsmasse oppført: Side 25 av 35

26 Sak 53/14 Våningshus på 2 etasjer oppført i 1953, 108 m 2 grunnflate, vurdert til middels god teknisk stand. Uthus på 2 etasjer, ukjent grunnflate og byggeår, i middels god teknisk stand. Dobbel garasje i 1 etasje, ukjent grunnflate og byggeår, vurdert til middels god teknisk stand. Plasthall med ukjent grunnflate og byggeår, i god teknisk stand. Til denne foreligger en leasingavtale som konsesjonssøker trer inn i ved overdragelse, eller må kjøpe ut i henhold til vedlagte kjøpekontrakt. Takst: Det foreligger ingen formell takst på eiendommen eller løsøre, men salget foregår gjennom EiendomsMegler1 Midt-Norge AS, Melhus. Etter telefonsamtale med megler, henviste han til stort sprik i landbrukstaksteringen og at landbrukseiendommer i nærområdet ble tillagt mye i pris som følge av boverdi og nærhet til by. Megleren fant det derfor ikke hensiktsmessig med full takstering av jord, hus og løsøre. Prisen er basert på avtalt bud mellom kjøper og selger Pris: Prisen på eiendommen er basert på et akseptert bud fra kjøper pålydende kr. I følge Konsesjonslovens 9 skal det ved avgjørelse av konsesjonssøknad legges vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Videre gir Rundskriv 1/2010 av Landbruks- og Matdepartementet en mulighet til å tillegge en landbrukseiendom inntil kr i boverdi i forhold til nærhet til by o.l. Det opplyses om at ved forrige gang en sammelignbar driftsenhet i kommunen ble solgt åpent, ble prisen satt til kr. Denne eiendommen er mindre i areal, både inn- og utmark. Bo- og driveplikt: I følge Jordlovens 8 gjelder driveplikt på jordbrukseiendom, som innebærer at det skal tas årlig avling på arealet. I tillegg kan kommunen ilegge kjøper personlig boplikt, i henhold til konsesjonslovens 11. Etter en totalvurdering finner vi det rimelig å ikke stille dette vilkåret. Vurdering Roger Grindflaten har fått tilslag på bud på eiendommen 13/1, Devle, og søker derfor konsesjon for eiendommen. Eiendommen på totalt 3074 daa, hvorav 274 daa innmark, anses som en relativt stor, drivverdig landbrukseiendom i kommunen. Eiendommen er tidligere benyttet til jord- og skogbruksdrift, og søker tenker å drive med det samme. Etter telefonsamtale med søker er det allerede kjøpt inn såfrø og gjødsel for kornproduksjon på eiendommen kommende sesong. Prisen på eiendommen, kr, vurderer saksbehandler til å være i tråd med den samfunnsmessige utviklingen. Eiendommens størrelse tatt i betraktning, og sammenlignet med sammenlignbar eiendomsoverdragelse noen år tilbake, synes ingen grunn til innsigelse på pris. Prisen er akseptert av både kjøper og selger. Det forutsettes at bo- og driveplikt på eiendommen overholdes. Side 26 av 35

27 Sak 54/14 Betalingsregulativet Endring av gebyrsatser for deponier /massetak. Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Knut Brauteset Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 54/14 Formannskapet Rådmannens innstilling 1. Formannskapet slutter seg til forslag til endringer i betalingsregulativet, slik det framgår av saksframlegget. 2. Som gebyrforskrift sendes forslaget ut på høring med høringsfrist 2.juni Etter utløpt høringsfrist, sendes saken med høringsuttalelser til behandling i formannskap og kommunestyre. Endringene trer i kraft med umiddelbar virkning etter Kommunestyrets vedtak. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Gjeldende Betalingsregulativ Saksopplysninger Kommunen mottar stadig fler søknader om massedeponering og masseuttak. For å dekke inn arbeidskostnader knyttet til saksbehandling og kontroll av disse, foreslår rådmann endringer i regulativet. Hensikten er også å oppnå en bedre tilpasning mht.volum og ev.tilbakeføring til landbruksformål. Vurdering Gebyr for byggesaksbehandlingen. Før slike tiltak kan iverksettes skal søknad om tiltak sendes inn med nødvendige underlag, og kommunens behandlingsgebyr følger sats for vesentlig terrenginngrep (pkt.b6), og prisen er i dag uavhengig av areal og volum. Når det foreligger reguleringsplan er sakene vanligvis enklere/raskere å behandle som byggesaker når det har vært en ryddig reguleringsprosess i forkant. Når det ikke foreligger reguleringsplan: Kommuneplanens bestemmelser forutsetter at oppfylling på areal over 4 dekar, eller m3, skal reguleres. Formannskapet har imidlertid åpnet for dispensasjon for areal inntil 10 dekar og 3 m endring av terrenghøyde. Kommunen fatter en del slike dispensasjonsvedtak, der hensikten er en Side 27 av 35

28 Sak 54/14 midlertidig/kortsiktig oppfylling av rene masser/matjord som skal tilsåes innen 1 år i tråd med LNF-formålet. For slike mindre fyllinger i areal og volum tilkommer da dispensasjonsgebyret i tillegg til byggesaksgebyret for terrenginngrep, og begge disse gebyr er i dag uavhengig av volum. I forslag til kommunedelplan for deponi er det forutsatt krav om regulering ved oppfylling over m3 Rådmannen vil foreslå at byggesaksgebyret i pkt.b6 differensieres etter om tiltaket er iht. reguleringsplan (rimelig sats), eller om tiltaket behandles uten reguleringsplan (høyere gebyr). I tillegg anbefales en differensiering etter volum. Gebyret skal også dekke kontroll og tilsyn, og i deponisaker kan kostnadene bli vesentlig for tilsynsmyndighet som skal kontrollere massene og rammene for tiltakene. Gebyret for plansaker Gebyrsatsene for behandling av private reguleringsforslag er knyttet til planareal og bebyggelse, jf. regulativets pkt. C4 og C5. For masseuttak og deponi er gebyret i dag kun knyttet til størrelsen på arealet. Selv om gjeldende regulativ avspeiler at arbeidsmengden blir mindre pr. arealenhet for store planer enn for små, kan arealet alene gi uheldige utslag på gebyrets størrelse. Det er dessuten et moment at deponiområder oftest forutsettes tilbakeført til landbruk. Landbruks-, natur- og friluftsområder er i gjeldende regulativ, pkt. C3, fritatt for gebyr. En kombinasjon av deponi og tilbakeføring til landbruk tilsier en reduksjon av arealgebyret. Utover dette gir ikke arbeidsmengde eller andre forhold grunnlag for lavere gebyr for et uttaks- eller deponiområde, sammenlignet med et tilsvarende areal som områdeeller flatereguleres til utbygging. Konsekvensene av planene, og dermed arbeidsmengden, er også avhengig av volum. Det er derfor rimelig å legge vekt på dette i gebyrregulativet, når det gjelder uttak og deponi. På denne bakgrunn foreslås endringene av regulativet hva gjelder plangebyret. Forslag til endringer i betalingsregulativet B6 VESENTLIG TERRENGINNGREP For vesentlig terrenginngrep betales et gebyr etter medgått timeforbruk og utgifter til fagkyndig bistand, men minstegebyr på kr ,-. Utenfor regulert område: For volum over m3 tilkommer et tillegg i overnevnte gebyr på 1000kr.pr.1000m3. C4 GEBYRSATSER FOR PLANAREAL Det tas inn følgende tillegg: For areal som kun reguleres til massedeponi og forutsettes tilbakeført til landbruk, betales 50 % av vanlig sats. C5 TILLEGG FOR BEBYGGELSE OG VOLUM Det tas inn følgende tillegg: For masseuttak beregnes et tilleggsgebyr for hver 1000 m3 masse på kr. 200,-. For deponi beregnes et tilleggsgebyr for hver 1000 m3 masse på kr. 200,-. For kombinasjon masseuttak og deponi beregnes et tilleggsgebyr for hver 1000 m3 masse på kr. 300,-. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget skal gi et bedre samsvar med kostnadene på slike saker, spesielt hva gjelder omfang og konsekvenser, og økt arbeid med kontroll og tilsyn av disse sakstypene. Side 28 av 35

29 Sak 55/14 Furuly, gnr 4/3, 4 - fradeling tomt - søknad om dispensasjon fra kommuneplanen Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 55/14 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, med sikte på fradeling og utbygging av 1 boligtomt, i henhold til søknad dat Dispensasjonen gjelder formålet landbruks-, natur- og friluftsområde i gjeldende kommuneplan, vedtatt Vilkår: Boligen må knyttes til eksisterende vann- og avløpsnett Tomta må plasseres slik at det etableres en buffersone mellom denne og jordbruksarealet, jf. kart dat Før det gis endelig tillatelse til fradeling og utbygging, må det foreligge en geoteknisk vurdering som avklarer at tomta er bebyggbar i henhold til gjeldende krav Begrunnelse tomta er egnet for utbygging: Enkel tilknytning til offentlige veg-, vann- og avløpsanlegg Trafikksikkerhetsmessig forsvarlig løsning Ingen vesentlige konflikter med dyrka mark eller andre arealhensyn Klæbu kommune samtykker til omdisponering og fradeling i medhold av jordlovens 9 og 12, jf. delegasjonsforskrift FOR nr Samtykket er knyttet til omdisponering og fradeling av 1 boligtomt, i henhold til søknad dat , men med endret plassering, jf. kart dat SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart 2. Søknad dat Uttalelser 4. Kart med forslag til endret plassering av tomt, dat Saksopplysninger Side 29 av 35

30 Sak 55/14 Eier av eiendommen gnr 4/3 og 4, Furuly, har søkt om fradeling av 1 eneboligtomt, jf. vedlegg 2. Saken fremmes som søknad om dispensasjon fra kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret Søknaden har vært på høring og er nå klar til behandling og avgjørelse. Gjeldende kommuneplan Aktuelt areal er i kommuneplanens arealdel vist som landbruks-, natur og friluftsområde. Det er i planen ikke avsatt areal for boligbygging i denne delen av kommunen, eller fastsatt bestemmelser som gir hjemmel for å tillate spredt utbygging av boliger i dette området. Søknad om dispensasjon Tillatelse til fradeling av tomt forutsetter i dette tilfellet dispensasjon fra arealformålet i kommuneplan landbruks-, natur- og friluftsområde. Ut fra kartet som følger søknaden, er aktuell tomt ca. 1 dekar. Av søknaden framgår videre at tomta ligger på et myrområde som ikke har vært dyrka. Adkomst er planlagt via gårdstunet på eiendommen. Statens vegvesen har tidligere innvilget søknad om utvidet bruk av avkjørsel fra Fv 922. Tomta er tenkt knyttet til kommunale vann- og avløpsanlegg i nærheten. Begrunnelse framgår for så vidt ikke direkte av grunneierens søknad, men vi oppfatter dette til å være ønske om å skaffe tomt til egen sønn, at fradelingen ikke medfører omdisponering av dyrka mark, og at forholdene ligger godt til rette med hensyn til avkjørsel, vann og avløp. Det er ellers et viktig punkt at grunneieren ønsker å få avklart om det kan gis dispensasjon fra kommuneplanen, før de får gjennomført grunnundersøkelse. En slik undersøkelse medfører utgifter på minst kr Tidligere vurdering I høringsbrevet som administrasjonen sendte til aktuelle parter, framgår følgende foreløpige vurderinger av søknaden: Med kort avstand til Trondheim er det stor interesse for utbygging i Klæbu. Kommuneplanen legger vekt på å styre folketilveksten til tettstedene og begrense den spredte utbyggingen. I arbeidet med planen ble det gjort en grundig vurdering av hvor det skal legges til rette for boligbygging, med en omfattende prosess opp mot berørte. Dette resulterte bl.a. i at det ble avsatt to soner der spredt utbygging kan tillates ved Selbusjøen og i Bostad-området men også her i begrenset utstrekning. Det er et moment i slike saker at tillatelse til fradeling i ett tilfelle kan gjøre det vanskelig å innta en strengere holdning i andre saker (presedens). En del prinsipielle sider ved saken taler således imot tillatelse, mens konkrete forhold kan tale for. Vi er enig med søker i at forholdene kan ligge brukbart til rette ut fra de konkrete forholdene i området. Det er enkelt å knytte tomta til eksisterende veg-, vannog avløpsanlegg, og den berører landbruks- og andre arealinteresser i ubetydelig grad. Når det gjelder grunnforholdene, ligger ikke tomta innenfor registrert kvikkleiresone. Den ligger likevel i nærheten av slike soner, og under marin grense. Vi ser derfor Side 30 av 35

31 Sak 55/14 behov for en geoteknisk vurdering. Et positivt resultat av vurderingen, med en konklusjon om at tomta kan bebygges, vil være en nødvendig forutsetning for tillatelse til fradeling og utbygging. Vi har forståelse for at søker ønsker avklart om dispensasjon fra kommuneplanen kan gis, basert på de øvrige hensyn i saken, før det satses store beløp på konsulent. Landbruksfaglig vurdering Saken ser ikke ut til å berøre landbruksinteressene i stor grad. Det poengteres i søknaden, og bekreftes av gamle flyfoto, at området aldri tidligere har vært dyrka eller forsøkt dyrka, selv om Skog og Landskap sine kart definerer den aktuelle myra som dyrkbar jord. Dette kartmaterialet vektlegger landbrukskontoret lite, da flere av de markerte arealene i kommunen kan anses som svært urealistisk å dyrke opp. Tomta grenser mot et jorde i aktiv bruk, så en god dialog med berørte grunneier og forpakter bør ivaretas. Området har heller ingen stor skogfaglig betydning, da tomta berører areal av henholdsvis middels bonitet og uproduktiv skog. Kulturminner, naturverdier Det er ikke registrert kulturminner i området. En observasjon av rødlisteart (strandsnipe) er registrert aktiviteten er oppgitt til næringssøkende. Vi kan ikke se at en slik observasjon har betydning for saken. Gjennomgang av uttalelser Det har ved høringen kommet inn 3 uttalelser: 1. Norges vassdrags- og energidirektorat, brev av Statens vegvesen, brev av ingen merknader 3. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev av Norges vassdrags- og energidirektorat NVE har ingen innvendinger til at de geotekniske avklaringene utsettes til etter at søker eventuelt får innvilget dispensasjon. Det forutsettes tatt inn som et vilkår for dispensasjon at geoteknikken avklares før tiltaket starter opp. 3. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen som landbruksmyndighet har ikke merknader til tiltaket dersom tomta trekkes lenger opp i skogparsellen slik at det etableres en buffersone mellom tomta og jordbruksarealet. Fylkesmannen frarår imidlertid at det gis dispensasjon. Bakgrunnen for dette er at man ser det som uhedig å åpne for utbygging i områder som ikke er vurdert i overordnet plan. En bit-forbit utbygging vurderes som uheldig fordi det over tid fører til undergraving av gjeldende arealplaner og kommunens helhetlige utbyggingsstrategi. Sumeffekten kan ha negative konsekvenser for biologisk mangfold, friluftsliv og kulturlandskap. Sør-Trøndelag fylkeskommune peker også på at det er uheldig å åpne for utbygging som ikke er vurdert i overordnet plan, og forventer at overordnede planer skal være styrende for kommunens arealdisponeringer. Fylkeskommunen har ikke hatt mulighet til å vurdere saken Side 31 av 35

32 Sak 55/14 med henblikk på kulturminner, og minner derfor om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Vurdering Det er ikke tvil om at fradeling i dette tilfellet er i strid med forutsetninger og intensjoner i den utbyggingsstrategien som kommuneplanen legger opp til. Ny boligbebyggelse forutsettes lokalisert til andre områder. Tillatelser som undergraver disse prinsippene vil ikke være i samsvar med den avtalen som kommuneplanen resulterte i. Presedensvirkningen er et viktig moment i denne sammenheng. Også i flere andre områder i Klæbu er det mulig å finne areal som lar seg bygge ut uten at det oppstår større konkrete konflikter med arealhensyn. Det er dessuten et moment at tillatelse kan oppfattes som at enkeltpersoners behov er et sterkt nok argument for å sette plan- og arealmessige hensyn til side. Fylkesmannens uttalelse inneholder ikke varsel om at man vil vurdere klage ved et positivt vedtak fra kommunen. Dette må tolkes som at fradeling og utbygging i dette konkrete tilfellet i liten grad berører regionale eller nasjonale interesser. Isolert sett, og ut fra en konkret vurdering, er det lite som taler imot tillatelse. Det er enkelt å knytte tomta til offentlige veg-, vann- og avløpsanlegg. Trafikksikkerhetsmessig er det ikke grunnlag for vesentlige innvendinger, siden fylkesvegen i området er lite belastet, og avkjørsel er avklart. Dyrka mark er ikke direkte berørt, og en plassering i bedre avstand til jordbruksarealene er mulig, jf. kart i vedlegg 4. Det foreligger heller ikke konflikter med friluftsinteresser og naturverdier. Grunnforholdene er det eneste hensynet som kan være et konkret hinder. En eventuell endelig tillatelse til fradeling og utbygging er avhengig av en nærmere undersøkelse og geoteknisk vurdering, der det konkluderes med at tomta er bebyggbar ut fra gjeldende krav. Vurdering etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig til å kunne fatte vedtak i saken, jf. 8 i naturmangfoldloven: Kommunen har ikke kunnskap om at området berøres av registrerte naturtyper av verdi, og heller ikke av truede eller sårbare rødlistearter Området er ikke registrert som viktig viltområde eller trekkveg for hjortevilt i nylig gjennomført viltkartlegging (2012) I og med at naturmangfoldet i liten grad berøres av tiltaket, og det ikke kan påvises effekter på verdifull natur, anses det ikke nødvendig å foreta vurderinger etter de andre prinsippene i naturmangfoldloven Økonomiske og administrative konsekvenser Tillatelse har ingen vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen. Samlet vurdering, konklusjon Fradeling av en boligtomt på aktuell eiendom vil være i strid med den utbyggingsstrategien som kommuneplanen legger opp til. Presedensvirkning kan også være et argument mot tillatelse. Side 32 av 35

33 Sak 55/14 Samlet sett er imidlertid konfliktene små. Det er et spinkelt grunnlag for å hevde at dispensasjon i dette tilfellet bidrar i særlig grad til en bit-for-bit utbygging, på bekostning av viktige arealinteresser. Presedensvirkningen er med andre ord begrenset. Formannskapet har to alternativer: Alternativ 1 Avslag med begrunnelse i at fradeling vil være i strid med den utbyggingsstrategien som kommuneplanen legger opp til, og vil skape presedens Alternativ 2 Vedtak om dispensasjon med begrunnelse i at tomta er egnet, med enkel tilknytning til offentlige veg-, vann- og avløpsanlegg, trafikksikkerhetsmessig forsvarlig løsning, og at det ikke foreligger konflikter med dyrka mark eller andre arealhensyn Rådmannen vil konkludere med at dispensasjon er forsvarlig i dette tilfellet, med vilkår om avklaring av grunnforholdene, og endret plassering i samsvar med vedlagte kart. Side 33 av 35

34 Sak 56/14 Mindre reguleringsendring for felt B4 - Flatheim Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 56/14 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til mindre endring av detaljregulering for Flatheim B4, slik det går fram av kart og bestemmelser sist datert Formannskapet oppfordrer utbyggeren til å foreta en samlet vurdering av eventuelle behov for endringer av reguleringsplanen før utbygging av området for øvrig. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Block Watne AS, brev av søknad om mindre reguleringsendring 2. Situasjonskart dat Byggetegninger, dat Reguleringskart med endringer, dat Reguleringsbestemmelser med endringer, dat Saksopplysninger Detaljregulering for Flatheim B4 ble vedtatt av kommunestyret Block Watne AS søker nå om en mindre endring av planen. Konkret ønskes søndre del av område BKS5 endret slik at det kan oppføres en 4-mannsbolig i stedet for 2 boliger i kjede, jf. vedl På reguleringskartet foreslås en tidligere regulert tomtegrense tatt ut, og bestemmelsene skal tilpasses endringen av hustype. Tomta for 4-mannsboligen skal seksjoneres. Forslaget til endring er varslet til naboer, uten at det har kommet merknader. Søker har ikke selv utarbeidet nye plandokumenter. Kommunen har tatt på seg å gjøre dette. Reguleringskartet i vedlegg 4 er ikke det endelige kartet, men viser de endringer som er aktuelle. Det er søkt om igangsettingstillatelse parallelt med behandlingen av reguleringsendringen. Det er også søkt om, og gitt tillatelse til igangsetting for de øvrige boligene som er vist på situasjonskartet i vedl. 2. Side 34 av 35

35 Sak 56/14 Vurdering Rådmannen har forståelse for at det kan oppstå behov for tilpasninger av reguleringsplanen når en ny utbygger overtar et prosjekt. Ønsket om endring er i dette tilfellet knyttet til en mindre del av feltet. Det er sannsynlig at det oppstår behov for flere tilpasninger senere. Det hadde derfor vært en fordel om behovet for endringer ble gjenstand for en mer samlet vurdering. Administrasjonen har ved gjennomgangen av reguleringssaken og byggesaken tatt opp løsningen med parkering langs boliggata med utbyggeren. Bakgrunnen for dette var at utearealene på tomtene er små, og at løsningen muligens kan medføre et kjøremønster som kan være trafikksikkerhetsmessig uheldig. Administrasjonen har kommet til at en slik løsning med langsgående parkering kan aksepteres. Block Watne AS opplyser at løsningen er en meget benyttet måte og gir en god utnytting av arealet. Den er brukt i området Okstad Østre i Trondheim. Det er et poeng at det her er tale om en privat, felles avkjørsel, uten at offentlige interesser er direkte berørt. Dessuten er det tilstrekkelig plass til alternative løsninger for deler av parkeringen, dersom framtidige beboere skulle ønske dette. Prosjektet ligger isolert sett innenfor fastsatt utnyttingsgrad på BYA=40 %, men den gir ikke tilstrekkelig rom for å bygge ut resten av BKS5 med de størrelser på boligene som ellers er planlagt i området. Det er derfor opplagt at det vil oppstå behov for endring av utnyttingsgraden senere, gjennom reguleringsendring eller dispensasjon. Endringen fra 2 boliger i kjede til 4-mannsbolig har ingen vesentlig betydning. Selve bebyggelsen får en mindre grunnflate og endres fra ca. 216 m 2 til 186 m 2. Medregnet utendørsparkering representerer løsningene en økt utnytting fra ca. 250 m 2 til 290 m 2. Løsningen med 4-mannsbolig medfører med andre ord noe mer parkeringsareal, og en mindre økning i trafikkmengden. Det er fortsatt planlagt kun 14 boliger langs gata. Rådmannen har ikke spesielle betenkeligheter med den økte utnyttingen som søknaden innebærer, og anbefaler at formannskapet vedtar de foreslåtte endringer av reguleringskart og bestemmelser, jf. vedlegg 4 og 5. Økonomiske og administrative konsekvenser Endringen har ingen vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen. Side 35 av 35

36 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Daniel Kvisten Arkiv: 103 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Økonomirapport Rådmannens innstilling Kommunestyret tar økonomirapport 1 til orientering SAKSUTREDNING Vedlegg Økonomirapport Økonomirapport 1 legges fram ihht. vedtak i økonomiplan , Vedtak sak 80/13 pkt. 8.

