REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2003 Beregninger basert på driftsgranskingene

Transkript

1 Budsjettnemnda for jordbruket Utredning nr. 2 REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2003 Beregninger basert på driftsgranskingene

2 2

3 3 u:\forh\2003\ut doc Budsjettnemnda for jordbruket UTREDNING NR. 2 REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2003 Beregninger basert på driftsgranskingene

4 4 INNHOLD Side 1 INNLEDNING 6 2 ÅRETS REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 7 3 PRINSIPPER FOR REFERANSEBRUKSBEREGNINGER BASERT PÅ DRIFTSGRANSKINGENE Bygd på driftsgranskingene Tilskuddsberegning Registrert arbeid og kapital Gjeldsandeler Leid arbeid / arbeidsgiveravgift 10 4 FRA DRIFTSGRANSKINGSBRUK TIL REFERANSEBRUK Generelt Arbeidsforbruk Normalisering av avlingsnivået for korn og potet Avlingsnivået for øvrige vekster Verdiendring på buskap og varelager 12 5 PRODUKTIVITETSENDRINGER Beregningsmetode og forutsetninger Skift i produktivitetsutviklingen Resultat av produktivitetsberegningene 15 6 PRISER PÅ ENKELTE POSTER PÅ REFERANSEBRUKENE Korn Poteter Melkeprisen Kjøtt 17

5 5 6.5 Ull Annet 18 7 TILSKUDD Pristilskudd Grunntilskudd Distriktstilskudd melk Distriktstilskudd kjøtt og egg Driftstilskudd pr bruk Produksjonstilskudd pr dyr Refusjon av avløserutgifter for ferie og fritid Refusjon av avløserutgifter ved sykdom m.v Areal - og kulturlandskapstilskudd Tilskudd til endret jordarbeiding Tilskudd til unge bønder Tilskudd til dyr på utmarksbeite Bunnfradrag 27 8 FRAMREGNINGSGRUNNLAG Oversikt Årgangsindekser Leid arbeid Tilskudd 31 9 BEREGNINGSRESULTATER Vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk Sammenligning av resultatene i referansebrukssystemet med resultatene fra normaliserte regnskaper 44

6 6 1 INNLEDNING Med dette legger Budsjettnemnda for jordbruket fram sin utredning om beregninger for referansebrukene for årene Referansebruksberegningene som legges fram i denne utredningen, er beregninger på bruksnivå for ulike produksjoner, bruksstørrelser og områder. Hensikten med beregningene er som tidligere bl.a. å vise inntektsutviklingen og å beregne virkninger av endringer som følge av jordbruksoppgjørene. Referansebruksberegningene er en del av grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene. Referansebruksberegningene i 2001 representerte et klart brudd i forhold til tidligere års beregninger. Fra og med da bygger beregningene på driftsgranskingene med registrerte tall. Materialet er først gruppert etter produksjoner. Deretter er det oppdelt etter distrikt og struktur. Referansebrukene er ikke direkte sammenlignbare med referansebruksberegninger gjort tidligere enn Om bakgrunnen for omleggingen fra 2001 siterer vi fra St.meld.nr. 19 ( ) «Om norsk landbruk og matproduksjon» der det står følgende: «Referansebrukssystemet erstattet etter St.prp. nr. 8 ( ) det tidligere modellbrukssystemet. Referansebrukene gir grunnlag for å vurdere effektene av virkemiddelbruken innenfor jordbruket for ulike bruksgrupper, distrikter og produksjoner. Til tross for de forenklingene dette medførte, benyttes det i dag betydelige ressurser på å omarbeide deler av og supplere driftsgranskingsmaterialet. Det er også betydelig usikkerhet knyttet til normeringen av arbeid og kapital som skjer ved utarbeidelsen av referansebrukene i dag. For å forenkle systemet ytterligere og i større grad å analysere forskjeller i inntektene innenfor og mellom produksjoner og regioner, foreslås det at man nytter grupper av bruk i driftsgranskingsmaterialet mest mulig direkte uten normering av arbeid og kapital. En viktig forbedring med en slik omlegging vil være at man sikrer et større datatilfang bak tallmaterialet.» Referansebruksberegningene ble altså i 2001 lagt om i tråd med St.meld.nr. 19 ( ). Det er etter dette nyttet grupper av bruk i driftsgranskingsmaterialet mest mulig direkte, uten normering av arbeid eller kapital. En viktig målsetting med omleggingen har vært å begrense ressursene som brukes til referansebruksberegningene.

7 7 2 Årets referansebruksberegninger Beregningene som presenteres i denne utredningen, omfatter 25 referansebruk presentert i de to tabellene 1 og 2 nedenfor. Budsjettnemnda har valgt en gruppering i referansebruk med hovedinndeling etter produksjoner (tabell 1) og en videre inndeling etter geografi og struktur av de tre driftsformene som har flest deltakerbruk i driftsgranskingene (tabell 2). I forhold til fjorårets beregninger er referansebruk 1 til og med 22 sammenlignbare med de tilsvarende numrene i fjor. Fjorårets referansebruk nr. 23 er blitt nr. 25 i år, mens fjorårets nr. 24 og 25 er blitt henholdsvis nr. 23 og 24. Tabell 1. Oversikt over referansebrukene. Produksjoner Ref.bruk nr. Produksjon og omfang Område Antall bruk i Melk og storfeslakt. 15,4 årskyr Landet Korn. 286 dekar korn Landet 92 3 Sau. 109 vinterfôra sauer Landet 78 4 Melkeproduksjon geit. 75 årsgeiter Landet 28 5 Svin og korn. 34,6 avlssvin dekar korn Landet 46 6 Egg og korn høner dekar korn Landet 12 7 Poteter og korn. 96 daa poteter daa korn Landet 13 8 Storfeslakt/ammeku. 11 ammekyr Landet 17 9 Frukt/bær og sau/geit. 36 daa frukt + 16 v.f.sauer Landet 18 Tabell 2. Oversikt over referansebrukene. Region og struktur Ref.bruk nr. Produksjon og omfang Område Antall bruk i Melk og storfeslakt <15 årskyr (11,6) Landet Melk og storfeslakt >15 årskyr (19,9) Landet Melk (de 40 største brukene) 27,4 årskyr Landet Melk og storfeslakt 18,7 årskyr Østlandets flatbygder Melk og storfeslakt 14,7 årskyr Østlandets andre bygder Melk og storfeslakt 24,5 årskyr Agder og Rogaland, Jæren Melk og storfeslakt 14,5 årskyr Agder og Rog. andre bygder Melk og storfeslakt 13,4 årskyr Vestlandet Melk og storfeslakt 15,8 årskyr Trøndelag Melk og storfeslakt 13,9 årskyr Nord-Norge Korn. <400 dekar korn (226 dekar) Østlandet Korn. >400 dekar korn (491 dekar) Østlandet Korn og korn/svin (261 daa + 19 avlssvin Trøndelag Sau. 83 vinterfôra sauer Vestlandet Sau. 103 vinterfôra sauer Nord-Norge Sau (de 25 største brukene) 166 v.f.sauer Landet 25 Årets beregninger er basert på regnskapsmateriale fra Basisåret i beregningene er 2001, og disse tallene er som regel regnet fram til 2002 etter registrert prisutvikling i totalkalkylen for tilsvarende poster. Framregningen til 2003 er tilsvarende basert på budsjetterte priser i totalkalkylen. Alle mengder er holdt konstante i framregningsperioden og uttrykker dermed utviklingen for produsenter med uendret produksjonsomfang i framregningsperioden.

