MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 35/14 14/286 Retningslinjer for vurdering av plikt til vann- og avløpstilknytning i Klæbu kommune 36/14 13/468 Økonomirapport /14 14/352 Frukt og grønt på ungdomstrinnet 38/14 14/356 Fysisk aktivitet på barnetrinnet 5.-7.trinn 39/14 14/354 Leksehjelp i grunnskolen 40/14 14/355 Valgfag på ungdomstrinnet 41/14 14/357 Barnehagetilbudet 2014/ /14 14/233 Mottatte søknader om barnehageplass gjeldende barn som etter barnehageloven ikke har rett på plass

2 43/14 11/1609 Adressering/navnsetting av veger i Klæbu 44/14 11/1877 Vertskommune-samarbeid om landbruksforvaltning - videreføring 45/14 12/1203 Tilskudd til etablering og drift Næringsforeningen i Trondheimsregionen, avdeling Klæbu 46/14 13/250 Forslag til aksjonæravtale Trønderenergi AS 47/14 12/1461 Kvikkleiresikring av Klæbu sør nedplanering av sørlige del av Halsetplatået 48/14 14/281 Invitasjon til å delta i forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret ved kommunestyrevalget i /14 12/1437 Medlemskap i landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner - LNVK 50/14 14/194 Fritak fra politisk verv I starten av møtet blir det orientering om kloakk i området Bostad/Rønningen. Middag ca. kl Klæbu, ordfører

3 Sak 35/14 Retningslinjer for vurdering av plikt til vann- og avløpstilknytning i Klæbu kommune Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Roald Klausen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 35/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Formannskapets innstilling 1. Kommunestyret vedtar vedlagte Retningslinjer for vurdering av rimelig nærhet i tilknytningssaker for vann og avløp i Klæbu kommune fra og med Det vil si at normalhusstanden (1-2 boenheter) må påregne tilknytningsplikt for vann eller avløp der alle tilknytningskostnader, herunder kommunalt anleggsbidrag, beløper seg opp til 2 G, eller 2,5 G for både vann og avløp. 2. Rådmannen gis fullmakt til å kreve inn inntil 1 G i anleggsbidrag for normalhusstanden (1-2 boenheter/5-10 PE) for enten vann eller avløp, eller inntil 1,5 G for både vann og avløp. Anleggsbidraget utmåles for øvrig etter vedlagte retningslinjer ved tilknytning. Anleggsbidraget skal dekke deler av felles ledningsanlegg ved kommunal utbygging i alle tilknytningssaker for avløp og vann. Det presiseres at tilknytningsgebyr kommer i tillegg, med tillegg for hver boenhet. 3. Ved nye, store utbyggingsprosjekter av vann- og/eller avløpsnett gis formannskapet fullmakt til å fastsette anleggsbidraget. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar vedlagte Retningslinjer for vurdering av rimelig nærhet i tilknytningssaker for vann og avløp i Klæbu kommune fra og med Det vil si at normalhusstanden (1-2 boenheter) må påregne tilknytningsplikt for vann eller avløp der alle tilknytningskostnader, herunder kommunalt anleggsbidrag, beløper seg opp til 2 G, eller 2,5 G for både vann og avløp. 2. Rådmannen gis fullmakt til å kreve inn inntil 1 G i anleggsbidrag for normalhusstanden (1-2 boenheter/5-10 PE) for enten vann eller avløp, eller inntil 1,5 G for både vann og avløp. Anleggsbidraget utmåles for øvrig etter vedlagte retningslinjer ved tilknytning. Anleggsbidraget skal dekke deler av felles ledningsanlegg ved kommunal utbygging i alle tilknytningssaker for avløp og vann. Det presiseres at tilknytningsgebyr kommer i tillegg, med tillegg for hver boenhet. Side 3 av 53

4 Sak 35/14 3. Ved nye, store utbyggingsprosjekter av vann- og/eller avløpsnett gis formannskapet fullmakt til å fastsette anleggsbidraget. SAKSUTREDNING Vedlegg Retningslinjer for vurdering av plikt til vann- og avløpstilknytning i Klæbu kommune gjeldende fra Saksopplysninger I forbindelse med tilknytningsaker til kommunalt ledningsnett, er det behov for å klargjøre tilknytningsplikten i forhold til plan- og bygningsloven (PBL) 27-1 og 27-2, for både vann- og avløpstilknytning. Med felles forståelse av de to lovparagrafene vil dette kunne brukes som et redskap for å gjøre det forutsigbart for forbrukeren, og håndterlig for saksbehandleren i tilknytningssaker. Saken har videre aktualisert seg i forbindelse med muligheten for å føre bort kloakken fra Klæbus nordre deler, der økonomiske betraktninger gjør det vanskelig å gjennomføre en kommunal utbygging uten prinsipielle avklaringer. Bortføring av kloakk av denne delen av Klæbu blir brukt som et eksempel senere i saksframlegget. Det vises videre til at denne saken var oppe til behandling våren Da ble saken utsatt inntil videre. Nå er nytt materiale kommet til, og saken legges fram på ny med momenter både fra 2012 og fra dagens situasjon. Det vises til plan- og bygningsloven (PBL) 27-1 og 27-2, for både vann- og avløpstilknytning, her referert: Vannforsyning (2.ledd): Når offentlig vannledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen knyttes til vannledningen. Vil dette etter kommunens skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad, eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning Avløp (2.ledd): Når offentlig avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen, knyttes til avløpsledningen. Vil dette etter kommunenes skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning. I denne saken er det tidligere (juni 2012) gjort et arbeid for å innhente opplysninger i den hensikt å klargjøre hva som menes med nærliggende arealer og uforholdsmessig stor kostnad. Det er mange ulike tolkninger om dette, noe som presenteres i tabellen under. Aktør Orkdal kommune v/fagperson Skaun kommune v/fagperson Rimelig nærhet [i meter] Kostnadsvurdering [i kr] Merknad Ved anleggskostnader på ,- eller mer kan abonnenten søke om reduksjon i tilknytningsgebyret. (Reduksjon tilsvarende overskytende over ,-, maksimalt hele gebyret) Skaun har vedtatt (jf. Orkdal) som er prisen for ca et privat avløpsanlegg. Summen burde kanskje Side 4 av 53

5 Sak 35/14 Melhus kommune Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Hedmark Kommunaldepartementet Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Hedmark KRD i meter ikke urimelig KRD i 1998 mer enn 500 meter vanligvis utenfor Jurist ved Norsk vann/ interesseorgan for kommuner Juridisk rådgiver, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: vært Vist til i henvendelse fra FM i ST Vist til i fra utredningsarbeid av jurist for Melhus kommune i Vist til i fra utredningsarbeid av jurist for Melhus kommune i 2009: bekreftelse på FM i Hedmark sin holdning Godt under - Vist til fra jurist i Norsk vann 500 meter 230 meter - Vist til fra jurist i Norsk vann - Vist til fra jurist i Norsk vann - Vist til fra jurist i Norsk vann Rettslig sett er begrepet "nærliggende areal" avgjørende, mens begrepet "uforholdsmessig stor kostnad" gir kommunen en skjønnsmessig adgang til å dispensere fra kravet om tilknytning, til tross for at ledningen går over "nærliggende areal". Kostnader vil være avhengig av en rekke konkrete forhold, som for eksempel topografi i området, hva som er vanlige kostnader i distriktet, om tiltakshaver allerede har bekostet et eget privat anlegg som virker tilfredsstillende, tiltakets størrelse (liten hytte eller større utbyggingsprosjekt), om det er forventet videre utbygging i området, og i forlengelsen av de siste punktene, behovet for at eiendommen/bygningen tilknyttes anlegget. Det lar seg derfor ikke gjøre for oss å si noe konkret om kronebeløp eller avstander. Siden denne tabellen ble presentert er det kommet til nye tanker om hvordan begrepet nærliggende areal eller rimelig nærhet skal tolkes. I Melhus har det blitt foreslått å knytte dette opp mot grunnbeløpet i folketrygden som indeksreguleres fra år til år. Dette er tankegods som er tatt inn i vedlagte forslag om retningslinjer for vurdering av rimelig nærhet i tilknytningssaker for vann og avløp. Klæbu kommune er tilknyttet interesseorganet Norsk vann. Fra jurist i Norsk vann, Elin Riise, har vi hentet følgende fra oktober 2012: I et brev til Fylkesmannen i Hedmark utdyper Kommmunal- og regionaldepartementet blant annet hva som ligger i begrepene nærliggende areal, uforholdsmessig stor kostnad og særlige hensyn og i hvilken grad og eventuelt under hvilke forutsetninger kommunen kan kreve tilknytning til offentlig ledningsnett via private anlegg/ledningsnett. Kommunal og regionaldepartementet viser i sitt brev til at tilknytningsplikten følger direkte av lovens 27-1 annet ledd og 27-2 annet ledd, men at det kreves en utløsende handling fra myndighetenes side for at eiendommer må knytte seg til. Det er med andre ord ikke et brudd Side 5 av 53

6 Sak 35/14 på plan- og bygningslovens regler om grunneiere unnlater å knytte seg til, så lenge kommunen ikke har konstatert at tilknytningsplikten foreligger for eiendommen. Departementet konstaterer at nærliggende areal er et ganske vidt begrep og at det ikke bare er den fysiske avstanden mellom ledningsnettet og eiendommen som er avgjørende. Det er overlapp mellom vurderingen av om ledningen går over nærliggende areal og om det foreligger uforholdsmessige kostnader. Kommunen må foreta en konkret vurdering, der det (i tråd med Rt 1983 s. 152) legges vekt på om tilknytningskostnadene kan anses akseptable sett i forhold til hva som vil være en forventet kostnad ved tilknytning. Det kan foreligge en tilknytningsplikt også der kostnadene blir betydelige, så lenge gevinsten ved tilknytningen står i forhold til kostnadene. Hvis det foreligger helsemessige forhold eller fare for forurensning som kun kan løses tilfredsstillende ved tilknytning til offentlig ledning, kan tilknytning kreves selv om kostnadene er betydelige. Begrepet uforholdsmessig kostnad har både relevans i vurderingen av hva som er nærliggende areal, men også en selvstendig betydning for når kommunen kan unnta fra tilknytningsplikten. Departementet mener det ville være en fordel om flere kommuner enn i dag angir et tak eller en anslått normalkostnad for forskjellige områder i kommunen. Departementet skriver videre: Kostnadene for eiendommen vil være summen av alle utgiftene for å få lagt ledning frem til bebyggelse, inkludert eventuelle kostnader til ekspropriasjon av rett til å føre ledningen over naboeiendom. Eventuelle reduksjoner i kostnadene kommer til fratrekk, for eksempel tilskudd fra kommunen, fordel ved å spleise med naboer, jf. også muligheten for å knytte seg til privat vann- og avløpsanlegg (se egen omtale nedenfor). Ved vurdering av kostnadene for eiendommen kan det tilsvarende legges vekt på eiendommens utnytting og formål. Høyere kostnader kan således være akseptabelt for flere boliger, for næringsbygg fremfor boliger osv. Økonomien til eieren av den aktuelle eiendommen vil ikke være avgjørende ved vurderingen. For at kostnadene skal være uforholdsmessige er det ikke tilstrekkelig at de er noe høyere enn normalkostnadene, men må ligge ikke uvesentlig over de høyeste sjikt i kommunen. Fylkesmannen i Hedmark stadfestet i sitt vedtak fra april 2007 kravet om tilknytning, forutsatt at kostnadene for den enkelte eiendom ikke oversteg tre ganger normalkostnaden ved tilkobling, i de tilfeller ca. kr ,-. Departementet bemerker på generelt grunnlag at både en kostnad tilsvarende tre ganger normalkostnad og en kostnad på kr ,- kan ligge innenfor rammene av andre ledd, første punktum. Vurdering Vedrørende betraktninger om nærliggende arealer og uforholdsmessig stor kostnad i henhold til PBL 27-1 og 27-2, er det innhentet opplysninger som tyder på et stort sprik i oppfatningen av hva som menes med dette. Det spriker fra 100 meter i fysisk avstand til 600 meter, og i kostnader fra kroner (i 2012 kroner). Erfaringer tilsier at det som regel vil være mye større kostnader å grave seg gjennom fjell (med eventuell sprenging) i 100 meter enn det er å grave seg 200 meter gjennom leire. Derfor vil kostnadsvurderinger være en enklere måte å forholde seg til tilknytningsplikten enn fysisk avstand til påkoblingspunkt. Dette er også det en leser i anbefalingen fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD): Side 6 av 53

7 Sak 35/14 Kommunen må foreta en konkret vurdering, der det (i tråd med Rt 1983 s. 152) legges vekt på om tilknytningskostnadene kan anses akseptable sett i forhold til hva som vil være en forventet kostnad ved tilknytning. Det kan foreligge en tilknytningsplikt også der kostnadene blir betydelige, så lenge gevinsten ved tilknytningen står i forhold til kostnadene. Hvis det foreligger helsemessige forhold eller fare for forurensning som kun kan løses tilfredsstillende ved tilknytning til offentlig ledning, kan tilknytning kreves selv om kostnadene er betydelige. Ut fra anbefalingene om å knytte forurensningsfare til tilknytningsplikten, og at det at en MÅ foretas en konkret vurdering av kostnader i forhold til tilknytningsplikten, legges følgende modell fram som et forslag: Tilknytningsplikten utmåles opp mot forurensningsfare og kostnadsmessig opp mot grunnbeløpet i folketrygden. Følgende momenter er hensyntatt i denne modellen: 1. Tilknytningsplikten måles opp mot kostnader for et godt nok privat renseanlegg. 2. Forurensningsfare er knyttet opp mot belastning. Belastningen måles i PE (personekvivalenter) som er bestemmende for tilknytningsplikt. Det regnes normalt 200 liter vannforbruk per PE, og 5 PE per boenhet. 3. Det er slik at det er forbundet med forurensningsfare å knytte seg til vann, derav krav om utslippstillatelse (for avløp). Derfor tar modellen for seg tilknytningsplikt for både 1. avløp ELLER vann, og 2. vann OG avløp samlet. 4. Modellen er delt i trinn som skal gjøre det håndterbart og for å sørge for en rimelig økonomisk belastning. Trinn 1 gjelder normalhusstand, gårdsbruk, fritidseiendom med innlagt vann, eventuelt annet med belastning 5-10 PE (dvs. 1-2 boenheter). Øvrige trinn ses i vedlagte retningslinjer. Styrken i modellen ligger i at alle tilknytningsvurderinger er knyttet opp mot PE slik at alle typer eiendommer med ulike formål, være seg gårdsbruk, bedrifter, husstander, fritidseiendommer med mer, kan knyttes opp mot en tilknytningsplikt, samt at den måles mot en regulert sats i folketrygden, grunnbeløpet G. Det er i vedlagte retningslinjer valgt å gå den vegen som KRD peker på, å se på krav mot husklynger som burde vært tilknyttet et offentlig nett. Ved en økonomisk vurdering av tilknytningsplikten, vil en dermed, på lik linje med andre, kunne få utøst en tilknytningsplikt i det faktum at det er reduserte kostnader forbundet med å spleise på utgiftene til grøft med naboer. Det er i vedlagte retningslinjer også foreslått å knytte eventuelle utbyggingskostnader som kommunen har med felles ledningsanlegg når det gjelder størrelsen på anleggsbidraget opp mot grunnbeløpet i folketrygden. Dermed vil et typisk anleggsbidrag utskrives med inntil 1 G for enten vann eller avløp eller 1,5 G for vann og avløp for en avløpsbelastning tilsvarende 1-2 boenheter. Anleggsbidragets størrelse for øvrig følger trinnene i tabellen. Utbyggingskostnadene for det kommunale vann- og /eller avløpsnettet skal være med i betraktningene av dette, slik at det kan være noe ulikt anleggsbidrag fra sted til sted. Reelt sett burde anleggsbidraget ha dekket utbyggingskostnadene, men grensene som er foreslått, vil ta høyde for de fleste tilfeller der kommunen ser det formålstjenlig å bygge ut offentlig vann og/eller avløpsnett. Side 7 av 53

8 Sak 35/14 For kloakktilknytning er det i vedlagte retningslinjer tatt hensyn til at det kan være enkelte som har en godkjent utslippstillatelse og et nyere anlegg, og det er foreslått en avskrivningsmodell der det er lagt vekk på alder på anlegg utslippstillatelsen. Dermed vil et eventuelt pålegg om tilknytning kunne føre til en avskrivning av anleggsbidraget på opptil 80 % av vedtatt anleggsbidrag for anlegg nyere enn 5 år, og 40 % for anlegg nyere enn 10 år. For anlegg som har en utslippstillatelse som er mellom 10 og 15 år vil fratrekket være maksimalt 20 %. I de foreslåtte retningslinjer gis det også en mulighet til å søke om fritak for tilknytning for enten vann eller avløp, eller begge deler. For å komme i betraktning vedrørende fritak, skal det dokumenteres en kostnad som overstiger angitte satser. Det skal innhentes tilbud fra minst 3 uavhengige entreprenører, som så skal sendes kommunen for skjønnsmessig vurdering. I skjønnet skal faren for forurensning vektlegges tungt. Et eventuelt fritak medfører ikke fritak for krav om godkjent avløpsløsning. Det kan også søkes om utsettelse på tilknytningskravet for avløp i inntil 4 år dersom det kan dokumenteres at dagens rensekrav overholdes. Oppsummert, så er de signaler som er oppfanget fra regionalt og sentralt hold bakt inn i de retningslinjene som foreslås vedtatt. Et eventuelt vedtak i tråd med innstillingen vil sørge for med forutsigbarhet i utbyggingsspørsmål knyttet til vann og avløp, og samtidig sette grenser for hva som vil være akseptabelt å pålegge den enkelte i utgifter med hensyn på tilknytningsutgifter. Økonomiske og administrative konsekvenser Et eventuelt vedtak vil åpne mulighet for delvis dekning av utgifter i forbindelse med legging av kommunalt ledningsnett, også i områder med spredt boligbygging. På generelt grunnlag vil modellen som det er lagt opp til medføre forutsigbarhet og større presisjon i utbyggingssaker vedrørende fordeling av kostnader, samt sørge for jevnere gebyrutvikling over tid. Som eksempel kan det vises til spørsmålet om avkloakkering av nordre del av Klæbu (Rønningen, Storugla, Bostad, Solem, Lysklett og Vangsmo) jf. avholdt folkemøte. Der er det ut fra valg av trase stipulert utgifter i størrelsesorden ca 10 millioner kroner for avkloakkering av ca 95 husstander og gårdsbruk, eller ca kroner i kommunalt ledningsnett per husstand. I tillegg kommer private tilknytningsarbeider. De vil variere i beløpsstørrelse etter hvor langt det er til tilknytningspunktet. Det er i kalkulasjonene som er utført lagt inn kroner i gjennomsnittlige private tilknytningsarbeider. Legger en foreslåtte anleggsbidrag til grunn i dette eksempelet, 1 G (ca kroner), vil denne avløpsutbyggingen medføre en økning i gebyrutgiftene for kloakk på 1-2 %. Med opprettholdelse av dagens system for anleggsbidrag, ca kroner, vil gebyrutgiftene stige med 3-4 %. Dette vil komme på toppen av den utgiftsøkningen som vil komme i forbindelse med overføring av kloakk til Trondheim. I eksempelet med nordre del av Klæbu vil de fleste få en lavere årskostnad som følge av offentlig tilknytning enn de ville ha fått med oppgradering til et godt nok privat anlegg, også etter innføring av de nye retningslinjene. Side 8 av 53

9 Sak 36/14 Økonomirapport Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Daniel Kvisten Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 36/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret tar økonomirapport 1 til orientering Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar økonomirapport 1 til orientering SAKSUTREDNING Vedlegg Økonomirapport Økonomirapport 1 legges fram ihht. vedtak i økonomiplan , Vedtak sak 80/13 pkt. 8. Side 9 av 53

10 Sak 37/14 Frukt og grønt på ungdomstrinnet Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 37/14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Formannskapets innstilling Under forutsetning av at opplæringslova med forskrifter blir endra fra , vedtar kommunestyret å avvikle ordningen med gratis frukt og grønt på ungdomstrinnet. Formannskapet behandling : Medlem Kirsti Tømmervold fremmet følgende forslag: Frukt- og grønttilbudet opprettholdes og rådmannen ser om det er mulig å finne finansiering til ordningen. Ved votering over utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids innstilling mot Tømmervolds forslag, ble utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids innstilling vedtatt med 5 mot 4 (AP/SV) stemmer. Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids innstilling Under forutsetning av at opplæringslova med forskrifter blir endra fra , vedtar kommunestyret å avvikle ordningen med gratis frukt og grønt på ungdomstrinnet. Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid behandling : Rådmannen endret innstillingen i møtet: Under forutsetning av at opplæringslova med forskrifter blir endra fra , vedtar kommunestyret å avvikle ordningen med gratis frukt og grønt på ungdomstrinnet. Medlem Pål Sture Nilsen (AP) fremmet følgende forslag: Frukt- og grønttilbudet opprettholdes og rådmannen ser om det er mulig å finne finansiering til ordningen. Ved votering over rådmannens endrede innstilling mot Nilsens forslag, ble rådmannens endrede innstilling vedtatt med 4 mot 3 (AP) stemmer. Side 10 av 53

11 Sak 37/14 Rådmannens innstilling Under forutsetning av at opplæringslova med forskrifter blir endra fra , avvikles ordningen med gratis frukt og grønt på ungdomstrinnet. SAKSUTREDNING Vedlegg Forskrift til opplæringslova kapittel 18 Høringsbrev av Høringsnotat Saksopplysninger Fra 1. august 2008 ble det innført en plikt for kommuner og private skoler til å gi alle elever ved ungdomskoler gratis frukt og grønt. Skoleeiers plikt til å gi elever gratis frukt og grønt har vært lovfestet i opplæringsloven 13-5 og er nærmere regulert i forskrift til opplæringsloven Plikten er begrenset til skoler med ungdomstrinn. Det er høringsutkastet til endringer i opplæringslova foreslått at skoleeiere ikke lenger skal ha en lovfestet plikt til å etablere og ha en ordning med gratis frukt og grønt til kommunens ungdomsskoleelever. En opphevelse av plikten vil innebære at det blir valgfritt for skoleeiere om de vil tilby gratis frukt og grønt i skolen. Lovendringen vil stille skoleeierne fritt til å velge om de vil ha en skolefruktordning og til å velge hvordan en slik ordning eventuelt skal innrettes. Vurdering Fruktordninga på ungdomsskolen har fungert varierende. I dag framstår ordninga som velfungerende. Det er lite frukt som kastes og det er få problemer med søppel/misbruk som følge av ordninga. Tilbakemeldingene fra elever og ansatte er at det er positivt for elevene å få frukt/grønt hver dag. Det er en politisk vurdering om fordelene med fruktordninga oppveies av de økonomiske og administrative konsekvensene det vil ha å opprettholde den. Fruktordninga har økonomiske konsekvenser. I tillegg til at frukt koster penger, brukes det tid på innkjøp og ikke minst logistikken forbundet med å ta inn, oppbevare, kontrollere, fordele og dele ut frukt til alle elever hver dag. Dette er tidkrevende arbeid som gjøres i fellesskap mellom ansatte og elever. Tilbakemelding fra skolen er klar på at det er vanskelig å prioritere dette tiltaket opp mot andre tiltak når det er trange økonomiske rammer. Rådmannen vil vise til begrunnelsen fra departementet når de går inn for å avvikle ordninga: ønsket om å prioritere midlene på andre skoletiltak (Høringsnotatet 4.3 siste avsnitt). Rådmannen legger nå fram flere saker til behandling som går på tilbudet til elevene i Klæbu. Noen av tiltakene har økonomiske konekvenser. Dette er tiltak som er lov og forskriftsfestet og som kommunen er satt til å gjennomføre. I denne sammenhengen vil ikke rådmannen prioritere en kostnad til frukt og grønt som ikke prioriteres av sentrale myndigheter. Rådmannen vil med dette som utgangspunkt ikke gå inn for å prioritere frukt og grønt fordi dette kan komme til å gå på bekostning av elevenes undervisningstilbud. Side 11 av 53

12 Sak 37/14 Økonomiske og administrative konsekvenser For kommunen har forslaget til endring i opplæringslova som konsekvens, at det blir en reduksjon i rammeoverføringa fra staten, samtidig som Klæbu ungdomsskole reduserer kostnadene ved kjøp av frukt og grønt. Dette utgjorde i 2013 ca kroner. Side 12 av 53

13 Sak 38/14 Fysisk aktivitet på barnetrinnet 5.-7.trinn Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 38/14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar at barneskolene fra skoleåret 2014/2015 gjennomfører ordninga med fysisk aktivitet for elever på 5.-7.årstrinn etter intensjonen i Forskrift til opplæringslova 1-1a, føyd til Dette utgjør 76 årstimer som skal komme i tillegg til den ordinære årsramma for fag. Gjennomføring av tiltaket som et tillegg til ordinært timetall for undervisning i fag, vil for Sørborgen skole utgjøre en utvidelse av timetallet på 6 timer i uka, for Tanem skole 2 timer i uka. Dette legges inn i timeressursen til skolene fra og med skoleåret 2014/2015. For 2014 dekkes merutgiftene innenfor budsjettet for tjenesteområdet kultur og oppvekst, og innarbeides i budsjettet for 2015 og økonomiplan for Kommunestyret ber rådmannen utrede mulighetene for synergieffekt mellom valgfaget Fysisk aktivitet og helse ved Klæbu ungdomsskole og Fysisk aktivitet trinn. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids innstilling Kommunestyret vedtar at barneskolene fra skoleåret 2014/2015 gjennomfører ordninga med fysisk aktivitet for elever på 5.-7.årstrinn etter intensjonen i Forskrift til opplæringslova 1-1a, føyd til Dette utgjør 76 årstimer som skal komme i tillegg til den ordinære årsramma for fag. Gjennomføring av tiltaket som et tillegg til ordinært timetall for undervisning i fag, vil for Sørborgen skole utgjøre en utvidelse av timetallet på 6 timer i uka, for Tanem skole 2 timer i uka. Dette legges inn i timeressursen til skolene fra og med skoleåret 2014/2015. For 2014 dekkes merutgiftene innenfor budsjettet for tjenesteområdet kultur og oppvekst, og innarbeides i budsjettet for 2015 og økonomiplan for Kommunestyret ber rådmannen utrede mulighetene for synergieffekt mellom valgfaget "Fysisk aktivitet og helse" ved Klæbu ungdomsskole og Fysisk aktivitet trinn. Side 13 av 53

14 Sak 38/14 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid behandling : Rådmannen endret innstillingen i møtet: Kommunestyret vedtar at barneskolene fra skoleåret 2014/2015 gjennomfører ordninga med fysisk aktivitet for elever på 5.-7.årstrinn etter intensjonen i Forskrift til opplæringslova 1-1a, føyd til Dette utgjør 76 årstimer som skal komme i tillegg til den ordinære årsramma for fag. Gjennomføring av tiltaket som et tillegg til ordinært timetall for undervisning i fag, vil for Sørborgen skole utgjøre en utvidelse av timetallet på 6 timer i uka, for Tanem skole 2 timer i uka. Dette legges inn i timeressursen til skolene fra og med skoleåret 2014/2015. For 2014 dekkes merutgiftene innenfor budsjettet for tjenesteområdet kultur og oppvekst, og innarbeides i budsjettet for 2015 og økonomiplan for Utvalgsleder Lillian Waaden fremmet følgende tilleggsforslag: Kommunestyret ber rådmannen utrede mulighetene for synergieffekt mellom valgfaget "Fysisk aktivitet og helse" ved Klæbu ungdomsskole og Fysisk aktivitet trinn. Ved votering ble rådmannens endrede innstilling enstemmig vedtatt. Ved votering ble Waadens tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Barneskolene gjennomfører fra skoleåret 2014/2015 ordninga med fysisk aktivitet for elever på 5.-7.årstrinn etter intensjonen i Forskrift til opplæringslova 1-1a, føyd til Dette utgjør 76 årstimer som skal komme i tillegg til den ordinære årsramma for fag. Gjennomføring av tiltaket som et tillegg til ordinært timetall for undervisning i fag, vil for Sørborgen skole utgjøre en utvidelse av timetallet på 6 timer i uka, for Tanem skole 2 timer i uka. Dette legges inn i timeressursen til skolene fra og med skoleåret 2014/2015. SAKSUTREDNING Vedlegg Forskrift til opplæringslova 1-1a Saksopplysninger I henhold til Forskrift til opplæringslova 1-1a skal tida til fysisk aktivitet være på 76 årstimer fordelt på 5.-7.trinn. Men ikke som en del av den ordinære undervisninga. Reglene for individuell vurdering gjelder ikke, heller ikke kravet til pedagogisk bemanning. Det er presisert at aktiviteten skal være jevnlig og komme i tillegg til kroppsøvingsfaget, og at utover dette gjelder opplæringslova med forskrifter. I Klæbu kommune er tilbudet om fysisk aktivitet blir avviklet innafor det ordinære timetallet for undervisning. Skolene har hele tiden rapportert om denne måten å løse tilbudet om fysisk aktivitet på og har fått avvik i forhold til gjeldende regler for fag og timefordeling. Rapporteringa blir gjort i GSI(offentlig rapportering om grunnskolen). Side 14 av 53

15 Sak 38/14 Klæbu kommune hadde da tillegget til forskriften som kom i 2009 allerede innført ei ordning med fysisk aktivitet på alle trinn i barneskolen. Dette fordi det fra sentrale myndigheter var gitt sterke signaler om å bruke mer tid til fysisk aktivitet i skolen. Dette ble løst ved at alle elever som en del av det ordinære tilbudet fikk et tilbud om en halv time fysisk aktivitet i uka. Dette ble gjennomført i det ordinære timetallet for fag, uten å utvide dagen eller uka for elevene. Denne ordninga ble videreført da fysisk aktivitet ble forskriftsfestet for trinn. Det ble ikke tilført skolene ekstra midler for å løse en utvidelse av skoledagen. Vurdering Klæbu kommune kan ikke fortsette med ei ordning der tilbudet til elevene avviker fra sentralt gitte forskrifter. Slik som ordninga har vært praktisert til nå har timer som skulle vært brukt til undervisning i fag gått til fysisk aktivitet. Når det gjelder kravet til undervisning i det enkelte faget er kravene i lova om fag og timefordeling absolutt. Når det gjelder praktisk gjennomføring av tiltaket, som skal være jevnlig, utvides skoledagen to dager i uka, men elevene får tilbud om fysisk aktivitet gjennom hele uka. Dette gjør at tilbudet må gjennomføres av lærer. Det gjør at fysisk aktivitet kan avvikles når det er naturlig i forhold til ukeplanen og det øvrige arbeidet. Det vil få store organisatoriske konsekvenser hvis tilbudet skal organiseres helt på sida av den normale ukeplanen for elevene. For å gjøre det helt klart betyr dette i praksis at utvidelsen av timetallet ikke betyr at det blir gitt en time fysisk aktivitet bare i den timen som legges til, men det blir gitt som økter i flere dager i uka. Økonomiske og administrative konsekvenser Det forslaget som legges fram har en økonomisk konsekvens hvis det ikke skal svekke det ordinære tilbudet. For Sørborgen skole som har 3 klasser på hvert trinn 5.-7.trinn vil de bruke 6 timer i uka for å få gitt et tilbud i tråd med forskriften. For Tanem som har ei klasse på hvert trinn, vil det utgjøre 2 timer i uka. Dette gir en total kostnad på årsbasis på kr. For 2014 vil dette utgjøre ca kr. Dette tallet baserer seg på ei gjennomsnittlig lærerlønn og er inkludert sosiale utgifter. Side 15 av 53

16 Sak 39/14 Leksehjelp i grunnskolen Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 39/14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar at leksehjelp tilbys til elever i Klæbu på årstrinn. Leksehjelpa skal ha et samla omfang på 8 timer i uka for 2.-5.trinn. Økninga på 3 timer i uka, 1time til Tanem og 2 timer til Sørborgen legges til det samlede timetallet/årsramma for skolene for skoleåret 2014/2015. For 2014 dekkes merutgiftene innenfor budsjettet for tjenesteområdet kultur og oppvekst, og innarbeides i budsjettet for 2015 og økonomiplan for Formannskapet behandling : Medlem Lillian Waaden ba om vurdering av egen habilitet. Formannskapet anser Waaden for å være habil i saken. Medlem Efia Marie Damba (SV) fremmet følgende tilleggsforslag: Pedagogisk personell er knyttet opp mot leksehjelpen. Rådmannen bes om å finne inndekning for merkostnadene. Ved votering ble utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids innstilling enstemmig vedtatt. Ved votering falt Dambas tilleggsforslag med 4 (AP/SV) mot 5 stemmer. Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids innstilling Kommunestyret vedtar at leksehjelp tilbys til elever i Klæbu på årstrinn. Leksehjelpa skal ha et samla omfang på 8 timer i uka for 2.-5.trinn. Økninga på 3 timer i uka, 1time til Tanem og 2 timer til Sørborgen legges til det samlede timetallet/årsramma for skolene for skoleåret 2014/2015. For 2014 dekkes merutgiftene innenfor budsjettet for tjenesteområdet kultur og oppvekst, og innarbeides i budsjettet for 2015 og økonomiplan for Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid behandling : Utvalgsleder Lillian Waaden ba om vurdering av egen habilitet. Utvalget anser Waaden for å være habil i saken. Side 16 av 53

17 Sak 39/14 Rådmannen endret innstillingen i møtet: Kommunestyret vedtar at leksehjelp tilbys til elever i Klæbu på årstrinn. Leksehjelpa skal ha et samla omfang på 8 timer i uka for 2.-5.trinn. Økninga på 3 timer i uka, 1time til Tanem og 2 timer til Sørborgen legges til det samlede timetallet/årsramma for skolene for skoleåret 2014/2015. For 2014 dekkes merutgiftene innenfor budsjettet for tjenesteområdet kultur og oppvekst, og innarbeides i budsjettet for 2015 og økonomiplan for Ved votering ble rådmannens endrede innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Leksehjelp tilbys til elever i Klæbu på årstrinn, under forutsetning av lovendring gjeldende fra Leksehjelpa skal ha et samla omfang på 8 timer i uka for 2.-5.trinn. Økninga på 3 timer i uka, 1time til Tanem og 2 timer til Sørborgen legges til det samlede timetallet/årsramma for skolene for skoleåret 2014/2015. SAKSUTREDNING Vedlegg Forskrift til opplæringslova Kapittel 1A Høringsbrev av Høringsnotat om endringer i opplæringslova av Saksopplysninger Det kom et nytt kapittel 1A i forskrift til opplæringslova som omhandla leksehjelp i grunnskolen. Det skulle gis leksehjelp til elever i grunnskolens 1.-4.trinn på samla 8 timer i uka. Leksehjelpa skulle være gratis og et tilbud til alle elever. De 8 timene skulle fordeles med minimum 1 time per årstinn. Retten til lekshjelp er hjemla i opplæringslova 13-7a. Leksehjelpa skal ikke være en del av opplæringa til eleven, men skal sees i sammenheng med opplæringa. Formålet med leksehjelpa skal være å gi støtte i læringsarbeidet, følelse av mestring, gode rammer for selvstendig arbeid og medvirke til utjevning av sosiale forskjeller i opplæringa. I forbindelse med innføring av leksehjelp i 2010 ble det ikke tilført ekstra midler til skolene for å gjennomføre tiltaket. Tanem og Sørborgen har gitt et tilbud i tråd med føringene i lova gjennom å omdisponere støtte i ordinær undervisning. Dette som et ledd i de innsparingstiltakene som har vært gjnnomført. I Klæbu har ordninga vært organisert som en del av skoletilbudet. Leksehjelpa har vært gjennomført av assistenter i skolen. I noen tilfeller har lærer vært brukt. Sørborgen bruker 16 assistenttimer i uka for å gjennomføre leksehjelp. Tanem skole bruker 8 timer per uke. Omfanget av samarbeid med SFO er ulike ved de to skolene. Side 17 av 53

18 Sak 39/14 Slik ordninga praktiseres i dag er den fordelt med litt ulik fordeling mellom trinnene på Sørborgen og Tanem. Begge tilbyr 1 time fordelt som to halvtimer på 1.trinn. Gruppestørrelsen i lekshjelpa er i snitt på ca 20 elever per voksen. Ordninga med leksehjelp har vært ute til høring, høringsuttalelsene er behandlet av Kunnskapsdepartementet og endringene er vedtatt gjeldende fra Fra skal ordningen gjelde hele grunnskolen, ikke bare trinn som i dag. Leksehjelpa skal fortsatt ha et samlet omfang på 8. uketimer, men kommunen står fritt til å fordele disse timene på de ulike årstrinnene. Vurdering Når det gjelder tilbudet om leksehjelp er tilbakemeldinga fra skolene entydig. De ønsker at et tilbud om leksehjelp skal være behovsprøvd. De mener at gruppene er for store, følgelig må elevene klare seg mye selv, uten hjelp fra en voksen.ved sykdom kan gruppene som får leksehjelp være på 40 elever.for de minste elevene, må det lages lekser som er tilpasset leksesituasjonen. Skolene opplever at leksehjelp ikke bidrar til en av de viktigste intensjonene: å utjevne sosiale forskjeller. Assistenttimene som blir brukt for å gjennomføre leksehjelp, er timer som kunne vært brukt som støtte i ordinær undervisning. Tilbakemelding fra skolene er også at leksehjelpa kunne gitt enda større effekt hvis den ble et tilbud for de eldste elevene. Både fordi leksearbeidet er mer omfattende og at det trengs mer hjelp. På ungdomstrinnet er leksene mer avanserte og krever mer av leksehjelperne, enten de er foreldre eller på skolen. Det er svært gode erfaringer med ei frivillig ordning med mattekurs på fritida som ungdomsskolen har gjennomført. I høringa til forslaget om leksehjelp blir det argumentert for at leksehjelp på ungdomstrinnet ikke koster mer enn på de laveste trinnene. Argumentet fra skolene er at for de eldste elevene må leksehjelpa utføres av lærere hvis ordninga skal være noe mer enn tilsyn mens de gjør lekser. Samtidig vil ei slik ordning for trinn føre til utvidelse av skoledagen på en slik måte at det får betydning for skoleskyssen. Rådmannen vil derfor i denne omgang ikke foreslå leksehjelp i ungdomsskolen. Men vil støtte tiltak som legger opp til frivillige ordninger som f.eks mattekursene som har vært prøvd inneværende år. Rådmannen vil også støtte opp om et samarbeid med frivilligheten i forhold til å yte leksehjelp som er behovsprøvd. Dette har vært prøvd tidligere med godt resultat. Rådmannen vil foreslå at ordningen med leksehjelp endres fra tilbud på trinn til tilbud på trinn. Argumentene for å foreslå ei ordning med leksehjelp for trinn er at ei slik ordning får begrensede økonomiske og adminstrative konsekvenser. I forslaget ligger det at tilbudet til de minste, elevene på 2.trinn, skal være på 1time i uka. Så konsentreres hjelpa til 3. og 4. trinn med 3 timer i uka. Når det gjelder 5.trinn, kjøres det et forsøk med at en setter inn en lærer sammen med assistent for å gjennomføre ordninga med 1 time i uka. Den gjøres mer behovsprøvd etter avtale med elever og foreldre og at en tilbyr de øvrige elevene et periodisert tilbud i form av kurs. For å gjennomføre tiltaket slik som skolene har skissert, vil dette utgjøre 1 lærertime i uka for Tanem skole og 2 lærertimer i uka for Sørborgen skole. Dette tiltaket har ei økonomisk Side 18 av 53

19 Sak 39/14 årsramme på kr beregnet ut fra gjennomsnittslønna for en lærer inkludert sosiale utgifter. For 2014 utgjør dette ca kr. Grunnen til denne beregningsmåten er at skolene er klare på at de ikke ønsker å svekke den ordinære undervisninga med å omdisponere lærertimer til leksehjelp. Disse må beregnes som en utgift fullt ut. Økonomiske og administrative konsekvenser For skoleåret 2014/2015 blir det en økning på 2 timer for Sørborgen skole og 1 timetanem skole. Dette legges inn som en premiss for timetallsbehovet for de to skolene. Side 19 av 53

20 Sak 40/14 Valgfag på ungdomstrinnet Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tor Bitustøyl Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 40/14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Formannskapets innstilling Kommunestyret styrker innføringa av valgfag etter gjeldende forskrifter til opplæringslova på Klæbu ungdomsskole med 5 timer per uke. Det totale timetallet per uke for elevene på trinn vil da være 30.5 timer per uke. Kommunestyret tar til orientering det antall og de valgfag som tilbys elevene skoleåret 2014/2015. For 2014 dekkes merutgiftene innenfor budsjettet for tjenesteområdet kultur og oppvekst, og innarbeides i budsjettet for 2015 og økonomiplan for Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids innstilling Kommunestyret styrker innføringa av valgfag etter gjeldende forskrifter til opplæringslova på Klæbu ungdomsskole med 5 timer per uke. Det totale timetallet per uke for elevene på trinn vil da være 30.5 timer per uke. Kommunestyret tar til orientering det antall og de valgfag som tilbys elevene skoleåret 2014/2015. For 2014 dekkes merutgiftene innenfor budsjettet for tjenesteområdet kultur og oppvekst, og innarbeides i budsjettet for 2015 og økonomiplan for Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid behandling : Rådmannen endret innstillingen i møtet: Kommunestyret styrker innføringa av valgfag etter gjeldende forskrifter til opplæringslova på Klæbu ungdomsskole med 5 timer per uke. Det totale timetallet per uke for elevene på trinn vil da være 30.5 timer per uke. Side 20 av 53

21 Sak 40/14 Kommunestyret tar til orientering det antall og de valgfag som tilbys elevene skoleåret 2014/2015. For 2014 dekkes merutgiftene innenfor budsjettet for tjenesteområdet kultur og oppvekst, og innarbeides i budsjettet for 2015 og økonomiplan for Ved votering ble rådmannens endrede innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret styrker innføringa av valgfag etter gjeldende forskrifter til opplæringslova på Klæbu ungdomsskole med 5 timer per uke. Det totale timetallet per uke for elevene på trinn vil da være 30.5 timer per uke. Kommunestyret tar til orientering det antall og de valgfag som tilbys elevene skoleåret 2014/2015. SAKSUTREDNING Saksopplysninger I Forskrift til opplæringslova 1-14 om opplæring i valgfag på ungdomstrinnet står: Elevane på ungdomstrinnet i grunnskolen skal ha opplæring i valgfag frå 8. årstrinn. Elevane kan ha same valgfag på fleire trinn eller dei kan velgje nytt valgfag på kvart årstrinn. Skoleiaren pliktar å setje i gang minst to ulike valgfag per skoleår ved kvar skole. Skoleeigaren avgjer kva for valgfag elevane skal få tilbud om, og korleis dette skal organiserast. Klæbu ungdomsskole har innført valgfag etter denne forskrifta fom skoleåret 2012/13 for 8. trinn, skoleåret 2013/2014 for niende trinn og kommende skoleår vil den være innført for 10. trinn. Med dette er valgfag innført på alle trinn på ungdomsskolen. Det gis ikke anledning til å samle valgfagene på ett trinn. Valgfagenes omfang er på 1,5 time per gruppe i uka. Dette vil i henhold til fag- og timefordelingsplanen gi en reell utvidelse av skoleuka med 0,5 timer per uke, slik at det samlede timetall per uke for alle elevene i ungdomsskolen vil være 30,5 timer. I tillegg kan nevnes at antall barn i en valgfaggruppe, bør være færre enn i en ordinær klasse. På Klæbu ungdomsskole er en valgfaggruppe i dag i snitt på 17 elever. Fra og med innføringen av valgfag på Klæbu ungdomsskole skoleåret 2012/2013 har utvidelsen i faget blitt dekket over skolens ordinære timetall. I sum vil dette, avhengig av antall grupper, ligge på mellom læretimer per uke. Tilnærmet ¾ lærerstilling. For skoleåret 2014/2015 vil det være 256 elever ved Klæbu ungdomsskole. Disse fordeler seg på 92 på 8 trinn, 83 på 9 trinn og 81 på 10. trinn. I dag har Klæbu ungdomsskole en praksis med færre antall elever i valgfaggruppene enn i de ordinære klassegruppene. Antall timer totalt som brukes er avhengig av sammensetning av valgfaggrupper. Dette arbeidet gjøres av skolen som en del av de ansattes og elevenes time- og arbeidsplan. Side 21 av 53

22 Sak 40/14 Utdanningsdirektoratet har laga læreplaner i 14 valgfag som skoleeier/skolene kan velge ut fra. Føringa fra staten er at skolene minst må tilby 2 ulike valgfag hvert opplæringsår på den enkelte skole. Avgjørelsen om hvilke valgfag Klæbu ungdomsskole kan tilby, er delegert til skolen å avgjøre. Klæbu ungdomsskole tilbyr følgende sju valgfag for skoleåret 2014/2015. Disse er: Produksjon for sal og scene Produksjon av varer og tjenester Natur, miljø og friluftsliv Fysisk aktivitet og helse Design og redesign Forskning i praksis og teknologi i praksis Teknologi i praksis Dette er fag elevene reelt kan velge mellom, da skolen har ansatte som kan undervise i disse fagene. Kommunen er kompensert fra staten via rammeoverføringene for å avhjelpe det økonomiske løftet valgfagøkningen krever. I 2014 er overføringene på , mens den reelle økningen i kostnader ligger på ca kroner. Vurdering For Klæbu ungdomsskole innebærer en større satsing på valgfag noen utfordringer. Disse er først og fremst knyttet til kunnskap om emnet, organisering og økonomi. Mer konkret dreier dette seg om å velge fag, finne lærerkompetanse, sette sammen en god timeplan og lage gode læreplaner og opplegg i valgfagene. Når dette er nevnt, er rådmannens oppfatning at skolene har god kompetanse på området og erfaringene viser at det også er vilje og evne til å klare dette. Økonomisk innebærer denne satsingen i valgfag flere nye fag og større undervisningsspenn. Som en følge av dette økes tilmetallet til 30,5 time per elev per uke. Sentrale krav om mindre gruppestørrelser i valgfagene har ført til at ressurser er kanalisert vekk fra andre fag og over til valgfagene for å kompansere for noe av gapet mellom reelle kostnader og kompensasjon fra staten gjennom rammeoverføringene. Rådmannen mener det er viktig nå å beslutte at elevenes undervisningstid med bakgrunn i økt valgfagomfang fom skoleåret 2014/2015 er på 30,5 timer per elev. Og at denne økningen på 0,5 time per klasse tilføres skolen. Dette tilsier 5 uketimer ca på årsbasis. Da vil Klæbu kommune ha tilført Klæbu ungdomsskole tilnærmet det det koster å gjennomføre ordningen på årsbasis. I henhold til administrativt delegeringsreglement vedtatt av rådmannen er enhetslederne for skolene delegert fullmakt til å drive skolene i henhold til gjeldende lov og forskrifter. I det her tilfelle gjelder det gjennomføringen av valgfag. Rådmannen er tilfreds med at Klæbu ungdomsskole tilbyr opp til syv valgfag, og håper elevenes valg også gjenspeiler at dette er områder elevene setter pris på og ser spennvidden av i sine valg. Økonomiske og administrative konsekvenser Det er administrativt utfordrende å organisere økningen i antall valgmuligheter i valgfagene. Det er likevel nødvendig med deling selv om valgfagene er færre og ikke påvirker kostnadene. Side 22 av 53

23 Sak 40/14 Klæbu ungdomsskole får tilført 5 timer per uke til skolens timeramme fra og med skoleåret 2014/2015 til å dekke opp økningen i det totale timetallet. Kostnadene ved dette for 2014 utgjør ca kroner og for skoleåret samlet kroner. Side 23 av 53

24 Sak 41/14 Barnehagetilbudet 2014/2015 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 41/14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar at bygningene tilhørende Grindvollen ikke brukes til barnehagedrift fra Fra denne dato blir driften innlemmet i de resterende bygg i Sletten barnehage, Sletten rød og blå og Rydland. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids innstilling Kommunestyret vedtar at bygningene tilhørende Grindvollen ikke brukes til barnehagedrift fra Fra denne dato blir driften innlemmet i de resterende bygg i Sletten barnehage, Sletten rød og blå og Rydland. Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid behandling : Rådmannen endret innstillingen i møtet: Kommunestyret vedtar at bygningene tilhørende Grindvollen ikke brukes til barnehagedrift fra Fra denne dato blir driften innlemmet i de resterende bygg i Sletten barnehage, Sletten rød og blå og Rydland. Ved votering ble rådmannens endrede innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Bygningene tilhørende Grindvollen brukes ikke til barnehagedrift fra Fra denne dato blir driften innlemmet i de resterende bygg i Sletten barnehage, Sletten rød og blå og Rydland. SAKSUTREDNING Vedlegg Side 24 av 53