37 Klæbu kommune Økonomirapport

38 Økonomirapport for Klæbu kommune Driftsregnskapet Kommunestyret fattet i forbindelse med budsjettbehandlingen i møte den 12 desember 2013, sak 80/ 13 følgende vedtak: 8. Det legges fram økonomirapporter for formannskapet og kommunestyret ihht. økonomireglementet til Klæbu Kommune og ellers ved spesielle behov. Rådmannen legger med dette fram årets første økonomirapport. Rapporten tar for seg den økonomiske statusen for de ulike områdene år utgangen av mars. Rådmannen har i denne rapporten valgt å fokusere på driftsregnskapet for de enkelte tjenesteområdene. Oppsummering Økonomirapport 1 er en tidlig rapport. Det som kan leses ut av denne rapporten er om noe er feil budsjettert. Videre kan man se forsiktige trender, men disse trendene viser seg ikke før senere på året når vi kan legge flere måneder til grunn for trendene. Resultatet pr denne rapporten er et regnskapsmessig overskudd på 12,4 mill. kr.. Dette skyldes først og fremst at inntektene ligger foran budsjettet og da spesielt skatteinntektene. Det vi ut fra rapporten kan se er at helse- og omsorgssiden i kommunen har store utfordringer. Dette knytter seg til nye og kostbare brukere og til et generelt høyt aktivitetsnivå. Grunnet disse kostnadsmessige utfordringene er det innført innkjøps-, ansettelses- og overtidsstopp i påvente av at tiltak innenfor området begynner å gi effekt. Den regnskapsmessige siden av disse utfordringene sees ikke for godt i denne rapporten, men den kjennskap vi har til vedtakene som er fattet gjør at vi vet at dette er utfordringer som kommer utover året. Investeringsprosjektene er ikke kommet godt i gang. Det er mange prosjekter som nå er underveis enten i anbudsprosess eller i oppstart. Dermed vil regningene etterhvert begynne å komme og belastningene i regnskapet deretter. Finans er rapportert i rapporten. Her er det slik at kommunen ikke har tatt opp nye lån for 2014 og det vil i denne rapporten ikke være avvik fra den oversikten som ble rapportert ved økonomirapport I delen om personalrapportering er det mangler ved denne rapportert. Dette skyldes at rapporten ikke har data for sykefravær all den tid at fraværsregistrene ikke er oppdatert. Bakerst i rapporten er tiltakslisten som kommer til utrykk gjennom budsjettvedtaket gjengitt med status for de tiltak som er vedtatt. Alle deler av rapporten er adskilt med ulik farge og tittel oppe i høyre hjørne på hvert ark. Alle økonomitall i tusen kroner. 2

39 Økonomirapport for Klæbu kommune Inntekter og kostnader Driftsregnskapet Kommunenes nettodriftresulatet er et utrykk for hvor mye som kan settes av til framtidige kostnader og egenkapital, det er den primære resultatfaktoren for en kommeune og skal ikke budsjetteres «negativt» grunnet formuesbevaringsprinsippet. Ved rapporteringstidspunktet var kommunens netto driftsresultat 12,2 mill. kr., dette er betydelig bedre enn ved avleggelsen av regnskap 2013, 2,9 mill. kr. Når vi ser regnskap mot budsjett for 2014 har kommunen et positivt nettodriftsresultat på 1,1 mill. kr.. Dette betyr at om vi skulle avlagt regnskapet i dag ville vi kunne satt av 1,1 mill. mer til fond enn budsjettert. Når det rapporteres så tidlig på året kan det være inntekter som har kommet tidligere enn planlagt, helårs inntekter, og det kan være kostnader som har samme utvikling. Dette betyr at dette resultatet har en grad av usikkerhet ved seg. 3

40 Økonomirapport for Klæbu kommune Driftsregnskapet Driftsinntektene Driftsinntektene er alle inntekter som skapes igjennom driften av kommunen. De fleste inntektsartene er omtrent på budsjettert nivå som i denne rapporten skal være omlag 25% av årsbudsjettet. Hovedårsaken til at rapporten gir et resultat på 30,6% av årsbudsjettet er at det er krevd inn både eiendomsskatt og kommunale avgifter for 1. halvår. Andre salgs- og leieinntekter er foran budsjett grunnet at husleie er krevd inn for 1. halvår, sykehjemmet har høyere belegg enn budsjettert og at det aldri har vært så mange barn i SFO som det er i Skatteanslaget i perioden er litt etter budsjett. Pr rapporteringstidspunktet ligger skatteinntektene 1% bak tallene fra 2013 korrigert for deflatorvekst for Skatteinntektene knyttet til inntekt og formue er noe på etterskudd i forhold til budsjett og dette skyldes at en andel av disse kommer som en stor etterbetaling på slutten av året. Regnskapsmessig er inntektene meget langt foran regnskapet for 2013 og dette bidrar til at kommunen får et meget godt regnskapsresultat i denne rapporten. Driftsutgiftene Utgiftene har så langt høyere enn budsjettert. Lønn og sosiale utgifter skulle ha vært 27,6% pr , men er hhv. 28,5-28,1%. Dette skyldes primært vikarinnleie og overtidsbruk. Dette forbruket henger nøye sammen med den høye aktiviteten som er i kommunen. Eneste punkt til varsling på kostnadssiden er kjøp av tjenester som erstatter egen tjenesteproduksjon. Her har kommunen brukt vesentlig mer enn budsjettert. Hovedpostene som bidrar til dette er brøytekostnader som er en stor regning tidlig på året, men som er periodisert med 12 deler. Kjøp av omsorgsstjenester til nye kostbare brukere har også medført at vi har fått høyere kostnader enn budsjettert. I tillegg kommer endel vikar innleie fra vikarbyrå, egentlig lønnskostnader. En utfordring som det ennå ikke er tatt høyde for er den betydelige tilskuddsøkningen til private barnehager, en dreining i barns plassering og valg av barnehager gjør at tilskuddet til private barnehager øker vesentlig i

41 Økonomirapport for Klæbu kommune Enhetenes rapporter Driftsregnskapet Kommentarer: Fellesområdet har i rapporten en merinntekt jf. periodisert regnskap. Denne merinntekten vil utflate seg igjennom året da den i stor grad knyttes til skatteinntekter. Skatteinntektene er periodisert med en månedforskyvning, i år har skatteinntektene kommet tidligere og da har periodiseringen blitt feil. Det antas at disse vil være på budsjett ved utgangen av året. Rådmannen har innenfor sitt området betalt ut store kontigenter og forsikringspremie for hele året. Spesielt kan nevnes innbetaling til KS for lederutviklingsprogrammet som er kostnader som blir refundert via KS OU midler senere i Stab har et merforbruk på lønn grunnet at det er en uløst sak i kontostrukturen til kommunen opp mot Statistisk Sentralbyrå. I tillegg har systemskifte gjort at kommunen har pådratt seg overtidskostnader tidlig på året. Politisk organer Årsaken til merforbruket innenfor dette ansvaret er at det er betalt ut to kvartaler til revisjon mot ett som det skulle være. Sletten barnehage er i balanse. 5

42 Økonomirapport for Klæbu kommune Driftsregnskapet Sentrum barnehage har god kostnadskontroll, men lavere antall barn enn budsjettert og dermed lavere oppholdsbetalingsinntekt enn budsjettert Hesteskoen barnehage har ikke mottatt refusjon for en leder som er sykemeldt etter permisjon. Sørborgen har hatt noen kostnader tidlig på året og venter på tilskudd for fosterhjemselever. Tanem oppvekstsenter har hatt høye kostnader i barnehagen som opphører i juni. På skole er det ca 0,5 mill. kr. i utestående refusjoner. Klæbu ungdomsskole driver innenfor budsjettrammen og forventer å drive slik ut året. Kulturenheten vil få et resultat rundt balanse ved årsslutt. Skjevhet nå skyldes tilskudd som betales ut tidlig på året og inntekt som kommer senere. Fellesområdet kultur og oppvekst vil kunne komme ut med et merforbruk knyttet til økningen i antall barn i private barnehager samtidig som det er noe nedgang i kommunale barnehager. Det arbeides innenfor området med tiltak knyttet til dette. Hjemmetjenesten vil komme til å gå mot merforbruk i Dette skyldes to forhold. Det første forholdet er en underbudsjettering av støttekontakt og avlatningstjenster, dette er en historisk underbudsjettering og søkes løst gjennom budsjettkorrigering fra Helse og Familietjenesten. Det andre forholdet er to nye brukere med krav og behov for særskilt oppfølging. Kostnadene knyttet til disse utgjør alene 2,5 mill. kr. Klæbu sykehjem har utfordringer med å holde budsjettet. Dette skyldes en vinter med høyt belegg og sykefravær. I tillegg har de hatt enkelt brukere som har krevd ekstra vikarinnleie. Totalt har det i vinter blitt brukt 4 liggedøgn ved St. Olav til ferdigbehandlede pasienter. Helse og familie tjenesten opplever utfordringer med å overholde vedtatt ramme til tross for positivt regnskap hittil. Kostbare enkeltplasseringer og omstillingstid er utfordrende når budsjettet er strammet inn. Fellesområde helse og omsorg satser på å komme ut med et minst mulig merforbruk. Merforbruket vil komme på samhandlingsreformen og medfinansierings kostnadene, hvor det er varslet at den kommunale andelen vil bli høyere enn budsjettert. Det arbeides med tiltak. Eiendomskontoret ligger an til et resultat i samsvar med budsjett ved årsslutt. BEA har en hatt driftskostnader som er høyere enn budsjettert grunnet innbetaling av lisens tidlig på året for hele En noe svakere inntektsvekst enn budsjettert påvirker også resultatet negativt. DOV har et negativt resultat i rapporten. Dette korrigeres når ufakturerte timer faktureres og enheten vil komme ut med balanse. Fellesutgifter teknisk område viser et regnskap med merforbruk. Dette skyldes primært at både Klæbu Meninghet og Trøndelag Brann og Redningstjeneste har fakturert for lengre periode enn 1. kvartal. Dermed vil dette nærme seg null gjennom året. Det kan se ut som om TBRT er noe underbudsjettert, men dette kjenner vi bedre når vi kommer til økonomirapport 2. 6

43 Økonomirapport for Klæbu kommune Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet har i kommunen sjelden kommet i gang med investeringsprosjektene tidlig på året. Dette skyldes både at budsjettet ikke vedtas før i desember og at anbudsreglene har en tidsfaktor som gjør at det kjapt går noen måneder før kontraktene er skrevet og arbeidet kan begynne. For 2014 så har investeringsregnskapet til kommunen et stor etterslep fra Mange prosjekter som skulle vært gjennomført i 2013 har blitt overflyttet til Av de større prosjektene er det Tanem barnehage som har kommet lengst. Hallen på Tanem er også i gang med grunnarbeid. Salg av aksjene i TrønderEnergi er satt bort til en megler som selger flere andre kommuners porteføljer. 7

44 Økonomirapport for Klæbu kommune Finansiell rapport Finansrapport Likviditet Kommunens likviditet er god. Så langt i 2014 har kommunen hatt en gjennsomsnittlig likviditet på 90 mill. kr. før årets låneopptak. Bakgrunnen for dette er at det ble tatt opp store lån i fjor. Disse ble ikke brukt da prosjektene ikke ble gjennomført. Midlene vil bli benyttet i Kommunen har pr dato god betalingsevne. Lån Låneporteføljen har vektet gjennomsnittrente rett under 3 %. Denne er noe høyere enn markedsrenten grunnet at kommunen betaler en høyere rente på omtrent halve låneporteføljen som er sikret i fastrentelån. Ved årets låneopptak vil kommunen stå ovenfor en markedsssituasjon hvor det er kun to tilbydere, Kommunalbanken og KLP. Med bakgrunn i porteføljen slik den framstår nå kan vi velge relativt fritt mellom disse, da vi allerede har en portefølje som har en differensiering. Startlån. Kommunen søkte om 10 mill. kr. i tråd med budsjettvedtaket. Tilsagnet fra Husbanken var dessverre kun 5 mill. kr. 8

45 Økonomirapport for Klæbu kommune Personal Ansatte Årsverks kontrollen i kommunen viser at det er endel enheter med lavere antall årsverk enn budsjettert og noen få med høyere. Totalt kommer kommunen ut med 2,79 årsverk mindre enn budsjettert. Det er ventet at noe av dette vil utjevne seg til høsten igjennom nytt skoleopptak og endring i antall brukere i både helse og omsorgs- og kultur- og oppvekstsektoren. Sykefravær Grunnet manglende oppdateringer i personalsystemet mangler kommunen eksakte sykefraværstall. DIsse vil foreligge medio midten av mai. Ved årsslutt var fraværsprosenten 8,4% og foreløpige oversikter kan tyde på at den er stigende. 9

46 Økonomirapport for Klæbu kommune Tiltaksliste 10

47 Økonomirapport for Klæbu kommune Personal 11

48 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Arkiv: Arkivsaksnr-dok.nr: 14/352-1 Frukt og grønt på ungdomstrinnet Rådmannens innstilling Under forutsetning av at opplæringslova med forskrifter blir endra fra , avvikles ordningen med gratis frukt og grønt på ungdomstrinnet. SAKSUTREDNING Vedlegg Forskrift til opplæringslova kapittel 18 Høringsbrev av Høringsnotat Saksopplysninger Fra 1. august 2008 ble det innført en plikt for kommuner og private skoler til å gi alle elever ved ungdomskoler gratis frukt og grønt. Skoleeiers plikt til å gi elever gratis frukt og grønt har vært lovfestet i opplæringsloven 13-5 og er nærmere regulert i forskrift til opplæringsloven Plikten er begrenset til skoler med ungdomstrinn. Det er høringsutkastet til endringer i opplæringslova foreslått at skoleeiere ikke lenger skal ha en lovfestet plikt til å etablere og ha en ordning med gratis frukt og grønt til kommunens ungdomsskoleelever. En opphevelse av plikten vil innebære at det blir valgfritt for skoleeiere om de vil tilby gratis frukt og grønt i skolen. Lovendringen vil stille skoleeierne fritt til å velge om de vil ha en skolefruktordning og til å velge hvordan en slik ordning eventuelt skal innrettes. Vurdering Fruktordninga på ungdomsskolen har fungert varierende. I dag framstår ordninga som velfungerende. Det er lite frukt som kastes og det er få problemer med søppel/misbruk som følge av ordninga. Tilbakemeldingene fra elever og ansatte er at det er positivt for elevene å få frukt/grønt hver dag. Det er en politisk vurdering om fordelene med fruktordninga oppveies av de økonomiske og administrative konsekvensene det vil ha å opprettholde den. Fruktordninga har økonomiske konsekvenser. I tillegg til at frukt koster penger, brukes det tid på innkjøp og ikke minst logistikken forbundet med å ta inn, oppbevare, kontrollere, fordele og dele ut frukt til alle elever hver dag. Dette er tidkrevende arbeid som gjøres i fellesskap mellom ansatte og elever. Tilbakemelding fra skolen er klar på at det er vanskelig å prioritere dette tiltaket opp mot andre tiltak når det er trange økonomiske rammer.

49 Rådmannen vil vise til begrunnelsen fra departementet når de går inn for å avvikle ordninga: ønsket om å prioritere midlene på andre skoletiltak (Høringsnotatet 4.3 siste avsnitt). Rådmannen legger nå fram flere saker til behandling som går på tilbudet til elevene i Klæbu. Noen av tiltakene har økonomiske konekvenser. Dette er tiltak som er lov og forskriftsfestet og som kommunen er satt til å gjennomføre. I denne sammenhengen vil ikke rådmannen prioritere en kostnad til frukt og grønt som ikke prioriteres av sentrale myndigheter. Rådmannen vil med dette som utgangspunkt ikke gå inn for å prioritere frukt og grønt fordi dette kan komme til å gå på bekostning av elevenes undervisningstilbud. Økonomiske og administrative konsekvenser For kommunen har forslaget til endring i opplæringslova som konsekvens, at det blir en reduksjon i rammeoverføringa fra staten, samtidig som Klæbu ungdomsskole reduserer kostnadene ved kjøp av frukt og grønt. Dette utgjorde i 2013 ca kroner.

50 Se adresseliste Deres ref Vår ref Dato 13/ Høring - Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Leksehjelp, frukt og grønnsaker i skolen og opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker om oppholdstillatelse Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endringer i lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) og lov 4. juli 2003 nr 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) på høring. I vedlagte høringsnotat fremlegges følgende forslag til lovendringer: - Endre bestemmelsen om leksehjelp slik at kommunen/den private skolen selv kan bestemme på hvilke(t) trinn i grunnskolen leksehjelpen skal gis - Oppheve plikten kommuner og private skoler har til å gi elevene gratis frukt og grønnsaker - Innføre rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker om oppholdstillatelse Høringsnotatet er lagt ut på departementets internettside på følgende adresse: Liste over høringsinstansene er vedlagt. Departementet ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer som ikke er nevnt på listen. Postadresse Kontoradresse Telefon* Opplæringsavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * Elisabeth Harlem Eide NO-0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

51 Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk til innen 29. januar Med hilsen Erik Saglie (e.f.) avdelingsdirektør Elisabeth Harlem Eide seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. 2

52 Liste over høringsinstanser: Departementene Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Private grunnskoler Private videregående skoler Statlige grunn- og videregående skoler Universiteter/Høgskoler Abelia Akademikerne Antirasistisk senter Arbeidsgiverforeningen Spekter Barneombudet Datatilsynet Det juridiske fakultet Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Tromsø Det Utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Dysleksiforbundet Elevorganisasjonen Fafo Faglige råd v/utdanningsdirektoratet Fellesorganisasjonen (FO) Fleksibel utdanning Norge (FuN) Forbrukerombudet Forbrukerrådet Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) Forskningsrådet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Friskolenes Kontaktforum Helsedirektoratet Hovedorganisasjonen Virke 3

53 Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio) Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO) Institutt for samfunnsforskning (ISF) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ISAAC Norge (International Society for Augmentative and Alternative Communication) Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) Kristne Friskolers Forbund (KFF) Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS) Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Landsorganisasjonen i Norge (LO) Likestillings- og diskrimineringsombudet Longyearbyen lokalstyre Lykkelige barn- Nettverk for foreldre med høyt begavede barn Lærernes Yrkesforbund (LY) Multikultuelt Initiativ- og Ressursnettverk (MIR) Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Nasjonalt Senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) Norges Handicapforbund Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) Norsk foreldrelag for funksjonshemmede Norsk innvandrerforum Norsk Lektorlag Norsk senter for flerkulturell verdiskapning Norsk Skolelederforbund Norsk Studentorganisasjon Norsk Montessoriforbund Norske Fag og Friskolers Forbund (NFFL) NOVA Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Opplysningskontoret for frukt og grønt Private Barnehagers Landsforbund (PBL) 4

54 Riksarkivet Riksrevisjonen Rådet for psykisk helse Samarbeidsforum for funksjonshemmedes fellesorganisasjon (SAFO) Sametinget Samordna opptak Sivilombudsmannen Skolenes landsforbund Språkrådet Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) v/utdanningsdirektoratet Statens lånekasse for utdanning Statens råd for funksjonshemmede Statistisk sentralbyrå (SSB) Steinerskoleforbundet Sysselmannen på Svalbard Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Unio Hovedorganisasjonen for universitets- og høgskoleutdannede Utlendingsdirektoratet (UDI) Universitets- og høgskolerådet VOX Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Voksenopplæringsforbundet (VOFO) Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) 5

55 Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven 1. Innledning Kunnskapsdepartementet legger her frem et høringsnotat med forslag til endringer i lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) og lov 4. juli 2003 nr 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova). Høringsnotatet inneholder følgende forslag til endringer: - Endre bestemmelsen om leksehjelp slik at kommunen/den private skolen selv kan bestemme på hvilke(t) trinn i grunnskolen leksehjelpen skal gis (kap.2). - Innføre rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker oppholdstillatelse i Norge (kap. 3). - Oppheve plikten kommuner og private skoler med rett til statstilskudd i dag har til å gi elevene gratis frukt og grønnsaker (kap. 4). Det tas sikte på at endringene kan tre i kraft 1. august Leksehjelp Forslaget går ut på å endre bestemmelsen om leksehjelp slik at ordningen skal gjelde hele grunnskolen, ikke bare 1. til 4. årsttrinn som i dag. Leksehjelpen skal fortsatt ha et samlet omfang på åtte uketimer, men kommunene/de private skolene står fritt til å fordele disse timene på de ulike årstrinnene. 2.1 Bakgrunn Plikten til å tilby leksehjelp ble innført med virkning fra 1. august I Prop. 95 L ( ) heter det om bakgrunnen for å foreslå en slik plikt inntatt i loven: St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen understrekar kor viktig det er å styrkje opplæringa i fag, leksehjelp og dagleg fysisk aktivitet. Viktige målsetjingar i skolen er auka læring, trivsel og meistring for alle elevar, samt at skolen kan medverke til å utjamne sosiale forskjellar. Skolens rolle som reiskap for sosial utjamning må styrkjast. Det er forskjellar i kor mykje oppfølging av lekser elevane får heime. Alle elevar bør derfor få tilbod om leksehjelp, slik at også dei elevane som ikkje får så mykje støtte heimanfrå, kan ha betre nytte av det arbeidet dei gjer utanom skoletimane. På denne bakgrunn er det løyvt midlar til leksehjelp i Prp. 1 S ( ). Løyvinga gjeld til saman åtte timar gratis leksehjelp etter obligatorisk skoletid per veke for årstrinn, dvs. i gjennomsnitt to timar per veke for kvart av desse trinna. Dette er eit målretta tiltak for elevar og foreldre som ønskjer støtte i læringa, og er også i samsvar med strategien om tidleg innsats for betre læring. 1

56 Tilbud om leksehjelp hadde eksistert også tidligere, men da bare som frivillig tilbud fra enkelte kommuner. I regjeringens politiske plattform, Sundvolden-erklæringen, heter det at regjeringen vil «gi kommunene frihet til å avgjøre på hvilket trinn det skal tilbys leksehjelp». Blant annet på denne bakgrunn foreslås i dette høringsbrevet endringer i tilbudet om leksehjelp. Det understrekes at det her i tillegg til endringer i opplæringsloven og i privatskoleloven også foreslås endringer i forskrift til opplæringsloven og i forskrift til privatskoleloven. Høringen er felles for lov- og forskriftsendringene. Forskriftsendringene vil derfor ikke bli gjort til gjenstand for egen høring senere. 2.2 Gjeldende rett Opplæringslovens 13-7a som gjelder leksehjelp lyder slik: 13-7a Plikt for kommunen til å ha tilbod om leksehjelp Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp for elevar på årstrinn. Tilbodet skal vere gratis for elevane. Elevane skal ha rett til å delta på leksehjelptilbodet, men det skal vere frivillig om dei ønskjer å delta. For krav om politiattest gjeld reglane i Departementet gir nærmare forskrifter om leksehjelptilbodet. Kommunen plikter å tilby elever på årstrinn i den offentlige grunnskolen gratis leksehjelp. Alle elever skal ha rett til å delta i leksehjelptilbudet, men det skal være frivillig å delta. Den som ansettes i leksehjelpordningen, fast eller midlertidig, må fremlegge politiattest med slikt innhold som nevnt i politiregisterloven 39 første ledd, jfr. opplæringsloven Med hjemmel i bestemmelsen er det fastsatt forskrifter som nærmere regulerer tilbudet om leksehjelp, jfr. kap. 1A i forskrift til opplæringsloven. Kapitlet inneholder én bestemmelse, 1A-1. Den lyder slik: 1A-1 Leksehjelp i grunnskolen Alle elevar på årstrinn har rett til leksehjelp, jf. opplæringslova 13-7a. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring, gode rammer for sjølvstendig arbeid og medverke til utjamning av sosiale forskjellar i opplæringa. Leksehjelpa er ikkje ein del av opplæringa til eleven, men skal sjåast i samanheng med opplæringa. Leksehjelpa skal gi eleven hjelp med skolearbeidet. Kommunen er ansvarleg for leksehjelpa og veljar korleis leksehjelpa skal organiserast. Det totale omfanget leksehjelp på årstrinn skal til saman vere 2