8 8 Framregning er også gjort for å ha et oppdatert grunnlag for å beregne utslag når produktivitetsendringer er inkludert. Det har vært et ønske at en størst mulig andel av driftsgranskingsmaterialet skulle kunne inngå i et nytt system, for å få et mest mulig stabilt materiale. Det har videre vært et mål at de nye gruppene bygde på et større antall faktiske bruk enn det som har vært vanlig tidligere. For å få flere viktige produksjoner representert, har en akseptert at enkelte referansebruk tas med selv om de bygger på relativt få driftsgranskingsbruk. Referansebruksinndelingen er naturligvis preget av hva som er mulig ut fra grunnlagsmaterialet. Ved inndelingen er det lagt mest vekt på produksjoner (tabell 1). Det kan være vanskelig å skille mellom effekter som skyldes geografi og effekter som skyldes struktur når driftsgranskingsbrukene deles videre inn etter geografi og i størrelsesgrupper. Samtidig er det slik at utslagene av tiltak på ulike driftsstørrelser er den effekten som forhandlingspartene selv enklest kan regne på ved hjelp av kalkyler. Ut fra dette er geografi prioritert framfor struktur ved den videre inndelingen av produksjoner i nye referansebruk (tabell 2). Ut over de produksjonene som er nevnt i tabellene ovenfor, kan referansebrukene ha tilleggsproduksjoner med et relativt mindre omfang. Et slikt eksempel er referansebruk 21 (det største kornbruket), som i tillegg har 7 dekar poteter. Slike tilleggsproduksjoner kan iblant være en del av forklaringen på utslaget som framkommer på resultatmålet. Et vedlegg med detaljerte beregninger for de enkelte referansebruk er ikke lagt ved i denne utredningen, men er å finne på internettadressen:

9 9 3 PRINSIPPER FOR REFERANSEBRUKSBEREGNINGER BASERT PÅ DRIFTSGRANSKINGENE 3.1 Bygd på driftsgranskingene Budsjettnemnda har lagt vekt på å benytte driftsgranskingsresultatene direkte så langt som mulig, men har likevel funnet det hensiktsmessig å jevne ut tilfeldige avlingsvariasjoner (normalisere) for kornavlinger og potetavlinger når arealet har et visst omfang (se avsnitt 4.3) 3.2 Tilskuddsberegning Når vi regner gjennomsnittlige tilskudd for grupper av bruk i driftsgranskingene, vil ingen av typebrukene som inngår, faktisk ha hatt disse gjennomsnittstilskuddene. Det at en har ulike satser avhengig av produksjonsomfang, bidrar også til å vanskeliggjøre sammenhengene. For framregningen er hvert referansebruk plassert til bestemte soner, og regnet fram med satsendringene som gjelder for den valgte geografiske soneplasseringen. Framregningen av tilskuddene i selve referansebruksberegningene baseres så på den samme absolutte endringen. Framregningen av tilskuddene må reflektere de regnskapsresultatene en vil forvente å få i de to framregningsårene. 3.3 Registrert arbeid og kapital Driftsgranskingene viser registrerte størrelser for arbeid og kapital. Kapitalgodtgjøringen i driftsgranskingene er annerledes enn i totalkalkylen. I driftsgranskingene er kapitalen verdsatt og avskrivningene kalkulert ut fra prinsippet om historisk kostnad. Dette samsvarer med hovedprinsippet i norsk regnskapslovgivning og praksis, og brukes også i skatteregnskap og finansregnskap. Kostnaden på anskaffelsestidspunktet aktiveres i driftsregnskapet med registrerte nominelle kroner og utgjør avskrivningsgrunnlaget. Det betyr at balansen ikke justeres for endringene som ellers skjer i pengeverdiene over tid. Spesielt i perioder med høy inflasjon, og spesielt for eiendeler med lang levetid, vil en med historisk kost få relativt lave verdifastsettelser i balansen. I driftsgranskingene brukes det lineær avskrivning over den enkelte eiendels forventede levetid. Totalkalkylen for jordbruket er basert på en prisnivåjustert modell for verdsetting av kapital. Kapitalslitet (avskrivningene) blir da beregnet etter saldoprinsippet og med prisjustering i henhold til konsumprisindeksen. Det er aktuelt å gå over til prisnivåjustering også for driftsgranskingene som ledd i en tilpasning til praksis i andre europeiske land. Formelt er det verdsetting etter gjenanskaffelsesverdi som er prinsippet for driftsstatistikkene i EUlandene. Avskrivningene i referansebruksberegningene må forventes å bli lavere enn om en la samme prinsipp som i totalkalkylen til grunn. 3.4 Gjeldsandeler Jordbrukets andel av gjeldsrenter og kår er beregnet som jordbrukets andel av brukets totale eiendeler. I totale eiendeler inngår eiendeler knyttet til andre næringer enn jordbruk og private eiendeler. En har da regnet eiendeler som gjennomsnittet av inngående balanse og utgående

10 10 balanse i regnskapsåret. Det er driftsgranskingenes registrerte tall basert på historisk kost som er lagt til grunn både for eiendeler i jordbruket og for eiendeler totalt. 3.5 Leid arbeid / arbeidsgiveravgift I referansebruksberegningene er sosiale avgifter (arbeidsgiveravgift) en del av posten «leid arbeid». Denne posten er spesifisert under kostnader, men legges til igjen før utregning av resultatmålet «vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk». Ved vurdering av vederlaget er altså leid arbeid og arbeidsgiveravgift behandlet etter samme prinsipp som i totalkalkylen, slik at det ikke skilles mellom leid arbeid og familiens arbeid ved beregning av inntektsnivået.