25 Sak 41/14 Barnehageplan Saksopplysninger Sletten barnehage-grindvollen er allerede omfattet av et kommunestyrevedtak om opphør av drift i forbindelse med gjennomgang av kommunal eiendomsmasse. I tillegg har framtida til Grindvollen som en del av Sletten barnehage vært diskutert både i forbindelse med barnehageplanen og i forbindelse med bygging av barnehage på Tanem og nå sist i forbindelse med vedtaket om flytting av Sentrum barnehage. Det har vært klart at med de utfordringene som har vært omkring årets opptak, har det vært umulig å ta stilling til hvordan helhetsbildet for barnehagene i Klæbu ville bli, før søknadsprosessen ved årets opptak var avsluttet. Det spesielle med årets opptak er at flere nye faktorer har kommet samtidig: Åpning av nye FUS, Knærten friluftsbarnehage i Lauvåsen Vedtaket om å bygge ny barnehage på Tanem og å flytte Sentrum barnehage i sin helhet over til den nye barnehagen på Tanem En lavere befolkningsvekst enn de prognosene som har ligget til grunn for etablering av barnehageplasser i Klæbu Bygging av boliger har i hovedsak vært på Tanemsområdet Årets opptak viser at det totalt for de barnehagene som utgjør Sletten barnehage, er for få barn til å opprettholde driften i alle tre husene. Det er derfor naturlig at det i denne sammenhengen ses på muligheten for å gjennomføre det vedtaket som er gjort om å legge ned Grindvollen. Det er flere grunner til det: Etablering av nye barnehager gjør at Grindvollen kan erstattes med plasser i andre barnehager. Bygget er i dårlig forfatning og vil trenge betydelig oppgradering for å kunne brukes som barnehage i framtida. Det totale barnetallet på Sletten barnehage for neste barnehageår, vil uten problem kunne plasseres på Sletten rød og blå og Rydland. Vurdering Det er gjort et grundig arbeid med årets barnehageopptak. Det var vanskelig å forutse hvordan foreldre ville prioritere. Det måtte derfor bli sånn at vurderinger og forslag i forhold til barnehagesituasjonen framover måtte ta høyde for dette. I dette lå vedtaket om å flytte Sentrum i sin helhet til Tanem for å gjøre det lettere for foreldre å velge. Det har også vært en mulighet ved årets opptak til å ønske ny barnehage med tanke på hvordan framtida vil bli. De tillitsvalgte for Utdanningsforbundet og Fagforbundet har hele tiden vært orientert underveis om de vurderingene som er gjort og om eventuelle konsekvenser som vil kunne være en følge av vedtaket. Forut for forslaget om avvikling av Grindvollen som en del av Sletten barnehage, har det vært møter med tillitsvalgte, med alle ansatte på Grindvollen og med foreldre på Grindvollen. Det er først etter at vedtaket er gjort at de konkrete prosessene om gjennomføring kan starte. Tilbakemeldingene til rådmannen fra alle parter er at det har vært en god prosess så langt. Økonomiske og administrative konsekvenser Den økonomiske effekten av tiltaket som en har oversikt over så langt, er at en vil spare inn på kostnadene til drift og vedlikehold av Grindvollen. Side 25 av 53

26 Sak 41/14 Eventuelle konsekvenser av omorganisering av Sletten barnehage til to hus, må komme som en konsekvens av de prosessene som settes i gang for å gjennomføre overgangen. Side 26 av 53

27 Sak 42/14 Mottatte søknader om barnehageplass gjeldende barn som etter barnehageloven ikke har rett på plass Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 42/14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar å avslå å ta inn barn som ikke har rett til barnehageplass og følgelig finansieringen av disse for kommende barnehageår. Begrunnelsen er ut fra de totale kostnadene til dette og kommunens trange økonomiske situasjon per dato. Formannskapet ønsker å finne løsning for de familiene som har behov for, men ikke krav på barnehageplass. Formannskapet ser imidlertid ingen mulighet for å dekke inn hele kostnaden for disse 18 barna som staten ikke finansierer. Formannskapet ber Rådmannen fortsatt jobbe mot Fylkesmann for å få klarhet i systemet. De politiske partiene oppfordres til å jobbe mot sine stortingsrepresentanter for å få et rettferdig system rundt rettigheter til barnehageplass og finansieringen fra stat og kommune. Formannskapet ber rådmannen å finne tall på innsparte drifts- og vedlikeholdskostnader ved nedleggelse av Grindvollen barnehage, og legge frem tallene til behandlingen i Kommunestyret. Formannskapet behandling : Medlem Lillian Waaden fremmet følgende forslag: Kommunestyret vedtar å avslå og ta inn barn som ikke har rett til barnehageplass og følgelig finansieringen av disse for kommende barnehageår. Begrunnelsen er ut fra de totale kostnadene til dette og kommunens trange økonomiske situasjon per dato. Formannskapet ønsker å finne løsning for de familiene som har behov for, men ikke krav på barnehageplass. Formannskapet ser imidlertid ingen mulighet for å dekke inn hele kostnaden for disse 18 barna som staten ikke finansierer. Formannskapet ber rådmannen fortsatt jobbe mot fylkesmannen for å få klarhet i systemet. De politiske partiene oppfordres til å jobbe mot sine stortingsrepresentanter for å få et rettferdig system rundt rettigheter til barnehageplass og finansieringen fra stat og kommune. Side 27 av 53

28 Sak 42/14 Formannskapet ber rådmannen å finne tall på innsparte drifts- og vedlikeholdskostnader ved nedleggelse av Grindvollen barnehage, og legge frem tallene til behandlingen i Kommunestyret. Ved votering over utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids innstilling mot Waadens forslag, ble Waadens forslag enstemmig vedtatt. Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids innstilling Kommunestyret vedtar å avslå å ta inn barn som ikke har rett til barnehageplass og følgelig finansieringen av disse for kommende barnehageår. Begrunnelsen er ut fra de totale kostnadene til dette og kommunens trange økonomiske situasjon per dato. Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid ønsker å finne løsning for de familiene som har behov for, men ikke krav på barnehageplass. Vi ser imidlertid ingen mulighet for å dekke inn hele kostnaden for disse 18 barna som staten ikke finansierer. Vi ber Rådmannen fortsatt jobbe mot Fylkesmann for å få klarhet i systemet. De politiske partiene oppfordres til å jobbe mot sine stortingsrepresentanter for å få et rettferdig system rundt rettigheter til barnehageplass og finansieringen fra stat og kommune. Utvalget ber Rådmannen å finne tall på innsparte drifts- og vedlikeholdskostnader ved nedleggelse av Grindvollen barnehage, og legge frem tallene til behandlingen i Kommunestyret. Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid behandling : Rådmannen endret innstillingen i møtet: Kommunestyret vedtar å avslå å ta inn barn som ikke har rett til barnehageplass og følgelig finansieringen av disse for kommende barnehageår. Begrunnelsen er ut fra de totale kostnadene til dette og kommunens trange økonomiske situasjon per dato. Medlem Pål Sture Nilsen (AP) fremmet følgende forslag: Klæbu kommune tar inn barn som ikke har rett til barnehageplass. Finansiering av disse må sees i sammenheng med sparte driftskostnader på nedleggelse av Grindvollen barnehage og eksisterende ressurser i kommunale barnehager. Utvalgsleder Lillian Waaden fremmet følgende tilleggsforslag: Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid ønsker å finne løsning for de familiene som har behov for, men ikke krav på barnehageplass. Vi ser imidlertid ingen mulighet for å dekke inn hele kostnaden for disse 18 barna som staten ikke finansierer. Vi ber Rådmannen fortsatt jobbe mot Fylkesmann for å få klarhet i systemet. De politiske partiene oppfordres til å jobbe mot sine stortingsrepresentanter for å få et rettferdig system rundt rettigheter til barnehageplass og finansieringen fra stat og kommune. Utvalget ber Rådmannen å finne tall på innsparte drifts- og vedlikeholdskostnader ved nedleggelse av Grindvollen barnehage, og legge frem tallene til behandlingen i Kommunestyret. Ved votering over rådmannens endrede innstilling mot Nilsens forslag ble rådmannens endrede innstilling vedtatt med 3 mot 3 (AP) stemmer med utvalgsleders dobbeltstemme. Side 28 av 53

29 Sak 42/14 Ved votering ble Waadens tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Klæbu kommune avslår å ta inn barn som ikke har rett til barnehageplass og følgelig finansieringen av disse for kommende barnehageår. Begrunnelsen er ut fra de totale kostnadene til dette og kommunens trange økonomiske situasjon per dato. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Nytt barnehageopptak i Klæbu ble kunngjort med søknadsfrist 15. mars. I kunngjøringen ble det presisert at opptaket til alle barnehagene er samordnet og det søkes på ett skjema. Retningslinjene for opptaket er nedfelt i vedtektene for barnehagen. Der står i de kommunale vedtektene pkt. 3 om opptak-klagerett oppsigelse, at barn som fyller ett år senest innen utgangen av august har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i den kommunen der det er bosatt. (Jfr, Lov om barnehager 12). Vedtektene for de ikke- kommunale barnehagene finnes på deres hjemmeside. Allerede nå kan sies at Klæbu kommune oppfyller retten til barnehageplass for de søkere som har fått tilbud om barnehageplass etter barnehagelovens bestemmelser, og med oppstart fra og med Ved søknadsfristens utløp hadde 18 barn uten rett til barnehageplass etter overnevnte lov, søkt plass. Søknadene er fordelt med 11 på de ikke kommunale barnehagene og 7 på de kommunale. 8 av disse søker oppstart og 5 søker opptak De andre søknadene er spredt ut over hele barnehageåret, men i sum gjelder 13 søknader I Klæbu kommune er opptaket samordnet. Sett barnehagene under ett, vil det være plass i barnehagene samlet for at disse barna kan få plass fra omsøkt tidspunkt. De sentrale føringene er per i dag at det ikke gis statlige tilskudd til kommunene for barn som etter barnehageloven ikke har rett til plass. Eksempelvis ble forslaget fra tidligere regjering om to barnehageopptak med påfølgende justering på satsene, ikke vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet. Klæbu kommune må selv bære økonomien ved å gi plass i barnehagene, kommunalt eller ikke-kommunalt, til de barn som ikke har rett til en plass. I og med at vi anser at det vil være plass til disse barna, vil konsekvensene være av økonomiske art. Fra er overføringene til drift av barnehagene lagt inn i rammeoverføringene til kommunen. Samtidig har kommunen fått ansvaret for utbetaling av drifts- og kapitalkostnader til de ikke-kommunale barnehagene. Side 29 av 53

30 Sak 42/14 Klæbu kommune får ikke tilført tilskudd til barnehagedrift for den aldersgruppen som ikke har rett til barnehageplass, men et alderstilskudd og innbyggertilskudd beregnet til alle typer tjenester for denne aldersgruppen. For 2014 er tilskuddet samlet på kroner for barn født etter det året de søker barnehageplass. Disse pengene ligger inne i rammeoverføringene, og skal dekke andre utgifter til blant annet denne aldersgruppen enn barnehagetilbudet. For barn som er født etter vil tilskuddene/overføringene være lavere enn for de barn som har rett til barnehageplass. I de følgende regneeksempler er det tatt utgangspunkt i kostnadene ved å gi alle de 18 søkerne et barnehagetilbud i løpet av barnehageåret, enten at alle får et tilbud i ikke kommunale barnehager eller at alle får et tilbud i kommunale barnehager. Driftstilskudd fra kommunen til de ikke- kommunale barnehagene for 2014 er beregnet til kroner per barn for barn under 3 år, totalt for på 3,7 millioner kroner. Når det gjelder de kommunale barnehagene, gis det ikke tilskudd per barn, men som et nettotilskudd til hver enkelt barnehage. Ved inntak i kommunale barnehage er det beregnet lønnskostnader av økt bemanning. Bemanningen vil være 5,4 ansatt- 3 årsverk barnehagelærere og 2,4 årsverk fagarbeidere/assistenter. I sum ca. 3,0 millioner kroner inkludert sosiale utgifter. Snittkostnadene for kommunen på årsbasis for de barna som har søkt plass ved årets opptak blir 3,4 millioner kroner dersom de fordeles likt mellom ikke-kommunale og kommunale barnehager. Forskjellen mellom ikke-kommunale og kommunale barnehager i dag er at de kommunale barnehagene ikke automatisk får tilført friske penger ved å ta imot nye barn. Per i dag må barnehagene selv dekke kostnadene ved økning av antall barn, i hovedsak gjelder dette krav om økning av bemanningen i henhold til regelverket. Det er riktig og viktig i denne saken å ta forbehold om at inntak av i denne aldersgruppen i kommunale barnehager også betyr økt bemanning og følgelig økte kostnader. I henhold til lov om likeverdig behandling må kommunen forvalte opptak i barnehagen uavhengig av om det gjelder kommunale eller ikke kommunale barnehager. Vurdering Rådmannen registrerer at statlige føringer er tydelige på at dersom kommunen velger å gi tilbud til barn som etter loven ikke har en rettighet, må utgiftene til dette dekkes av kommunen. I prinsippet et stort økonomisk løft for kommunen. De tilskuddene som gis er generelle og gjelder om barnehagetilbud gis eller ikke. De skal være supplerende til alle typer tjenester kommunen yter for aldersgruppen. I praksis er disse allerede fordelt i økonomiplanen. Side 30 av 53

31 Sak 42/14 En øking på et viss antall barn i kommunal barnehage kan nok fordeles slik vi i dag ser det mellom disse uten vesentlig bemanningsøkning, men da må det i forhold til likeverdig behandling og forbehold om ledig plass gis det samme tilbudet i ikke-kommunale barnehager med direkte utbetaling per barn som konsekvens. Eventuelle kostnader ved å gi barn som ikke har en rett på plass i barnehage er det ikke økonomisk dekning for i gjeldende budsjett. Rådmannen ser seg derfor nødt til å avslå opptak av barn med ikke rettigheter for 2014, men tar til etterretning at dette på politisk grunnlag kan tas opp ved behandlingen av økonomiplanen i neste økonomiplanperiode. Side 31 av 53

32 Sak 43/14 Adressering/navnsetting av veger i Klæbu Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 43/14 Kommunestyret Rådmannens innstilling Med hjemmel i 21 i matrikkelloven og 5 i stadnamnlova, vedtar kommunestyret følgende vegnavn i henhold til vedlagt kart datert Holtrommet, fra Bostadvegen mot sør nær Holten. 2. Solemstrøa, fra Bostadvegen mot øst nær Solem, sørgående trase. 3. Stavlundvegen, fra Bostadvegen til Stavlund. 4. Sneeggvegen, fra Stavlundvegen til Sneegga. 5. Storuglvegen, fra Bostadvegen til Ytterugla. 6. Søråsvegen, fra Rønningsvegen mot Fjæremsåsen. 7. Holtvegen, fra Amundsdalvegen til skytebanen. 8. Gjellivegen, fra Vinterlebakken til Gjellia. 9. Kleiva, fra Brøttemsvegen til Kleiva. 10. Smedbakken, sør for Tanemskrysset mot vest fra Brøttemsvegen. 11. Målsjøåsen, fra fylkesveg 712 ved Målsjøen til Målsjøåsen. 12. Sagodden, fra Brøttemsvegen til Sagodden. 13. Kloppstykket, Tullusmyra, vest for Brøttemsvegen. 14. Fremovegen, fra Brøttemsvegen til Melhus, fylkesveg 712. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart, målestokk 1:50.000, datert kart, målestokk 1:10.000, datert Innkomne forslag til navn, datert og Navnekonsulentenes tilrådninger, datert Vegnavn Målsjøen-Fremo, brev til Melhus kommune, datert brev fra Melhus kommune, datert melding om vedtak fra Melhus kommune, datert Saksopplysninger Side 32 av 53

33 Sak 43/14 Klæbu kommune er godt i gang med tildeling av offisielle vegadresser. De fleste av hovedvegene er tildelt navn, skilt er satt opp og bygningene har fått nummer. Målet er at alle bygninger i kommunen i løpet av 2014 skal være tildelt offisiell adresse. Formålet med et godt adressesystem er angitt i matrikkelforskriftens 49 hvor det heter: Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan identifisere og finne fram til bygninger, atkomst til bygninger, boliger og andre objekter eller steder som det er viktig å finne fram til. Adressen skal også tjene som stedfestingsobjekt og nøkkel til aktuell informasjon i private og offentlige registre og arkiv. Føring av adresser i matrikkelen skal bidra til et felles adressesystem for hele landet. Lovverk Matrikkelloven Ifølge 21 i matrikkelloven er det kommunen som fastsetter offisiell adresse. Vedtak i henhold til matrikkelloven i Klæbu er delegert til enhet for byggesak, eiendom og arealbruk. I matrikkelforskriften gis det nærmere regler for utforming, tildeling, endring og skilting av offisiell adresse. Ifølge forskriftens 51 skal kommunen tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering, et navn som er entydig innenfor kommunen. Skrivemåten fastsettes imidlertid etter reglene i stadnamnlova. I merknadene til forskriften sies det at navnet bør mest mulig følge den lokale namneskikken, samtidig som det bør være lett å skrive og oppfatte. Også private veger og områder kan tildeles navn av kommunen... Før kommunen tildeler eller endrer vegadresse, skal kommunen informere eier/fester og andre som avgjørelsen får virkning for, slik at disse skal få anledning til å uttale seg, jf. forskriften 50 p.7. Uttaleretten er imidlertid, ifølge veilederen, knyttet til spørsmål om hvilken veg adresseobjektet skal knyttes til, og eventuelt hvilket adressenummer enheten har. Valg av adressenavn er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan således ikke påklages. Veilederen sier at naturlige start- og stoppunkt for veger vil være vegkryss, endepunkt, vegdele og lignende. Startpunkt skal normalt ligge der det er naturlig å komme til først når en beveger seg ut fra sentrum. 58 i forskriften sier at to eller flere kommuner kan samarbeide om adressetildeling i hele eller deler av kommunene. Vi viser her til fylkesveger til Trondheim og Melhus. Lov om stadnamn Det er viktig å skille mellom valg av navn og vedtak om skrivemåten. Ifølge 5 i stadnamnlova er det kommunen som gjør vedtak om skrivemåten av offisiell adresse og av navn på veger, bustadfelt ol. Dette er i Klæbu lagt til kommunestyret da de ikke har delegert denne loven videre. 6 i loven legger føringer for saksbehandling. Det sies her at namnekonsulentene har rett til å uttale seg om skrivemåten. Videre har grunneier/festere rett til å uttale seg mht. gårdsnavn, og lokale organisasjoner har rett til å uttale seg om saker som gjelder navn de har særlig tilknytning til. Saken skal dessuten kunngjøres. Når det gjelder skrivemåten av stedsnavn sies det i 4 i loven at det ved fastsetting av Side 33 av 53

34 Sak 43/14 skrivemåten skal tas utgangspunkt i den nedarvede uttalen, og at den skal følge gjeldende rettskrivingsprinsipp. Det er viktig å få avklart hva som er primærfunksjonen for navnet. Etter 8 i forskriften skal skrivemåten i primærfunksjonen vedtas først. Et eksempel her er forslaget fra navnekomiteen om Gjellivegen som er avledet fra et gårdsnavn. Det må således reises navnesak på Gjellia før det gjøres vedtak om vegnavnet. Dette er til opplysning gjennomført. I henhold til 10 i lov om stadnamn kan de som etter loven har rett til å ta opp saker om skrivemåten av stadnamn klage på vedtak om skrivemåte. Adressenavnet kan ikke påklages. Høring Vegnavnene som her skal behandles ble sendt på høring til historielaget og aktuelle velforeninger/grendelag. Saken har også vært offentliggjort i Klæbuposten og på hjemmesida til kommunen. Forslag til vegnavn er også sendt navnekonsulentene (språkrådet) for uttalelse. Følgende har sendt innspill til vegnavn/skrivemåte: Klæbu historielag, datert : Storuglvegen, veg fra Bostadvegen til Ytterugla Søråsenvegen, veg fra Rønningsvegen mot Fjæremsåsen. Målsjøåsvegen (evt. Målsjøåsen), veg fra fylkesveg 712 ved Målsjøen til Målsjøåsen. De har ingen kommentarer til øvrige forslag, disse er ok. Oskar Høiaas, datert : Målsjøåsvegen, fra fylkesveg 712 til Målsjøåsen. Målsjøvegen, fylkesveg 712 fra Hyttfossen mot Ler. Språkrådet, datert Tilråding fra navnekonsulentene: Vegstrekningene foreslått navnet Solemstrøa og Stavlundvegen deler seg begge i to traseer. Navnekonsulentene foreslår at alle traseene får egne navn. Storuglvegen anbefales framfor Uglvegen pga mulig sammenblanding med Litjugla som ligger et helt annet sted. Artikkelen faller bort i sammensetning med eksempel -vegen, derfor Søråsvegen og ikke Søråsenvegen. Holtvegen går ikke til bruket Holten, men til Dalholt. Tilråding er Dalholtvegen. Smedbakken med d da substantivet smed ligger til grunn. For Målsjøåsen og Sagodden foreslås etterleddet -vegen da traseen synes å gå utenfor selve åsen og odden. Navnekomiteen Med bakgrunn i innkomne innspill og tilrådninger om skrivemåten fra navnekonsulenten, gjorde navnekomiteen følgende vedtak i møte : Sak 1/14 Navnsetting av veger som har vært ute på høring. 1. Fra Bostadvegen nær Holten: Holtrommet 2. Fra Bostadvegen ved Solem: Vegen deler seg i to traseer, en nordgående og en sørgående. Den sørgående traseen navnes Solemstrøa. Navnekomiteen foreslår at den Side 34 av 53

35 Sak 43/14 nordgående traseen navnes Bostadtrøa eller adresseres til Bostadvegen. Forlagene sendes på høring til beboerne langs traseen. 3. Fra Bostadvegen mot Stavlund: Vegen deler seg i to traseer, en mot Stavlund og en mot Sneegga. Veg fra Bostadvegen til Stavlund navnes Stavlundvegen. Veg fra Stavlundvegen til Sneegga navnes Sneeggvegen. 4. Fra Bostadvegen til Ytterugla: Storuglvegen 5. Fra Rønningsvegen mot Fjæremsåsen: Søråsvegen 7. Fra Amundsdalvegen til skytebanen: Holtvegen 8. Fra Vinterlebakken til Gjellia: Gjellivegen 9. Fra Brøttemsvegen til Kleiva: Kleiva 10. Sør for Tanemskrysset mot vest fra Brøttemsvegen, ca. 12 boliger: Smedbakken 11. Fra Målsjøen til Målsjøåsen: Målsjøåsen 12. Fra Brøttemsvegen til Sagodden: Sagodden 13. Tullusmyra, vest for Brøttemsvegen: Kloppstykket Sak 2/14 Navnsetting av veg fra Hyttfossen langs Målsjøen til Fremo. Målsjøvegen. Tabell: Oversikt over navneforslag Navnekomiteens vedtak Navn sendt på høring Innkomne uttalelser til høringsforslag Navnekonsulentenes tilråding 1. Holtrommet Holtrommet 2. Solemstrøa Solemstrøa 3. Stavlundvegen Stavlundvegen 4. Sneeggvegen Stavlundvegen 5. Storuglvegen Uglvegen Storuglvegen Storuglvegen Storuglvegen 6. Søråsvegen Søråsvegen Søråsenvegen Søråsvegen Søråsenvegen 7. Holtvegen Holtvegen Dalholtvegen 8. Gjellivegen Gjellivegen 9. Kleiva Kleiva 10. Smedbakken Smebakken Smedbakken 11. Målsjøåsen Målsjøåsen Målsjøvegen Målsjøåsen Målsjøåsvegen Målsjøvegen Målsjøåsvegen 12. Sagodden Sagodden Sagodden Sagoddvegen 13. Kloppstykket Kloppstykket 14. Målsjøvegen Målsjøvegen Fremovegen Målsjøvegen Fremovegen Målsjøvegen Vurdering Rådmannen støtter navnekomiteens forslag til vegnavn med unntak av Målsjøvegen for fylkesveg 712, fra Brøttemsvegen til Melhus. Side 35 av 53

36 Sak 43/14 Kommentarer til enkelte vegnavn: Solemstrøa Vegen deler seg i to traseer, en nordgående og en sørgående. Navnekonsulentene anbefaler at kommunen gir de to traseene forskjellig navn. Navnekomiteen støtter denne anbefalingen. Søndre trase foreslås navnet Solemstrøa. Navneforslag på nordgående trase er sendt på ny høring. Stavlundvegen/Sneeggvegen Denne vegen deler seg også i to traseer. Navnekonsulentene anbefaler kommunen å gi de to traseene forskjellig navn da det da vil være lettere å finne fram. Navnekomiteen støtter denne anbefalingen. For den østgående traseen fra Bostadvegen til Stavlund foreslås Stavlundvegen. For den nordgående vegtraseen som fører frem til Sneegga foreslås Sneeggvegen. Storuglvegen Storuglvegen foreslås framfor Uglvegen for å unngå sammenblanding med for eksempel Litjugla. Både navnekonsulentene og historielaget deler denne oppfatningen. Søråsvegen Ifølge reglene faller artikkelen vekk i sammensetning med f.eks. vegen. Søråsvegen foreslås derfor framfor Søråsenvegen. Holtvegen Navnekonsulentene foreslår at denne vegen navnes Dalholtvegen da den går inn til bruket Dalholt. Bruket Holten ligger en annen plass, nær Bostadvegen, og de mener dette kan skape sammenblanding. Navnekomiteen påpeker at denne vegen i dagligtale er kalt Holtvegen og ønsker ikke å endre dette. Smedbakken Vi går her ut fra at det er substantivet smed som ligger til grunn for navnet. Målsjøåsen Navnekonsulentene forslår her å ha med etterleddet -vegen da traseen ser ut til å gå utenfor selve området som heter Målsjøåsen. Navnekomiteen vil likevel foreslå at Målsjøåsen benyttes. Kun en bolig og ei hytte ligger like nedenfor selve åsen. Sagodden Navnekonsulentene mener at en skal vurdere etterleddet -vegen også her da vegen går utenfor det området som heter Sagodden. Navnekomiteen mener at vegen bør navnes Sagodden. Vegen går over en kort strekning. Målsjøvegen Navnekomiteen har foreslått Målsjøvegen på fylkesveg 712 fra Brøttemsvegen i Klæbu til kommunegrensa til Melhus, eventuelt til E6 i Melhus. Veilederen fra Statens kartverk sier at naturlig start- og stoppunkt for veger vil være vegkryss, endepunkt, vegdele ved broer eller andre klare naturlige punkt. AMK-sentralen (akutt medisinsk kommunikasjonssentral) tilråder også at en og samme veg bør hete det samme uavhengig av kommune. Side 36 av 53

37 Sak 43/14 Det skal nevnes at Klæbu kommune fra før har vedtatt vegnavn som berører 2 kommuner. Brøttemsvegen er en forlengelse av tidligere vegstrekning i Trondheim kommune. Amundsdalvegen som ble vedtatt på fylkesveg 885 til Trondheim grense, er forlenget i Trondheim kommune til rundkjøring med avtak til Bratsberg. Navnekomiteens forlag, Målsjøvegen, på strekningen fra Brøttemsvegen til E6 ble sendt Melhus kommune på høring, brev datert Melhus kommune svarer, i brev datert , at de har et eldre navnevedtak på Kaldvelldalen på strekningen fra E6 til kommunegrensa til Klæbu. De innrømmer at dette navnet egner seg dårlig på hele strekningen av vegen, og at kommunegrensa ikke er en naturlig grense for navneendring. De skriver at det vil være unaturlig å bruke Målsjøvegen. De innrømmer likeledes at det for Klæbu vil være unaturlig å bruke Kaldvelldalen på vegstrekningen i Klæbu. Melhus foreslår derfor navnet Fremovegen, et navn de mener en kan relatere seg til fra begge sider av Fremo. Det skal nevnes at Fremovegen tidligere hadde vært luftet som et aktuelt vegnavn på strekningen i samtale mellom administrasjonene i de to kommunene. Melhus sendte saken på høring til statens navnekonsulenter. I brev datert mottok Klæbu kommune melding om delegert vedtak med adressefastsettelse for Fremovegen for fylkesveg 712 i Melhus kommune. Det skal bemerkes at Melhus og Klæbu burde ha samordnet behandlingen av dette vedtaket. Rådmannen mener det vil være naturlig at fylkesveg 712 mellom Hyttfossen og E6 i Melhus får samme vegnavn og felles adressering. Det finnes ingen naturlig deling av denne vegen. Fremovegen vil her være et kompromiss. Økonomiske og administrative konsekvenser Vegnavnskilt bekostes av kommunen som besørger oppsetting av skiltene. Grunneier er pliktig til å bekoste nummerskilt. Det er beregnet at ca. 100 skilt må settes opp. Det er bevilget penger fordelt på 2013 og 2014 for skilt og arbeid med oppsetting. Beløpet synes å være tilstrekkelig. Administrativt arbeid med organisering og utarbeiding av skiltplan er ikke medregnet. Side 37 av 53

38 Sak 44/14 Vertskommune-samarbeid om landbruksforvaltning - videreføring Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Knut Brauteset Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 44/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Formannskapets innstilling 1. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å videreføre samarbeidsavtale med Trondheim kommune om landbruksforvaltningen etter intensjonene i Kommunestyrets vedtak i sak 23/ Rådmannen gis fullmakt til å vedta forlengelse av avtalen årlig, og sørger for nødvendig revidering av delegeringsreglement for Klæbu kommune på de lovområder som avtalen omfatter. Formannskapet behandling : Rådmannen endret innstillingen i møtet: 1. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å videreføre samarbeidsavtale med Trondheim kommune om landbruksforvaltningen etter intensjonene i Kommunestyrets vedtak i sak 23/ Rådmannen gis fullmakt til å vedta forlengelse av avtalen årlig, og sørger for nødvendig revidering av delegeringsreglement for Klæbu kommune på de lovområder som avtalen omfatter. Ved votering ble rådmannen endrede innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret gir rådmann fullmakt til å videreføre samarbeidsavtale med Trondheim kommune etter intensjonene i Kommunestyrets vedtak i sak 23/ Rådmannen gis fullmakt til å vedta forlengelse av avtalen årlig, og sørger for nødvendig revidering av delegeringsreglement for Klæbu kommune på de lovområder som avtalen omfatter. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Kommunestyrevedtak sak 23/2012 med saksdokumenter. 2. Gjeldende avtale til 1.april Side 38 av 53

39 Sak 44/14 3. Forslag til ny avtale fra april Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i sak 23/2012 å inngå en samarbeidsavtale der saksbehandling av enkelte regelstyrte tilskuddssaker i landbruksforvaltningen utføres av fagmiljøet i Trondheim kommune, som ellers behandler slike saker i større omfang (saksdokumenter vedlagt). Avtalen løper årlig fra 1.april. Den ble iverksatt 1.april 2012, og rådmann har senere forlenget denne i 1 år (til 1.april 2014). I samsvar med kommunstyrets vedtak må videre forlengelse behandles i kommunestyret. Avtalen er finansiert ved redusert stillingsandel i enhet BEA. Vurdering Rådmannen anser at avtalen i 2 år har fungert godt, og ber om fullmakt til å forlenge avtalen med Trondheim kommune med ev. mindre justeringer. Det anses fornuftig å videreføre samarbeid og kraftsamling av spisskompetanse på en del regelstyrte saker. Videreføring av avtalen innebærer ikke at Klæbu kommune mister noe vesentlig styringsmulighet i landbruksforvaltningen. Med denne avtalen har Landbrukskontoret i BEA kunnet avse noe mer ressurs til utadrettet veiledning i landbruket. Økonomiske og administrative konsekvenser Avtalen finansieres ved å opprettholde redusert stillingsandel i BEA. Side 39 av 53

40 Sak 45/14 Tilskudd til etablering og drift Næringsforeningen i Trondheimsregionen, avdeling Klæbu Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Olaf Løberg Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 45/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret godkjenner at Klæbu kommune yter driftsstøtte begrenset til Næringsforeningen i Trondheimsregionen, avdeling Klæbu med kr pr år i inntil 4 år fra avdelingens stiftelsesdato. Vedtaket er ikke bindende for det kommunestyre som velges høsten 2015, men kommunestyret er inneforstått med at rådmannen vil fremme saken på nytt høsten 2015 for å få likelydende vedtak i nytt kommunestyre. Vedtaket gjøres under forutsetning av at kommunens finansielle støtte til Klæbu Næringsforum reduseres fra kr til kr pr år, samt at Trondheimsregionen via sitt næringsfond yter driftsstøtte på kr i 2 år fra stiftelsesdato. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner at Klæbu kommune yter driftsstøtte begrenset til Næringsforeningen i Trondheimsregionen, avdeling Klæbu med kr pr år i inntil 4 år fra avdelingens stiftelsesdato. Vedtaket er ikke bindende for det kommunestyre som velges høsten 2015, men kommunestyret er inneforstått med at rådmannen vil fremme saken på nytt høsten 2015 for å få likelydende vedtak i nytt kommunestyre. Vedtaket gjøres under forutsetning av at kommunens finansielle støtte til Klæbu Næringsforum reduseres fra kr til kr pr år, samt at Trondheimsregionen via sitt næringsfond yter driftsstøtte på kr i 2 år fra stiftelsesdato. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Side 40 av 53

41 Sak 45/14 Klæbu Næringsforum AS ble stiftet , og eies av Klæbu Næringsforening, primærnæringene ( Klæbu Bondelag, Klæbu Skogeierlag og Klæbu grunneierlag ), Klæbu Sparebank, Klæbu Næringshage AS og Klæbu kommune med 20 % hver. Det er ansatt daglig leder i 80 % stilling på åremålsstilling. Åremålet på tre år går ut sommeren Klæbu Næringsforening er en frittstående næringsforening, faglig tilknyttet øvrige næringsforeninger i nabokommuner gjennom samarbeidsorganet Næringsalliansen. Klæbu næringsforening drives på dugnadsbasis, og yter god service til medlemmene med dette som forutsetning. Klæbu Næringsforening har imidlertid fattet vedtak om å gjennomføre forhandlinger med Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT) om en sammenslåing. Parallelle prosesser pågår i andre nabokommuner til Trondheim. I Melhus er det etablert en avdeling av NiT (NiT Melhus), og tilsvarende etableres det nå lokalavdelinger av NiT i Skaun, Malvik og Midtre Gauldal. Trondheimsregionens næringsråd har fattet vedtak om startfinansiering av de lokale avdelingene av NiT. NiT har søkt næringsrådet om støtte på kr kr i to år for etablering av NiT Klæbu. Likeledes vil NiT bidra med driftsstøtte på pr år i 3 år. Klæbu kommune er forespurt om å bidra finansielt, på samme måte som øvrige hjemkommuner til nye NiT-avdelinger. En mulig sammenslåing av NiT og Klæbu Næringsforening er drøftet i styret i næringsforeningen, som ga lederen fullmakt til å gå videre i forhandlingene. Likeså har styret i Klæbu Næringsforum gitt styrelederen og rådmannen som observatør fullmakt til å delta i forhandlingene. Følgende modell er fremforhandlet: Klæbu Næringsforum AS og NiT Klæbu deler en bemanningsressurs på til sammen 80 %, med 40 % allokert til hver. Finansieringen skjer slik i de neste 3 år: NiT Klæbu: NiT bidrar med: pr år i 3 år, deretter selvfinansierende Klæbu kommune: pr år i år Trondheimsregionen: pr år i 2 år, deretter NiT Samlet til 40 % stilling Klæbu Næringsforum AS: Klæbu kommune: Klæbu Sparebank Samlet til 40 % stilling pr år pr år pr år. Innenfor de som Klæbu kommune bidrar i til driftsstøtte i Klæbu Næringsforum AS ligger også at daglig leder i næringsforumet bidrar med kompetanse og kapasitet i administrasjonen av det interkommunale selskapet Trondheim Sør Utvikling AS. Vurdering Side 41 av 53

42 Sak 45/14 Slik rådmannen vurderer det vil en slik omprioritering ha som effekt at næringsforeningen vil få vesentlig bedre forutsetninger for å yte service til sine medlemmer. Likeså vil Klæbu Næringsforum As, ved å dele stillingshjemmel med næringsforeningen, oppnå en kompetanseøkning som forumet vil dra nytte av. Netto blir effekten av omprioriteringen at kommunens årlige bidrag til administrasjon av næringsutviklingsarbeid reduseres fra til Det ble ved innføring av eiendomsskatt på øvrig næringsliv høsten 2010 vedtatt at den del av den nye skatten som ikke ble benyttet til driftsstøtte til Klæbu Næringsforum AS skulle inngå i kommunens næringsfond. Selv om driftsstøtten til Klæbu Næringsforum AS reduseres til etter ovennevnte modell så øker kommunens utgifter ved at det gis driftsstøtte til NiT Klæbu med Etter rådmannens syn er det derfor rimelig at den del av eiendomsskatten på øvrig næring som er overskytende som overføres næringsfondet. Det bør i et vedtak tas forbehold om bevilgning i tråd med modellen over fra alle involverte parter. Styret i Klæbu Næringsforum AS har vedtatt at de støtter modellen. Det samme har styret i Næringsforeningen i Trondheimsregionen. For at modellen kan iverksettes må Klæbu Næringsforening gjøre vedtak om at de støtter modellen, samt vedtak om å omgjøre foreningen til NiT Klæbu. Administrative og økonomiske konsekvenser En omlegging av driftsstøtten som skissert har ingen administrative konsekvenser for kommunen. Modellen gir økt mulighet for oppbygging og bruk av Klæbu kommunes næringsfond. Side 42 av 53

43 Sak 46/14 Forslag til aksjonæravtale Trønderenergi AS Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Olaf Løberg Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 46/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret bemyndiger ordføreren til på kommunens vegne å signere aksjonæravtale med øvrige aksjonærer. Fullmakten omfatter også rett til å akseptere mindre vesentlige endringer i ordlyden i aksjonæravtalen. Fullmakten er gitt under følgende forutsetninger: 1. At avtalen får tilslutning fra alle aksjonærer med mer enn 5 % eierandel 2. At nedre grense for utløsning av medsalgsrett defineres på et nivå som gjør at Klæbu kommune ikke berøres ved salg av kommunens 0.1 % eierandel Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret bemyndiger ordføreren til på kommunens vegne å signere aksjonæravtale med øvrige aksjonærer. Fullmakten omfatter også rett til å akseptere mindre vesentlige endringer i ordlyden i aksjonæravtalen. Fullmakten er gitt under følgende forutsetninger: 1. At avtalen får tilslutning fra alle aksjonærer med mer enn 5 % eierandel 2. At nedre grense for utløsning av medsalgsrett defineres på et nivå som gjør at Klæbu kommune ikke berøres ved salg av kommunens 0.1 % eierandel SAKSUTREDNING Vedlegg: 1) Forslag til ny aksjonæravtale mellom aksjonærer i Trønderenergi AS datert ) Gjeldende aksjonæravtale mellom aksjonærer i Trønderenergi AS av ) Vedtekter for Trønderenergi AS av Saksopplysninger: Generell beskrivelse Klæbu kommune eier aksjer i Trønderenergi AS, som utgjør en eierandel på 0.1 %. I tråd med kommunestyrets vedtak av er kommunens aksjepost lagt ut for salg. Det Side 43 av 53

44 Sak 46/14 har vist seg vanskelig å finne kjøpere til aksjeposten, noe som kan ha sammenheng med vedtektenes bestemmelser om at selskapets aksjer bare kan eies av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner, samt selskaper der nevnte foretak eier 100 % av aksjene. En aksjonæravtale er en frivillig avtale mellom aksjonærene, og har ingenting med selskapets offisielle styrings- eller eierorgan å gjøre. Derimot kan aksjonærene gjennom en slik avtale binde hverandre til å opptre på en spesiell måte overfor hverandre, samt hvordan de samlet skal opptre overfor styret og i representantskapet under gitte situasjoner. Den grunnleggende forskjellen på det som bestemmes i en aksjonæravtale og det som fremgår i selskapets vedtekter er at vedtektene binder styret og samtlige aksjonærer, mens aksjonæravtalen er en privatrettslig avtale som kun binder de som har signert den. Det foreligger i dag en aksjonæravtale som er signert av alle eiere med unntak av Malvik kommune, Midtre Gauldal kommune, Holtålen kommune, Oppdal kommune og Nordmøre Energiverk AS og Klæbu kommune. Avtalen ble inngått før Klæbu kommune ervervet sine aksjer, og det er opplyst rådmannen at det ikke har vært tema om kommunen skulle tiltre gjeldende avtale eller ikke. Fremlagt forslag til aksjonæravtale Det fører for langt her å gjennomgå alle bestemmelsene i fremlagt avtale. Det vises til vedlegg 1 for fullstendig oversikt. De sentrale punkter er dog: - Punkt 4.1 aksjonærene forplikter seg til å informere hverandre om eventuelle interne beslutninger, strategier og/eller tiltak relatert til nedsalg av aksjer i Trønderenergi AS. - Punkt Enighet om å medvirke til at styret nekter å godkjenne salg av aksjer dersom avtalen her brytes av den som ønsker å selge. - Punkt 4.3 Medsalgsrett; dvs at aksjeeiere som signerer avtalen har en rett til selv tiltre et nedsalg hos en annen aksjonær med så stor andel som den eierandel en selv har. Eksempelvis; Dersom en aksjonær ønsker å selge aksjer for 10 mill vil Klæbu kommune, som har en andel på 0.1 %, kunne kreve å få selge aksjer til samme pris som den andre aksjonæren har blitt tilbudt for 0.1 % av 10 mill, dvs kr Det er imidlertid i punkt 4.3, 4 ledd inntatt en bestemmelse om at nedsalg på under 3 % av selskapets totale utstedte aksjekapital ikke utløser medsalgsrett. Bestemmelsen er uklar, da utstedt aksjekapital ikke er det samme som eierandel. Det bør derfor avklares at det er nedsalg på inntil 3 % av eierandelen som ikke utløser medsalg. - Punkt 4.5 Tiltredelse for nye aksjonærer. Medfører at den som signerer avtalen forplikter seg til ikke å selge til noen som ikke på sin side forplikter seg til å tiltre aksjonæravtalen. Vurdering: Hensikten med aksjonæravtalen er at aksjonærene skal opptre forutsigbart overfor hverandre, spesielt knyttet til kjøp og salg av aksjer. Dette er positivt dersom en ønsker å stimulere til forutsigbarhet og langsiktig eierskap. Side 44 av 53

45 Sak 46/14 Aksjonæravtalen innebærer dog en del forpliktelser og begrensninger som kan medføre at noen potensielle kjøpere av aksjer faller fra. På den annen side vil en ny, stor og langsiktig eier også kunne finne aksjonæravtalen attraktiv, nettopp fordi den sikrer langsiktighet på eiersiden. Det presiseres at det er frivillig om Klæbu kommune eller andre aksjonærer ønsker å inngå en slik avtale eller ikke. På grunn av Klæbu kommunes begrensede eierandel er det tvilsomt om medsalgsretten, som er det viktigste begrensningen som avtalen setter i aksjonærenes rådighet over egne aksjer, blir gjort gjeldende for Klæbu kommunes 0.1 %. Forutsatt at aksjonæravtalen får oppslutning blant alle de større aksjonærene i selskapet ser derfor rådmannen ingen grunn til å anbefale kommunen ikke å inngå avtale. Økonomiske og administrative konsekvenser. Rådmannen ser ingen administrative eller økonomiske konsekvenser for kommunen ved å inngå fremlagte forslag til avtale. Side 45 av 53

46 Sak 47/14 Kvikkleiresikring av Klæbu sør nedplanering av sørlige del av Halset-platået Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Olaf Løberg Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 47/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar at kommunen imøteser inngåelse av avtale med NVE om kvikkleiresikring av sentrum sør og Halset, der distriktsandelen er satt til 30 %. Kommunestyret er innforstått med at dette innebærer nedplanering av det ubebygde området sør for Seminarplassen, herunder riving av omsorgsboliger og kommunale boliger på sydspissen av Halsetplatået. Rådmannen bes som en følge av dette legge til grunn at omsorgsboliger i sentrum prosjekteres med 22 boenheter, et prosjekteringsarbeid som forutsettes ferdigstilt i 2014 slik at investeringsbeslutning kan tas primo Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at kommunen imøteser inngåelse av avtale med NVE om kvikkleiresikring av sentrum sør og Halset, der distriktsandelen er satt til 30 % Kommunestyret er innforstått med at dette innebærer nedplanering av det ubebygde området sør for Seminarplassen, herunder riving av omsorgsboliger og kommunale boliger på sydspissen av Halsetplatået. Rådmannen bes som en følge av dette legge til grunn at omsorgsboliger i sentrum prosjekteres med 22 boenheter, et prosjekteringsarbeid som forutsettes ferdigstilt i 2014 slik at investeringsbeslutning kan tas han tas primo SAKSUTREDNING Vedlegg: 1) Kartskisse nedplanering av XXXXXXX 2) Referat fra møte mellom Klæbu kommune og NVE av Side 46 av 53

47 Sak 47/14 3) Brev fra NVE av med fastsettelse av distriktsandel fase 2 Klæbu sør. 4) Notat fra Hjemmetjenesten vedr erstatning av omsorgsboliger av ) Økonomisk kalkyle nedplanering vs ikke nedplanering av Saksopplysninger: Bakgrunn: NVE har ved hjelp av Rambøll kartlagt grunnen i Halset-området, samt i sørlige deler av Klæbu sentrum, herunder i Haugdalen. Basert på disse kartleggingsarbeidene er det fremmet forslag til kvikkleireforebyggende arbeider i området. Forebyggingsarbeidene er delt i to faser. Fase 1 omfatter sikring av Trøbakken-området, og skjer gjennom erosjonssikring av Håggåbekken. Det vises i den forbindelse til sak 19/14 for Klæbu formannskap - Detaljplan for sikringstiltak i Håggåbekken, fase 1 høring. Fase 1 forventes påbegynt sommeren 2014 og avsluttet i NVEs samfunnsoppdrag er å sikre eksisterende bebyggelse mot kvikkleireskred. Det innebærer at området fra og med bebyggelsen ved seminarplassen og nordover sikres til et nivå som både sikrer den eksisterende bebyggelsen og åpner for fortetting. For kommunen har det vært viktig at også området sør for Seminarplassen kan sikres til samme sikringsnivå som resten av området. Slik saken er belyst fra NVE s side lar dette seg ikke løse rent geoteknisk uten at søndre del av Halsetplatået nedplaneres. Dette har den negative konsekvens at omsorgsboliger og kommunal bolig sør på platået må saneres. På den annen side vil en nedplanering gjøre at hele den sørlige del av Halsetplatået åpnes for utbygging. Fase 2 har med dette som bakgrunn vært gjenstand for omfattende prosjektering fra NVE s side. To ulike scenarier nedplanering eller ikke. Det er utarbeidet flere scenarier, hvorav de to mest aktuelle fremgår av møtereferat av som er vedlagt saken. Alternativ 1 er å la platået ligge urørt. Det medfører at Halsetområdet til og med området ved seminarplassen sikres til et nivå som sikrer eksisterende bebyggelse og tillater fortetting nord for seminarplassen. Området sør for seminarplassen blir i såfall liggende som i dag. Området på ca 20 da mellom seminarplassen og omsorgsboligene sør på platået kan ikke bebygges, og omsorgsboligene oppnår ikke samme grad av sikring som øvrig bebyggelse på Halset. Dette alternativet er kostnadsberegnet til 27 mill inkl mva. Distriktsandelen her vil være 80 %, dvs at kommunens utlegg vil bli 5.4 mill. Det vil være hele kostnaden dersom alternativ 1 benyttes. Alternativ 2 er nedplanering av platået. Omsorgsboligene og den kommunale boligen sør på platået saneres, og erstatningsboliger må bygges et annet sted. Det innebærer altså at erstatningsboliger må stilles til rådighet og beboerne i dagens omsorgsboliger må flytte før arbeidene med fase 2 begynner. Hele området sikres for nye boliger, og ca 33 da areal klargjøres for utbygging. Dette alternativet er kostnadsberegnet til 35 mill. inkl mva. Fordi dette alternativet ikke bare innebærer sikring av eksisterende boliger, men også klargjøring av områder for bygging av nye boliger, har NVE og kommunen fremforhandlet en distriktsandel på 30 %, dvs at NVE dekker 70 % av kostnadene til selve sikringsarbeidene. Kommunen må i tillegg finansiere sanering av eksisterende bygningsmasse på sørspissen av platået, samt finansiere erstatningsboliger. På den annen side vil kommunen kunne selge ca 33 da Side 47 av 53