57 minimum 8 timar kvar veke. Kvart årstrinn skal ha minimum ein time leksehjelp per veke. Kommunen avgjer korleis dei resterande timane fordelast mellom trinna. Kommunen pliktar å informere foreldra om retten til leksehjelp og tilbodet som gis. Kommunen pliktar å sørgje for at elevane har eit godt psykososialt miljø i leksehjelpa som fremjar helse, trivsel og læring. Dersom ein tilsett har kunnskap eller mistanke om at eleven sin rett ikkje blir oppfylt skal den tilsette undersøkje saka, varsle kommunen og om nødvendig og mogleg sjølv gripe inn. Eleven og foreldre kan be om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet. Kommunen pliktar snarast mogleg å behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Dersom vedtak ikkje er fatta innan rimeleg tid kan eleven og foreldre klage som om vedtak vart fatta. Kommunen plikter å sørgje for forsvarleg tilsyn med elevane i leksehjelpa. Gruppa må ikkje vere større enn det som er trygt og pedagogisk forsvarleg. Leksehjelpa skal vere gratis for eleven. Dersom leksehjelpa blir organisert som ein del av skolefritidsordninga, kan kommunen ikkje ta betalt for den tida eleven mottek leksehjelp etter denne føresegna. Dette gjeld og for elevar som ikkje deltek i skolefritidsordninga elles. Det totale antallet timer med gratis leksehjelp som skal fordeles på årstrinn, er minimum åtte timer per uke. Elevene på årstrinn har følgelig rett til leksehjelp i gjennomsnitt to timer i uka. Hvert årstrinn skal ha minimum én time leksehjelp per uke. Kommunen avgjør hvordan de resterende timene skal fordeles på trinnene. Det er ikke noe i veien for at en kommune tilbyr mer leksehjelp enn de åtte minimumstimene. Noen kommuner gjør det. Men dette faller ikke innenfor dagens lovpålagte plikt. Det betyr at en kommune kan ta seg betalt for et slikt utvidet tilbud, dvs. det som går utover de lovpålagte timene. Det er tilsvarende bestemmelser for private skoler som mottar statstilskudd. Det vises her til privatskoleloven 7-1e og forskrift til privatskoleloven kapittel 2B. Bestemmelsene her er omtrent identiske med dem som gjelder for offentlige skoler, se ovenfor. Den eneste forskjellen er at plikten for de private skolene som mottar statstilskudd til å tilby leksehjelp påligger den enkelte private skole, ikke kommunen. Det følger av opplæringsloven 2-12 at 13-7a om leksehjelp også gjelder for private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven. 2.3 Departementets vurderinger At dagens leksehjelptilbud gjelder for årstrinn er blant annet begrunnet i at dette er i tråd med strategien om tidlig innsats for bedre læring. Tidlig innsats er viktig for å unngå at læringsutfordringer utvikler seg til store læringsproblemer på lengre sikt. Det er ønskelig at barn skal få gode arbeidsvaner og god hjelp allerede fra starten av sin skolegang. At tilbudet er gitt på årstrinn innebærer imidlertid ikke uenighet om at det også er behov for leksehjelp på høyere trinn. Siden det fra høsten 2010 ikke var mulig å gi tilbudet på alle årstrinn, prioriterte man å gi tilbudet om leksehjelp på 1.-4.årstrinn. 3

58 Det har kommet enkelte innvendinger til dagens leksehjelptilbud, også under høringen høsten 2009 da tilbudet ble foreslått innført. Noen av innvendingene går ut på at tilbudet bør gis på høyere trinn, fortrinnsvis ungdomstrinnet. Begrunnelsen er at behovet for leksehjelp er større på høyere enn på lavere trinn. Det er mer krevende å gi leksehjelp til elever på for eksempel 10. årstrinn enn til elever på første og andre årstrinn. Andre igjen mener at tilbudet bør gis på lavere trinn eller begge. Dette taler etter departementets vurdering for å gi kommunene større frihet til å velge hvordan leksehjelpen skal innrettes. Ett alternativ kan være å tilby de åtte ukentlige timene til leksehjelp fritt på årstrinn slik at ingen av timene bindes opp som et minimum til noen av trinnene. En slik løsning er litt mer fleksibel enn dagens tilbud, men har fortsatt stramme rammer for innretningen. Et annet alternativ er å kunne fordele fritt de åtte timene på årstrinn. Dette alternativet vil kunne gi ytterligere fleksibilitet, men vil ikke inkludere ungdomstrinnet hvor flere har påpekt et behov for leksehjelp. Et tredje alternativ er å la de åtte timene fordeles fritt på årstrinn på bakgrunn av lokale vurderinger av nytte og behov. Erfaringer høstet underveis de årene man har hatt tilbudet om leksehjelp understøtter ønsket om større fleksibilitet og valgfrihet for kommunene. Det er ønskelig å gi den enkelte kommune muligheten til å tilby leksehjelp på høyere trinn om den finner dette mest hensiktsmessig. Det faglige innholdet i lekser og annet skolearbeid er mer krevende jo høyere opp i årstrinnene man kommer. Riktignok kan det til dette innvendes at lekser og skolearbeid på de øverste trinnene, særlig ungdomstrinnet, vil kreve bruk av pedagogisk personale. De økonomiske beregningene som ligger til grunn for tilbudet forutsetter bare fagarbeiderlønn, ikke lærerlønn. Men til dette kan det innvendes at et slikt forslag innebærer valgfrihet det er ikke nødvendig å gi tilbudet på ungdomstrinnet. Dessuten forutsetter de beløpene som er lagt inn i leksehjelptilbudet at alle elever deltar i ordningen. Langt fra alle benytter seg av ordningen i dag. Slik sett skal det normalt være rom for å bruke også lærerkrefter i hvert fall i noen utstrekning - til leksehjelp på for eksempel ungdomstrinnet. Det er videre mulig å la annet personale enn pedagogisk personale gi leksehjelp også på ungdomstrinnet. Dette beror helt på hva slags ikke-pedagogisk personale man råder over i den enkelte kommune. Et tilbud som sist skissert valgfri bruk av åtte timer leksehjelp pr. uke på årstrinn gir stor fleksibilitet og kommunal handlefrihet. På bakgrunn av ovenstående foreslår departementet at det innføres et leksehjelptilbud der de åtte timene kan fordeles fritt på årstrinn. Dette gir kommunene fleksibilitet og handlefrihet til selv å bestemme innretningen av leksehjelpen på bakgrunn av lokale forhold og vurderinger. 2.4 Departementets forslag Departementet foreslår at opplæringslovens 13-7a første ledd endres på to punkter. For det første må det fremgå at leksehjelptilbudet skal være rettet mot elever i grunnskolen, altså på årstrinn. For det andre må det fremgå at omfanget og den nærmere fordelingen av leksehjelpen på årstrinnene skal fastsettes i forskrift. Videre foreslår departementet at det gjøres endringer i forskrift til opplæringsloven 1A-1 første og tredje ledd. Her foreslås at de åtte timene leksehjelp per uke må fordeles på årstrinnene i grunnskolen slik kommunen bestemmer. 4

59 Det foreslås tilsvarende endringer i privatskolelovens 7-1e og i forskrift til privatskoleloven 2B-1. Det vises til det som er sagt i foregående avsnitt. 2.5 Økonomiske og administrative konsekvenser Kostnadene til en time leksehjelp på barnetrinnet er beregnet til samme kostnad uavhengig av hvilket trinn leksehjelpen gis på. Å flytte (deler av) timene til trinn vil derfor ikke ha noen merkostnader for kommunene. En time leksehjelp på ungdomstrinnet er kostnadsberegnet til om lag det samme som på barnetrinnet (om lag 5 mill. kroner mindre per time). Å flytte (deler av) timene til ungdomstrinnet vil derfor heller ikke ha merkostander for kommunene. Om lag halvparten av elevene på trinn benytter seg av dagens tilbud om leksehjelp. Kompensasjonen til kommunene er beregnet ut fra at alle elevene benytter seg av leksehjelpen. Det er grunn til å forvente at en høyere andel av elevene benytter seg av tilbudet om leksehjelp dersom tilbudet gis til elever på høyere trinn. Det er likevel rimelig å forvente at det til enhver tid vil være en andel av elevene som ikke benytter seg av tilbudet. Dette gir noe fleksibiltet til kommunene med tanke på dimensjoneringen av tilbudet sett opp mot hvilken kompetanse de benytter i leksehjelpstilbudet. De vurderinger som er gjort ovenfor gjelder tilsvarende for private skoler. 2.6 Forslag til lovtekst Første ledd i opplæringslovens 13-7a skal lyde slik: Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp i grunnskolen. Omfanget og den nærmare fordelinga av leksehjelpa på årstrinna fastsetjast i forskrift. Første ledd i privatskolelovens 7-1e skal lyde slik: Skolen skal ha eit tilbod om leksehjelp i grunnskolen. Omfanget og den nærmare fordelinga av leksehjelpa på årstrinna fastsetjast i forskrift. 2.7 Kommentarer til lovforslagene Til opplæringsloven 13-7a første ledd Bestemmelsen understreker plikten kommunen som skoleeier har til å ha et tilbud om leksehjelp. I dette ligger ingen endringer i forhold til gjeldende rett. I tillegg fremgår det av første ledd at tilbudet skal være rettet mot elever i grunnskolen, altså 1. til 10. årstrinn, men at omfanget og den nærmere fordelingen fastsettes i forskrift. Dette er en endring i forhold til gjeldende rett hvor tilbudet bare gjelder på 1. til 4. årstrinn. Dagens åtte timer leksehjelp pr. uke medfører, uansett hvordan fordelingen skjer på de ti trinnene, at ikke alle trinnene blir tilgodesett med leksehjelp. Detaljene i dette er det mest naturlig å regulere i forskrift. Dette gjør eventuelle senere endringer enklere å gjennomføre. 5

60 Til privatskoleloven 7-1e Bestemmelsen understreker plikten den private skolen har til å ha et tilbud om leksehjelp. I dette ligger ingen endringer i forhold til gjeldende rett. I tillegg fremgår det av første ledd at tilbudet skal være rettet mot elever i grunnskolen, altså 1. til 10. årstrinn, men at omfanget og den nærmere fordelingen fastsettes i forskrift. Dette er en endring i forhold til gjeldende rett hvor tilbudet bare gjelder på 1. til 4. årstrinn. Dagens åtte timer leksehjelp pr. uke medfører, uansett hvordan fordelingen skjer på de ti trinnene, at ikke alle trinnene blir tilgodesett med leksehjelp. Detaljene i dette er det mest naturlig å regulere i forskrift. Dette gjør senere endringer enklere å gjennomføre. 2.8 Forslag til forskriftstekst Forskrift til opplæringsloven 1A-1 første ledd skal lyde slik: Kommunen skal tilby leksehjelp, jr. opplæringslova 13-7a, med til saman åtte timar kvar veke til elevar i grunnskolen. Dei åtte timane fordelast fritt på årstrinna slik kommunen avgjer. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring, gode rammer for sjølvstendig arbeid og medverke til utjamning av sosiale forskjellar i opplæringa. Samme forskrifts 1A-1 tredje ledd skal lyde slik: Kommunen er ansvarleg for leksehjelpa og veljar korleis leksehjelpa skal organiserast. Forskrift til privatskoleloven 2B-1 første ledd første punktum skal lyde slik: Skolen skal tilby leksehjelp, jf. privatskolelova 7-1e, med til saman åtte timar kvar veke til elevar i grunnskolen. Dei åtte timane fordelast fritt på årstrinna slik skolen avgjer. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring, gode rammer for sjølvstendig arbeid og medverke til utjamning av sosiale forskjellar i opplæringa. Samme forskrifts 2B-1 tredje ledd skal lyde slik: Skolen er ansvarleg for leksehjelpa og veljar korleis leksehjelpa skal organiserast. 2.9 Kommentarer til forskriftsforslagene Til forskrift til opplæringsloven 1A-1 første ledd første punktum Her inntas kommunens plikt til å ha et tilbud om totalt åtte timer leksehjelp pr. uke og at timene skal fordeles på årstrinnene i grunnskolen slik kommunen bestemmer. Formålet med leksehjelpen er uendret. 6

61 Til forskrift til opplæringsloven 1A-1 tredje ledd Her beholdes formuleringen om at kommunen er ansvarlig for leksehjelpen og hvordan den skal organiseres. Hvilke årstrinn leksehjelpen skal være rettet mot, hvor mange timer tilbudet dreier seg om totalt og fordelingen av timene, er tatt ut og flyttet til første ledd. Til forskrift til privatskoleloven 2B-1 første ledd første punktum Her inntas skolens plikt til å ha et tilbud om totalt åtte timer leksehjelp pr. uke og at timene skal fordeles på årstrinnene i grunnskolen slik skolen bestemmer. Formålet med leksehjelpen er uendret. Til forskrift til privatskoleloven 2B-1 tredje ledd Her beholdes formuleringen om at skolen er ansvarlig for leksehjelpen og hvordan den skal organiseres. Hvilke årstrinn leksehjelpen skal være rettet mot, hvor mange timer tilbudet dreier seg om totalt og fordelingen av timene, er tatt ut og flyttet til første ledd. 3 Rett til og grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker oppholdstillatelse Ungdom over opplæringspliktig alder som oppholder seg i landet i påvente av vedtak om oppholdstillatelse har etter opplæringsloven og tilhørende forskrift ikke rett til opplæring. Forslaget i dette høringsnotatet innebærer at det innføres rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker om oppholdstillatelse. 3.1 Bakgrunn Utlendingsloven 4 slår fast at utlendinger under sitt lovlige opphold i riket har samme rettigheter og plikter som norske statsborgere dersom ikke annet følger av gjeldende rett. Det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen i Ot.prp.nr. 75 ( ) at den gir uttrykk for en prinsipperklæring om rettslig likestilling mellom utlendinger med lovlig opphold i Norge og norske statsborgere. Ifølge opplæringsloven har barn i grunnskolealder rett til grunnskoleopplæring når det er sannsynlig at barnet vil oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder. Det er imidlertid ingen rett til grunnskoleopplæring eller videregående opplæring for ungdom som er under 18 år, men over opplæringspliktig alder (vanligvis 16 år) og som søker asyl eller oppholdstillatelse på annet grunnlag. Departementet mener at grunnskoleopplæring og videregående opplæring er en så grunnleggende og viktig del av grunnopplæringen i Norge at tilbudet også bør gjelde ungdom mellom 16 og 18 år som søker om opphold i landet. Det er betydningsfullt at disse ikke går ledige og at det kan iverksettes tiltak som beskjeftiger ungdommene på en positiv måte. Departementet mener at rett til opplæring vil være et vikig tiltak for denne gruppen og kan bidra til at disse får mulighet til å bygge opp sin kompetanse. 7

62 Departementet foreslår derfor å lovfeste rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom som er under 18 år, men over opplæringspliktig alder og som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse. Det settes som vilkår at det må være sannsynlig at vedkommende skal være i landet i mer enn tre måneder. De som fyller 18 år i løpet av et skoleår foreslås å få rett til å fullføre påbegynt skoleår. Dersom det ikke blir gitt oppholdstillatelse, skal retten til opplæring gjelde fram til det foreligger vedtak om endelig avslag på asylsøknaden. Retten til opplæring skal ikke gjelde personer uten lovlig opphold i Norge. Forslaget om rett til opplæring vil verken medføre rett til å oppholde seg i Norge eller til å få tillatelse til å oppholde seg i Norge, og er ikke til hinder for effektuering av vedtak om avslag. 3.2 Gjeldende rett FNs barnekonvensjon og forholdet til norsk opplæringsrett FNs barnekonvensjon har vært bindende for Norge siden I 2003 ble barnekonvensjonen med tilleggsprotokoller tatt inn i norsk lov gjennom menneskerettsloven 2 nr. 4. Det følger nå av menneskerettsloven at FNs barnekonvensjon gjelder som norsk lov og at konvensjonens bestemmelser ved motstrid skal gå foran bestemmelser i annen lovgivning. Det fremgår av barnekonvensjonen artikkel 28 om barnets rett til utdanning at alle barn har rett til gratis og obligatorisk grunnutdanning. Etter barnekonvensjonen defineres alle under 18 år som barn. Konvensjonen definerer ikke utdanning. Barnekomiteen 1 har lagt til grunn at grunnutdanningen er på ni år. FN-komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har kritisert Norge for at barn som søker asyl ikke har tilgang til gratis skolegang utover barne- og ungdomsskole. 2 I en uttalelse fra Lovavdelingen av 24. november 2010 problematiseres det hvorvidt det er i samsvar med barnekonvensjonen at barn i aldersgruppen år som oppholder seg ulovlig i Norge, eller som søker asyl, opphold på humanitært grunnlag, familiegjenforening og lignende, ikke har rett til videregående opplæring eller grunnskoleopplæring. Lovavdelingen uttaler i sine avsluttende merknader om forholdet mellom opplæringslovens regler og barnekonvensjonen (BK): «Videregående opplæring og grunnskoleopplæring for barn over opplæringspliktig alder er ikke obligatorisk i Norge. På den annen side er retten til disse typer opplæring relativt grunnleggende i det norske samfunnet. Dette gjelder etter vårt skjønn særlig grunnskoleopplæring for barn over opplæringspliktig alder. Det er få klare kilder å støtte seg på i tolkningen av BK. Etter en samlet vurdering er vi under tvil kommet til at også 1 FNs komite for barns rettigheter (barnekomiteen) har som oppgave å overvåke oppfølgingen av barnekonvensjonen. 2 FNs komite for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, Concluding Observations (juni 2005) avsnitt 22 og 43. 8

63 videregående opplæring må anses som en grunnleggende velferdsytelse i Norge, som må tilkomme alle barn som oppholder seg her over en viss tid.» 3 Rettstilstanden i andre land, som det er naturlig å sammenligne seg med, er svært varierende når det gjelder rett til opplæring for barn over opplæringspliktig alder som søker om oppholdstillatelse. Enkelte land, herunder Sverige, gir rett til opplæring til denne gruppen i dag. Finland og Skottland gir ikke slike rettigheter. I Danmark har alle i prinsippet rett til videregående opplæring dersom man oppfyller kvalifikasjonskravene om blant annet å ha tilstrekkelige danskkunnskaper og ha til hensikt å gjennomføre hele opplæringsløpet. Det kan således se ut til at retten i Danmark ikke blir reell for de aller fleste som søker om oppholdstillatelse. Rettstilstanden i andre land gir derfor få holdepunkter for å konkludere med at det kan utledes rettigheter til opplæring for denne gruppen av Barnekonvensjonen. Barnekonvensjonen fastsetter ingen eksplisitte rettigheter relatert til spørsmålet om rett til grunnskoleopplæring og rett til videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder og under 18 år, som søker oppholdstillatelse. Det er vanskelig å konkludere sikkert med at barnekonvensjonen gir klare rettslige forpliktelser til å gi opplæring til asylsøkere og andre utlendinger som søker oppholdstillatelse i aldersgruppen år Nærmere om rettighetene som utlendinger i dag har til opplæring etter opplæringsloven og forskrift til loven Rett og plikt til grunnskoleopplæring for barn og unge i opplæringspliktig alder (6-16 år) Hovedregelen er at alle barn og unge i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring, jf. opplæringsloven 2-1. Denne hovedregelen gjelder både for norske statsborgere og utlendinger. Unntaket er barn og unge som kun har kortvarig opphold i landet, jf. opplæringsloven 2-1 annet ledd. Retten til grunnskoleopplæring gjelder når det er sannsynlig at barnet skal være i landet i mer enn tre måneder. Plikten til grunnskoleopplæring inntrer først når oppholdet i Norge har vart i tre måneder. Det fremgår av forarbeidene til opplæringsloven i Ot.prp. nr. 46 ( ) at bestemmelsen også omfatter barn av asylsøkere når det er sannsynlig at det blir gitt oppholdstillatelse eller dersom det tar lenger tid enn tre måneder å behandle søknaden. Om oppholdet i landet er ulovlig, har ingen betydning for barnets rett og plikt til grunnskoleopplæring. I slike tilfeller vil barnet ha rett til grunnskoleopplæring etter de samme regler som gjelder for alle andre barn i Norge. Det er også understreket i forarbeidene at retten til grunnskoleopplæring gjelder uavhengig av om foreldrene har lovlig opphold i Norge. Rett til videregående opplæring for ungdom (16-24 år) Retten til videregående opplæring for ungdom er regulert i opplæringsloven 3-1. Retten innebærer at ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års heltids videregående opplæring. Hele retten må normalt tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år (eventuelt seks når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift) regnet fra det tidspunktet vedkommende begynner i videregående opplæring, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Generelle regler om inntak av utlendinger til videregående opplæring er regulert i forskrift til opplæringsloven 6-3. I tillegg til de ordinære vilkårene for inntak - for denne gruppen 3 9

64 vil det si vitnemål eller bekreftelse på at søkeren enten har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år eller har kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole) - er det et vilkår for inntak til videregående opplæring at søkeren har lovlig opphold i landet. Søkere som oppholder seg i Norge i påvente av vedtak om oppholdstillatelse og derfor har lovlig opphold i landet, har likevel ikke rett til videregående opplæring, jf. forskrift til opplæringsloven 6-3 første ledd andre punktum. Personer som søker om oppholdstillatelse kan imidlertid tas inn til videregående opplæring i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, men har ikke rett til å fullføre skoleåret dersom vedkommende får avslag på søknaden om oppholdstillatelse. Bakgrunnen for at reglene om inntak av utlendinger til videregående opplæring er regulert i forskriften, og ikke i loven, fremgår av forarbeidene til opplæringsloven. Opplæringslovutvalget i NOU 1995:18 Ny lovgivning om opplæring mente at spørsmål som gjelder utledningers rett og plikt til opplæring i grunnskole og på videregående nivå i Norge bør gjøres til gjenstand for uttrykkelig lovregulering. I Ot.prp.nr. 46 ( ) fremgår det imidlertid at departementet mente at retten og plikten til grunnskoleopplæring for utenlandske barn burde reguleres i opplæringsloven 2-1. Når det gjelder reguleringen av videregående opplæring blir det blant annet uttalt: Som nemnt meiner utvalet at det bør vere eit krav til søkjarar til vidaregåande opplæring at dei har til mål å vere i Noreg i minst eitt skoleår. Departementet er i tvil om ein slik regel er i samsvar med EØS-avtalen. Det er meiningsfullt å ta til på ei lang rekkje tilbod i den vidaregåande opplæringa jamvel om opplæringa ikkje skal strekkje seg over eit heilt år. Det gjeld til dømes modulbasert opplæring. Reglar om inntak av utlendingar til vidaregåande opplæring bør formast ut som forskrifter. Når slike reglar får forskriftsnivå, kan rettane til utlendingane lettare tilpassast det konkrete opplæringstilbodet. Rett til grunnskoleopplæring for voksne over opplæringspliktig alder (vanligvis over16 år) De som er over opplæringspliktig alder, det vil si vanligvis over 16 år, og som trenger grunnskoleopplæring, har rett til grunnskoleopplæring for voksne i henhold til opplæringsloven 4A-1, dersom de ikke har rett til videregående opplæring for ungdom etter opplæringsloven 3-1. Etter opplæringsloven 4A-1 kalles alle over opplæringspliktig alder for «voksne». Retten etter denne bestemmelsen omfatter alle voksne som har behov for grunnskoleopplæring, uansett årsak. Det kan for eksempel gjelde voksne som på grunn av sykdom eller skade har behov for fornyet grunnskoleopplæring, voksne som tidligere har fått mangelfull grunnskoleopplæring, og voksne som formelt sett har fullført, men som likevel trenger mer opplæring. Voksne som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne, har rett til spesialundervisning på grunnskolens område etter opplæringsloven 4A-2. Det fremgår av forarbeidene til opplæringsloven 4A-1 i Ot.prp. nr. 44 ( ) kap at voksne som ikke har fått avgjort søknad om oppholdstillatelse ikke har rett til grunnskoleopplæring etter denne bestemmelsen, men de kan få ta del i opplæringen dersom kommunene har slike opplæringstiltak i gang. Det gis tilskudd til grunnskoleopplæring for unge asylsøkere mellom 16 og 18 år uten at tilsvarende rett er lovfestet i opplæringsloven, jf. Prop. 1 S ( ) og omtalen av kapittel 225 post 64 Tilskott til opplæring av unge asylsøkjarar og barn av asylsøkjarar. Det fremgår her at målet med denne tilskottsordningen er å bidra til finansiering slik at barn og unge asylsøkere i statlige mottak og omsorgssentre får grunnskoleopplæring så snart som mulig etter at de har kommet til landet. I Utdanningsdirektoratets retningslinjer for tilskuddet fremgår det at tilskuddet skal nyttes til opplæring av barn og unge i grunnskolealder med 10