11 11 4 FRA DRIFTSGRANSKINGSBRUK TIL REFERANSEBRUK 4.1 Generelt Alle referansebrukene framkommer i utgangspunktet som uveide gjennomsnitt av de driftsgranskingsbrukene som er tatt med i det aktuelle referansebruket. Referansebruksberegningene begrenser seg til jordbruksdelen av driftsgranskingene, det vil si at andre næringer og privatøkonomi ikke er behandlet. Driftsgranskingene har, med unntak for arbeidstimer, ikke mengdeopplysninger på kostnadssiden. Oppsplittingen er på noen områder også mindre spesifisert enn tidligere, bl.a. ved at kraftfôr er samlet på en post. 4.2 Arbeidsforbruk Antall årsverk på hvert referansebruk er beregnet ut fra uveide gjennomsnittlige registrerte arbeidsforbruk på de driftsgranskingsbrukene som inngår. Det regnes 1860 timer i et årsverk for år 2001 og 1845 timer i et årsverk i 2002 og Endringen har sammenheng med innføring av den 5. ferieuken i Norge, og blir behandlet på samme måte i alle utredninger fra Budsjettnemnda. 4.3 Normalisering av avlingsnivået for korn og potet Avlingsnivået for korn og poteter slår mer direkte ut på inntekten enn det avlingsnivået for fôrvekstene vanligvis gjør. Korn og poteter vil også normalt være utsatt for større avlingsvariasjon fra år til år enn grovfôrvekstene. Kornavlingene på referansebrukene er normalisert ved å regne et rent aritmetisk gjennomsnitt over 10 år. Også potetavlingen på referansebrukene 7 og 21 er normalisert ved å regne et rent aritmetisk gjennomsnitt over 10 år. Tabell 3. Beregnet normalårsavling for poteter på referansebrukene 7 og 21 i Kg/daa Ref. bruk Område Landet Østlandet 3059 I tabellen under er de beregnede normalårsavlingene for korn for 2001 stilt opp. Avlingene er ikke normalisert når arealet for det enkelte kornslag er mindre enn 5 dekar, og avlingene er bare normalisert for kornslagene bygg, havre og hvete. Enkelte referansebruk som har litt mer enn 5 dekar ett eller få år i 10-årsperioden , er ikke normalisert.

12 12 Tabell 4. Beregnet normalårsavling pr daa for korn i 2001 på de enkelte referansebruk. Kg korn med 15 prosent vann Ref. Bygg Havre Hvete Bruk Avlingsnivået for øvrige vekster For øvrige vekster benyttes de registrerte avlingstallene i driftsgranskingene direkte. Oljevekster og frukt er vekster med stor avlingsvariasjon mellom år. Det er ikke registrert avling eller pris i driftsgranskingene, og det er dermed ikke noe grunnlag for å normalisere disse avlingene på referansebrukene. Spesielt for referansebruk 9 der frukt utgjør en vesentlig del av produksjonsinntekten, betyr regnskapsårets avlingsnivå mye. Fruktavlingene i 2001 var dårlige og betydelig under gjennomsnittet. Målt ut fra driftsgranskingsbruk med fruktproduksjon på Vestlandet var epleavlingen 2/3 av et gjennomsnittsår, pæreavlingen 1/3 av et gjennomsnittsår, plommer 85 % av et gjennomsnittsår og moreller snaut 95 % av et gjennomsnittsår. Framregningen av frukt skjer fra og med i år på grunnlag av verdiposten for sum frukt i normaliserte regnskaper. 4.5 Verdiendring på buskap og varelager Mengdeendringer på buskap og varelager føres i prinsippet som inntekt, men på grunn av at en holder alle mengder på referansebrukene konstant i framregningsperioden, får en ikke inn mengdeendringer i status. Eventuelle mengdeendringer i basisåret tas derfor ut som salg også i framregningsperioden med samme kvantum som i basisåret. Det regnes ikke rente på varelager.

13 13 5 PRODUKTIVITETSENDRINGER 5.1 Beregningsmetode og forutsetninger Siden volumet av alle faktorer låses fast i framregningsperioden, det vil si 2002 og 2003, er det gjort separate beregninger over endringer i produktivitet disse årene. Budsjettnemnda la i fjor om og forenklet produktivitetsberegningene i forhold til tidligere. Det er beregnet trender på den historiske volumutviklingen og regnet med at den historiske utviklingen vil videreføres. En har tatt med effekten av endringer i driftsomfang/- bruksstørrelse som skjer over tid ved å regne trender på volumutvikling i inntekter, kostnader (utenom arbeidskraft og avskrivninger) og arbeidsforbruk. I inntekter inngår volumet av tilskudd. Volumtrenden for direkte tilskudd vil blant annet reflektere at brukene endrer størrelse over tid. Dataene i driftsgranskingene er i større grad tilgjengelige som verditall og ikke som mengde og pris. For å komme over fra verditallene i Driftsgranskingene til volumtall, er verditallene i Driftsgranskingene deflatert med prisindekser beregnet på Totalkalkylen. Det synes å være godt samsvar mellom de mengdeavhengige tilskudd som er med i Driftsgranskingenes verditall og i prisindeksene. Det er regnet lineære trender over 8 år med vanlig minste kvadraters metode. For å unngå effekter av utskifting av bruk, har en bare tatt med i beregningen de brukene som er med i alle de 8 årene, og som har hatt samme driftsform alle årene. Trenden reflekterer da den utvikling som faktisk har funnet sted på enkeltbruk med den aktuelle produksjonen, og en unngår å få inn effekter som følger av avgang eller rekruttering av bruk til driftsgranskingene. Stigningstallet fra trendberegningen for inntekter og kostnader hver for seg vil direkte vise den trendmessige årlige volumendringen regnet i et bestemt års priser. Ved denne metoden skilles ikke avlingsøkning fra økning som følge av økt areal, og økt ytelse skilles ikke fra økning som følge av flere dyr. For arbeidsforbruket beregnes det trend på arbeidsforbruket regnet i timer. Det økonomiske utslaget av arbeidsforbrukstrenden beregnes i forhold til nivået på vederlag til arbeid og egenkapital på det enkelte referansebruk. I tabell 5 er det vist hvilket detaljeringsnivå (aggregeringsnivå) og hvilken prisindeks som er bruk ved omregning til volumtall i forbindelse med trendberegningene. Tabell 5. Oversikt over detaljeringsnivå og hvilken prisindeks som er bruk ved omregning til volumtall i forbindelse med trendberegningene Prisindeks for omregning til volumtall Sum inntekter planteproduksjon Korn Sum inntekter husdyrproduksjon Sum husdyrprodukt Tilskudd Sum direkte tilskudd Sum variable og faste kostnader 1 Sum ikke-varige produksjonsmiddel 1) Til faste kostnader regnes i driftsgranskingene vedlikehold, drivstoff, maskinleie, jordleie, forsikring, elektrisk kraft, administrasjon og annet For raskere å fange opp endringer og få med flere bruk i beregningsutvalget, har Budsjettnemnda begrenset periodelengden til 8 år. I tabellen nedenfor er vist antallet bruk som utgjør grunnlaget for beregningene for de fire driftsformene en har gjort beregningene for.