48 Sak 47/14 boligareal som er sikret mot kvikkleireskred. Det er også innsparinger knyttet til spart vedlikehold og sparte energikostnader ved at eldre boligmasse erstattes med ny. En økonomisk sammenlikning av de to alternativene er vedlagt i vedlegg 5. Alternativt 2 kommer noe bedre ut, men det bør det også gjøre hensyntatt den større usikkerhet som er knyttet til økonomien i dette alternativet. Omsorgsboliger til erstatning ved nedplanering. Hjemmetjenesten har foretatt en omsorgsfaglig vurdering av de to scenariene. Deres vurdering følger som vedlegg i form av Notat fra enhetsleder Marit Wanvik datert Hun konkluderer med at det mest realistiske alternative botilbudet vil kunne realiseres ved at den bygningen som i utgangspunktet skulle romme 12 omsorgs og avlastningsboliger beliggende i umiddelbar nærhet til sykehjemmet i sentrum utvides i størrelse til å omfatte 22 boenheter. Enhetsleder konkluderer etter en omsorgsfaglig vurdering at flytting av beboerne til et nytt tilbud i sentrum er forsvarlig, og for enkelte av beboernes del vil dette innebære et bedre tilbud enn det vi kan by dem i dag. Det må imidlertid tas individuelle hensyn, og for enkelte av beboerne kan andre omsorgsboliger som kommunen disponerer kunne være et mer tilpasset tilbud. Ut fra en totalvurdering anbefaler Hjemmetjenestens enhetsleder at kommunen velger å gå for alternativ 2 dvs nedplanering av Halsetplatået og bygging av erstatningsboliger. Vurdering Ut fra en totalvurdering er rådmannen kommet til at en kvikkleiresikring basert på alternativ 2 som forutsetter en nedplanering av søndre del av Halsetplatået er den beste løsningen for Klæbu. Alternativ 2 sikrer at Halset sør kan videreutvikles som et attraktivt boområde beliggende tett på sentrum, fordi området sikres slik at det også tilfredsstiller NVE s standard for nybygging. Likeså innebærer alternativ 2 at dagens beboere i omsorgsboligene sør på Halsetplatået får nye og moderne boliger, beliggende i sentrum med kort veg til kommunale og private servicefunksjoner. Driftsmessige synergier med plassering samlet, og i umiddelbar tilknytning til sykehjemmet, gjør at man har mulighet til å etablere effektive driftsrutiner uten at det går utover servicenivået til beboerne. Alternativ 1 vil økonomisk komme omtrent like bra ut som alternativ 2, og innebærer vesentlig mindre usikkerhet for kommunen. Dette alternativet låser imidlertid den sørlige delen av Halsetplatået for fremtidig boligbygging, og den sikring som foretas gjør det heller ikke mulig å bygge ut eksisterende bygningsmasse på sørspissen av platået i fremtiden. Det er heller ikke tilfredsstillende at bebyggelsen sør på platået ikke kan gis det samme sikkerhetsnivå som resten av platået, selv om sikringen ut fra NVE s standarder er tilfredsstillende for sikring av eksisterende boligmasse. Administrative og økonomiske konsekvenser. Side 48 av 53

49 Sak 47/14 Administrativt medfører valg av alternativ 2 at omsorgsboligene i sentrum må planlegges for 22 boenheter i stedet for 12. Dette er det tatt høyde for og vist at er mulig i forarbeidene som arkitekten har utført. I økonomiplanen er det tatt høyde for kostnader til bygging av 22 omsorgsleiligheter i sentrum. Alternativ 2 er således inne i økonomiplanen. Side 49 av 53

50 Sak 48/14 Invitasjon til å delta i forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret ved kommunestyrevalget i 2015 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 48/14 Kommunestyret Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre gir sin tilslutning til at det søkes om å delta i forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget i SAKSUTREDNING Vedlegg Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av Saksopplysninger Kommunene inviteres til å søke om å delta i forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget i Ved sist kommunestyrevalg i 2011 deltok 20 kommuner samt Longyearbyen lokalstyre i et liknende forsøk. Kriteriene ved utvelgelse av kommuner: Halvparten av de 20 kommunene som deltok i forsøket ved sist valg blir forespurt om å delta. Ellers er det kriterier om: store og små kommuner, by og land, nord og sør, og den politiske sammensetningen. Et kriterium som kan være gunstig for Klæbu er: Variasjon i alderssammensetningen i kommunen, målt i andelen befolkningen i kommunen som er under 30 år. I en eventuell søknad må det også framgå hvorfor kommunen søker. Her kan det henvises til kriteriet om variasjon i alderssammensetning i kommunen, og det faktum at Klæbu har en ung befolkning. Søknadsfrist 1.juni Side 50 av 53

51 Sak 49/14 Medlemskap i landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner - LNVK Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 49/14 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å si opp medlemskapet i landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner LNVK. SAKSUTREDNING Vedlegg - Saksprotokoll fra kommunestyret sak 99/12 - Vedtekter for LNVK Saksopplysninger Kommunestyret vedtok å tegne medlemskap i landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner LNVK. Vurdering Ved gjennomgang av kommunens diverse medlemskap og abonnement har rådmannen kommet til at medlemskapet i landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner kan sies opp. Om det skulle bli aktuelt på et senere tidspunkt kan ny tegning av medlemskap vurderes. Kontigenten for Klæbu kommune er for 2014 kr ,- På grunn av retningslinjene må utmelding være gjort før 1.juli året før medlemskapet opphører. Kontigenten for 2014 er betalt og kommunen er således medlem ut året. Økonomiske og administrative konsekvenser Medlemskontingenten på kr ,- spares inn. Side 51 av 53

52 Sak 50/14 Fritakfra politisk verv Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 50/14 Kommunestyret /14 Valgnemnda Valgnemndas innstilling Kommunestyret gir Kjersti Grøholt Buseth fritak for sine politiske verv i Klæbu kommune. Varaene rykker opp på listen. Valgnemnda behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret gir Kjersti Grøholt Buseth fritak for sine politiske verv i Klæbu kommune. Varaene rykker opp på listen. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Administrasjonen har blitt gjort kjent med at Kjersti Grøholt Buseth (SV) har flyttet fra Klæbu, og således ikke lenger er valgbar i kommunen. Kjersti Grøholt Buseths verv: - 3. vara for SV i kommunestyret Vurdering Ved utflytting av komunen, gjelder bestemmelsene i kommunelovens 15.1: Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Ved oppnevning til kommunestyret pga fritak, gjelder bestemmelsene i kommuneloven 16.2: Hvis medlemmer av kommunestyret trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt, når organet er valgt ved forholdsvalg. Varalisten til kommunestyret for SV blir slik: 1. Torill Anita E. Sjøbakk Side 52 av 53

53 Sak 50/14 2. Eivind Kjeka Broen 3. Otto Sæterbø Side 53 av 53

54 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: M03 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/286-1 Retningslinjer for vurdering av plikt til vann- og avløpstilknytning i Klæbu kommune Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar vedlagte Retningslinjer for vurdering av rimelig nærhet i tilknytningssaker for vann og avløp i Klæbu kommune fra og med Det vil si at normalhusstanden (1-2 boenheter) må påregne tilknytningsplikt for vann eller avløp der alle tilknytningskostnader, herunder kommunalt anleggsbidrag, beløper seg opp til 2 G, eller 2,5 G for både vann og avløp. 2. Rådmannen gis fullmakt til å kreve inn inntil 1 G i anleggsbidrag for normalhusstanden (1-2 boenheter/5-10 PE) for enten vann eller avløp, eller inntil 1,5 G for både vann og avløp. Anleggsbidraget utmåles for øvrig etter vedlagte retningslinjer ved tilknytning. Anleggsbidraget skal dekke deler av felles ledningsanlegg ved kommunal utbygging i alle tilknytningssaker for avløp og vann. Det presiseres at tilknytningsgebyr kommer i tillegg, med tillegg for hver boenhet. 3. Ved nye, store utbyggingsprosjekter av vann- og/eller avløpsnett gis formannskapet fullmakt til å fastsette anleggsbidraget. SAKSUTREDNING Vedlegg Retningslinjer for vurdering av plikt til vann- og avløpstilknytning i Klæbu kommune gjeldende fra Saksopplysninger I forbindelse med tilknytningsaker til kommunalt ledningsnett, er det behov for å klargjøre tilknytningsplikten i forhold til plan- og bygningsloven (PBL) 27-1 og 27-2, for både vann- og avløpstilknytning. Med felles forståelse av de to lovparagrafene vil dette kunne brukes som et redskap for å gjøre det forutsigbart for forbrukeren, og håndterlig for saksbehandleren i tilknytningssaker. Saken har videre aktualisert seg i forbindelse med muligheten for å føre bort kloakken fra Klæbus nordre deler, der økonomiske betraktninger gjør det vanskelig å gjennomføre en kommunal utbygging uten prinsipielle avklaringer. Bortføring av kloakk av denne delen av Klæbu blir brukt som et eksempel senere i saksframlegget. Det vises videre til at denne saken var oppe til behandling våren Da ble saken utsatt inntil videre. Nå er nytt materiale kommet til, og saken legges fram på ny med momenter både fra 2012 og fra dagens situasjon. Det vises til plan- og bygningsloven (PBL) 27-1 og 27-2, for både vann- og avløpstilknytning, her referert:

55 27-1. Vannforsyning (2.ledd): Når offentlig vannledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen knyttes til vannledningen. Vil dette etter kommunens skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad, eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning Avløp (2.ledd): Når offentlig avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen, knyttes til avløpsledningen. Vil dette etter kommunenes skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning. I denne saken er det tidligere (juni 2012) gjort et arbeid for å innhente opplysninger i den hensikt å klargjøre hva som menes med nærliggende arealer og uforholdsmessig stor kostnad. Det er mange ulike tolkninger om dette, noe som presenteres i tabellen under. Aktør Orkdal kommune v/fagperson Skaun kommune v/fagperson Kostnadsvurdering [i kr] Melhus kommune Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Hedmark Kommunaldepartementet Rimelig nærhet [i meter] Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Hedmark KRD i meter ikke urimelig KRD i 1998 mer enn 500 meter vanligvis utenfor Jurist ved Norsk vann/ interesseorgan for kommuner Juridisk rådgiver, Fylkesmannen i Merknad Ved anleggskostnader på ,- eller mer kan abonnenten søke om reduksjon i tilknytningsgebyret. (Reduksjon tilsvarende overskytende over ,-, maksimalt hele gebyret) Skaun har vedtatt (jf. Orkdal) som er prisen for ca et privat avløpsanlegg. Summen burde kanskje vært Vist til i henvendelse fra FM i ST Vist til i fra utredningsarbeid av jurist for Melhus kommune i Vist til i fra utredningsarbeid av jurist for Melhus kommune i 2009: bekreftelse på FM i Hedmark sin holdning Godt under - Vist til fra jurist i Norsk vann 500 meter 230 meter - Vist til fra jurist i Norsk vann - Vist til fra jurist i Norsk vann - Vist til fra jurist i Norsk vann Rettslig sett er begrepet "nærliggende areal" avgjørende, mens begrepet "uforholdsmessig stor kostnad" gir kommunen en skjønnsmessig adgang til å dispensere fra kravet om tilknytning, til tross for at ledningen går over "nærliggende areal". Kostnader vil være avhengig av en rekke konkrete forhold, som for eksempel topografi i området, hva som er vanlige kostnader i distriktet, om tiltakshaver

56 Sør-Trøndelag: allerede har bekostet et eget privat anlegg som virker tilfredsstillende, tiltakets størrelse (liten hytte eller større utbyggingsprosjekt), om det er forventet videre utbygging i området, og i forlengelsen av de siste punktene, behovet for at eiendommen/bygningen tilknyttes anlegget. Det lar seg derfor ikke gjøre for oss å si noe konkret om kronebeløp eller avstander. Siden denne tabellen ble presentert er det kommet til nye tanker om hvordan begrepet nærliggende areal eller rimelig nærhet skal tolkes. I Melhus har det blitt foreslått å knytte dette opp mot grunnbeløpet i folketrygden som indeksreguleres fra år til år. Dette er tankegods som er tatt inn i vedlagte forslag om retningslinjer for vurdering av rimelig nærhet i tilknytningssaker for vann og avløp. Klæbu kommune er tilknyttet interesseorganet Norsk vann. Fra jurist i Norsk vann, Elin Riise, har vi hentet følgende fra oktober 2012: I et brev til Fylkesmannen i Hedmark utdyper Kommmunal- og regionaldepartementet blant annet hva som ligger i begrepene nærliggende areal, uforholdsmessig stor kostnad og særlige hensyn og i hvilken grad og eventuelt under hvilke forutsetninger kommunen kan kreve tilknytning til offentlig ledningsnett via private anlegg/ledningsnett. Kommunal og regionaldepartementet viser i sitt brev til at tilknytningsplikten følger direkte av lovens 27-1 annet ledd og 27-2 annet ledd, men at det kreves en utløsende handling fra myndighetenes side for at eiendommer må knytte seg til. Det er med andre ord ikke et brudd på plan- og bygningslovens regler om grunneiere unnlater å knytte seg til, så lenge kommunen ikke har konstatert at tilknytningsplikten foreligger for eiendommen. Departementet konstaterer at nærliggende areal er et ganske vidt begrep og at det ikke bare er den fysiske avstanden mellom ledningsnettet og eiendommen som er avgjørende. Det er overlapp mellom vurderingen av om ledningen går over nærliggende areal og om det foreligger uforholdsmessige kostnader. Kommunen må foreta en konkret vurdering, der det (i tråd med Rt 1983 s. 152) legges vekt på om tilknytningskostnadene kan anses akseptable sett i forhold til hva som vil være en forventet kostnad ved tilknytning. Det kan foreligge en tilknytningsplikt også der kostnadene blir betydelige, så lenge gevinsten ved tilknytningen står i forhold til kostnadene. Hvis det foreligger helsemessige forhold eller fare for forurensning som kun kan løses tilfredsstillende ved tilknytning til offentlig ledning, kan tilknytning kreves selv om kostnadene er betydelige. Begrepet uforholdsmessig kostnad har både relevans i vurderingen av hva som er nærliggende areal, men også en selvstendig betydning for når kommunen kan unnta fra tilknytningsplikten. Departementet mener det ville være en fordel om flere kommuner enn i dag angir et tak eller en anslått normalkostnad for forskjellige områder i kommunen. Departementet skriver videre: Kostnadene for eiendommen vil være summen av alle utgiftene for å få lagt ledning frem til bebyggelse, inkludert eventuelle kostnader til ekspropriasjon av rett til å føre ledningen over naboeiendom. Eventuelle reduksjoner i kostnadene kommer til fratrekk, for eksempel tilskudd fra kommunen, fordel ved å spleise med naboer, jf. også muligheten for å knytte seg til privat vann- og avløpsanlegg (se egen omtale nedenfor). Ved vurdering av kostnadene for

57 eiendommen kan det tilsvarende legges vekt på eiendommens utnytting og formål. Høyere kostnader kan således være akseptabelt for flere boliger, for næringsbygg fremfor boliger osv. Økonomien til eieren av den aktuelle eiendommen vil ikke være avgjørende ved vurderingen. For at kostnadene skal være uforholdsmessige er det ikke tilstrekkelig at de er noe høyere enn normalkostnadene, men må ligge ikke uvesentlig over de høyeste sjikt i kommunen. Fylkesmannen i Hedmark stadfestet i sitt vedtak fra april 2007 kravet om tilknytning, forutsatt at kostnadene for den enkelte eiendom ikke oversteg tre ganger normalkostnaden ved tilkobling, i de tilfeller ca. kr ,-. Departementet bemerker på generelt grunnlag at både en kostnad tilsvarende tre ganger normalkostnad og en kostnad på kr ,- kan ligge innenfor rammene av andre ledd, første punktum. Vurdering Vedrørende betraktninger om nærliggende arealer og uforholdsmessig stor kostnad i henhold til PBL 27-1 og 27-2, er det innhentet opplysninger som tyder på et stort sprik i oppfatningen av hva som menes med dette. Det spriker fra 100 meter i fysisk avstand til 600 meter, og i kostnader fra kroner (i 2012 kroner). Erfaringer tilsier at det som regel vil være mye større kostnader å grave seg gjennom fjell (med eventuell sprenging) i 100 meter enn det er å grave seg 200 meter gjennom leire. Derfor vil kostnadsvurderinger være en enklere måte å forholde seg til tilknytningsplikten enn fysisk avstand til påkoblingspunkt. Dette er også det en leser i anbefalingen fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD): Kommunen må foreta en konkret vurdering, der det (i tråd med Rt 1983 s. 152) legges vekt på om tilknytningskostnadene kan anses akseptable sett i forhold til hva som vil være en forventet kostnad ved tilknytning. Det kan foreligge en tilknytningsplikt også der kostnadene blir betydelige, så lenge gevinsten ved tilknytningen står i forhold til kostnadene. Hvis det foreligger helsemessige forhold eller fare for forurensning som kun kan løses tilfredsstillende ved tilknytning til offentlig ledning, kan tilknytning kreves selv om kostnadene er betydelige. Ut fra anbefalingene om å knytte forurensningsfare til tilknytningsplikten, og at det at en MÅ foretas en konkret vurdering av kostnader i forhold til tilknytningsplikten, legges følgende modell fram som et forslag: Tilknytningsplikten utmåles opp mot forurensningsfare og kostnadsmessig opp mot grunnbeløpet i folketrygden. Følgende momenter er hensyntatt i denne modellen: 1. Tilknytningsplikten måles opp mot kostnader for et godt nok privat renseanlegg. 2. Forurensningsfare er knyttet opp mot belastning. Belastningen måles i PE (personekvivalenter) som er bestemmende for tilknytningsplikt. Det regnes normalt 200 liter vannforbruk per PE, og 5 PE per boenhet. 3. Det er slik at det er forbundet med forurensningsfare å knytte seg til vann, derav krav om utslippstillatelse (for avløp). Derfor tar modellen for seg tilknytningsplikt for både 1. avløp ELLER vann, og 2. vann OG avløp samlet.

58 4. Modellen er delt i trinn som skal gjøre det håndterbart og for å sørge for en rimelig økonomisk belastning. Trinn 1 gjelder normalhusstand, gårdsbruk, fritidseiendom med innlagt vann, eventuelt annet med belastning 5-10 PE (dvs. 1-2 boenheter). Øvrige trinn ses i vedlagte retningslinjer. Styrken i modellen ligger i at alle tilknytningsvurderinger er knyttet opp mot PE slik at alle typer eiendommer med ulike formål, være seg gårdsbruk, bedrifter, husstander, fritidseiendommer med mer, kan knyttes opp mot en tilknytningsplikt, samt at den måles mot en regulert sats i folketrygden, grunnbeløpet G. Det er i vedlagte retningslinjer valgt å gå den vegen som KRD peker på, å se på krav mot husklynger som burde vært tilknyttet et offentlig nett. Ved en økonomisk vurdering av tilknytningsplikten, vil en dermed, på lik linje med andre, kunne få utøst en tilknytningsplikt i det faktum at det er reduserte kostnader forbundet med å spleise på utgiftene til grøft med naboer. Det er i vedlagte retningslinjer også foreslått å knytte eventuelle utbyggingskostnader som kommunen har med felles ledningsanlegg når det gjelder størrelsen på anleggsbidraget opp mot grunnbeløpet i folketrygden. Dermed vil et typisk anleggsbidrag utskrives med inntil 1 G for enten vann eller avløp eller 1,5 G for vann og avløp for en avløpsbelastning tilsvarende 1-2 boenheter. Anleggsbidragets størrelse for øvrig følger trinnene i tabellen. Utbyggingskostnadene for det kommunale vann- og /eller avløpsnettet skal være med i betraktningene av dette, slik at det kan være noe ulikt anleggsbidrag fra sted til sted. Reelt sett burde anleggsbidraget ha dekket utbyggingskostnadene, men grensene som er foreslått, vil ta høyde for de fleste tilfeller der kommunen ser det formålstjenlig å bygge ut offentlig vann og/eller avløpsnett. For kloakktilknytning er det i vedlagte retningslinjer tatt hensyn til at det kan være enkelte som har en godkjent utslippstillatelse og et nyere anlegg, og det er foreslått en avskrivningsmodell der det er lagt vekk på alder på anlegg utslippstillatelsen. Dermed vil et eventuelt pålegg om tilknytning kunne føre til en avskrivning av anleggsbidraget på opptil 80 % av vedtatt anleggsbidrag for anlegg nyere enn 5 år, og 40 % for anlegg nyere enn 10 år. For anlegg som har en utslippstillatelse som er mellom 10 og 15 år vil fratrekket være maksimalt 20 %. I de foreslåtte retningslinjer gis det også en mulighet til å søke om fritak for tilknytning for enten vann eller avløp, eller begge deler. For å komme i betraktning vedrørende fritak, skal det dokumenteres en kostnad som overstiger angitte satser. Det skal innhentes tilbud fra minst 3 uavhengige entreprenører, som så skal sendes kommunen for skjønnsmessig vurdering. I skjønnet skal faren for forurensning vektlegges tungt. Et eventuelt fritak medfører ikke fritak for krav om godkjent avløpsløsning. Det kan også søkes om utsettelse på tilknytningskravet for avløp i inntil 4 år dersom det kan dokumenteres at dagens rensekrav overholdes. Oppsummert, så er de signaler som er oppfanget fra regionalt og sentralt hold bakt inn i de retningslinjene som foreslås vedtatt. Et eventuelt vedtak i tråd med innstillingen vil sørge for med forutsigbarhet i utbyggingsspørsmål knyttet til vann og avløp, og samtidig sette grenser

59 for hva som vil være akseptabelt å pålegge den enkelte i utgifter med hensyn på tilknytningsutgifter. Økonomiske og administrative konsekvenser Et eventuelt vedtak vil åpne mulighet for delvis dekning av utgifter i forbindelse med legging av kommunalt ledningsnett, også i områder med spredt boligbygging. På generelt grunnlag vil modellen som det er lagt opp til medføre forutsigbarhet og større presisjon i utbyggingssaker vedrørende fordeling av kostnader, samt sørge for jevnere gebyrutvikling over tid. Som eksempel kan det vises til spørsmålet om avkloakkering av nordre del av Klæbu (Rønningen, Storugla, Bostad, Solem, Lysklett og Vangsmo) jf. avholdt folkemøte. Der er det ut fra valg av trase stipulert utgifter i størrelsesorden ca 10 millioner kroner for avkloakkering av ca 95 husstander og gårdsbruk, eller ca kroner i kommunalt ledningsnett per husstand. I tillegg kommer private tilknytningsarbeider. De vil variere i beløpsstørrelse etter hvor langt det er til tilknytningspunktet. Det er i kalkulasjonene som er utført lagt inn kroner i gjennomsnittlige private tilknytningsarbeider. Legger en foreslåtte anleggsbidrag til grunn i dette eksempelet, 1 G (ca kroner), vil denne avløpsutbyggingen medføre en økning i gebyrutgiftene for kloakk på 1-2 %. Med opprettholdelse av dagens system for anleggsbidrag, ca kroner, vil gebyrutgiftene stige med 3-4 %. Dette vil komme på toppen av den utgiftsøkningen som vil komme i forbindelse med overføring av kloakk til Trondheim. I eksempelet med nordre del av Klæbu vil de fleste få en lavere årskostnad som følge av offentlig tilknytning enn de ville ha fått med oppgradering til et godt nok privat anlegg, også etter innføring av de nye retningslinjene.

60 Klæbu kommune - en kommune i forkant RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV PLIKT TIL VANN- OG AVLØPSTILKNYTNING I KLÆBU KOMMUNE GJELDENDE FRA Tilknytningsplikt etter skjønnsvurdering i forhold til pbl 27-1 og 27-2: Alle som er i rimelig nærhet til kommunalt avløpsnett skal, enten det skjer frivillig eller etter pålegg i henhold til lover og regelverk, tilknyttes det offentlige avløpsnettet innen 1-ett år etter at kommunalt hovedledningsnett er ferdig i de enkelte områder. Alle som er i rimelig nærhet til kommunalt vannforsyningsnett skal, enten det skjer frivillig eller etter pålegg i henhold til lover og regelverk, tilknyttes det offentlige nettet innen 1- ett år etter at kommunalt hovedledningsnett er ferdig i de enkelte områder. Med rimelig nærhet vedrørende tilknytningssaker for både vann og avløp, eller begge deler, menes en avstand målt i kostnader for private fra tilknytningsobjekt til tilknytningspunkt inntil en utmålt sum. For et bolighus med 1-2 boenheter (en eier), eller for et gårdsbruk med inntil 2 boenheter (en eier), samt for fritidseiendom/hytte med innlagt 1 vann og WC, vil et tilknytningskrav bli utmålt etter erfaringskostnadstall forbundet med oppgradering av et privat avløpsanlegg for 1-2 boenheter. For eier av flere enn 2 boenheter, eller av virksomheter, utmåles tilknytningskravet etter dimensjonerende belastning, målt i PE 2, se tabell. VURDERING AV RIMELIG NÆRHET tilknytningsplikt vurdert i forhold til kostnader og belastningsgrad/forurensningsfare (gjelder også vann, fordi vanntilknytning er lik forurensningsfare) Tilknytningsplikt Dimensjonerende PE 2 for Trinn i utmåling av tilknytningsplikt Standard utmåling 5-10 PE Tilleggsutmåling per 5 PE der det er samme eier, dvs. trinnvis økning for hver 5. PE. Vann eller avløp 5-10PE (typisk 1-2 boenheter = 2 G Vann OG avløp normalhusstand/hytte med innlagt vann) 2,5 G Vann eller avløp PE (typisk fra 3. t.o.m. 9.boenhet) 1 G Vann OG avløp 1,5 G Vann eller avløp 50 PE (= ca. 10 boenheter) eller mer 0,5 G Vann OG avløp 0,75 G Husgrupper (2 eller flere) som samlet kan knytte seg til det kommunale nettet, vil få utmålt tilknytningsplikten for en sum tilsvarende husantallet (for maksimalt 1-2 boenheter per hus) ganger tilsvarende ovennevnte summer. Anleggsbidrag for avløp kan avskrives inntil en viss prosent avhengig av godkjenninger, se Avskrivning. Søknadsplikt: All tilknytning skal søkes kommunen før tiltak, også når det er gitt pålegg om dette. Søknad om fritak eller utsettelse på tilknytningskravet: Det kan søkes om fritak for tilknytning for enten vann eller avløp, eller begge deler. For å komme i betraktning vedrørende fritak, skal det dokumenteres en kostnad som overstiger de angitte satsene i tabellen. Det skal innhentes tilbud fra minst 3 uavhengige entreprenører, som så skal sendes kommunen for skjønnsmessig vurdering. I skjønnet skal faren for forurensning 1 Innlagt vann: definert som at vann er lagt inn eller der vann oppbevares innendørs i cisterner med kapasitet på mer enn 25 liter, eller der det er innsatt WC. 2 PE = personekvivalent (forventet vannforbruk av vann per menneske i løpet av et døgn).

61 vektlegges tungt. Et eventuelt fritak medfører ikke fritak for krav om godkjent avløpsløsning. Det kan søkes om utsettelse på tilknytningskravet for avløp i inntil 4 år dersom det kan dokumenteres at dagens rensekrav overholdes. Anleggsbidrag må deretter påregnes. Anleggsbidrag: Anleggsbidrag utmåles etter utbyggingskostnadene for avløpsnett i et geografisk avgrenset område. Anleggsbidraget er eksklusive tilknytningsgebyr. Tilknytningsgebyret betales per boenhet (eller etter satser i gebyrregulativet for annet). Ved frivillig tilknytning til avløpsnett der det er innhentet priser som er høyere enn satsene i tabellen, kan det søkes om fratrekk i anleggsbidrag med tilsvarende sum, dog maksimalt inntil 50 % av anleggsbidraget. I behandlingen av søknaden skal forurensningsfaren tillegges betydelig vekt. Anleggsbidraget utskrives med inntil 1 G for enten vann eller avløp eller 1,5 G for vann og avløp for avløpsbelastning tilsvarende 1-2 boenheter. Anleggsbidragets størrelse for øvrig følger trinnene i tabellen. Utbyggingskostnadene lokalt skal være med i betraktningene av dette, slik at det kan være noe ulikt anleggsbidrag fra sted til sted. Avskrivning: Der offentlige avløpsledninger legges fram i rimelig nærhet, skal også eiere av godkjente avløpsrenseanlegg knytte seg til offentlig avløpsnett, samt betale tilknytningskostnader. Tilknytningsavgiften betales til fulle. For avløpseiere av godkjente anlegg der det kan framvises dokumentasjon på godkjent utslippstillatelse kan anleggsbidraget for avløp søkes avskrevet etter satser i tabell. Avskrivningsdatoen beregnes for det enkelte anlegg fra dato for gitt pålegg om tilknytning: Alder i år på avløpsanlegg med dokumentert utslippstillatelse Avskrivning av anleggsbidraget (avløpsdelen av anleggsbidraget) 0 til 5 80 % 5 til % 10 til % Mer enn 15 Ingen

62 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Daniel Kvisten Arkiv: 103 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Økonomirapport Rådmannens innstilling Kommunestyret tar økonomirapport 1 til orientering SAKSUTREDNING Vedlegg Økonomirapport Økonomirapport 1 legges fram ihht. vedtak i økonomiplan , Vedtak sak 80/13 pkt. 8.

63 Klæbu kommune Økonomirapport

64 Økonomirapport for Klæbu kommune Driftsregnskapet Kommunestyret fattet i forbindelse med budsjettbehandlingen i møte den 12 desember 2013, sak 80/ 13 følgende vedtak: 8. Det legges fram økonomirapporter for formannskapet og kommunestyret ihht. økonomireglementet til Klæbu Kommune og ellers ved spesielle behov. Rådmannen legger med dette fram årets første økonomirapport. Rapporten tar for seg den økonomiske statusen for de ulike områdene år utgangen av mars. Rådmannen har i denne rapporten valgt å fokusere på driftsregnskapet for de enkelte tjenesteområdene. Oppsummering Økonomirapport 1 er en tidlig rapport. Det som kan leses ut av denne rapporten er om noe er feil budsjettert. Videre kan man se forsiktige trender, men disse trendene viser seg ikke før senere på året når vi kan legge flere måneder til grunn for trendene. Resultatet pr denne rapporten er et regnskapsmessig overskudd på 12,4 mill. kr.. Dette skyldes først og fremst at inntektene ligger foran budsjettet og da spesielt skatteinntektene. Det vi ut fra rapporten kan se er at helse- og omsorgssiden i kommunen har store utfordringer. Dette knytter seg til nye og kostbare brukere og til et generelt høyt aktivitetsnivå. Grunnet disse kostnadsmessige utfordringene er det innført innkjøps-, ansettelses- og overtidsstopp i påvente av at tiltak innenfor området begynner å gi effekt. Den regnskapsmessige siden av disse utfordringene sees ikke for godt i denne rapporten, men den kjennskap vi har til vedtakene som er fattet gjør at vi vet at dette er utfordringer som kommer utover året. Investeringsprosjektene er ikke kommet godt i gang. Det er mange prosjekter som nå er underveis enten i anbudsprosess eller i oppstart. Dermed vil regningene etterhvert begynne å komme og belastningene i regnskapet deretter. Finans er rapportert i rapporten. Her er det slik at kommunen ikke har tatt opp nye lån for 2014 og det vil i denne rapporten ikke være avvik fra den oversikten som ble rapportert ved økonomirapport I delen om personalrapportering er det mangler ved denne rapportert. Dette skyldes at rapporten ikke har data for sykefravær all den tid at fraværsregistrene ikke er oppdatert. Bakerst i rapporten er tiltakslisten som kommer til utrykk gjennom budsjettvedtaket gjengitt med status for de tiltak som er vedtatt. Alle deler av rapporten er adskilt med ulik farge og tittel oppe i høyre hjørne på hvert ark. Alle økonomitall i tusen kroner. 2

65 Økonomirapport for Klæbu kommune Inntekter og kostnader Driftsregnskapet Kommunenes nettodriftresulatet er et utrykk for hvor mye som kan settes av til framtidige kostnader og egenkapital, det er den primære resultatfaktoren for en kommeune og skal ikke budsjetteres «negativt» grunnet formuesbevaringsprinsippet. Ved rapporteringstidspunktet var kommunens netto driftsresultat 12,2 mill. kr., dette er betydelig bedre enn ved avleggelsen av regnskap 2013, 2,9 mill. kr. Når vi ser regnskap mot budsjett for 2014 har kommunen et positivt nettodriftsresultat på 1,1 mill. kr.. Dette betyr at om vi skulle avlagt regnskapet i dag ville vi kunne satt av 1,1 mill. mer til fond enn budsjettert. Når det rapporteres så tidlig på året kan det være inntekter som har kommet tidligere enn planlagt, helårs inntekter, og det kan være kostnader som har samme utvikling. Dette betyr at dette resultatet har en grad av usikkerhet ved seg. 3

66 Økonomirapport for Klæbu kommune Driftsregnskapet Driftsinntektene Driftsinntektene er alle inntekter som skapes igjennom driften av kommunen. De fleste inntektsartene er omtrent på budsjettert nivå som i denne rapporten skal være omlag 25% av årsbudsjettet. Hovedårsaken til at rapporten gir et resultat på 30,6% av årsbudsjettet er at det er krevd inn både eiendomsskatt og kommunale avgifter for 1. halvår. Andre salgs- og leieinntekter er foran budsjett grunnet at husleie er krevd inn for 1. halvår, sykehjemmet har høyere belegg enn budsjettert og at det aldri har vært så mange barn i SFO som det er i Skatteanslaget i perioden er litt etter budsjett. Pr rapporteringstidspunktet ligger skatteinntektene 1% bak tallene fra 2013 korrigert for deflatorvekst for Skatteinntektene knyttet til inntekt og formue er noe på etterskudd i forhold til budsjett og dette skyldes at en andel av disse kommer som en stor etterbetaling på slutten av året. Regnskapsmessig er inntektene meget langt foran regnskapet for 2013 og dette bidrar til at kommunen får et meget godt regnskapsresultat i denne rapporten. Driftsutgiftene Utgiftene har så langt høyere enn budsjettert. Lønn og sosiale utgifter skulle ha vært 27,6% pr , men er hhv. 28,5-28,1%. Dette skyldes primært vikarinnleie og overtidsbruk. Dette forbruket henger nøye sammen med den høye aktiviteten som er i kommunen. Eneste punkt til varsling på kostnadssiden er kjøp av tjenester som erstatter egen tjenesteproduksjon. Her har kommunen brukt vesentlig mer enn budsjettert. Hovedpostene som bidrar til dette er brøytekostnader som er en stor regning tidlig på året, men som er periodisert med 12 deler. Kjøp av omsorgsstjenester til nye kostbare brukere har også medført at vi har fått høyere kostnader enn budsjettert. I tillegg kommer endel vikar innleie fra vikarbyrå, egentlig lønnskostnader. En utfordring som det ennå ikke er tatt høyde for er den betydelige tilskuddsøkningen til private barnehager, en dreining i barns plassering og valg av barnehager gjør at tilskuddet til private barnehager øker vesentlig i

67 Økonomirapport for Klæbu kommune Enhetenes rapporter Driftsregnskapet Kommentarer: Fellesområdet har i rapporten en merinntekt jf. periodisert regnskap. Denne merinntekten vil utflate seg igjennom året da den i stor grad knyttes til skatteinntekter. Skatteinntektene er periodisert med en månedforskyvning, i år har skatteinntektene kommet tidligere og da har periodiseringen blitt feil. Det antas at disse vil være på budsjett ved utgangen av året. Rådmannen har innenfor sitt området betalt ut store kontigenter og forsikringspremie for hele året. Spesielt kan nevnes innbetaling til KS for lederutviklingsprogrammet som er kostnader som blir refundert via KS OU midler senere i Stab har et merforbruk på lønn grunnet at det er en uløst sak i kontostrukturen til kommunen opp mot Statistisk Sentralbyrå. I tillegg har systemskifte gjort at kommunen har pådratt seg overtidskostnader tidlig på året. Politisk organer Årsaken til merforbruket innenfor dette ansvaret er at det er betalt ut to kvartaler til revisjon mot ett som det skulle være. Sletten barnehage er i balanse. 5

68 Økonomirapport for Klæbu kommune Driftsregnskapet Sentrum barnehage har god kostnadskontroll, men lavere antall barn enn budsjettert og dermed lavere oppholdsbetalingsinntekt enn budsjettert Hesteskoen barnehage har ikke mottatt refusjon for en leder som er sykemeldt etter permisjon. Sørborgen har hatt noen kostnader tidlig på året og venter på tilskudd for fosterhjemselever. Tanem oppvekstsenter har hatt høye kostnader i barnehagen som opphører i juni. På skole er det ca 0,5 mill. kr. i utestående refusjoner. Klæbu ungdomsskole driver innenfor budsjettrammen og forventer å drive slik ut året. Kulturenheten vil få et resultat rundt balanse ved årsslutt. Skjevhet nå skyldes tilskudd som betales ut tidlig på året og inntekt som kommer senere. Fellesområdet kultur og oppvekst vil kunne komme ut med et merforbruk knyttet til økningen i antall barn i private barnehager samtidig som det er noe nedgang i kommunale barnehager. Det arbeides innenfor området med tiltak knyttet til dette. Hjemmetjenesten vil komme til å gå mot merforbruk i Dette skyldes to forhold. Det første forholdet er en underbudsjettering av støttekontakt og avlatningstjenster, dette er en historisk underbudsjettering og søkes løst gjennom budsjettkorrigering fra Helse og Familietjenesten. Det andre forholdet er to nye brukere med krav og behov for særskilt oppfølging. Kostnadene knyttet til disse utgjør alene 2,5 mill. kr. Klæbu sykehjem har utfordringer med å holde budsjettet. Dette skyldes en vinter med høyt belegg og sykefravær. I tillegg har de hatt enkelt brukere som har krevd ekstra vikarinnleie. Totalt har det i vinter blitt brukt 4 liggedøgn ved St. Olav til ferdigbehandlede pasienter. Helse og familie tjenesten opplever utfordringer med å overholde vedtatt ramme til tross for positivt regnskap hittil. Kostbare enkeltplasseringer og omstillingstid er utfordrende når budsjettet er strammet inn. Fellesområde helse og omsorg satser på å komme ut med et minst mulig merforbruk. Merforbruket vil komme på samhandlingsreformen og medfinansierings kostnadene, hvor det er varslet at den kommunale andelen vil bli høyere enn budsjettert. Det arbeides med tiltak. Eiendomskontoret ligger an til et resultat i samsvar med budsjett ved årsslutt. BEA har en hatt driftskostnader som er høyere enn budsjettert grunnet innbetaling av lisens tidlig på året for hele En noe svakere inntektsvekst enn budsjettert påvirker også resultatet negativt. DOV har et negativt resultat i rapporten. Dette korrigeres når ufakturerte timer faktureres og enheten vil komme ut med balanse. Fellesutgifter teknisk område viser et regnskap med merforbruk. Dette skyldes primært at både Klæbu Meninghet og Trøndelag Brann og Redningstjeneste har fakturert for lengre periode enn 1. kvartal. Dermed vil dette nærme seg null gjennom året. Det kan se ut som om TBRT er noe underbudsjettert, men dette kjenner vi bedre når vi kommer til økonomirapport 2. 6

69 Økonomirapport for Klæbu kommune Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet har i kommunen sjelden kommet i gang med investeringsprosjektene tidlig på året. Dette skyldes både at budsjettet ikke vedtas før i desember og at anbudsreglene har en tidsfaktor som gjør at det kjapt går noen måneder før kontraktene er skrevet og arbeidet kan begynne. For 2014 så har investeringsregnskapet til kommunen et stor etterslep fra Mange prosjekter som skulle vært gjennomført i 2013 har blitt overflyttet til Av de større prosjektene er det Tanem barnehage som har kommet lengst. Hallen på Tanem er også i gang med grunnarbeid. Salg av aksjene i TrønderEnergi er satt bort til en megler som selger flere andre kommuners porteføljer. 7

70 Økonomirapport for Klæbu kommune Finansiell rapport Finansrapport Likviditet Kommunens likviditet er god. Så langt i 2014 har kommunen hatt en gjennsomsnittlig likviditet på 90 mill. kr. før årets låneopptak. Bakgrunnen for dette er at det ble tatt opp store lån i fjor. Disse ble ikke brukt da prosjektene ikke ble gjennomført. Midlene vil bli benyttet i Kommunen har pr dato god betalingsevne. Lån Låneporteføljen har vektet gjennomsnittrente rett under 3 %. Denne er noe høyere enn markedsrenten grunnet at kommunen betaler en høyere rente på omtrent halve låneporteføljen som er sikret i fastrentelån. Ved årets låneopptak vil kommunen stå ovenfor en markedsssituasjon hvor det er kun to tilbydere, Kommunalbanken og KLP. Med bakgrunn i porteføljen slik den framstår nå kan vi velge relativt fritt mellom disse, da vi allerede har en portefølje som har en differensiering. Startlån. Kommunen søkte om 10 mill. kr. i tråd med budsjettvedtaket. Tilsagnet fra Husbanken var dessverre kun 5 mill. kr. 8

71 Økonomirapport for Klæbu kommune Personal Ansatte Årsverks kontrollen i kommunen viser at det er endel enheter med lavere antall årsverk enn budsjettert og noen få med høyere. Totalt kommer kommunen ut med 2,79 årsverk mindre enn budsjettert. Det er ventet at noe av dette vil utjevne seg til høsten igjennom nytt skoleopptak og endring i antall brukere i både helse og omsorgs- og kultur- og oppvekstsektoren. Sykefravær Grunnet manglende oppdateringer i personalsystemet mangler kommunen eksakte sykefraværstall. DIsse vil foreligge medio midten av mai. Ved årsslutt var fraværsprosenten 8,4% og foreløpige oversikter kan tyde på at den er stigende. 9

72 Økonomirapport for Klæbu kommune Tiltaksliste 10

73 Økonomirapport for Klæbu kommune Personal 11

74 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Arkiv: Arkivsaksnr-dok.nr: 14/352-1 Frukt og grønt på ungdomstrinnet Rådmannens innstilling Under forutsetning av at opplæringslova med forskrifter blir endra fra , avvikles ordningen med gratis frukt og grønt på ungdomstrinnet. SAKSUTREDNING Vedlegg Forskrift til opplæringslova kapittel 18 Høringsbrev av Høringsnotat Saksopplysninger Fra 1. august 2008 ble det innført en plikt for kommuner og private skoler til å gi alle elever ved ungdomskoler gratis frukt og grønt. Skoleeiers plikt til å gi elever gratis frukt og grønt har vært lovfestet i opplæringsloven 13-5 og er nærmere regulert i forskrift til opplæringsloven Plikten er begrenset til skoler med ungdomstrinn. Det er høringsutkastet til endringer i opplæringslova foreslått at skoleeiere ikke lenger skal ha en lovfestet plikt til å etablere og ha en ordning med gratis frukt og grønt til kommunens ungdomsskoleelever. En opphevelse av plikten vil innebære at det blir valgfritt for skoleeiere om de vil tilby gratis frukt og grønt i skolen. Lovendringen vil stille skoleeierne fritt til å velge om de vil ha en skolefruktordning og til å velge hvordan en slik ordning eventuelt skal innrettes. Vurdering Fruktordninga på ungdomsskolen har fungert varierende. I dag framstår ordninga som velfungerende. Det er lite frukt som kastes og det er få problemer med søppel/misbruk som følge av ordninga. Tilbakemeldingene fra elever og ansatte er at det er positivt for elevene å få frukt/grønt hver dag. Det er en politisk vurdering om fordelene med fruktordninga oppveies av de økonomiske og administrative konsekvensene det vil ha å opprettholde den. Fruktordninga har økonomiske konsekvenser. I tillegg til at frukt koster penger, brukes det tid på innkjøp og ikke minst logistikken forbundet med å ta inn, oppbevare, kontrollere, fordele og dele ut frukt til alle elever hver dag. Dette er tidkrevende arbeid som gjøres i fellesskap mellom ansatte og elever. Tilbakemelding fra skolen er klar på at det er vanskelig å prioritere dette tiltaket opp mot andre tiltak når det er trange økonomiske rammer.

75 Rådmannen vil vise til begrunnelsen fra departementet når de går inn for å avvikle ordninga: ønsket om å prioritere midlene på andre skoletiltak (Høringsnotatet 4.3 siste avsnitt). Rådmannen legger nå fram flere saker til behandling som går på tilbudet til elevene i Klæbu. Noen av tiltakene har økonomiske konekvenser. Dette er tiltak som er lov og forskriftsfestet og som kommunen er satt til å gjennomføre. I denne sammenhengen vil ikke rådmannen prioritere en kostnad til frukt og grønt som ikke prioriteres av sentrale myndigheter. Rådmannen vil med dette som utgangspunkt ikke gå inn for å prioritere frukt og grønt fordi dette kan komme til å gå på bekostning av elevenes undervisningstilbud. Økonomiske og administrative konsekvenser For kommunen har forslaget til endring i opplæringslova som konsekvens, at det blir en reduksjon i rammeoverføringa fra staten, samtidig som Klæbu ungdomsskole reduserer kostnadene ved kjøp av frukt og grønt. Dette utgjorde i 2013 ca kroner.