65 opplæringsrett etter opplæringsloven 2-1 og ungdom i alderen år som ikke har utdanning tilsvarende norsk grunnskole. Mottakere av tilskudd er kommuner med asylmottak og omsorgssentre. Rett til videregående opplæring for voksne personer over 25 år Voksne som har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-3 fra og med det året de fyller 25 år. Det er et vilkår for inntak til videregående opplæring at søkeren har lovlig opphold i Norge, jf. forskriften til opplæringsloven 6-3 første ledd første punktum. Søkere som oppholder seg i landet i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, har likevel ikke rett til videregående opplæring, jf. forskriften til opplæringsloven 6-3 første ledd annet punktum Oppsummering av utlendingers rett til opplæring Barn i opplæringspliktig alder (6-16 år) har rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 2-1 når det er sannsynlig at barnet skal være i landet i mer enn tre måneder. Retten gjelder både norske borgere og utlendinger og er uavhengig av om oppholdet er lovlig eller ikke. Rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 gjelder ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring og som har lovlig opphold i Norge, jf. forskrift til opplæringsloven 6-3 første ledd første punktum. Ungdom som søker om oppholdstillatelse har likevel ikke rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1, jf. forskrift til opplæringsloven 6-3 første ledd andre punktum. Ungdom som søker om oppholdstillatelse kan imidlertid tas inn i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, men har ikke rett til å fullføre skoleåret dersom vedkommende får avslag på søknaden om oppholdstillatelse, jf. forskrift til opplæringsloven 6-3 andre ledd. Rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-1 gjelder personer over opplæringspliktig alder som har lovlig opphold i Norge. Det følger av forarbeidene til bestemmelsen at voksne som søker om oppholdstillatelse likevel ikke har rett til grunnskoleopplæring etter bestemmelsen. Rett til videregående opplæring for voksne over 25 år etter opplæringsloven 4A-3 gjelder dem som har lovlig opphold i Norge, jf. forskrift til opplæringsloven 6-3. De som søker om oppholdstillatelse har likevel ikke rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 4A-3. Voksne som søker om oppholdstillatelse kan imidlertid tas inn til videregående opplæring i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, men har ikke rett til å fullføre skoleåret dersom vedkommende får avslag på søknaden om oppholdstillatelse, jf. forskrift til opplæringsloven 6-3 andre ledd. 3.3 Departementets vurderinger Forslag om rett til grunnskoleopplæring for ungdom under 18 år men over opplæringspliktig alder (normalt 16 år) som oppholder seg i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse Mange unge som søker om oppholdstillatelse i Norge, kommer til landet med mangelfull grunnskoleopplæring fra hjemlandet. Når de er over opplæringspliktig alder har de ikke 11

66 rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 2-1. Disse har heller ikke rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-1. Departementet mener at det er viktig at ungdom over over opplæringspliktig alder som er under 18 år og som søker om oppholdstillatelse gis rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven 4A- 1, slik at de også eventuelt senere kan nyttiggjøre seg retten til videregående opplæring. Det er også betydningsfullt at ungdom i denne aldersgruppen ikke går ledige og at det kan iverksettes tiltak som beskjeftiger ungdommene på en positiv måte. Departementet mener at rett til grunnskoleopplæring vil være et viktig tiltak for denne aldersgruppen og bidra til at også unge som søker om oppholdstillatelse får et tilbud om å bygge opp sin kompetanse i denne perioden av livet. Det gis i dag tilskudd til grunnskoleopplæring for unge asylsøkere mellom 16 og 18 år uten at tilsvarende rett er lovfestet i opplæringsloven. En tilskuddsordning uten korresponderende rettighet vil kunne bety at det kan være tilfeldig om målgruppen får grunnskoleopplæring fordi ikke alle kommuner benytter seg av ordningen. En lovfestet rett vil kunne påberopes av alle som omfattes av retten og gi en tilsvarende plikt for kommunen til å oppfylle retten. På denne bakgrunn foreslår departementet å lovfeste rett til grunnskoleopplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år og som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse. Elever som fyller 18 år i løpet av et skoleår foreslås å få rett til å fullføre påbegynt skoleår. På tilsvarende måte som for retten til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 2-1, foreslår departementet at det settes som vilkår at det er sannsynlig at vedkommende skal være i landet i mer enn tre måneder. Utlendinger som søker oppholdstillatelse har lovlig opphold i landet. Den som får endelig vedtak om avslag på søknad om oppholdstillatelse har plikt til å innrette seg etter vedtaket, og i asylsaker vil dette normalt bety å forlate riket. Når det foreligger vedtak som innebærer at utlendingen må forlate riket, fastsetter utlendingsmyndighetene en frist for utreise. Oppholdet er lovlig inntil dato for fastsatt utreisefrist. Departementet foreslår at dersom det ikke blir gitt oppholdstillatelse, skal retten til grunnskoleopplæring gjelde fram til vedtaket er endelig. Endelig avslag innebærer enten avslag fra Utlendingsnemnda, avslag fra Utlendingsdirektoratet som ikke er påklaget innen klagefristens utløp eller avslag fra Utlendingsdirektoratet som er påklaget innen klagefristens utløp, men som ikke er gitt utsatt iverksettelse. De som oppholder seg i landet etter endelig vedtak om avslag på søknad om oppholdstillatelse og de som oppholder seg ulovlig i landet etter fastsatt utreisefrist, vil ikke vil ha rett til grunnskoleopplæring etter forslaget. Rett til grunnskoleopplæring vil verken medføre rett til å oppholde seg i Norge eller til å få tillatelse til å oppholde seg i Norge, og er ikke til hinder for effektuering av vedtak om avslag. 12

67 3.3.2 Forslag om rett til videregående opplæring for ungdom under 18 år, men over opplæringspliktig alder (normalt 16 år), som oppholder seg i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse Videregående opplæring er en så grunnleggende og viktig del av grunnopplæringen i Norge at den etter departementets vurdering også bør gjelde ungdom som søker om oppholdstillatelse. Det er også viktig at denne gruppen ungdom ikke går ledige, og at det kan iverksettes tiltak som beskjeftiger ungdommene på en positiv måte. Rett til videregående opplæring vil være et viktig tiltak for denne aldersgruppen og bidra til at også unge asylsøkere og andre som søker om oppholdstillatelse får et tilbud om å bygge opp sin kompetanse i denne perioden av livet, på samme måte som annen ungdom i Norge. På denne bakgrunn foreslår departementet å lovfeste rett til videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år og som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse. Elever som fyller 18 år i løpet av et skoleår foreslås å få rett til å fullføre påbegynt skoleår. På tilsvarende måte som for retten til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 2-1 og forslaget om rett til grunnskoleopplæring for asylsøkere og andre som søker om oppholdstillatelse mellom 16 og 18 år, foreslås at det settes som vilkår at det er sannsynlig at vedkommende skal bli i Norge mer enn tre måneder. Innføring av rett til videregående opplæring for ungdom som søker om oppholdstillatelse betyr også at de øvrige bestemmelsene i opplæringsloven og forskriften kommer til anvendelse på lik linje med rettighetene til andre ungdommer. Dette innebærer blant annet rett til spesialundervisning og rett til særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter. Elevene vil ha dessuten ha rett til nødvendig rådgivning og vil omfattes av oppfølgingstjenesten i videregående opplæring. På tilsvarende måte som for forslaget om rett til grunnskoleopplæring for voksne, foreslår departementet at dersom det ikke blir gitt oppholdstillatelse, skal retten til videregående opplæring gjelde fram til til søkeren får endelig avslag på søknaden. Det betyr at de som oppholder seg i landet etter endelig vedtak om avslag på søknad om oppholdstillatelse og de som oppholder seg ulovlig i landet etter fastsatt utreisefrist, ikke vil ha rett til videregående opplæring etter forslaget. Rett til opplæring vil verken medføre rett til å oppholde seg i Norge eller til å få tillatelse til å oppholde seg i Norge, og er ikke til hinder for effektuering av vedtak om avslag Forslag om å lovfeste vilkår for inntak til videregående opplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-3 Da det foreslås å innføre rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-1 og rett til videregående opplæring for ungdom etter opplæringsloven 3-1 for utlendninger over opplæringspliktig alder som er under 18 år og som søker oppholdstillatelse, mener departementet at det samtidig bør foretas en endring i opplæringsloven 4A-3. Når det gjelder videregående opplæring for voksne bør det som i dag fremgår av forskrift til opplæringsloven 6-3 første ledd, inntas i opplæringsloven 4A-3. Departementet mener at retten til videregående opplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-3 bør avgrenses til å gjelde dem som har gyldig oppholdstillatelse i landet. Dette 13

68 innebærer at det ikke foreslås endringer i gjeldende rett for opplæring etter denne bestemmelsen Kommunenes og fylkeskommunens ansvar for opplæringen etter lovforslagene Kommunen har ansvar for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring for alle som er bosatte i kommunen, jf. opplæringsloven 13-1 og 4A-4. Asylsøkende ungdom bosatt på mottak regnes i denne sammenhengen som bosatt i den kommunen der mottaket ligger. Det betyr at det er kommunen der mottaket ligger som vil få ansvaret for å gi grunnskoleopplæring for voksne til beboerne. Fylkeskommunen har ansvar for å oppfylle retten til videregående opplæring for alle som er bosatte i fylkeskommunen, jf. opplæringsloven Asylsøkende barn bosatt på asylmottak regnes som bosatt i den fylkeskommunen der mottaket ligger. Det betyr at fylkeskommunen der mottaket ligger vil få opplæringsansvaret for den videregående opplæringen av beboerne. For søkere som ikke bor i mottak er det fylkeskommunen der barnet oppholder seg som har ansvaret for den videregående opplæringen. 3.4 Departementets forslag Departementet foreslår at det gis rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-1 for ungdom under 18 år, men over opplæringspliktig alder som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse. Det settes som vilkår at det må være sannsynlig at vedkommende skal være i landet i mer enn tre måneder. De som fyller 18 år i løpet av et skoleår foreslås å få rett til å fullføre påbegynt skoleår. Når det ikke blir gitt oppholdstillatelse, gjelder retten frem til søkeren får endelig avslag på søknaden. Retten skal ikke gjelde personer uten lovlig opphold. Det foreslås at retten reguleres ved nytt tredje ledd i opplæringsloven 4A-1. Departementet foreslår videre at det gis rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 for ungdom under 18 år, men over opplæringspliktig alder, som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse. Det settes som vilkår at det må være sannsynlig at vedkommende skal være i landet i mer enn tre måneder. Elever som fyller 18 år i løpet av et skoleår foreslås å få rett til å fullføre påbegynt skoleår.når det ikke blir gitt oppholdsstillatelse, gjelder retten frem til søkeren får endelig avslag på søknaden. Retten gjelder ikke personer uten lovlig opphold. Det foreslås at retten reguleres ved et nytt siste ledd i opplæringsloven 3-1. Departementet foreslår at hovedregelen om at det er et vilkår for rett til opplæring etter opplæringsloven 3-1, 4A-1 og 4A-3 at søkeren har lovlig opphold i landet, presiseres i de respektive bestemmelsene. Lovforslagene forutsetter at 6-3 i forskrift til opplæringsloven må endres. Det er ikke nødvendig å gjøre endringer i lov om private skoler med rett til statstilskudd (privatskoleloven). Ifølge privatskoleloven skal de private skolene stå åpne for alle som fyller vilkårene for inntak i offentlige skoler etter opplæringsloven 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd. 14

69 3.5 Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget om rett til grunnskoleopplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker oppholdstillatelse Forslaget om et nytt tredje ledd i opplæringsloven 4A-1 vil i hovedsak innebære en lovfesting av en ordning som per i dag eksisterer. Det finnes en tilskuddsordning hvor kommunene gis tilskudd til grunnskoleopplæring for barn og unge asylsøkere mellom år som bor i asylmottak og omsorgssenter og som får slik opplæring, jf. St.prp.nr. 1 S ( ) og omtalen av kap. 225 post 64 Tilskott til opplæring av unge asylsøkjarar og barn av asylsøkjarar. De som søker om asyl (herunder også de som søker om opphold på humanitært grunnlag) og bor i mottak, er allerede omfattet av dagens tilskuddsordning til grunnskoleopplæring, selv om de ikke har rett til opplæring. Merkostnader ved forslaget om rett til grunnskoleopplæring vil derfor i sin helhet knytte seg til de som søker familiegjenforening, samt asylsøkere som ikke bor i mottak. 20 % av asylsøkere som er år følger i dag grunnskoleopplæring. Samme andel i denne aldergruppen legges til grunn for de som søker familiegjenforening. Det anslås at forslaget vil medføre at i snitt omlag 110 flere elever enn i dag vil få grunnskoleopplæring. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at tilskuddsordningen må justeres dersom opplæringsloven blir endret i tråd med forslaget i dette høringsnotatet. Forslaget om rett til videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker oppholdstillatelse Basert på UDIs prognoser og forutsatt at 25 % av målgruppen vil ha behov og mulighet for videregående opplæring, legges det til grunn et gjennomsnittlig antall elever i videregående opplæring på om lag 150 elever per år. Et videregående opplæringstilbud til målgruppen vil kunne kreve noe mer ressurser enn kostnadene for en gjennomsnittselev i videregående skole, blant annet på grunn av språkutfordringer og eventuell rett til særskilt språkopplæring og spesialundervisning. Det legges derfor til grunn en tilskuddssats som er 20 % høyere enn gjennomsnittskostnaden for elever i videregående opplæring. I tillegg kommer utgifter ved at elevene i videregående opplæring får utstyrsstipend. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at gruppen vil ha rett til utstyrsstipend gjennom Lånekassen, øvrige stipend eller lån vil ikke være aktuelle da det ikke gis grunnstipend, bostipend osv. til elever i asylmottak eller annen institusjon. Det legges videre til grunn at det etableres et manuelt system for saksbehandling av søknader fra de av elevene som er uten gyldig person- eller d-nummer (gis til personer som ikke oppfyller vilkårene for å få tildelt fødselsnummer). Budsjettbehovet for 2014 er basert på UDIs prognoser for antall asylsøkere. De samlede merkostnadene ved forslaget er beregnet til 15,4 mill. kroner i 2014, og i 2015 utgjør helårsvirkningen 38,5 mill. kroner. Tallene inkluderer lånekasseutgifter. De årlige bevilgningene vil variere avhengig av størrelsen på asylankomstene. Forslaget om en lovfestet rett til videregående opplæring for ungdom som søker oppholdstillatelse og som kommer til landet før de fyller 18 år, innebærer en ny ordning som departementet mener bør forvaltes på samme måte som tilskuddet til grunnskoleopplæring. Det bør således etableres en tilskuddsordning hvor det i tråd med 15

70 forslaget om rett til videregående opplæring for den aktuelle gruppen, gis tilskudd til fylkeskommunene i den utstrekning videregående opplæring gis. Departementet ser det som mest hensiktsmessig å gjøre ordningen til en regelstyrt tilskuddsordning på kap. 225 post 64. Posten vil dermed få to tilskuddsordninger: Tilskudd til grunnskoleopplæring for barn og unge som søker om oppholdstillatelse og Tilskudd til videregående opplæring for unge som søker om oppholdstillatelse. De nye tilskuddsordningene knyttes ikke opp til barnets bosted. Det nye tilskuddet skal forvaltes av Utdanningsdirektoratet. For skoleeier vil forslaget ha beskjedne administrative konsekvenser bl.a. knyttet til organisering av tilbud for disse elevene. I Kunnskapsdepartementets budsjettforslag for 2014 ligger det inne en økning av kap. 225 post 64 med 15,4 mill. kroner, samt lånekasseutgifter på om lag kroner på kap for å ta høyde for merutgiftene ved lovforslaget. Ved innføring av retten fra høsten 2014 legges det til grunn at det i budsjettet for 2014 bevilges midler til opplæring for høsten 2014, og at budsjettet i 2015 utbetaler midler for Dette som en overgangsperiode som del av en praktisk innfasing av ordningen. Fra og med 2016-budsjettet legges det opp til at tilskuddet vil kunne utbetales etterskuddsvis på samme måte som dagens grunnskoletilskudd. 3.6 Forslag til lovtekster Departementet vil etter dette foreslå følgende endringer i opplæringsloven: Nytt siste ledd i opplæringsloven 3-1 med følgende ordlyd: Det er eit vilkår for rett til vidaregåande opplæring at søkjaren har lovleg opphald i landet. Ungdom som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdsløyve har likevel kun rett til videregående opplæring etter paragrafen når dei er under 18 år og det er sannsynleg at dei skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Dei som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om opphaldsløyve og som fyller 18 år i løpet av eit skoleår, har rett til å fullføre påbegynt skoleår. For dei som får avslag på søknad om opphaldsløyve gjeld retten til vidaregåande opplæring etter føresegna her fram til dato for endeleg vedtak. Nytt tredje ledd i opplæringsloven 4A-1 med følgende ordlyd: Det er eit vilkår for rett til grunnskoleopplæring at søkjaren har lovleg opphald i landet. Dei som er over opplæringspliktig alder og som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdsløyve har likevel kun rett til grunnskoleopplæring etter paragrafen når dei er under 18 år og det er sannsynleg at dei skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Dei som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om opphaldsløyve og som fyller 18 år i løpet av eit skoleår, har rett til å fullføre påbegynt skoleår. For dei som får avslag på søknad om opphaldsløyve gjeld retten til grunnskoleopplæring etter føresegna her fram til dato for endeleg vedtak. 16

71 Nytt siste ledd i opplæringsloven 4A-3 med følgende ordlyd: Det er eit vilkår for rett til vidaregåande opplæring at søkjaren har lovleg opphald i landet. Vaksne som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om opphaldsløyve, har likevel ikkje rett til opplæring etter denne paragrafen. 3.7 Merknader til lovforslagene Til opplæringsloven 3-1 nytt ellevte ledd Første punktum presiserer hovedregelen om at søkere må ha lovlig opphold i landet for å få rett til videregående opplæring etter bestemmelsen. De som oppholder seg ulovlig i landet vil følgelig ikke ha rett til videregående opplæring. Annet punktum innskrenker hovedregelen i første punktum. For ungdom som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse gjelder retten til videregående opplæring kun dersom de er under 18 år og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre månender. Retten til videregående opplæring for dem under 18 år som søker om opphold i landet, medfører ikke rett til å få oppholdstillatelse og er ikke til hinder for effektuering av vedtak om avslag om oppholdstillatelse. Nordiske borgere og EØS-borgere trenger ikke søke oppholdstillatelse i Norge. Tredje punktum gir de som søker om oppholdstillatelse og som fyller 18 år i løpet av et skoleår, rett til å fullføre påbegynt skoleår. Fjerde punktum avgrenser retten til videregående opplæring for dem som får avslag på søknad om oppholdstillatelse. Disse har rett til opplæring fram til søkeren får vedtak om endelig avslag på søknaden om oppholdstillatelse. Endelig avslag innebærer enten avslag fra Utlendingsnemnda, avslag fra Utlendingsdirektoratet som ikke er påklaget innen klagefristens utløp eller avslag fra Utlendingsdirektoratet som er påklaget innen klagefristens utløp, men som ikke er gitt utsatt iverksettelse. Til opplæringsloven 4A-1 nytt tredje ledd Første punktum presiserer hovedregelen om at søkere må ha lovlig opphold i landet for å få rett til grunnskoleopplæring etter bestemmelsen. Voksne som oppholder seg ulovlig i landet vil følgelig ikke ha rett til grunnskoleopplæring. Annet punktum innskrenker hovedregelen i første punktum. Voksne som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse har rett til videregående opplæring kun dersom de er under 18 år og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre månender. Rett til grunnskoleopplæring for voksne under 18 år som søker om opphold i landet, vil ikke medføre rett til å få oppholdstillatelse og er ikke til hinder for effektuering av vedtak om avslag om oppholdstillatelse. Nordiske borgere og EØS-borgere trenger ikke søke oppholdstillatelse i Norge. Tredje punktum presiserer at de som søker om oppholdstillatelse og som fyller 18 år i løpet av et skoleår foreslås å få rett til å fullføre påbegynt skoleår. 17

72 Fjerde punktum avgrenser retten til grunnskoleopplæring etter bestemmelen for dem som får avslag på søknad om oppholdstillatelse. Disse har rett til opplæring fram til søkeren får vedtak om endelig avslag på søknaden om oppholdstillatelse. Endelig avslag innebærer enten avslag fra Utlendingsnemnda, avslag fra Utlendingsdirektoratet som ikke er påklaget innen klagefristens utløp eller avslag fra Utlendingsdirektoratet som er påklaget innen klagefristens utløp, men som ikke er gitt utsatt iverksettelse. Til opplæringsloven 4A-3 nytt siste ledd Første punktum presiserer at søkeren må ha lovlig opphold i landet for å få rett til videregående opplæring etter bestemmelsen. Annet punktum gjør unntak fra første punktum. Bestemmelsen slår fast at voksne som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse, likevel ikke har rett til opplæring etter denne paragrafen. Dette innebærer at asylsøkere og andre som søker om oppholdstillatelse ikke har rett til videregående opplæring for voksne. Dersom en utlending som søker beskyttelse i Norge får oppholdstillatelse, regnes han eller hun ikke lenger som asylsøker. 4 Forslag om å oppheve plikten til å gi gratis frukt og grønnsaker Forslaget går ut på å oppheve plikten kommuner og private skoler med rett til statstilskudd i dag har til å gi elevene gratis frukt og grønnsaker. 4.1 Bakgrunn Fra 1. august 2008 ble det innført en plikt for kommuner og private skoler til å gi alle elever ved ungdomskoler og kombinerte barne- og ungdomskoler gratis frukt og grønnsaker. Departementet foreslår å oppheve denne plikten og slik gi skoleeiere og private skoler frihet til å avgjøre om de vil ha en skolefruktordning. Ordningen med frukt og grønnsaker er kostbar, og regjeringen vil prioritere å bruke midlene på andre skoletiltak. 4.2 Gjeldende rett Skoleeiers plikt til å gi elever gratis frukt og grønnsaker er i dag lovfestet i opplæringsloven 13-5 og er nærmere regulert i forskrift til opplæringsloven I opplæringsloven 13-5 heter det at: «Skoleeigaren skal gi elevane gratis frukt og grønsaker. Departementet kan gi nærmare forskrifter om ansvaret for ordninga og omfanget av plikta.» Av forskriften fremgår det at: «Kommunen skal kvar skoledag gi alle elevar ved ungdomsskolar og kombinerte skolar gratis frukt og grønnsaker.» Plikten er begrenset til skoler med ungdomstrinn, noe som omfatter både rene ungdomsskoler ( trinn) og skoler som er en kombinert ungdoms- og barneskole ( trinn). I sistnevnte tilfelle skal også barneskoleelevene ha gratis frukt og grønnsaker hver dag. Det er ikke gitt forskrifter om mengde eller kvalitet. 18