14 14 Tabell 6. Antall bruk med i beregningene hele perioden Driftsform Referansebruk Melk og storfeslakt Korn 2 50 Sau 3 36 Korn/gris 5 23 Produktivitetsberegningene er i utgangspunktet gjort for referansebruk 1 (melk), 2 (korn), 3 (sau) og 5 (Korn/gris). Beregningsresultatene for disse referansebrukene er så brukt forholdsvis, etter vederlag pr årsverk, for de andre referansebrukene med tilsvarende produksjon. Referansebrukene 4 og regnes forholdsvis ut fra produktivitetsberegningene for melk (nr. 1). Referansebrukene 7, 20 og 21 regnes ut fra produktivitetsberegningene for korn (nr. 2). Referansebrukene 8, 9, regnes ut fra produktivitetsberegningene for sau (nr. 3). Referansebrukene 6 og 22 regnes ut fra produktivitetsberegningene for korn/gris (nr. 5). 5.2 Skift i produktivitetsutviklingen Et hovedproblem med den beskrevne metoden, er at den forholdsvis sent fanger opp endringer i produktivitetsutviklingen. Å regne lineær trend for en registrert volumutvikling på brukene i perioden kan gi et dårlig bilde av produktivitetsutviklingen i perioden , dersom en får et skifte i produksjonsteknikk eller produksjonstilpasning som gir et brudd i en trend en har hatt noen år. Sannsynligvis skjer det et slikt skift i melkeproduksjonen i perioden Forholdstallet i kvoteordningen er satt til 1,01 både fra 2001 til 2002 og fra 2002 til Det er sannsynlig at melkeprodusentene vil tilpasse seg ved å levere mer melk i framregningsårene enn i regnskapsåret Det kan skje ved økt dyretall. I mange tilfeller vil de økte kvotene kunne fylles ved å øke ytelsen pr ku ved noe mer intensiv fôring. For andre kan tilpasningen for eksempel skje ved at mindre melk brukes som kalvefôr og en større del leveres til meieriet. En utvikling i retning økt ytelse pr ku er registrert i Tall fra kukontrollen viser at avdråtten i gjennomsnitt falt fra 6365 kg pr årsku i 1994 til 6078 kg pr årsku i Avdråtten økte med om lag 2% i 2002 og det prognoseres med en ytterligere økning på 2% i Et økende antall samdrifter med nye fjøs og høye bygningskostnader kan være en medvirkende forklaring på ytelsesøkningen en nå registrerer. Den økonomiske tilpasningen vil da være en annen enn for driftsenheter med eldre fjøs uten plassproblemer. Framregningen av referansebrukene er kvantumsfast og tar ikke hensyn til økt melkeleveranse. Produktivitetsberegningene fanger dermed ikke opp at forholdstallet i kvoteordningen ble økt med 1 % både i 2002 og 2003 og at ytelsen pr ku øker i framregningsperioden. I tabellen nedenfor er det illustrert hva det kan bety at referansebruk 1 tilpasser seg ei økt kvote. Det er da for enkelthets skyld kun regnet med inntekt av økt melkeproduksjon og økt fôrkostnad til den økte produksjonen beregnet som kraftfôr. Tabellen viser en produktivitetsframgang tilsvarende om lag 1100 kroner pr årsverk i 2002 og 2100 kroner pr årsverk totalt for de to årene 2002 og Dette er ikke regnet inn i produktivitetsberegningene vist i kapittel 5.3.

15 15 Tabell 7. Enkel differansekalkyle for kvotetilpasning på referansebruk 1 Levert mengde (økt kvote 1% pr år), liter Økt melkemengd fra 2001, liter Melkepris, kroner/liter 3,44 3,46 Verdi av økt melkeproduksjon, kroner Økt fôrbehov pr liter 0,45 0,45 Økt kraftfôrbehov i kg Kraftfôrpris drøvtygger, kr/kg 2,69 2,71 Økt variabel kostnad, kroner Økt dekningsbidrag totalt, kroner/bruk Utslag på vederlaget i kroner/årsverk Kornproduksjonen kan være et eksempel på at produktivitetsframgangen også kan bli overvurdert i framregningsperioden. Tidligere års beregninger viste at det skjedde en betydelig produktivitetsframgang i kornproduksjonen på 1990-tallet. Det kan være grunn til å tro at produktivitetsframgangen nå har flatet betydelig ut fordi mye av potensialet da ble tatt ut. Ved å regne lineær trend over årene vil effekten av en slik utflating først bli fanget opp etter noen år. 5.3 Resultat av produktivitetsberegningene I tabellen nedenfor er resultater for produktivitetsberegningene for referansebruk 1, 2, 3 og 5 vist. Utslaget pr årsverk pr år er vist i kolonnen lengst til høyre. Tabell 8. Produktivitetsberegninger, i 2001-priser og 1860 timer/årsverk Trend (årlig endring, 2001-priser) 1 Pr årsverk Planteprod. kr/bruk Husdyrprod. kr/bruk Direkte tilskudd kr/bruk Kostnader eks. kapital kr/bruk Arbeidsforbruk t./ bruk Innt-kostn (eks avskr.)+tilsk kr/bruk Med eff. av endret arb.forb Melk og storfeslakt Korn Sau Korn/gris ) Prinsippielt burde avskrivninger også vært tatt med i beregningen, men de er det ikke fordi en ikke har noen god metode å bruke. Hovedproblemet er at en ikke kjenner anskaffelsestidspunktet til hvert enkelt avskrivningsobjekt Til sammenligning viste tilsvarende produktivitetsberegning i fjor 1500 kroner pr årsverk for melk, kroner pr årsverk for korn, 300 kroner pr årsverk for sau og 5100 kroner pr årsverk for korn/svin. Tabellen over viser som i fjor størst produktivitetsframgang for kornproduksjonen. Produktivitetsframgangen i kornproduksjonen er imidlertid halvert i forhold til i fjorårets beregninger. Den viktigste forklaringsfaktoren på den fortsatt betydelige produktivitetsøkningen er nedgang i arbeidsforbruket med 20 timer pr år (37 timer i fjorårets beregninger). Det er ikke registrert økt arealtrend på kornbrukene i årets beregninger.

16 16 I de to tabellene nedenfor er vist utslag av all produktivitet på vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk for de enkelte referansebruk. I forhold til tabell 7 er tallene nedenfor regnet om i priser for henholdsvis 2002 og Dessuten er det tatt hensyn til det endrede timetallet i årsverket. Tabell 9. Utslag av all produktivitet på vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk for de enkelte referansebruk. Kr/årsverk Melk og storfeslakt. 15,4 årskyr Landet Korn. 286 dekar korn Landet Sau. 109 vinterfôra sauer Landet Melkeproduksjon geit. 75 årsgeiter Landet Svin og korn. 34,6 avlssvin dekar korn Landet Egg og korn høner dekar korn Landet Poteter og korn. 96 daa poteter daa korn Landet Storfeslakt/ammeku. 11 ammekyr Landet Frukt/bær og sau/geit. 36 daa frukt + 16 v.f.sauer Landet Tabell 10. Utslag av all produktivitet på vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk for de enkelte referansebruk. Kr/årsverk Melk og storfeslakt <15 årskyr (11,6) Landet Melk og storfeslakt >15 årskyr (19,9) Landet Melk (de 40 største brukene) 27,4 årskyr Landet Melk og storfeslakt 18,7 årskyr Østlandets flatbygder Melk og storfeslakt 14,7 årskyr Østl. andre bygder Melk og storfeslakt 24,5 årskyr Agder og Rog., Jæren Melk og storfeslakt 14,5 årskyr Agder/ Rog. a. bygder Melk og storfeslakt 13,4 årskyr Vestlandet Melk og storfeslakt 15,8 årskyr Trøndelag Melk og storfeslakt 13,9 årskyr Nord-Norge Korn. <400 dekar korn (226 dekar) Østlandet Korn. >400 dekar korn (491 dekar) Østlandet Korn og korn/svin (261 daa + 19 avlssvin Trøndelag Sau. 83 vinterfôra sauer Vestlandet Sau. 103 vinterfôra sauer Nord-Norge Sau (de 25 største brukene) 166 v.f.sauer Landet