76 Se adresseliste Deres ref Vår ref Dato 13/ Høring - Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Leksehjelp, frukt og grønnsaker i skolen og opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker om oppholdstillatelse Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endringer i lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) og lov 4. juli 2003 nr 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) på høring. I vedlagte høringsnotat fremlegges følgende forslag til lovendringer: - Endre bestemmelsen om leksehjelp slik at kommunen/den private skolen selv kan bestemme på hvilke(t) trinn i grunnskolen leksehjelpen skal gis - Oppheve plikten kommuner og private skoler har til å gi elevene gratis frukt og grønnsaker - Innføre rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker om oppholdstillatelse Høringsnotatet er lagt ut på departementets internettside på følgende adresse: Liste over høringsinstansene er vedlagt. Departementet ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer som ikke er nevnt på listen. Postadresse Kontoradresse Telefon* Opplæringsavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * Elisabeth Harlem Eide NO-0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

77 Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk til innen 29. januar Med hilsen Erik Saglie (e.f.) avdelingsdirektør Elisabeth Harlem Eide seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. 2

78 Liste over høringsinstanser: Departementene Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Private grunnskoler Private videregående skoler Statlige grunn- og videregående skoler Universiteter/Høgskoler Abelia Akademikerne Antirasistisk senter Arbeidsgiverforeningen Spekter Barneombudet Datatilsynet Det juridiske fakultet Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Tromsø Det Utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Dysleksiforbundet Elevorganisasjonen Fafo Faglige råd v/utdanningsdirektoratet Fellesorganisasjonen (FO) Fleksibel utdanning Norge (FuN) Forbrukerombudet Forbrukerrådet Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) Forskningsrådet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Friskolenes Kontaktforum Helsedirektoratet Hovedorganisasjonen Virke 3

79 Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio) Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO) Institutt for samfunnsforskning (ISF) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ISAAC Norge (International Society for Augmentative and Alternative Communication) Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) Kristne Friskolers Forbund (KFF) Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS) Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Landsorganisasjonen i Norge (LO) Likestillings- og diskrimineringsombudet Longyearbyen lokalstyre Lykkelige barn- Nettverk for foreldre med høyt begavede barn Lærernes Yrkesforbund (LY) Multikultuelt Initiativ- og Ressursnettverk (MIR) Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Nasjonalt Senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) Norges Handicapforbund Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) Norsk foreldrelag for funksjonshemmede Norsk innvandrerforum Norsk Lektorlag Norsk senter for flerkulturell verdiskapning Norsk Skolelederforbund Norsk Studentorganisasjon Norsk Montessoriforbund Norske Fag og Friskolers Forbund (NFFL) NOVA Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Opplysningskontoret for frukt og grønt Private Barnehagers Landsforbund (PBL) 4

80 Riksarkivet Riksrevisjonen Rådet for psykisk helse Samarbeidsforum for funksjonshemmedes fellesorganisasjon (SAFO) Sametinget Samordna opptak Sivilombudsmannen Skolenes landsforbund Språkrådet Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) v/utdanningsdirektoratet Statens lånekasse for utdanning Statens råd for funksjonshemmede Statistisk sentralbyrå (SSB) Steinerskoleforbundet Sysselmannen på Svalbard Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Unio Hovedorganisasjonen for universitets- og høgskoleutdannede Utlendingsdirektoratet (UDI) Universitets- og høgskolerådet VOX Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Voksenopplæringsforbundet (VOFO) Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) 5

81 Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven 1. Innledning Kunnskapsdepartementet legger her frem et høringsnotat med forslag til endringer i lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) og lov 4. juli 2003 nr 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova). Høringsnotatet inneholder følgende forslag til endringer: - Endre bestemmelsen om leksehjelp slik at kommunen/den private skolen selv kan bestemme på hvilke(t) trinn i grunnskolen leksehjelpen skal gis (kap.2). - Innføre rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker oppholdstillatelse i Norge (kap. 3). - Oppheve plikten kommuner og private skoler med rett til statstilskudd i dag har til å gi elevene gratis frukt og grønnsaker (kap. 4). Det tas sikte på at endringene kan tre i kraft 1. august Leksehjelp Forslaget går ut på å endre bestemmelsen om leksehjelp slik at ordningen skal gjelde hele grunnskolen, ikke bare 1. til 4. årsttrinn som i dag. Leksehjelpen skal fortsatt ha et samlet omfang på åtte uketimer, men kommunene/de private skolene står fritt til å fordele disse timene på de ulike årstrinnene. 2.1 Bakgrunn Plikten til å tilby leksehjelp ble innført med virkning fra 1. august I Prop. 95 L ( ) heter det om bakgrunnen for å foreslå en slik plikt inntatt i loven: St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen understrekar kor viktig det er å styrkje opplæringa i fag, leksehjelp og dagleg fysisk aktivitet. Viktige målsetjingar i skolen er auka læring, trivsel og meistring for alle elevar, samt at skolen kan medverke til å utjamne sosiale forskjellar. Skolens rolle som reiskap for sosial utjamning må styrkjast. Det er forskjellar i kor mykje oppfølging av lekser elevane får heime. Alle elevar bør derfor få tilbod om leksehjelp, slik at også dei elevane som ikkje får så mykje støtte heimanfrå, kan ha betre nytte av det arbeidet dei gjer utanom skoletimane. På denne bakgrunn er det løyvt midlar til leksehjelp i Prp. 1 S ( ). Løyvinga gjeld til saman åtte timar gratis leksehjelp etter obligatorisk skoletid per veke for årstrinn, dvs. i gjennomsnitt to timar per veke for kvart av desse trinna. Dette er eit målretta tiltak for elevar og foreldre som ønskjer støtte i læringa, og er også i samsvar med strategien om tidleg innsats for betre læring. 1

82 Tilbud om leksehjelp hadde eksistert også tidligere, men da bare som frivillig tilbud fra enkelte kommuner. I regjeringens politiske plattform, Sundvolden-erklæringen, heter det at regjeringen vil «gi kommunene frihet til å avgjøre på hvilket trinn det skal tilbys leksehjelp». Blant annet på denne bakgrunn foreslås i dette høringsbrevet endringer i tilbudet om leksehjelp. Det understrekes at det her i tillegg til endringer i opplæringsloven og i privatskoleloven også foreslås endringer i forskrift til opplæringsloven og i forskrift til privatskoleloven. Høringen er felles for lov- og forskriftsendringene. Forskriftsendringene vil derfor ikke bli gjort til gjenstand for egen høring senere. 2.2 Gjeldende rett Opplæringslovens 13-7a som gjelder leksehjelp lyder slik: 13-7a Plikt for kommunen til å ha tilbod om leksehjelp Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp for elevar på årstrinn. Tilbodet skal vere gratis for elevane. Elevane skal ha rett til å delta på leksehjelptilbodet, men det skal vere frivillig om dei ønskjer å delta. For krav om politiattest gjeld reglane i Departementet gir nærmare forskrifter om leksehjelptilbodet. Kommunen plikter å tilby elever på årstrinn i den offentlige grunnskolen gratis leksehjelp. Alle elever skal ha rett til å delta i leksehjelptilbudet, men det skal være frivillig å delta. Den som ansettes i leksehjelpordningen, fast eller midlertidig, må fremlegge politiattest med slikt innhold som nevnt i politiregisterloven 39 første ledd, jfr. opplæringsloven Med hjemmel i bestemmelsen er det fastsatt forskrifter som nærmere regulerer tilbudet om leksehjelp, jfr. kap. 1A i forskrift til opplæringsloven. Kapitlet inneholder én bestemmelse, 1A-1. Den lyder slik: 1A-1 Leksehjelp i grunnskolen Alle elevar på årstrinn har rett til leksehjelp, jf. opplæringslova 13-7a. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring, gode rammer for sjølvstendig arbeid og medverke til utjamning av sosiale forskjellar i opplæringa. Leksehjelpa er ikkje ein del av opplæringa til eleven, men skal sjåast i samanheng med opplæringa. Leksehjelpa skal gi eleven hjelp med skolearbeidet. Kommunen er ansvarleg for leksehjelpa og veljar korleis leksehjelpa skal organiserast. Det totale omfanget leksehjelp på årstrinn skal til saman vere 2

83 minimum 8 timar kvar veke. Kvart årstrinn skal ha minimum ein time leksehjelp per veke. Kommunen avgjer korleis dei resterande timane fordelast mellom trinna. Kommunen pliktar å informere foreldra om retten til leksehjelp og tilbodet som gis. Kommunen pliktar å sørgje for at elevane har eit godt psykososialt miljø i leksehjelpa som fremjar helse, trivsel og læring. Dersom ein tilsett har kunnskap eller mistanke om at eleven sin rett ikkje blir oppfylt skal den tilsette undersøkje saka, varsle kommunen og om nødvendig og mogleg sjølv gripe inn. Eleven og foreldre kan be om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet. Kommunen pliktar snarast mogleg å behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Dersom vedtak ikkje er fatta innan rimeleg tid kan eleven og foreldre klage som om vedtak vart fatta. Kommunen plikter å sørgje for forsvarleg tilsyn med elevane i leksehjelpa. Gruppa må ikkje vere større enn det som er trygt og pedagogisk forsvarleg. Leksehjelpa skal vere gratis for eleven. Dersom leksehjelpa blir organisert som ein del av skolefritidsordninga, kan kommunen ikkje ta betalt for den tida eleven mottek leksehjelp etter denne føresegna. Dette gjeld og for elevar som ikkje deltek i skolefritidsordninga elles. Det totale antallet timer med gratis leksehjelp som skal fordeles på årstrinn, er minimum åtte timer per uke. Elevene på årstrinn har følgelig rett til leksehjelp i gjennomsnitt to timer i uka. Hvert årstrinn skal ha minimum én time leksehjelp per uke. Kommunen avgjør hvordan de resterende timene skal fordeles på trinnene. Det er ikke noe i veien for at en kommune tilbyr mer leksehjelp enn de åtte minimumstimene. Noen kommuner gjør det. Men dette faller ikke innenfor dagens lovpålagte plikt. Det betyr at en kommune kan ta seg betalt for et slikt utvidet tilbud, dvs. det som går utover de lovpålagte timene. Det er tilsvarende bestemmelser for private skoler som mottar statstilskudd. Det vises her til privatskoleloven 7-1e og forskrift til privatskoleloven kapittel 2B. Bestemmelsene her er omtrent identiske med dem som gjelder for offentlige skoler, se ovenfor. Den eneste forskjellen er at plikten for de private skolene som mottar statstilskudd til å tilby leksehjelp påligger den enkelte private skole, ikke kommunen. Det følger av opplæringsloven 2-12 at 13-7a om leksehjelp også gjelder for private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven. 2.3 Departementets vurderinger At dagens leksehjelptilbud gjelder for årstrinn er blant annet begrunnet i at dette er i tråd med strategien om tidlig innsats for bedre læring. Tidlig innsats er viktig for å unngå at læringsutfordringer utvikler seg til store læringsproblemer på lengre sikt. Det er ønskelig at barn skal få gode arbeidsvaner og god hjelp allerede fra starten av sin skolegang. At tilbudet er gitt på årstrinn innebærer imidlertid ikke uenighet om at det også er behov for leksehjelp på høyere trinn. Siden det fra høsten 2010 ikke var mulig å gi tilbudet på alle årstrinn, prioriterte man å gi tilbudet om leksehjelp på 1.-4.årstrinn. 3

84 Det har kommet enkelte innvendinger til dagens leksehjelptilbud, også under høringen høsten 2009 da tilbudet ble foreslått innført. Noen av innvendingene går ut på at tilbudet bør gis på høyere trinn, fortrinnsvis ungdomstrinnet. Begrunnelsen er at behovet for leksehjelp er større på høyere enn på lavere trinn. Det er mer krevende å gi leksehjelp til elever på for eksempel 10. årstrinn enn til elever på første og andre årstrinn. Andre igjen mener at tilbudet bør gis på lavere trinn eller begge. Dette taler etter departementets vurdering for å gi kommunene større frihet til å velge hvordan leksehjelpen skal innrettes. Ett alternativ kan være å tilby de åtte ukentlige timene til leksehjelp fritt på årstrinn slik at ingen av timene bindes opp som et minimum til noen av trinnene. En slik løsning er litt mer fleksibel enn dagens tilbud, men har fortsatt stramme rammer for innretningen. Et annet alternativ er å kunne fordele fritt de åtte timene på årstrinn. Dette alternativet vil kunne gi ytterligere fleksibilitet, men vil ikke inkludere ungdomstrinnet hvor flere har påpekt et behov for leksehjelp. Et tredje alternativ er å la de åtte timene fordeles fritt på årstrinn på bakgrunn av lokale vurderinger av nytte og behov. Erfaringer høstet underveis de årene man har hatt tilbudet om leksehjelp understøtter ønsket om større fleksibilitet og valgfrihet for kommunene. Det er ønskelig å gi den enkelte kommune muligheten til å tilby leksehjelp på høyere trinn om den finner dette mest hensiktsmessig. Det faglige innholdet i lekser og annet skolearbeid er mer krevende jo høyere opp i årstrinnene man kommer. Riktignok kan det til dette innvendes at lekser og skolearbeid på de øverste trinnene, særlig ungdomstrinnet, vil kreve bruk av pedagogisk personale. De økonomiske beregningene som ligger til grunn for tilbudet forutsetter bare fagarbeiderlønn, ikke lærerlønn. Men til dette kan det innvendes at et slikt forslag innebærer valgfrihet det er ikke nødvendig å gi tilbudet på ungdomstrinnet. Dessuten forutsetter de beløpene som er lagt inn i leksehjelptilbudet at alle elever deltar i ordningen. Langt fra alle benytter seg av ordningen i dag. Slik sett skal det normalt være rom for å bruke også lærerkrefter i hvert fall i noen utstrekning - til leksehjelp på for eksempel ungdomstrinnet. Det er videre mulig å la annet personale enn pedagogisk personale gi leksehjelp også på ungdomstrinnet. Dette beror helt på hva slags ikke-pedagogisk personale man råder over i den enkelte kommune. Et tilbud som sist skissert valgfri bruk av åtte timer leksehjelp pr. uke på årstrinn gir stor fleksibilitet og kommunal handlefrihet. På bakgrunn av ovenstående foreslår departementet at det innføres et leksehjelptilbud der de åtte timene kan fordeles fritt på årstrinn. Dette gir kommunene fleksibilitet og handlefrihet til selv å bestemme innretningen av leksehjelpen på bakgrunn av lokale forhold og vurderinger. 2.4 Departementets forslag Departementet foreslår at opplæringslovens 13-7a første ledd endres på to punkter. For det første må det fremgå at leksehjelptilbudet skal være rettet mot elever i grunnskolen, altså på årstrinn. For det andre må det fremgå at omfanget og den nærmere fordelingen av leksehjelpen på årstrinnene skal fastsettes i forskrift. Videre foreslår departementet at det gjøres endringer i forskrift til opplæringsloven 1A-1 første og tredje ledd. Her foreslås at de åtte timene leksehjelp per uke må fordeles på årstrinnene i grunnskolen slik kommunen bestemmer. 4

85 Det foreslås tilsvarende endringer i privatskolelovens 7-1e og i forskrift til privatskoleloven 2B-1. Det vises til det som er sagt i foregående avsnitt. 2.5 Økonomiske og administrative konsekvenser Kostnadene til en time leksehjelp på barnetrinnet er beregnet til samme kostnad uavhengig av hvilket trinn leksehjelpen gis på. Å flytte (deler av) timene til trinn vil derfor ikke ha noen merkostnader for kommunene. En time leksehjelp på ungdomstrinnet er kostnadsberegnet til om lag det samme som på barnetrinnet (om lag 5 mill. kroner mindre per time). Å flytte (deler av) timene til ungdomstrinnet vil derfor heller ikke ha merkostander for kommunene. Om lag halvparten av elevene på trinn benytter seg av dagens tilbud om leksehjelp. Kompensasjonen til kommunene er beregnet ut fra at alle elevene benytter seg av leksehjelpen. Det er grunn til å forvente at en høyere andel av elevene benytter seg av tilbudet om leksehjelp dersom tilbudet gis til elever på høyere trinn. Det er likevel rimelig å forvente at det til enhver tid vil være en andel av elevene som ikke benytter seg av tilbudet. Dette gir noe fleksibiltet til kommunene med tanke på dimensjoneringen av tilbudet sett opp mot hvilken kompetanse de benytter i leksehjelpstilbudet. De vurderinger som er gjort ovenfor gjelder tilsvarende for private skoler. 2.6 Forslag til lovtekst Første ledd i opplæringslovens 13-7a skal lyde slik: Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp i grunnskolen. Omfanget og den nærmare fordelinga av leksehjelpa på årstrinna fastsetjast i forskrift. Første ledd i privatskolelovens 7-1e skal lyde slik: Skolen skal ha eit tilbod om leksehjelp i grunnskolen. Omfanget og den nærmare fordelinga av leksehjelpa på årstrinna fastsetjast i forskrift. 2.7 Kommentarer til lovforslagene Til opplæringsloven 13-7a første ledd Bestemmelsen understreker plikten kommunen som skoleeier har til å ha et tilbud om leksehjelp. I dette ligger ingen endringer i forhold til gjeldende rett. I tillegg fremgår det av første ledd at tilbudet skal være rettet mot elever i grunnskolen, altså 1. til 10. årstrinn, men at omfanget og den nærmere fordelingen fastsettes i forskrift. Dette er en endring i forhold til gjeldende rett hvor tilbudet bare gjelder på 1. til 4. årstrinn. Dagens åtte timer leksehjelp pr. uke medfører, uansett hvordan fordelingen skjer på de ti trinnene, at ikke alle trinnene blir tilgodesett med leksehjelp. Detaljene i dette er det mest naturlig å regulere i forskrift. Dette gjør eventuelle senere endringer enklere å gjennomføre. 5

86 Til privatskoleloven 7-1e Bestemmelsen understreker plikten den private skolen har til å ha et tilbud om leksehjelp. I dette ligger ingen endringer i forhold til gjeldende rett. I tillegg fremgår det av første ledd at tilbudet skal være rettet mot elever i grunnskolen, altså 1. til 10. årstrinn, men at omfanget og den nærmere fordelingen fastsettes i forskrift. Dette er en endring i forhold til gjeldende rett hvor tilbudet bare gjelder på 1. til 4. årstrinn. Dagens åtte timer leksehjelp pr. uke medfører, uansett hvordan fordelingen skjer på de ti trinnene, at ikke alle trinnene blir tilgodesett med leksehjelp. Detaljene i dette er det mest naturlig å regulere i forskrift. Dette gjør senere endringer enklere å gjennomføre. 2.8 Forslag til forskriftstekst Forskrift til opplæringsloven 1A-1 første ledd skal lyde slik: Kommunen skal tilby leksehjelp, jr. opplæringslova 13-7a, med til saman åtte timar kvar veke til elevar i grunnskolen. Dei åtte timane fordelast fritt på årstrinna slik kommunen avgjer. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring, gode rammer for sjølvstendig arbeid og medverke til utjamning av sosiale forskjellar i opplæringa. Samme forskrifts 1A-1 tredje ledd skal lyde slik: Kommunen er ansvarleg for leksehjelpa og veljar korleis leksehjelpa skal organiserast. Forskrift til privatskoleloven 2B-1 første ledd første punktum skal lyde slik: Skolen skal tilby leksehjelp, jf. privatskolelova 7-1e, med til saman åtte timar kvar veke til elevar i grunnskolen. Dei åtte timane fordelast fritt på årstrinna slik skolen avgjer. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring, gode rammer for sjølvstendig arbeid og medverke til utjamning av sosiale forskjellar i opplæringa. Samme forskrifts 2B-1 tredje ledd skal lyde slik: Skolen er ansvarleg for leksehjelpa og veljar korleis leksehjelpa skal organiserast. 2.9 Kommentarer til forskriftsforslagene Til forskrift til opplæringsloven 1A-1 første ledd første punktum Her inntas kommunens plikt til å ha et tilbud om totalt åtte timer leksehjelp pr. uke og at timene skal fordeles på årstrinnene i grunnskolen slik kommunen bestemmer. Formålet med leksehjelpen er uendret. 6

87 Til forskrift til opplæringsloven 1A-1 tredje ledd Her beholdes formuleringen om at kommunen er ansvarlig for leksehjelpen og hvordan den skal organiseres. Hvilke årstrinn leksehjelpen skal være rettet mot, hvor mange timer tilbudet dreier seg om totalt og fordelingen av timene, er tatt ut og flyttet til første ledd. Til forskrift til privatskoleloven 2B-1 første ledd første punktum Her inntas skolens plikt til å ha et tilbud om totalt åtte timer leksehjelp pr. uke og at timene skal fordeles på årstrinnene i grunnskolen slik skolen bestemmer. Formålet med leksehjelpen er uendret. Til forskrift til privatskoleloven 2B-1 tredje ledd Her beholdes formuleringen om at skolen er ansvarlig for leksehjelpen og hvordan den skal organiseres. Hvilke årstrinn leksehjelpen skal være rettet mot, hvor mange timer tilbudet dreier seg om totalt og fordelingen av timene, er tatt ut og flyttet til første ledd. 3 Rett til og grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker oppholdstillatelse Ungdom over opplæringspliktig alder som oppholder seg i landet i påvente av vedtak om oppholdstillatelse har etter opplæringsloven og tilhørende forskrift ikke rett til opplæring. Forslaget i dette høringsnotatet innebærer at det innføres rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker om oppholdstillatelse. 3.1 Bakgrunn Utlendingsloven 4 slår fast at utlendinger under sitt lovlige opphold i riket har samme rettigheter og plikter som norske statsborgere dersom ikke annet følger av gjeldende rett. Det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen i Ot.prp.nr. 75 ( ) at den gir uttrykk for en prinsipperklæring om rettslig likestilling mellom utlendinger med lovlig opphold i Norge og norske statsborgere. Ifølge opplæringsloven har barn i grunnskolealder rett til grunnskoleopplæring når det er sannsynlig at barnet vil oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder. Det er imidlertid ingen rett til grunnskoleopplæring eller videregående opplæring for ungdom som er under 18 år, men over opplæringspliktig alder (vanligvis 16 år) og som søker asyl eller oppholdstillatelse på annet grunnlag. Departementet mener at grunnskoleopplæring og videregående opplæring er en så grunnleggende og viktig del av grunnopplæringen i Norge at tilbudet også bør gjelde ungdom mellom 16 og 18 år som søker om opphold i landet. Det er betydningsfullt at disse ikke går ledige og at det kan iverksettes tiltak som beskjeftiger ungdommene på en positiv måte. Departementet mener at rett til opplæring vil være et vikig tiltak for denne gruppen og kan bidra til at disse får mulighet til å bygge opp sin kompetanse. 7

88 Departementet foreslår derfor å lovfeste rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom som er under 18 år, men over opplæringspliktig alder og som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse. Det settes som vilkår at det må være sannsynlig at vedkommende skal være i landet i mer enn tre måneder. De som fyller 18 år i løpet av et skoleår foreslås å få rett til å fullføre påbegynt skoleår. Dersom det ikke blir gitt oppholdstillatelse, skal retten til opplæring gjelde fram til det foreligger vedtak om endelig avslag på asylsøknaden. Retten til opplæring skal ikke gjelde personer uten lovlig opphold i Norge. Forslaget om rett til opplæring vil verken medføre rett til å oppholde seg i Norge eller til å få tillatelse til å oppholde seg i Norge, og er ikke til hinder for effektuering av vedtak om avslag. 3.2 Gjeldende rett FNs barnekonvensjon og forholdet til norsk opplæringsrett FNs barnekonvensjon har vært bindende for Norge siden I 2003 ble barnekonvensjonen med tilleggsprotokoller tatt inn i norsk lov gjennom menneskerettsloven 2 nr. 4. Det følger nå av menneskerettsloven at FNs barnekonvensjon gjelder som norsk lov og at konvensjonens bestemmelser ved motstrid skal gå foran bestemmelser i annen lovgivning. Det fremgår av barnekonvensjonen artikkel 28 om barnets rett til utdanning at alle barn har rett til gratis og obligatorisk grunnutdanning. Etter barnekonvensjonen defineres alle under 18 år som barn. Konvensjonen definerer ikke utdanning. Barnekomiteen 1 har lagt til grunn at grunnutdanningen er på ni år. FN-komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har kritisert Norge for at barn som søker asyl ikke har tilgang til gratis skolegang utover barne- og ungdomsskole. 2 I en uttalelse fra Lovavdelingen av 24. november 2010 problematiseres det hvorvidt det er i samsvar med barnekonvensjonen at barn i aldersgruppen år som oppholder seg ulovlig i Norge, eller som søker asyl, opphold på humanitært grunnlag, familiegjenforening og lignende, ikke har rett til videregående opplæring eller grunnskoleopplæring. Lovavdelingen uttaler i sine avsluttende merknader om forholdet mellom opplæringslovens regler og barnekonvensjonen (BK): «Videregående opplæring og grunnskoleopplæring for barn over opplæringspliktig alder er ikke obligatorisk i Norge. På den annen side er retten til disse typer opplæring relativt grunnleggende i det norske samfunnet. Dette gjelder etter vårt skjønn særlig grunnskoleopplæring for barn over opplæringspliktig alder. Det er få klare kilder å støtte seg på i tolkningen av BK. Etter en samlet vurdering er vi under tvil kommet til at også 1 FNs komite for barns rettigheter (barnekomiteen) har som oppgave å overvåke oppfølgingen av barnekonvensjonen. 2 FNs komite for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, Concluding Observations (juni 2005) avsnitt 22 og 43. 8

89 videregående opplæring må anses som en grunnleggende velferdsytelse i Norge, som må tilkomme alle barn som oppholder seg her over en viss tid.» 3 Rettstilstanden i andre land, som det er naturlig å sammenligne seg med, er svært varierende når det gjelder rett til opplæring for barn over opplæringspliktig alder som søker om oppholdstillatelse. Enkelte land, herunder Sverige, gir rett til opplæring til denne gruppen i dag. Finland og Skottland gir ikke slike rettigheter. I Danmark har alle i prinsippet rett til videregående opplæring dersom man oppfyller kvalifikasjonskravene om blant annet å ha tilstrekkelige danskkunnskaper og ha til hensikt å gjennomføre hele opplæringsløpet. Det kan således se ut til at retten i Danmark ikke blir reell for de aller fleste som søker om oppholdstillatelse. Rettstilstanden i andre land gir derfor få holdepunkter for å konkludere med at det kan utledes rettigheter til opplæring for denne gruppen av Barnekonvensjonen. Barnekonvensjonen fastsetter ingen eksplisitte rettigheter relatert til spørsmålet om rett til grunnskoleopplæring og rett til videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder og under 18 år, som søker oppholdstillatelse. Det er vanskelig å konkludere sikkert med at barnekonvensjonen gir klare rettslige forpliktelser til å gi opplæring til asylsøkere og andre utlendinger som søker oppholdstillatelse i aldersgruppen år Nærmere om rettighetene som utlendinger i dag har til opplæring etter opplæringsloven og forskrift til loven Rett og plikt til grunnskoleopplæring for barn og unge i opplæringspliktig alder (6-16 år) Hovedregelen er at alle barn og unge i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring, jf. opplæringsloven 2-1. Denne hovedregelen gjelder både for norske statsborgere og utlendinger. Unntaket er barn og unge som kun har kortvarig opphold i landet, jf. opplæringsloven 2-1 annet ledd. Retten til grunnskoleopplæring gjelder når det er sannsynlig at barnet skal være i landet i mer enn tre måneder. Plikten til grunnskoleopplæring inntrer først når oppholdet i Norge har vart i tre måneder. Det fremgår av forarbeidene til opplæringsloven i Ot.prp. nr. 46 ( ) at bestemmelsen også omfatter barn av asylsøkere når det er sannsynlig at det blir gitt oppholdstillatelse eller dersom det tar lenger tid enn tre måneder å behandle søknaden. Om oppholdet i landet er ulovlig, har ingen betydning for barnets rett og plikt til grunnskoleopplæring. I slike tilfeller vil barnet ha rett til grunnskoleopplæring etter de samme regler som gjelder for alle andre barn i Norge. Det er også understreket i forarbeidene at retten til grunnskoleopplæring gjelder uavhengig av om foreldrene har lovlig opphold i Norge. Rett til videregående opplæring for ungdom (16-24 år) Retten til videregående opplæring for ungdom er regulert i opplæringsloven 3-1. Retten innebærer at ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års heltids videregående opplæring. Hele retten må normalt tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år (eventuelt seks når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift) regnet fra det tidspunktet vedkommende begynner i videregående opplæring, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Generelle regler om inntak av utlendinger til videregående opplæring er regulert i forskrift til opplæringsloven 6-3. I tillegg til de ordinære vilkårene for inntak - for denne gruppen 3 9

90 vil det si vitnemål eller bekreftelse på at søkeren enten har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år eller har kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole) - er det et vilkår for inntak til videregående opplæring at søkeren har lovlig opphold i landet. Søkere som oppholder seg i Norge i påvente av vedtak om oppholdstillatelse og derfor har lovlig opphold i landet, har likevel ikke rett til videregående opplæring, jf. forskrift til opplæringsloven 6-3 første ledd andre punktum. Personer som søker om oppholdstillatelse kan imidlertid tas inn til videregående opplæring i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, men har ikke rett til å fullføre skoleåret dersom vedkommende får avslag på søknaden om oppholdstillatelse. Bakgrunnen for at reglene om inntak av utlendinger til videregående opplæring er regulert i forskriften, og ikke i loven, fremgår av forarbeidene til opplæringsloven. Opplæringslovutvalget i NOU 1995:18 Ny lovgivning om opplæring mente at spørsmål som gjelder utledningers rett og plikt til opplæring i grunnskole og på videregående nivå i Norge bør gjøres til gjenstand for uttrykkelig lovregulering. I Ot.prp.nr. 46 ( ) fremgår det imidlertid at departementet mente at retten og plikten til grunnskoleopplæring for utenlandske barn burde reguleres i opplæringsloven 2-1. Når det gjelder reguleringen av videregående opplæring blir det blant annet uttalt: Som nemnt meiner utvalet at det bør vere eit krav til søkjarar til vidaregåande opplæring at dei har til mål å vere i Noreg i minst eitt skoleår. Departementet er i tvil om ein slik regel er i samsvar med EØS-avtalen. Det er meiningsfullt å ta til på ei lang rekkje tilbod i den vidaregåande opplæringa jamvel om opplæringa ikkje skal strekkje seg over eit heilt år. Det gjeld til dømes modulbasert opplæring. Reglar om inntak av utlendingar til vidaregåande opplæring bør formast ut som forskrifter. Når slike reglar får forskriftsnivå, kan rettane til utlendingane lettare tilpassast det konkrete opplæringstilbodet. Rett til grunnskoleopplæring for voksne over opplæringspliktig alder (vanligvis over16 år) De som er over opplæringspliktig alder, det vil si vanligvis over 16 år, og som trenger grunnskoleopplæring, har rett til grunnskoleopplæring for voksne i henhold til opplæringsloven 4A-1, dersom de ikke har rett til videregående opplæring for ungdom etter opplæringsloven 3-1. Etter opplæringsloven 4A-1 kalles alle over opplæringspliktig alder for «voksne». Retten etter denne bestemmelsen omfatter alle voksne som har behov for grunnskoleopplæring, uansett årsak. Det kan for eksempel gjelde voksne som på grunn av sykdom eller skade har behov for fornyet grunnskoleopplæring, voksne som tidligere har fått mangelfull grunnskoleopplæring, og voksne som formelt sett har fullført, men som likevel trenger mer opplæring. Voksne som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne, har rett til spesialundervisning på grunnskolens område etter opplæringsloven 4A-2. Det fremgår av forarbeidene til opplæringsloven 4A-1 i Ot.prp. nr. 44 ( ) kap at voksne som ikke har fått avgjort søknad om oppholdstillatelse ikke har rett til grunnskoleopplæring etter denne bestemmelsen, men de kan få ta del i opplæringen dersom kommunene har slike opplæringstiltak i gang. Det gis tilskudd til grunnskoleopplæring for unge asylsøkere mellom 16 og 18 år uten at tilsvarende rett er lovfestet i opplæringsloven, jf. Prop. 1 S ( ) og omtalen av kapittel 225 post 64 Tilskott til opplæring av unge asylsøkjarar og barn av asylsøkjarar. Det fremgår her at målet med denne tilskottsordningen er å bidra til finansiering slik at barn og unge asylsøkere i statlige mottak og omsorgssentre får grunnskoleopplæring så snart som mulig etter at de har kommet til landet. I Utdanningsdirektoratets retningslinjer for tilskuddet fremgår det at tilskuddet skal nyttes til opplæring av barn og unge i grunnskolealder med 10

91 opplæringsrett etter opplæringsloven 2-1 og ungdom i alderen år som ikke har utdanning tilsvarende norsk grunnskole. Mottakere av tilskudd er kommuner med asylmottak og omsorgssentre. Rett til videregående opplæring for voksne personer over 25 år Voksne som har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-3 fra og med det året de fyller 25 år. Det er et vilkår for inntak til videregående opplæring at søkeren har lovlig opphold i Norge, jf. forskriften til opplæringsloven 6-3 første ledd første punktum. Søkere som oppholder seg i landet i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, har likevel ikke rett til videregående opplæring, jf. forskriften til opplæringsloven 6-3 første ledd annet punktum Oppsummering av utlendingers rett til opplæring Barn i opplæringspliktig alder (6-16 år) har rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 2-1 når det er sannsynlig at barnet skal være i landet i mer enn tre måneder. Retten gjelder både norske borgere og utlendinger og er uavhengig av om oppholdet er lovlig eller ikke. Rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 gjelder ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring og som har lovlig opphold i Norge, jf. forskrift til opplæringsloven 6-3 første ledd første punktum. Ungdom som søker om oppholdstillatelse har likevel ikke rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1, jf. forskrift til opplæringsloven 6-3 første ledd andre punktum. Ungdom som søker om oppholdstillatelse kan imidlertid tas inn i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, men har ikke rett til å fullføre skoleåret dersom vedkommende får avslag på søknaden om oppholdstillatelse, jf. forskrift til opplæringsloven 6-3 andre ledd. Rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-1 gjelder personer over opplæringspliktig alder som har lovlig opphold i Norge. Det følger av forarbeidene til bestemmelsen at voksne som søker om oppholdstillatelse likevel ikke har rett til grunnskoleopplæring etter bestemmelsen. Rett til videregående opplæring for voksne over 25 år etter opplæringsloven 4A-3 gjelder dem som har lovlig opphold i Norge, jf. forskrift til opplæringsloven 6-3. De som søker om oppholdstillatelse har likevel ikke rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 4A-3. Voksne som søker om oppholdstillatelse kan imidlertid tas inn til videregående opplæring i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, men har ikke rett til å fullføre skoleåret dersom vedkommende får avslag på søknaden om oppholdstillatelse, jf. forskrift til opplæringsloven 6-3 andre ledd. 3.3 Departementets vurderinger Forslag om rett til grunnskoleopplæring for ungdom under 18 år men over opplæringspliktig alder (normalt 16 år) som oppholder seg i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse Mange unge som søker om oppholdstillatelse i Norge, kommer til landet med mangelfull grunnskoleopplæring fra hjemlandet. Når de er over opplæringspliktig alder har de ikke 11

92 rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 2-1. Disse har heller ikke rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-1. Departementet mener at det er viktig at ungdom over over opplæringspliktig alder som er under 18 år og som søker om oppholdstillatelse gis rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven 4A- 1, slik at de også eventuelt senere kan nyttiggjøre seg retten til videregående opplæring. Det er også betydningsfullt at ungdom i denne aldersgruppen ikke går ledige og at det kan iverksettes tiltak som beskjeftiger ungdommene på en positiv måte. Departementet mener at rett til grunnskoleopplæring vil være et viktig tiltak for denne aldersgruppen og bidra til at også unge som søker om oppholdstillatelse får et tilbud om å bygge opp sin kompetanse i denne perioden av livet. Det gis i dag tilskudd til grunnskoleopplæring for unge asylsøkere mellom 16 og 18 år uten at tilsvarende rett er lovfestet i opplæringsloven. En tilskuddsordning uten korresponderende rettighet vil kunne bety at det kan være tilfeldig om målgruppen får grunnskoleopplæring fordi ikke alle kommuner benytter seg av ordningen. En lovfestet rett vil kunne påberopes av alle som omfattes av retten og gi en tilsvarende plikt for kommunen til å oppfylle retten. På denne bakgrunn foreslår departementet å lovfeste rett til grunnskoleopplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år og som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse. Elever som fyller 18 år i løpet av et skoleår foreslås å få rett til å fullføre påbegynt skoleår. På tilsvarende måte som for retten til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 2-1, foreslår departementet at det settes som vilkår at det er sannsynlig at vedkommende skal være i landet i mer enn tre måneder. Utlendinger som søker oppholdstillatelse har lovlig opphold i landet. Den som får endelig vedtak om avslag på søknad om oppholdstillatelse har plikt til å innrette seg etter vedtaket, og i asylsaker vil dette normalt bety å forlate riket. Når det foreligger vedtak som innebærer at utlendingen må forlate riket, fastsetter utlendingsmyndighetene en frist for utreise. Oppholdet er lovlig inntil dato for fastsatt utreisefrist. Departementet foreslår at dersom det ikke blir gitt oppholdstillatelse, skal retten til grunnskoleopplæring gjelde fram til vedtaket er endelig. Endelig avslag innebærer enten avslag fra Utlendingsnemnda, avslag fra Utlendingsdirektoratet som ikke er påklaget innen klagefristens utløp eller avslag fra Utlendingsdirektoratet som er påklaget innen klagefristens utløp, men som ikke er gitt utsatt iverksettelse. De som oppholder seg i landet etter endelig vedtak om avslag på søknad om oppholdstillatelse og de som oppholder seg ulovlig i landet etter fastsatt utreisefrist, vil ikke vil ha rett til grunnskoleopplæring etter forslaget. Rett til grunnskoleopplæring vil verken medføre rett til å oppholde seg i Norge eller til å få tillatelse til å oppholde seg i Norge, og er ikke til hinder for effektuering av vedtak om avslag. 12

93 3.3.2 Forslag om rett til videregående opplæring for ungdom under 18 år, men over opplæringspliktig alder (normalt 16 år), som oppholder seg i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse Videregående opplæring er en så grunnleggende og viktig del av grunnopplæringen i Norge at den etter departementets vurdering også bør gjelde ungdom som søker om oppholdstillatelse. Det er også viktig at denne gruppen ungdom ikke går ledige, og at det kan iverksettes tiltak som beskjeftiger ungdommene på en positiv måte. Rett til videregående opplæring vil være et viktig tiltak for denne aldersgruppen og bidra til at også unge asylsøkere og andre som søker om oppholdstillatelse får et tilbud om å bygge opp sin kompetanse i denne perioden av livet, på samme måte som annen ungdom i Norge. På denne bakgrunn foreslår departementet å lovfeste rett til videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år og som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse. Elever som fyller 18 år i løpet av et skoleår foreslås å få rett til å fullføre påbegynt skoleår. På tilsvarende måte som for retten til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 2-1 og forslaget om rett til grunnskoleopplæring for asylsøkere og andre som søker om oppholdstillatelse mellom 16 og 18 år, foreslås at det settes som vilkår at det er sannsynlig at vedkommende skal bli i Norge mer enn tre måneder. Innføring av rett til videregående opplæring for ungdom som søker om oppholdstillatelse betyr også at de øvrige bestemmelsene i opplæringsloven og forskriften kommer til anvendelse på lik linje med rettighetene til andre ungdommer. Dette innebærer blant annet rett til spesialundervisning og rett til særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter. Elevene vil ha dessuten ha rett til nødvendig rådgivning og vil omfattes av oppfølgingstjenesten i videregående opplæring. På tilsvarende måte som for forslaget om rett til grunnskoleopplæring for voksne, foreslår departementet at dersom det ikke blir gitt oppholdstillatelse, skal retten til videregående opplæring gjelde fram til til søkeren får endelig avslag på søknaden. Det betyr at de som oppholder seg i landet etter endelig vedtak om avslag på søknad om oppholdstillatelse og de som oppholder seg ulovlig i landet etter fastsatt utreisefrist, ikke vil ha rett til videregående opplæring etter forslaget. Rett til opplæring vil verken medføre rett til å oppholde seg i Norge eller til å få tillatelse til å oppholde seg i Norge, og er ikke til hinder for effektuering av vedtak om avslag Forslag om å lovfeste vilkår for inntak til videregående opplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-3 Da det foreslås å innføre rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-1 og rett til videregående opplæring for ungdom etter opplæringsloven 3-1 for utlendninger over opplæringspliktig alder som er under 18 år og som søker oppholdstillatelse, mener departementet at det samtidig bør foretas en endring i opplæringsloven 4A-3. Når det gjelder videregående opplæring for voksne bør det som i dag fremgår av forskrift til opplæringsloven 6-3 første ledd, inntas i opplæringsloven 4A-3. Departementet mener at retten til videregående opplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-3 bør avgrenses til å gjelde dem som har gyldig oppholdstillatelse i landet. Dette 13

94 innebærer at det ikke foreslås endringer i gjeldende rett for opplæring etter denne bestemmelsen Kommunenes og fylkeskommunens ansvar for opplæringen etter lovforslagene Kommunen har ansvar for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring for alle som er bosatte i kommunen, jf. opplæringsloven 13-1 og 4A-4. Asylsøkende ungdom bosatt på mottak regnes i denne sammenhengen som bosatt i den kommunen der mottaket ligger. Det betyr at det er kommunen der mottaket ligger som vil få ansvaret for å gi grunnskoleopplæring for voksne til beboerne. Fylkeskommunen har ansvar for å oppfylle retten til videregående opplæring for alle som er bosatte i fylkeskommunen, jf. opplæringsloven Asylsøkende barn bosatt på asylmottak regnes som bosatt i den fylkeskommunen der mottaket ligger. Det betyr at fylkeskommunen der mottaket ligger vil få opplæringsansvaret for den videregående opplæringen av beboerne. For søkere som ikke bor i mottak er det fylkeskommunen der barnet oppholder seg som har ansvaret for den videregående opplæringen. 3.4 Departementets forslag Departementet foreslår at det gis rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-1 for ungdom under 18 år, men over opplæringspliktig alder som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse. Det settes som vilkår at det må være sannsynlig at vedkommende skal være i landet i mer enn tre måneder. De som fyller 18 år i løpet av et skoleår foreslås å få rett til å fullføre påbegynt skoleår. Når det ikke blir gitt oppholdstillatelse, gjelder retten frem til søkeren får endelig avslag på søknaden. Retten skal ikke gjelde personer uten lovlig opphold. Det foreslås at retten reguleres ved nytt tredje ledd i opplæringsloven 4A-1. Departementet foreslår videre at det gis rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 for ungdom under 18 år, men over opplæringspliktig alder, som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse. Det settes som vilkår at det må være sannsynlig at vedkommende skal være i landet i mer enn tre måneder. Elever som fyller 18 år i løpet av et skoleår foreslås å få rett til å fullføre påbegynt skoleår.når det ikke blir gitt oppholdsstillatelse, gjelder retten frem til søkeren får endelig avslag på søknaden. Retten gjelder ikke personer uten lovlig opphold. Det foreslås at retten reguleres ved et nytt siste ledd i opplæringsloven 3-1. Departementet foreslår at hovedregelen om at det er et vilkår for rett til opplæring etter opplæringsloven 3-1, 4A-1 og 4A-3 at søkeren har lovlig opphold i landet, presiseres i de respektive bestemmelsene. Lovforslagene forutsetter at 6-3 i forskrift til opplæringsloven må endres. Det er ikke nødvendig å gjøre endringer i lov om private skoler med rett til statstilskudd (privatskoleloven). Ifølge privatskoleloven skal de private skolene stå åpne for alle som fyller vilkårene for inntak i offentlige skoler etter opplæringsloven 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd. 14

95 3.5 Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget om rett til grunnskoleopplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker oppholdstillatelse Forslaget om et nytt tredje ledd i opplæringsloven 4A-1 vil i hovedsak innebære en lovfesting av en ordning som per i dag eksisterer. Det finnes en tilskuddsordning hvor kommunene gis tilskudd til grunnskoleopplæring for barn og unge asylsøkere mellom år som bor i asylmottak og omsorgssenter og som får slik opplæring, jf. St.prp.nr. 1 S ( ) og omtalen av kap. 225 post 64 Tilskott til opplæring av unge asylsøkjarar og barn av asylsøkjarar. De som søker om asyl (herunder også de som søker om opphold på humanitært grunnlag) og bor i mottak, er allerede omfattet av dagens tilskuddsordning til grunnskoleopplæring, selv om de ikke har rett til opplæring. Merkostnader ved forslaget om rett til grunnskoleopplæring vil derfor i sin helhet knytte seg til de som søker familiegjenforening, samt asylsøkere som ikke bor i mottak. 20 % av asylsøkere som er år følger i dag grunnskoleopplæring. Samme andel i denne aldergruppen legges til grunn for de som søker familiegjenforening. Det anslås at forslaget vil medføre at i snitt omlag 110 flere elever enn i dag vil få grunnskoleopplæring. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at tilskuddsordningen må justeres dersom opplæringsloven blir endret i tråd med forslaget i dette høringsnotatet. Forslaget om rett til videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker oppholdstillatelse Basert på UDIs prognoser og forutsatt at 25 % av målgruppen vil ha behov og mulighet for videregående opplæring, legges det til grunn et gjennomsnittlig antall elever i videregående opplæring på om lag 150 elever per år. Et videregående opplæringstilbud til målgruppen vil kunne kreve noe mer ressurser enn kostnadene for en gjennomsnittselev i videregående skole, blant annet på grunn av språkutfordringer og eventuell rett til særskilt språkopplæring og spesialundervisning. Det legges derfor til grunn en tilskuddssats som er 20 % høyere enn gjennomsnittskostnaden for elever i videregående opplæring. I tillegg kommer utgifter ved at elevene i videregående opplæring får utstyrsstipend. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at gruppen vil ha rett til utstyrsstipend gjennom Lånekassen, øvrige stipend eller lån vil ikke være aktuelle da det ikke gis grunnstipend, bostipend osv. til elever i asylmottak eller annen institusjon. Det legges videre til grunn at det etableres et manuelt system for saksbehandling av søknader fra de av elevene som er uten gyldig person- eller d-nummer (gis til personer som ikke oppfyller vilkårene for å få tildelt fødselsnummer). Budsjettbehovet for 2014 er basert på UDIs prognoser for antall asylsøkere. De samlede merkostnadene ved forslaget er beregnet til 15,4 mill. kroner i 2014, og i 2015 utgjør helårsvirkningen 38,5 mill. kroner. Tallene inkluderer lånekasseutgifter. De årlige bevilgningene vil variere avhengig av størrelsen på asylankomstene. Forslaget om en lovfestet rett til videregående opplæring for ungdom som søker oppholdstillatelse og som kommer til landet før de fyller 18 år, innebærer en ny ordning som departementet mener bør forvaltes på samme måte som tilskuddet til grunnskoleopplæring. Det bør således etableres en tilskuddsordning hvor det i tråd med 15

96 forslaget om rett til videregående opplæring for den aktuelle gruppen, gis tilskudd til fylkeskommunene i den utstrekning videregående opplæring gis. Departementet ser det som mest hensiktsmessig å gjøre ordningen til en regelstyrt tilskuddsordning på kap. 225 post 64. Posten vil dermed få to tilskuddsordninger: Tilskudd til grunnskoleopplæring for barn og unge som søker om oppholdstillatelse og Tilskudd til videregående opplæring for unge som søker om oppholdstillatelse. De nye tilskuddsordningene knyttes ikke opp til barnets bosted. Det nye tilskuddet skal forvaltes av Utdanningsdirektoratet. For skoleeier vil forslaget ha beskjedne administrative konsekvenser bl.a. knyttet til organisering av tilbud for disse elevene. I Kunnskapsdepartementets budsjettforslag for 2014 ligger det inne en økning av kap. 225 post 64 med 15,4 mill. kroner, samt lånekasseutgifter på om lag kroner på kap for å ta høyde for merutgiftene ved lovforslaget. Ved innføring av retten fra høsten 2014 legges det til grunn at det i budsjettet for 2014 bevilges midler til opplæring for høsten 2014, og at budsjettet i 2015 utbetaler midler for Dette som en overgangsperiode som del av en praktisk innfasing av ordningen. Fra og med 2016-budsjettet legges det opp til at tilskuddet vil kunne utbetales etterskuddsvis på samme måte som dagens grunnskoletilskudd. 3.6 Forslag til lovtekster Departementet vil etter dette foreslå følgende endringer i opplæringsloven: Nytt siste ledd i opplæringsloven 3-1 med følgende ordlyd: Det er eit vilkår for rett til vidaregåande opplæring at søkjaren har lovleg opphald i landet. Ungdom som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdsløyve har likevel kun rett til videregående opplæring etter paragrafen når dei er under 18 år og det er sannsynleg at dei skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Dei som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om opphaldsløyve og som fyller 18 år i løpet av eit skoleår, har rett til å fullføre påbegynt skoleår. For dei som får avslag på søknad om opphaldsløyve gjeld retten til vidaregåande opplæring etter føresegna her fram til dato for endeleg vedtak. Nytt tredje ledd i opplæringsloven 4A-1 med følgende ordlyd: Det er eit vilkår for rett til grunnskoleopplæring at søkjaren har lovleg opphald i landet. Dei som er over opplæringspliktig alder og som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdsløyve har likevel kun rett til grunnskoleopplæring etter paragrafen når dei er under 18 år og det er sannsynleg at dei skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Dei som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om opphaldsløyve og som fyller 18 år i løpet av eit skoleår, har rett til å fullføre påbegynt skoleår. For dei som får avslag på søknad om opphaldsløyve gjeld retten til grunnskoleopplæring etter føresegna her fram til dato for endeleg vedtak. 16