73 Plikten gjelder også for private skoler godkjent etter privatskoleloven, jf. privatskoleloven 7-1c og forskrift til privatskoleloven 7B-1.Ordningen gjelder ikke for private skoler godkjent etter opplæringsloven Departementets vurdering og forslag Forslaget innebærer at offentlige og private skoler ikke lenger skal ha en lovfestet plikt til å etablere og ha en ordning med gratis frukt og grønnsaker. En opphevelse av plikten vil innebære at det blir valgfritt for skoleeiere og styret for de private skolene om de vil tilby gratis frukt og grønt i skolen. Lovendringen er ikke et uttrykk for at departementet ikke mener at daglig frukt og grønt er viktig i et folkehelseperspektiv. Skolen skal legge vekt på å fremme elevers fysiske og psykiske helse jf kapittel 9A i opplæringsloven. I dette ligger også å legge til rette for sosiale arenaer som for eksempel tid til og samling rundt måltid, og å styrke elevenes bevissthet omkring kosthold, matglede og helse. Etter departementets vurdering kan dette ivaretas like godt selv om man opphever skolens lovfestede plikt til å gi elevene på ungdomskoler og kombinerte ungdoms- og barneskoler gratis frukt og grønnsaker. Skolen bidrar også aktivt til økt engasjement rundt fysisk aktivitet og bevegelsesglede, både i og utenfor skoletiden. I tillegg til kroppsøvingsfaget har elever på trinn rett til jevnlig fysisk aktivitet som skal utgjøre 76 timer til sammen innenfor disse trinnene, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1a. Skolene står også fritt til å arbeide for mer fysisk aktivitet, enten dette gjøres gjennom å benytte fysisk aktivitet som metode i andre fag, eller gjennom å tilrettelegge for aktiviteter og fasiliteter som får elevene til å bli mer fysisk aktive. Departementet vil også nevne at det høsten 2013 ble opprettet et nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet som skal bidra til å styrke barnehagens og skolenes rolle som helsefremmende og forebyggende arenaer for barn og ungdom. Senteret skal blant annet bidra med kunnskap og veiledning om hvordan god ernæring og daglig fysisk aktivitet kan være en naturlig integrert del av skoledagen. Lovendringen vil stille skoleeierne fritt til å velge om de vil ha en skolefruktordning og til å velge hvordan en slik ordning eventuelt skal innrettes. Departementet er kjent med at mange skoleeiere og skoler har ulike lokale ordninger for måltider og frukt og grønt, både med og uten egenandeler. I dag har rene barneskoler med trinn tilbud om en abonnementsordning på skolefrukt, som subsidieres over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. I 2013 var det om lag 50 prosent av barneskolene og 17 prosent av elevene på barneskolene som benyttet seg av abonnementsordningen. Ordningen er i Prop 1 S Tillegg 1 ( ) besluttet utvidet til å omfatte også de som til nå har hatt en gratisordning. Abonnementsordningen kan imidlertid bli gjenstand for vurderinger, særlig med tanke på å bli mer treffsikker. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet vil være en viktig ressurs for skoler og skoleeiere ved å samle og formidle kunnskap og erfaringer. Ved innføringen av lovbestemmelsen var flere høringsinstanser imot forslaget som følge av at plikten reduserer den lokale handlingsfriheten til kommunene. Yrkesorganisasjonens sentralforbund (YS), Kommunesektorens organisasjon (KS) og flere kommuner, herunder Bergen, Stavanger og Oslo, støttet dermed ikke lovforslaget. KS viste blant annet til at det 19

74 må vises tillit til lokale folkevalgte gjennom å gi tilstrekkelig handlingsrom til å utforme politikk basert på lokale forutsetninger, og at å pålegge en plikt til dette er et eksempel på regulering som er med på å redusere lokale folkevalgte til utførere av oppgaver detaljbestemt av staten. På bakgrunn av ønsket om å prioritere midlene på andre skoletiltak og å gi kommunene større handlefrihet, foreslår departementet å avvikle plikten i opplæringsloven 13-5 og privatskoleloven 7-1c med tilhørende forskriftsbestemmelser. 4.4 Økonomiske og administrative konsekvenser Lovforslaget vil innebære en reduksjon av rammetilskuddet til kommunene med 107,2 mill. kroner i 2014 og helårseffekten av avviklingen vil utgjøre 257,3 mill. kroner. I 2014 reduseres tilskuddet til private grunnskoler med 2,6 mill. kroner og til private grunnskoler i utlandet med kroner. Helårseffekten vil utgjøre en reduksjon på 5,2 mill. kroner til private grunnskoler og kr til private grunnskoler i utlandet. 4.5 Forslag Opplæringsloven 13-5 og privatskoleloven 7-1c med tilhørende forskriftsbestemmelser oppheves. 4.6 Merknader til lovforslaget Lovendringen innebærer at offentlige skoler og private skoler godkjent etter privatskoleloven ikke har en plikt til å tilby elevene ved ungdomsskoler og kombinerte barn- og ungdomskoler gratis frukt og grønnsaker. 20

75 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Arkiv: C20 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/356-1 Fysisk aktivitet på barnetrinnet 5.-7.trinn Rådmannens innstilling Barneskolene gjennomfører fra skoleåret 2014/2015 ordninga med fysisk aktivitet for elever på 5.-7.årstrinn etter intensjonen i Forskrift til opplæringslova 1-1a, føyd til Dette utgjør 76 årstimer som skal komme i tillegg til den ordinære årsramma for fag. Gjennomføring av tiltaket som et tillegg til ordinært timetall for undervisning i fag, vil for Sørborgen skole utgjøre en utvidelse av timetallet på 6 timer i uka, for Tanem skole 2 timer i uka. Dette legges inn i timeressursen til skolene fra og med skoleåret 2014/2015. SAKSUTREDNING Vedlegg Forskrift til opplæringslova 1-1a Saksopplysninger I henhold til Forskrift til opplæringslova 1-1a skal tida til fysisk aktivitet være på 76 årstimer fordelt på 5.-7.trinn. Men ikke som en del av den ordinære undervisninga. Reglene for individuell vurdering gjelder ikke, heller ikke kravet til pedagogisk bemanning. Det er presisert at aktiviteten skal være jevnlig og komme i tillegg til kroppsøvingsfaget, og at utover dette gjelder opplæringslova med forskrifter. I Klæbu kommune er tilbudet om fysisk aktivitet blir avviklet innafor det ordinære timetallet for undervisning. Skolene har hele tiden rapportert om denne måten å løse tilbudet om fysisk aktivitet på og har fått avvik i forhold til gjeldende regler for fag og timefordeling. Rapporteringa blir gjort i GSI(offentlig rapportering om grunnskolen). Klæbu kommune hadde da tillegget til forskriften som kom i 2009 allerede innført ei ordning med fysisk aktivitet på alle trinn i barneskolen. Dette fordi det fra sentrale myndigheter var gitt sterke signaler om å bruke mer tid til fysisk aktivitet i skolen. Dette ble løst ved at alle elever som en del av det ordinære tilbudet fikk et tilbud om en halv time fysisk aktivitet i uka. Dette ble gjennomført i det ordinære timetallet for fag, uten å utvide dagen eller uka for elevene. Denne ordninga ble videreført da fysisk aktivitet ble forskriftsfestet for trinn. Det ble ikke tilført skolene ekstra midler for å løse en utvidelse av skoledagen. Vurdering

76 Klæbu kommune kan ikke fortsette med ei ordning der tilbudet til elevene avviker fra sentralt gitte forskrifter. Slik som ordninga har vært praktisert til nå har timer som skulle vært brukt til undervisning i fag gått til fysisk aktivitet. Når det gjelder kravet til undervisning i det enkelte faget er kravene i lova om fag og timefordeling absolutt. Når det gjelder praktisk gjennomføring av tiltaket, som skal være jevnlig, utvides skoledagen to dager i uka, men elevene får tilbud om fysisk aktivitet gjennom hele uka. Dette gjør at tilbudet må gjennomføres av lærer. Det gjør at fysisk aktivitet kan avvikles når det er naturlig i forhold til ukeplanen og det øvrige arbeidet. Det vil få store organisatoriske konsekvenser hvis tilbudet skal organiseres helt på sida av den normale ukeplanen for elevene. For å gjøre det helt klart betyr dette i praksis at utvidelsen av timetallet ikke betyr at det blir gitt en time fysisk aktivitet bare i den timen som legges til, men det blir gitt som økter i flere dager i uka. Økonomiske og administrative konsekvenser Det forslaget som legges fram har en økonomisk konsekvens hvis det ikke skal svekke det ordinære tilbudet. For Sørborgen skole som har 3 klasser på hvert trinn 5.-7.trinn vil de bruke 6 timer i uka for å få gitt et tilbud i tråd med forskriften. For Tanem som har ei klasse på hvert trinn, vil det utgjøre 2 timer i uka. Dette gir en total kostnad på årsbasis på kr. For 2014 vil dette utgjøre ca kr. Dette tallet baserer seg på ei gjennomsnittlig lærerlønn og er inkludert sosiale utgifter.

77 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Arkiv: A03 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/354-1 Leksehjelp i grunnskolen Rådmannens innstilling Leksehjelp tilbys til elever i Klæbu på årstrinn, under forutsetning av lovendring gjeldende fra Leksehjelpa skal ha et samla omfang på 8 timer i uka for trinn. Økninga på 3 timer i uka, 1time til Tanem og 2 timer til Sørborgen legges til det samlede timetallet/årsramma for skolene for skoleåret 2014/2015. SAKSUTREDNING Vedlegg Forskrift til opplæringslova Kapittel 1A Høringsbrev av Høringsnotat om endringer i opplæringslova av Saksopplysninger Det kom et nytt kapittel 1A i forskrift til opplæringslova som omhandla leksehjelp i grunnskolen. Det skulle gis leksehjelp til elever i grunnskolens 1.-4.trinn på samla 8 timer i uka. Leksehjelpa skulle være gratis og et tilbud til alle elever. De 8 timene skulle fordeles med minimum 1 time per årstinn. Retten til lekshjelp er hjemla i opplæringslova 13-7a. Leksehjelpa skal ikke være en del av opplæringa til eleven, men skal sees i sammenheng med opplæringa. Formålet med leksehjelpa skal være å gi støtte i læringsarbeidet, følelse av mestring, gode rammer for selvstendig arbeid og medvirke til utjevning av sosiale forskjeller i opplæringa. I forbindelse med innføring av leksehjelp i 2010 ble det ikke tilført ekstra midler til skolene for å gjennomføre tiltaket. Tanem og Sørborgen har gitt et tilbud i tråd med føringene i lova gjennom å omdisponere støtte i ordinær undervisning. Dette som et ledd i de innsparingstiltakene som har vært gjnnomført. I Klæbu har ordninga vært organisert som en del av skoletilbudet. Leksehjelpa har vært gjennomført av assistenter i skolen. I noen tilfeller har lærer vært brukt. Sørborgen bruker 16 assistenttimer i uka for å gjennomføre leksehjelp. Tanem skole bruker 8 timer per uke. Omfanget av samarbeid med SFO er ulike ved de to skolene. Slik ordninga praktiseres i dag er den fordelt med litt ulik fordeling mellom trinnene på Sørborgen og Tanem. Begge tilbyr 1 time fordelt som to halvtimer på 1.trinn. Gruppestørrelsen i lekshjelpa er i snitt på ca 20 elever per voksen.

78 Ordninga med leksehjelp har vært ute til høring, høringsuttalelsene er behandlet av Kunnskapsdepartementet og endringene er vedtatt gjeldende fra Fra skal ordningen gjelde hele grunnskolen, ikke bare trinn som i dag. Leksehjelpa skal fortsatt ha et samlet omfang på 8. uketimer, men kommunen står fritt til å fordele disse timene på de ulike årstrinnene. Vurdering Når det gjelder tilbudet om leksehjelp er tilbakemeldinga fra skolene entydig. De ønsker at et tilbud om leksehjelp skal være behovsprøvd. De mener at gruppene er for store, følgelig må elevene klare seg mye selv, uten hjelp fra en voksen.ved sykdom kan gruppene som får leksehjelp være på 40 elever.for de minste elevene, må det lages lekser som er tilpasset leksesituasjonen. Skolene opplever at leksehjelp ikke bidrar til en av de viktigste intensjonene: å utjevne sosiale forskjeller. Assistenttimene som blir brukt for å gjennomføre leksehjelp, er timer som kunne vært brukt som støtte i ordinær undervisning. Tilbakemelding fra skolene er også at leksehjelpa kunne gitt enda større effekt hvis den ble et tilbud for de eldste elevene. Både fordi leksearbeidet er mer omfattende og at det trengs mer hjelp. På ungdomstrinnet er leksene mer avanserte og krever mer av leksehjelperne, enten de er foreldre eller på skolen. Det er svært gode erfaringer med ei frivillig ordning med mattekurs på fritida som ungdomsskolen har gjennomført. I høringa til forslaget om leksehjelp blir det argumentert for at leksehjelp på ungdomstrinnet ikke koster mer enn på de laveste trinnene. Argumentet fra skolene er at for de eldste elevene må leksehjelpa utføres av lærere hvis ordninga skal være noe mer enn tilsyn mens de gjør lekser. Samtidig vil ei slik ordning for trinn føre til utvidelse av skoledagen på en slik måte at det får betydning for skoleskyssen. Rådmannen vil derfor i denne omgang ikke foreslå leksehjelp i ungdomsskolen. Men vil støtte tiltak som legger opp til frivillige ordninger som f.eks mattekursene som har vært prøvd inneværende år. Rådmannen vil også støtte opp om et samarbeid med frivilligheten i forhold til å yte leksehjelp som er behovsprøvd. Dette har vært prøvd tidligere med godt resultat. Rådmannen vil foreslå at ordningen med leksehjelp endres fra tilbud på trinn til tilbud på trinn. Argumentene for å foreslå ei ordning med leksehjelp for trinn er at ei slik ordning får begrensede økonomiske og adminstrative konsekvenser. I forslaget ligger det at tilbudet til de minste, elevene på 2.trinn, skal være på 1time i uka. Så konsentreres hjelpa til 3. og 4. trinn med 3 timer i uka. Når det gjelder 5.trinn, kjøres det et forsøk med at en setter inn en lærer sammen med assistent for å gjennomføre ordninga med 1 time i uka. Den gjøres mer behovsprøvd etter avtale med elever og foreldre og at en tilbyr de øvrige elevene et periodisert tilbud i form av kurs. For å gjennomføre tiltaket slik som skolene har skissert, vil dette utgjøre 1 lærertime i uka for Tanem skole og 2 lærertimer i uka for Sørborgen skole. Dette tiltaket har ei økonomisk årsramme på kr beregnet ut fra gjennomsnittslønna for en lærer inkludert sosiale utgifter. For 2014 utgjør dette ca kr. Grunnen til denne beregningsmåten er at skolene

79 er klare på at de ikke ønsker å svekke den ordinære undervisninga med å omdisponere lærertimer til leksehjelp. Disse må beregnes som en utgift fullt ut. Økonomiske og administrative konsekvenser For skoleåret 2014/2015 blir det en økning på 2 timer for Sørborgen skole og 1 timetanem skole. Dette legges inn som en premiss for timetallsbehovet for de to skolene.

80 Se adresseliste Deres ref Vår ref Dato 13/ Høring - Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Leksehjelp, frukt og grønnsaker i skolen og opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker om oppholdstillatelse Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endringer i lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) og lov 4. juli 2003 nr 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) på høring. I vedlagte høringsnotat fremlegges følgende forslag til lovendringer: - Endre bestemmelsen om leksehjelp slik at kommunen/den private skolen selv kan bestemme på hvilke(t) trinn i grunnskolen leksehjelpen skal gis - Oppheve plikten kommuner og private skoler har til å gi elevene gratis frukt og grønnsaker - Innføre rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker om oppholdstillatelse Høringsnotatet er lagt ut på departementets internettside på følgende adresse: Liste over høringsinstansene er vedlagt. Departementet ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer som ikke er nevnt på listen. Postadresse Kontoradresse Telefon* Opplæringsavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * Elisabeth Harlem Eide NO-0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

81 Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk til innen 29. januar Med hilsen Erik Saglie (e.f.) avdelingsdirektør Elisabeth Harlem Eide seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. 2

82 Liste over høringsinstanser: Departementene Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Private grunnskoler Private videregående skoler Statlige grunn- og videregående skoler Universiteter/Høgskoler Abelia Akademikerne Antirasistisk senter Arbeidsgiverforeningen Spekter Barneombudet Datatilsynet Det juridiske fakultet Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Tromsø Det Utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Dysleksiforbundet Elevorganisasjonen Fafo Faglige råd v/utdanningsdirektoratet Fellesorganisasjonen (FO) Fleksibel utdanning Norge (FuN) Forbrukerombudet Forbrukerrådet Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) Forskningsrådet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Friskolenes Kontaktforum Helsedirektoratet Hovedorganisasjonen Virke 3

83 Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio) Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO) Institutt for samfunnsforskning (ISF) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ISAAC Norge (International Society for Augmentative and Alternative Communication) Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) Kristne Friskolers Forbund (KFF) Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS) Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Landsorganisasjonen i Norge (LO) Likestillings- og diskrimineringsombudet Longyearbyen lokalstyre Lykkelige barn- Nettverk for foreldre med høyt begavede barn Lærernes Yrkesforbund (LY) Multikultuelt Initiativ- og Ressursnettverk (MIR) Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Nasjonalt Senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) Norges Handicapforbund Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) Norsk foreldrelag for funksjonshemmede Norsk innvandrerforum Norsk Lektorlag Norsk senter for flerkulturell verdiskapning Norsk Skolelederforbund Norsk Studentorganisasjon Norsk Montessoriforbund Norske Fag og Friskolers Forbund (NFFL) NOVA Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Opplysningskontoret for frukt og grønt Private Barnehagers Landsforbund (PBL) 4

84 Riksarkivet Riksrevisjonen Rådet for psykisk helse Samarbeidsforum for funksjonshemmedes fellesorganisasjon (SAFO) Sametinget Samordna opptak Sivilombudsmannen Skolenes landsforbund Språkrådet Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) v/utdanningsdirektoratet Statens lånekasse for utdanning Statens råd for funksjonshemmede Statistisk sentralbyrå (SSB) Steinerskoleforbundet Sysselmannen på Svalbard Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Unio Hovedorganisasjonen for universitets- og høgskoleutdannede Utlendingsdirektoratet (UDI) Universitets- og høgskolerådet VOX Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Voksenopplæringsforbundet (VOFO) Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) 5

85 Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven 1. Innledning Kunnskapsdepartementet legger her frem et høringsnotat med forslag til endringer i lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) og lov 4. juli 2003 nr 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova). Høringsnotatet inneholder følgende forslag til endringer: - Endre bestemmelsen om leksehjelp slik at kommunen/den private skolen selv kan bestemme på hvilke(t) trinn i grunnskolen leksehjelpen skal gis (kap.2). - Innføre rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker oppholdstillatelse i Norge (kap. 3). - Oppheve plikten kommuner og private skoler med rett til statstilskudd i dag har til å gi elevene gratis frukt og grønnsaker (kap. 4). Det tas sikte på at endringene kan tre i kraft 1. august Leksehjelp Forslaget går ut på å endre bestemmelsen om leksehjelp slik at ordningen skal gjelde hele grunnskolen, ikke bare 1. til 4. årsttrinn som i dag. Leksehjelpen skal fortsatt ha et samlet omfang på åtte uketimer, men kommunene/de private skolene står fritt til å fordele disse timene på de ulike årstrinnene. 2.1 Bakgrunn Plikten til å tilby leksehjelp ble innført med virkning fra 1. august I Prop. 95 L ( ) heter det om bakgrunnen for å foreslå en slik plikt inntatt i loven: St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen understrekar kor viktig det er å styrkje opplæringa i fag, leksehjelp og dagleg fysisk aktivitet. Viktige målsetjingar i skolen er auka læring, trivsel og meistring for alle elevar, samt at skolen kan medverke til å utjamne sosiale forskjellar. Skolens rolle som reiskap for sosial utjamning må styrkjast. Det er forskjellar i kor mykje oppfølging av lekser elevane får heime. Alle elevar bør derfor få tilbod om leksehjelp, slik at også dei elevane som ikkje får så mykje støtte heimanfrå, kan ha betre nytte av det arbeidet dei gjer utanom skoletimane. På denne bakgrunn er det løyvt midlar til leksehjelp i Prp. 1 S ( ). Løyvinga gjeld til saman åtte timar gratis leksehjelp etter obligatorisk skoletid per veke for årstrinn, dvs. i gjennomsnitt to timar per veke for kvart av desse trinna. Dette er eit målretta tiltak for elevar og foreldre som ønskjer støtte i læringa, og er også i samsvar med strategien om tidleg innsats for betre læring. 1

86 Tilbud om leksehjelp hadde eksistert også tidligere, men da bare som frivillig tilbud fra enkelte kommuner. I regjeringens politiske plattform, Sundvolden-erklæringen, heter det at regjeringen vil «gi kommunene frihet til å avgjøre på hvilket trinn det skal tilbys leksehjelp». Blant annet på denne bakgrunn foreslås i dette høringsbrevet endringer i tilbudet om leksehjelp. Det understrekes at det her i tillegg til endringer i opplæringsloven og i privatskoleloven også foreslås endringer i forskrift til opplæringsloven og i forskrift til privatskoleloven. Høringen er felles for lov- og forskriftsendringene. Forskriftsendringene vil derfor ikke bli gjort til gjenstand for egen høring senere. 2.2 Gjeldende rett Opplæringslovens 13-7a som gjelder leksehjelp lyder slik: 13-7a Plikt for kommunen til å ha tilbod om leksehjelp Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp for elevar på årstrinn. Tilbodet skal vere gratis for elevane. Elevane skal ha rett til å delta på leksehjelptilbodet, men det skal vere frivillig om dei ønskjer å delta. For krav om politiattest gjeld reglane i Departementet gir nærmare forskrifter om leksehjelptilbodet. Kommunen plikter å tilby elever på årstrinn i den offentlige grunnskolen gratis leksehjelp. Alle elever skal ha rett til å delta i leksehjelptilbudet, men det skal være frivillig å delta. Den som ansettes i leksehjelpordningen, fast eller midlertidig, må fremlegge politiattest med slikt innhold som nevnt i politiregisterloven 39 første ledd, jfr. opplæringsloven Med hjemmel i bestemmelsen er det fastsatt forskrifter som nærmere regulerer tilbudet om leksehjelp, jfr. kap. 1A i forskrift til opplæringsloven. Kapitlet inneholder én bestemmelse, 1A-1. Den lyder slik: 1A-1 Leksehjelp i grunnskolen Alle elevar på årstrinn har rett til leksehjelp, jf. opplæringslova 13-7a. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring, gode rammer for sjølvstendig arbeid og medverke til utjamning av sosiale forskjellar i opplæringa. Leksehjelpa er ikkje ein del av opplæringa til eleven, men skal sjåast i samanheng med opplæringa. Leksehjelpa skal gi eleven hjelp med skolearbeidet. Kommunen er ansvarleg for leksehjelpa og veljar korleis leksehjelpa skal organiserast. Det totale omfanget leksehjelp på årstrinn skal til saman vere 2