17 17 6 PRISER PÅ ENKELTE POSTER PÅ REFERANSEBRUKENE 6.1 Korn Registrert oppnådd pris på det enkelte referansebruk ligger til grunn. Prisene for korn og oljefrø til modning regnes fram med de absolutte prisendringene i normaliserte regnskaper. I enkelte år blir det gjennomført pristrekk for korn på grunn av overproduksjon. Å framregne på grunnlag av totalkalkylen vil kunne gi feil inntektsutvikling på referansebrukene når kornavlingene samtidig skal normaliseres. Korn- og oljefrøprisene i det normaliserte regnskapsåret 2001 er lik den beregnede budsjettprisen for 2002 før avtale. Denne er igjen lik avtalt basispris for kornåret 2001/2002. Eventuelle pristrekk for overproduksjon blir holdt utenfor. På samme måte blir korn- og oljefrøprisene i det normaliserte foreløpige regnskapsåret 2002 lik budsjettprisen for 2003 før avtale. For det normaliserte budsjettåret 2003 blir det i forhandlingsmaterialet brukt like kornog oljefrøpriser som i det normaliserte foreløpige regnskapsåret I referansebrukspublikasjonen som utgis etter jordbruksoppgjøret, blir eventuelle prisendringer som er bestemt i jordbruksoppgjøret 2003, lagt inn i det normaliserte budsjettåret Poteter Det er brukt registrert pris for poteter i regnskapsåret på alle referansebrukene. Potetprisen er regnet fram med den absolutte prisendringen for «Sum poteter» i normaliserte regnskaper. Det er grunn til å tro at de oppnådde prisene det enkelte år i en viss grad vil variere med totalavlingen for landet. Totalavlingen er videre et produkt av både areal og avlingsnivå. Potetprisene her i landet kan også delvis være avhengig av potethøsten i andre land i det enkelte år. Det er derfor ikke opplagt at en potetpris regnet fram på grunnlag av oppnådde priser tidligere år, vil gi en riktig normalpris for regnskapsåret. En vurdering i 2001 av ulike sammenhenger der priser, avlingsnivå og totalavlinger for poteter fra driftsgranskingene, totalkalkylens ordinære og normaliserte regnskaper ble satt opp, viste ingen entydige sammenhenger mellom priser og avlingstall eller totalproduksjon. Prisnivået i driftsgranskingene viste relativt godt samsvar med prisnivået for posten «Sum poteter» i totalkalkylens ordinære og normaliserte regnskaper. 6.3 Melkeprisen Melkeprisen i 2001 framkommer som gjennomsnittlige registrerte priser på de driftsgranskingsbrukene som inngår i referansebruket. Prisene er uten pristilskudd, dvs at grunntilskudd og distriktstilskudd er skilt ut. Driftstilskuddet er naturligvis også holdt utenfor prisberegningen. Framregningen fra 2001 blir gjort på grunnlag av totalkalkylen. 6.4 Kjøtt For kjøtt regner en med de samme endringer i prisene i absolutte tall som beregnet i totalkalkylen. Prisene i driftsgranskingene er fra og med beregningene i 2002 eksklusive grunntilskudd og distriktstilskudd. Livdyrprisene regnes fram med samme prosentvise endring som i kjøttprisen for vedkommende dyreslag (voksne dyr).

18 Ull En regner med samme endringer i ullprisen på referansebrukene som i totalkalkylen. 6.6 Annet En bruker et anslag for konsumprisindeksen. På samme måte som i totalkalkylen anslår en at prisene vil øke med 1,3% fra 2001 til 2002 og med 3,0 % fra 2002 til I relative tall blir dette: 2001 = 100, = 101, = 104,3

19 19 7 TILSKUDD Alle utbetalte produksjonstilskudd, pristilskudd og refusjonsbeløp inngår med faktisk registrerte regnskapstall på referansebrukene i basisåret. Utviklingen i vedtatte eller eventuelt utbetalte tilskudds- og refusjonssatser blir brukt for å regne fram de tilsvarende ordningene på referansebrukene til framregningsårene. Nedenfor er det tatt med en kort kommentar og satser for de viktigste av ordningene som inngår i referansebruksberegningene. 7.1 Pristilskudd Stortingets kutt i bevilgningene til pristilskudd for 2002 på 300 millioner kroner er innarbeidet i referansebruksberegningene Grunntilskudd I beregningene har en lagt til grunn den faktiske utbetalingen av grunntilskuddene, etter samme prinsipp som i totalkalkylen når det gjelder kjøtt (vedtatte satser i budsjettåret). For melk mangler vi tilstrekkelige opplysninger som viser oppnådd grunntilskudd fordelt på ku og geitemelk og fordelt på halvår. Vi har i stedet benyttet de vedtatte satsene. Disse vil avvike forholdsvis lite fra oppnådde satser. Tabell 11. Satser for grunntilskudd melk og kjøtt. Øre pr liter og øre pr kg 2000 Kumelk 3,60 3,60 1,80 0,00 Geitemelk 177,90 182,95 186,20 184,40 Storfekjøtt 286,00 253,00 288,00 181,00 Sauekjøtt 474,00 463,00 395,00 381,00 Geitekjøtt 515,00 515,00 515,00 515, Distriktstilskudd melk Distriktstilskudd for melk varierer med referansebrukenes geografiske plassering. Satsene er som vist i tabellen nedenfor.

20 20 Tabell 12. Satser for distriktstilskudd. Øre pr liter Sone 1/2001 2/2001 Hele 2002 Hele 2003 A B C D E F G H I J Distriktstilskudd kjøtt og egg Satsene er vist i tabellene nedenfor. Tabell 13. Satser for distriktstilskudd for kjøtt av storfe og geit. Øre pr kg Sone Hele 2000 Hele 2001 Hele 2002 Hele Tabell 14. Satser for distriktstilskudd kjøtt av sau. Øre pr kg Sone Hele 2000 Hele 2001 Hele 2002 Hele Tabell 15. Satser for distriktstilskudd kjøtt av gris. Øre pr kg Sone 1/2001 2/2001 Hele 2002 Hele Vestlandet Det blir dessuten gitt distriktstilskudd for egg i Nord-Norge, Trøndelag og på Vestlandet med unntak av Rogaland. Satsen var 20 øre pr kg i 2000 og i første halvår 2001, og ble økt til 40