97 Nytt siste ledd i opplæringsloven 4A-3 med følgende ordlyd: Det er eit vilkår for rett til vidaregåande opplæring at søkjaren har lovleg opphald i landet. Vaksne som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om opphaldsløyve, har likevel ikkje rett til opplæring etter denne paragrafen. 3.7 Merknader til lovforslagene Til opplæringsloven 3-1 nytt ellevte ledd Første punktum presiserer hovedregelen om at søkere må ha lovlig opphold i landet for å få rett til videregående opplæring etter bestemmelsen. De som oppholder seg ulovlig i landet vil følgelig ikke ha rett til videregående opplæring. Annet punktum innskrenker hovedregelen i første punktum. For ungdom som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse gjelder retten til videregående opplæring kun dersom de er under 18 år og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre månender. Retten til videregående opplæring for dem under 18 år som søker om opphold i landet, medfører ikke rett til å få oppholdstillatelse og er ikke til hinder for effektuering av vedtak om avslag om oppholdstillatelse. Nordiske borgere og EØS-borgere trenger ikke søke oppholdstillatelse i Norge. Tredje punktum gir de som søker om oppholdstillatelse og som fyller 18 år i løpet av et skoleår, rett til å fullføre påbegynt skoleår. Fjerde punktum avgrenser retten til videregående opplæring for dem som får avslag på søknad om oppholdstillatelse. Disse har rett til opplæring fram til søkeren får vedtak om endelig avslag på søknaden om oppholdstillatelse. Endelig avslag innebærer enten avslag fra Utlendingsnemnda, avslag fra Utlendingsdirektoratet som ikke er påklaget innen klagefristens utløp eller avslag fra Utlendingsdirektoratet som er påklaget innen klagefristens utløp, men som ikke er gitt utsatt iverksettelse. Til opplæringsloven 4A-1 nytt tredje ledd Første punktum presiserer hovedregelen om at søkere må ha lovlig opphold i landet for å få rett til grunnskoleopplæring etter bestemmelsen. Voksne som oppholder seg ulovlig i landet vil følgelig ikke ha rett til grunnskoleopplæring. Annet punktum innskrenker hovedregelen i første punktum. Voksne som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse har rett til videregående opplæring kun dersom de er under 18 år og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre månender. Rett til grunnskoleopplæring for voksne under 18 år som søker om opphold i landet, vil ikke medføre rett til å få oppholdstillatelse og er ikke til hinder for effektuering av vedtak om avslag om oppholdstillatelse. Nordiske borgere og EØS-borgere trenger ikke søke oppholdstillatelse i Norge. Tredje punktum presiserer at de som søker om oppholdstillatelse og som fyller 18 år i løpet av et skoleår foreslås å få rett til å fullføre påbegynt skoleår. 17

98 Fjerde punktum avgrenser retten til grunnskoleopplæring etter bestemmelen for dem som får avslag på søknad om oppholdstillatelse. Disse har rett til opplæring fram til søkeren får vedtak om endelig avslag på søknaden om oppholdstillatelse. Endelig avslag innebærer enten avslag fra Utlendingsnemnda, avslag fra Utlendingsdirektoratet som ikke er påklaget innen klagefristens utløp eller avslag fra Utlendingsdirektoratet som er påklaget innen klagefristens utløp, men som ikke er gitt utsatt iverksettelse. Til opplæringsloven 4A-3 nytt siste ledd Første punktum presiserer at søkeren må ha lovlig opphold i landet for å få rett til videregående opplæring etter bestemmelsen. Annet punktum gjør unntak fra første punktum. Bestemmelsen slår fast at voksne som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse, likevel ikke har rett til opplæring etter denne paragrafen. Dette innebærer at asylsøkere og andre som søker om oppholdstillatelse ikke har rett til videregående opplæring for voksne. Dersom en utlending som søker beskyttelse i Norge får oppholdstillatelse, regnes han eller hun ikke lenger som asylsøker. 4 Forslag om å oppheve plikten til å gi gratis frukt og grønnsaker Forslaget går ut på å oppheve plikten kommuner og private skoler med rett til statstilskudd i dag har til å gi elevene gratis frukt og grønnsaker. 4.1 Bakgrunn Fra 1. august 2008 ble det innført en plikt for kommuner og private skoler til å gi alle elever ved ungdomskoler og kombinerte barne- og ungdomskoler gratis frukt og grønnsaker. Departementet foreslår å oppheve denne plikten og slik gi skoleeiere og private skoler frihet til å avgjøre om de vil ha en skolefruktordning. Ordningen med frukt og grønnsaker er kostbar, og regjeringen vil prioritere å bruke midlene på andre skoletiltak. 4.2 Gjeldende rett Skoleeiers plikt til å gi elever gratis frukt og grønnsaker er i dag lovfestet i opplæringsloven 13-5 og er nærmere regulert i forskrift til opplæringsloven I opplæringsloven 13-5 heter det at: «Skoleeigaren skal gi elevane gratis frukt og grønsaker. Departementet kan gi nærmare forskrifter om ansvaret for ordninga og omfanget av plikta.» Av forskriften fremgår det at: «Kommunen skal kvar skoledag gi alle elevar ved ungdomsskolar og kombinerte skolar gratis frukt og grønnsaker.» Plikten er begrenset til skoler med ungdomstrinn, noe som omfatter både rene ungdomsskoler ( trinn) og skoler som er en kombinert ungdoms- og barneskole ( trinn). I sistnevnte tilfelle skal også barneskoleelevene ha gratis frukt og grønnsaker hver dag. Det er ikke gitt forskrifter om mengde eller kvalitet. 18

99 Plikten gjelder også for private skoler godkjent etter privatskoleloven, jf. privatskoleloven 7-1c og forskrift til privatskoleloven 7B-1.Ordningen gjelder ikke for private skoler godkjent etter opplæringsloven Departementets vurdering og forslag Forslaget innebærer at offentlige og private skoler ikke lenger skal ha en lovfestet plikt til å etablere og ha en ordning med gratis frukt og grønnsaker. En opphevelse av plikten vil innebære at det blir valgfritt for skoleeiere og styret for de private skolene om de vil tilby gratis frukt og grønt i skolen. Lovendringen er ikke et uttrykk for at departementet ikke mener at daglig frukt og grønt er viktig i et folkehelseperspektiv. Skolen skal legge vekt på å fremme elevers fysiske og psykiske helse jf kapittel 9A i opplæringsloven. I dette ligger også å legge til rette for sosiale arenaer som for eksempel tid til og samling rundt måltid, og å styrke elevenes bevissthet omkring kosthold, matglede og helse. Etter departementets vurdering kan dette ivaretas like godt selv om man opphever skolens lovfestede plikt til å gi elevene på ungdomskoler og kombinerte ungdoms- og barneskoler gratis frukt og grønnsaker. Skolen bidrar også aktivt til økt engasjement rundt fysisk aktivitet og bevegelsesglede, både i og utenfor skoletiden. I tillegg til kroppsøvingsfaget har elever på trinn rett til jevnlig fysisk aktivitet som skal utgjøre 76 timer til sammen innenfor disse trinnene, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1a. Skolene står også fritt til å arbeide for mer fysisk aktivitet, enten dette gjøres gjennom å benytte fysisk aktivitet som metode i andre fag, eller gjennom å tilrettelegge for aktiviteter og fasiliteter som får elevene til å bli mer fysisk aktive. Departementet vil også nevne at det høsten 2013 ble opprettet et nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet som skal bidra til å styrke barnehagens og skolenes rolle som helsefremmende og forebyggende arenaer for barn og ungdom. Senteret skal blant annet bidra med kunnskap og veiledning om hvordan god ernæring og daglig fysisk aktivitet kan være en naturlig integrert del av skoledagen. Lovendringen vil stille skoleeierne fritt til å velge om de vil ha en skolefruktordning og til å velge hvordan en slik ordning eventuelt skal innrettes. Departementet er kjent med at mange skoleeiere og skoler har ulike lokale ordninger for måltider og frukt og grønt, både med og uten egenandeler. I dag har rene barneskoler med trinn tilbud om en abonnementsordning på skolefrukt, som subsidieres over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. I 2013 var det om lag 50 prosent av barneskolene og 17 prosent av elevene på barneskolene som benyttet seg av abonnementsordningen. Ordningen er i Prop 1 S Tillegg 1 ( ) besluttet utvidet til å omfatte også de som til nå har hatt en gratisordning. Abonnementsordningen kan imidlertid bli gjenstand for vurderinger, særlig med tanke på å bli mer treffsikker. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet vil være en viktig ressurs for skoler og skoleeiere ved å samle og formidle kunnskap og erfaringer. Ved innføringen av lovbestemmelsen var flere høringsinstanser imot forslaget som følge av at plikten reduserer den lokale handlingsfriheten til kommunene. Yrkesorganisasjonens sentralforbund (YS), Kommunesektorens organisasjon (KS) og flere kommuner, herunder Bergen, Stavanger og Oslo, støttet dermed ikke lovforslaget. KS viste blant annet til at det 19

100 må vises tillit til lokale folkevalgte gjennom å gi tilstrekkelig handlingsrom til å utforme politikk basert på lokale forutsetninger, og at å pålegge en plikt til dette er et eksempel på regulering som er med på å redusere lokale folkevalgte til utførere av oppgaver detaljbestemt av staten. På bakgrunn av ønsket om å prioritere midlene på andre skoletiltak og å gi kommunene større handlefrihet, foreslår departementet å avvikle plikten i opplæringsloven 13-5 og privatskoleloven 7-1c med tilhørende forskriftsbestemmelser. 4.4 Økonomiske og administrative konsekvenser Lovforslaget vil innebære en reduksjon av rammetilskuddet til kommunene med 107,2 mill. kroner i 2014 og helårseffekten av avviklingen vil utgjøre 257,3 mill. kroner. I 2014 reduseres tilskuddet til private grunnskoler med 2,6 mill. kroner og til private grunnskoler i utlandet med kroner. Helårseffekten vil utgjøre en reduksjon på 5,2 mill. kroner til private grunnskoler og kr til private grunnskoler i utlandet. 4.5 Forslag Opplæringsloven 13-5 og privatskoleloven 7-1c med tilhørende forskriftsbestemmelser oppheves. 4.6 Merknader til lovforslaget Lovendringen innebærer at offentlige skoler og private skoler godkjent etter privatskoleloven ikke har en plikt til å tilby elevene ved ungdomsskoler og kombinerte barn- og ungdomskoler gratis frukt og grønnsaker. 20

101 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Arkiv: C20 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/356-1 Fysisk aktivitet på barnetrinnet 5.-7.trinn Rådmannens innstilling Barneskolene gjennomfører fra skoleåret 2014/2015 ordninga med fysisk aktivitet for elever på 5.-7.årstrinn etter intensjonen i Forskrift til opplæringslova 1-1a, føyd til Dette utgjør 76 årstimer som skal komme i tillegg til den ordinære årsramma for fag. Gjennomføring av tiltaket som et tillegg til ordinært timetall for undervisning i fag, vil for Sørborgen skole utgjøre en utvidelse av timetallet på 6 timer i uka, for Tanem skole 2 timer i uka. Dette legges inn i timeressursen til skolene fra og med skoleåret 2014/2015. SAKSUTREDNING Vedlegg Forskrift til opplæringslova 1-1a Saksopplysninger I henhold til Forskrift til opplæringslova 1-1a skal tida til fysisk aktivitet være på 76 årstimer fordelt på 5.-7.trinn. Men ikke som en del av den ordinære undervisninga. Reglene for individuell vurdering gjelder ikke, heller ikke kravet til pedagogisk bemanning. Det er presisert at aktiviteten skal være jevnlig og komme i tillegg til kroppsøvingsfaget, og at utover dette gjelder opplæringslova med forskrifter. I Klæbu kommune er tilbudet om fysisk aktivitet blir avviklet innafor det ordinære timetallet for undervisning. Skolene har hele tiden rapportert om denne måten å løse tilbudet om fysisk aktivitet på og har fått avvik i forhold til gjeldende regler for fag og timefordeling. Rapporteringa blir gjort i GSI(offentlig rapportering om grunnskolen). Klæbu kommune hadde da tillegget til forskriften som kom i 2009 allerede innført ei ordning med fysisk aktivitet på alle trinn i barneskolen. Dette fordi det fra sentrale myndigheter var gitt sterke signaler om å bruke mer tid til fysisk aktivitet i skolen. Dette ble løst ved at alle elever som en del av det ordinære tilbudet fikk et tilbud om en halv time fysisk aktivitet i uka. Dette ble gjennomført i det ordinære timetallet for fag, uten å utvide dagen eller uka for elevene. Denne ordninga ble videreført da fysisk aktivitet ble forskriftsfestet for trinn. Det ble ikke tilført skolene ekstra midler for å løse en utvidelse av skoledagen. Vurdering

102 Klæbu kommune kan ikke fortsette med ei ordning der tilbudet til elevene avviker fra sentralt gitte forskrifter. Slik som ordninga har vært praktisert til nå har timer som skulle vært brukt til undervisning i fag gått til fysisk aktivitet. Når det gjelder kravet til undervisning i det enkelte faget er kravene i lova om fag og timefordeling absolutt. Når det gjelder praktisk gjennomføring av tiltaket, som skal være jevnlig, utvides skoledagen to dager i uka, men elevene får tilbud om fysisk aktivitet gjennom hele uka. Dette gjør at tilbudet må gjennomføres av lærer. Det gjør at fysisk aktivitet kan avvikles når det er naturlig i forhold til ukeplanen og det øvrige arbeidet. Det vil få store organisatoriske konsekvenser hvis tilbudet skal organiseres helt på sida av den normale ukeplanen for elevene. For å gjøre det helt klart betyr dette i praksis at utvidelsen av timetallet ikke betyr at det blir gitt en time fysisk aktivitet bare i den timen som legges til, men det blir gitt som økter i flere dager i uka. Økonomiske og administrative konsekvenser Det forslaget som legges fram har en økonomisk konsekvens hvis det ikke skal svekke det ordinære tilbudet. For Sørborgen skole som har 3 klasser på hvert trinn 5.-7.trinn vil de bruke 6 timer i uka for å få gitt et tilbud i tråd med forskriften. For Tanem som har ei klasse på hvert trinn, vil det utgjøre 2 timer i uka. Dette gir en total kostnad på årsbasis på kr. For 2014 vil dette utgjøre ca kr. Dette tallet baserer seg på ei gjennomsnittlig lærerlønn og er inkludert sosiale utgifter.

103 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Arkiv: A03 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/354-1 Leksehjelp i grunnskolen Rådmannens innstilling Leksehjelp tilbys til elever i Klæbu på årstrinn, under forutsetning av lovendring gjeldende fra Leksehjelpa skal ha et samla omfang på 8 timer i uka for trinn. Økninga på 3 timer i uka, 1time til Tanem og 2 timer til Sørborgen legges til det samlede timetallet/årsramma for skolene for skoleåret 2014/2015. SAKSUTREDNING Vedlegg Forskrift til opplæringslova Kapittel 1A Høringsbrev av Høringsnotat om endringer i opplæringslova av Saksopplysninger Det kom et nytt kapittel 1A i forskrift til opplæringslova som omhandla leksehjelp i grunnskolen. Det skulle gis leksehjelp til elever i grunnskolens 1.-4.trinn på samla 8 timer i uka. Leksehjelpa skulle være gratis og et tilbud til alle elever. De 8 timene skulle fordeles med minimum 1 time per årstinn. Retten til lekshjelp er hjemla i opplæringslova 13-7a. Leksehjelpa skal ikke være en del av opplæringa til eleven, men skal sees i sammenheng med opplæringa. Formålet med leksehjelpa skal være å gi støtte i læringsarbeidet, følelse av mestring, gode rammer for selvstendig arbeid og medvirke til utjevning av sosiale forskjeller i opplæringa. I forbindelse med innføring av leksehjelp i 2010 ble det ikke tilført ekstra midler til skolene for å gjennomføre tiltaket. Tanem og Sørborgen har gitt et tilbud i tråd med føringene i lova gjennom å omdisponere støtte i ordinær undervisning. Dette som et ledd i de innsparingstiltakene som har vært gjnnomført. I Klæbu har ordninga vært organisert som en del av skoletilbudet. Leksehjelpa har vært gjennomført av assistenter i skolen. I noen tilfeller har lærer vært brukt. Sørborgen bruker 16 assistenttimer i uka for å gjennomføre leksehjelp. Tanem skole bruker 8 timer per uke. Omfanget av samarbeid med SFO er ulike ved de to skolene. Slik ordninga praktiseres i dag er den fordelt med litt ulik fordeling mellom trinnene på Sørborgen og Tanem. Begge tilbyr 1 time fordelt som to halvtimer på 1.trinn. Gruppestørrelsen i lekshjelpa er i snitt på ca 20 elever per voksen.

104 Ordninga med leksehjelp har vært ute til høring, høringsuttalelsene er behandlet av Kunnskapsdepartementet og endringene er vedtatt gjeldende fra Fra skal ordningen gjelde hele grunnskolen, ikke bare trinn som i dag. Leksehjelpa skal fortsatt ha et samlet omfang på 8. uketimer, men kommunen står fritt til å fordele disse timene på de ulike årstrinnene. Vurdering Når det gjelder tilbudet om leksehjelp er tilbakemeldinga fra skolene entydig. De ønsker at et tilbud om leksehjelp skal være behovsprøvd. De mener at gruppene er for store, følgelig må elevene klare seg mye selv, uten hjelp fra en voksen.ved sykdom kan gruppene som får leksehjelp være på 40 elever.for de minste elevene, må det lages lekser som er tilpasset leksesituasjonen. Skolene opplever at leksehjelp ikke bidrar til en av de viktigste intensjonene: å utjevne sosiale forskjeller. Assistenttimene som blir brukt for å gjennomføre leksehjelp, er timer som kunne vært brukt som støtte i ordinær undervisning. Tilbakemelding fra skolene er også at leksehjelpa kunne gitt enda større effekt hvis den ble et tilbud for de eldste elevene. Både fordi leksearbeidet er mer omfattende og at det trengs mer hjelp. På ungdomstrinnet er leksene mer avanserte og krever mer av leksehjelperne, enten de er foreldre eller på skolen. Det er svært gode erfaringer med ei frivillig ordning med mattekurs på fritida som ungdomsskolen har gjennomført. I høringa til forslaget om leksehjelp blir det argumentert for at leksehjelp på ungdomstrinnet ikke koster mer enn på de laveste trinnene. Argumentet fra skolene er at for de eldste elevene må leksehjelpa utføres av lærere hvis ordninga skal være noe mer enn tilsyn mens de gjør lekser. Samtidig vil ei slik ordning for trinn føre til utvidelse av skoledagen på en slik måte at det får betydning for skoleskyssen. Rådmannen vil derfor i denne omgang ikke foreslå leksehjelp i ungdomsskolen. Men vil støtte tiltak som legger opp til frivillige ordninger som f.eks mattekursene som har vært prøvd inneværende år. Rådmannen vil også støtte opp om et samarbeid med frivilligheten i forhold til å yte leksehjelp som er behovsprøvd. Dette har vært prøvd tidligere med godt resultat. Rådmannen vil foreslå at ordningen med leksehjelp endres fra tilbud på trinn til tilbud på trinn. Argumentene for å foreslå ei ordning med leksehjelp for trinn er at ei slik ordning får begrensede økonomiske og adminstrative konsekvenser. I forslaget ligger det at tilbudet til de minste, elevene på 2.trinn, skal være på 1time i uka. Så konsentreres hjelpa til 3. og 4. trinn med 3 timer i uka. Når det gjelder 5.trinn, kjøres det et forsøk med at en setter inn en lærer sammen med assistent for å gjennomføre ordninga med 1 time i uka. Den gjøres mer behovsprøvd etter avtale med elever og foreldre og at en tilbyr de øvrige elevene et periodisert tilbud i form av kurs. For å gjennomføre tiltaket slik som skolene har skissert, vil dette utgjøre 1 lærertime i uka for Tanem skole og 2 lærertimer i uka for Sørborgen skole. Dette tiltaket har ei økonomisk årsramme på kr beregnet ut fra gjennomsnittslønna for en lærer inkludert sosiale utgifter. For 2014 utgjør dette ca kr. Grunnen til denne beregningsmåten er at skolene

105 er klare på at de ikke ønsker å svekke den ordinære undervisninga med å omdisponere lærertimer til leksehjelp. Disse må beregnes som en utgift fullt ut. Økonomiske og administrative konsekvenser For skoleåret 2014/2015 blir det en økning på 2 timer for Sørborgen skole og 1 timetanem skole. Dette legges inn som en premiss for timetallsbehovet for de to skolene.

106 Se adresseliste Deres ref Vår ref Dato 13/ Høring - Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Leksehjelp, frukt og grønnsaker i skolen og opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker om oppholdstillatelse Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endringer i lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) og lov 4. juli 2003 nr 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) på høring. I vedlagte høringsnotat fremlegges følgende forslag til lovendringer: - Endre bestemmelsen om leksehjelp slik at kommunen/den private skolen selv kan bestemme på hvilke(t) trinn i grunnskolen leksehjelpen skal gis - Oppheve plikten kommuner og private skoler har til å gi elevene gratis frukt og grønnsaker - Innføre rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker om oppholdstillatelse Høringsnotatet er lagt ut på departementets internettside på følgende adresse: Liste over høringsinstansene er vedlagt. Departementet ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer som ikke er nevnt på listen. Postadresse Kontoradresse Telefon* Opplæringsavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * Elisabeth Harlem Eide NO-0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

107 Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk til innen 29. januar Med hilsen Erik Saglie (e.f.) avdelingsdirektør Elisabeth Harlem Eide seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. 2

108 Liste over høringsinstanser: Departementene Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Private grunnskoler Private videregående skoler Statlige grunn- og videregående skoler Universiteter/Høgskoler Abelia Akademikerne Antirasistisk senter Arbeidsgiverforeningen Spekter Barneombudet Datatilsynet Det juridiske fakultet Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Tromsø Det Utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Dysleksiforbundet Elevorganisasjonen Fafo Faglige råd v/utdanningsdirektoratet Fellesorganisasjonen (FO) Fleksibel utdanning Norge (FuN) Forbrukerombudet Forbrukerrådet Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) Forskningsrådet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Friskolenes Kontaktforum Helsedirektoratet Hovedorganisasjonen Virke 3

109 Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio) Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO) Institutt for samfunnsforskning (ISF) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ISAAC Norge (International Society for Augmentative and Alternative Communication) Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) Kristne Friskolers Forbund (KFF) Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS) Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Landsorganisasjonen i Norge (LO) Likestillings- og diskrimineringsombudet Longyearbyen lokalstyre Lykkelige barn- Nettverk for foreldre med høyt begavede barn Lærernes Yrkesforbund (LY) Multikultuelt Initiativ- og Ressursnettverk (MIR) Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Nasjonalt Senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) Norges Handicapforbund Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) Norsk foreldrelag for funksjonshemmede Norsk innvandrerforum Norsk Lektorlag Norsk senter for flerkulturell verdiskapning Norsk Skolelederforbund Norsk Studentorganisasjon Norsk Montessoriforbund Norske Fag og Friskolers Forbund (NFFL) NOVA Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Opplysningskontoret for frukt og grønt Private Barnehagers Landsforbund (PBL) 4

110 Riksarkivet Riksrevisjonen Rådet for psykisk helse Samarbeidsforum for funksjonshemmedes fellesorganisasjon (SAFO) Sametinget Samordna opptak Sivilombudsmannen Skolenes landsforbund Språkrådet Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) v/utdanningsdirektoratet Statens lånekasse for utdanning Statens råd for funksjonshemmede Statistisk sentralbyrå (SSB) Steinerskoleforbundet Sysselmannen på Svalbard Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Unio Hovedorganisasjonen for universitets- og høgskoleutdannede Utlendingsdirektoratet (UDI) Universitets- og høgskolerådet VOX Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Voksenopplæringsforbundet (VOFO) Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) 5

111 Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven 1. Innledning Kunnskapsdepartementet legger her frem et høringsnotat med forslag til endringer i lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) og lov 4. juli 2003 nr 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova). Høringsnotatet inneholder følgende forslag til endringer: - Endre bestemmelsen om leksehjelp slik at kommunen/den private skolen selv kan bestemme på hvilke(t) trinn i grunnskolen leksehjelpen skal gis (kap.2). - Innføre rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker oppholdstillatelse i Norge (kap. 3). - Oppheve plikten kommuner og private skoler med rett til statstilskudd i dag har til å gi elevene gratis frukt og grønnsaker (kap. 4). Det tas sikte på at endringene kan tre i kraft 1. august Leksehjelp Forslaget går ut på å endre bestemmelsen om leksehjelp slik at ordningen skal gjelde hele grunnskolen, ikke bare 1. til 4. årsttrinn som i dag. Leksehjelpen skal fortsatt ha et samlet omfang på åtte uketimer, men kommunene/de private skolene står fritt til å fordele disse timene på de ulike årstrinnene. 2.1 Bakgrunn Plikten til å tilby leksehjelp ble innført med virkning fra 1. august I Prop. 95 L ( ) heter det om bakgrunnen for å foreslå en slik plikt inntatt i loven: St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen understrekar kor viktig det er å styrkje opplæringa i fag, leksehjelp og dagleg fysisk aktivitet. Viktige målsetjingar i skolen er auka læring, trivsel og meistring for alle elevar, samt at skolen kan medverke til å utjamne sosiale forskjellar. Skolens rolle som reiskap for sosial utjamning må styrkjast. Det er forskjellar i kor mykje oppfølging av lekser elevane får heime. Alle elevar bør derfor få tilbod om leksehjelp, slik at også dei elevane som ikkje får så mykje støtte heimanfrå, kan ha betre nytte av det arbeidet dei gjer utanom skoletimane. På denne bakgrunn er det løyvt midlar til leksehjelp i Prp. 1 S ( ). Løyvinga gjeld til saman åtte timar gratis leksehjelp etter obligatorisk skoletid per veke for årstrinn, dvs. i gjennomsnitt to timar per veke for kvart av desse trinna. Dette er eit målretta tiltak for elevar og foreldre som ønskjer støtte i læringa, og er også i samsvar med strategien om tidleg innsats for betre læring. 1

112 Tilbud om leksehjelp hadde eksistert også tidligere, men da bare som frivillig tilbud fra enkelte kommuner. I regjeringens politiske plattform, Sundvolden-erklæringen, heter det at regjeringen vil «gi kommunene frihet til å avgjøre på hvilket trinn det skal tilbys leksehjelp». Blant annet på denne bakgrunn foreslås i dette høringsbrevet endringer i tilbudet om leksehjelp. Det understrekes at det her i tillegg til endringer i opplæringsloven og i privatskoleloven også foreslås endringer i forskrift til opplæringsloven og i forskrift til privatskoleloven. Høringen er felles for lov- og forskriftsendringene. Forskriftsendringene vil derfor ikke bli gjort til gjenstand for egen høring senere. 2.2 Gjeldende rett Opplæringslovens 13-7a som gjelder leksehjelp lyder slik: 13-7a Plikt for kommunen til å ha tilbod om leksehjelp Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp for elevar på årstrinn. Tilbodet skal vere gratis for elevane. Elevane skal ha rett til å delta på leksehjelptilbodet, men det skal vere frivillig om dei ønskjer å delta. For krav om politiattest gjeld reglane i Departementet gir nærmare forskrifter om leksehjelptilbodet. Kommunen plikter å tilby elever på årstrinn i den offentlige grunnskolen gratis leksehjelp. Alle elever skal ha rett til å delta i leksehjelptilbudet, men det skal være frivillig å delta. Den som ansettes i leksehjelpordningen, fast eller midlertidig, må fremlegge politiattest med slikt innhold som nevnt i politiregisterloven 39 første ledd, jfr. opplæringsloven Med hjemmel i bestemmelsen er det fastsatt forskrifter som nærmere regulerer tilbudet om leksehjelp, jfr. kap. 1A i forskrift til opplæringsloven. Kapitlet inneholder én bestemmelse, 1A-1. Den lyder slik: 1A-1 Leksehjelp i grunnskolen Alle elevar på årstrinn har rett til leksehjelp, jf. opplæringslova 13-7a. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring, gode rammer for sjølvstendig arbeid og medverke til utjamning av sosiale forskjellar i opplæringa. Leksehjelpa er ikkje ein del av opplæringa til eleven, men skal sjåast i samanheng med opplæringa. Leksehjelpa skal gi eleven hjelp med skolearbeidet. Kommunen er ansvarleg for leksehjelpa og veljar korleis leksehjelpa skal organiserast. Det totale omfanget leksehjelp på årstrinn skal til saman vere 2

113 minimum 8 timar kvar veke. Kvart årstrinn skal ha minimum ein time leksehjelp per veke. Kommunen avgjer korleis dei resterande timane fordelast mellom trinna. Kommunen pliktar å informere foreldra om retten til leksehjelp og tilbodet som gis. Kommunen pliktar å sørgje for at elevane har eit godt psykososialt miljø i leksehjelpa som fremjar helse, trivsel og læring. Dersom ein tilsett har kunnskap eller mistanke om at eleven sin rett ikkje blir oppfylt skal den tilsette undersøkje saka, varsle kommunen og om nødvendig og mogleg sjølv gripe inn. Eleven og foreldre kan be om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet. Kommunen pliktar snarast mogleg å behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Dersom vedtak ikkje er fatta innan rimeleg tid kan eleven og foreldre klage som om vedtak vart fatta. Kommunen plikter å sørgje for forsvarleg tilsyn med elevane i leksehjelpa. Gruppa må ikkje vere større enn det som er trygt og pedagogisk forsvarleg. Leksehjelpa skal vere gratis for eleven. Dersom leksehjelpa blir organisert som ein del av skolefritidsordninga, kan kommunen ikkje ta betalt for den tida eleven mottek leksehjelp etter denne føresegna. Dette gjeld og for elevar som ikkje deltek i skolefritidsordninga elles. Det totale antallet timer med gratis leksehjelp som skal fordeles på årstrinn, er minimum åtte timer per uke. Elevene på årstrinn har følgelig rett til leksehjelp i gjennomsnitt to timer i uka. Hvert årstrinn skal ha minimum én time leksehjelp per uke. Kommunen avgjør hvordan de resterende timene skal fordeles på trinnene. Det er ikke noe i veien for at en kommune tilbyr mer leksehjelp enn de åtte minimumstimene. Noen kommuner gjør det. Men dette faller ikke innenfor dagens lovpålagte plikt. Det betyr at en kommune kan ta seg betalt for et slikt utvidet tilbud, dvs. det som går utover de lovpålagte timene. Det er tilsvarende bestemmelser for private skoler som mottar statstilskudd. Det vises her til privatskoleloven 7-1e og forskrift til privatskoleloven kapittel 2B. Bestemmelsene her er omtrent identiske med dem som gjelder for offentlige skoler, se ovenfor. Den eneste forskjellen er at plikten for de private skolene som mottar statstilskudd til å tilby leksehjelp påligger den enkelte private skole, ikke kommunen. Det følger av opplæringsloven 2-12 at 13-7a om leksehjelp også gjelder for private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven. 2.3 Departementets vurderinger At dagens leksehjelptilbud gjelder for årstrinn er blant annet begrunnet i at dette er i tråd med strategien om tidlig innsats for bedre læring. Tidlig innsats er viktig for å unngå at læringsutfordringer utvikler seg til store læringsproblemer på lengre sikt. Det er ønskelig at barn skal få gode arbeidsvaner og god hjelp allerede fra starten av sin skolegang. At tilbudet er gitt på årstrinn innebærer imidlertid ikke uenighet om at det også er behov for leksehjelp på høyere trinn. Siden det fra høsten 2010 ikke var mulig å gi tilbudet på alle årstrinn, prioriterte man å gi tilbudet om leksehjelp på 1.-4.årstrinn. 3

114 Det har kommet enkelte innvendinger til dagens leksehjelptilbud, også under høringen høsten 2009 da tilbudet ble foreslått innført. Noen av innvendingene går ut på at tilbudet bør gis på høyere trinn, fortrinnsvis ungdomstrinnet. Begrunnelsen er at behovet for leksehjelp er større på høyere enn på lavere trinn. Det er mer krevende å gi leksehjelp til elever på for eksempel 10. årstrinn enn til elever på første og andre årstrinn. Andre igjen mener at tilbudet bør gis på lavere trinn eller begge. Dette taler etter departementets vurdering for å gi kommunene større frihet til å velge hvordan leksehjelpen skal innrettes. Ett alternativ kan være å tilby de åtte ukentlige timene til leksehjelp fritt på årstrinn slik at ingen av timene bindes opp som et minimum til noen av trinnene. En slik løsning er litt mer fleksibel enn dagens tilbud, men har fortsatt stramme rammer for innretningen. Et annet alternativ er å kunne fordele fritt de åtte timene på årstrinn. Dette alternativet vil kunne gi ytterligere fleksibilitet, men vil ikke inkludere ungdomstrinnet hvor flere har påpekt et behov for leksehjelp. Et tredje alternativ er å la de åtte timene fordeles fritt på årstrinn på bakgrunn av lokale vurderinger av nytte og behov. Erfaringer høstet underveis de årene man har hatt tilbudet om leksehjelp understøtter ønsket om større fleksibilitet og valgfrihet for kommunene. Det er ønskelig å gi den enkelte kommune muligheten til å tilby leksehjelp på høyere trinn om den finner dette mest hensiktsmessig. Det faglige innholdet i lekser og annet skolearbeid er mer krevende jo høyere opp i årstrinnene man kommer. Riktignok kan det til dette innvendes at lekser og skolearbeid på de øverste trinnene, særlig ungdomstrinnet, vil kreve bruk av pedagogisk personale. De økonomiske beregningene som ligger til grunn for tilbudet forutsetter bare fagarbeiderlønn, ikke lærerlønn. Men til dette kan det innvendes at et slikt forslag innebærer valgfrihet det er ikke nødvendig å gi tilbudet på ungdomstrinnet. Dessuten forutsetter de beløpene som er lagt inn i leksehjelptilbudet at alle elever deltar i ordningen. Langt fra alle benytter seg av ordningen i dag. Slik sett skal det normalt være rom for å bruke også lærerkrefter i hvert fall i noen utstrekning - til leksehjelp på for eksempel ungdomstrinnet. Det er videre mulig å la annet personale enn pedagogisk personale gi leksehjelp også på ungdomstrinnet. Dette beror helt på hva slags ikke-pedagogisk personale man råder over i den enkelte kommune. Et tilbud som sist skissert valgfri bruk av åtte timer leksehjelp pr. uke på årstrinn gir stor fleksibilitet og kommunal handlefrihet. På bakgrunn av ovenstående foreslår departementet at det innføres et leksehjelptilbud der de åtte timene kan fordeles fritt på årstrinn. Dette gir kommunene fleksibilitet og handlefrihet til selv å bestemme innretningen av leksehjelpen på bakgrunn av lokale forhold og vurderinger. 2.4 Departementets forslag Departementet foreslår at opplæringslovens 13-7a første ledd endres på to punkter. For det første må det fremgå at leksehjelptilbudet skal være rettet mot elever i grunnskolen, altså på årstrinn. For det andre må det fremgå at omfanget og den nærmere fordelingen av leksehjelpen på årstrinnene skal fastsettes i forskrift. Videre foreslår departementet at det gjøres endringer i forskrift til opplæringsloven 1A-1 første og tredje ledd. Her foreslås at de åtte timene leksehjelp per uke må fordeles på årstrinnene i grunnskolen slik kommunen bestemmer. 4

115 Det foreslås tilsvarende endringer i privatskolelovens 7-1e og i forskrift til privatskoleloven 2B-1. Det vises til det som er sagt i foregående avsnitt. 2.5 Økonomiske og administrative konsekvenser Kostnadene til en time leksehjelp på barnetrinnet er beregnet til samme kostnad uavhengig av hvilket trinn leksehjelpen gis på. Å flytte (deler av) timene til trinn vil derfor ikke ha noen merkostnader for kommunene. En time leksehjelp på ungdomstrinnet er kostnadsberegnet til om lag det samme som på barnetrinnet (om lag 5 mill. kroner mindre per time). Å flytte (deler av) timene til ungdomstrinnet vil derfor heller ikke ha merkostander for kommunene. Om lag halvparten av elevene på trinn benytter seg av dagens tilbud om leksehjelp. Kompensasjonen til kommunene er beregnet ut fra at alle elevene benytter seg av leksehjelpen. Det er grunn til å forvente at en høyere andel av elevene benytter seg av tilbudet om leksehjelp dersom tilbudet gis til elever på høyere trinn. Det er likevel rimelig å forvente at det til enhver tid vil være en andel av elevene som ikke benytter seg av tilbudet. Dette gir noe fleksibiltet til kommunene med tanke på dimensjoneringen av tilbudet sett opp mot hvilken kompetanse de benytter i leksehjelpstilbudet. De vurderinger som er gjort ovenfor gjelder tilsvarende for private skoler. 2.6 Forslag til lovtekst Første ledd i opplæringslovens 13-7a skal lyde slik: Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp i grunnskolen. Omfanget og den nærmare fordelinga av leksehjelpa på årstrinna fastsetjast i forskrift. Første ledd i privatskolelovens 7-1e skal lyde slik: Skolen skal ha eit tilbod om leksehjelp i grunnskolen. Omfanget og den nærmare fordelinga av leksehjelpa på årstrinna fastsetjast i forskrift. 2.7 Kommentarer til lovforslagene Til opplæringsloven 13-7a første ledd Bestemmelsen understreker plikten kommunen som skoleeier har til å ha et tilbud om leksehjelp. I dette ligger ingen endringer i forhold til gjeldende rett. I tillegg fremgår det av første ledd at tilbudet skal være rettet mot elever i grunnskolen, altså 1. til 10. årstrinn, men at omfanget og den nærmere fordelingen fastsettes i forskrift. Dette er en endring i forhold til gjeldende rett hvor tilbudet bare gjelder på 1. til 4. årstrinn. Dagens åtte timer leksehjelp pr. uke medfører, uansett hvordan fordelingen skjer på de ti trinnene, at ikke alle trinnene blir tilgodesett med leksehjelp. Detaljene i dette er det mest naturlig å regulere i forskrift. Dette gjør eventuelle senere endringer enklere å gjennomføre. 5

116 Til privatskoleloven 7-1e Bestemmelsen understreker plikten den private skolen har til å ha et tilbud om leksehjelp. I dette ligger ingen endringer i forhold til gjeldende rett. I tillegg fremgår det av første ledd at tilbudet skal være rettet mot elever i grunnskolen, altså 1. til 10. årstrinn, men at omfanget og den nærmere fordelingen fastsettes i forskrift. Dette er en endring i forhold til gjeldende rett hvor tilbudet bare gjelder på 1. til 4. årstrinn. Dagens åtte timer leksehjelp pr. uke medfører, uansett hvordan fordelingen skjer på de ti trinnene, at ikke alle trinnene blir tilgodesett med leksehjelp. Detaljene i dette er det mest naturlig å regulere i forskrift. Dette gjør senere endringer enklere å gjennomføre. 2.8 Forslag til forskriftstekst Forskrift til opplæringsloven 1A-1 første ledd skal lyde slik: Kommunen skal tilby leksehjelp, jr. opplæringslova 13-7a, med til saman åtte timar kvar veke til elevar i grunnskolen. Dei åtte timane fordelast fritt på årstrinna slik kommunen avgjer. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring, gode rammer for sjølvstendig arbeid og medverke til utjamning av sosiale forskjellar i opplæringa. Samme forskrifts 1A-1 tredje ledd skal lyde slik: Kommunen er ansvarleg for leksehjelpa og veljar korleis leksehjelpa skal organiserast. Forskrift til privatskoleloven 2B-1 første ledd første punktum skal lyde slik: Skolen skal tilby leksehjelp, jf. privatskolelova 7-1e, med til saman åtte timar kvar veke til elevar i grunnskolen. Dei åtte timane fordelast fritt på årstrinna slik skolen avgjer. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring, gode rammer for sjølvstendig arbeid og medverke til utjamning av sosiale forskjellar i opplæringa. Samme forskrifts 2B-1 tredje ledd skal lyde slik: Skolen er ansvarleg for leksehjelpa og veljar korleis leksehjelpa skal organiserast. 2.9 Kommentarer til forskriftsforslagene Til forskrift til opplæringsloven 1A-1 første ledd første punktum Her inntas kommunens plikt til å ha et tilbud om totalt åtte timer leksehjelp pr. uke og at timene skal fordeles på årstrinnene i grunnskolen slik kommunen bestemmer. Formålet med leksehjelpen er uendret. 6

117 Til forskrift til opplæringsloven 1A-1 tredje ledd Her beholdes formuleringen om at kommunen er ansvarlig for leksehjelpen og hvordan den skal organiseres. Hvilke årstrinn leksehjelpen skal være rettet mot, hvor mange timer tilbudet dreier seg om totalt og fordelingen av timene, er tatt ut og flyttet til første ledd. Til forskrift til privatskoleloven 2B-1 første ledd første punktum Her inntas skolens plikt til å ha et tilbud om totalt åtte timer leksehjelp pr. uke og at timene skal fordeles på årstrinnene i grunnskolen slik skolen bestemmer. Formålet med leksehjelpen er uendret. Til forskrift til privatskoleloven 2B-1 tredje ledd Her beholdes formuleringen om at skolen er ansvarlig for leksehjelpen og hvordan den skal organiseres. Hvilke årstrinn leksehjelpen skal være rettet mot, hvor mange timer tilbudet dreier seg om totalt og fordelingen av timene, er tatt ut og flyttet til første ledd. 3 Rett til og grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker oppholdstillatelse Ungdom over opplæringspliktig alder som oppholder seg i landet i påvente av vedtak om oppholdstillatelse har etter opplæringsloven og tilhørende forskrift ikke rett til opplæring. Forslaget i dette høringsnotatet innebærer at det innføres rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker om oppholdstillatelse. 3.1 Bakgrunn Utlendingsloven 4 slår fast at utlendinger under sitt lovlige opphold i riket har samme rettigheter og plikter som norske statsborgere dersom ikke annet følger av gjeldende rett. Det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen i Ot.prp.nr. 75 ( ) at den gir uttrykk for en prinsipperklæring om rettslig likestilling mellom utlendinger med lovlig opphold i Norge og norske statsborgere. Ifølge opplæringsloven har barn i grunnskolealder rett til grunnskoleopplæring når det er sannsynlig at barnet vil oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder. Det er imidlertid ingen rett til grunnskoleopplæring eller videregående opplæring for ungdom som er under 18 år, men over opplæringspliktig alder (vanligvis 16 år) og som søker asyl eller oppholdstillatelse på annet grunnlag. Departementet mener at grunnskoleopplæring og videregående opplæring er en så grunnleggende og viktig del av grunnopplæringen i Norge at tilbudet også bør gjelde ungdom mellom 16 og 18 år som søker om opphold i landet. Det er betydningsfullt at disse ikke går ledige og at det kan iverksettes tiltak som beskjeftiger ungdommene på en positiv måte. Departementet mener at rett til opplæring vil være et vikig tiltak for denne gruppen og kan bidra til at disse får mulighet til å bygge opp sin kompetanse. 7

118 Departementet foreslår derfor å lovfeste rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom som er under 18 år, men over opplæringspliktig alder og som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse. Det settes som vilkår at det må være sannsynlig at vedkommende skal være i landet i mer enn tre måneder. De som fyller 18 år i løpet av et skoleår foreslås å få rett til å fullføre påbegynt skoleår. Dersom det ikke blir gitt oppholdstillatelse, skal retten til opplæring gjelde fram til det foreligger vedtak om endelig avslag på asylsøknaden. Retten til opplæring skal ikke gjelde personer uten lovlig opphold i Norge. Forslaget om rett til opplæring vil verken medføre rett til å oppholde seg i Norge eller til å få tillatelse til å oppholde seg i Norge, og er ikke til hinder for effektuering av vedtak om avslag. 3.2 Gjeldende rett FNs barnekonvensjon og forholdet til norsk opplæringsrett FNs barnekonvensjon har vært bindende for Norge siden I 2003 ble barnekonvensjonen med tilleggsprotokoller tatt inn i norsk lov gjennom menneskerettsloven 2 nr. 4. Det følger nå av menneskerettsloven at FNs barnekonvensjon gjelder som norsk lov og at konvensjonens bestemmelser ved motstrid skal gå foran bestemmelser i annen lovgivning. Det fremgår av barnekonvensjonen artikkel 28 om barnets rett til utdanning at alle barn har rett til gratis og obligatorisk grunnutdanning. Etter barnekonvensjonen defineres alle under 18 år som barn. Konvensjonen definerer ikke utdanning. Barnekomiteen 1 har lagt til grunn at grunnutdanningen er på ni år. FN-komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har kritisert Norge for at barn som søker asyl ikke har tilgang til gratis skolegang utover barne- og ungdomsskole. 2 I en uttalelse fra Lovavdelingen av 24. november 2010 problematiseres det hvorvidt det er i samsvar med barnekonvensjonen at barn i aldersgruppen år som oppholder seg ulovlig i Norge, eller som søker asyl, opphold på humanitært grunnlag, familiegjenforening og lignende, ikke har rett til videregående opplæring eller grunnskoleopplæring. Lovavdelingen uttaler i sine avsluttende merknader om forholdet mellom opplæringslovens regler og barnekonvensjonen (BK): «Videregående opplæring og grunnskoleopplæring for barn over opplæringspliktig alder er ikke obligatorisk i Norge. På den annen side er retten til disse typer opplæring relativt grunnleggende i det norske samfunnet. Dette gjelder etter vårt skjønn særlig grunnskoleopplæring for barn over opplæringspliktig alder. Det er få klare kilder å støtte seg på i tolkningen av BK. Etter en samlet vurdering er vi under tvil kommet til at også 1 FNs komite for barns rettigheter (barnekomiteen) har som oppgave å overvåke oppfølgingen av barnekonvensjonen. 2 FNs komite for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, Concluding Observations (juni 2005) avsnitt 22 og 43. 8

119 videregående opplæring må anses som en grunnleggende velferdsytelse i Norge, som må tilkomme alle barn som oppholder seg her over en viss tid.» 3 Rettstilstanden i andre land, som det er naturlig å sammenligne seg med, er svært varierende når det gjelder rett til opplæring for barn over opplæringspliktig alder som søker om oppholdstillatelse. Enkelte land, herunder Sverige, gir rett til opplæring til denne gruppen i dag. Finland og Skottland gir ikke slike rettigheter. I Danmark har alle i prinsippet rett til videregående opplæring dersom man oppfyller kvalifikasjonskravene om blant annet å ha tilstrekkelige danskkunnskaper og ha til hensikt å gjennomføre hele opplæringsløpet. Det kan således se ut til at retten i Danmark ikke blir reell for de aller fleste som søker om oppholdstillatelse. Rettstilstanden i andre land gir derfor få holdepunkter for å konkludere med at det kan utledes rettigheter til opplæring for denne gruppen av Barnekonvensjonen. Barnekonvensjonen fastsetter ingen eksplisitte rettigheter relatert til spørsmålet om rett til grunnskoleopplæring og rett til videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder og under 18 år, som søker oppholdstillatelse. Det er vanskelig å konkludere sikkert med at barnekonvensjonen gir klare rettslige forpliktelser til å gi opplæring til asylsøkere og andre utlendinger som søker oppholdstillatelse i aldersgruppen år Nærmere om rettighetene som utlendinger i dag har til opplæring etter opplæringsloven og forskrift til loven Rett og plikt til grunnskoleopplæring for barn og unge i opplæringspliktig alder (6-16 år) Hovedregelen er at alle barn og unge i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring, jf. opplæringsloven 2-1. Denne hovedregelen gjelder både for norske statsborgere og utlendinger. Unntaket er barn og unge som kun har kortvarig opphold i landet, jf. opplæringsloven 2-1 annet ledd. Retten til grunnskoleopplæring gjelder når det er sannsynlig at barnet skal være i landet i mer enn tre måneder. Plikten til grunnskoleopplæring inntrer først når oppholdet i Norge har vart i tre måneder. Det fremgår av forarbeidene til opplæringsloven i Ot.prp. nr. 46 ( ) at bestemmelsen også omfatter barn av asylsøkere når det er sannsynlig at det blir gitt oppholdstillatelse eller dersom det tar lenger tid enn tre måneder å behandle søknaden. Om oppholdet i landet er ulovlig, har ingen betydning for barnets rett og plikt til grunnskoleopplæring. I slike tilfeller vil barnet ha rett til grunnskoleopplæring etter de samme regler som gjelder for alle andre barn i Norge. Det er også understreket i forarbeidene at retten til grunnskoleopplæring gjelder uavhengig av om foreldrene har lovlig opphold i Norge. Rett til videregående opplæring for ungdom (16-24 år) Retten til videregående opplæring for ungdom er regulert i opplæringsloven 3-1. Retten innebærer at ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års heltids videregående opplæring. Hele retten må normalt tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år (eventuelt seks når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift) regnet fra det tidspunktet vedkommende begynner i videregående opplæring, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Generelle regler om inntak av utlendinger til videregående opplæring er regulert i forskrift til opplæringsloven 6-3. I tillegg til de ordinære vilkårene for inntak - for denne gruppen 3 9