87 minimum 8 timar kvar veke. Kvart årstrinn skal ha minimum ein time leksehjelp per veke. Kommunen avgjer korleis dei resterande timane fordelast mellom trinna. Kommunen pliktar å informere foreldra om retten til leksehjelp og tilbodet som gis. Kommunen pliktar å sørgje for at elevane har eit godt psykososialt miljø i leksehjelpa som fremjar helse, trivsel og læring. Dersom ein tilsett har kunnskap eller mistanke om at eleven sin rett ikkje blir oppfylt skal den tilsette undersøkje saka, varsle kommunen og om nødvendig og mogleg sjølv gripe inn. Eleven og foreldre kan be om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet. Kommunen pliktar snarast mogleg å behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Dersom vedtak ikkje er fatta innan rimeleg tid kan eleven og foreldre klage som om vedtak vart fatta. Kommunen plikter å sørgje for forsvarleg tilsyn med elevane i leksehjelpa. Gruppa må ikkje vere større enn det som er trygt og pedagogisk forsvarleg. Leksehjelpa skal vere gratis for eleven. Dersom leksehjelpa blir organisert som ein del av skolefritidsordninga, kan kommunen ikkje ta betalt for den tida eleven mottek leksehjelp etter denne føresegna. Dette gjeld og for elevar som ikkje deltek i skolefritidsordninga elles. Det totale antallet timer med gratis leksehjelp som skal fordeles på årstrinn, er minimum åtte timer per uke. Elevene på årstrinn har følgelig rett til leksehjelp i gjennomsnitt to timer i uka. Hvert årstrinn skal ha minimum én time leksehjelp per uke. Kommunen avgjør hvordan de resterende timene skal fordeles på trinnene. Det er ikke noe i veien for at en kommune tilbyr mer leksehjelp enn de åtte minimumstimene. Noen kommuner gjør det. Men dette faller ikke innenfor dagens lovpålagte plikt. Det betyr at en kommune kan ta seg betalt for et slikt utvidet tilbud, dvs. det som går utover de lovpålagte timene. Det er tilsvarende bestemmelser for private skoler som mottar statstilskudd. Det vises her til privatskoleloven 7-1e og forskrift til privatskoleloven kapittel 2B. Bestemmelsene her er omtrent identiske med dem som gjelder for offentlige skoler, se ovenfor. Den eneste forskjellen er at plikten for de private skolene som mottar statstilskudd til å tilby leksehjelp påligger den enkelte private skole, ikke kommunen. Det følger av opplæringsloven 2-12 at 13-7a om leksehjelp også gjelder for private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven. 2.3 Departementets vurderinger At dagens leksehjelptilbud gjelder for årstrinn er blant annet begrunnet i at dette er i tråd med strategien om tidlig innsats for bedre læring. Tidlig innsats er viktig for å unngå at læringsutfordringer utvikler seg til store læringsproblemer på lengre sikt. Det er ønskelig at barn skal få gode arbeidsvaner og god hjelp allerede fra starten av sin skolegang. At tilbudet er gitt på årstrinn innebærer imidlertid ikke uenighet om at det også er behov for leksehjelp på høyere trinn. Siden det fra høsten 2010 ikke var mulig å gi tilbudet på alle årstrinn, prioriterte man å gi tilbudet om leksehjelp på 1.-4.årstrinn. 3

88 Det har kommet enkelte innvendinger til dagens leksehjelptilbud, også under høringen høsten 2009 da tilbudet ble foreslått innført. Noen av innvendingene går ut på at tilbudet bør gis på høyere trinn, fortrinnsvis ungdomstrinnet. Begrunnelsen er at behovet for leksehjelp er større på høyere enn på lavere trinn. Det er mer krevende å gi leksehjelp til elever på for eksempel 10. årstrinn enn til elever på første og andre årstrinn. Andre igjen mener at tilbudet bør gis på lavere trinn eller begge. Dette taler etter departementets vurdering for å gi kommunene større frihet til å velge hvordan leksehjelpen skal innrettes. Ett alternativ kan være å tilby de åtte ukentlige timene til leksehjelp fritt på årstrinn slik at ingen av timene bindes opp som et minimum til noen av trinnene. En slik løsning er litt mer fleksibel enn dagens tilbud, men har fortsatt stramme rammer for innretningen. Et annet alternativ er å kunne fordele fritt de åtte timene på årstrinn. Dette alternativet vil kunne gi ytterligere fleksibilitet, men vil ikke inkludere ungdomstrinnet hvor flere har påpekt et behov for leksehjelp. Et tredje alternativ er å la de åtte timene fordeles fritt på årstrinn på bakgrunn av lokale vurderinger av nytte og behov. Erfaringer høstet underveis de årene man har hatt tilbudet om leksehjelp understøtter ønsket om større fleksibilitet og valgfrihet for kommunene. Det er ønskelig å gi den enkelte kommune muligheten til å tilby leksehjelp på høyere trinn om den finner dette mest hensiktsmessig. Det faglige innholdet i lekser og annet skolearbeid er mer krevende jo høyere opp i årstrinnene man kommer. Riktignok kan det til dette innvendes at lekser og skolearbeid på de øverste trinnene, særlig ungdomstrinnet, vil kreve bruk av pedagogisk personale. De økonomiske beregningene som ligger til grunn for tilbudet forutsetter bare fagarbeiderlønn, ikke lærerlønn. Men til dette kan det innvendes at et slikt forslag innebærer valgfrihet det er ikke nødvendig å gi tilbudet på ungdomstrinnet. Dessuten forutsetter de beløpene som er lagt inn i leksehjelptilbudet at alle elever deltar i ordningen. Langt fra alle benytter seg av ordningen i dag. Slik sett skal det normalt være rom for å bruke også lærerkrefter i hvert fall i noen utstrekning - til leksehjelp på for eksempel ungdomstrinnet. Det er videre mulig å la annet personale enn pedagogisk personale gi leksehjelp også på ungdomstrinnet. Dette beror helt på hva slags ikke-pedagogisk personale man råder over i den enkelte kommune. Et tilbud som sist skissert valgfri bruk av åtte timer leksehjelp pr. uke på årstrinn gir stor fleksibilitet og kommunal handlefrihet. På bakgrunn av ovenstående foreslår departementet at det innføres et leksehjelptilbud der de åtte timene kan fordeles fritt på årstrinn. Dette gir kommunene fleksibilitet og handlefrihet til selv å bestemme innretningen av leksehjelpen på bakgrunn av lokale forhold og vurderinger. 2.4 Departementets forslag Departementet foreslår at opplæringslovens 13-7a første ledd endres på to punkter. For det første må det fremgå at leksehjelptilbudet skal være rettet mot elever i grunnskolen, altså på årstrinn. For det andre må det fremgå at omfanget og den nærmere fordelingen av leksehjelpen på årstrinnene skal fastsettes i forskrift. Videre foreslår departementet at det gjøres endringer i forskrift til opplæringsloven 1A-1 første og tredje ledd. Her foreslås at de åtte timene leksehjelp per uke må fordeles på årstrinnene i grunnskolen slik kommunen bestemmer. 4

89 Det foreslås tilsvarende endringer i privatskolelovens 7-1e og i forskrift til privatskoleloven 2B-1. Det vises til det som er sagt i foregående avsnitt. 2.5 Økonomiske og administrative konsekvenser Kostnadene til en time leksehjelp på barnetrinnet er beregnet til samme kostnad uavhengig av hvilket trinn leksehjelpen gis på. Å flytte (deler av) timene til trinn vil derfor ikke ha noen merkostnader for kommunene. En time leksehjelp på ungdomstrinnet er kostnadsberegnet til om lag det samme som på barnetrinnet (om lag 5 mill. kroner mindre per time). Å flytte (deler av) timene til ungdomstrinnet vil derfor heller ikke ha merkostander for kommunene. Om lag halvparten av elevene på trinn benytter seg av dagens tilbud om leksehjelp. Kompensasjonen til kommunene er beregnet ut fra at alle elevene benytter seg av leksehjelpen. Det er grunn til å forvente at en høyere andel av elevene benytter seg av tilbudet om leksehjelp dersom tilbudet gis til elever på høyere trinn. Det er likevel rimelig å forvente at det til enhver tid vil være en andel av elevene som ikke benytter seg av tilbudet. Dette gir noe fleksibiltet til kommunene med tanke på dimensjoneringen av tilbudet sett opp mot hvilken kompetanse de benytter i leksehjelpstilbudet. De vurderinger som er gjort ovenfor gjelder tilsvarende for private skoler. 2.6 Forslag til lovtekst Første ledd i opplæringslovens 13-7a skal lyde slik: Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp i grunnskolen. Omfanget og den nærmare fordelinga av leksehjelpa på årstrinna fastsetjast i forskrift. Første ledd i privatskolelovens 7-1e skal lyde slik: Skolen skal ha eit tilbod om leksehjelp i grunnskolen. Omfanget og den nærmare fordelinga av leksehjelpa på årstrinna fastsetjast i forskrift. 2.7 Kommentarer til lovforslagene Til opplæringsloven 13-7a første ledd Bestemmelsen understreker plikten kommunen som skoleeier har til å ha et tilbud om leksehjelp. I dette ligger ingen endringer i forhold til gjeldende rett. I tillegg fremgår det av første ledd at tilbudet skal være rettet mot elever i grunnskolen, altså 1. til 10. årstrinn, men at omfanget og den nærmere fordelingen fastsettes i forskrift. Dette er en endring i forhold til gjeldende rett hvor tilbudet bare gjelder på 1. til 4. årstrinn. Dagens åtte timer leksehjelp pr. uke medfører, uansett hvordan fordelingen skjer på de ti trinnene, at ikke alle trinnene blir tilgodesett med leksehjelp. Detaljene i dette er det mest naturlig å regulere i forskrift. Dette gjør eventuelle senere endringer enklere å gjennomføre. 5

90 Til privatskoleloven 7-1e Bestemmelsen understreker plikten den private skolen har til å ha et tilbud om leksehjelp. I dette ligger ingen endringer i forhold til gjeldende rett. I tillegg fremgår det av første ledd at tilbudet skal være rettet mot elever i grunnskolen, altså 1. til 10. årstrinn, men at omfanget og den nærmere fordelingen fastsettes i forskrift. Dette er en endring i forhold til gjeldende rett hvor tilbudet bare gjelder på 1. til 4. årstrinn. Dagens åtte timer leksehjelp pr. uke medfører, uansett hvordan fordelingen skjer på de ti trinnene, at ikke alle trinnene blir tilgodesett med leksehjelp. Detaljene i dette er det mest naturlig å regulere i forskrift. Dette gjør senere endringer enklere å gjennomføre. 2.8 Forslag til forskriftstekst Forskrift til opplæringsloven 1A-1 første ledd skal lyde slik: Kommunen skal tilby leksehjelp, jr. opplæringslova 13-7a, med til saman åtte timar kvar veke til elevar i grunnskolen. Dei åtte timane fordelast fritt på årstrinna slik kommunen avgjer. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring, gode rammer for sjølvstendig arbeid og medverke til utjamning av sosiale forskjellar i opplæringa. Samme forskrifts 1A-1 tredje ledd skal lyde slik: Kommunen er ansvarleg for leksehjelpa og veljar korleis leksehjelpa skal organiserast. Forskrift til privatskoleloven 2B-1 første ledd første punktum skal lyde slik: Skolen skal tilby leksehjelp, jf. privatskolelova 7-1e, med til saman åtte timar kvar veke til elevar i grunnskolen. Dei åtte timane fordelast fritt på årstrinna slik skolen avgjer. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring, gode rammer for sjølvstendig arbeid og medverke til utjamning av sosiale forskjellar i opplæringa. Samme forskrifts 2B-1 tredje ledd skal lyde slik: Skolen er ansvarleg for leksehjelpa og veljar korleis leksehjelpa skal organiserast. 2.9 Kommentarer til forskriftsforslagene Til forskrift til opplæringsloven 1A-1 første ledd første punktum Her inntas kommunens plikt til å ha et tilbud om totalt åtte timer leksehjelp pr. uke og at timene skal fordeles på årstrinnene i grunnskolen slik kommunen bestemmer. Formålet med leksehjelpen er uendret. 6

91 Til forskrift til opplæringsloven 1A-1 tredje ledd Her beholdes formuleringen om at kommunen er ansvarlig for leksehjelpen og hvordan den skal organiseres. Hvilke årstrinn leksehjelpen skal være rettet mot, hvor mange timer tilbudet dreier seg om totalt og fordelingen av timene, er tatt ut og flyttet til første ledd. Til forskrift til privatskoleloven 2B-1 første ledd første punktum Her inntas skolens plikt til å ha et tilbud om totalt åtte timer leksehjelp pr. uke og at timene skal fordeles på årstrinnene i grunnskolen slik skolen bestemmer. Formålet med leksehjelpen er uendret. Til forskrift til privatskoleloven 2B-1 tredje ledd Her beholdes formuleringen om at skolen er ansvarlig for leksehjelpen og hvordan den skal organiseres. Hvilke årstrinn leksehjelpen skal være rettet mot, hvor mange timer tilbudet dreier seg om totalt og fordelingen av timene, er tatt ut og flyttet til første ledd. 3 Rett til og grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker oppholdstillatelse Ungdom over opplæringspliktig alder som oppholder seg i landet i påvente av vedtak om oppholdstillatelse har etter opplæringsloven og tilhørende forskrift ikke rett til opplæring. Forslaget i dette høringsnotatet innebærer at det innføres rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker om oppholdstillatelse. 3.1 Bakgrunn Utlendingsloven 4 slår fast at utlendinger under sitt lovlige opphold i riket har samme rettigheter og plikter som norske statsborgere dersom ikke annet følger av gjeldende rett. Det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen i Ot.prp.nr. 75 ( ) at den gir uttrykk for en prinsipperklæring om rettslig likestilling mellom utlendinger med lovlig opphold i Norge og norske statsborgere. Ifølge opplæringsloven har barn i grunnskolealder rett til grunnskoleopplæring når det er sannsynlig at barnet vil oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder. Det er imidlertid ingen rett til grunnskoleopplæring eller videregående opplæring for ungdom som er under 18 år, men over opplæringspliktig alder (vanligvis 16 år) og som søker asyl eller oppholdstillatelse på annet grunnlag. Departementet mener at grunnskoleopplæring og videregående opplæring er en så grunnleggende og viktig del av grunnopplæringen i Norge at tilbudet også bør gjelde ungdom mellom 16 og 18 år som søker om opphold i landet. Det er betydningsfullt at disse ikke går ledige og at det kan iverksettes tiltak som beskjeftiger ungdommene på en positiv måte. Departementet mener at rett til opplæring vil være et vikig tiltak for denne gruppen og kan bidra til at disse får mulighet til å bygge opp sin kompetanse. 7

92 Departementet foreslår derfor å lovfeste rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom som er under 18 år, men over opplæringspliktig alder og som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse. Det settes som vilkår at det må være sannsynlig at vedkommende skal være i landet i mer enn tre måneder. De som fyller 18 år i løpet av et skoleår foreslås å få rett til å fullføre påbegynt skoleår. Dersom det ikke blir gitt oppholdstillatelse, skal retten til opplæring gjelde fram til det foreligger vedtak om endelig avslag på asylsøknaden. Retten til opplæring skal ikke gjelde personer uten lovlig opphold i Norge. Forslaget om rett til opplæring vil verken medføre rett til å oppholde seg i Norge eller til å få tillatelse til å oppholde seg i Norge, og er ikke til hinder for effektuering av vedtak om avslag. 3.2 Gjeldende rett FNs barnekonvensjon og forholdet til norsk opplæringsrett FNs barnekonvensjon har vært bindende for Norge siden I 2003 ble barnekonvensjonen med tilleggsprotokoller tatt inn i norsk lov gjennom menneskerettsloven 2 nr. 4. Det følger nå av menneskerettsloven at FNs barnekonvensjon gjelder som norsk lov og at konvensjonens bestemmelser ved motstrid skal gå foran bestemmelser i annen lovgivning. Det fremgår av barnekonvensjonen artikkel 28 om barnets rett til utdanning at alle barn har rett til gratis og obligatorisk grunnutdanning. Etter barnekonvensjonen defineres alle under 18 år som barn. Konvensjonen definerer ikke utdanning. Barnekomiteen 1 har lagt til grunn at grunnutdanningen er på ni år. FN-komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har kritisert Norge for at barn som søker asyl ikke har tilgang til gratis skolegang utover barne- og ungdomsskole. 2 I en uttalelse fra Lovavdelingen av 24. november 2010 problematiseres det hvorvidt det er i samsvar med barnekonvensjonen at barn i aldersgruppen år som oppholder seg ulovlig i Norge, eller som søker asyl, opphold på humanitært grunnlag, familiegjenforening og lignende, ikke har rett til videregående opplæring eller grunnskoleopplæring. Lovavdelingen uttaler i sine avsluttende merknader om forholdet mellom opplæringslovens regler og barnekonvensjonen (BK): «Videregående opplæring og grunnskoleopplæring for barn over opplæringspliktig alder er ikke obligatorisk i Norge. På den annen side er retten til disse typer opplæring relativt grunnleggende i det norske samfunnet. Dette gjelder etter vårt skjønn særlig grunnskoleopplæring for barn over opplæringspliktig alder. Det er få klare kilder å støtte seg på i tolkningen av BK. Etter en samlet vurdering er vi under tvil kommet til at også 1 FNs komite for barns rettigheter (barnekomiteen) har som oppgave å overvåke oppfølgingen av barnekonvensjonen. 2 FNs komite for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, Concluding Observations (juni 2005) avsnitt 22 og 43. 8

93 videregående opplæring må anses som en grunnleggende velferdsytelse i Norge, som må tilkomme alle barn som oppholder seg her over en viss tid.» 3 Rettstilstanden i andre land, som det er naturlig å sammenligne seg med, er svært varierende når det gjelder rett til opplæring for barn over opplæringspliktig alder som søker om oppholdstillatelse. Enkelte land, herunder Sverige, gir rett til opplæring til denne gruppen i dag. Finland og Skottland gir ikke slike rettigheter. I Danmark har alle i prinsippet rett til videregående opplæring dersom man oppfyller kvalifikasjonskravene om blant annet å ha tilstrekkelige danskkunnskaper og ha til hensikt å gjennomføre hele opplæringsløpet. Det kan således se ut til at retten i Danmark ikke blir reell for de aller fleste som søker om oppholdstillatelse. Rettstilstanden i andre land gir derfor få holdepunkter for å konkludere med at det kan utledes rettigheter til opplæring for denne gruppen av Barnekonvensjonen. Barnekonvensjonen fastsetter ingen eksplisitte rettigheter relatert til spørsmålet om rett til grunnskoleopplæring og rett til videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder og under 18 år, som søker oppholdstillatelse. Det er vanskelig å konkludere sikkert med at barnekonvensjonen gir klare rettslige forpliktelser til å gi opplæring til asylsøkere og andre utlendinger som søker oppholdstillatelse i aldersgruppen år Nærmere om rettighetene som utlendinger i dag har til opplæring etter opplæringsloven og forskrift til loven Rett og plikt til grunnskoleopplæring for barn og unge i opplæringspliktig alder (6-16 år) Hovedregelen er at alle barn og unge i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring, jf. opplæringsloven 2-1. Denne hovedregelen gjelder både for norske statsborgere og utlendinger. Unntaket er barn og unge som kun har kortvarig opphold i landet, jf. opplæringsloven 2-1 annet ledd. Retten til grunnskoleopplæring gjelder når det er sannsynlig at barnet skal være i landet i mer enn tre måneder. Plikten til grunnskoleopplæring inntrer først når oppholdet i Norge har vart i tre måneder. Det fremgår av forarbeidene til opplæringsloven i Ot.prp. nr. 46 ( ) at bestemmelsen også omfatter barn av asylsøkere når det er sannsynlig at det blir gitt oppholdstillatelse eller dersom det tar lenger tid enn tre måneder å behandle søknaden. Om oppholdet i landet er ulovlig, har ingen betydning for barnets rett og plikt til grunnskoleopplæring. I slike tilfeller vil barnet ha rett til grunnskoleopplæring etter de samme regler som gjelder for alle andre barn i Norge. Det er også understreket i forarbeidene at retten til grunnskoleopplæring gjelder uavhengig av om foreldrene har lovlig opphold i Norge. Rett til videregående opplæring for ungdom (16-24 år) Retten til videregående opplæring for ungdom er regulert i opplæringsloven 3-1. Retten innebærer at ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års heltids videregående opplæring. Hele retten må normalt tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år (eventuelt seks når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift) regnet fra det tidspunktet vedkommende begynner i videregående opplæring, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Generelle regler om inntak av utlendinger til videregående opplæring er regulert i forskrift til opplæringsloven 6-3. I tillegg til de ordinære vilkårene for inntak - for denne gruppen 3 9

94 vil det si vitnemål eller bekreftelse på at søkeren enten har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år eller har kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole) - er det et vilkår for inntak til videregående opplæring at søkeren har lovlig opphold i landet. Søkere som oppholder seg i Norge i påvente av vedtak om oppholdstillatelse og derfor har lovlig opphold i landet, har likevel ikke rett til videregående opplæring, jf. forskrift til opplæringsloven 6-3 første ledd andre punktum. Personer som søker om oppholdstillatelse kan imidlertid tas inn til videregående opplæring i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, men har ikke rett til å fullføre skoleåret dersom vedkommende får avslag på søknaden om oppholdstillatelse. Bakgrunnen for at reglene om inntak av utlendinger til videregående opplæring er regulert i forskriften, og ikke i loven, fremgår av forarbeidene til opplæringsloven. Opplæringslovutvalget i NOU 1995:18 Ny lovgivning om opplæring mente at spørsmål som gjelder utledningers rett og plikt til opplæring i grunnskole og på videregående nivå i Norge bør gjøres til gjenstand for uttrykkelig lovregulering. I Ot.prp.nr. 46 ( ) fremgår det imidlertid at departementet mente at retten og plikten til grunnskoleopplæring for utenlandske barn burde reguleres i opplæringsloven 2-1. Når det gjelder reguleringen av videregående opplæring blir det blant annet uttalt: Som nemnt meiner utvalet at det bør vere eit krav til søkjarar til vidaregåande opplæring at dei har til mål å vere i Noreg i minst eitt skoleår. Departementet er i tvil om ein slik regel er i samsvar med EØS-avtalen. Det er meiningsfullt å ta til på ei lang rekkje tilbod i den vidaregåande opplæringa jamvel om opplæringa ikkje skal strekkje seg over eit heilt år. Det gjeld til dømes modulbasert opplæring. Reglar om inntak av utlendingar til vidaregåande opplæring bør formast ut som forskrifter. Når slike reglar får forskriftsnivå, kan rettane til utlendingane lettare tilpassast det konkrete opplæringstilbodet. Rett til grunnskoleopplæring for voksne over opplæringspliktig alder (vanligvis over16 år) De som er over opplæringspliktig alder, det vil si vanligvis over 16 år, og som trenger grunnskoleopplæring, har rett til grunnskoleopplæring for voksne i henhold til opplæringsloven 4A-1, dersom de ikke har rett til videregående opplæring for ungdom etter opplæringsloven 3-1. Etter opplæringsloven 4A-1 kalles alle over opplæringspliktig alder for «voksne». Retten etter denne bestemmelsen omfatter alle voksne som har behov for grunnskoleopplæring, uansett årsak. Det kan for eksempel gjelde voksne som på grunn av sykdom eller skade har behov for fornyet grunnskoleopplæring, voksne som tidligere har fått mangelfull grunnskoleopplæring, og voksne som formelt sett har fullført, men som likevel trenger mer opplæring. Voksne som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne, har rett til spesialundervisning på grunnskolens område etter opplæringsloven 4A-2. Det fremgår av forarbeidene til opplæringsloven 4A-1 i Ot.prp. nr. 44 ( ) kap at voksne som ikke har fått avgjort søknad om oppholdstillatelse ikke har rett til grunnskoleopplæring etter denne bestemmelsen, men de kan få ta del i opplæringen dersom kommunene har slike opplæringstiltak i gang. Det gis tilskudd til grunnskoleopplæring for unge asylsøkere mellom 16 og 18 år uten at tilsvarende rett er lovfestet i opplæringsloven, jf. Prop. 1 S ( ) og omtalen av kapittel 225 post 64 Tilskott til opplæring av unge asylsøkjarar og barn av asylsøkjarar. Det fremgår her at målet med denne tilskottsordningen er å bidra til finansiering slik at barn og unge asylsøkere i statlige mottak og omsorgssentre får grunnskoleopplæring så snart som mulig etter at de har kommet til landet. I Utdanningsdirektoratets retningslinjer for tilskuddet fremgår det at tilskuddet skal nyttes til opplæring av barn og unge i grunnskolealder med 10