21 21 øre pr kg ved jordbruksoppgjøret Denne satsen ble videreført uendret ved jordbruksoppgjøret Satsen er lik i alle soner. 7.2 Driftstilskudd pr bruk Driftstilskuddet gis til bruk med ku- eller geitemelkproduksjon. Ved jordbruksoppgjøret i 2001 ble tilskuddet lagt om fra å være gitt pr liter melk oppad begrenset til henholdsvis og liter, til at det fra og med utbetalingene i 2002 blir gitt som et tilskudd pr dyr. Maksimalt tilskudd blir oppnådd ved 5 kyr eller ved 27 geiter. Tabell 16. Driftstilskudd pr bruk. Kroner pr bruk pr år og kroner pr liter/dyr Kumelk over l/år 5 kyr Sør-Norge Sør-Norge Nord-Norge Geitemelk over l/år 27 geiter Kumelk under l/år 5 kyr Sør-Norge, kr pr liter kr pr ku 1, Sør-Norge 3, kr pr liter kr pr ku Nord-Norge, kr pr liter kr pr ku 2, Geitemelk under l/år 27 geiter 4, ) Det er oppgitt 11/12 av gjeldende sats, fordi det framstår slik i regnskapene. Det var 12 utbetalinger også i 2001, men januarutbetalingen 2001 er i regnskapene ført som krav på ) Satsene oppgitt pr bruk er inklusive satsjusteringen ved andre utbetaling i ) Gjelder fylkene Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus Ved jordbruksoppgjøret 2001 ble utbetaling av driftstilskuddet i melkeproduksjonen endret slik at beløpet fra 1. januar 2002 betales ut i to terminer sammen med øvrige tilskudd fra Statens landbruksforvaltning (februar og juni). Tidligere var det meieriene som betalte ut beløpet månedlig sammen med melkeoppgjøret. Som nevnt i kapittel 3.2 har Budsjettnemnda kommet til at framregningen av tilskuddene må reflektere de regnskapsresultatene en vil forvente å få i de to framregningsårene. Med driftstilskudd for Sør Norge som eksempel og uendrede satser innebærer det at dersom det er postert kroner i 2001 vil framregningen bli kroner for 2002 og kroner for Utbetalingen av driftstilskudd i 2002 ble kroner høyere pr melkebruk med ku i Sør-Norge og kroner høyere pr melkebruk med ku i Nord-Norge og pr melkebruk med geit enn de satsene som ble vedtatt ved jordbruksoppgjøret Det forhøyede beløpet har sammenheng med overgangen fra månedlige utbetalinger i 2001 til to årlige utbetalinger fra og med I møte mellom forhandlingspartene 10. september 2001 ble det bestemt at andre utbetaling etter ny ordning (i juni 2002) skulle skje på grunnlag av dyretallet ved årsskiftet (1/1 2002), men at det ikke ville bli utbetalt driftstilskudd ved denne utbetalingen for dem som solgte kvoten i Innspart beløp inngikk i grunnlaget for satsjustering etter 3 i forskrift om driftstilskudd i melkeproduksjonen. Satsjusteringen ble endelig fastsatt rett før utbetaling i juni Ved jordbruksoppgjøret 2002 ble satsene for driftstilskudd melk satt kroner høyere pr bruk i fylkene Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus enn for driftstilskudd Sør-

22 22 Norge. I referansebruksberegningene er dette regnet inn etter andelen driftsgranskingsbruk i disse fylkene bak det enkelte referansebruk. Videre ble det fra etablert et driftstilskudd i spesialisert kjøttfeproduksjon med en sats på kroner pr ammeku for foretak med 6 til 40 ammekyr, og kroner pr foretak for foretak med mer enn 40 ammekyr. Tilskuddet ytes ikke til foretak som mottar driftstilskudd i melkeproduksjon. 7.3 Produksjonstilskudd pr dyr Produksjonstilskuddet pr dyr er avgrenset til maksimalt kr pr søker for 2001, kr pr søker for 2002 og kr pr søker for Produksjonstilskuddet pr dyr utbetales to ganger i året etter søknad 20/1 og 20/8. Ved søknad 20/8 kommer utbetalingene først i februar neste år. Produksjonstilskuddet pr dyr etter jordbruksoppgjøret 2001/2002 ble derfor først utbetalt i 2002 når det gjelder tilskuddet fra 1/7, mens endringene i produksjonstilskuddet pr dyr med virkning for tellingen pr 31/ er tatt med i tilskuddet for andre halvår Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført ekstraordinære jordbruksforhandlinger om tillegg til den løpende jordbruksavtalen som kompensasjon for tiltak mot kugalskap (BSE). Disse ekstraordinære forhandlingene skulle bare berøre inneværende avtaleperiode ( ). Partene ble blant annet enige om at storfe-, svin- og sauekjøttprodusenter skulle kompenseres gjennom å fastsette økte satser for tilskudd til husdyr innenfor en ramme på 43 millioner kroner ved omdisponering innenfor bevilgningen i den eksisterende jordbruksavtalen. Satsøkningen ble gjennomført pr dyr uten antalls- og beløpsavgrensninger. Satsøkningene ble fastsatt til 42 kroner pr dyr for storfe (kode ), 4 kroner pr dyr for sau/ammegeit (kode 130, 132 og 142, der dyr under kode 132 multipliseres med faktor 0,3), 66 kroner pr dyr for avlsgris (kode 155 og 156) og 6 kroner pr dyr for slaktegris (kode 184). De fastsatte satsøkningene for 2001 (som ble utbetalt i juni 2001 på grunnlag av søknadsomgangen pr ) er tatt hensyn til i tabellen nedenfor. Ved de ordinære jordbruksforhandlingene 2001/2002 ble det bestemt å videreføre de ovenfor nevnte kompensasjonstiltakene. De ekstraordinære kompensasjonssatsene er derfor nå innarbeidet også i de ordinære satsene.

23 23 Tabell 17. Produksjonstilskudd pr dyr 2001, 2002 og 2003 Dyreslag Sats, kr pr dyr pr år Intervall Mjølkeku Storfe Melkegeit Ammekyr på melkebruk Ammekyr utenfor melkebruk Sau/ammegeit Avlsgris Sør-Norge Avlsgris Nord- Norge Avlsgris Nord- Norge Slaktegris Verpehøner Sør-Norge Verpehøner Nord-Norge Verpehøner Nord-Norge Refusjon av avløserutgifter for ferie og fritid En bruker det registrerte refusjonsbeløpet fra typebrukene direkte i referansebruksystemet uten å foreta normalisering. Ordningen har vært dyretallsbasert siden 1/ Maksimalt tilskudd var kr pr bruk i I jordbruksoppgjøret 1998 ble satsene økt med 13 prosent i gjennomsnitt. Maksimalt tilskudd ble økt til kr pr bruk for I jordbruksoppgjøret 1999 ble satsene økt med 1 prosent i gjennomsnitt. Maksimalt tilskudd ble økt til kr pr driftsenhet for I jordbruksoppgjøret 2000 ble det ikke gjort endringer i satser eller maksimalbeløp. Ved jordbruksoppgjøret 2001 ble maksimalbeløpet pr driftsenhet økt til kroner og det ble gjennomført en endring av strukturen i tilskuddsintervallsatsene. Ved jordbruksoppgjøret 2002 ble satser og maksimalbeløp opprettholdt uendret. Framregningen av tilskuddet er ikke påvirket av forskuddsutbetalingen på 180 millioner som skjedde helt på slutten av Refusjon av avløserutgifter ved sykdom m.v. En bruker det registrerte refusjonsbeløpet fra typebrukene direkte i referansebruksystemet uten å foreta normalisering. Maksimalt refusjonsbeløp pr dag fastsettes for husdyrbrukere ut fra beregnet maksimalt refusjonsbeløp i ordningen med refusjon av avløserutgifter for ferie og