120 vil det si vitnemål eller bekreftelse på at søkeren enten har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år eller har kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole) - er det et vilkår for inntak til videregående opplæring at søkeren har lovlig opphold i landet. Søkere som oppholder seg i Norge i påvente av vedtak om oppholdstillatelse og derfor har lovlig opphold i landet, har likevel ikke rett til videregående opplæring, jf. forskrift til opplæringsloven 6-3 første ledd andre punktum. Personer som søker om oppholdstillatelse kan imidlertid tas inn til videregående opplæring i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, men har ikke rett til å fullføre skoleåret dersom vedkommende får avslag på søknaden om oppholdstillatelse. Bakgrunnen for at reglene om inntak av utlendinger til videregående opplæring er regulert i forskriften, og ikke i loven, fremgår av forarbeidene til opplæringsloven. Opplæringslovutvalget i NOU 1995:18 Ny lovgivning om opplæring mente at spørsmål som gjelder utledningers rett og plikt til opplæring i grunnskole og på videregående nivå i Norge bør gjøres til gjenstand for uttrykkelig lovregulering. I Ot.prp.nr. 46 ( ) fremgår det imidlertid at departementet mente at retten og plikten til grunnskoleopplæring for utenlandske barn burde reguleres i opplæringsloven 2-1. Når det gjelder reguleringen av videregående opplæring blir det blant annet uttalt: Som nemnt meiner utvalet at det bør vere eit krav til søkjarar til vidaregåande opplæring at dei har til mål å vere i Noreg i minst eitt skoleår. Departementet er i tvil om ein slik regel er i samsvar med EØS-avtalen. Det er meiningsfullt å ta til på ei lang rekkje tilbod i den vidaregåande opplæringa jamvel om opplæringa ikkje skal strekkje seg over eit heilt år. Det gjeld til dømes modulbasert opplæring. Reglar om inntak av utlendingar til vidaregåande opplæring bør formast ut som forskrifter. Når slike reglar får forskriftsnivå, kan rettane til utlendingane lettare tilpassast det konkrete opplæringstilbodet. Rett til grunnskoleopplæring for voksne over opplæringspliktig alder (vanligvis over16 år) De som er over opplæringspliktig alder, det vil si vanligvis over 16 år, og som trenger grunnskoleopplæring, har rett til grunnskoleopplæring for voksne i henhold til opplæringsloven 4A-1, dersom de ikke har rett til videregående opplæring for ungdom etter opplæringsloven 3-1. Etter opplæringsloven 4A-1 kalles alle over opplæringspliktig alder for «voksne». Retten etter denne bestemmelsen omfatter alle voksne som har behov for grunnskoleopplæring, uansett årsak. Det kan for eksempel gjelde voksne som på grunn av sykdom eller skade har behov for fornyet grunnskoleopplæring, voksne som tidligere har fått mangelfull grunnskoleopplæring, og voksne som formelt sett har fullført, men som likevel trenger mer opplæring. Voksne som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne, har rett til spesialundervisning på grunnskolens område etter opplæringsloven 4A-2. Det fremgår av forarbeidene til opplæringsloven 4A-1 i Ot.prp. nr. 44 ( ) kap at voksne som ikke har fått avgjort søknad om oppholdstillatelse ikke har rett til grunnskoleopplæring etter denne bestemmelsen, men de kan få ta del i opplæringen dersom kommunene har slike opplæringstiltak i gang. Det gis tilskudd til grunnskoleopplæring for unge asylsøkere mellom 16 og 18 år uten at tilsvarende rett er lovfestet i opplæringsloven, jf. Prop. 1 S ( ) og omtalen av kapittel 225 post 64 Tilskott til opplæring av unge asylsøkjarar og barn av asylsøkjarar. Det fremgår her at målet med denne tilskottsordningen er å bidra til finansiering slik at barn og unge asylsøkere i statlige mottak og omsorgssentre får grunnskoleopplæring så snart som mulig etter at de har kommet til landet. I Utdanningsdirektoratets retningslinjer for tilskuddet fremgår det at tilskuddet skal nyttes til opplæring av barn og unge i grunnskolealder med 10

121 opplæringsrett etter opplæringsloven 2-1 og ungdom i alderen år som ikke har utdanning tilsvarende norsk grunnskole. Mottakere av tilskudd er kommuner med asylmottak og omsorgssentre. Rett til videregående opplæring for voksne personer over 25 år Voksne som har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-3 fra og med det året de fyller 25 år. Det er et vilkår for inntak til videregående opplæring at søkeren har lovlig opphold i Norge, jf. forskriften til opplæringsloven 6-3 første ledd første punktum. Søkere som oppholder seg i landet i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, har likevel ikke rett til videregående opplæring, jf. forskriften til opplæringsloven 6-3 første ledd annet punktum Oppsummering av utlendingers rett til opplæring Barn i opplæringspliktig alder (6-16 år) har rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 2-1 når det er sannsynlig at barnet skal være i landet i mer enn tre måneder. Retten gjelder både norske borgere og utlendinger og er uavhengig av om oppholdet er lovlig eller ikke. Rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 gjelder ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring og som har lovlig opphold i Norge, jf. forskrift til opplæringsloven 6-3 første ledd første punktum. Ungdom som søker om oppholdstillatelse har likevel ikke rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1, jf. forskrift til opplæringsloven 6-3 første ledd andre punktum. Ungdom som søker om oppholdstillatelse kan imidlertid tas inn i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, men har ikke rett til å fullføre skoleåret dersom vedkommende får avslag på søknaden om oppholdstillatelse, jf. forskrift til opplæringsloven 6-3 andre ledd. Rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-1 gjelder personer over opplæringspliktig alder som har lovlig opphold i Norge. Det følger av forarbeidene til bestemmelsen at voksne som søker om oppholdstillatelse likevel ikke har rett til grunnskoleopplæring etter bestemmelsen. Rett til videregående opplæring for voksne over 25 år etter opplæringsloven 4A-3 gjelder dem som har lovlig opphold i Norge, jf. forskrift til opplæringsloven 6-3. De som søker om oppholdstillatelse har likevel ikke rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 4A-3. Voksne som søker om oppholdstillatelse kan imidlertid tas inn til videregående opplæring i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, men har ikke rett til å fullføre skoleåret dersom vedkommende får avslag på søknaden om oppholdstillatelse, jf. forskrift til opplæringsloven 6-3 andre ledd. 3.3 Departementets vurderinger Forslag om rett til grunnskoleopplæring for ungdom under 18 år men over opplæringspliktig alder (normalt 16 år) som oppholder seg i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse Mange unge som søker om oppholdstillatelse i Norge, kommer til landet med mangelfull grunnskoleopplæring fra hjemlandet. Når de er over opplæringspliktig alder har de ikke 11

122 rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 2-1. Disse har heller ikke rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-1. Departementet mener at det er viktig at ungdom over over opplæringspliktig alder som er under 18 år og som søker om oppholdstillatelse gis rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven 4A- 1, slik at de også eventuelt senere kan nyttiggjøre seg retten til videregående opplæring. Det er også betydningsfullt at ungdom i denne aldersgruppen ikke går ledige og at det kan iverksettes tiltak som beskjeftiger ungdommene på en positiv måte. Departementet mener at rett til grunnskoleopplæring vil være et viktig tiltak for denne aldersgruppen og bidra til at også unge som søker om oppholdstillatelse får et tilbud om å bygge opp sin kompetanse i denne perioden av livet. Det gis i dag tilskudd til grunnskoleopplæring for unge asylsøkere mellom 16 og 18 år uten at tilsvarende rett er lovfestet i opplæringsloven. En tilskuddsordning uten korresponderende rettighet vil kunne bety at det kan være tilfeldig om målgruppen får grunnskoleopplæring fordi ikke alle kommuner benytter seg av ordningen. En lovfestet rett vil kunne påberopes av alle som omfattes av retten og gi en tilsvarende plikt for kommunen til å oppfylle retten. På denne bakgrunn foreslår departementet å lovfeste rett til grunnskoleopplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år og som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse. Elever som fyller 18 år i løpet av et skoleår foreslås å få rett til å fullføre påbegynt skoleår. På tilsvarende måte som for retten til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 2-1, foreslår departementet at det settes som vilkår at det er sannsynlig at vedkommende skal være i landet i mer enn tre måneder. Utlendinger som søker oppholdstillatelse har lovlig opphold i landet. Den som får endelig vedtak om avslag på søknad om oppholdstillatelse har plikt til å innrette seg etter vedtaket, og i asylsaker vil dette normalt bety å forlate riket. Når det foreligger vedtak som innebærer at utlendingen må forlate riket, fastsetter utlendingsmyndighetene en frist for utreise. Oppholdet er lovlig inntil dato for fastsatt utreisefrist. Departementet foreslår at dersom det ikke blir gitt oppholdstillatelse, skal retten til grunnskoleopplæring gjelde fram til vedtaket er endelig. Endelig avslag innebærer enten avslag fra Utlendingsnemnda, avslag fra Utlendingsdirektoratet som ikke er påklaget innen klagefristens utløp eller avslag fra Utlendingsdirektoratet som er påklaget innen klagefristens utløp, men som ikke er gitt utsatt iverksettelse. De som oppholder seg i landet etter endelig vedtak om avslag på søknad om oppholdstillatelse og de som oppholder seg ulovlig i landet etter fastsatt utreisefrist, vil ikke vil ha rett til grunnskoleopplæring etter forslaget. Rett til grunnskoleopplæring vil verken medføre rett til å oppholde seg i Norge eller til å få tillatelse til å oppholde seg i Norge, og er ikke til hinder for effektuering av vedtak om avslag. 12

123 3.3.2 Forslag om rett til videregående opplæring for ungdom under 18 år, men over opplæringspliktig alder (normalt 16 år), som oppholder seg i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse Videregående opplæring er en så grunnleggende og viktig del av grunnopplæringen i Norge at den etter departementets vurdering også bør gjelde ungdom som søker om oppholdstillatelse. Det er også viktig at denne gruppen ungdom ikke går ledige, og at det kan iverksettes tiltak som beskjeftiger ungdommene på en positiv måte. Rett til videregående opplæring vil være et viktig tiltak for denne aldersgruppen og bidra til at også unge asylsøkere og andre som søker om oppholdstillatelse får et tilbud om å bygge opp sin kompetanse i denne perioden av livet, på samme måte som annen ungdom i Norge. På denne bakgrunn foreslår departementet å lovfeste rett til videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år og som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse. Elever som fyller 18 år i løpet av et skoleår foreslås å få rett til å fullføre påbegynt skoleår. På tilsvarende måte som for retten til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 2-1 og forslaget om rett til grunnskoleopplæring for asylsøkere og andre som søker om oppholdstillatelse mellom 16 og 18 år, foreslås at det settes som vilkår at det er sannsynlig at vedkommende skal bli i Norge mer enn tre måneder. Innføring av rett til videregående opplæring for ungdom som søker om oppholdstillatelse betyr også at de øvrige bestemmelsene i opplæringsloven og forskriften kommer til anvendelse på lik linje med rettighetene til andre ungdommer. Dette innebærer blant annet rett til spesialundervisning og rett til særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter. Elevene vil ha dessuten ha rett til nødvendig rådgivning og vil omfattes av oppfølgingstjenesten i videregående opplæring. På tilsvarende måte som for forslaget om rett til grunnskoleopplæring for voksne, foreslår departementet at dersom det ikke blir gitt oppholdstillatelse, skal retten til videregående opplæring gjelde fram til til søkeren får endelig avslag på søknaden. Det betyr at de som oppholder seg i landet etter endelig vedtak om avslag på søknad om oppholdstillatelse og de som oppholder seg ulovlig i landet etter fastsatt utreisefrist, ikke vil ha rett til videregående opplæring etter forslaget. Rett til opplæring vil verken medføre rett til å oppholde seg i Norge eller til å få tillatelse til å oppholde seg i Norge, og er ikke til hinder for effektuering av vedtak om avslag Forslag om å lovfeste vilkår for inntak til videregående opplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-3 Da det foreslås å innføre rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-1 og rett til videregående opplæring for ungdom etter opplæringsloven 3-1 for utlendninger over opplæringspliktig alder som er under 18 år og som søker oppholdstillatelse, mener departementet at det samtidig bør foretas en endring i opplæringsloven 4A-3. Når det gjelder videregående opplæring for voksne bør det som i dag fremgår av forskrift til opplæringsloven 6-3 første ledd, inntas i opplæringsloven 4A-3. Departementet mener at retten til videregående opplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-3 bør avgrenses til å gjelde dem som har gyldig oppholdstillatelse i landet. Dette 13

124 innebærer at det ikke foreslås endringer i gjeldende rett for opplæring etter denne bestemmelsen Kommunenes og fylkeskommunens ansvar for opplæringen etter lovforslagene Kommunen har ansvar for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring for alle som er bosatte i kommunen, jf. opplæringsloven 13-1 og 4A-4. Asylsøkende ungdom bosatt på mottak regnes i denne sammenhengen som bosatt i den kommunen der mottaket ligger. Det betyr at det er kommunen der mottaket ligger som vil få ansvaret for å gi grunnskoleopplæring for voksne til beboerne. Fylkeskommunen har ansvar for å oppfylle retten til videregående opplæring for alle som er bosatte i fylkeskommunen, jf. opplæringsloven Asylsøkende barn bosatt på asylmottak regnes som bosatt i den fylkeskommunen der mottaket ligger. Det betyr at fylkeskommunen der mottaket ligger vil få opplæringsansvaret for den videregående opplæringen av beboerne. For søkere som ikke bor i mottak er det fylkeskommunen der barnet oppholder seg som har ansvaret for den videregående opplæringen. 3.4 Departementets forslag Departementet foreslår at det gis rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-1 for ungdom under 18 år, men over opplæringspliktig alder som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse. Det settes som vilkår at det må være sannsynlig at vedkommende skal være i landet i mer enn tre måneder. De som fyller 18 år i løpet av et skoleår foreslås å få rett til å fullføre påbegynt skoleår. Når det ikke blir gitt oppholdstillatelse, gjelder retten frem til søkeren får endelig avslag på søknaden. Retten skal ikke gjelde personer uten lovlig opphold. Det foreslås at retten reguleres ved nytt tredje ledd i opplæringsloven 4A-1. Departementet foreslår videre at det gis rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 for ungdom under 18 år, men over opplæringspliktig alder, som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse. Det settes som vilkår at det må være sannsynlig at vedkommende skal være i landet i mer enn tre måneder. Elever som fyller 18 år i løpet av et skoleår foreslås å få rett til å fullføre påbegynt skoleår.når det ikke blir gitt oppholdsstillatelse, gjelder retten frem til søkeren får endelig avslag på søknaden. Retten gjelder ikke personer uten lovlig opphold. Det foreslås at retten reguleres ved et nytt siste ledd i opplæringsloven 3-1. Departementet foreslår at hovedregelen om at det er et vilkår for rett til opplæring etter opplæringsloven 3-1, 4A-1 og 4A-3 at søkeren har lovlig opphold i landet, presiseres i de respektive bestemmelsene. Lovforslagene forutsetter at 6-3 i forskrift til opplæringsloven må endres. Det er ikke nødvendig å gjøre endringer i lov om private skoler med rett til statstilskudd (privatskoleloven). Ifølge privatskoleloven skal de private skolene stå åpne for alle som fyller vilkårene for inntak i offentlige skoler etter opplæringsloven 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd. 14

125 3.5 Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget om rett til grunnskoleopplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker oppholdstillatelse Forslaget om et nytt tredje ledd i opplæringsloven 4A-1 vil i hovedsak innebære en lovfesting av en ordning som per i dag eksisterer. Det finnes en tilskuddsordning hvor kommunene gis tilskudd til grunnskoleopplæring for barn og unge asylsøkere mellom år som bor i asylmottak og omsorgssenter og som får slik opplæring, jf. St.prp.nr. 1 S ( ) og omtalen av kap. 225 post 64 Tilskott til opplæring av unge asylsøkjarar og barn av asylsøkjarar. De som søker om asyl (herunder også de som søker om opphold på humanitært grunnlag) og bor i mottak, er allerede omfattet av dagens tilskuddsordning til grunnskoleopplæring, selv om de ikke har rett til opplæring. Merkostnader ved forslaget om rett til grunnskoleopplæring vil derfor i sin helhet knytte seg til de som søker familiegjenforening, samt asylsøkere som ikke bor i mottak. 20 % av asylsøkere som er år følger i dag grunnskoleopplæring. Samme andel i denne aldergruppen legges til grunn for de som søker familiegjenforening. Det anslås at forslaget vil medføre at i snitt omlag 110 flere elever enn i dag vil få grunnskoleopplæring. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at tilskuddsordningen må justeres dersom opplæringsloven blir endret i tråd med forslaget i dette høringsnotatet. Forslaget om rett til videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker oppholdstillatelse Basert på UDIs prognoser og forutsatt at 25 % av målgruppen vil ha behov og mulighet for videregående opplæring, legges det til grunn et gjennomsnittlig antall elever i videregående opplæring på om lag 150 elever per år. Et videregående opplæringstilbud til målgruppen vil kunne kreve noe mer ressurser enn kostnadene for en gjennomsnittselev i videregående skole, blant annet på grunn av språkutfordringer og eventuell rett til særskilt språkopplæring og spesialundervisning. Det legges derfor til grunn en tilskuddssats som er 20 % høyere enn gjennomsnittskostnaden for elever i videregående opplæring. I tillegg kommer utgifter ved at elevene i videregående opplæring får utstyrsstipend. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at gruppen vil ha rett til utstyrsstipend gjennom Lånekassen, øvrige stipend eller lån vil ikke være aktuelle da det ikke gis grunnstipend, bostipend osv. til elever i asylmottak eller annen institusjon. Det legges videre til grunn at det etableres et manuelt system for saksbehandling av søknader fra de av elevene som er uten gyldig person- eller d-nummer (gis til personer som ikke oppfyller vilkårene for å få tildelt fødselsnummer). Budsjettbehovet for 2014 er basert på UDIs prognoser for antall asylsøkere. De samlede merkostnadene ved forslaget er beregnet til 15,4 mill. kroner i 2014, og i 2015 utgjør helårsvirkningen 38,5 mill. kroner. Tallene inkluderer lånekasseutgifter. De årlige bevilgningene vil variere avhengig av størrelsen på asylankomstene. Forslaget om en lovfestet rett til videregående opplæring for ungdom som søker oppholdstillatelse og som kommer til landet før de fyller 18 år, innebærer en ny ordning som departementet mener bør forvaltes på samme måte som tilskuddet til grunnskoleopplæring. Det bør således etableres en tilskuddsordning hvor det i tråd med 15

126 forslaget om rett til videregående opplæring for den aktuelle gruppen, gis tilskudd til fylkeskommunene i den utstrekning videregående opplæring gis. Departementet ser det som mest hensiktsmessig å gjøre ordningen til en regelstyrt tilskuddsordning på kap. 225 post 64. Posten vil dermed få to tilskuddsordninger: Tilskudd til grunnskoleopplæring for barn og unge som søker om oppholdstillatelse og Tilskudd til videregående opplæring for unge som søker om oppholdstillatelse. De nye tilskuddsordningene knyttes ikke opp til barnets bosted. Det nye tilskuddet skal forvaltes av Utdanningsdirektoratet. For skoleeier vil forslaget ha beskjedne administrative konsekvenser bl.a. knyttet til organisering av tilbud for disse elevene. I Kunnskapsdepartementets budsjettforslag for 2014 ligger det inne en økning av kap. 225 post 64 med 15,4 mill. kroner, samt lånekasseutgifter på om lag kroner på kap for å ta høyde for merutgiftene ved lovforslaget. Ved innføring av retten fra høsten 2014 legges det til grunn at det i budsjettet for 2014 bevilges midler til opplæring for høsten 2014, og at budsjettet i 2015 utbetaler midler for Dette som en overgangsperiode som del av en praktisk innfasing av ordningen. Fra og med 2016-budsjettet legges det opp til at tilskuddet vil kunne utbetales etterskuddsvis på samme måte som dagens grunnskoletilskudd. 3.6 Forslag til lovtekster Departementet vil etter dette foreslå følgende endringer i opplæringsloven: Nytt siste ledd i opplæringsloven 3-1 med følgende ordlyd: Det er eit vilkår for rett til vidaregåande opplæring at søkjaren har lovleg opphald i landet. Ungdom som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdsløyve har likevel kun rett til videregående opplæring etter paragrafen når dei er under 18 år og det er sannsynleg at dei skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Dei som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om opphaldsløyve og som fyller 18 år i løpet av eit skoleår, har rett til å fullføre påbegynt skoleår. For dei som får avslag på søknad om opphaldsløyve gjeld retten til vidaregåande opplæring etter føresegna her fram til dato for endeleg vedtak. Nytt tredje ledd i opplæringsloven 4A-1 med følgende ordlyd: Det er eit vilkår for rett til grunnskoleopplæring at søkjaren har lovleg opphald i landet. Dei som er over opplæringspliktig alder og som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdsløyve har likevel kun rett til grunnskoleopplæring etter paragrafen når dei er under 18 år og det er sannsynleg at dei skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Dei som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om opphaldsløyve og som fyller 18 år i løpet av eit skoleår, har rett til å fullføre påbegynt skoleår. For dei som får avslag på søknad om opphaldsløyve gjeld retten til grunnskoleopplæring etter føresegna her fram til dato for endeleg vedtak. 16

127 Nytt siste ledd i opplæringsloven 4A-3 med følgende ordlyd: Det er eit vilkår for rett til vidaregåande opplæring at søkjaren har lovleg opphald i landet. Vaksne som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om opphaldsløyve, har likevel ikkje rett til opplæring etter denne paragrafen. 3.7 Merknader til lovforslagene Til opplæringsloven 3-1 nytt ellevte ledd Første punktum presiserer hovedregelen om at søkere må ha lovlig opphold i landet for å få rett til videregående opplæring etter bestemmelsen. De som oppholder seg ulovlig i landet vil følgelig ikke ha rett til videregående opplæring. Annet punktum innskrenker hovedregelen i første punktum. For ungdom som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse gjelder retten til videregående opplæring kun dersom de er under 18 år og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre månender. Retten til videregående opplæring for dem under 18 år som søker om opphold i landet, medfører ikke rett til å få oppholdstillatelse og er ikke til hinder for effektuering av vedtak om avslag om oppholdstillatelse. Nordiske borgere og EØS-borgere trenger ikke søke oppholdstillatelse i Norge. Tredje punktum gir de som søker om oppholdstillatelse og som fyller 18 år i løpet av et skoleår, rett til å fullføre påbegynt skoleår. Fjerde punktum avgrenser retten til videregående opplæring for dem som får avslag på søknad om oppholdstillatelse. Disse har rett til opplæring fram til søkeren får vedtak om endelig avslag på søknaden om oppholdstillatelse. Endelig avslag innebærer enten avslag fra Utlendingsnemnda, avslag fra Utlendingsdirektoratet som ikke er påklaget innen klagefristens utløp eller avslag fra Utlendingsdirektoratet som er påklaget innen klagefristens utløp, men som ikke er gitt utsatt iverksettelse. Til opplæringsloven 4A-1 nytt tredje ledd Første punktum presiserer hovedregelen om at søkere må ha lovlig opphold i landet for å få rett til grunnskoleopplæring etter bestemmelsen. Voksne som oppholder seg ulovlig i landet vil følgelig ikke ha rett til grunnskoleopplæring. Annet punktum innskrenker hovedregelen i første punktum. Voksne som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse har rett til videregående opplæring kun dersom de er under 18 år og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre månender. Rett til grunnskoleopplæring for voksne under 18 år som søker om opphold i landet, vil ikke medføre rett til å få oppholdstillatelse og er ikke til hinder for effektuering av vedtak om avslag om oppholdstillatelse. Nordiske borgere og EØS-borgere trenger ikke søke oppholdstillatelse i Norge. Tredje punktum presiserer at de som søker om oppholdstillatelse og som fyller 18 år i løpet av et skoleår foreslås å få rett til å fullføre påbegynt skoleår. 17

128 Fjerde punktum avgrenser retten til grunnskoleopplæring etter bestemmelen for dem som får avslag på søknad om oppholdstillatelse. Disse har rett til opplæring fram til søkeren får vedtak om endelig avslag på søknaden om oppholdstillatelse. Endelig avslag innebærer enten avslag fra Utlendingsnemnda, avslag fra Utlendingsdirektoratet som ikke er påklaget innen klagefristens utløp eller avslag fra Utlendingsdirektoratet som er påklaget innen klagefristens utløp, men som ikke er gitt utsatt iverksettelse. Til opplæringsloven 4A-3 nytt siste ledd Første punktum presiserer at søkeren må ha lovlig opphold i landet for å få rett til videregående opplæring etter bestemmelsen. Annet punktum gjør unntak fra første punktum. Bestemmelsen slår fast at voksne som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse, likevel ikke har rett til opplæring etter denne paragrafen. Dette innebærer at asylsøkere og andre som søker om oppholdstillatelse ikke har rett til videregående opplæring for voksne. Dersom en utlending som søker beskyttelse i Norge får oppholdstillatelse, regnes han eller hun ikke lenger som asylsøker. 4 Forslag om å oppheve plikten til å gi gratis frukt og grønnsaker Forslaget går ut på å oppheve plikten kommuner og private skoler med rett til statstilskudd i dag har til å gi elevene gratis frukt og grønnsaker. 4.1 Bakgrunn Fra 1. august 2008 ble det innført en plikt for kommuner og private skoler til å gi alle elever ved ungdomskoler og kombinerte barne- og ungdomskoler gratis frukt og grønnsaker. Departementet foreslår å oppheve denne plikten og slik gi skoleeiere og private skoler frihet til å avgjøre om de vil ha en skolefruktordning. Ordningen med frukt og grønnsaker er kostbar, og regjeringen vil prioritere å bruke midlene på andre skoletiltak. 4.2 Gjeldende rett Skoleeiers plikt til å gi elever gratis frukt og grønnsaker er i dag lovfestet i opplæringsloven 13-5 og er nærmere regulert i forskrift til opplæringsloven I opplæringsloven 13-5 heter det at: «Skoleeigaren skal gi elevane gratis frukt og grønsaker. Departementet kan gi nærmare forskrifter om ansvaret for ordninga og omfanget av plikta.» Av forskriften fremgår det at: «Kommunen skal kvar skoledag gi alle elevar ved ungdomsskolar og kombinerte skolar gratis frukt og grønnsaker.» Plikten er begrenset til skoler med ungdomstrinn, noe som omfatter både rene ungdomsskoler ( trinn) og skoler som er en kombinert ungdoms- og barneskole ( trinn). I sistnevnte tilfelle skal også barneskoleelevene ha gratis frukt og grønnsaker hver dag. Det er ikke gitt forskrifter om mengde eller kvalitet. 18

129 Plikten gjelder også for private skoler godkjent etter privatskoleloven, jf. privatskoleloven 7-1c og forskrift til privatskoleloven 7B-1.Ordningen gjelder ikke for private skoler godkjent etter opplæringsloven Departementets vurdering og forslag Forslaget innebærer at offentlige og private skoler ikke lenger skal ha en lovfestet plikt til å etablere og ha en ordning med gratis frukt og grønnsaker. En opphevelse av plikten vil innebære at det blir valgfritt for skoleeiere og styret for de private skolene om de vil tilby gratis frukt og grønt i skolen. Lovendringen er ikke et uttrykk for at departementet ikke mener at daglig frukt og grønt er viktig i et folkehelseperspektiv. Skolen skal legge vekt på å fremme elevers fysiske og psykiske helse jf kapittel 9A i opplæringsloven. I dette ligger også å legge til rette for sosiale arenaer som for eksempel tid til og samling rundt måltid, og å styrke elevenes bevissthet omkring kosthold, matglede og helse. Etter departementets vurdering kan dette ivaretas like godt selv om man opphever skolens lovfestede plikt til å gi elevene på ungdomskoler og kombinerte ungdoms- og barneskoler gratis frukt og grønnsaker. Skolen bidrar også aktivt til økt engasjement rundt fysisk aktivitet og bevegelsesglede, både i og utenfor skoletiden. I tillegg til kroppsøvingsfaget har elever på trinn rett til jevnlig fysisk aktivitet som skal utgjøre 76 timer til sammen innenfor disse trinnene, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1a. Skolene står også fritt til å arbeide for mer fysisk aktivitet, enten dette gjøres gjennom å benytte fysisk aktivitet som metode i andre fag, eller gjennom å tilrettelegge for aktiviteter og fasiliteter som får elevene til å bli mer fysisk aktive. Departementet vil også nevne at det høsten 2013 ble opprettet et nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet som skal bidra til å styrke barnehagens og skolenes rolle som helsefremmende og forebyggende arenaer for barn og ungdom. Senteret skal blant annet bidra med kunnskap og veiledning om hvordan god ernæring og daglig fysisk aktivitet kan være en naturlig integrert del av skoledagen. Lovendringen vil stille skoleeierne fritt til å velge om de vil ha en skolefruktordning og til å velge hvordan en slik ordning eventuelt skal innrettes. Departementet er kjent med at mange skoleeiere og skoler har ulike lokale ordninger for måltider og frukt og grønt, både med og uten egenandeler. I dag har rene barneskoler med trinn tilbud om en abonnementsordning på skolefrukt, som subsidieres over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. I 2013 var det om lag 50 prosent av barneskolene og 17 prosent av elevene på barneskolene som benyttet seg av abonnementsordningen. Ordningen er i Prop 1 S Tillegg 1 ( ) besluttet utvidet til å omfatte også de som til nå har hatt en gratisordning. Abonnementsordningen kan imidlertid bli gjenstand for vurderinger, særlig med tanke på å bli mer treffsikker. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet vil være en viktig ressurs for skoler og skoleeiere ved å samle og formidle kunnskap og erfaringer. Ved innføringen av lovbestemmelsen var flere høringsinstanser imot forslaget som følge av at plikten reduserer den lokale handlingsfriheten til kommunene. Yrkesorganisasjonens sentralforbund (YS), Kommunesektorens organisasjon (KS) og flere kommuner, herunder Bergen, Stavanger og Oslo, støttet dermed ikke lovforslaget. KS viste blant annet til at det 19

130 må vises tillit til lokale folkevalgte gjennom å gi tilstrekkelig handlingsrom til å utforme politikk basert på lokale forutsetninger, og at å pålegge en plikt til dette er et eksempel på regulering som er med på å redusere lokale folkevalgte til utførere av oppgaver detaljbestemt av staten. På bakgrunn av ønsket om å prioritere midlene på andre skoletiltak og å gi kommunene større handlefrihet, foreslår departementet å avvikle plikten i opplæringsloven 13-5 og privatskoleloven 7-1c med tilhørende forskriftsbestemmelser. 4.4 Økonomiske og administrative konsekvenser Lovforslaget vil innebære en reduksjon av rammetilskuddet til kommunene med 107,2 mill. kroner i 2014 og helårseffekten av avviklingen vil utgjøre 257,3 mill. kroner. I 2014 reduseres tilskuddet til private grunnskoler med 2,6 mill. kroner og til private grunnskoler i utlandet med kroner. Helårseffekten vil utgjøre en reduksjon på 5,2 mill. kroner til private grunnskoler og kr til private grunnskoler i utlandet. 4.5 Forslag Opplæringsloven 13-5 og privatskoleloven 7-1c med tilhørende forskriftsbestemmelser oppheves. 4.6 Merknader til lovforslaget Lovendringen innebærer at offentlige skoler og private skoler godkjent etter privatskoleloven ikke har en plikt til å tilby elevene ved ungdomsskoler og kombinerte barn- og ungdomskoler gratis frukt og grønnsaker. 20

131 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Bitustøyl Arkiv: B05 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/355-1 Valgfag på ungdomstrinnet Rådmannens innstilling Kommunestyret styrker innføringa av valgfag etter gjeldende forskrifter til opplæringslova på Klæbu ungdomsskole med 5 timer per uke. Det totale timetallet per uke for elevene på trinn vil da være 30.5 timer per uke. Kommunestyret tar til orientering det antall og de valgfag som tilbys elevene skoleåret 2014/2015. SAKSUTREDNING Saksopplysninger I Forskrift til opplæringslova 1-14 om opplæring i valgfag på ungdomstrinnet står: Elevane på ungdomstrinnet i grunnskolen skal ha opplæring i valgfag frå 8. årstrinn. Elevane kan ha same valgfag på fleire trinn eller dei kan velgje nytt valgfag på kvart årstrinn. Skoleiaren pliktar å setje i gang minst to ulike valgfag per skoleår ved kvar skole. Skoleeigaren avgjer kva for valgfag elevane skal få tilbud om, og korleis dette skal organiserast. Klæbu ungdomsskole har innført valgfag etter denne forskrifta fom skoleåret 2012/13 for 8. trinn, skoleåret 2013/2014 for niende trinn og kommende skoleår vil den være innført for 10. trinn. Med dette er valgfag innført på alle trinn på ungdomsskolen. Det gis ikke anledning til å samle valgfagene på ett trinn. Valgfagenes omfang er på 1,5 time per gruppe i uka. Dette vil i henhold til fag- og timefordelingsplanen gi en reell utvidelse av skoleuka med 0,5 timer per uke, slik at det samlede timetall per uke for alle elevene i ungdomsskolen vil være 30,5 timer. I tillegg kan nevnes at antall barn i en valgfaggruppe, bør være færre enn i en ordinær klasse. På Klæbu ungdomsskole er en valgfaggruppe i dag i snitt på 17 elever. Fra og med innføringen av valgfag på Klæbu ungdomsskole skoleåret 2012/2013 har utvidelsen i faget blitt dekket over skolens ordinære timetall. I sum vil dette, avhengig av antall grupper, ligge på mellom læretimer per uke. Tilnærmet ¾ lærerstilling. For skoleåret 2014/2015 vil det være 256 elever ved Klæbu ungdomsskole. Disse fordeler seg på 92 på 8 trinn, 83 på 9 trinn og 81 på 10. trinn. I dag har Klæbu ungdomsskole en praksis med færre antall elever i valgfaggruppene enn i de ordinære klassegruppene. Antall timer totalt som brukes er avhengig av sammensetning av valgfaggrupper. Dette arbeidet gjøres av skolen som en del av de ansattes og elevenes time- og arbeidsplan.

132 Utdanningsdirektoratet har laga læreplaner i 14 valgfag som skoleeier/skolene kan velge ut fra. Føringa fra staten er at skolene minst må tilby 2 ulike valgfag hvert opplæringsår på den enkelte skole. Avgjørelsen om hvilke valgfag Klæbu ungdomsskole kan tilby, er delegert til skolen å avgjøre. Klæbu ungdomsskole tilbyr følgende sju valgfag for skoleåret 2014/2015. Disse er: Produksjon for sal og scene Produksjon av varer og tjenester Natur, miljø og friluftsliv Fysisk aktivitet og helse Design og redesign Forskning i praksis og teknologi i praksis Teknologi i praksis Dette er fag elevene reelt kan velge mellom, da skolen har ansatte som kan undervise i disse fagene. Kommunen er kompensert fra staten via rammeoverføringene for å avhjelpe det økonomiske løftet valgfagøkningen krever. I 2014 er overføringene på , mens den reelle økningen i kostnader ligger på ca kroner. Vurdering For Klæbu ungdomsskole innebærer en større satsing på valgfag noen utfordringer. Disse er først og fremst knyttet til kunnskap om emnet, organisering og økonomi. Mer konkret dreier dette seg om å velge fag, finne lærerkompetanse, sette sammen en god timeplan og lage gode læreplaner og opplegg i valgfagene. Når dette er nevnt, er rådmannens oppfatning at skolene har god kompetanse på området og erfaringene viser at det også er vilje og evne til å klare dette. Økonomisk innebærer denne satsingen i valgfag flere nye fag og større undervisningsspenn. Som en følge av dette økes tilmetallet til 30,5 time per elev per uke. Sentrale krav om mindre gruppestørrelser i valgfagene har ført til at ressurser er kanalisert vekk fra andre fag og over til valgfagene for å kompansere for noe av gapet mellom reelle kostnader og kompensasjon fra staten gjennom rammeoverføringene. Rådmannen mener det er viktig nå å beslutte at elevenes undervisningstid med bakgrunn i økt valgfagomfang fom skoleåret 2014/2015 er på 30,5 timer per elev. Og at denne økningen på 0,5 time per klasse tilføres skolen. Dette tilsier 5 uketimer ca på årsbasis. Da vil Klæbu kommune ha tilført Klæbu ungdomsskole tilnærmet det det koster å gjennomføre ordningen på årsbasis. I henhold til administrativt delegeringsreglement vedtatt av rådmannen er enhetslederne for skolene delegert fullmakt til å drive skolene i henhold til gjeldende lov og forskrifter. I det her tilfelle gjelder det gjennomføringen av valgfag. Rådmannen er tilfreds med at Klæbu ungdomsskole tilbyr opp til syv valgfag, og håper elevenes valg også gjenspeiler at dette er områder elevene setter pris på og ser spennvidden av i sine valg. Økonomiske og administrative konsekvenser Det er administrativt utfordrende å organisere økningen i antall valgmuligheter i valgfagene. Det er likevel nødvendig med deling selv om valgfagene er færre og ikke påvirker kostnadene.

133 Klæbu ungdomsskole får tilført 5 timer per uke til skolens timeramme fra og med skoleåret 2014/2015 til å dekke opp økningen i det totale timetallet. Kostnadene ved dette for 2014 utgjør ca kroner og for skoleåret samlet kroner.

134 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A12 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/357-1 Barnehagetilbudet 2014/2015 Rådmannens innstilling Bygningene tilhørende Grindvollen brukes ikke til barnehagedrift fra Fra denne dato blir driften innlemmet i de resterende bygg i Sletten barnehage, Sletten rød og blå og Rydland. SAKSUTREDNING Vedlegg Barnehageplan Saksopplysninger Sletten barnehage-grindvollen er allerede omfattet av et kommunestyrevedtak om opphør av drift i forbindelse med gjennomgang av kommunal eiendomsmasse. I tillegg har framtida til Grindvollen som en del av Sletten barnehage vært diskutert både i forbindelse med barnehageplanen og i forbindelse med bygging av barnehage på Tanem og nå sist i forbindelse med vedtaket om flytting av Sentrum barnehage. Det har vært klart at med de utfordringene som har vært omkring årets opptak, har det vært umulig å ta stilling til hvordan helhetsbildet for barnehagene i Klæbu ville bli, før søknadsprosessen ved årets opptak var avsluttet. Det spesielle med årets opptak er at flere nye faktorer har kommet samtidig: Åpning av nye FUS, Knærten friluftsbarnehage i Lauvåsen Vedtaket om å bygge ny barnehage på Tanem og å flytte Sentrum barnehage i sin helhet over til den nye barnehagen på Tanem En lavere befolkningsvekst enn de prognosene som har ligget til grunn for etablering av barnehageplasser i Klæbu Bygging av boliger har i hovedsak vært på Tanemsområdet Årets opptak viser at det totalt for de barnehagene som utgjør Sletten barnehage, er for få barn til å opprettholde driften i alle tre husene. Det er derfor naturlig at det i denne sammenhengen ses på muligheten for å gjennomføre det vedtaket som er gjort om å legge ned Grindvollen. Det er flere grunner til det: Etablering av nye barnehager gjør at Grindvollen kan erstattes med plasser i andre barnehager. Bygget er i dårlig forfatning og vil trenge betydelig oppgradering for å kunne brukes som barnehage i framtida. Det totale barnetallet på Sletten barnehage for neste barnehageår, vil uten problem kunne plasseres på Sletten rød og blå og Rydland. Vurdering

135 Det er gjort et grundig arbeid med årets barnehageopptak. Det var vanskelig å forutse hvordan foreldre ville prioritere. Det måtte derfor bli sånn at vurderinger og forslag i forhold til barnehagesituasjonen framover måtte ta høyde for dette. I dette lå vedtaket om å flytte Sentrum i sin helhet til Tanem for å gjøre det lettere for foreldre å velge. Det har også vært en mulighet ved årets opptak til å ønske ny barnehage med tanke på hvordan framtida vil bli. De tillitsvalgte for Utdanningsforbundet og Fagforbundet har hele tiden vært orientert underveis om de vurderingene som er gjort og om eventuelle konsekvenser som vil kunne være en følge av vedtaket. Forut for forslaget om avvikling av Grindvollen som en del av Sletten barnehage, har det vært møter med tillitsvalgte, med alle ansatte på Grindvollen og med foreldre på Grindvollen. Det er først etter at vedtaket er gjort at de konkrete prosessene om gjennomføring kan starte. Tilbakemeldingene til rådmannen fra alle parter er at det har vært en god prosess så langt. Økonomiske og administrative konsekvenser Den økonomiske effekten av tiltaket som en har oversikt over så langt, er at en vil spare inn på kostnadene til drift og vedlikehold av Grindvollen. Eventuelle konsekvenser av omorganisering av Sletten barnehage til to hus, må komme som en konsekvens av de prosessene som settes i gang for å gjennomføre overgangen.

136 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: 100 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Barnehageplan for Klæbu kommune Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar den framlagte barnehageplanen for Klæbu. Vedlegg Forslag til barnehageplan Fagforbundet i Klæbu Utdanningsforbundet i Klæbu Samarbeidsutvalget Sørborgen skole Samarbeidsutvalget Tanem oppvekstsenter FAU/SU Hesteskoen barnehage SAKSUTREDNING Bakgrunn Rådmannen viser innledningsvis til: a) Handlingsprogrammet : Kommunen syns i dag å være i geografisk ubalanse mellom barnehagekapasitet og lokale offentlige og private tilbud i sentrum, på Tanem og i øvrige deler av bygda. Det må foretas en snarlig administrativ og politisk gjennomgang av behov kontra tilbud/kapasitet ift igangsatte og planlagte tilbud. Gjennomgangen må minst ha økonomiplanhorisont. Saken vil kunne berøre så vel planlagte og vedtatt eiendomssalg, planlegging av barnehagekapasitet, som framtidige kontraktsforhold til innleide barnehager. b) Kommuneplanen i arealdelen: Det utarbeides en barnehageplan som behandler prinsipper og mål for samlet framtidig barnehagekapasitet i Klæbu. Planen er utarbeidet med bakgrunn i disse føringene, veksten i barnetall i aldersgruppen og framtidige planer for boligbygging i Klæbu. Saksopplysninger Rådmannen har gitt kommunalsjef Ole Folland i oppdrag å utarbeide et forslag til barnehageplan som grunnlag for politisk behandling av framtidig barnehageutbygging i kommunen. I dette arbeidet har ellers deltatt plansjef Geir Magne Sund, rådgiver Anita Hovde Nilsen, enhetslederne Unni Åsen, Veronika Olden, Anita Vangstad og avdelingsleder Tone Hartun. Komiteens arbeid har tatt utgangspunkt i vedtatte planer og forutsetninger, status knyttet til antall barn, bemanning og tilstandsbeskrivelser av bygningsmassen. Dessuten er skissert befolkningsutvikling, boligbygging de nærmeste årene og prognoser for barnetall for aldersgruppen 0 år og 1-5 år.

137 Med bakgrunn i disse realiteter er det gjort vurderinger knyttet til framtidige behov for barnehageplasser og en gjennomgang av reguleringsmessige forhold ved eksisterende barnehager og dernest muligheter for nye tomter og tomteutvidelser. I tillegg er det foretatt en gjennomgang av noen grunnleggende prinsipper som utgangspunkt for barnehageutbyggingen. Vurderingene er gjort med bakgrunn i følgende: Kommunale og andre overordnede planer, befolkningsanalyser, behov for barnehageplasser og utbyggingsmuligheter i kommunen. Planens konklusjoner er: Det bygges ny barnehage med plass til barn på Tanem innen En utbygging på Tanem kan sees i sammenheng med mulig avvikling av Sentrum barnehage eller Sletten barnehage Grindvollen. Politisk vedtak om salg av Sletten barnehage Grindvollen eller oppsigelse av leieavtale med CTM - eiendom tas opp til ny behandling. Ved eventuell drift ved Sletten barnehage Grindvollen må denne rehabiliteres og oppgraderes slik at det fortsatt kan være barnehagedrift der, inntil ny barnehage på Gjellan /Trøåsen er etablert. Sletten barnehage Rydland vurderes utbygd dersom barnetallet i området økes mer enn forutsatt. Det vurderes bygd friluftsavdeling for barn på tomta til Hesteskoen dersom barnetallet øker mer enn forutsatt. I tråd med utbyggingen på Gjellan/Trøåsen vurderes bygget ny barnehage i området i neste kommunestyreperiode. Barnehageplanen revideres ved slutten av kommunestyreperioden, senest september I møte den 6. desember 2011 vedtok formannskapet å sende det fremlagte forslag til barnehageplan ut til høring med høringsfrist 20. januar 2012.en sendes ut på høring De kom inn 5 høringsuttalelser. Gjennomgang av høringsuttalelsene Fagforbundet Klæbu kommune Fagforbundet mener det er viktig at de nye barnehagene som er tenkt, drives kommunalt og at det blir etablert ny barnehage på Tanem. Det nevnes også at det er behov for å oppgradere etablerte barnegaer, som Grindvollen barnehage, og at leieavtalen med CTM, som utgår 1. august 2013, blir avviklet. Ellers nevnes: at voksentettheten nå er dårligere enn for 15 år siden. Det blir et dårligere tilbud for brukerne og en stor slitasje på de ansatte. at barnehagene blir veldig sårbare ved sykefravær, når det i utgangspunktet er vanskelig å få organisert bemanningen hele dagen. Ønsker at det har vært bedre økonomi til å leie inn vikarer og at de har vært enklere å få tak i. at det savnes, at det blir satset på å få flere menn i barnehagene. at det ikke skal bli oppsigelser av kommunalt ansatte. at vi beholder den gode kompetansen vi har blant de kommunalt ansatte i Klæbu.

138 Utdanningsforbundet i Klæbu Utdanningsforbundet mener at forslaget til plan er god. Den tar høyde for behovene for nye barnehageplasser, og beskriver situasjonen for de nåværende barnehagene med tanke på byggestandard og behov for oppgradering av bygg. Utdanningsforbudet støtter behovet for barnehageutbygging på Tanem, og mener at det helst opprettes kommunalt eide og drevne barnehager. Ellers nevnes: at de er bekymret for bemanningssituasjonen i barnehagene i Klæbu. at dette igjen fører til slitasje for de ansatte med de følger det får. Samarbeidsutvalget ved Sørborgen skole SU stiller spørsmål om uteareal/leikeareal for ungene blir stort nok ved en foreslått utvidelse av Rydland og Hesteskoen. Hadde det ikke vært mer naturlig å ha en friluftsavdeling i tilknytning til f.eks Grindvollen som ligger nærmere marka? Foreldrene opplever i dag at det kan være en del trafikkkaos ved henting og bringing ved Hesteskoen. En utvidelse av antall barn vil sannsynligvis forsterke problemet. Det må tenkes trafikkavvikling i forhold til henting og bringing ved alle barnehagene i Klæbu. Samarbeidsutvalget ved Tanem oppvekstsenter SU ved Tanem oppvekstsenter sier seg enig i at kommunens tjenester skal være tilpasset kommunens befolkningsutvikling, og at barnehager skal bygges i tråd med lokal befolkningsvekst. SU mener en prognose på 50 flere barn i 0-5 årsalderen i perioden virker for lavt. Dette begrunnes ved utbygging på Langmo og Tulluan. SU støtter forslaget om å bygge ny barnehage på Tanem innen Men mener dette arbeidet må gjøres i 2012, slik at vi kan få dekket det store underskuddet på barnehageplasser som allerede eksisterer på Tanem. I tillegg mener SU at det må bygges enda en barnehage innenfor sonen Klæbu vest på et senere tidspunkt, når en har et mer avklart bilde av den framtidige utbyggingen i Klæbu vest. FAU/SU Hesteskoen Ingen kommentarer. Samlet kommentar og vurdering Høringsuttalelsene slutter seg til at det bygges en ny barnehage på Tanem. Når det gjelder innspill til framtidig prognose fra Tanem oppvekstsenter om utbygging på Langmo, er dette feltet per dato ikke tatt med i kommuneplanen. Rådmannen vil føye til at det vil være usikkerhet ved bruk av prognoser om befolkningsutvikling, og mener derfor det er nødvendig å følge med endringer i utviklingen som har betydning for en framtidig utbygging

139 av barnehager. Både Utdanningsforbundet og Fagforbundet mener barnehagene skal drives kommunalt, Utdanningsforbundet mener også at kommunen helst skal eie barnehagene. Begge kommenterer positivt behov for oppgradering av eksisterende barnehagebygg. Ellers tar rådmannen med seg signaler knyttet til trafikksikkerhet og spørsmål knyttet til barnas lekeareal/uteareal. Tilbakemeldinger knyttet til bemanningssituasjonen, sykefravær, kompetanseutvikling og oppsigelser er sentrale temaer som må løftes fram i forbindelse med hvordan barnehagene skal driftes. Rådmannen merker seg at innspillene knyttet til barnehage utbygging, er i tråd med hva som foreslås i planen og vil derfor anbefale at planen vedtas. Økonomiske og administrative konsekvenser Framtidig utbygging, oppgradering, rehabilitering og vedlikehold av barnehagesektoren vil ha konsekvenser for framtidige investeringer og driftsutgifter.