95 opplæringsrett etter opplæringsloven 2-1 og ungdom i alderen år som ikke har utdanning tilsvarende norsk grunnskole. Mottakere av tilskudd er kommuner med asylmottak og omsorgssentre. Rett til videregående opplæring for voksne personer over 25 år Voksne som har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-3 fra og med det året de fyller 25 år. Det er et vilkår for inntak til videregående opplæring at søkeren har lovlig opphold i Norge, jf. forskriften til opplæringsloven 6-3 første ledd første punktum. Søkere som oppholder seg i landet i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, har likevel ikke rett til videregående opplæring, jf. forskriften til opplæringsloven 6-3 første ledd annet punktum Oppsummering av utlendingers rett til opplæring Barn i opplæringspliktig alder (6-16 år) har rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 2-1 når det er sannsynlig at barnet skal være i landet i mer enn tre måneder. Retten gjelder både norske borgere og utlendinger og er uavhengig av om oppholdet er lovlig eller ikke. Rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 gjelder ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring og som har lovlig opphold i Norge, jf. forskrift til opplæringsloven 6-3 første ledd første punktum. Ungdom som søker om oppholdstillatelse har likevel ikke rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1, jf. forskrift til opplæringsloven 6-3 første ledd andre punktum. Ungdom som søker om oppholdstillatelse kan imidlertid tas inn i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, men har ikke rett til å fullføre skoleåret dersom vedkommende får avslag på søknaden om oppholdstillatelse, jf. forskrift til opplæringsloven 6-3 andre ledd. Rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-1 gjelder personer over opplæringspliktig alder som har lovlig opphold i Norge. Det følger av forarbeidene til bestemmelsen at voksne som søker om oppholdstillatelse likevel ikke har rett til grunnskoleopplæring etter bestemmelsen. Rett til videregående opplæring for voksne over 25 år etter opplæringsloven 4A-3 gjelder dem som har lovlig opphold i Norge, jf. forskrift til opplæringsloven 6-3. De som søker om oppholdstillatelse har likevel ikke rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 4A-3. Voksne som søker om oppholdstillatelse kan imidlertid tas inn til videregående opplæring i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, men har ikke rett til å fullføre skoleåret dersom vedkommende får avslag på søknaden om oppholdstillatelse, jf. forskrift til opplæringsloven 6-3 andre ledd. 3.3 Departementets vurderinger Forslag om rett til grunnskoleopplæring for ungdom under 18 år men over opplæringspliktig alder (normalt 16 år) som oppholder seg i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse Mange unge som søker om oppholdstillatelse i Norge, kommer til landet med mangelfull grunnskoleopplæring fra hjemlandet. Når de er over opplæringspliktig alder har de ikke 11

96 rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 2-1. Disse har heller ikke rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-1. Departementet mener at det er viktig at ungdom over over opplæringspliktig alder som er under 18 år og som søker om oppholdstillatelse gis rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven 4A- 1, slik at de også eventuelt senere kan nyttiggjøre seg retten til videregående opplæring. Det er også betydningsfullt at ungdom i denne aldersgruppen ikke går ledige og at det kan iverksettes tiltak som beskjeftiger ungdommene på en positiv måte. Departementet mener at rett til grunnskoleopplæring vil være et viktig tiltak for denne aldersgruppen og bidra til at også unge som søker om oppholdstillatelse får et tilbud om å bygge opp sin kompetanse i denne perioden av livet. Det gis i dag tilskudd til grunnskoleopplæring for unge asylsøkere mellom 16 og 18 år uten at tilsvarende rett er lovfestet i opplæringsloven. En tilskuddsordning uten korresponderende rettighet vil kunne bety at det kan være tilfeldig om målgruppen får grunnskoleopplæring fordi ikke alle kommuner benytter seg av ordningen. En lovfestet rett vil kunne påberopes av alle som omfattes av retten og gi en tilsvarende plikt for kommunen til å oppfylle retten. På denne bakgrunn foreslår departementet å lovfeste rett til grunnskoleopplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år og som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse. Elever som fyller 18 år i løpet av et skoleår foreslås å få rett til å fullføre påbegynt skoleår. På tilsvarende måte som for retten til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 2-1, foreslår departementet at det settes som vilkår at det er sannsynlig at vedkommende skal være i landet i mer enn tre måneder. Utlendinger som søker oppholdstillatelse har lovlig opphold i landet. Den som får endelig vedtak om avslag på søknad om oppholdstillatelse har plikt til å innrette seg etter vedtaket, og i asylsaker vil dette normalt bety å forlate riket. Når det foreligger vedtak som innebærer at utlendingen må forlate riket, fastsetter utlendingsmyndighetene en frist for utreise. Oppholdet er lovlig inntil dato for fastsatt utreisefrist. Departementet foreslår at dersom det ikke blir gitt oppholdstillatelse, skal retten til grunnskoleopplæring gjelde fram til vedtaket er endelig. Endelig avslag innebærer enten avslag fra Utlendingsnemnda, avslag fra Utlendingsdirektoratet som ikke er påklaget innen klagefristens utløp eller avslag fra Utlendingsdirektoratet som er påklaget innen klagefristens utløp, men som ikke er gitt utsatt iverksettelse. De som oppholder seg i landet etter endelig vedtak om avslag på søknad om oppholdstillatelse og de som oppholder seg ulovlig i landet etter fastsatt utreisefrist, vil ikke vil ha rett til grunnskoleopplæring etter forslaget. Rett til grunnskoleopplæring vil verken medføre rett til å oppholde seg i Norge eller til å få tillatelse til å oppholde seg i Norge, og er ikke til hinder for effektuering av vedtak om avslag. 12

97 3.3.2 Forslag om rett til videregående opplæring for ungdom under 18 år, men over opplæringspliktig alder (normalt 16 år), som oppholder seg i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse Videregående opplæring er en så grunnleggende og viktig del av grunnopplæringen i Norge at den etter departementets vurdering også bør gjelde ungdom som søker om oppholdstillatelse. Det er også viktig at denne gruppen ungdom ikke går ledige, og at det kan iverksettes tiltak som beskjeftiger ungdommene på en positiv måte. Rett til videregående opplæring vil være et viktig tiltak for denne aldersgruppen og bidra til at også unge asylsøkere og andre som søker om oppholdstillatelse får et tilbud om å bygge opp sin kompetanse i denne perioden av livet, på samme måte som annen ungdom i Norge. På denne bakgrunn foreslår departementet å lovfeste rett til videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år og som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse. Elever som fyller 18 år i løpet av et skoleår foreslås å få rett til å fullføre påbegynt skoleår. På tilsvarende måte som for retten til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 2-1 og forslaget om rett til grunnskoleopplæring for asylsøkere og andre som søker om oppholdstillatelse mellom 16 og 18 år, foreslås at det settes som vilkår at det er sannsynlig at vedkommende skal bli i Norge mer enn tre måneder. Innføring av rett til videregående opplæring for ungdom som søker om oppholdstillatelse betyr også at de øvrige bestemmelsene i opplæringsloven og forskriften kommer til anvendelse på lik linje med rettighetene til andre ungdommer. Dette innebærer blant annet rett til spesialundervisning og rett til særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter. Elevene vil ha dessuten ha rett til nødvendig rådgivning og vil omfattes av oppfølgingstjenesten i videregående opplæring. På tilsvarende måte som for forslaget om rett til grunnskoleopplæring for voksne, foreslår departementet at dersom det ikke blir gitt oppholdstillatelse, skal retten til videregående opplæring gjelde fram til til søkeren får endelig avslag på søknaden. Det betyr at de som oppholder seg i landet etter endelig vedtak om avslag på søknad om oppholdstillatelse og de som oppholder seg ulovlig i landet etter fastsatt utreisefrist, ikke vil ha rett til videregående opplæring etter forslaget. Rett til opplæring vil verken medføre rett til å oppholde seg i Norge eller til å få tillatelse til å oppholde seg i Norge, og er ikke til hinder for effektuering av vedtak om avslag Forslag om å lovfeste vilkår for inntak til videregående opplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-3 Da det foreslås å innføre rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-1 og rett til videregående opplæring for ungdom etter opplæringsloven 3-1 for utlendninger over opplæringspliktig alder som er under 18 år og som søker oppholdstillatelse, mener departementet at det samtidig bør foretas en endring i opplæringsloven 4A-3. Når det gjelder videregående opplæring for voksne bør det som i dag fremgår av forskrift til opplæringsloven 6-3 første ledd, inntas i opplæringsloven 4A-3. Departementet mener at retten til videregående opplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-3 bør avgrenses til å gjelde dem som har gyldig oppholdstillatelse i landet. Dette 13

98 innebærer at det ikke foreslås endringer i gjeldende rett for opplæring etter denne bestemmelsen Kommunenes og fylkeskommunens ansvar for opplæringen etter lovforslagene Kommunen har ansvar for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring for alle som er bosatte i kommunen, jf. opplæringsloven 13-1 og 4A-4. Asylsøkende ungdom bosatt på mottak regnes i denne sammenhengen som bosatt i den kommunen der mottaket ligger. Det betyr at det er kommunen der mottaket ligger som vil få ansvaret for å gi grunnskoleopplæring for voksne til beboerne. Fylkeskommunen har ansvar for å oppfylle retten til videregående opplæring for alle som er bosatte i fylkeskommunen, jf. opplæringsloven Asylsøkende barn bosatt på asylmottak regnes som bosatt i den fylkeskommunen der mottaket ligger. Det betyr at fylkeskommunen der mottaket ligger vil få opplæringsansvaret for den videregående opplæringen av beboerne. For søkere som ikke bor i mottak er det fylkeskommunen der barnet oppholder seg som har ansvaret for den videregående opplæringen. 3.4 Departementets forslag Departementet foreslår at det gis rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-1 for ungdom under 18 år, men over opplæringspliktig alder som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse. Det settes som vilkår at det må være sannsynlig at vedkommende skal være i landet i mer enn tre måneder. De som fyller 18 år i løpet av et skoleår foreslås å få rett til å fullføre påbegynt skoleår. Når det ikke blir gitt oppholdstillatelse, gjelder retten frem til søkeren får endelig avslag på søknaden. Retten skal ikke gjelde personer uten lovlig opphold. Det foreslås at retten reguleres ved nytt tredje ledd i opplæringsloven 4A-1. Departementet foreslår videre at det gis rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 for ungdom under 18 år, men over opplæringspliktig alder, som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse. Det settes som vilkår at det må være sannsynlig at vedkommende skal være i landet i mer enn tre måneder. Elever som fyller 18 år i løpet av et skoleår foreslås å få rett til å fullføre påbegynt skoleår.når det ikke blir gitt oppholdsstillatelse, gjelder retten frem til søkeren får endelig avslag på søknaden. Retten gjelder ikke personer uten lovlig opphold. Det foreslås at retten reguleres ved et nytt siste ledd i opplæringsloven 3-1. Departementet foreslår at hovedregelen om at det er et vilkår for rett til opplæring etter opplæringsloven 3-1, 4A-1 og 4A-3 at søkeren har lovlig opphold i landet, presiseres i de respektive bestemmelsene. Lovforslagene forutsetter at 6-3 i forskrift til opplæringsloven må endres. Det er ikke nødvendig å gjøre endringer i lov om private skoler med rett til statstilskudd (privatskoleloven). Ifølge privatskoleloven skal de private skolene stå åpne for alle som fyller vilkårene for inntak i offentlige skoler etter opplæringsloven 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd. 14

99 3.5 Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget om rett til grunnskoleopplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker oppholdstillatelse Forslaget om et nytt tredje ledd i opplæringsloven 4A-1 vil i hovedsak innebære en lovfesting av en ordning som per i dag eksisterer. Det finnes en tilskuddsordning hvor kommunene gis tilskudd til grunnskoleopplæring for barn og unge asylsøkere mellom år som bor i asylmottak og omsorgssenter og som får slik opplæring, jf. St.prp.nr. 1 S ( ) og omtalen av kap. 225 post 64 Tilskott til opplæring av unge asylsøkjarar og barn av asylsøkjarar. De som søker om asyl (herunder også de som søker om opphold på humanitært grunnlag) og bor i mottak, er allerede omfattet av dagens tilskuddsordning til grunnskoleopplæring, selv om de ikke har rett til opplæring. Merkostnader ved forslaget om rett til grunnskoleopplæring vil derfor i sin helhet knytte seg til de som søker familiegjenforening, samt asylsøkere som ikke bor i mottak. 20 % av asylsøkere som er år følger i dag grunnskoleopplæring. Samme andel i denne aldergruppen legges til grunn for de som søker familiegjenforening. Det anslås at forslaget vil medføre at i snitt omlag 110 flere elever enn i dag vil få grunnskoleopplæring. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at tilskuddsordningen må justeres dersom opplæringsloven blir endret i tråd med forslaget i dette høringsnotatet. Forslaget om rett til videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker oppholdstillatelse Basert på UDIs prognoser og forutsatt at 25 % av målgruppen vil ha behov og mulighet for videregående opplæring, legges det til grunn et gjennomsnittlig antall elever i videregående opplæring på om lag 150 elever per år. Et videregående opplæringstilbud til målgruppen vil kunne kreve noe mer ressurser enn kostnadene for en gjennomsnittselev i videregående skole, blant annet på grunn av språkutfordringer og eventuell rett til særskilt språkopplæring og spesialundervisning. Det legges derfor til grunn en tilskuddssats som er 20 % høyere enn gjennomsnittskostnaden for elever i videregående opplæring. I tillegg kommer utgifter ved at elevene i videregående opplæring får utstyrsstipend. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at gruppen vil ha rett til utstyrsstipend gjennom Lånekassen, øvrige stipend eller lån vil ikke være aktuelle da det ikke gis grunnstipend, bostipend osv. til elever i asylmottak eller annen institusjon. Det legges videre til grunn at det etableres et manuelt system for saksbehandling av søknader fra de av elevene som er uten gyldig person- eller d-nummer (gis til personer som ikke oppfyller vilkårene for å få tildelt fødselsnummer). Budsjettbehovet for 2014 er basert på UDIs prognoser for antall asylsøkere. De samlede merkostnadene ved forslaget er beregnet til 15,4 mill. kroner i 2014, og i 2015 utgjør helårsvirkningen 38,5 mill. kroner. Tallene inkluderer lånekasseutgifter. De årlige bevilgningene vil variere avhengig av størrelsen på asylankomstene. Forslaget om en lovfestet rett til videregående opplæring for ungdom som søker oppholdstillatelse og som kommer til landet før de fyller 18 år, innebærer en ny ordning som departementet mener bør forvaltes på samme måte som tilskuddet til grunnskoleopplæring. Det bør således etableres en tilskuddsordning hvor det i tråd med 15

100 forslaget om rett til videregående opplæring for den aktuelle gruppen, gis tilskudd til fylkeskommunene i den utstrekning videregående opplæring gis. Departementet ser det som mest hensiktsmessig å gjøre ordningen til en regelstyrt tilskuddsordning på kap. 225 post 64. Posten vil dermed få to tilskuddsordninger: Tilskudd til grunnskoleopplæring for barn og unge som søker om oppholdstillatelse og Tilskudd til videregående opplæring for unge som søker om oppholdstillatelse. De nye tilskuddsordningene knyttes ikke opp til barnets bosted. Det nye tilskuddet skal forvaltes av Utdanningsdirektoratet. For skoleeier vil forslaget ha beskjedne administrative konsekvenser bl.a. knyttet til organisering av tilbud for disse elevene. I Kunnskapsdepartementets budsjettforslag for 2014 ligger det inne en økning av kap. 225 post 64 med 15,4 mill. kroner, samt lånekasseutgifter på om lag kroner på kap for å ta høyde for merutgiftene ved lovforslaget. Ved innføring av retten fra høsten 2014 legges det til grunn at det i budsjettet for 2014 bevilges midler til opplæring for høsten 2014, og at budsjettet i 2015 utbetaler midler for Dette som en overgangsperiode som del av en praktisk innfasing av ordningen. Fra og med 2016-budsjettet legges det opp til at tilskuddet vil kunne utbetales etterskuddsvis på samme måte som dagens grunnskoletilskudd. 3.6 Forslag til lovtekster Departementet vil etter dette foreslå følgende endringer i opplæringsloven: Nytt siste ledd i opplæringsloven 3-1 med følgende ordlyd: Det er eit vilkår for rett til vidaregåande opplæring at søkjaren har lovleg opphald i landet. Ungdom som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdsløyve har likevel kun rett til videregående opplæring etter paragrafen når dei er under 18 år og det er sannsynleg at dei skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Dei som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om opphaldsløyve og som fyller 18 år i løpet av eit skoleår, har rett til å fullføre påbegynt skoleår. For dei som får avslag på søknad om opphaldsløyve gjeld retten til vidaregåande opplæring etter føresegna her fram til dato for endeleg vedtak. Nytt tredje ledd i opplæringsloven 4A-1 med følgende ordlyd: Det er eit vilkår for rett til grunnskoleopplæring at søkjaren har lovleg opphald i landet. Dei som er over opplæringspliktig alder og som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdsløyve har likevel kun rett til grunnskoleopplæring etter paragrafen når dei er under 18 år og det er sannsynleg at dei skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Dei som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om opphaldsløyve og som fyller 18 år i løpet av eit skoleår, har rett til å fullføre påbegynt skoleår. For dei som får avslag på søknad om opphaldsløyve gjeld retten til grunnskoleopplæring etter føresegna her fram til dato for endeleg vedtak. 16

101 Nytt siste ledd i opplæringsloven 4A-3 med følgende ordlyd: Det er eit vilkår for rett til vidaregåande opplæring at søkjaren har lovleg opphald i landet. Vaksne som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om opphaldsløyve, har likevel ikkje rett til opplæring etter denne paragrafen. 3.7 Merknader til lovforslagene Til opplæringsloven 3-1 nytt ellevte ledd Første punktum presiserer hovedregelen om at søkere må ha lovlig opphold i landet for å få rett til videregående opplæring etter bestemmelsen. De som oppholder seg ulovlig i landet vil følgelig ikke ha rett til videregående opplæring. Annet punktum innskrenker hovedregelen i første punktum. For ungdom som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse gjelder retten til videregående opplæring kun dersom de er under 18 år og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre månender. Retten til videregående opplæring for dem under 18 år som søker om opphold i landet, medfører ikke rett til å få oppholdstillatelse og er ikke til hinder for effektuering av vedtak om avslag om oppholdstillatelse. Nordiske borgere og EØS-borgere trenger ikke søke oppholdstillatelse i Norge. Tredje punktum gir de som søker om oppholdstillatelse og som fyller 18 år i løpet av et skoleår, rett til å fullføre påbegynt skoleår. Fjerde punktum avgrenser retten til videregående opplæring for dem som får avslag på søknad om oppholdstillatelse. Disse har rett til opplæring fram til søkeren får vedtak om endelig avslag på søknaden om oppholdstillatelse. Endelig avslag innebærer enten avslag fra Utlendingsnemnda, avslag fra Utlendingsdirektoratet som ikke er påklaget innen klagefristens utløp eller avslag fra Utlendingsdirektoratet som er påklaget innen klagefristens utløp, men som ikke er gitt utsatt iverksettelse. Til opplæringsloven 4A-1 nytt tredje ledd Første punktum presiserer hovedregelen om at søkere må ha lovlig opphold i landet for å få rett til grunnskoleopplæring etter bestemmelsen. Voksne som oppholder seg ulovlig i landet vil følgelig ikke ha rett til grunnskoleopplæring. Annet punktum innskrenker hovedregelen i første punktum. Voksne som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse har rett til videregående opplæring kun dersom de er under 18 år og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre månender. Rett til grunnskoleopplæring for voksne under 18 år som søker om opphold i landet, vil ikke medføre rett til å få oppholdstillatelse og er ikke til hinder for effektuering av vedtak om avslag om oppholdstillatelse. Nordiske borgere og EØS-borgere trenger ikke søke oppholdstillatelse i Norge. Tredje punktum presiserer at de som søker om oppholdstillatelse og som fyller 18 år i løpet av et skoleår foreslås å få rett til å fullføre påbegynt skoleår. 17

102 Fjerde punktum avgrenser retten til grunnskoleopplæring etter bestemmelen for dem som får avslag på søknad om oppholdstillatelse. Disse har rett til opplæring fram til søkeren får vedtak om endelig avslag på søknaden om oppholdstillatelse. Endelig avslag innebærer enten avslag fra Utlendingsnemnda, avslag fra Utlendingsdirektoratet som ikke er påklaget innen klagefristens utløp eller avslag fra Utlendingsdirektoratet som er påklaget innen klagefristens utløp, men som ikke er gitt utsatt iverksettelse. Til opplæringsloven 4A-3 nytt siste ledd Første punktum presiserer at søkeren må ha lovlig opphold i landet for å få rett til videregående opplæring etter bestemmelsen. Annet punktum gjør unntak fra første punktum. Bestemmelsen slår fast at voksne som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse, likevel ikke har rett til opplæring etter denne paragrafen. Dette innebærer at asylsøkere og andre som søker om oppholdstillatelse ikke har rett til videregående opplæring for voksne. Dersom en utlending som søker beskyttelse i Norge får oppholdstillatelse, regnes han eller hun ikke lenger som asylsøker. 4 Forslag om å oppheve plikten til å gi gratis frukt og grønnsaker Forslaget går ut på å oppheve plikten kommuner og private skoler med rett til statstilskudd i dag har til å gi elevene gratis frukt og grønnsaker. 4.1 Bakgrunn Fra 1. august 2008 ble det innført en plikt for kommuner og private skoler til å gi alle elever ved ungdomskoler og kombinerte barne- og ungdomskoler gratis frukt og grønnsaker. Departementet foreslår å oppheve denne plikten og slik gi skoleeiere og private skoler frihet til å avgjøre om de vil ha en skolefruktordning. Ordningen med frukt og grønnsaker er kostbar, og regjeringen vil prioritere å bruke midlene på andre skoletiltak. 4.2 Gjeldende rett Skoleeiers plikt til å gi elever gratis frukt og grønnsaker er i dag lovfestet i opplæringsloven 13-5 og er nærmere regulert i forskrift til opplæringsloven I opplæringsloven 13-5 heter det at: «Skoleeigaren skal gi elevane gratis frukt og grønsaker. Departementet kan gi nærmare forskrifter om ansvaret for ordninga og omfanget av plikta.» Av forskriften fremgår det at: «Kommunen skal kvar skoledag gi alle elevar ved ungdomsskolar og kombinerte skolar gratis frukt og grønnsaker.» Plikten er begrenset til skoler med ungdomstrinn, noe som omfatter både rene ungdomsskoler ( trinn) og skoler som er en kombinert ungdoms- og barneskole ( trinn). I sistnevnte tilfelle skal også barneskoleelevene ha gratis frukt og grønnsaker hver dag. Det er ikke gitt forskrifter om mengde eller kvalitet. 18