24 24 fritid. I jordbruksoppgjørene 2000 og 2001 ble de gjeldende satsene videreført uendret. Ved jordbruksoppgjøret 2001 ble det lagt til grunn at ordningen skal avvikles og overføres til Trygdeetaten når konsekvensene er endelig utredet. Dette ble også lagt til grunn ved jordbruksoppgjøret 2002, og det ble ikke gjort endringer i satsene for ordningen. 7.6 Areal - og kulturlandskapstilskudd Satser for 2001, 2002 og 2003 er vist i tabellene nedenfor: Tabell 18. Satser for areal- og kulturlandskapstilskudd, alle vekstgrupper, Kroner pr dekar Vekst Intervall Sone Grovfôr >400 0 Korn > Potet > Grønnsaker > Frukt og bær > Økologisk korn/åpen alt areal 220 åker Grønngjødsling alt areal 505 Annet økologisk areal alt areal 110 I 2001 ble det ikke gitt engangsutbetalinger.

25 25 Tabell 19. Satser for areal- og kulturlandskapstilskudd, alle vekstgrupper, Kroner pr dekar Vekst Intervall Sone Grovfôr >400 0 Korn > Potet > Grønnsaker > Frukt og bær > Økologisk korn/åpen alt areal 220 åker Grønngjødsling alt areal 505 Annet økologisk areal alt areal 55 I 2002 ble det ikke gitt engangsutbetalinger. Tabell 20. Satser for areal- og kulturlandskapstilskudd, alle vekstgrupper, Kroner pr dekar Vekst Intervall Sone Grovfôr > Korn Alt areal Potet Alt areal Grønnsaker > Frukt og bær > Økologisk korn/åpen alt areal 250 åker Grønngjødsling alt areal 550 Annet økologisk areal alt areal 55 Ved jordbruksoppgjøret 2002 ble det bestemt å gi en engangsutbetaling på 3 kroner pr dekar for alt grovfôrareal ved søknadsomgangen i august 2002 med utbetaling i 2003.

26 26 Ved jordbruksoppgjøret 2000/2001 ble det bestemt at arealtilskudd til økologisk grovfôr skulle erstattes av et tilskudd til økologisk husdyrproduksjon. Året 2001 skulle være et overgangsår, slik at det for 2001, med utbetaling i 2002, skulle utbetales arealtilskudd til grovfôr etter halv sats og tilskudd til husdyrproduksjon etter halv sats. I jordbruksoppgjøret 2001/2002 ble avtalepartene enige om å videreføre dette som en varig ordning, det vil si med et arealtilskudd til grovfôr på 55 kroner pr dekar. De fastsatte satsene for tilskudd til økologisk husdyrproduksjon er vist i tabellen nedenfor. Tabell 21. Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon, 2002 og Kroner pr dyr pr år Dyreslag AK-sone 1 4 AK-sone 5 7 Melkeku/ammeku Andre storfe Melkegeit/ammegeit/vinterfôra sau Tilskudd til endret jordarbeiding Som nevnt i kapittel 3.2 har Budsjettnemnda kommet til at framregningen av tilskuddene må reflektere de regnskapsresultatene en vil forvente å få i de to framregningsårene. Ved jordbruksoppgjøret 2001 ble det vedtatt en omlegging av forvaltningen av ordningen med tilskudd til endret jordarbeiding slik at den i hovedsak ble samordnet med forvaltningen av øvrige produksjostilskudd. Dette innebar at utbetalingen for 2001 ble skjøvet fram til februar 2002 (mot tidligere på høsten i søknadsåret). Dermed ble det ingen ordinær utbetaling av tilskudd til endret jordarbeiding i regnskapsåret 2001, som er basisår i årets referansebruksberegninger. For å få med tilskuddet i de to framregningsårene, er det i årets beregninger satt inn et beregnet tilskuddsbeløp på referansebrukene i Tilskuddsbeløpet for det enkelte referansebruk er hentet fra fjorårets referansebruk (regnskapsåret 2000) og regnet fram til 2002 med gjennomsnittelig veid satsendring fra 2000 (utbetalt i regnskapsåret 2000) til 2001 (utbetalt i regnskapsåret 2002). Framregningen til 2003 er gjort tilsvarende. 7.8 Tilskudd til unge bønder Dette tilskuddet ble innført ved jordbruksforhandlingene i 1998 og kom til utbetaling første gang i For 1998/99 ble satsen fastsatt til 4000 kroner for kvinner og 3000 kroner for menn. Det blir kun gitt ett tilskudd pr landbrukseiendom og kun inntil det året brukeren fyller 35 år. For 1999/2000 ble satsen fastsatt til 5000 kroner for kvinner og 4000 kroner for menn. I referansebruksberegningene har vi tidligere gjort en forutsetning om at aldersfordelingen for bønder generelt i Norge også er representativ for referansebrukene. Ut fra en slik gjennomsnittsbetraktning ble det forutsatt et tilskudd på 600 kroner på hvert referansebruk i 1999 og 789 kroner på hvert referansebruk i Tilskuddssatsene ble ikke endret ved jordbruksoppgjøret Ved jordbruksoppgjøret 2001 ble ordningen ut fra et forenklingsmål avviklet og overført Landbrukets utviklingsfond (LUF) som kan gi direkte investeringsstøtte/- etableringsstøtte. Denne endringen er ikke gitt inntektsreduserende virkning på referansebrukene i 2002 og 2003.

27 Tilskudd til dyr på utmarksbeite Tilskudd til dyr på utmarksbeite ble ved jordbruksoppgjøret i 1998 skilt ut som et eget dyretilskudd og beregningen av normert areal pr beitedyr falt bort. Til og med 1998 ble dette tilskuddet utbetalt som en del av areal- og kulturlandskapstilskuddet. Tabell 22. Satser for tilskudd til dyr på utmarksbeite for 2001, 2002 og Kroner pr dyr Dyreslag Intervall Kyr, storfe og Alle hester Sauer, lam og geiter over 100 dyr Bunnfradrag Det blir beregnet areal- og kulturlandskapstilskudd for alt areal og dyretilskudd fra første dyreenhet. For alle brukere skal imidlertid samlet produksjonstilskudd avgrenses (reduseres) med et bunnfradrag. For 2000 var dette fradraget på 5000 kroner pr bruker pr år. Ved jordbruksoppgjøret 2000 ble dette generelle bunnfradraget hevet til 7000 kroner pr bruker pr år for utbetalingsåret Ved jordbruksoppgjøret 2001 ble det generelle bunnfradraget satt ned til 6000 kroner pr bruker pr år. Ved jordbruksoppgjøret 2002 ble fradraget videreført uendret.