140 Klæbu kommune Barnehageplan 2011 Forslag til barnehageplan. Planen legges fram til politisk behandling desember Barnehageplan Side 1

141 Innhold 1. Innledning Kommunale føringer til barnehageutbygging Status Ansatte og voksentetthet Tilstandstandsbeskrivelse Befolkningsprognose med spesielt fokus på antall barn 0 5 år Framtidige behov for barnehageplasser Reguleringmessige forhold Prinsipper som utgangspunkt for barnehageutbygging Vurderinger Konklusjoner Barnehageplan 2

142 1. Innledning Gjennom de siste årene har det vært omfattende statlige og kommunale føringer opp mot barnehagesektoren. Det er vedtatt ny barnehagelov med forskrift og lovfestet rett til full barnehagedekning ble innført i Dessuten har kommunen innenfor NEA- samarbeidet etablert tilsynsordninger både overfor kommunale og ikke kommunale - barnehager. Fra 1. januar 2011 ble de statlige barnehagetilskuddene innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Det er gjennom forskrift fastlagt hvordan Klæbu kommune skal sørge for finansiering av de ikke kommunale barnehagene. Forrige barnehageplan er fra Sett opp mot hovedkonklusjonene i den planen er leieavtalen med CTM om videreføring av Sentrum barnehage gjennomført, leieavtale med Folkets hus om videreføring av Moadalen barnehage er gjennomført, men avtaleforholdet er avsluttet og Moadalen barnehage er avviklet (2010). Det er bygget en ny Hesteskoen barnehage som ble tatt i bruk i (2008). Etablering av ny tomt på Tanem og utvidelse av Rydland, er ennå ikke gjennomført. I tillegg er daværende tiltenkte barnehagetomt på Haugamyra solgt til andre formål. Etableringen av ny barnehage i Hallsetveien 25 og 27 ble ikke gjennomført, isteden ble Sletten barnehage bygd (2006). Det er avsatt tre tomter til barnehageformål i Gjellan / Trøåsen. 2. Kommunale føringer til barnehageutbygging I kommuneplanen , samfunnsdel står: En kommune i vekst med tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling o Vekst tilpasset mulighet til utvikling av et godt tjenestetilbud Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling Klæbu skal være en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv o Gode, fleksible og funksjonelle skole- og barnehagebygg Anlegge/godkjenne nye barnehager i tråd med lokal befolkningsvekst I kommuneplanen , arealdel står: Offentlig/privat tjenesteyting o Ved regulering av nye boligområder skal tilrettelegging av barnehager vurderes o Barnehager skal sikres god tilgang til grøntområder, og strategisk plassering i forhold til veg o Utdrag fra retningslinjer for lokalisering av offentlige bygg og anlegg Det utarbeides en barnehageplan som behandler prinsipper og mål for samlet framtidig barnehagekapasitet i Klæbu jf. Bestemmelser pkt 2 og 3 overfor o Etablering av barnehager på Tanem, i Lauvåsen og Gjellan/Trøåsen skal inngå i planen Barnehageplan 3

143 o Utbygging av barnehage på Tanem oppvekstsenter bør også vurderes i forbindelse med utbygging av skolen på området o Initiativ til private barnehager på andre egnede tomter vil bli vurdert positivt Fra Handlingsprogram nevnes: 1. Attraktiv bokommune, felles mål og tiltak: a. Tiltak med sikte på å beholde innbyggere og minske utflytting vies spesiell oppmerksomhet b. Utvikling av boligtilbud, service og arbeidsplasser skal særlig være viktige satsningsområder 2. Barnehager: Kommunen syns i dag å være i geografisk ubalanse mellom barnehagekapasitet og lokale offentlige og private tilbud i sentrum, på Tanem og i øvrige deler av bygda. Det må foretas en snarlig administrativ og politisk gjennomgang av behov kontra tilbud/kapasitet ift igangsatte og planlagte tilbud. Gjennomgangen må minst ha økonomiplanhorisont. Saken vil kunne berøre så vel planlagte og vedtatt eiendomssalg, planlegging av barnehagekapasitet, som framtidige kontraktsforhold til innleide barnehager. Med bakgrunn i disse føringene, veksten i barnetall i aldersgruppen og framtidige planer for boligbygging i Klæbu, er denne barnehageplanen utarbeidet. 3. Status Antall barn i barnehagene Det er 4 kommunale og 4 ikke kommunale barnehager i Klæbu. Antall barn i barnehagene i Klæbu totalt 0 år 1-3 år 0 5 år Antall barn i kommunale barnehager Antall barn i ikke kommunale barnehager Antall barn totalt Antall innbyggere 1-5 år i kommunen 463 Av tabellen ser vi at totalt 422 barn går i barnehage i Klæbu. Av disse er 2 barn under 1 år. Antall barn i kommunale barnehager Barnehage Antall barn Over 3 år Under 3 år Tanem Hesteskoen Sentrum Sletten(samlet) Rydland Grindvollen Sletten Barnehageplan 4

144 Av tabellen ser vi at Tanem barnehage, Hesteskoen barnehage, Sletten barnehage Sletten og Sentrum barnehage er tilnærmet like store med fra barn i hver av barnehagene. Sletten barnehage Grindvollen og Sletten barnehage Rydland er tilnærmet like store med henholdsvis 30 og 31 barn. Antall barn i de ikke kommunale barnehagene Barnehage Antall barn Over 3 år Under 3 år Knærten Betel Jonettaplassen Tussestua I planen har vi forholdt oss til antall barn. Antall barn kan avvike noe fra antall plasser, da noen barn har redusert plass. Retten til barnehageplass gjelder for alle som søker innen fristen for hovedopptaket og som fyller ett år innen utgangen av august samme året. Med bakgrunn i den definisjonen har Klæbu kommune i dag full barnehagedekning. 4. Ansatte og voksentetthet Personalgruppa består av kvinner og noen menn i ulike aldre, med ulik utdannelse og mange års erfaring i arbeid med barn. De jobber for at barnehagen skal være et godt sted å være, for barn, foreldre og personalet. Det som her oppgis er antall årsverk i faste stillinger i den ordinære barnehagedriften. Antall årsverk tilknyttet spesialpedagogiske tiltak kommer i tillegg. Voksentettheten er beregnet som antall barn per årsverk. I beregningen er antall barn under 3 år multiplisert med 2. Dette med utgangspunkt i at bemanningsnormen for pedagogisk personalet er 2 ganger større for barn under 3 år enn for barn over 3 år. I beregningen av antall barn per årsverk er det ikke tatt hensyn til delte plasser. Hesteskoen Sentrum Sletten Tanem Årsverk , Antall barn per årsverk. 6,51 6,42 6,61 6,39 Som tabellen viser er voksentettheten slik den er definert her, tilnærmet likt i alle kommunale barnehagene. Tanem har færrest barn per voksen, mens Sletten har flest. Det har de siste år skjedd en endring i barns bruk av barnehagene. I hovedsak har dette å gjøre med sentral bestemmelse knyttet til betaling og retten til barnehageplass. Dette har ikke bare konsekvenser for bemanningen i barnehagen generelt, men også for organiseringen av personalet i åpningstiden. Barnehageplan 5

145 For å illustrere utviklingen av voksentetthet i barnehagene, er det tatt med et eksempel fra Tanem barnehage. Tallene er hentet fra samme avdeling.1994 / 95 var siste året 6 åringene gikk i barnehagen. Dokumentasjon er hentet fra gamle dagbøker og protokoller. Årstall Antall barn Timer Prosent Alder 1994/ barn 9 barn - 9 t. 5 barn - 6 ½ t 4 barn - 4 t / barn 10 barn 9 t 8 barn 6,5 t 2000 / barn 16 barn 9,5 t 5 barn 6,75 t Alle 100 % plass Alle 100 % plass 11 barn 100 % plass 5 barn 80 % plass 4 barn 60 % plass 1 barn 50 % plass barn 20 barn har 9,5 timer 16 barn har 100 % plass 3 barn har 80 % plass 1 barn har 60 % plass 8 barn 6 år 3 barn 5 år 6 barn 4 år 1 barn 3 år 7 barn 5 år 7 barn 4 år 4 barn 3 år 10 barn 5 år 6 barn 4 år 5 barn 3 år 12 barn -5 år 5 barn 4 år 3 barn 3 år Tabellen viser at: Det er flere yngre barn enn tidligere i barnehagen, samtidig begynner flere barn på storbarnsavdelingen om høsten før de er tre år. Tendensen de siste 15 år har vært at stadig flere barn benytter heldagsplass. Stadig flere barn er alene med en voksen både om morgenen og på ettermiddagen. I tillegg melder barnehagene om at det er: stadig flere barn i barnehagen som har behov for spesialpedagogisk hjelp, en restriktiv bruk av vikarer, samtidig som det kan være vanskelig å skaffe vikarer. 5. Tilstandstandsbeskrivelse Tilstandsbeskrivelse er basert på tidligere rapporter og dagens vurderinger fra drifts- og vedlikeholdsenheten. I tillegg har enhetslederne gitt en kort beskrivelse hvordan det er å drive barnehage i bygget i henhold til barnehageloven med forskrifter. Hesteskoen barnehage Barnehagen sto ferdig i februar 2009 og har et godkjent leke og oppholdsareal på 326 m2. Bygget er nytt, bygd for barnehagedrift og har meget god byggteknisk standard. Hesteskoen barnehage er en moderne og spennende barnehage som er bygd etter baseprinsippet. Den åpnet i februar 2009 og ligger sentralt til på Finnmyra. Barnehagen har lyse, fine lokaler med store vindusflater som gir gjennomlys og innsyn i alle rom. Leke- og oppholdsarealet er fordelt slik at en større andel blir fellesareal og ulike rom har ulike aktiviteter/leker som kan brukes av alle barna. Selv om barna tilhører to ulike baser, som igjen er delt i fire grupper, har de deler av dagen muligheten til å benytte seg av hele barnehagen. Barnehageplan 6

146 Barnehagen har et stort og variert uteområde bestående av nærområde med gapahuk og en fotballbane utenfor porten. Det er mange turmuligheter i nærmiljøet, og dessuten nærhet til alle servicefunksjoner i kommunen. Personalet lar seg inspirere av Reggio Emilia filosofien og jobber mye med hvordan barna bruker rommene. Sletten barnehage Sletten barnehage er en enhet som har tilhold i tre bygg. Sletten barnehage Rydland er oppført i 1988 og har et godkjent leke og oppholdsareal på 230 m2. Bygget bærer preg av slitasje både utvendig og innvendig og kan sies å ha en dårlig byggeteknisk standard. Det kan nevnes at kjøkkenet er i svært dårlig forfatning, upraktisk og lite pedagogisk tilrettelagt. Personalet mangler både tilfredsstillende garderobe og arbeidsplasser. Det er også en utfordring med plassering av barnevogner i forhold til værforhold. Flere rom har dårlig akustikk og det er store vedlikeholdsbehov både inne og ute. Sletten barnehage Grindvollen er oppført i 1960 og har et godkjent leke og oppholdsareal på 540 m2. Bygget er opprinnelig en del av institusjonen Hallsetheimen. Det har en dårlig byggteknisk standard og bærer preg av stor slitasje både innvendig og utvendig. Selv om Grindvollen er slitt og må oppgraderes, gir den mange muligheter for pedagogisk virksomhet. Dette fordi den inneholder mange rom og har en flott beliggenhet med et variert og innholdsrikt uteområde. Sletten barnehage Sletten er oppført i 2006 og har et godkjent leke og oppholdsareal på 560m2. Bygget var tidligere institusjonsskole. Nå er den totalrenovert og bygd som barnehage. Alle ytterveggene er beholdt, men vinduer/fasade er skiftet ut. Det har en god byggeteknisk standard, men begynner å bære preg av manglende vedlikehold. Selv om Sletten er av nyere dato og fungerer bra, er det også noen utfordringer med bygget. Stellerommet er lite i forhold til antall småbarn og kjøkkenløsningen er lite hensiktsmessig. Sentrum barnehage Sentrum barnehage drives i leid bygg med leieavtale fram til og har et godkjent leke og oppholdsareal på 465m2. Utleier er CTM. Arealet er ombygd til barnehagedrift på 90 tallet. Barnehagen bærer preg av at den trenger renovering. Barnehagen har kun to toalett på storbarnsavdelingen og 2 toalett på småbarnsavdelingen, noe som ikke er tilfredsstillende. Det er ikke egnet garderobe for personalet og heller ikke egnede arbeidsplasser. Barnehagen har stort areal, men mye av det går bort i korridorer. Det er stor slitasje på utelekeplassen. Sentrum barnehage har en sentral beliggenhet i Klæbu sentrum, samtidig som den er nær friluftsområder og skog. Sentrum barnehage satser i stor grad på å benytte nærmiljøet til ulike turer ut av barnehagen flere ganger i uken. Fra våren 2009 har barnehagen jobbet aktivt for å utvikle seg til en teambarnehage. Tanem barnehage Barnehageplan 7

147 Tanem barnehage er oppført 1987 og utvidet med en avdeling i 2000 og en friluftsavdeling i Barnehagen har et godkjent leke og oppholdsareal på 400m2 og har generelt god byggeteknisk standard, men preges av noe mangelfull vedlikehold. Tanem barnehage er en del av Tanem oppvekstsenter og består av 4 avdelinger. Barnehagelokalene er mangelfullt utformet sett i sammenheng med dagens pedagogisk tanker og i forhold til gjeldende lov og rammeplan. Det er ikke møterom eller rom til spesialpedagogisk arbeid. Videre mangler personalet tilfredsstillende garderobe og arbeidsplasser. Barnehagen ligger barnevennlig til, nær friområder og skog. Skogen er også en del av barnehagens uteområde. Det er bygget en varmehytte i skogen 15 min gange fra barnehagen, og to gapahuker inne på lekeområdet. Den ene er knyttet til friluftsavdelingen. Det er innledet et samarbeid med FAU der oppgradering av uteområdet står i fokus. 6. Befolkningsprognose med spesielt fokus på antall barn 0 5 år. Framskriving av befolkningstall vil alltid være forbundet med usikkerhet, særlig langt fram i tid. Faktorer som fødselsfrekvens, flyttemønster, etterspørsel etter boliger, økonomi m.m. har stor betydning. Gjeldende kommuneplan tar utgangspunkt i en ramme på 60 nye boliger pr. år i perioden En vesentlig del av utbyggingen forutsettes i Gjellan/Trøåsen, på Hallset-området og andre areal i og ved sentrum. Det er i samarbeid med de øvrige kommunene i Trondheimsregionen utarbeidet befolkningsprognoser. Disse ligger for Klæbus vedkommende nært opp til rammen på 60 boliger pr. år i kommuneplanperioden. For det samlede folketall viser den ferskeste prognosen bl.a. følgende: Plansone Klæbu s Klæbu øst Klæbu vest Sum Vekst pr år i % 1,4 1,9 1,6 0,6 2,7 3,0 2,1 1,9 1,5 1,0 0,7 0,6 Klæbu s. tettbebyggelsen ved sentrum, vest for Fv 885 Klæbu øst Hallset, Gjellan/Trøåsen og spredtbygde områder øst for Nidelva Klæbu vest Tanem og andre områder vest for Nidelva Barnehageplan 8

148 Prognosen er basert på følgende boligbygging de nærmeste åra: Plansone Klæbu sentrum Klæbu øst Klæbu vest Sum Antall barn i 0-årsgruppen vil ifølge prognosen utvikle seg slik: Plansone Klæbu sentrum Klæbu øst Klæbu vest Sum Antall barn i gruppen 1-5 år vil utvikle seg slik: Plansone Klæbu sentrum Klæbu øst Klæbu vest Sum Tallene ovenfor viser bl.a.: Relativt sterk vekst i antall barn i gruppen 1-5 år i periode Små endringer de nærmeste 2-3 åra Ca. 50 flere barn i løpet av perioden Flere momenter tilsier at man bør ta høyde for at Klæbu kommune kan få en ganske sterk vekst, både totalt og for den aktuelle aldersgruppe: Utbygging av Gjellan/Trøåsen, Hallset og andre områder ved sentrum er allerede nevnt Barnetallet i Klæbu har hatt en tendens til å stige raskere enn antatt tidligere. Utvikling av et mer markert og tilrettelagt sentrum kan være en vekstfaktor. Barnehageplan 9

149 Det store antall barn som er født og oppvokst på og 80-tallet i Klæbu, har ganske sterk tilknytning til bygda. Mange av disse vil se det som naturlig å etablere seg her. Markedsmekanismene f.eks. at boliger gjerne er billigere i utkantene av en byregion gjør at det fortsatt vil være interessant for unge familier å bosette seg i Klæbu. 7. Framtidige behov for barnehageplasser Behov for plasser fram mot 2020 (både kommunale og ikke kommunale barnehager) Årstall Antall barn 1 5 år Plasser pr Behov for plasser Vi antar at alle barn har behov for helplass. Derav antall plasser = antall barn. Per i dag er det ca.10 % av alle barn i alderen 1-5 år som ikke benytter seg av sin rett til barnehageplass i Klæbu. Dette omfatter barn som mottar kontantstøtte/ bruker dagmammaer eller har plass i barnehager i andre kommuner. Som det går fram av tabellen, synes behovet for barnehageplasser å være stabilt på dagens nivå fram til Fra 2014 vil behovet øke mye. Dette skyldes spesielt utbyggingen knyttet til Gjellan/ Trøåsen. 8. Reguleringmessige forhold Nedenfor gjennomgås den reguleringsmessige situasjonen for eksisterende barnehager, og muligheter for nye tomter og tomteutvidelser. Klæbu (tettstedet): Rydland : Eksisterende kommunal barnehage. 2,7 dekar er regulert til formålet, og ytterligere 1 dekar er avklart gjennom tidligere kommuneplan, slik at tomta kan utvides. Det foreligger ikke reguleringsplan for utvidelsen. Hallsetbakken 4: Deler av bygningene og tomta benyttes av Sentrum barnehage. Området er regulert til kombinasjon av kontor, mindre verkstedaktivitet og barnehage. Eies av CTM. Sentrum benytter et totalt areal på ca. 2,3 dekar. Klæbu kommune har en avtale med CTM om leie av bygget fram til Sletten Eksisterende kommunal barnehage. Ligger innenfor et stort område regulert til barnehage og skole. Tomta er ikke klart definert, og kan for så vidt utvides (må vurderes opp mot den nye skolens behov). Grindvollen: Eksisterende kommunal barnehage. Ligger innenfor et stort område regulert til barnehage og skole. Tomta er ikke klart definert, og kan for så vidt utvides (må vurderes opp mot den nye skolens behov). Barnehageplan 10

150 Knærten: Eksisterende privat barnehage. Området er regulert til kontor/industri. Søkt om flytting til Lauvåsen Gjellan/Trøåsen Stort område avsatt til framtidig boligbygging. Regulert tre areal som delvis kan benyttes til barnehageformål. Forslag til reguleringsplan for 1. utbyggingsetappe er under behandling, og omfatter 1 barnehagetomt på ca. 5 dekar. Haugamyrv. 22 Bebygd tomt på 1-1,5 dekar. Benyttes i dag av skofri. Lauvåsen Barnehagetomt avsatt i kommuneplan. Forslag til reguleringsplan er under behandling. Tanem: Tanem oppvekstsenter. Eksisterende kommunal barnehage. Området er regulert til offentlig formål. Vurdert til at utbyggingen nå skal prioriteres skole Samme område I alt er det regulert ca. 32 dekar til offentlig formål. Andre deler av området kan derfor også vurderes til ny barnehage, f.eks. i den nordlige delen. Langmo Foreslått barnehagetomt i forbindelse med regulering. Planen uavklart og avventer ny kommunedelplan. Brannåsen Det er utarbeidet skisse som viser mulighet for barnehagetomt på ca. 4 dekar ved siden av grendahuset og Kabelbanen. Det er aktuelt å starte arbeid med reguleringsplan for dette området. Andre områder: Moadalen Området er uregulert, men er avsatt til allmennyttig/tjenesteytende formål i kommuneplanen. 9. Prinsipper som utgangspunkt for barnehageutbygging Etterspørsel etter barnehageplasser Kunnskap om behovet for barnehageplasser er et viktig grunnlag for planlegging av framtidig barnehageutbygging. Utgangspunktet vil være barnehageloven hvor det står at alle barn har rett til en barnehageplass. De aller fleste foreldre velger et barnehagetilbud i bostedskommunen, men: noen foreldre velger kontantstøtteordningen framfor barnehageplass noen velger barnehageplass i andre kommuner noen velger dagmamma Det knyttes derfor noe usikkerhet mellom behov og etterspørsel etter barnehageplasser i kommunen. I dette ligger at selv om foreldrene kan ha behov for en barnehageplass, er Barnehageplan 11

151 erfaringene at dette i mange tilfeller ikke fører til etterspørsel og eller reelle søknader. Det er sannsynliggjort at endringene som kommer i kontantstøtteordningen fra og med 2012 vil få konsekvenser for etterspørselen. Geografisk tilgjengelighet I Klæbu er det politisk målsettinger om at utbyggingen av barnehager skal skje i nærmiljøet og i tilknytning til skole der det er praktisk mulig. I kommuneplanens arealdel står det at ved vurdering av nye boligområder skal tilrettelegging av barnehage vurderes, og at ved utbygging av skoledelen på Tanem oppvekstsenter bør det også vurderes om barnehagen skal utbygges. Offentlig og privat drift Utbyggingen av barnehager i Klæbu de siste 15 årene har skjedd både i kommunal og ikke kommunal regi. Barnehagestørrelse Barnehagens størrelse synes å ha betydning for flere sider ved barnehagedriften. I Klæbu har vi gode erfaringer med ca. 60 barn i alderen fra 0 til 5 år. Eller ca barn over 3 år. Arealnormer Klæbu kommune følger departementets veiledende normer for leke- og oppholdsareal per barn i barnehagen. Det er 4m2 per barn over 3 år og 5,3 m2 for barn under 3 år. Skal kommunen ha størst mulig fleksibilitet med hensyn til veksling i alder over og under 3 år, må barnehagene bygges slik at det tas hensyn til dette. Barnehagepersonalet Ved bygging av nye barnehager må en ta hensyn til personalets arbeidsforhold og det lovverk som regulerer dette. Økonomi Ny forskrift om likeverdig behandling fra 2011 gir kommunene utfordringer når det gjelder finansieringen og den interne fordelingen mellom kommunale og ikke - kommunale barnehager. Det er viktig at framtidig tilskuddsmodeller for de kommunale barnehagene blir sett i sammenheng med de nasjonale reglene for tilskudd til de ikke kommunale barnehagene. 10. Vurderinger Kommunale og andre overordnede planer I kommunens plandokumenter legges til grunn politiske signaler om en offensiv barnehagepolitikk i tråd med sentrale føringer om full barnehagedekning. Om kapasitet, kvalitet og utbygging står:. Kapasitet og kvalitet Anlegge/godkjenne nye barnehager i tråd med lokal befolkningsvekst Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling Barnehageplan 12

152 Ved regulering av nye boligområder skal tilrettelegging av barnehager vurderes Barnehager skal sikres god tilgang til grøntområder, og strategisk plassering i forhold til veg Utbygging Etablering av barnehager på Tanem, i Lauvåsen og Gjellan/Trøåsen skal inngå i planen Utbygging av barnehage på Tanem oppvekstsenter bør også vurderes i forbindelse med utbygging av skolen på området Initiativ til private barnehager på andre egnede tomter vil bli vurdert positivt Befolkningsanalyser Framskriving av befolkningstall vil alltid være forbundet med usikkerhet, spesielt dersom en beveger seg langt fram i tid. Usikkerheten er knyttet til fødselsfrekvens, flyttemønster, etterspørsel etter boliger, økonomi med mere. Barnetallet i Klæbu har hatt en tendens til å stige raskere enn antatt tidligere. Ut fra de vurderinger som er gjort, vil det bli små endringer i de nærmeste 2-3 åra, dernest en vekst på ca. 50 flere barn i løpet av perioden Behov for barnehageplasser Ut fra den oversikten vi har, vil behovet for barnehageplasser være som på dagens nivå fram til Sett i sammenheng med utbyggingen av Gjellan/Trøåsen vil behovet for barnehageplasser da øke sterkt. Et usikkerhetsmoment er om det kommer til å skje økt boligutbygging andre steder i kommunen. Selv om behovet for barnehageplasser vil være på dagens nivå, er det i sentrumsområdet mange barn som sogner til Tanem og ønsker barnehageplass der. Barn fra Tanem fyller i dag ca plasser i sentrumsbarnehagene. All dokumentasjon viser at det må bygges ny barnehage på Tanem. Utbyggingsmuligheter I kommuneplanen står: Etablering av barnehager på Tanem, i Lauvåsen og Gjellan/Trøåsen skal inngå i planen Dette må anses som klare føringer på utbyggingsområder. Tomter som per dato ikke er avklart o Langmo (avventer ny kommunaldelplan) o Brannåsen (ikke igangsatt regulering) Avklart tomt i kommunens arealdel, men ikke avklart regulering. o Lauvåsen. Knærten friluftsbarnehage har sagt opp leieavtalen med nåværende huseier, og søker om å flytte barnehagedriften til Lauvåsen under nytt navn, Lauvåsen FUS barnehage. Detaljereguleringsplan for Lauvåsen FUS barnehage er til høring. Det er muligheter for å ta inn noen flere barn i den Barnehageplan 13

153 foreslåtte nye barnehagen, men omfanget er ikke så stort at det får innvirkning på den videre utbyggingen av barnehager i Klæbu. Derfor blir den ikke videre omtalt i konklusjonen. Areal som er godt egnet til barnehageutbygging o Utvidelse på Sletten barnehage Rydland o Bruk av areal tilknyttet Hesteskoen barnehage Leieforhold o Avtalen med CTM utgår Leiekontrakten kan gjensidig sies opp med minimum 6 måneders varsel og med minimum 12 måneders oppsigelse. Kommunal føring på salg o Sletten barnehage Grindvollen er vedtatt solgt når erstatningsbarnehage er etablert. o Bygging av barnehage i Gjellan / Trøåsen kan vurderes som erstatningsbarnehage for Grindvollen når den er etablert. Andre forhold o Haugamyrveien 22 vurderes i dag som ikke egnet til barnehage. o Med utgangspunkt i framtidig bygging av ny barnehage på Tanem, vurderes det som ikke aktuelt å inngå ny leieavtale med Folkets hus. o Ved utbyggingen av Tanem oppvekstsenter, ble det vurdert at det må bygges ny barnehage på en annen tomt. 11. Konklusjoner Det bygges ny barnehage med plass til barn på Tanem innen En utbygging på Tanem kan sees i sammenheng med mulig avvikling av Sentrum barnehage eller Sletten barnehage Grindvollen. Politisk vedtak om salg av Sletten barnehage Grindvollen eller oppsigelse av leieavtale med CTM eiendom tas opp til ny behandling. Ved eventuell drift ved Sletten barnehage Grindvollen må denne rehabiliteres og oppgraderes slik at det fortsatt kan være barnehagedrift der, inntil ny barnehage på Gjellan /Trøåsen er etablert. Sletten barnehage/rydland vurderes utbygd dersom barnetallet i området økes mer enn forutsatt. Det vurderes bygd friluftsavdeling for barn på tomta til Hesteskoen dersom barnetallet øker mer enn forutsatt. Barnehageplan 14

154 I tråd med utbyggingen på Gjellan/Trøåsen vurderes bygget ny barnehage i området i neste kommunestyreperiode. Barnehageplanen revideres ved slutten av kommunestyreperioden, senest september Barnehageplan 15

155 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/ Mottatte søknader om barnehageplass gjeldende barn som etter barnehageloven ikke har rett på plass Rådmannens innstilling Klæbu kommune avslår å ta inn barn som ikke har rett til barnehageplass og følgelig finansieringen av disse for kommende barnehageår. Begrunnelsen er ut fra de totale kostnadene til dette og kommunens trange økonomiske situasjon per dato. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Nytt barnehageopptak i Klæbu ble kunngjort med søknadsfrist 15. mars. I kunngjøringen ble det presisert at opptaket til alle barnehagene er samordnet og det søkes på ett skjema. Retningslinjene for opptaket er nedfelt i vedtektene for barnehagen. Der står i de kommunale vedtektene pkt. 3 om opptak-klagerett oppsigelse, at barn som fyller ett år senest innen utgangen av august har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i den kommunen der det er bosatt. (Jfr, Lov om barnehager 12). Vedtektene for de ikke- kommunale barnehagene finnes på deres hjemmeside. Allerede nå kan sies at Klæbu kommune oppfyller retten til barnehageplass for de søkere som har fått tilbud om barnehageplass etter barnehagelovens bestemmelser, og med oppstart fra og med Ved søknadsfristens utløp hadde 18 barn uten rett til barnehageplass etter overnevnte lov, søkt plass. Søknadene er fordelt med 11 på de ikke kommunale barnehagene og 7 på de kommunale. 8 av disse søker oppstart og 5 søker opptak De andre søknadene er spredt ut over hele barnehageåret, men i sum gjelder 13 søknader I Klæbu kommune er opptaket samordnet. Sett barnehagene under ett, vil det være plass i barnehagene samlet for at disse barna kan få plass fra omsøkt tidspunkt. De sentrale føringene er per i dag at det ikke gis statlige tilskudd til kommunene for barn som etter barnehageloven ikke har rett til plass. Eksempelvis ble forslaget fra tidligere regjering om to barnehageopptak med påfølgende justering på satsene, ikke vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet. Klæbu kommune må selv bære økonomien ved å gi plass i barnehagene,

156 kommunalt eller ikke-kommunalt, til de barn som ikke har rett til en plass. I og med at vi anser at det vil være plass til disse barna, vil konsekvensene være av økonomiske art. Fra er overføringene til drift av barnehagene lagt inn i rammeoverføringene til kommunen. Samtidig har kommunen fått ansvaret for utbetaling av drifts- og kapitalkostnader til de ikke-kommunale barnehagene. Klæbu kommune får ikke tilført tilskudd til barnehagedrift for den aldersgruppen som ikke har rett til barnehageplass, men et alderstilskudd og innbyggertilskudd beregnet til alle typer tjenester for denne aldersgruppen. For 2014 er tilskuddet samlet på kroner for barn født etter det året de søker barnehageplass. Disse pengene ligger inne i rammeoverføringene, og skal dekke andre utgifter til blant annet denne aldersgruppen enn barnehagetilbudet. For barn som er født etter vil tilskuddene/overføringene være lavere enn for de barn som har rett til barnehageplass. I de følgende regneeksempler er det tatt utgangspunkt i kostnadene ved å gi alle de 18 søkerne et barnehagetilbud i løpet av barnehageåret, enten at alle får et tilbud i ikke kommunale barnehager eller at alle får et tilbud i kommunale barnehager. Driftstilskudd fra kommunen til de ikke- kommunale barnehagene for 2014 er beregnet til kroner per barn for barn under 3 år, totalt for på 3,7 millioner kroner. Når det gjelder de kommunale barnehagene, gis det ikke tilskudd per barn, men som et nettotilskudd til hver enkelt barnehage. Ved inntak i kommunale barnehage er det beregnet lønnskostnader av økt bemanning. Bemanningen vil være 5,4 ansatt- 3 årsverk barnehagelærere og 2,4 årsverk fagarbeidere/assistenter. I sum ca. 3,0 millioner kroner inkludert sosiale utgifter. Snittkostnadene for kommunen på årsbasis for de barna som har søkt plass ved årets opptak blir 3,4 millioner kroner dersom de fordeles likt mellom ikke-kommunale og kommunale barnehager. Forskjellen mellom ikke-kommunale og kommunale barnehager i dag er at de kommunale barnehagene ikke automatisk får tilført friske penger ved å ta imot nye barn. Per i dag må barnehagene selv dekke kostnadene ved økning av antall barn, i hovedsak gjelder dette krav om økning av bemanningen i henhold til regelverket. Det er riktig og viktig i denne saken å ta forbehold om at inntak av i denne aldersgruppen i kommunale barnehager også betyr økt bemanning og følgelig økte kostnader. I henhold til lov om likeverdig behandling må kommunen forvalte opptak i barnehagen uavhengig av om det gjelder kommunale eller ikke kommunale barnehager. Vurdering

157 Rådmannen registrerer at statlige føringer er tydelige på at dersom kommunen velger å gi tilbud til barn som etter loven ikke har en rettighet, må utgiftene til dette dekkes av kommunen. I prinsippet et stort økonomisk løft for kommunen. De tilskuddene som gis er generelle og gjelder om barnehagetilbud gis eller ikke. De skal være supplerende til alle typer tjenester kommunen yter for aldersgruppen. I praksis er disse allerede fordelt i økonomiplanen. En øking på et viss antall barn i kommunal barnehage kan nok fordeles slik vi i dag ser det mellom disse uten vesentlig bemanningsøkning, men da må det i forhold til likeverdig behandling og forbehold om ledig plass gis det samme tilbudet i ikke-kommunale barnehager med direkte utbetaling per barn som konsekvens. Eventuelle kostnader ved å gi barn som ikke har en rett på plass i barnehage er det ikke økonomisk dekning for i gjeldende budsjett. Rådmannen ser seg derfor nødt til å avslå opptak av barn med ikke rettigheter for 2014, men tar til etterretning at dette på politisk grunnlag kan tas opp ved behandlingen av økonomiplanen i neste økonomiplanperiode.

158 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: L32 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Adressering/navnsetting av veger i Klæbu Rådmannens innstilling Med hjemmel i 21 i matrikkelloven og 5 i stadnamnlova, vedtar kommunestyret følgende vegnavn i henhold til vedlagt kart datert Holtrommet, fra Bostadvegen mot sør nær Holten. 2. Solemstrøa, fra Bostadvegen mot øst nær Solem, sørgående trase. 3. Stavlundvegen, fra Bostadvegen til Stavlund. 4. Sneeggvegen, fra Stavlundvegen til Sneegga. 5. Storuglvegen, fra Bostadvegen til Ytterugla. 6. Søråsvegen, fra Rønningsvegen mot Fjæremsåsen. 7. Holtvegen, fra Amundsdalvegen til skytebanen. 8. Gjellivegen, fra Vinterlebakken til Gjellia. 9. Kleiva, fra Brøttemsvegen til Kleiva. 10. Smedbakken, sør for Tanemskrysset mot vest fra Brøttemsvegen. 11. Målsjøåsen, fra fylkesveg 712 ved Målsjøen til Målsjøåsen. 12. Sagodden, fra Brøttemsvegen til Sagodden. 13. Kloppstykket, Tullusmyra, vest for Brøttemsvegen. 14. Fremovegen, fra Brøttemsvegen til Melhus, fylkesveg 712. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart, målestokk 1:50.000, datert kart, målestokk 1:10.000, datert Innkomne forslag til navn, datert og Navnekonsulentenes tilrådninger, datert Vegnavn Målsjøen-Fremo, brev til Melhus kommune, datert brev fra Melhus kommune, datert melding om vedtak fra Melhus kommune, datert Saksopplysninger Klæbu kommune er godt i gang med tildeling av offisielle vegadresser. De fleste av hovedvegene er tildelt navn, skilt er satt opp og bygningene har fått nummer. Målet er at alle bygninger i kommunen i løpet av 2014 skal være tildelt offisiell adresse. Formålet med et godt adressesystem er angitt i matrikkelforskriftens 49 hvor det heter: Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan identifisere og finne fram til bygninger, atkomst til bygninger, boliger og andre objekter eller steder som det er viktig å finne fram til. Adressen skal også tjene som stedfestingsobjekt og nøkkel til

159 aktuell informasjon i private og offentlige registre og arkiv. Føring av adresser i matrikkelen skal bidra til et felles adressesystem for hele landet. Lovverk Matrikkelloven Ifølge 21 i matrikkelloven er det kommunen som fastsetter offisiell adresse. Vedtak i henhold til matrikkelloven i Klæbu er delegert til enhet for byggesak, eiendom og arealbruk. I matrikkelforskriften gis det nærmere regler for utforming, tildeling, endring og skilting av offisiell adresse. Ifølge forskriftens 51 skal kommunen tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering, et navn som er entydig innenfor kommunen. Skrivemåten fastsettes imidlertid etter reglene i stadnamnlova. I merknadene til forskriften sies det at navnet bør mest mulig følge den lokale namneskikken, samtidig som det bør være lett å skrive og oppfatte. Også private veger og områder kan tildeles navn av kommunen... Før kommunen tildeler eller endrer vegadresse, skal kommunen informere eier/fester og andre som avgjørelsen får virkning for, slik at disse skal få anledning til å uttale seg, jf. forskriften 50 p.7. Uttaleretten er imidlertid, ifølge veilederen, knyttet til spørsmål om hvilken veg adresseobjektet skal knyttes til, og eventuelt hvilket adressenummer enheten har. Valg av adressenavn er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan således ikke påklages. Veilederen sier at naturlige start- og stoppunkt for veger vil være vegkryss, endepunkt, vegdele og lignende. Startpunkt skal normalt ligge der det er naturlig å komme til først når en beveger seg ut fra sentrum. 58 i forskriften sier at to eller flere kommuner kan samarbeide om adressetildeling i hele eller deler av kommunene. Vi viser her til fylkesveger til Trondheim og Melhus. Lov om stadnamn Det er viktig å skille mellom valg av navn og vedtak om skrivemåten. Ifølge 5 i stadnamnlova er det kommunen som gjør vedtak om skrivemåten av offisiell adresse og av navn på veger, bustadfelt ol. Dette er i Klæbu lagt til kommunestyret da de ikke har delegert denne loven videre. 6 i loven legger føringer for saksbehandling. Det sies her at namnekonsulentene har rett til å uttale seg om skrivemåten. Videre har grunneier/festere rett til å uttale seg mht. gårdsnavn, og lokale organisasjoner har rett til å uttale seg om saker som gjelder navn de har særlig tilknytning til. Saken skal dessuten kunngjøres. Når det gjelder skrivemåten av stedsnavn sies det i 4 i loven at det ved fastsetting av skrivemåten skal tas utgangspunkt i den nedarvede uttalen, og at den skal følge gjeldende rettskrivingsprinsipp. Det er viktig å få avklart hva som er primærfunksjonen for navnet. Etter 8 i forskriften skal skrivemåten i primærfunksjonen vedtas først. Et eksempel her er forslaget fra navnekomiteen om Gjellivegen som er avledet fra et gårdsnavn. Det må således reises navnesak på Gjellia før det gjøres vedtak om vegnavnet. Dette er til opplysning gjennomført.

160 I henhold til 10 i lov om stadnamn kan de som etter loven har rett til å ta opp saker om skrivemåten av stadnamn klage på vedtak om skrivemåte. Adressenavnet kan ikke påklages. Høring Vegnavnene som her skal behandles ble sendt på høring til historielaget og aktuelle velforeninger/grendelag. Saken har også vært offentliggjort i Klæbuposten og på hjemmesida til kommunen. Forslag til vegnavn er også sendt navnekonsulentene (språkrådet) for uttalelse. Følgende har sendt innspill til vegnavn/skrivemåte: Klæbu historielag, datert : Storuglvegen, veg fra Bostadvegen til Ytterugla Søråsenvegen, veg fra Rønningsvegen mot Fjæremsåsen. Målsjøåsvegen (evt. Målsjøåsen), veg fra fylkesveg 712 ved Målsjøen til Målsjøåsen. De har ingen kommentarer til øvrige forslag, disse er ok. Oskar Høiaas, datert : Målsjøåsvegen, fra fylkesveg 712 til Målsjøåsen. Målsjøvegen, fylkesveg 712 fra Hyttfossen mot Ler. Språkrådet, datert Tilråding fra navnekonsulentene: Vegstrekningene foreslått navnet Solemstrøa og Stavlundvegen deler seg begge i to traseer. Navnekonsulentene foreslår at alle traseene får egne navn. Storuglvegen anbefales framfor Uglvegen pga mulig sammenblanding med Litjugla som ligger et helt annet sted. Artikkelen faller bort i sammensetning med eksempel -vegen, derfor Søråsvegen og ikke Søråsenvegen. Holtvegen går ikke til bruket Holten, men til Dalholt. Tilråding er Dalholtvegen. Smedbakken med d da substantivet smed ligger til grunn. For Målsjøåsen og Sagodden foreslås etterleddet -vegen da traseen synes å gå utenfor selve åsen og odden. Navnekomiteen Med bakgrunn i innkomne innspill og tilrådninger om skrivemåten fra navnekonsulenten, gjorde navnekomiteen følgende vedtak i møte : Sak 1/14 Navnsetting av veger som har vært ute på høring. 1. Fra Bostadvegen nær Holten: Holtrommet 2. Fra Bostadvegen ved Solem: Vegen deler seg i to traseer, en nordgående og en sørgående. Den sørgående traseen navnes Solemstrøa. Navnekomiteen foreslår at den nordgående traseen navnes Bostadtrøa eller adresseres til Bostadvegen. Forlagene sendes på høring til beboerne langs traseen. 3. Fra Bostadvegen mot Stavlund: Vegen deler seg i to traseer, en mot Stavlund og en mot Sneegga.

161 Veg fra Bostadvegen til Stavlund navnes Stavlundvegen. Veg fra Stavlundvegen til Sneegga navnes Sneeggvegen. 4. Fra Bostadvegen til Ytterugla: Storuglvegen 5. Fra Rønningsvegen mot Fjæremsåsen: Søråsvegen 7. Fra Amundsdalvegen til skytebanen: Holtvegen 8. Fra Vinterlebakken til Gjellia: Gjellivegen 9. Fra Brøttemsvegen til Kleiva: Kleiva 10. Sør for Tanemskrysset mot vest fra Brøttemsvegen, ca. 12 boliger: Smedbakken 11. Fra Målsjøen til Målsjøåsen: Målsjøåsen 12. Fra Brøttemsvegen til Sagodden: Sagodden 13. Tullusmyra, vest for Brøttemsvegen: Kloppstykket Sak 2/14 Navnsetting av veg fra Hyttfossen langs Målsjøen til Fremo. Målsjøvegen. Tabell: Oversikt over navneforslag Navnekomiteens vedtak Navn sendt på høring Innkomne uttalelser til høringsforslag Navnekonsulentenes tilråding 1. Holtrommet Holtrommet 2. Solemstrøa Solemstrøa 3. Stavlundvegen Stavlundvegen 4. Sneeggvegen Stavlundvegen 5. Storuglvegen Uglvegen Storuglvegen Storuglvegen Storuglvegen 6. Søråsvegen Søråsvegen Søråsenvegen Søråsvegen Søråsenvegen 7. Holtvegen Holtvegen Dalholtvegen 8. Gjellivegen Gjellivegen 9. Kleiva Kleiva 10. Smedbakken Smebakken Smedbakken 11. Målsjøåsen Målsjøåsen Målsjøvegen Målsjøåsen Målsjøåsvegen Målsjøvegen Målsjøåsvegen 12. Sagodden Sagodden Sagodden Sagoddvegen 13. Kloppstykket Kloppstykket 14. Målsjøvegen Målsjøvegen Fremovegen Målsjøvegen Fremovegen Målsjøvegen Vurdering Rådmannen støtter navnekomiteens forslag til vegnavn med unntak av Målsjøvegen for fylkesveg 712, fra Brøttemsvegen til Melhus. Kommentarer til enkelte vegnavn: Solemstrøa

162 Vegen deler seg i to traseer, en nordgående og en sørgående. Navnekonsulentene anbefaler at kommunen gir de to traseene forskjellig navn. Navnekomiteen støtter denne anbefalingen. Søndre trase foreslås navnet Solemstrøa. Navneforslag på nordgående trase er sendt på ny høring. Stavlundvegen/Sneeggvegen Denne vegen deler seg også i to traseer. Navnekonsulentene anbefaler kommunen å gi de to traseene forskjellig navn da det da vil være lettere å finne fram. Navnekomiteen støtter denne anbefalingen. For den østgående traseen fra Bostadvegen til Stavlund foreslås Stavlundvegen. For den nordgående vegtraseen som fører frem til Sneegga foreslås Sneeggvegen. Storuglvegen Storuglvegen foreslås framfor Uglvegen for å unngå sammenblanding med for eksempel Litjugla. Både navnekonsulentene og historielaget deler denne oppfatningen. Søråsvegen Ifølge reglene faller artikkelen vekk i sammensetning med f.eks. vegen. Søråsvegen foreslås derfor framfor Søråsenvegen. Holtvegen Navnekonsulentene foreslår at denne vegen navnes Dalholtvegen da den går inn til bruket Dalholt. Bruket Holten ligger en annen plass, nær Bostadvegen, og de mener dette kan skape sammenblanding. Navnekomiteen påpeker at denne vegen i dagligtale er kalt Holtvegen og ønsker ikke å endre dette. Smedbakken Vi går her ut fra at det er substantivet smed som ligger til grunn for navnet. Målsjøåsen Navnekonsulentene forslår her å ha med etterleddet -vegen da traseen ser ut til å gå utenfor selve området som heter Målsjøåsen. Navnekomiteen vil likevel foreslå at Målsjøåsen benyttes. Kun en bolig og ei hytte ligger like nedenfor selve åsen. Sagodden Navnekonsulentene mener at en skal vurdere etterleddet -vegen også her da vegen går utenfor det området som heter Sagodden. Navnekomiteen mener at vegen bør navnes Sagodden. Vegen går over en kort strekning. Målsjøvegen Navnekomiteen har foreslått Målsjøvegen på fylkesveg 712 fra Brøttemsvegen i Klæbu til kommunegrensa til Melhus, eventuelt til E6 i Melhus. Veilederen fra Statens kartverk sier at naturlig start- og stoppunkt for veger vil være vegkryss, endepunkt, vegdele ved broer eller andre klare naturlige punkt. AMK-sentralen (akutt medisinsk kommunikasjonssentral) tilråder også at en og samme veg bør hete det samme uavhengig av kommune. Det skal nevnes at Klæbu kommune fra før har vedtatt vegnavn som berører 2 kommuner. Brøttemsvegen er en forlengelse av tidligere vegstrekning i Trondheim kommune.

163 Amundsdalvegen som ble vedtatt på fylkesveg 885 til Trondheim grense, er forlenget i Trondheim kommune til rundkjøring med avtak til Bratsberg. Navnekomiteens forlag, Målsjøvegen, på strekningen fra Brøttemsvegen til E6 ble sendt Melhus kommune på høring, brev datert Melhus kommune svarer, i brev datert , at de har et eldre navnevedtak på Kaldvelldalen på strekningen fra E6 til kommunegrensa til Klæbu. De innrømmer at dette navnet egner seg dårlig på hele strekningen av vegen, og at kommunegrensa ikke er en naturlig grense for navneendring. De skriver at det vil være unaturlig å bruke Målsjøvegen. De innrømmer likeledes at det for Klæbu vil være unaturlig å bruke Kaldvelldalen på vegstrekningen i Klæbu. Melhus foreslår derfor navnet Fremovegen, et navn de mener en kan relatere seg til fra begge sider av Fremo. Det skal nevnes at Fremovegen tidligere hadde vært luftet som et aktuelt vegnavn på strekningen i samtale mellom administrasjonene i de to kommunene. Melhus sendte saken på høring til statens navnekonsulenter. I brev datert mottok Klæbu kommune melding om delegert vedtak med adressefastsettelse for Fremovegen for fylkesveg 712 i Melhus kommune. Det skal bemerkes at Melhus og Klæbu burde ha samordnet behandlingen av dette vedtaket. Rådmannen mener det vil være naturlig at fylkesveg 712 mellom Hyttfossen og E6 i Melhus får samme vegnavn og felles adressering. Det finnes ingen naturlig deling av denne vegen. Fremovegen vil her være et kompromiss. Økonomiske og administrative konsekvenser Vegnavnskilt bekostes av kommunen som besørger oppsetting av skiltene. Grunneier er pliktig til å bekoste nummerskilt. Det er beregnet at ca. 100 skilt må settes opp. Det er bevilget penger fordelt på 2013 og 2014 for skilt og arbeid med oppsetting. Beløpet synes å være tilstrekkelig. Administrativt arbeid med organisering og utarbeiding av skiltplan er ikke medregnet.

164

165

166

167

168

169

170

171

172

173

174 E I- E hum Tllraflir\9-14unw2aaU1"50935 vegnavnlorslafl 1!!:%E E] \OOO Språkfå d E t: Stedsnavntjenestenfor Midt-Norge >_i [ Klæbu kommune Postboks Klæbu Deres ref. Vår ref. 11/1609»34 14/113-2 Dato vegnavnforslag i Klæbu kommune - tilråding Vi Viser til e-post fra Klæbu kommune datert , der kommunen ber om råd om skrivemåte for 13 vegnavnforslag i kommunen. Vedlagt følger ei liste med tilrådinger fra navnekonsulentene Kommunens navneforslag Holtrommet Solemstrøa Stavlundvegen Uglvegen Storuglvegen Søråsvegen Søråsenvegen Holtvegen Gjellivegen Kleiva Smebakken N avnekonsulentenes tilråding OK Storugl vegen Søråsvegen Dalholtvegen OK OK Smedbakken Merknad/ begrunnelse Ingen merknader til skrivemåten. Ifølge kartet deler denne vegen seg i to traseer, en nordgående og en sørgående. Her vil vi anbefale kommunen å gi de to traseene forskjellige navn. Kan Bostadvegen være et altemativ for den nordlige traseen som går i frem til Bostad? Solemstrøvegen kan være et mulig alternativ for den sørgående traseen. Ifølge kartet deler denne vegen seg i to traseer. Her vil vi anbefale kommunen å gi de to traseene forskjellige navn, blant annet av hensyn til utrykningsetatene og andre som skal finne frem. Kan Sneeggvegen være et alternativ for den nordgående veitraseen som fører frem til Sneegga? Stavlundvegen vil være et godt alternativ for den østgående traseen som ender på Stavlund. Her vil vi anbefale Storuglvegen fremfor Uglvegen for å unngå sammenblanding med eksempelvis Litlugla i kommunen. I samsvar med vanlig norsk navnelaging faller artikkelen vekk i sammensetninger med eksempelvis -vegen. Denne veien går inn til bruket Dalholt (Godkjent). Bruket Holten ligger et stykke lenger nordøst. Med henvisning til prinsippet i Lov om stadnamn om at et navn ikke skal tas i bruk utenfor det området der det tradisjonelt hører hjemme, vil vi derfor heller tilrå Dalholtvegen. Dette også for å hindre sammenblanding med Holten. Ingen merknader til skrivemåten. Ingen merknader til skrivemåten. Her går vi ut fra at det er substantivet smed som ligger til grunn. I samsvar med rettskrivingsprinsippet i Lov om stadnamn ( 4) skal skrivemåten følge gjeldende rettskriving: «Namn som inneheld allment kjende ord eller namneledd [i dette tilfellet smed], skal som å ä Språkrådet Postboks 8107 Dep 0032 Oslo TELEFON E-POST INTERNEIT Qost@sprakradet.no

175 hovudregel rette seg etter gjeldande rettskriving» 11 Mâlsjøåsen Målsjøvegen eller Her anbefaler vi å ha med etterleddet -vegen siden Målsjøvegen Målsjøåsvegen traseen ifølge kartet også ser ut til å gå utenfor selve området som heter Målsjøåsen. 12 Sagodden Sagodden eller Alternativt til Sagodden kan Sagoddvegen vurderes Sagoddvegen siden det ser ut for at vegtraseen også går utenfor det området som heter Sagodden. 13 Kloppstykket OK Ingen merknader til skrivemåten. Vi ber om at kommunen sender oss kopi av det endelige vedtaket på adressenavna, jamfør Lov om stadnamn. Vi minner kommunen om at nye adressenavn også skal meldes inn til Sentralt stedsnavnregister (SSR) v/kartverket, 3507 Hønefoss eller på e-post no, jf. 12 i stedsnavnloven. Med hilsen f' f., u /1 - ` g b) ~ l r Hi /C Eli ohanne Ellingsve Tor Erik Jenstad ne OriSkarbø navnekonsulent navnekonsulent sekretær' Kopi: Kartverket Landdivisjonen, 3507 Hønefoss Stedsnavntjenesten har fra fått nytt felles postmottak. Alle henvendelser per brev skal sendes til: Språkrådet Postboks 8107 Dep 0032 OSLO E-poster sendes til p0st@sprakradet.n0 Side 2 av 2

176

177

178

179 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Knut Brauteset Arkiv: V00 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Vertskommuneavtale om landbruksforvaltningen videreføring fra Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret gir rådmann fullmakt til å videreføre samarbeidsavtale med Trondheim kommune etter intensjonene i Kommuestyrets vedtak i sak 23/ Rådmannen gis fullmakt til å vedta forlengelse av avtalen årlig, og sørger for nødvendig revidering av delegeringsreglement for Klæbu kommune på de lovområder som avtalen omfatter. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Kommunestyrevedtak sak 23/2012 med saksdokumenter. 2. Gjeldende avtale til 1.april Forslag til ny avtale fra april Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i sak 23/2012 å inngå en samarbeidsavtale der saksbehandling av enkelte regelstyrte tilskuddssaker i landbruksforvaltningen utføres av fagmiljøet i Trondheim kommune, som ellers behandler slike saker i større omfang (saksdokumenter vedlagt). Avtalen løper årlig fra 1.april. Den ble iverksatt 1.april 2012, og rådmann har senere forlenget denne i 1 år (til 1.april 2014). I samsvar med kommunstyrets vedtak må videre forlengelse behandles i kommunestyret. Avtalen er finansiert ved redusert stillingsandel i enhet BEA. Vurdering Rådmannen anser at avtalen i 2 år har fungert godt, og ber om fullmakt til å forlenge avtalen med Trondheim kommune med ev. mindre justeringer. Det anses fornuftig å videreføre samarbeid og kraftsamling av spisskompetanse på en del regelstyrte saker. Videreføring av avtalen innebærer ikke at Klæbu kommune mister noe vesentlig styringsmulighet i landbruksforvaltningen. Med denne avtalen har Landbrukskontoret i BEA kunnet avse noe mer ressurs til utadrettet veiledning i landbruket. Økonomiske og administrative konsekvenser Avtalen finansieres ved å opprettholde redusert stillingsandel i BEA.

180

181

182

183

184 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Knut Brauteset Arkiv: V00 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Landbruksforvaltning - interkommunalt samarbeid Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret gir rådmann fullmakt til å inngå samarbeidsavtale med Trondheim kommune slik det framgår av saksframlegg og vedlagte avtaleutkast, og til å sørge for delgering av oppgaver og vedtaksmyndighet innenfor rammene av avtalen, og i medhold av Kommuneloven 28 b) om Administrativt vertskommunesamarbeid. 2. Rådmann sørger for nødvendig revidering av delegeringsreglement for Klæbu kommune på de lovområder som avtalen omfatter. 3. Rådmann gis fullmakt til å vedta forlengelse av avtalen dersom begge parter ser fordeler i dette før utløp av første avtaleperiode. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Utkast til avtale med Trondheim kommune om vertskommunesamarbeid. Bakgrunn Fra 1.april 2012 går fagkonsulent i 40% ved Landbrukskontoret over til stilling i en kommune på Østlandet. Det er i samarbeid med Trondheim kommune utformet utkast til samarbeidsavtale der en del av oppgavene som har vært tillagt overnemnte stilling skal utføres fra Miljø og landbruksenheten i Trondheim kommune. Avtale om interkommunalt samarbeid (kommunelovens kap.5) Avtalen (vedlagt) innebærer at det innledes et interkommunalt samarbeid der Miljø og landbruksenheten i Trondheim kommune utfører en del av den lovpålagte tilskuddsforvaltning som i stor grad omfatter regelstyrt saksbehandling etter forskrifter til Jordloven, og beslutninger av ikke-prinsippiell karakter. Vurdering Rådmann vurderer at avtalen gir et godt utgangspunkt og imøtekommer ønske om samarbeid på tjenesteområder som med fordel kan samles i et større fagmiljø. Man bør aktivt utnytte nettverk og fjernoppkoblinger for å utveksle viktige data for effektiv saksbehandling. Økonomiske og administrative konsekvenser Avtalen har 1 års varighet fra 1.april 2012 til 1.april Ved denne avtalen vil dagens 40% stilling ikke erstattes i første omgang. De budsjetterte lønnsmidler benyttes til kjøp/leie av tjenester gjennom avtalen. Saker tillagt stillingen som med fordel bør utføres av egne ansatte, vil fordeles og innebære noe merbelastning internt. Avtalen innebærer noe innsparing (ca kr.), imidlertid kan kommunen velge å kjøpe tilleggstjenester fra vertskommunen

185 etter behov, noe som må baseres på erfaringer som vinnes. Avtalen innebærer at man vinner erfaringer knyttet til samarbeid på dette nivå, praktiske rutiner for data- og informasjonsflyt osv. Samarbeidet kan også videreutvikles på andre områder og ha overføringsverdi.

186 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 23/12 Arkivsak: 11/1877 Tittel: Saksprotokoll: Landbruksforvaltning - interkommunalt samarbeid Behandling: Rådmannen endret innstillingens pkt. 3 i møtet: Rådmannen gis fullmakt til å vedta forlengelse av avtalen i ytterligere et år, dersom begge parter ser fordeler i dette før utløp av første avtaleperiode. Deretter skal evt. ny forlengelse av avtalen behandles i kommunestyret. Ved votering ble rådmannens endrede innstilling enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak 1. Kommunestyret gir rådmann fullmakt til å inngå samarbeidsavtale med Trondheim kommune slik det framgår av saksframlegg og vedlagte avtaleutkast, og til å sørge for delgering av oppgaver og vedtaksmyndighet innenfor rammene av avtalen, og i medhold av Kommuneloven 28 b) om Administrativt vertskommunesamarbeid. 2. Rådmann sørger for nødvendig revidering av delegeringsreglement for Klæbu kommune på de lovområder som avtalen omfatter. 3. Rådmannen gis fullmakt til å vedta forlengelse av avtalen i ytterligere et år, dersom begge parter ser fordeler i dette før utløp av første avtaleperiode. Deretter skal evt. ny forlengelse av avtalen behandles i kommunestyret. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Postboks 200 Vikingveien postmottak@klabu.kommune.no enhetsleder

187 KLÆBU kommune TRONDHEIM KOMMUNE Miljøenheten KONTRAKT Saksnr. 12/11902 samarbeidsavtale mellom TRONDHEI M KOMMUN E MILJØENHETEN (TK-ME) Org.nr og KLÆBU KOMMUNE (KK) Org.nr: innen fa området Landbruksforvaltning 1 Avtaleperiode Bakgrunn Med hjemmel i kommuneloven 28 a) er det inngått et midlertidig administrativt vertskommunesamarbeid mellom Klæbu kommune (KK) som samarbeidskommune og Trondheim kommune ved Miljøenheten (TK-ME) som vertskommune om administrasjon av tilskuddsordninger i landbruket. I første omgang avgrenset til produksjonstilskudd, regionalt miljøtilskudd og sykdomsavløsning. 3 Formål Formålet med samarbeidet er å prøve ut et samarbeid med tilskuddsforvaltning i landbruket samlet i den ene kommunen, Trondheim, for å utnytte eksisterende kompetanse og samkjøring av like arbeidsoppgaver. 4 Omfang Miljøenheten, Trondheim kommune skal utføre arbeid med tilskuddsforvaltning innenfor landbruksforvaltningen (produksjonstilskudd, regionalt miljøprogram, sykdomsavløsing, 1

188 grøfting og hyrdotekniske tiltak innenfor SMIL-ordninga) for Klæbu komune. Arbeidsomfanget er beregnet til 20 % stilling. I tillegg kan Klæbu kommune kjøpe bistand fra Trondheim kommune mot timegodgjørelsc innenfor rammen av ytteligere 10% stillingsandel. 5 Administrasjon Arbeidet organiseres til Miljøenheten, Trondheim kommune som vertskommune, etter kommunelovens bestemmelser om administrativt vertskommunesamarbeid, jf. 28 b). 6 Ansvar og utførelse Trondheim kommune v/rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre saksbehandling for tilskuddsordninger i landbruket som nevnt over. Miljøenheten skal motta søknader om tilskudd, behandle dem i henhold til regelverket og gjøre vedtak. Arbeidet omfatter også klagebehandling og annen oppfølging knyttet til denne tilskuddsforvaltningen. Miljøenheten skal utføre veiledning til søkere i Klæbu ved henvendelser. Det skal gjennomføres nødvendige kontroller på gårsbruk i Klæbu knyttet til tilskuddsordningene. Saksbchandling skal hovedsakelig skje fra kontorct i Trondheim. Saksbehandler kan ha kontordag eller delta på møter og lignende i Klæbu kommune etter avtale. Når det gjelder faglige spørsmål, skal rådgiver rapportere til virksomhetsleder for "Byggesak, Eiendom, Arealbruk" i Klæbu kommune. Overordnede spørsmål knyttet til samarbeidet rettes til virksomhetsleder eller rådmannen i Klæbu. 7 økonomi Betaling for tjenesten 7.1 Lønn, sosiale utgifter, administrasjonsgebyr Klæbu kommunc betaler kr , -. pr. år for tjenesten. Dette er beregnet ut fra 20 % løtmskostnader av en stilling på kr ,-inkludert sosiale utgifter, administrasjonsgebyr på 29 % for kontorplass og utstyr og administrative utgifter for TK. Det er inkludert 6 kjøreturer til Klæbu i forbindelse med kontroll Kjøregodtgjørelse Det forventes at oppdraget medfører 6 turer til Klæbu. For dette godtgjør Klæbu kommune ME-TK etter statens satser med kr. 4,05x50x2x6 =kr , -. 2

189 Ved behov for ytterligere kjøring utbetales kjøregodtgjørelse etter statens satser. Disse oppjusteres i henhold til statens endringer i tråd med Hovedtariffavtalen. I tillegg kommer eventuelt andre direkte utgifter knyttet til tjenestekjøringen som: Parkeringsutgifter. Bom-, bro- og tunnelutgifter. d) Utgifter til nødvendig oppbevaring av bagasje. TK-ME sender faktura (refusjonskrav) til Klæbu fire ganger per år (mars juni september desember). Refusjonskrav for utvidet bistand, jf pkt 3, sendes Klæbu en gang per år, 10. desember. 8 Partenes representanter Miljoenheten: Anne Sissel Ness E-post: anne-sissel.ness dtrondheim.kommune.no Mobiltelefon: Telefaks: Postadresse: Postboks 2300 Sluppen, 7004 Trondheim Besøksadresse: Bytorget, Erling Skakkesgt. 14, 7004 Trondheim Klæbu kommune: Knut Brauteset E-post: knut.brauteset@klabu.kommune.no Mobiltelefon: Telefon: Postadresse: Postboks 200, 7541 Klæbu Besøksadresse: Rådhuset, Vikingvegen Klæbu 9 Rapportering Miljøenheten rapporterer til Klæbu kommune to ganger i året, i juni og i desember om omfang og resultat av tilskuddsforvaltningen. Miljøenheten orienterer fylkesmannen om etablering av samarbeidet. 10 Ikrafttredelse, virkningstidspunkt og oppsigelse Avtalen trer i kraft og er i møte vcdtatt forlenget til Avtalen skal evalueres etter behov, seinest i løpet av januar Gjensidig oppsigelsestid er på 3-tre måneder fra 1.-første i påfølgende måned. 3

190 11 Avtaleendringer Eventuelle endringer i avtalen må gjøres skriftlig og være enighet om av begge parter. 12 Force majeure "Force rnajeure" skal bety omstendigheter utenfor oppdragstakers kontroll som resulterer i eller medfører at denne parts forpliktelser under denne kontrakt ikke blir oppfylt, eller at oppfyllelsen forsinkes, eller som representerer et hinder for oppdragstakers oppfyllelse av forpliktelse eller på annen måte har betydning for oppfyllelsen av oppdragsgiver og oppdragstakers forpliktelser, dersom den berørte part ikke med rimelighet kan overvinne disse forhold. Streiker og andre arbeidskonflikter faller inn under denne definisjonen. Dersom det inntreffer en situasjon som etter vanlige kontraktsrettslige regler regnes som force majeure, anses denne kontrakten ikke som misligholdt så lenge force majeure vedvarer. Dersom force majeure varer eller antas å ville vare mer enn tre måneder, kan hver av partene si opp kontrakten med 30 dagers skriftlig varsel. 13 Tvister Dersom det oppstår tvist om forståelsen av denne avtalen skal dette forsøkes løst i minnelighet. Ilver av partene har rett til å be om en slik drøfting. Dersom dette ikke kan la seg gjennomføre, skal tvisten behandles ved de ordinære domstoler. 14 Underskrifter Dette avtaledokumentet er utferdiget i 2-to eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt. Trondheim, 15. mars Trondheim kommune ved Miljøenheten Klæbu kommune Rådmann U,W4/1/1L Miljøsjef Marianne Lan dal mann Olaf Løberg 4

191 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Olaf Løberg Arkiv: U01 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/ Tilskudd til etablering og drift Næringsforeningen i Trondheimsregionen, avdeling Klæbu Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner at Klæbu kommune yter driftsstøtte begrenset til Næringsforeningen i Trondheimsregionen, avdeling Klæbu med kr pr år i inntil 4 år fra avdelingens stiftelsesdato. Vedtaket er ikke bindende for det kommunestyre som velges høsten 2015, men kommunestyret er inneforstått med at rådmannen vil fremme saken på nytt høsten 2015 for å få likelydende vedtak i nytt kommunestyre. Vedtaket gjøres under forutsetning av at kommunens finansielle støtte til Klæbu Næringsforum reduseres fra kr til kr pr år, samt at Trondheimsregionen via sitt næringsfond yter driftsstøtte på kr i 2 år fra stiftelsesdato. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Klæbu Næringsforum AS ble stiftet , og eies av Klæbu Næringsforening, primærnæringene ( Klæbu Bondelag, Klæbu Skogeierlag og Klæbu grunneierlag ), Klæbu Sparebank, Klæbu Næringshage AS og Klæbu kommune med 20 % hver. Det er ansatt daglig leder i 80 % stilling på åremålsstilling. Åremålet på tre år går ut sommeren Klæbu Næringsforening er en frittstående næringsforening, faglig tilknyttet øvrige næringsforeninger i nabokommuner gjennom samarbeidsorganet Næringsalliansen. Klæbu næringsforening drives på dugnadsbasis, og yter god service til medlemmene med dette som forutsetning. Klæbu Næringsforening har imidlertid fattet vedtak om å gjennomføre forhandlinger med Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT) om en sammenslåing. Parallelle prosesser pågår i andre nabokommuner til Trondheim. I Melhus er det etablert en avdeling av NiT (NiT Melhus), og tilsvarende etableres det nå lokalavdelinger av NiT i Skaun, Malvik og Midtre Gauldal. Trondheimsregionens næringsråd har fattet vedtak om startfinansiering av de lokale avdelingene av NiT. NiT har søkt næringsrådet om støtte på kr kr i to år for etablering av NiT Klæbu. Likeledes vil NiT bidra med driftsstøtte på pr år i 3 år. Klæbu kommune er forespurt om å bidra finansielt, på samme måte som øvrige hjemkommuner til nye NiT-avdelinger. En mulig sammenslåing av NiT og Klæbu Næringsforening er drøftet i styret i næringsforeningen, som ga lederen fullmakt til å gå videre i forhandlingene. Likeså har styret

192 i Klæbu Næringsforum gitt styrelederen og rådmannen som observatør fullmakt til å delta i forhandlingene. Følgende modell er fremforhandlet: Klæbu Næringsforum AS og NiT Klæbu deler en bemanningsressurs på til sammen 80 %, med 40 % allokert til hver. Finansieringen skjer slik i de neste 3 år: NiT Klæbu: NiT bidrar med: pr år i 3 år, deretter selvfinansierende Klæbu kommune: pr år i år Trondheimsregionen: pr år i 2 år, deretter NiT Samlet til 40 % stilling Klæbu Næringsforum AS: Klæbu kommune: Klæbu Sparebank Samlet til 40 % stilling pr år pr år pr år. Innenfor de som Klæbu kommune bidrar i til driftsstøtte i Klæbu Næringsforum AS ligger også at daglig leder i næringsforumet bidrar med kompetanse og kapasitet i administrasjonen av det interkommunale selskapet Trondheim Sør Utvikling AS. Vurdering Slik rådmannen vurderer det vil en slik omprioritering ha som effekt at næringsforeningen vil få vesentlig bedre forutsetninger for å yte service til sine medlemmer. Likeså vil Klæbu Næringsforum As, ved å dele stillingshjemmel med næringsforeningen, oppnå en kompetanseøkning som forumet vil dra nytte av. Netto blir effekten av omprioriteringen at kommunens årlige bidrag til administrasjon av næringsutviklingsarbeid reduseres fra til Det ble ved innføring av eiendomsskatt på øvrig næringsliv høsten 2010 vedtatt at den del av den nye skatten som ikke ble benyttet til driftsstøtte til Klæbu Næringsforum AS skulle inngå i kommunens næringsfond. Selv om driftsstøtten til Klæbu Næringsforum AS reduseres til etter ovennevnte modell så øker kommunens utgifter ved at det gis driftsstøtte til NiT Klæbu med Etter rådmannens syn er det derfor rimelig at den del av eiendomsskatten på øvrig næring som er overskytende som overføres næringsfondet. Det bør i et vedtak tas forbehold om bevilgning i tråd med modellen over fra alle involverte parter. Styret i Klæbu Næringsforum AS har vedtatt at de støtter modellen. Det samme har styret i Næringsforeningen i Trondheimsregionen. For at modellen kan iverksettes må Klæbu Næringsforening gjøre vedtak om at de støtter modellen, samt vedtak om å omgjøre foreningen til NiT Klæbu. Administrative og økonomiske konsekvenser En omlegging av driftsstøtten som skissert har ingen administrative konsekvenser for kommunen. Modellen gir økt mulighet for oppbygging og bruk av Klæbu kommunes næringsfond.

193

194 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Olaf Løberg Arkiv: S01 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Forslag til aksjonæravtale Trønderenergi AS Rådmannens innstilling Kommunestyret bemyndiger ordføreren til på kommunens vegne å signere aksjonæravtale med øvrige aksjonærer. Fullmakten omfatter også rett til å akseptere mindre vesentlige endringer i ordlyden i aksjonæravtalen. Fullmakten er gitt under følgende forutsetninger: 1. At avtalen får tilslutning fra alle aksjonærer med mer enn 5 % eierandel 2. At nedre grense for utløsning av medsalgsrett defineres på et nivå som gjør at Klæbu kommune ikke berøres ved salg av kommunens 0.1 % eierandel SAKSUTREDNING Vedlegg: 1) Forslag til ny aksjonæravtale mellom aksjonærer i Trønderenergi AS datert ) Gjeldende aksjonæravtale mellom aksjonærer i Trønderenergi AS av ) Vedtekter for Trønderenergi AS av Saksopplysninger: Generell beskrivelse Klæbu kommune eier aksjer i Trønderenergi AS, som utgjør en eierandel på 0.1 %. I tråd med kommunestyrets vedtak av er kommunens aksjepost lagt ut for salg. Det har vist seg vanskelig å finne kjøpere til aksjeposten, noe som kan ha sammenheng med vedtektenes bestemmelser om at selskapets aksjer bare kan eies av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner, samt selskaper der nevnte foretak eier 100 % av aksjene. En aksjonæravtale er en frivillig avtale mellom aksjonærene, og har ingenting med selskapets offisielle styrings- eller eierorgan å gjøre. Derimot kan aksjonærene gjennom en slik avtale binde hverandre til å opptre på en spesiell måte overfor hverandre, samt hvordan de samlet skal opptre overfor styret og i representantskapet under gitte situasjoner. Den grunnleggende forskjellen på det som bestemmes i en aksjonæravtale og det som fremgår i selskapets vedtekter er at vedtektene binder styret og samtlige aksjonærer, mens aksjonæravtalen er en privatrettslig avtale som kun binder de som har signert den. Det foreligger i dag en aksjonæravtale som er signert av alle eiere med unntak av Malvik kommune, Midtre Gauldal kommune, Holtålen kommune, Oppdal kommune og Nordmøre Energiverk AS og Klæbu kommune. Avtalen ble inngått før Klæbu kommune ervervet sine aksjer, og det er opplyst rådmannen at det ikke har vært tema om kommunen skulle tiltre gjeldende avtale eller ikke.

195 Fremlagt forslag til aksjonæravtale Det fører for langt her å gjennomgå alle bestemmelsene i fremlagt avtale. Det vises til vedlegg 1 for fullstendig oversikt. De sentrale punkter er dog: - Punkt 4.1 aksjonærene forplikter seg til å informere hverandre om eventuelle interne beslutninger, strategier og/eller tiltak relatert til nedsalg av aksjer i Trønderenergi AS. - Punkt Enighet om å medvirke til at styret nekter å godkjenne salg av aksjer dersom avtalen her brytes av den som ønsker å selge. - Punkt 4.3 Medsalgsrett; dvs at aksjeeiere som signerer avtalen har en rett til selv tiltre et nedsalg hos en annen aksjonær med så stor andel som den eierandel en selv har. Eksempelvis; Dersom en aksjonær ønsker å selge aksjer for 10 mill vil Klæbu kommune, som har en andel på 0.1 %, kunne kreve å få selge aksjer til samme pris som den andre aksjonæren har blitt tilbudt for 0.1 % av 10 mill, dvs kr Det er imidlertid i punkt 4.3, 4 ledd inntatt en bestemmelse om at nedsalg på under 3 % av selskapets totale utstedte aksjekapital ikke utløser medsalgsrett. Bestemmelsen er uklar, da utstedt aksjekapital ikke er det samme som eierandel. Det bør derfor avklares at det er nedsalg på inntil 3 % av eierandelen som ikke utløser medsalg. - Punkt 4.5 Tiltredelse for nye aksjonærer. Medfører at den som signerer avtalen forplikter seg til ikke å selge til noen som ikke på sin side forplikter seg til å tiltre aksjonæravtalen. Vurdering: Hensikten med aksjonæravtalen er at aksjonærene skal opptre forutsigbart overfor hverandre, spesielt knyttet til kjøp og salg av aksjer. Dette er positivt dersom en ønsker å stimulere til forutsigbarhet og langsiktig eierskap. Aksjonæravtalen innebærer dog en del forpliktelser og begrensninger som kan medføre at noen potensielle kjøpere av aksjer faller fra. På den annen side vil en ny, stor og langsiktig eier også kunne finne aksjonæravtalen attraktiv, nettopp fordi den sikrer langsiktighet på eiersiden. Det presiseres at det er frivillig om Klæbu kommune eller andre aksjonærer ønsker å inngå en slik avtale eller ikke. På grunn av Klæbu kommunes begrensede eierandel er det tvilsomt om medsalgsretten, som er det viktigste begrensningen som avtalen setter i aksjonærenes rådighet over egne aksjer, blir gjort gjeldende for Klæbu kommunes 0.1 %. Forutsatt at aksjonæravtalen får oppslutning blant alle de større aksjonærene i selskapet ser derfor rådmannen ingen grunn til å anbefale kommunen ikke å inngå avtale. Økonomiske og administrative konsekvenser. Rådmannen ser ingen administrative eller økonomiske konsekvenser for kommunen ved å inngå fremlagte forslag til avtale.

196

197

198

199

200

201

202

203

204

205

206

207

208

209

210

211

212

213 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Olaf Løberg Arkiv: GNR 23 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/ Kvikkleiresikring av Klæbu sør nedplanering av sørlige del av Halset-platået Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at kommunen imøteser inngåelse av avtale med NVE om kvikkleiresikring av sentrum sør og Halset, der distriktsandelen er satt til 30 % Kommunestyret er innforstått med at dette innebærer nedplanering av det ubebygde området sør for Seminarplassen, herunder riving av omsorgsboliger og kommunale boliger på sydspissen av Halsetplatået. Rådmannen bes som en følge av dette legge til grunn at omsorgsboliger i sentrum prosjekteres med 22 boenheter, et prosjekteringsarbeid som forutsettes ferdigstilt i 2014 slik at investeringsbeslutning kan tas han tas primo SAKSUTREDNING Vedlegg: 1) Kartskisse nedplanering av XXXXXXX 2) Referat fra møte mellom Klæbu kommune og NVE av ) Brev fra NVE av med fastsettelse av distriktsandel fase 2 Klæbu sør. 4) Notat fra Hjemmetjenesten vedr erstatning av omsorgsboliger av ) Økonomisk kalkyle nedplanering vs ikke nedplanering av Saksopplysninger: Bakgrunn: NVE har ved hjelp av Rambøll kartlagt grunnen i Halset-området, samt i sørlige deler av Klæbu sentrum, herunder i Haugdalen. Basert på disse kartleggingsarbeidene er det fremmet forslag til kvikkleireforebyggende arbeider i området. Forebyggingsarbeidene er delt i to faser. Fase 1 omfatter sikring av Trøbakken-området, og skjer gjennom erosjonssikring av Håggåbekken. Det vises i den forbindelse til sak 19/14 for Klæbu formannskap - Detaljplan for sikringstiltak i Håggåbekken, fase 1 høring. Fase 1 forventes påbegynt sommeren 2014 og avsluttet i NVEs samfunnsoppdrag er å sikre eksisterende bebyggelse mot kvikkleireskred. Det innebærer at området fra og med bebyggelsen ved seminarplassen og nordover sikres til et nivå som både sikrer den eksisterende bebyggelsen og åpner for fortetting. For kommunen har det vært viktig at også området sør for Seminarplassen kan sikres til samme sikringsnivå som resten av området. Slik saken er belyst fra NVE s side lar dette seg ikke løse rent geoteknisk uten at søndre del av Halsetplatået nedplaneres. Dette har den negative konsekvens at omsorgsboliger og kommunal bolig sør på platået må saneres. På den annen

214 side vil en nedplanering gjøre at hele den sørlige del av Halsetplatået åpnes for utbygging. Fase 2 har med dette som bakgrunn vært gjenstand for omfattende prosjektering fra NVE s side. To ulike scenarier nedplanering eller ikke. Det er utarbeidet flere scenarier, hvorav de to mest aktuelle fremgår av møtereferat av som er vedlagt saken. Alternativ 1 er å la platået ligge urørt. Det medfører at Halsetområdet til og med området ved seminarplassen sikres til et nivå som sikrer eksisterende bebyggelse og tillater fortetting nord for seminarplassen. Området sør for seminarplassen blir i såfall liggende som i dag. Området på ca 20 da mellom seminarplassen og omsorgsboligene sør på platået kan ikke bebygges, og omsorgsboligene oppnår ikke samme grad av sikring som øvrig bebyggelse på Halset. Dette alternativet er kostnadsberegnet til 27 mill inkl mva. Distriktsandelen her vil være 80 %, dvs at kommunens utlegg vil bli 5.4 mill. Det vil være hele kostnaden dersom alternativ 1 benyttes. Alternativ 2 er nedplanering av platået. Omsorgsboligene og den kommunale boligen sør på platået saneres, og erstatningsboliger må bygges et annet sted. Det innebærer altså at erstatningsboliger må stilles til rådighet og beboerne i dagens omsorgsboliger må flytte før arbeidene med fase 2 begynner. Hele området sikres for nye boliger, og ca 33 da areal klargjøres for utbygging. Dette alternativet er kostnadsberegnet til 35 mill. inkl mva. Fordi dette alternativet ikke bare innebærer sikring av eksisterende boliger, men også klargjøring av områder for bygging av nye boliger, har NVE og kommunen fremforhandlet en distriktsandel på 30 %, dvs at NVE dekker 70 % av kostnadene til selve sikringsarbeidene. Kommunen må i tillegg finansiere sanering av eksisterende bygningsmasse på sørspissen av platået, samt finansiere erstatningsboliger. På den annen side vil kommunen kunne selge ca 33 da boligareal som er sikret mot kvikkleireskred. Det er også innsparinger knyttet til spart vedlikehold og sparte energikostnader ved at eldre boligmasse erstattes med ny. En økonomisk sammenlikning av de to alternativene er vedlagt i vedlegg 5. Alternativt 2 kommer noe bedre ut, men det bør det også gjøre hensyntatt den større usikkerhet som er knyttet til økonomien i dette alternativet. Omsorgsboliger til erstatning ved nedplanering. Hjemmetjenesten har foretatt en omsorgsfaglig vurdering av de to scenariene. Deres vurdering følger som vedlegg i form av Notat fra enhetsleder Marit Wanvik datert Hun konkluderer med at det mest realistiske alternative botilbudet vil kunne realiseres ved at den bygningen som i utgangspunktet skulle romme 12 omsorgs og avlastningsboliger beliggende i umiddelbar nærhet til sykehjemmet i sentrum utvides i størrelse til å omfatte 22 boenheter. Enhetsleder konkluderer etter en omsorgsfaglig vurdering at flytting av beboerne til et nytt tilbud i sentrum er forsvarlig, og for enkelte av beboernes del vil dette innebære et bedre tilbud enn det vi kan by dem i dag. Det må imidlertid tas individuelle hensyn, og for enkelte av beboerne kan andre omsorgsboliger som kommunen disponerer kunne være et mer tilpasset tilbud.

215 Ut fra en totalvurdering anbefaler Hjemmetjenestens enhetsleder at kommunen velger å gå for alternativ 2 dvs nedplanering av Halsetplatået og bygging av erstatningsboliger. Vurdering Ut fra en totalvurdering er rådmannen kommet til at en kvikkleiresikring basert på alternativ 2 som forutsetter en nedplanering av søndre del av Halsetplatået er den beste løsningen for Klæbu. Alternativ 2 sikrer at Halset sør kan videreutvikles som et attraktivt boområde beliggende tett på sentrum, fordi området sikres slik at det også tilfredsstiller NVE s standard for nybygging. Likeså innebærer alternativ 2 at dagens beboere i omsorgsboligene sør på Halsetplatået får nye og moderne boliger, beliggende i sentrum med kort veg til kommunale og private servicefunksjoner. Driftsmessige synergier med plassering samlet, og i umiddelbar tilknytning til sykehjemmet, gjør at man har mulighet til å etablere effektive driftsrutiner uten at det går utover servicenivået til beboerne. Alternativ 1 vil økonomisk komme omtrent like bra ut som alternativ 2, og innebærer vesentlig mindre usikkerhet for kommunen. Dette alternativet låser imidlertid den sørlige delen av Halsetplatået for fremtidig boligbygging, og den sikring som foretas gjør det heller ikke mulig å bygge ut eksisterende bygningsmasse på sørspissen av platået i fremtiden. Det er heller ikke tilfredsstillende at bebyggelsen sør på platået ikke kan gis det samme sikkerhetsnivå som resten av platået, selv om sikringen ut fra NVE s standarder er tilfredsstillende for sikring av eksisterende boligmasse. Administrative og økonomiske konsekvenser. Administrativt medfører valg av alternativ 2 at omsorgsboligene i sentrum må planlegges for 22 boenheter i stedet for 12. Dette er det tatt høyde for og vist at er mulig i forarbeidene som arkitekten har utført. I økonomiplanen er det tatt høyde for kostnader til bygging av 22 omsorgsleiligheter i sentrum. Alternativ 2 er således inne i økonomiplanen.

216

217 Klæbu kommune Eiendom og kommunalteknikk Møtereferat Tidspunkt: 19. februar 2014, kl Sted: NVE, Trondheim Til stede: Kopi til: Referent: Mads Johnsen, Stein-Are Strand, Einar Lyche, Asbjørn Osnes NVE Olaf Løberg, Geir Magne Sund Klæbu kommune Møtedeltakerne Geir Magne Sund Saks- og dok.nr. Arkivkode Dato 11/ K Sikringstiltak i Håggåbekken m.m. - referat fra møte Hovedhensikten med møtet var å drøfte nedplanering av Hallset-platået, kostnader og fordeling av ansvar. Fra NVE ble det lagt fram kart med arealopplysninger knyttet til nedplanering av platået sør for Seminarplassen, og foreløpige kostnadsestimat for ulike alternativer. Kommunens inngang til saken er at ledige areal bør bebygges, og at sikkerheten må bringes opp på det nivå som kreves for utbygging. Det er også et poeng sett fra kommunens side at masser fra nedplanering bør kunne utnyttes i sikringsarbeidet, slik at man oppnår fordeler for begge parter. NVE ser det som uaktuelt med en meget stor fylling rundt sørenden av platået. Dette krever ytterligere utredning og trolig også fyllingsarbeider i bekken nedenfor fylkesvegen. Et eventuelt skred på sørenden vil forplante seg en del inn i det arealet som ønskes bygd ut. Full utbygging av platået forutsetter nedplanering, også av området med de eksisterende boligene på sørspissen. Fra NVE s side var det satt opp flere alternativer. De to mest aktuelle er: 1. La platået ligge urørt Nordlige del av platået sikres med full støttefylling i øvre del av Håggåbekken. Dette omfatter samme del av bekkestrekningen som i fase 1 dvs. en strekning på ca. 250 m nedenfor gårdsvegen til Borgen. Tiltaket både sikrer eksisterende bebyggelse og klargjør området nord for Seminarplassen for fortetting/ny bebyggelse. Videre nedover og rundt platået, dvs. sør for bebyggelsen ved Seminarplassen, forutsettes 5 % forbedring. Denne delen vil ikke bli sikret for utbygging. Det forutsettes erosjonssikring og 5 % forbedring også i Haugdalsbekken. En del av steinfyllingen erstattes med masse fra avlasting ved kirka. Pris ca kr 27 mill inkl mva. En mulig optimalisering her vil være å erstatte større

218 deler av steinfyllingene med avlastingsmasser hentet fra platået. På den måten oppnår man en start på et eventuelt større avlastingsarbeid på platået. 2. Avlasting av platået hele platået klargjøres for utbygging Boligene på sørspissen fjernes, og platået nedplaneres sør for eksisterende bebyggelse ved Seminarplassen. Størst mulig andel av steinfyllingene erstattes med avlastingsmasser 2/3 i Håggåbekken, Haugdalsbekkens øvre del (Flåttådalen) og oppfyllingsområder ved Nordal og Zakarias Brekkes veg, samt 1/3 i Haugdalsbekken langs Fv 885. I tillegg kan masser legges oppå sikringstiltaket slik at man oppnår en ytterligere forbedring og et ytterligere deponi for avlastingsmassene. Bebyggelsen ved Seminarplassen skjermes for avlasting og med skråning 1:10 ned mot det avlastede nivået. Manglende avlasting ved Seminarplassen kompenseres med økt fylling langs bekken, som gradvis reduseres til man når det området som får full avlasting. Pris ca kr 35 mill inkl mva. Ekstra deponimasse ved bekken kan gi redusert behov for avlasting på platået. NVE mener at avlasting/nedplanering i sør er et kommunalt anliggende, og skisserte følgende forutsetninger for finansiering av de to alternativene: 1. 70/30- eller muligens 80/20-fordeling, om man kan ta hensyn til finansieringen i fase 1 (50/50) dette med store forbehold som må diskuteres videre i NVE 2. Ekstra kostnader utover alternativ 1 finansieres lokalt (men man oppnår en gevinst ved at alternativ 1 kan optimaliseres som beskrevet) For kommunen vil gjenanskaffelse av boligene på sørspissen medføre meget store investeringsutgifter ca. kr 25 mill. Kommunen kan la området ligge som i dag, uten nedplanering. Både ut fra topografi og arealtilgang kan det imidlertid være en dårlig løsning å la bebyggelsen stå på sørenden. Kommunen vil snarest mulig avklare sin holdning til alternativene. Etter en nærmere administrativ vurdering vil spørsmålet bli lagt fram til politisk behandling. NVE mener de nærmer seg grensen for hva som er deres anliggende vedrørende geoteknisk utredning. NVEs behov: Rambøll må regne på hvor stor fylling som utgjør 5 % forbedring i profil 5. I tillegg må Rambøll regne på en justert avlasting ved kirka slik at forbedringen bare ligger på 5 %. Geir Magne Sund plansjef

219

220

221

222 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 019 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/281-2 Invitasjon til å delta i forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret ved kommunestyrevalget i 2015 Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre gir sin tilslutning til at det søkes om å delta i forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget i SAKSUTREDNING Vedlegg Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av Saksopplysninger Kommunene inviteres til å søke om å delta i forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget i Ved sist kommunestyrevalg i 2011 deltok 20 kommuner samt Longyearbyen lokalstyre i et liknende forsøk. Kriteriene ved utvelgelse av kommuner: Halvparten av de 20 kommunene som deltok i forsøket ved sist valg blir forespurt om å delta. Ellers er det kriterier om: store og små kommuner, by og land, nord og sør, og den politiske sammensetningen. Et kriterium som kan være gunstig for Klæbu er: Variasjon i alderssammensetningen i kommunen, målt i andelen befolkningen i kommunen som er under 30 år. I en eventuell søknad må det også framgå hvorfor kommunen søker. Her kan det henvises til kriteriet om variasjon i alderssammensetning i kommunen, og det faktum at Klæbu har en ung befolkning. Søknadsfrist 1.juni 2014.

223 Statsråden Kommunene Deres ref Vår ref Dato 14/ Invitasjon til å delta i forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret ved kommunestyrevalget i 2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil med dette invitere kommunene til å søke om å delta i forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år. Også de kommunene som deltok ved tilsvarende forsøk i 2011 bes om å søke, dersom de ønsker å delta i nytt forsøk. Bakgrunn Ved kommunestyrevalget i 2011 ble det gjennomført forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år. Etter invitasjon til alle kommunene hvor 143 sendte inn søknad, ble 20 kommuner samt Longyearbyen lokalstyre valgt ut til å delta. Til sammen ca og 17-åringer fikk anledning til å stemme. Forsøket ble evaluert av Institutt for samfunnsforskning sammen med Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen. Resultater fra evalueringen foreligger i egen rapport Stemmerett for 16-åringer redigert av Johannes Bergh. Forsøket gav mange interessante erfaringer. Samtidig ønsker departementet å ha et bredere erfaringsgrunnlag. Hjemmelsgrunnlaget Forsøket hjemles i valgloven 15-1 som åpner for forsøk med å holde valg på andre måter enn det som går frem av loven ellers. Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

224 Omfanget av forsøket Forsøket gjelder kommunestyrevalget 2015, ikke fylkestingsvalget. Forsøket skal prøve ut stemmerett til ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret, og som ellers oppfyller de andre kravene til stemmerett ved kommunevalget, jf. valgloven 2-2. I forsøket åpnes det ikke for endringer i valgbarhetsalderen, som fortsatt vil være 18 år. Kriteriene ved utvelging av kommuner Det velges ut ca. 20 kommuner til å delta i forsøket. Ved utvelgelse av kommuner som skal delta vil det bli lagt vekt på følgende: Det tas sikte på at ca. halvparten av de kommunene som skal delta, vil velges fra de kommunene som deltok ved forsøket i Det tas sikte på at både store, mellomstore og små kommuner skal delta. Det legges vekt på geografisk spredning slik at alle landsdeler er representert. Variasjon i den politiske sammensetningen av kommunestyret, dvs at man bør ha en spredning av kommuner etter politisk farge. Her vil man ta utgangspunkt i ordførerens parti. Variasjon i alderssammensetningen i kommunen, målt i andelen befolkningen i kommunen som er under 30 år. Det er viktig at kommunen i sin søknad opplyser om forhold knyttet til disse kriteriene. Det vil være til hjelp når departementet skal ta stilling til hvilke kommuner som skal delta. I vurderingen av hvilke kommuner som skal velges ut, vil vi også se på begrunnelse og motiv for å delta. Derfor bør søknaden også inneholde en redegjørelse for hvorfor kommunen søker. Evaluering Forsøket vil bli evaluert. Det er derfor en forutsetning for å få delta at kommunen stiller seg velvillig til å gi opplysninger som er relevante for forsøket til den institusjonen som får i oppdrag å evaluere forsøket. Frist for å søke Fristen for å søke settes til 1. juni Jeg ønsker dere lykke til med søknaden. Med hilsen Jan Tore Sanner Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2

225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: S82 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/ Medlemskap i landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner - LNVK Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å si opp medlemskapet i landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner LNVK. SAKSUTREDNING Vedlegg - Saksprotokoll fra kommunestyret sak 99/12 - Vedtekter for LNVK Saksopplysninger Kommunestyret vedtok å tegne medlemskap i landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner LNVK. Vurdering Ved gjennomgang av kommunens diverse medlemskap og abonnement har rådmannen kommet til at medlemskapet i landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner kan sies opp. Om det skulle bli aktuelt på et senere tidspunkt kan ny tegning av medlemskap vurderes. Kontigenten for Klæbu kommune er for 2014 kr ,- På grunn av retningslinjene må utmelding være gjort før 1.juli året før medlemskapet opphører. Kontigenten for 2014 er betalt og kommunen er således medlem ut året. Økonomiske og administrative konsekvenser Medlemskontigenten på kr ,- spares inn.

226 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 99/12 Arkivsak: 12/1437 Tittel: Saksprotokoll: LNVK - Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner - medlemskap Behandling: Medlem Kai Nordseth fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Ved votering falt Nordseths utsettelsesforslag med 15 mot 7 (AP/SV) stemmer. Medlem Ole Horgøien fremmet følgende forslag på vegne av SP/V/H/FrP: Klæbu kommune tegner seg som medlem av Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner LNVK fra Ved votering ble Horgøiens forslag enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak Klæbu kommune tegner seg som medlem av Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner LNVK fra Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Postboks 200 Vikingveien postmottak@klabu.kommune.no rådmann

227 Landssammenslutninga av NORSKE VINDKRAFTKOMMUNER VEDTEKTER Vedtatt på stiftelsesmøte 15. februar 1999 Formål Formålet med Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner (LNVK) er å bygge opp et nasjonalt nettverk av vindkraftkommuner med det formål å påvirke de totale rammevilkår for vindkraftutbygging - ved å påvirke sentrale myndigheter slik at vi kan oppnå økonomiske rammebetingelser som kan skape økonomisk grunnlag / lønnsomhet ved utbygging av vindkraft - ved å påvirke nasjonale regel- og rammeverk for vindkraft slik at man oppnår lokal innflytelse og lokal verdiskaping og derved sikre at den verdiskaping som kommer fra utnyttelse av vind skal komme regionene og lokalsamfunnet til gode, inklusiv kommunenes økonomiske interesser erverve kompetanse som gode samhandlingspartnere overfor kraftutbyggere, netteiere, regionale og nasjonale myndigheter i vindkraftspørsmål bygge opp et interkommunalt forum med fagkompetanse innenfor etablering og utvikling av vindkraft og øke den kommunale kompetansen i å håndtere balansen mellom vern, friluftsinteresser, næring og utnyttelse av arealer til vindkraft utvikle kompetansen i å håndtere grunneierspørsmål og grunneierinteresser ved vindkraftetableringer Medlemskap Medlemmer i sammenslutninga er primærkommuner som innenfor sine grenser har planlagte, utbygde eller omsøkte vindkraftverk. Medlemskap tegnes for kalenderåret og påfølgende kalenderår. Utmelding må være gjort før 1. juli året før medlemskapet opphører. Styre Landsmøtet velger et styre på fem personer med varamedlemmer i rekkefølge. Styremedlemmene velges for en periode på to år. Etter det første året er to av styremedlemmene på valg etter loddtrekning. Landsmøte Landsmøtet er sammenslutningas øverste myndighet og holdes hvert år innen utgangen av mars. Landsmøtet behandler årsmelding, regnskap og budsjett, herunder kontingent. Landsmøtet vedtar handlingsprogram etter forslag fra styret. Sekretariat: Sekretariatet har ansvaret for innkalling til landsmøtet, styremøter og referater fra møtene. Sekretariatet har ansvaret for forretningsførsel og medlems- og saksarkiv. Vedtektsendringer Vedtektsendringer krever 2/3 flertall på landsmøtet. Kontingent Utgiftene til LNVK dekkes ved en årlig kontingent som hver medlemskommune betaler til organisasjonen innen utgangen av februar hvert år. Kontingentens størrelse fastsettes av landsmøtet etter forslag fra styret. Revisjon Som revisor velges kommunerevisjonen i den kommunen der sekretariatet har kontorsted. Oppløsning Landssammenslutninga kan bare oppløses etter vedtak i to påfølgende ordinære landsmøter. Forslag til oppløsning må sendes medlemmene senest sammen med landsmøteinnkalling. Vedtak om oppløsning er gyldig når minst 3/4 av de frammøtte stemmer for.