103 Plikten gjelder også for private skoler godkjent etter privatskoleloven, jf. privatskoleloven 7-1c og forskrift til privatskoleloven 7B-1.Ordningen gjelder ikke for private skoler godkjent etter opplæringsloven Departementets vurdering og forslag Forslaget innebærer at offentlige og private skoler ikke lenger skal ha en lovfestet plikt til å etablere og ha en ordning med gratis frukt og grønnsaker. En opphevelse av plikten vil innebære at det blir valgfritt for skoleeiere og styret for de private skolene om de vil tilby gratis frukt og grønt i skolen. Lovendringen er ikke et uttrykk for at departementet ikke mener at daglig frukt og grønt er viktig i et folkehelseperspektiv. Skolen skal legge vekt på å fremme elevers fysiske og psykiske helse jf kapittel 9A i opplæringsloven. I dette ligger også å legge til rette for sosiale arenaer som for eksempel tid til og samling rundt måltid, og å styrke elevenes bevissthet omkring kosthold, matglede og helse. Etter departementets vurdering kan dette ivaretas like godt selv om man opphever skolens lovfestede plikt til å gi elevene på ungdomskoler og kombinerte ungdoms- og barneskoler gratis frukt og grønnsaker. Skolen bidrar også aktivt til økt engasjement rundt fysisk aktivitet og bevegelsesglede, både i og utenfor skoletiden. I tillegg til kroppsøvingsfaget har elever på trinn rett til jevnlig fysisk aktivitet som skal utgjøre 76 timer til sammen innenfor disse trinnene, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1a. Skolene står også fritt til å arbeide for mer fysisk aktivitet, enten dette gjøres gjennom å benytte fysisk aktivitet som metode i andre fag, eller gjennom å tilrettelegge for aktiviteter og fasiliteter som får elevene til å bli mer fysisk aktive. Departementet vil også nevne at det høsten 2013 ble opprettet et nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet som skal bidra til å styrke barnehagens og skolenes rolle som helsefremmende og forebyggende arenaer for barn og ungdom. Senteret skal blant annet bidra med kunnskap og veiledning om hvordan god ernæring og daglig fysisk aktivitet kan være en naturlig integrert del av skoledagen. Lovendringen vil stille skoleeierne fritt til å velge om de vil ha en skolefruktordning og til å velge hvordan en slik ordning eventuelt skal innrettes. Departementet er kjent med at mange skoleeiere og skoler har ulike lokale ordninger for måltider og frukt og grønt, både med og uten egenandeler. I dag har rene barneskoler med trinn tilbud om en abonnementsordning på skolefrukt, som subsidieres over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. I 2013 var det om lag 50 prosent av barneskolene og 17 prosent av elevene på barneskolene som benyttet seg av abonnementsordningen. Ordningen er i Prop 1 S Tillegg 1 ( ) besluttet utvidet til å omfatte også de som til nå har hatt en gratisordning. Abonnementsordningen kan imidlertid bli gjenstand for vurderinger, særlig med tanke på å bli mer treffsikker. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet vil være en viktig ressurs for skoler og skoleeiere ved å samle og formidle kunnskap og erfaringer. Ved innføringen av lovbestemmelsen var flere høringsinstanser imot forslaget som følge av at plikten reduserer den lokale handlingsfriheten til kommunene. Yrkesorganisasjonens sentralforbund (YS), Kommunesektorens organisasjon (KS) og flere kommuner, herunder Bergen, Stavanger og Oslo, støttet dermed ikke lovforslaget. KS viste blant annet til at det 19

104 må vises tillit til lokale folkevalgte gjennom å gi tilstrekkelig handlingsrom til å utforme politikk basert på lokale forutsetninger, og at å pålegge en plikt til dette er et eksempel på regulering som er med på å redusere lokale folkevalgte til utførere av oppgaver detaljbestemt av staten. På bakgrunn av ønsket om å prioritere midlene på andre skoletiltak og å gi kommunene større handlefrihet, foreslår departementet å avvikle plikten i opplæringsloven 13-5 og privatskoleloven 7-1c med tilhørende forskriftsbestemmelser. 4.4 Økonomiske og administrative konsekvenser Lovforslaget vil innebære en reduksjon av rammetilskuddet til kommunene med 107,2 mill. kroner i 2014 og helårseffekten av avviklingen vil utgjøre 257,3 mill. kroner. I 2014 reduseres tilskuddet til private grunnskoler med 2,6 mill. kroner og til private grunnskoler i utlandet med kroner. Helårseffekten vil utgjøre en reduksjon på 5,2 mill. kroner til private grunnskoler og kr til private grunnskoler i utlandet. 4.5 Forslag Opplæringsloven 13-5 og privatskoleloven 7-1c med tilhørende forskriftsbestemmelser oppheves. 4.6 Merknader til lovforslaget Lovendringen innebærer at offentlige skoler og private skoler godkjent etter privatskoleloven ikke har en plikt til å tilby elevene ved ungdomsskoler og kombinerte barn- og ungdomskoler gratis frukt og grønnsaker. 20

105 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Bitustøyl Arkiv: B05 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/355-1 Valgfag på ungdomstrinnet Rådmannens innstilling Kommunestyret styrker innføringa av valgfag etter gjeldende forskrifter til opplæringslova på Klæbu ungdomsskole med 5 timer per uke. Det totale timetallet per uke for elevene på trinn vil da være 30.5 timer per uke. Kommunestyret tar til orientering det antall og de valgfag som tilbys elevene skoleåret 2014/2015. SAKSUTREDNING Saksopplysninger I Forskrift til opplæringslova 1-14 om opplæring i valgfag på ungdomstrinnet står: Elevane på ungdomstrinnet i grunnskolen skal ha opplæring i valgfag frå 8. årstrinn. Elevane kan ha same valgfag på fleire trinn eller dei kan velgje nytt valgfag på kvart årstrinn. Skoleiaren pliktar å setje i gang minst to ulike valgfag per skoleår ved kvar skole. Skoleeigaren avgjer kva for valgfag elevane skal få tilbud om, og korleis dette skal organiserast. Klæbu ungdomsskole har innført valgfag etter denne forskrifta fom skoleåret 2012/13 for 8. trinn, skoleåret 2013/2014 for niende trinn og kommende skoleår vil den være innført for 10. trinn. Med dette er valgfag innført på alle trinn på ungdomsskolen. Det gis ikke anledning til å samle valgfagene på ett trinn. Valgfagenes omfang er på 1,5 time per gruppe i uka. Dette vil i henhold til fag- og timefordelingsplanen gi en reell utvidelse av skoleuka med 0,5 timer per uke, slik at det samlede timetall per uke for alle elevene i ungdomsskolen vil være 30,5 timer. I tillegg kan nevnes at antall barn i en valgfaggruppe, bør være færre enn i en ordinær klasse. På Klæbu ungdomsskole er en valgfaggruppe i dag i snitt på 17 elever. Fra og med innføringen av valgfag på Klæbu ungdomsskole skoleåret 2012/2013 har utvidelsen i faget blitt dekket over skolens ordinære timetall. I sum vil dette, avhengig av antall grupper, ligge på mellom læretimer per uke. Tilnærmet ¾ lærerstilling. For skoleåret 2014/2015 vil det være 256 elever ved Klæbu ungdomsskole. Disse fordeler seg på 92 på 8 trinn, 83 på 9 trinn og 81 på 10. trinn. I dag har Klæbu ungdomsskole en praksis med færre antall elever i valgfaggruppene enn i de ordinære klassegruppene. Antall timer totalt som brukes er avhengig av sammensetning av valgfaggrupper. Dette arbeidet gjøres av skolen som en del av de ansattes og elevenes time- og arbeidsplan.

106 Utdanningsdirektoratet har laga læreplaner i 14 valgfag som skoleeier/skolene kan velge ut fra. Føringa fra staten er at skolene minst må tilby 2 ulike valgfag hvert opplæringsår på den enkelte skole. Avgjørelsen om hvilke valgfag Klæbu ungdomsskole kan tilby, er delegert til skolen å avgjøre. Klæbu ungdomsskole tilbyr følgende sju valgfag for skoleåret 2014/2015. Disse er: Produksjon for sal og scene Produksjon av varer og tjenester Natur, miljø og friluftsliv Fysisk aktivitet og helse Design og redesign Forskning i praksis og teknologi i praksis Teknologi i praksis Dette er fag elevene reelt kan velge mellom, da skolen har ansatte som kan undervise i disse fagene. Kommunen er kompensert fra staten via rammeoverføringene for å avhjelpe det økonomiske løftet valgfagøkningen krever. I 2014 er overføringene på , mens den reelle økningen i kostnader ligger på ca kroner. Vurdering For Klæbu ungdomsskole innebærer en større satsing på valgfag noen utfordringer. Disse er først og fremst knyttet til kunnskap om emnet, organisering og økonomi. Mer konkret dreier dette seg om å velge fag, finne lærerkompetanse, sette sammen en god timeplan og lage gode læreplaner og opplegg i valgfagene. Når dette er nevnt, er rådmannens oppfatning at skolene har god kompetanse på området og erfaringene viser at det også er vilje og evne til å klare dette. Økonomisk innebærer denne satsingen i valgfag flere nye fag og større undervisningsspenn. Som en følge av dette økes tilmetallet til 30,5 time per elev per uke. Sentrale krav om mindre gruppestørrelser i valgfagene har ført til at ressurser er kanalisert vekk fra andre fag og over til valgfagene for å kompansere for noe av gapet mellom reelle kostnader og kompensasjon fra staten gjennom rammeoverføringene. Rådmannen mener det er viktig nå å beslutte at elevenes undervisningstid med bakgrunn i økt valgfagomfang fom skoleåret 2014/2015 er på 30,5 timer per elev. Og at denne økningen på 0,5 time per klasse tilføres skolen. Dette tilsier 5 uketimer ca på årsbasis. Da vil Klæbu kommune ha tilført Klæbu ungdomsskole tilnærmet det det koster å gjennomføre ordningen på årsbasis. I henhold til administrativt delegeringsreglement vedtatt av rådmannen er enhetslederne for skolene delegert fullmakt til å drive skolene i henhold til gjeldende lov og forskrifter. I det her tilfelle gjelder det gjennomføringen av valgfag. Rådmannen er tilfreds med at Klæbu ungdomsskole tilbyr opp til syv valgfag, og håper elevenes valg også gjenspeiler at dette er områder elevene setter pris på og ser spennvidden av i sine valg. Økonomiske og administrative konsekvenser Det er administrativt utfordrende å organisere økningen i antall valgmuligheter i valgfagene. Det er likevel nødvendig med deling selv om valgfagene er færre og ikke påvirker kostnadene.

107 Klæbu ungdomsskole får tilført 5 timer per uke til skolens timeramme fra og med skoleåret 2014/2015 til å dekke opp økningen i det totale timetallet. Kostnadene ved dette for 2014 utgjør ca kroner og for skoleåret samlet kroner.

108 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A12 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/357-1 Barnehagetilbudet 2014/2015 Rådmannens innstilling Bygningene tilhørende Grindvollen brukes ikke til barnehagedrift fra Fra denne dato blir driften innlemmet i de resterende bygg i Sletten barnehage, Sletten rød og blå og Rydland. SAKSUTREDNING Vedlegg Barnehageplan Saksopplysninger Sletten barnehage-grindvollen er allerede omfattet av et kommunestyrevedtak om opphør av drift i forbindelse med gjennomgang av kommunal eiendomsmasse. I tillegg har framtida til Grindvollen som en del av Sletten barnehage vært diskutert både i forbindelse med barnehageplanen og i forbindelse med bygging av barnehage på Tanem og nå sist i forbindelse med vedtaket om flytting av Sentrum barnehage. Det har vært klart at med de utfordringene som har vært omkring årets opptak, har det vært umulig å ta stilling til hvordan helhetsbildet for barnehagene i Klæbu ville bli, før søknadsprosessen ved årets opptak var avsluttet. Det spesielle med årets opptak er at flere nye faktorer har kommet samtidig: Åpning av nye FUS, Knærten friluftsbarnehage i Lauvåsen Vedtaket om å bygge ny barnehage på Tanem og å flytte Sentrum barnehage i sin helhet over til den nye barnehagen på Tanem En lavere befolkningsvekst enn de prognosene som har ligget til grunn for etablering av barnehageplasser i Klæbu Bygging av boliger har i hovedsak vært på Tanemsområdet Årets opptak viser at det totalt for de barnehagene som utgjør Sletten barnehage, er for få barn til å opprettholde driften i alle tre husene. Det er derfor naturlig at det i denne sammenhengen ses på muligheten for å gjennomføre det vedtaket som er gjort om å legge ned Grindvollen. Det er flere grunner til det: Etablering av nye barnehager gjør at Grindvollen kan erstattes med plasser i andre barnehager. Bygget er i dårlig forfatning og vil trenge betydelig oppgradering for å kunne brukes som barnehage i framtida. Det totale barnetallet på Sletten barnehage for neste barnehageår, vil uten problem kunne plasseres på Sletten rød og blå og Rydland. Vurdering

109 Det er gjort et grundig arbeid med årets barnehageopptak. Det var vanskelig å forutse hvordan foreldre ville prioritere. Det måtte derfor bli sånn at vurderinger og forslag i forhold til barnehagesituasjonen framover måtte ta høyde for dette. I dette lå vedtaket om å flytte Sentrum i sin helhet til Tanem for å gjøre det lettere for foreldre å velge. Det har også vært en mulighet ved årets opptak til å ønske ny barnehage med tanke på hvordan framtida vil bli. De tillitsvalgte for Utdanningsforbundet og Fagforbundet har hele tiden vært orientert underveis om de vurderingene som er gjort og om eventuelle konsekvenser som vil kunne være en følge av vedtaket. Forut for forslaget om avvikling av Grindvollen som en del av Sletten barnehage, har det vært møter med tillitsvalgte, med alle ansatte på Grindvollen og med foreldre på Grindvollen. Det er først etter at vedtaket er gjort at de konkrete prosessene om gjennomføring kan starte. Tilbakemeldingene til rådmannen fra alle parter er at det har vært en god prosess så langt. Økonomiske og administrative konsekvenser Den økonomiske effekten av tiltaket som en har oversikt over så langt, er at en vil spare inn på kostnadene til drift og vedlikehold av Grindvollen. Eventuelle konsekvenser av omorganisering av Sletten barnehage til to hus, må komme som en konsekvens av de prosessene som settes i gang for å gjennomføre overgangen.

110 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/121-1 Tilstandsrapport for grunnskolen skoleåret og høsten 2012 Rådmannens innstilling Kommunestyret tar rapporten til etterretning. SAKSUTREDNING Vedlegg Tilstandsrapport for grunnskolen Saksopplysninger Det er fastsatt i opplæringslova at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringa. I St.meld.nr 31( ) framgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følge opp sektoren på en god måte. Rapporten skal inneholde læringsresultater og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.

111 Vurdering Rapporten er utarbeidet etter de retningslinjene som er gitt for rapportering om tilstanden i grunnopplæringa. Det er i vurderingene lagt inn noen føringer for videre vurdering av og i praksisfeltet. Med grunnlag i den kompetanse rapporten gir oss om grunnskolen i Klæbu, vil prioriteringene videre være: Å ha fokus på grunnleggende ferdigheter Å ha fokus på sosiale ferdigheter gjennom arbeid med elevenes læringsmiljø og et godt skole-hjem samarbeid Å ha fokus på tidlig innsats og tilpasset opplæring i tett samarbeid med barnehagene og barne- og familietjenesten. Økonomiske og administrative konsekvenser Rapporten i seg selv har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Oppfølging av resultatene i rapporten ligger i det administrative oppdraget. Eventuelle politiske signaler om oppfølging av funn i rapporten, kan ha framtidige økonomiske konsekvenser.

112 Tirsdag 29. januar, 2013 Klæbu kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret og høsten 2013

113 Bakgrunn Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Fakta Det er 951 elever i kommunen per Korrigerte driftsutgifter per elev er kr ,- Side 2 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

114 Innhold For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Innhold 1. Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Nasjonale prøver-fritatt og ikke deltatt Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Side 3 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

115 1. Hovedområder og indikatorer 1.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn og trinn på kommunenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på elevgruppa. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn. Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 4 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

116 Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Klæbu kommune har en lærertetthet for 1.-7.trinn som ligger betydelig lavere enn gjennomsnittet både nasjonalt, for kommunegruppe 10 og Sør-Trøndelag fylke. På trinn er også lærertettheten lavere enn gjennomsnittet for de vi sammenligner oss med. Men her er ikke avviket så stort. Tallene viser en svak økning i lærertetthet, men ikke slik at vi kommer på nivå med de vi sammenligner oss med. Det er ikke lagt inn endringer i budsjettet som vil gjøre det mulig å øke lærertettheten i perioden Side 5 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

117 1.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Når læringsarbeidet skal vurderes, er det å få tilbakemelding om elevenes opplevelse av læringsmiljøet helt avgjørende for de tiltakene som skal settes iverk. I Klæbu ser vi at elevene har gode resultater, men at vi kan ha en vei å gå i forhold tl opplevelsen av faglige utfordringer og mestring. Vi ser også at vi har utfordringer i forhold til mobbeproblematikk. Det er derfor viktig at den generelle delen av læreplanen også er med som grunnlag når en skal vurdere læringsarbeidet. Målet med denne rapporten er at vi skal tenke helhetlig og ha et nøkternt utgangspunkt i vurderingsarbeidet Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Side 6 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

118 Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 7 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

119 Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatet fra elevundersøkelsen viser at det er ei positiv utvikling i hvordan elevene trives med lærerne i Klæbu. Ser en på tallene for de vi sammenligner oss med, ser vi at det som er spesielt når en får tallene for kommunenivået, er at det er store variasjoner fra år til år. Dette vil ikke slå ut i tallene på fylkes- og nasjonalt nivå. Dette vil bli tatt med i vurderingsarbeidet når vi skal arbeide videre med resultatene. Ut fra utviklinga ser vi at det er tatt et godt grep om arbeidet. På ungdomstrinnet ligger vi over snittet for alle vi sammenligner oss med, og for barnetrinnet er vi på høyde med snittet. Side 8 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

120 Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 9 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

121 Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering I elevundersøkelsen er mobbing definert slik: "...gjentatt negativ eller "ondsinnet" adferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing." Når det gjelder resultatene for 7. trinn, ser vi også her en større variasjon fra år til år enn for 10.trinn. Det å ha gode rutiner rundt gjennomføring av elevundersøkelsen og en gjennomgang av begrepsbruk og hva som menes med spørsmålene, kan sikre at undersøkelsen gir et godt bilde av virkeligheten. På ungdomstrinnet ser vi en gledelig tendens til at vi har nedgang i andel elever som sier de blir mobbet. Klæbu ligger lavere enn både kommunegruppe 10, Sør- Trøndelag fylke og nasjonalt. Det ser ut som tallene for mobbing er veldig stabile over år. Dette viser noe av kompleksiteten i dette arbeidet. Ut fra tallene på skolenivå, settes det opp tiltak for hvordan skolene jobber med resultatene. Alle skolene har planer for arbeidet mot mobbing/sosiale læreplaner. Disse planene tar både for seg det forebyggende arbeidet og tiltak som settes i verk hvis det er mistanke om eller avdekket ei mobbesak. Det er det daglige arbeidet som teller og skolene har vist at med fokus på forebyggende arbeid, avdekking av mobbing og ved å ta fatt i arbeidet med å løse mobbesaker, har de klart å få til en positiv trend. Side 10 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

122 Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 11 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

123 Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Faglig veiledning er betydningsfullt for at elevene skal kunne nå læringsmålene og få ei god faglig utvikling. Når vi ser på resultatene av nasjonale prøver, grunnskolepoeng og eksamen, ser vi at elever i Klæbu har resultater langt over gjennomsnittet både nasjonalt og lokalt. Dette virker ikke å ha sammenheng med at elevene gir tilbakemelding om lavere score på faglig veiledning enn de vi sammenligner oss med, spesielt for barnetrinnet. Når det gjelder ungdomstrinnet, melder de om samme kvalitet på veiledninga som elever i Sør- Trøndelag. De ligger litt under snittet for kommunegruppe 10 og nasjonalt. Det vil bli gjort et arbeid lokalt for å finne ut hva som ligger bak disse tallene. Side 12 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

124 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 13 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

125 Vurdering Når det gjelder mestring, melder elevene i Klæbu om en noe lavere opplevelse av egen mestring enn de vi sammenligner oss med. Sammen med arbeidet om å gjennomgå forhold omkring faglig veiledning, faglig utfordring, vil også opplevelse av mestring være et sentralt tema Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 14 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

126 Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Når det gjelder faglige utfordringrer er det første gang at elever på 7.trinn svarer på dette i undersøkelsen. Elevene på barnetrinnet i Klæbu melder om at de opplever om noe lavere faglig utfordring enn de vi sammenligner oss med. Når det gjelder ungdomstrinnet,er de på gjennomsnittet for kommunegruppe 10, nasjonalt og i Sør- Trøndelag. Opplevelsen av faglig utfordring er viktig i læringsarbeidet og vil være grunnlag for et videre arbeid på skole- og kommunenivå for hvordan vi best mulig skal bidra til at alle elever opplever faglige utfordringer tilpasset sitt nivå. Side 15 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

127 1.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn I utgangspunktet er dette en tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu for skoleåret Under arbeidet med rapporten kom resultatene for nasjonale prøver høsten 2012 inn. Vi har valgt å ta med disse resultatene når de foreligger. Det gir oss et enda bedre grunnlag for å vurdere virksomheten over tid. Disse resultatene har allerede vært gjenstand for gjennomgang på skolenivå og er et viktig bidrag i det lokale vurderingsarbeidet Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 16 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

128 Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 17 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

129 Vurdering Når en ser på resultatene fra nasjonale prøver i lesing på 5.trinn, har elevene i Klæbu gode resultater. Det presteres over snittet for landet innenfor alle fagområder som blir testet. Det presteres også over snittet for kommunegruppe 10 og Sør- Trøndelag fylke. Kun 11.8% av elevene i Klæbu presterer på mestringsnivå 1. Dette er et resultat ingen av de vi sammenligner oss med kan vise til. Over 35% av elevene i Klæbu er på mestringsnivå 3 i lesing på 5.trinn. Når det gjelder nivå 1 ser en likevel en større variasjoner i resultatene fra år til år. De årlige variasjonene kan ha sin forklaring bl.a. i sammensetning av elevmassen. Resultatene blir grunnlag for vurdering av de tiltakene som er og blir iverksatt på skolenivå Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 18 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

130 Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

131 Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 20 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

132 Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 21 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

133 Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Når det gjelder ungdomstrinnet, har vi få elever på mestringsnivå 1. Det er en klar tendens over tid til å løfte elevene oppover til et nytt mestringsnivå. Det arbeidet som er i gang på ungdomstrinnet med fokus på lesing som grunnleggende ferdighet og i alle fag, vil være viktig for å fortsette den positive utviklinga, med stadig ferre elever på de laveste nivåene og en større andel av elevene på nivå 3-5. Side 22 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

134 Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 23 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

135 Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Når det gjelder regning på 5.trinn viser tallene ei svært positiv utvikling over år, med stadig ferre elever på det laveste mestringsnivået og over 50% av elevene i Klæbu er på mestringsnivå 3. Dette er over dobbelt så høyt som de vi sammenligner oss med; kommunegruppe 10, Sør- Trøndelag fylke og nasjonalt Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 24 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

136 Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 25 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

137 Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 26 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

138 Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 27 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

139 Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Nesten 75% av elevene på 8.trinn og 9.trinn er på nivå 3-5 i regning. Det har vært ei positiv utvikling over de siste fem årene på å løfte elevene fra de laveste nivåene opp på de høyeste. Når det gjelder 9. trinn, har det vært en nedgang på mestringsnivå 3 og 4. Dette er grunnlag for analyse i det videre arbeidet. Det har vært satset på at lærerne skal ha god kompetanse i realfagene. Side 28 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

140 Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 29 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

141 Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Når det gjelder engelsk på 5.trinn, viser tallene at det er kun 2,7% av elevene som presterer på nivå 1. Og at over 50% av elevene presterer på nivå 3. Det er ingen av de vi sammenligner oss med som har så gode resultater i engelsk Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 30 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

142 Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 31 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

143 Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Når det gjelder ungdomsskolen, 8.trinn, er nesten 80% av elevene på nivå 3-5. Her ser vi at Klæbu kommer bedre ut enn de vi sammenligner oss med. Det en kan reflektere over er nedgangen i mestringsnivå 5. Som sagt forteller årlige variasjoner lite om hva som ligger bak tallene. Derfor er sånne resultater viktigst for refleksjon omkring faget og praksis på skolenivå. Det som er spesielt for nasjonale prøver i engelsk er at de ikke måler grunnleggende ferdigheter. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemålene i faget. Når elevene i Klæbu presterer så bra på nasjonale prøver, må en se på hvorfor det ikke ser ut til å være sammenheng mellom dette og eksamensresultatene. Side 32 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

144 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 33 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

145 Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Når det gjelder eksamen, ser vi at det er på noen områder elever fra Klæbu scorer dårligere på skriflig eksamen enn de vi sammenligner oss med. Dette gjelder spesielt for matematikk og engelsk. Når det gjelder resultatene for norskfaget er de ganske stabile både når det gjelder standpunkt og eksamen. Side 34 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013

146 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Når det gjelder grunnskolepoeng, ligger Klæbu over gjennomsnittet for kommunegruppe 10, men under landsgjennomsnittet. Side 35 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2013