28 28 8 FRAMREGNINGSGRUNNLAG 8.1 Oversikt Framregningsgrunnlaget for de aller fleste inntekts- og kostnadspostene er mest mulig tilsvarende poster i totalkalkylen. Det er noen få unntak. Korn regnes fram med normaliserte regnskaper. Frukt og bær framregnes fra i år med verdiutviklingen i normaliserte regnskaper. Avskrivningene regnes fram med årgangsinndekser. Hva årgangsindekser er blir forklart i neste avsnitt. Leid arbeid er ikke en egen post i totalkalkylen fordi det der er en kostnadspost som skal få sin dekning av resultatmålet «vederlag til arbeid og egenkapital». Leid arbeid blir framregnet med lønnsutviklingen for jordbruksarbeider med minimum 4 års praksis. Det er laget en sideberegning for framregning av tilskuddene. Vi kommer nærmere inn på framregningsgrunnlaget nedenfor. Tilskuddene vil kunne ha ulik framregning mellom referansebrukene, og derfor er tilskuddspostene ikke tatt med i tabellen nedenfor. I stedet vises til kapittel 7. I tabellen nedenfor er framregningsgrunnlaget vist i to kolonner. Kolonnene viser utslaget fra 2001 til 2002 og fra 2002 til Stjerne er brukt der framregningen er basert på normaliserte regnskaper. En S er angitt der en i referansebruksberegningene har gjort egne sideberegninger. Sideberegningene er nærmere beskrevet i avsnitt Tabell 23. Framregningssatser fra 2001 til 2002 og fra 2002 til 2003 Endring i totalkalkylen Endring i totalkalkylen fra fra (*=normaliserte regnskaper) serte regnskaper) (*=normali- % = av året før % = av året før S = sideberegning i % S = sideberegning i % INNTEKTER Bygg + 1 øre/kg * 0 * Havre + 4 øre/kg * 0 * Hvete + 1 øre/kg * 0 * Annet korn 101,3 % * 100,1 % * Oljefrø 100,2 % * 100,0 % * Poteter -1 øre/kg * + 3 øre/kg * Grovfôr 93,1 % 94,0 % Grasfrø 107,7 % 108,9 % Frukt og bær 104,0 % * 101,2 % * Andre planteprodukter 107,4 % 96,2 % Sum planteprodukter Storfe, melk + 7 øre/kg + 2 øre/kg Storfe, livdyr 102,0 % 101,7 % Kuslakt + 56 øre/kg + 50 øre/kg Annet storfeslakt + 56 øre/kg + 50 øre/kg Geit, melk + 13 øre/kg + 3 øre/kg Geit, livdyr og slakt 81,2 % 100,0 % Slaktegris øre/kg + 15 øre/kg Purker og råner, livdyr og slakt 108,8 % 100,7 % Smågris 108,8 % 100,7 %

29 29 Sau, livdyr og slakt 94,6 % 102,9 % Sau, ull øre/kg øre/kg Fjørfe, egg + 46 øre/kg + 20 øre/kg Andre inntekter husdyrhold 104,0 % 101,2 % Sum husdyrprodukter Leieinntekter (maskindel) 102,1 % 102,1 % Andre inntekter 101,3 % 103,0 % Sum inntekter før tilskudd Tilskudd i alt INNTEKTER I ALT KOSTNADER Såkorn 100,7 % 101,2 % Settepoteter 99,6 % 103,0 % Såvarer og planter 95,8 % 99,1 % Handelsgjødsel 113,4 % 96,2 % Kalk 103,2 % 102,1 % Plantevernmidler 97,6 % 95,5 % Konserveringsmidler 108,3 % 108,8 % Kraftfôr 101,7 % 100,8 % Annet innkjøpt fôr 101,7 % 100,8 % Diverse til husdyrholdet 101,3 % 103,0 % Innkjøp av dyr 104,0 % 101,2 % Andre forbruksartikler 101,3 % 103,0 % Sum variable kostnader Leid arbeid 105,0 S 104,6 S Maskiner og redskaper, vedl.h. 101,1 % 100,3 % Traktorer, vedlikehold 101,1 % 100,3 % Skurtresker, vedlikehold 101,1 % 100,3 % Yrkesbil, vedlikehold 101,4 % 103,0 % Driftsbygninger, vedlikehold 103,3 % 103,0 % Jord, grøfter og vannanl., vedl.h 102,0 S 103,0 S Drivstoff 119,1 % 107,4 % Maskinleie 101,3 % 103,0 % Jordleie 101,3 % 103,0 % Forsikring 100,4 % 108,3 % Elektrisk kraft 98,6 % 122,0 % Adm. og andre faste kostnader 101,3 % 103,0 % Sum faste kostnader Avskrivninger, mask. og redsk. 103,9 S 103,6 S Avskrivninger, traktorer 102,3 S 102,2 S Avskrivninger, skurtresker 102,5 S 102,3 S Avskrivninger, yrkesbil 102,5 S 102,1 S Avskrivninger, driftsbygninger 105,4 S 105,3 S

30 30 Avskrivninger, jord, veger, vann. 104,5 S 104,4 S Avskrivninger, kontormaskiner 102,5 S 102,5 S Sum avskrivninger KOSTNADER I ALT RESULTATREGNING Inntekter i alt -Kostnader i alt =Driftsoverskudd +Leid arbeid 105,0 S 104,6 S -Jordbr. andel av gjeldsrenter 96,1 % 83,7 % -Jordbrukets andel av kår 101,3 % 103,0 % =Vederlag til arbeid og egenkapital, pr årsverk =Vederlag til arbeid og egenkapital, pr årsverk, inklusive produktivitetsendringer 8.2 Årgangsindekser Avskrivningene framregnes med årgangsindeksene for maskiner og redskaper (20 år), traktor (20 år), skurtresker (20 år), yrkesbil (15 år) og byggekostnadsindeksen som brukes i totalkalkylen for driftsbygninger (50 år). Avskrivninger for «Jord, veger, vannanlegg og grøfter» framregnes med årgangsindeksen for grøfter, fordi nesten hele avskrivningsbeløpet er knyttet til grøfter (33 år). Avskrivninger kontormaskiner framregnes med konsumprisindeksen (5 år). Det brukes samme antall avskrivningsår som i totalkalkylen. Begrepet årgangsindeks fortjener en nærmere forklaring. En bruker kontormaskiner og konsumprisindeksen som eksempel. Tabell 24. Eksempel på årgangsindeks, konsumprisindeksen for avskrivning over 5 år År Indeks 263,3 270,1 276,2 282,6 291,4 300,2 304,0 313,1 Årgangsindeks 280,41 287,49 294,57 Relativ årgangsindeks/framregningsfaktor 1 1,025 1,051 Årgangsindeksen for 2001 framkommer som summen av indeksen for de fire årene pluss halvparten av indeksen for det første året (1996) og halvparten av indeksen for det siste året (2001) dividert på 5 år. Tilsvarende regnes indeksen for år 2002 ut på grunnlag av konsumprisindeksen for årene og for 2003 for årene Leid arbeid For arbeidslønningene følger en utviklingen i lønnstariffen for jordbruksarbeidere med minst 4 års praksis, som viser følgende utvikling: