REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2004 Beregninger basert på driftsgranskingene

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2004 Beregninger basert på driftsgranskingene"

Transkript

1 Budsjettnemnda for jordbruket Utredning nr. 2 REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2004 Beregninger basert på driftsgranskingene

2 2

3 3 INNHOLD Side 1 INNLEDNING 5 2 ÅRETS REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 6 3 PRINSIPPER FOR REFERANSEBRUKSBEREGNINGER BASERT PÅ DRIFTSGRANSKINGENE Bygd på driftsgranskingene Tilskuddsberegning Registrert arbeid og kapital Gjeldsandeler Leid arbeid / arbeidsgiveravgift 9 4 FRA DRIFTSGRANSKINGSBRUK TIL REFERANSEBRUK Generelt Arbeidsforbruk Normalisering av avlingsnivået for korn og potet Avlingsnivået for øvrige vekster Verdiendring på buskap og varelager 11 5 PRODUKTIVITETSENDRINGER Beregningsmetode og forutsetninger Skift i produktivitetsutviklingen Resultat av produktivitetsberegningene 14 6 PRISER PÅ ENKELTE POSTER PÅ REFERANSEBRUKENE Korn Poteter Melkeprisen Kjøtt 16

4 4 6.5 Ull Annet 17 7 TILSKUDD Pristilskudd Grunntilskudd Distriktstilskudd melk Distriktstilskudd kjøtt og egg Driftstilskudd per bruk Produksjonstilskudd per dyr Refusjon av avløserutgifter for ferie og fritid Refusjon av avløserutgifter ved sykdom m.v Areal - og kulturlandskapstilskudd Tilskudd til dyr på utmarksbeite Bunnfradrag 25 8 FRAMREGNINGSGRUNNLAG Oversikt Årgangsindekser Leid arbeid Tilskudd 29 9 BEREGNINGSRESULTATER Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk Økologisk melkeproduksjon Sammenligning av resultatene i referansebrukssystemet med resultatene fra normaliserte regnskaper 43

5 5 1 INNLEDNING Referansebruksberegningene som legges fram i denne utredningen, er beregninger på bruksnivå for ulike produksjoner, bruksstørrelser og områder. Hensikten med beregningene er som tidligere bl.a. å vise inntektsutviklingen og å beregne virkninger av endringer som følge av jordbruksoppgjørene. Referansebruksberegningene er en del av grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene. Fra og med 2001 bygger beregningene på driftsgranskingene med registrerte tall. Materialet er først gruppert etter produksjoner. Deretter er det oppdelt etter distrikt og struktur. Referansebrukene er ikke direkte sammenlignbare med referansebruksberegninger gjort tidligere enn Om bakgrunnen for omleggingen fra 2001 siterer vi fra St.meld.nr. 19 ( ) «Om norsk landbruk og matproduksjon» der det står følgende: «Referansebrukssystemet erstattet etter St.prp. nr. 8 ( ) det tidligere modellbrukssystemet. Referansebrukene gir grunnlag for å vurdere effektene av virkemiddelbruken innenfor jordbruket for ulike bruksgrupper, distrikter og produksjoner. Til tross for de forenklingene dette medførte, benyttes det i dag betydelige ressurser på å omarbeide deler av og supplere driftsgranskingsmaterialet. Det er også betydelig usikkerhet knyttet til normeringen av arbeid og kapital som skjer ved utarbeidelsen av referansebrukene i dag. For å forenkle systemet ytterligere og i større grad å analysere forskjeller i inntektene innenfor og mellom produksjoner og regioner, foreslås det at man nytter grupper av bruk i driftsgranskingsmaterialet mest mulig direkte uten normering av arbeid og kapital. En viktig forbedring med en slik omlegging vil være at man sikrer et større datatilfang bak tallmaterialet.» Det er etter dette nyttet grupper av bruk i driftsgranskingsmaterialet mest mulig direkte, uten normering av arbeid eller kapital.

6 6 2 Årets referansebruksberegninger Beregningene omfatter 25 referansebruk presentert i de to tabellene 1 og 2 nedenfor. I tillegg er det i år tatt inn en beskrivelse av og noen resultater for et «referansebruk» med økologisk melkeproduksjon basert på en gruppe av 11 Debio-godkjente melkeproduksjonsbruk i driftsgranskingsmaterialet for Budsjettnemnda har valgt en gruppering i referansebruk med hovedinndeling etter produksjoner (tabell 1) og en videre inndeling etter geografi og struktur av de tre driftsformene som har flest deltakerbruk i driftsgranskingene (tabell 2). Referansebruksinndelingen og rekkefølgen på referansebrukene er uendret i forhold til fjorårets beregninger. Tabell 1. Oversikt over referansebrukene. Produksjoner Ref.bruk nr. Produksjon og omfang Område Antall bruk i Melk og storfeslakt. 16,0 årskyr Landet Korn. 289 dekar korn Landet 89 3 Sau. 113,6 vinterfôra sauer Landet 82 4 Melkeproduksjon geit. 77,9 årsgeiter Landet 26 5 Svin og korn. 33,9 avlssvin dekar korn Landet 45 6 Egg og korn høner dekar korn Landet 12 7 Poteter og korn. 82 dekar poteter dekar korn Landet 14 8 Storfeslakt/ammeku. 12,1 ammekyr Landet 26 9 Frukt/bær og sau. 38 dekar frukt + 16,8 vinterfôra sauer Landet 19 Tabell 2. Oversikt over referansebrukene. Region og struktur Ref.bruk nr. Produksjon og omfang Område Antall bruk i Melk og storfeslakt <15 årskyr (11,6) Landet Melk og storfeslakt >15 årskyr (20,1) Landet Melk (de 40 største brukene) 28,4 årskyr Landet Melk og storfeslakt 19,8 årskyr Østlandets flatbygder Melk og storfeslakt 15,0 årskyr Østlandets andre bygder Melk og storfeslakt 25,7 årskyr Agder og Rogaland, Jæren Melk og storfeslakt 14,8 årskyr Agder og Rog. andre bygder Melk og storfeslakt 14,1 årskyr Vestlandet Melk og storfeslakt 16,2 årskyr Trøndelag Melk og storfeslakt 14,8 årskyr Nord-Norge Korn. <400 dekar korn (229 dekar korn) Østlandet Korn. >400 dekar korn (486 dekar korn) Østlandet Korn og korn/svin (258 daa+15,7 avlssvin Trøndelag Sau. 81,0 vinterfôra sauer Vestlandet Sau. 107,4 vinterfôra sauer Nord-Norge Sau(de 25 største brukene) 179,1 v.f.sauer Landet 25 Årets beregninger er basert på regnskapsmateriale fra Basisåret i beregningene er 2002, og disse tallene er som regel regnet fram til 2003 etter registrert prisutvikling i totalkalkylen for tilsvarende poster. Framregningen til 2004 er tilsvarende basert på budsjetterte priser i totalkalkylen. Alle mengder er holdt konstante i framregningsperioden og uttrykker dermed

7 7 utviklingen for produsenter med uendret produksjonsomfang i framregningsperioden. Framregning er også gjort for å ha et oppdatert grunnlag for å beregne utslag når produktivitetsendringer er inkludert. Det har vært et ønske at en størst mulig andel av driftsgranskingsmaterialet skulle kunne inngå i et nytt system, for å få et mest mulig stabilt materiale. For å få flere viktige produksjoner representert, har en akseptert at enkelte referansebruk tas med selv om de bygger på relativt få driftsgranskingsbruk. Referansebruksinndelingen er naturligvis preget av hva som er mulig ut fra grunnlagsmaterialet. Ved inndelingen er det lagt mest vekt på produksjoner (tabell 1). Det kan være vanskelig å skille mellom effekter som skyldes geografi og effekter som skyldes struktur når driftsgranskingsbrukene deles videre inn etter geografi og i størrelsesgrupper. Samtidig er det slik at utslagene av tiltak på ulike driftsstørrelser er den effekten som forhandlingspartene selv enklest kan regne på ved hjelp av kalkyler. Ut fra dette er geografi prioritert framfor struktur ved den videre inndelingen av produksjoner i nye referansebruk (tabell 2). Ut over de produksjonene som er nevnt i tabellene ovenfor, kan referansebrukene ha tilleggsproduksjoner med et relativt mindre omfang. Et slikt eksempel er referansebruk 21 (det største kornbruket), som i tillegg har 7 dekar poteter. Slike tilleggsproduksjoner kan iblant være en del av forklaringen på utslaget som framkommer på resultatmålet. Et vedlegg med detaljerte beregninger for de enkelte referansebruk er ikke lagt ved i denne utredningen, men er å finne på internettadressen:

8 8 3 PRINSIPPER FOR REFERANSEBRUKSBEREGNINGER BASERT PÅ DRIFTSGRANSKINGENE 3.1 Bygd på driftsgranskingene Budsjettnemnda har lagt vekt på å benytte driftsgranskingsresultatene direkte så langt som mulig, men har likevel funnet det hensiktsmessig å jevne ut tilfeldige avlingsvariasjoner (normalisere) for kornavlinger og potetavlinger når arealet har et visst omfang (se avsnitt 4.3) 3.2 Tilskuddsberegning Når vi regner gjennomsnittlige tilskudd for grupper av bruk i driftsgranskingene, vil ingen av typebrukene som inngår, faktisk ha hatt disse gjennomsnittstilskuddene. Det at en har ulike satser avhengig av produksjonsomfang, bidrar også til å vanskeliggjøre sammenhengene. For framregningen er hvert referansebruk plassert til bestemte soner, og regnet fram med satsendringene som gjelder for den valgte geografiske soneplasseringen. Framregningen av tilskuddene i selve referansebruksberegningene baseres så på den samme absolutte endringen. Framregningen av tilskuddene må reflektere de regnskapsresultatene en vil forvente å få i de to framregningsårene. 3.3 Registrert arbeid og kapital Driftsgranskingene viser registrerte størrelser for arbeid og kapital. Kapitalgodtgjøringen i driftsgranskingene er annerledes enn i totalkalkylen. I driftsgranskingene er kapitalen verdsatt og avskrivningene kalkulert ut fra prinsippet om historisk kostnad. Dette samsvarer med hovedprinsippet i norsk regnskapslovgivning og praksis, og brukes også i skatteregnskap og finansregnskap. Kostnaden på anskaffelsestidspunktet aktiveres i driftsregnskapet med registrerte nominelle kroner og utgjør avskrivningsgrunnlaget. Det betyr at balansen ikke justeres for endringene som ellers skjer i pengeverdiene over tid. Spesielt i perioder med høy inflasjon, og spesielt for eiendeler med lang levetid, vil en med historisk kost få relativt lave verdifastsettelser i balansen. I driftsgranskingene brukes det lineær avskrivning over den enkelte eiendels forventede levetid. Totalkalkylen for jordbruket er basert på en prisnivåjustert modell for verdsetting av kapital. Kapitalslitet (avskrivningene) blir da beregnet etter saldoprinsippet og med prisjustering i henhold til konsumprisindeksen. Det er aktuelt å gå over til prisnivåjustering også for driftsgranskingene som ledd i en tilpasning til praksis i andre europeiske land. Formelt er det verdsetting etter gjenanskaffelsesverdi som er prinsippet for driftsstatistikkene i EUlandene. Avskrivningene i referansebruksberegningene må forventes å bli lavere enn om en la samme prinsipp som i totalkalkylen til grunn. 3.4 Gjeldsandeler Jordbrukets andel av gjeldsrenter og kår er beregnet som jordbrukets andel av brukets totale eiendeler. I totale eiendeler inngår eiendeler knyttet til andre næringer enn jordbruk og private eiendeler. En har da regnet eiendeler som gjennomsnittet av inngående balanse og utgående

9 9 balanse i regnskapsåret. Det er driftsgranskingenes registrerte tall basert på historisk kost som er lagt til grunn både for eiendeler i jordbruket og for eiendeler totalt. 3.5 Leid arbeid / arbeidsgiveravgift I referansebruksberegningene er sosiale avgifter (arbeidsgiveravgift) en del av posten «leid arbeid». Denne posten er spesifisert under kostnader, men legges til igjen før utregning av resultatmålet «vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk». Ved vurdering av vederlaget er altså leid arbeid og arbeidsgiveravgift behandlet etter samme prinsipp som i totalkalkylen, slik at det ikke skilles mellom leid arbeid og familiens arbeid ved beregning av inntektsnivået.

10 10 4 FRA DRIFTSGRANSKINGSBRUK TIL REFERANSEBRUK 4.1 Generelt Alle referansebrukene framkommer i utgangspunktet som uveide gjennomsnitt av de driftsgranskingsbrukene som er tatt med i det aktuelle referansebruket. Referansebruksberegningene begrenser seg til jordbruksdelen av driftsgranskingene, det vil si at andre næringer og privatøkonomi ikke er behandlet. Driftsgranskingene har, med unntak for arbeidstimer, ikke mengdeopplysninger på kostnadssiden. Oppsplittingen er på noen områder også mindre spesifisert enn tidligere, bl.a. ved at kraftfôr er samlet på en post. 4.2 Arbeidsforbruk Antall årsverk på hvert referansebruk er beregnet ut fra uveide gjennomsnittlige registrerte arbeidsforbruk på de driftsgranskingsbrukene som inngår. Det regnes 1845 timer i et årsverk. 4.3 Normalisering av avlingsnivået for korn og potet Avlingsnivået for korn og poteter slår mer direkte ut på inntekten enn det avlingsnivået for fôrvekstene vanligvis gjør. Korn og poteter vil også normalt være utsatt for større avlingsvariasjon fra år til år enn grovfôrvekstene. Kornavlingene på referansebrukene er normalisert ved å regne et rent aritmetisk gjennomsnitt over 10 år. Også potetavlingen på referansebrukene 7 og 21 er normalisert ved å regne et rent aritmetisk gjennomsnitt over 10 år. Tabell 3. Beregnet normalårsavling for poteter på referansebrukene 7 og 21 i Kg/daa Ref. bruk Område Landet Østlandet 3004 I tabellen under er de beregnede normalårsavlingene for korn for 2002 stilt opp. Avlingene er ikke normalisert når arealet for det enkelte kornslag er mindre enn 5 dekar, og avlingene er bare normalisert for kornslagene bygg, havre og hvete. Enkelte referansebruk som har litt mer enn 5 dekar ett eller få år i 10-årsperioden , er ikke normalisert.

11 11 Tabell 4. Beregnet normalårsavling per daa for korn i 2002 på de enkelte referansebruk. Kg korn med 15 prosent vann Ref. Bygg Havre Hvete Bruk Avlingsnivået for øvrige vekster For øvrige vekster benyttes de registrerte avlingstallene i driftsgranskingene direkte. Oljevekster og frukt er vekster med stor avlingsvariasjon mellom år. Det er ikke registrert avling eller pris i driftsgranskingene, og det er dermed ikke noe grunnlag for å normalisere disse avlingene på referansebrukene. Spesielt for referansebruk 9 der frukt utgjør en vesentlig del av produksjonsinntekten, betyr regnskapsårets avlingsnivå mye. Fruktavlingene var svært gode mange steder i landet i Målt ut fra driftsgranskingsbruk med fruktproduksjon på Vestlandet var epleavlingen 36 prosent større enn i et gjennomsnittsår, pæreavlingen 45 prosent større enn i et gjennomsnittsår, avlingen av plommer 61 prosent større og av moreller 27 prosent større enn i et gjennomsnittsår. Framregningen av frukt skjer på grunnlag av verdiposten for sum frukt i normaliserte regnskaper. 4.5 Verdiendring på buskap og varelager Mengdeendringer på buskap og varelager føres i prinsippet som inntekt, men på grunn av at en holder alle mengder på referansebrukene konstant i framregningsperioden, får en ikke inn mengdeendringer i status. Eventuelle mengdeendringer i basisåret tas derfor ut som salg også i framregningsperioden med samme kvantum som i basisåret. Det regnes ikke rente på varelager.

12 12 5 PRODUKTIVITETSENDRINGER 5.1 Beregningsmetode og forutsetninger Siden volumet av alle faktorer låses fast i framregningsperioden, det vil si 2003 og 2004, er det gjort separate beregninger over endringer i produktivitet disse årene. Budsjettnemnda la i 2002 om og forenklet produktivitetsberegningene i forhold til tidligere. Det er beregnet trender på den historiske volumutviklingen og regnet med at den historiske utviklingen vil videreføres. En har tatt med effekten av endringer i driftsomfang/- bruksstørrelse som skjer over tid ved å regne trender på volumutvikling i inntekter, kostnader (utenom arbeidskraft og avskrivninger) og arbeidsforbruk. I inntekter inngår volumet av tilskudd. Volumtrenden for direkte tilskudd vil blant annet reflektere at brukene endrer størrelse over tid. Dataene i driftsgranskingene er i større grad tilgjengelige som verditall og ikke som mengde og pris. For å komme over fra verditallene i Driftsgranskingene til volumtall, er verditallene i Driftsgranskingene deflatert med prisindekser beregnet på Totalkalkylen. Det synes å være godt samsvar mellom de mengdeavhengige tilskudd som er med i Driftsgranskingenes verditall og i prisindeksene. Det er som hovedregel regnet lineære trender over 8 år med vanlig minste kvadraters metode. For å unngå effekter av utskifting av bruk, har en bare tatt med i beregningen de brukene som er med i alle de 8 årene, og som har hatt samme driftsform alle årene. Trenden reflekterer da den utvikling som faktisk har funnet sted på enkeltbruk med den aktuelle produksjonen, og en unngår å få inn effekter som følger av avgang eller rekruttering av bruk til driftsgranskingene. Stigningstallet fra trendberegningen for inntekter og kostnader hver for seg vil direkte vise den trendmessige årlige volumendringen regnet i et bestemt års priser. Ved denne metoden skilles ikke avlingsøkning fra økning som følge av økt areal, og økt ytelse skilles ikke fra økning som følge av flere dyr. Fra og med årets beregninger har en for planteproduksjonsinntektene på referansebruk med korn, valgt å bruke stigningskoeffisienten i normalårsavlingsberegningene i stedet for hovedregelen beskrevet i forrige avsnitt. Denne stigningskoeffisienten er regnet på grunnlag av 3-års glidende gjennomsnitt over 12 år og bygger derved på registrerte gjennomsnittsavlinger for landet de siste 14 årene. Kornavlinger, og derved inntektene fra kornproduksjonen, er svært påvirket av værforholdene det enkelte år. At det dårlige kornåret 1994 gikk ut av beregningene gjort etter de to foregående års metode, viste seg å vippe trendberegningene betydelig, slik at resultatet ble ansett som lite realistisk. Værforholdene i enkeltår sier lite om den langsiktige produktivitetsutviklingen i kornproduksjonen. Med en lengre serie begrenses utslaget av spesielt gode eller dårlige avlingsår. Den nye metoden frikobler trenden brukt på planteproduksjonsinntektene fra trenden for de andre elementene som frambringer vederlag til arbeid og egenkapital og som er regnet på grunnlag av observasjoner på 47 driftsgranskingsbruk fra årene For arbeidsforbruket beregnes det trend på arbeidsforbruket regnet i timer. Det økonomiske utslaget av arbeidsforbrukstrenden beregnes i forhold til nivået på vederlag til arbeid og egenkapital på det enkelte referansebruk. For å omregne inntekter fra husdyrproduksjoner til volumtall har det de to foregående årene brukt prisindeksen «sum husdyrprodukt» fra indeksberegningene på grunnlag av Totalkalkylen. Denne samleindeksen jevner ut forskjeller i prisutvikling mellom husdyrprodukter. I årets produktivitetsbereginger er det benyttet prisindekser som samsvarer

13 13 bedre med de husdyrproduksjonene som faktisk er på referansebruket. Det er bare for referansebrukene med gris denne omleggingen får særlig utslag i årets beregninger. I tabell 5 er det vist hvilket detaljeringsnivå (aggregeringsnivå) og hvilken prisindeks som er bruk ved omregning til volumtall i forbindelse med trendberegningene. Tabell 5. Oversikt over detaljeringsnivå og hvilken prisindeks som er bruk ved omregning til volumtall i forbindelse med trendberegningene Prisindeks for omregning til volumtall Sum inntekter planteproduksjon på Stigningskoeffisient fra NILFs referansebruk med korn som driftsform normalårsavlingsberegninger Sum inntekter planteproduksjon på øvrige Korn referansebruk Sum inntekter husdyrproduksjon på Sammenveid indeks for ku- og storfeslakt referansebruk med melk og storfeslakt inklusive grunntilskudd Sum inntekter husdyrproduksjon på Sum husdyrprodukt referansebruk med korn Sum inntekter husdyrproduksjon på Sammenveid indeks for sauekjøtt inklusive referansebruk med sau grunntilskudd og ull Sum inntekter husdyrproduksjon på Sum gris referansebruk med korn og gris Tilskudd Sum direkte tilskudd Sum variable og faste kostnader 1 Sum ikke-varige produksjonsmiddel 1) Til faste kostnader regnes i driftsgranskingene vedlikehold, drivstoff, maskinleie, jordleie, forsikring, elektrisk kraft, administrasjon og annet For raskere å fange opp endringer og få med flere jordbruksbedrifter i beregningsutvalget, har Budsjettnemnda (med det nevnte unntaket) begrenset periodelengden til 8 år. I tabellen nedenfor er vist antallet bruk som utgjør grunnlaget for beregningene for de fire driftsformene en har gjort beregningene for. Tabell 6. Antall bruk med i beregningene hele perioden Driftsform Referansebruk Melk og storfeslakt Korn 2 47 Sau 3 34 Korn/gris 5 21 Produktivitetsberegningene er i utgangspunktet gjort for referansebruk 1 (melk), 2 (korn), 3 (sau) og 5 (Korn/gris). Beregningsresultatene for disse referansebrukene er så brukt forholdsvis, etter vederlag per årsverk, for de andre referansebrukene med tilsvarende produksjon. Referansebrukene 4 og regnes forholdsvis ut fra produktivitetsberegningene for melk (nr. 1). Referansebrukene 7, 20 og 21 regnes ut fra produktivitetsberegningene for korn (nr. 2). Referansebrukene 8, 9, regnes ut fra produktivitetsberegningene for sau (nr. 3). Referansebrukene 6 og 22 regnes ut fra produktivitetsberegningene for korn/gris (nr. 5).

14 Skift i produktivitetsutviklingen Det kan være et problem at den beskrevne metoden forholdsvis sent fanger opp endringer i produktivitetsutviklingen. Å regne lineær trend for en registrert volumutvikling på brukene i perioden kan gi et dårlig bilde av produktivitetsutviklingen i perioden , dersom en får et skifte i produksjonsteknikk eller produksjonstilpasning som gir et brudd i en trend en har hatt noen år. Ett eksempel på et tenkelig skift er melkeproduksjonen i perioden Forholdstallet i kvoteordningen ble satt til 1,01 både fra 2001 til 2002 og fra 2002 til Framregningen av referansebrukene er kvantumsfast og tar ikke hensyn til økt melkeleveranse. Produktivitetsberegningene fanger dermed ikke opp at forholdstallet i kvoteordningen ble økt med 1 prosent i 2003 og at ytelsen per ku trolig øker i framregningsperioden. I årets beregning er endringene fram til 2002 med i beregningene. Kornproduksjonen kan være et eksempel på at produktivitetsframgangen også kan bli overvurdert i framregningsperioden. Tidligere års beregninger viste at det skjedde en betydelig produktivitetsframgang i kornproduksjonen på 1990-tallet. Årets beregninger viser at produktivitetsframgangen ser ut til å ha stoppet, og sammenholdt med de to foregående års beregninger, gir dette et eksempel på at utflating først blir fanget opp etter noen år. Den sterke produktivitetsveksten en fant i beregningene de to foregående årene har som nevnt i tillegg vært betydelig påvirket av det dårlige avlingsåret Det er ikke spesielle skift en har tatt hensyn til i årets beregninger. 5.3 Resultat av produktivitetsberegningene I tabellen nedenfor er resultater for produktivitetsberegningene for referansebruk 1, 2, 3 og 5 vist. Utslaget per årsverk per år er vist i kolonnen lengst til høyre. Tabell 7. Produktivitetsberegninger, i 2002-priser og 1845 timer/årsverk Trend (årlig endring, 2002-priser) 1 Pr årsverk Planteprod. kr/bruk Husdyrprod. kr/bruk Direkte tilskudd kr/bruk Kostnader eks. kapital kr/bruk Arbeidsforbruk t./ bruk Innt-kostn (eks avskr.)+tilsk kr/bruk Med eff. av endret arb.forb Melk og storfeslakt Korn Sau Korn/gris ) Prinsipielt burde avskrivninger også vært tatt med i beregningen, men de er det ikke fordi en ikke har noen god metode å bruke. Hovedproblemet er at en ikke kjenner anskaffelsestidspunktet til hvert enkelt avskrivningsobjekt Til sammenligning viste tilsvarende produktivitetsberegning i fjor 2700 kroner per årsverk for melk, 7000 kroner per årsverk for korn, 1100 kroner per årsverk for sau og 2600 kroner per årsverk for korn/svin. Tabellen over viser størst produktivitetsframgang for svineproduksjonen, og det er økte inntekter fra husdyrproduksjonen som er hovedforklaringen. Lavere vekst i inntektene fra planteproduksjonen er hovedforklaringen på den avtakende produktivitetsutviklingen i kornproduksjonen. Arbeidsforbruket i kornproduksjonen viser fortsatt en avtakende tendens på linje med beregningene de to foregående årene. Arbeidsforbruket i saueholdet viser en sterkere reduksjon enn i fjorårets beregninger. Arealtrenden viser 0,6 dekar økning per år på

15 15 referansebruket med korn mens tilsvarende er 4,5 dekar for referansebruket med melk og storfeslakt. I de to tabellene nedenfor er vist utslag av all produktivitet på vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk for de enkelte referansebruk. Tallene er regnet om i priser for henholdsvis 2003 og Tabell 8. Utslag av all produktivitet på vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk for de enkelte referansebruk. Kr/årsverk Melk og storfeslakt. 16,0 årskyr Landet Korn. 289 dekar korn Landet Sau. 113,6 vinterfôra sauer Landet Melkeproduksjon geit. 77,9 årsgeiter Landet Svin og korn. 33,9 avlssvin dekar korn Landet Egg og korn høner dekar korn Landet Poteter og korn. 82 dekar poteter dekar korn Landet Storfeslakt/ammeku. 12,1 ammekyr Landet Frukt/bær og sau. 38 dekar frukt + 16,8 vinterfôra sauer Landet Tabell 9. Utslag av all produktivitet på vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk for de enkelte referansebruk. Kr/årsverk Melk og storfeslakt <15 årskyr (11,6) Landet Melk og storfeslakt >15 årskyr (20,1) Landet Melk (de 40 største brukene) 28,4 årskyr Landet Melk og storfeslakt 19,8 årskyr Østlandets flatbygder Melk og storfeslakt 15,0 årskyr Østlandets andre bygder Melk og storfeslakt 25,7 årskyr Agder og Rogaland, Jæren Melk og storfeslakt 14,8 årskyr Agder og Rog. a. bygder Melk og storfeslakt 14,1 årskyr Vestlandet Melk og storfeslakt 16,2 årskyr Trøndelag Melk og storfeslakt 14,8 årskyr Nord-Norge Korn. <400 dekar korn (229 dekar korn) Østlandet Korn. >400 dekar korn (486 dekar korn) Østlandet Korn og korn/svin (258 daa+15,7 avlssvin Trøndelag Sau. 81,0 vinterfôra sauer Vestlandet Sau. 107,4 vinterfôra sauer Nord-Norge Sau (de 25 største brukene) 179,1 v.f.sauer Landet

16 16 6 PRISER PÅ ENKELTE POSTER PÅ REFERANSEBRUKENE 6.1 Korn Registrert oppnådd pris på det enkelte referansebruk ligger til grunn. Prisene for korn og oljefrø til modning regnes fram med de absolutte prisendringene i normaliserte regnskaper. I enkelte år blir det gjennomført pristrekk for korn på grunn av overproduksjon. Å framregne på grunnlag av totalkalkylen vil kunne gi feil inntektsutvikling på referansebrukene når kornavlingene samtidig skal normaliseres. Korn- og oljefrøprisene i det normaliserte regnskapsåret 2002 er lik den beregnede budsjettprisen for 2003 før avtale. Denne er igjen lik avtalt basispris for kornåret 2002/2003. Eventuelle pristrekk for overproduksjon blir holdt utenfor. På samme måte blir korn- og oljefrøprisene i det normaliserte foreløpige regnskapsåret 2003 lik budsjettprisen for 2004 før avtale. For det normaliserte budsjettåret 2004 blir det i forhandlingsmaterialet brukt like kornog oljefrøpriser som i det normaliserte foreløpige regnskapsåret I referansebrukspublikasjonen som utgis etter jordbruksoppgjøret, blir eventuelle prisendringer som er bestemt i jordbruksoppgjøret 2004, lagt inn i det normaliserte budsjettåret Poteter Det er brukt registrert pris for poteter i regnskapsåret på alle referansebrukene. Potetprisen er regnet fram med den absolutte prisendringen for «Sum poteter» i normaliserte regnskaper. Det er grunn til å tro at de oppnådde prisene det enkelte år i en viss grad vil variere med totalavlingen for landet. Totalavlingen er videre et produkt av både areal og avlingsnivå. Potetprisene her i landet kan også delvis være avhengig av potethøsten i andre land i det enkelte år. Det er derfor ikke opplagt at en potetpris regnet fram på grunnlag av oppnådde priser tidligere år, vil gi en riktig normalpris for regnskapsåret. En vurdering i 2001 av ulike sammenhenger der priser, avlingsnivå og totalavlinger for poteter fra driftsgranskingene, totalkalkylens ordinære og normaliserte regnskaper ble satt opp, viste ingen entydige sammenhenger mellom priser og avlingstall eller totalproduksjon. Prisnivået i driftsgranskingene viste relativt godt samsvar med prisnivået for posten «Sum poteter» i totalkalkylens ordinære og normaliserte regnskaper. 6.3 Melkeprisen Melkeprisen i 2002 framkommer som gjennomsnittlige registrerte priser på de driftsgranskingsbrukene som inngår i referansebruket. Prisene er uten pristilskudd, dvs at grunntilskudd og distriktstilskudd er skilt ut. Driftstilskuddet er naturligvis også holdt utenfor prisberegningen. Framregningen fra 2002 blir gjort på grunnlag av totalkalkylen. 6.4 Kjøtt For kjøtt regner en med de samme endringer i prisene i absolutte tall som beregnet i totalkalkylen. Prisene i driftsgranskingene er fra og med beregningene i 2002 eksklusive grunntilskudd og distriktstilskudd. Livdyrprisene regnes fram med samme prosentvise endring som i kjøttprisen for vedkommende dyreslag (voksne dyr).

17 Ull En regner med samme endringer i ullprisen på referansebrukene som i totalkalkylen. 6.6 Annet En bruker et anslag for konsumprisindeksen. På samme måte som i totalkalkylen anslår en at prisene vil øke med 2,5 prosent fra 2002 til 2003 og med 1,0 prosent fra 2003 til I relative tall blir dette: 2002 = 100, = 102, = 103,5

18 18 7 TILSKUDD Alle utbetalte produksjonstilskudd, pristilskudd og refusjonsbeløp inngår med faktisk registrerte regnskapstall på referansebrukene i basisåret. Utviklingen i vedtatte eller eventuelt utbetalte tilskudds- og refusjonssatser blir brukt for å regne fram de tilsvarende ordningene på referansebrukene til framregningsårene. Nedenfor er det tatt med en kort kommentar og satser for de viktigste av ordningene som inngår i referansebruksberegningene. 7.1 Pristilskudd Grunntilskudd I beregningene har en lagt til grunn den faktiske utbetalingen av grunntilskuddene, etter samme prinsipp som i totalkalkylen når det gjelder kjøtt (vedtatte satser i budsjettåret). For melk mangler vi tilstrekkelige opplysninger som viser oppnådd grunntilskudd fordelt på ku og geitemelk og fordelt på halvår. Vi har i stedet benyttet de vedtatte satsene. Disse vil avvike forholdsvis lite fra oppnådde satser. Tabell 10. Satser for grunntilskudd melk og kjøtt. Øre per liter og øre per kg 2001 Kumelk 3,60 1,80 0,00 0,00 Geitemelk 182,95 186,20 184,40 184,40 Storfekjøtt 253,00 288,00 119,00 0,00 Sauekjøtt 463,00 395,00 370,00 381,00 Geitekjøtt 515,00 515,00 515,00 515, Distriktstilskudd melk Distriktstilskudd for melk varierer med referansebrukenes geografiske plassering. Satsene er som vist i tabellen nedenfor.

19 19 Tabell 11. Satser for distriktstilskudd. Øre per liter Sone 2. halvår 2001 Hele 2002 Hele 2003 Hele 2004 A B C D E F G H I J Distriktstilskudd kjøtt og egg Satsene er vist i tabellene nedenfor. Tabell 12. Satser for distriktstilskudd for kjøtt av storfe og geit. Øre per kg Sone Hele 2001 Hele 2002 Hele 2003 Hele Tabell 13. Satser for distriktstilskudd kjøtt av sau. Øre per kg Sone Hele 2001 Hele 2002 Hele 2003 Hele Tabell 14. Satser for distriktstilskudd kjøtt av gris. Øre per kg Sone 2. halvår 2001 Hele Hele Hele Vestlandet ) Satsene ble justert teknisk tilsvarende nytt vektgrunnlag Det blir dessuten gitt distriktstilskudd for egg i Nord-Norge, Trøndelag og på Vestlandet med unntak av Rogaland. Satsen var 20 øre per kg første halvår 2001, og ble økt til 40 øre per kg

20 20 ved jordbruksoppgjøret Denne satsen ble videreført uendret ved jordbruksoppgjøret både i 2002 og i Satsen er lik i alle soner. 7.2 Driftstilskudd per bruk Driftstilskuddet gis til bruk med ku- eller geitemelkproduksjon. Ved jordbruksoppgjøret i 2001 ble tilskuddet lagt om fra å være gitt per liter melk oppad begrenset til henholdsvis og liter, til at det fra og med utbetalingene i 2002 blir gitt som et tilskudd per dyr. Samtidig ble utbetalingen av driftstilskuddet endret slik at beløpet fra 1. januar 2002 betales ut i to terminer sammen med øvrige tilskudd fra Statens landbruksforvaltning (februar og juni). Tidligere var det meieriene som betalte ut beløpet månedlig sammen med melkeoppgjøret. Maksimalt tilskudd blir oppnådd ved 5 kyr eller ved 27 geiter. Tabell 15. Driftstilskudd per bruk. Kroner per bruk per år og kroner per dyr Kumelk, 5 kyr eller flere Sør-Norge Sør-Norge 2, Nord-Norge Geitemelk, 27 geiter eller flere Kumelk, færre enn 5 kyr Sør-Norge, kroner per ku Sør-Norge 2, 3, kroner per ku Nord-Norge, kroner per ku Geitemelk, færre enn 27 geiter, kroner per geit ) Satsene oppgitt per bruk er inklusive satsjusteringen ved andre utbetaling i ) Gjelder fylkene Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus 3) Gjelder fra og med år 2004 i tillegg også kommunene Røyken, Hurum, Lier og Drammen i Buskerud fylke Utbetalingen av driftstilskudd i 2002 ble kroner høyere per melkebruk med ku i Sør- Norge og kroner høyere per melkebruk med ku i Nord-Norge og per melkebruk med geit enn de satsene som ble vedtatt ved jordbruksoppgjøret Det forhøyede beløpet har sammenheng med overgangen fra månedlige utbetalinger i 2001 til to årlige utbetalinger fra og med I møte mellom forhandlingspartene 10. september 2001 ble det bestemt at andre utbetaling etter ny ordning (i juni 2002) skulle skje på grunnlag av dyretallet ved årsskiftet (1/1 2002), men at det ikke ville bli utbetalt driftstilskudd ved denne utbetalingen for dem som solgte kvoten i Innspart beløp inngikk i grunnlaget for satsjustering etter 3 i forskrift om driftstilskudd i melkeproduksjonen. Satsjusteringen ble endelig fastsatt rett før utbetaling i juni Ved jordbruksoppgjøret 2002 ble satsen for driftstilskudd melk satt kroner høyere per bruk i fylkene Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus enn for driftstilskudd Sør- Norge. Ved jordbruksoppgjøret i 2003 ble dette området med høyere sats for driftstilskudd melk i Oslofjordområdet utvidet til også å gjelde kommunene Røyken, Hurum, Lier og Drammen i Buskerud fylke. I referansebruksberegningene er denne ordningen med høyere sats regnet inn etter andelen driftsgranskingsbruk i disse områdene bak det enkelte referansebruk. Videre ble det fra etablert et driftstilskudd i spesialisert kjøttfeproduksjon med en sats på kroner per ammeku for foretak med 6 til 40 ammekyr, og kroner

21 21 per foretak for foretak med mer enn 40 ammekyr. Tilskuddet ytes ikke til foretak som mottar driftstilskudd i melkeproduksjon. 7.3 Produksjonstilskudd per dyr Produksjonstilskuddet per dyr er avgrenset til maksimalt kr per søker for 2002, kr per søker for 2003 og kr per søker for Produksjonstilskuddet per dyr utbetales to ganger i året etter søknad 20/1 og 20/8. Ved søknad 20/8 kommer utbetalingene først i februar neste år. Produksjonstilskuddet per dyr etter jordbruksoppgjøret 2002/2003 ble derfor først utbetalt i 2003 når det gjelder tilskuddet fra 1/7, mens endringene i produksjonstilskuddet per dyr med virkning for tellingen per 31/ er tatt med i tilskuddet for andre halvår Ved jordbruksoppgjøret 2003 ble det innført et tilskudd til lammeslakt for å stimulere til økt kjøttkvalitet og avdrått i saueholdet. På samme måte ble det for å stimulere til økt kjøttproduksjon av kje, innført et tilskudd til klassifiserte kjeslakt over 3,5 kg. I tillegg ble det foretatt en justering av vilkårene for dyretilskuddet til sau og ammegeit ved at dyr under 1 år ikke lenger blir berettiget dyretilskudd. For å kompensere for reduksjonen i antall støtteberettigede dyr, ble det foretatt en teknisk justering av satsgruppene og størrelsen på satsene.

22 22 Tabell 16. Produksjonstilskudd per dyr 2002, 2003 og 2004 Dyreslag Sats, kr per dyr per år Intervall Mjølkeku Storfe Melkegeit Ammekyr på melkebruk Ammekyr utenfor melkebruk Sau/ammegeit Lammeslakt Kvalitet O og bedre 120 Kvalitet O- og dårligere 60 Kjeslakt Over 3,5 kg 60 Avlsgris Sør-Norge Avlsgris Nord- Norge Avlsgris Nord- Norge Slaktegris Verpehøner Sør-Norge Verpehøner Nord-Norge Verpehøner Nord-Norge ) Over 1 år per 1. januar 7.4 Refusjon av avløserutgifter for ferie og fritid En bruker det registrerte refusjonsbeløpet fra typebrukene direkte i referansebruksystemet uten å foreta normalisering. Ordningen har vært dyretallsbasert siden 1/ Ved jordbruksoppgjøret 2001 ble maksimalbeløpet per driftsenhet økt til kroner og det ble gjennomført en endring av strukturen i tilskuddsintervallsatsene. Ved jordbruksoppgjøret 2002 ble satser og maksimalbeløp opprettholdt uendret. Ved jordbruksoppgjøret 2003 ble det gjort en teknisk justering av satsgruppene og størrelsen på satsene for vinterfôra sauer og ammegeiter i forbindelse med innføringen av et nytt tilskudd til lammeslakt og klassifiserte kjeslakt. Ellers ble satser og maksimalbeløp beholdt uendret. I 2002 ble grensen for forskuddsutbetaling for avløsertilskuddet hevet fra ca. 58 til ca. 75 prosent. Som følge av dette skjedde det en økt forskuddsutbetaling på 180 millioner kroner helt på slutten av I 2003 ble forskuddsutbetalingen avgrenset til ca. 62 prosent og i 2004 er bevilgningen forutsatt å dekke en forskuddsutbetaling på ca. 60 prosent. Ved framregningen av det registrerte refusjonsbeløpet på referansebrukene fra basisåret 2002, er

23 23 dette tatt hensyn til med en reduksjonsfaktor tilsvarende endringene i utbetalt refusjonsbeløp inklusive både etterskudds- og forskuddsutbetalinger i det enkelte år. 7.5 Refusjon av avløserutgifter ved sykdom m.v. En bruker det registrerte refusjonsbeløpet fra typebrukene direkte i referansebruksystemet uten å foreta normalisering. Maksimalt refusjonsbeløp per dag fastsettes for husdyrbrukere ut fra beregnet maksimalt refusjonsbeløp i ordningen med refusjon av avløserutgifter for ferie og fritid. I jordbruksoppgjørene 2000 og 2001 ble de gjeldende satsene videreført uendret. Ved jordbruksoppgjøret 2001 ble det lagt til grunn at ordningen skal avvikles og overføres til Trygdeetaten når konsekvensene er endelig utredet. Dette ble også lagt til grunn ved jordbruksoppgjøret 2002, og det ble ikke gjort endringer i satsene for ordningen. Til fjorårets jordbruksoppgjør i 2003 kom Landbruksdepartementet i fellesskap med Sosialdepartementet etter en samlet vurdering fram til at det ikke vil være hensiktsmessig med en overføring av ordningen til Trygdeetaten. Ordningen videreføres derfor under Landbruksdepartementet. Det ble ikke gjort endringer i ordningen for inneværende avtaleperiode ved jordbruksoppgjøret Areal - og kulturlandskapstilskudd Satser for 2002, 2003 og 2004 er vist i tabellene nedenfor: Tabell 17. Satser for areal- og kulturlandskapstilskudd, alle vekstgrupper, Kroner per dekar Vekst Intervall Sone Grovfôr >400 0 Korn > Potet > Grønnsaker > Frukt og bær > Økologisk korn/åpen Alt areal 220 åker Grønngjødsling Alt areal 505 Annet økologisk areal Alt areal 55 I 2002 ble det ikke gitt engangsutbetalinger.

24 24 Tabell 18. Satser for areal- og kulturlandskapstilskudd, alle vekstgrupper, Kroner per dekar Vekst Intervall Sone Grovfôr > Korn Alt areal Potet Alt areal Grønnsaker > Frukt og bær > Økologisk korn/åpen Alt areal 250 åker Grønngjødsling Alt areal 550 Annet økologisk areal Alt areal 55 Ved jordbruksoppgjøret 2002 ble det bestemt å gi en engangsutbetaling på 3 kroner per dekar for alt grovfôrareal ved søknadsomgangen i august 2002 med utbetaling i Tabell 19. Satser for areal- og kulturlandskapstilskudd, alle vekstgrupper, Kroner per dekar Vekst Intervall Sone Grovfôr > Korn Alt areal Potet Alt areal Grønnsaker > Frukt og bær > Økologisk korn til modn. åpen åker, Alt areal 250 frukt og bær Grønngjødsling Alt areal 550 Annet økologisk areal Alt areal 55 Ved jordbruksoppgjøret 2003 ble det ikke gitt engangsutbetalinger. Ved jordbruksoppgjøret 2000/2001 ble det bestemt at arealtilskudd til økologisk grovfôr skulle erstattes av et tilskudd til økologisk husdyrproduksjon. Året 2001 skulle være et overgangsår, slik at det for 2001, med utbetaling i 2002, skulle utbetales arealtilskudd til

25 25 grovfôr etter halv sats og tilskudd til husdyrproduksjon etter halv sats. I jordbruksoppgjøret 2001/2002 ble avtalepartene enige om å videreføre dette som en varig ordning, det vil si med et arealtilskudd til grovfôr på 55 kroner per dekar. Ved jordbruksoppgjøret 2003 ble det innført et nytt husdyrtilskudd til økologisk svineproduksjon og det er gjort en teknisk justering av satsene for sau. De fastsatte satsene for tilskudd til økologisk husdyrproduksjon er vist i tabellen nedenfor. Tabell 20. Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon 2002, 2003 og Kroner per dyr per år Dyreslag AK-sone 1 4 AK-sone 5 7 Melkeku og ammeku Andre storfe Melkegeit og ammegeit Vinterfôra sau Sau over 1 år per 1. januar Avlsgris Slaktegris ) I 2002 og ) Fra Tilskudd til dyr på utmarksbeite Tilskudd til dyr på utmarksbeite ble ved jordbruksoppgjøret i 1998 skilt ut som et eget dyretilskudd og beregningen av normert areal per beitedyr falt bort. Til og med 1998 ble dette tilskuddet utbetalt som en del av areal- og kulturlandskapstilskuddet. Tabell 21. Satser for tilskudd til dyr på utmarksbeite for 2002, 2003 og Kroner per dyr Dyreslag Intervall Kyr, storfe og Alle hester Sauer, lam, geiter og kje over 100 dyr Bunnfradrag Det blir beregnet areal- og kulturlandskapstilskudd for alt areal og dyretilskudd fra første dyreenhet. For alle brukere skal imidlertid samlet produksjonstilskudd avgrenses (reduseres) med et bunnfradrag. For 2000 var dette fradraget på 5000 kroner per bruker per år. Ved jordbruksoppgjøret 2000 ble dette generelle bunnfradraget hevet til 7000 kroner per bruker per år for utbetalingsåret Ved jordbruksoppgjøret 2001 ble det generelle bunnfradraget satt ned til 6000 kroner per bruker per år. Ved jordbruksoppgjørene 2002 og 2003 ble fradraget videreført uendret.

26 26 8 FRAMREGNINGSGRUNNLAG 8.1 Oversikt Framregningsgrunnlaget for de aller fleste inntekts- og kostnadspostene er mest mulig tilsvarende poster i totalkalkylen. Det er noen få unntak. Korn regnes fram med normaliserte regnskaper. Frukt og bær regnes fram med verdiutviklingen i normaliserte regnskaper. Avskrivningene regnes fram med årgangsinndekser. Hva årgangsindekser er blir forklart i neste avsnitt. Leid arbeid er ikke en egen post i totalkalkylen fordi det der er en kostnadspost som skal få sin dekning av resultatmålet «vederlag til arbeid og egenkapital». Leid arbeid blir framregnet med lønnsutviklingen for jordbruksarbeider med minimum 4 års praksis. Det er laget en sideberegning for framregning av tilskuddene. Vi kommer nærmere inn på framregningsgrunnlaget nedenfor. Tilskuddene vil kunne ha ulik framregning mellom referansebrukene, og derfor er tilskuddspostene ikke tatt med i tabellen nedenfor. I stedet vises til kapittel 7. I tabellen nedenfor er framregningsgrunnlaget vist i to kolonner. Kolonnene viser utslaget fra 2002 til 2003 og fra 2003 til Stjerne er brukt der framregningen er basert på normaliserte regnskaper. En S er angitt der en i referansebruksberegningene har gjort egne sideberegninger. Sideberegningene er nærmere beskrevet i avsnitt Tabell 22. Framregningssatser fra 2002 til 2003 og fra 2003 til 2004 Endring i totalkalkylen Endring i totalkalkylen fra fra (*=normaliserte regnskaper) serte regnskaper) (*=normali- % = av året før % = av året før S = sideberegning i % S = sideberegning i % INNTEKTER Bygg - 3 øre/kg * 0 * Havre - 5 øre/kg * 0 * Hvete - 4 øre/kg * 0 * Annet korn 98,7 % * 99,9 % * Oljefrø 99,7 % * 100,0 % * Poteter + 5 øre/kg * + 1 øre/kg * Grovfôr 98,3 % 99,3 % Grasfrø 109,5 % 86,5 % Frukt og bær 101,0 % * 101,1 % * Andre planteprodukter 100,4 % 99,3 % Sum planteprodukter

27 27 Storfe, melk + 4 øre/kg - 4 øre/kg Storfe, livdyr 105,0 % 103,8 % Kuslakt øre/kg øre/kg Annet storfeslakt øre/kg øre/kg Geit, melk + 3 øre/kg - 4 øre/kg Geit, livdyr og slakt 83,8 % 100,0 % Slaktegris + 22 øre/kg - 15 øre/kg Purker og råner, livdyr og slakt 101,0 % 99,3 % Smågris 101,0 % 99,3 % Sau, livdyr og slakt 106,6 % 95,5 % Sau, ull øre/kg øre/kg Fjørfe, egg + 52 øre/kg - 47 øre/kg Andre inntekter husdyrhold 103,4 % 100,5 % Sum husdyrprodukter Leieinntekter (maskindel) 102,0 % 102,0 % Andre inntekter 102,5 % 101,0 % Sum inntekter før tilskudd Tilskudd i alt INNTEKTER I ALT KOSTNADER Såkorn 102,9 % 96,5 % Settepoteter 103,9 % 98,9 % Såvarer og planter 95,1 % 103,5 % Handelsgjødsel 97,5 % 99,5 % Kalk 103,8 % 102,7 % Plantevernmidler 104,9 % 101,0 % Konserveringsmidler 106,3 % 104,9 % Kraftfôr 99,3 % 99,5 % Annet innkjøpt fôr 99,3 % 99,5 % Diverse til husdyrholdet 102,5 % 101,0 % Innkjøp av dyr 103,4 % 100,5 % Andre forbruksartikler 102,5 % 101,0 % Sum variable kostnader

28 28 Leid arbeid 103,1 S 103,7 S Maskiner og redskaper, vedl.h. 99,9 % 104,9 % Traktorer, vedlikehold 99,9 % 104,9 % Skurtresker, vedlikehold 99,9 % 104,9 % Yrkesbil, vedlikehold 99,6 % 101,0 % Driftsbygninger, vedlikehold 102,9 % 102,1 % Jord, grøfter og vannanl., vedl.h 101,7 S 102,1 S Drivstoff 85,0 % 93,6 % Maskinleie 102,5 % 101,0 % Jordleie 102,5 % 101,0 % Forsikring 101,9 % 105,1 % Elektrisk kraft 141,2 % 74,0 % Adm. og andre faste kostnader 102,5 % 101,0 % Sum faste kostnader Avskrivninger, mask. og redsk. 103,6 S 103,5 S Avskrivninger, traktorer 102,2 S 102,1 S Avskrivninger, skurtresker 102,3 S 102,2 S Avskrivninger, yrkesbil 101,9 S 101,6 S Avskrivninger, driftsbygninger 105,3 S 105,2 S Avskrivninger, jord, veger, vann. 104,3 S 104,2 S Avskrivninger, kontormaskiner 102,4 S 102,3 S Sum avskrivninger KOSTNADER I ALT RESULTATREGNING Inntekter i alt -Kostnader i alt =Driftsoverskudd +Leid arbeid 103,1 S 103,7 S -Jordbr. andel av gjeldsrenter 78,2 % 59,3 % -Jordbrukets andel av kår 102,5 % 101,0 % =Vederlag til arbeid og egenkapital, per årsverk =Vederlag til arbeid og egenkapital, per årsverk, inklusive produktivitetsendringer

29 Årgangsindekser Avskrivningene framregnes med årgangsindeksene for maskiner og redskaper (20 år), traktor (20 år), skurtresker (20 år), yrkesbil (15 år) og byggekostnadsindeksen som brukes i totalkalkylen for driftsbygninger (50 år). Avskrivninger for «Jord, veger, vannanlegg og grøfter» framregnes med årgangsindeksen for grøfter, fordi nesten hele avskrivningsbeløpet er knyttet til grøfter (33 år). Avskrivninger kontormaskiner framregnes med konsumprisindeksen (5 år). Det brukes samme antall avskrivningsår som i totalkalkylen. Begrepet årgangsindeks fortjener en nærmere forklaring. En bruker kontormaskiner og konsumprisindeksen som eksempel. Tabell 23. Eksempel på årgangsindeks, konsumprisindeksen for avskrivning over 5 år År Indeks 270,1 276,2 282,6 291,4 300,2 304,1 311,6 314,7 Årgangsindeks 287,50 294,44 301,19 Relativ årgangsindeks/framregningsfaktor 1 1,024 1,048 Årgangsindeksen for 2002 framkommer som summen av indeksen for de fire årene pluss halvparten av indeksen for det første året (1997) og halvparten av indeksen for det siste året (2002) dividert på 5 år. Tilsvarende regnes indeksen for år 2003 ut på grunnlag av konsumprisindeksen for årene og for 2004 for årene Leid arbeid For arbeidslønningene følger en utviklingen i lønnstariffen for jordbruksarbeidere med minst 4 års praksis, som viser følgende utvikling: 2002 = 100, = 103, = 106,9 For 2004 er det da brukt et anslag for lønnsutviklingen på 3,7 prosent som er det samme anslaget som Statistisk sentralbyrå bruker. Kostnader til leid arbeid inngår i «kostnader i alt» i referansebruksberegningene. I resultatberegningen blir førte kostnader til leid arbeid lagt til driftsoverskuddet igjen for å kunne beregne vederlag til arbeid og egenkapital. 8.4 Tilskudd Prinsippet for framregning av tilskudd er at en aksepterer de gjennomsnittlige tilskudd en får fram i regnskapsåret (basisåret). For framregningen er hvert referansebruk plassert til bestemte soner, og regne fram med satsendringene som gjelder den valgte geografiske soneplasseringen. Det er gjort en sideberegning av tilskudd for de tre årene gitt den valgte sonen. Framregningen av tilskuddene i selve referansebruksberegningene baseres så på den samme absolutte endringen. Framregningen av tilskuddene skal reflektere de regnskapsresultatene en forventer å få i de to framregningsårene.

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2005 Beregninger basert på driftsgranskingene

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2005 Beregninger basert på driftsgranskingene Budsjettnemnda for jordbruket 13.04.2005 Utredning nr. 2 REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2005 Beregninger basert på driftsgranskingene 2 3 INNHOLD Side 1 INNLEDNING 5 2 ÅRETS REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 6 3 PRINSIPPER

Detaljer

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2008 Beregninger basert på driftsgranskingene

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2008 Beregninger basert på driftsgranskingene Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008 Utredning nr. 2 REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2008 Beregninger basert på driftsgranskingene 2 3 INNHOLD Side 1 INNLEDNING 5 2 ÅRETS REFERANSEBRUKSBEREGNINGER

Detaljer

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2003 Beregninger basert på driftsgranskingene

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2003 Beregninger basert på driftsgranskingene Budsjettnemnda for jordbruket 11.04.2003 Utredning nr. 2 REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2003 Beregninger basert på driftsgranskingene 2 3 u:\forh\2003\ut-2-2003.doc Budsjettnemnda for jordbruket 11.04.2003

Detaljer

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2002 Beregninger basert på driftsgranskingene

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2002 Beregninger basert på driftsgranskingene Budsjettnemnda for jordbruket 11.04.2002 Utredning nr. 2 REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2002 Beregninger basert på driftsgranskingene 2 3 u:\forh\2002\ut-2-2002.doc Budsjettnemnda for jordbruket 11.04.2002

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/politikkokonomi/bm/referansebruk.shtml

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene Budsjettnemnda for jordbruket 10.04.2015 Utredning nr. 2 REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene 2 3 INNHOLD Side 1 INNLEDNING 5 1.1 Generelt 5 1.2 Hovedresultater 6 2 ÅRETS

Detaljer

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2016 Beregninger basert på driftsgranskingene

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2016 Beregninger basert på driftsgranskingene Budsjettnemnda for jordbruket 13.04.2016 Utredning nr. 2 REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2016 Beregninger basert på driftsgranskingene 2 3 INNHOLD Side 1 INNLEDNING 5 1.1 Generelt 5 1.2 Hovedresultater 6 2 ÅRETS

Detaljer

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2017 Beregninger basert på driftsgranskingene

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2017 Beregninger basert på driftsgranskingene Budsjettnemnda for jordbruket 07.04.2017 Utredning nr. 2 REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2017 Beregninger basert på driftsgranskingene 2 3 INNHOLD Side INNLEDNING 5 1.1 Generelt 5 1.2 Hovedresultater 7 2 ÅRETS

Detaljer

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2014 Beregninger basert på driftsgranskingene

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2014 Beregninger basert på driftsgranskingene Budsjettnemnda for jordbruket 10.04.2014 Utredning nr. 2 REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2014 Beregninger basert på driftsgranskingene 2 3 INNHOLD Side 1 INNLEDNING 5 1.1 Generelt 5 1.2 Hovedresultater 6 2 ÅRETS

Detaljer

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 BUDSJETTNEMNDA FOR JORDBRUKET REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene REGNSKAPSTALL FOR 2013 FRAMREGNEDE TALL FOR 2014 OG 2015 AVGITT JUNI 2015 ii Innholdsfortegnelse HOVEDRESULTATER...

Detaljer

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2016

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2016 BUDSJETTNEMNDA FOR JORDBRUKET REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2016 Beregninger basert på driftsgranskingene REGNSKAPSTALL FOR 2014 FRAMREGNEDE TALL FOR 2015 OG 2016 AVGITT JUNI 2016 ii iii Innholdsfortegnelse

Detaljer

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2013

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2013 BUDSJETTNEMNDA FOR JORDBRUKET REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2013 Beregninger basert på driftsgranskingene REGNSKAPSTALL FOR 2011 FRAMREGNEDE TALL FOR 2012 OG 2013 AVGITT JUNI 2013 ii Innholdsfortegnelse 1

Detaljer

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2006 Beregninger basert på driftsgranskingene

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2006 Beregninger basert på driftsgranskingene Budsjettnemnda for jordbruket 10.04.2006 Utredning nr. 2 REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2006 Beregninger basert på driftsgranskingene 2 3 INNHOLD Side 1 INNLEDNING 5 2 ÅRETS REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 6 3 PRINSIPPER

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2 Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2015 Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar Produksjonstilskudd - regelendringer Innmarksbeite Det har vært et krav om at for innmarksbeitearealer gis det bare tilskudd

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra

Detaljer

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999. Notat 2001 2

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999. Notat 2001 2 Notat 2001 2 Økonomien i jordbruket på Østlandet Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999 NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Tittel Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk

Detaljer

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 01.12.2016 Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet

Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet Gårdbrukerne på Østlandet hadde i gjennomsnitt kr 340 200 i jordbruksinntekt i 2016, en nedgang på 6 prosent fra et bra resultat i 2015. Det var stor

Detaljer

Referansebruksberegninger 2000 m/4 vedlegg

Referansebruksberegninger 2000 m/4 vedlegg Budsjettnemnda for jordbruket 12.04.2000 Utredning nr. 2 Referansebruksberegninger 2000 m/4 vedlegg 2 INNHOLD Side 1 INNLEDNING 5 1.1 Generelt 6 1.2 Årets referansebruksberegninger 7 2 JUSTERING AV GRUNNLAGSDATA

Detaljer

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU 15.11.2016 Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø 680 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk

Detaljer

Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016

Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016 Utfyllende informasjon til pressemelding 07.12.2017 Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket. Dette er en

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 NOTAT 2014 2 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 ØYVIND HANSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU 14.11.2017 Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø 680 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk

Detaljer

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

Sammenlignbare referansebruksberegninger og beregning av produktivitetsutviklingen for de enkelte referansebruk

Sammenlignbare referansebruksberegninger og beregning av produktivitetsutviklingen for de enkelte referansebruk Budsjettnemnda for jordbruket 12.04.2000 Utredning nr. 3 Sammenlignbare referansebruksberegninger 1993 2000 og beregning av produktivitetsutviklingen for de enkelte referansebruk 1998 2000 INNHOLD 2 1

Detaljer

Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? Veileder for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? Veileder for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? Veileder for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Unntatt offentlighet Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Hvordan

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, 21.09.2016 Jordbruksoppgjøret 15.mai 2016 Lønnsvekst på 3,1 % eller kr. 10 700 pr. årsverk

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver.

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Forelesning UMB 18.09.2013 Lars Johan Rustad Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning www.nilf.no Fungerende direktør Lars Johan Rustad

Detaljer

Økonomien i jordbruket på Østlandet i 2015

Økonomien i jordbruket på Østlandet i 2015 Økonomien i jordbruket på Østlandet i 2015 Trender og utvikling 2006 2015 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 75 2017 Mads Svennerud, Eva Øvren Divisjon for kart og statistikk/ Driftsøkonomisk analyse TITTEL/TITLE

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen)

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen) 4. Inntektsutviklingen i jordbruket Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen) Kilde: Totalkalkylen i jordbruket Normalisert regnskap og Det tekniske

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt! Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 PT-samling, Oslo 15.6.2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for

Detaljer

NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES

NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES NOT AT 201 1 1 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2009 Aktuelle artikler og tabellsamling 2005 2009 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten

Detaljer

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter Stortingets behandling av Prop. 141 S (2016-2017), jf. Innst. 445 S (2016-2017)

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2013

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2013 NOTAT 2015 2 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2013 ØYVIND HANSEN 1 NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over

Detaljer

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket Tema Jordbruksoppgjøret og nytt i PT Tips Vanlig jordbruksproduksjon Utmarksbeite Jordbruksoppgjøret Du kan lese avtalen her Økonomisk ramme DISTRIKTSTILSKUDD

Detaljer

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2014

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2014 BUDSJETTNEMNDA FOR JORDBRUKET REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2014 Beregninger basert på driftsgranskingene REGNSKAPSTALL FOR 2012 FRAMREGNEDE TALL FOR 2013 OG 2014 AVGITT JUNI 2014 ii Innholdsfortegnelse Side

Detaljer

Mill. l/kg/kr. Målpris, kr/l/kg

Mill. l/kg/kr. Målpris, kr/l/kg Vedlegg 1: Fordeling -2018 Tabell 1.1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 377,1 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av

Detaljer

Økt matproduksjon på norske ressurser

Økt matproduksjon på norske ressurser Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

Produksjonstilskudd - søknadsomgangen i august 2013. Sole 15.08.2013

Produksjonstilskudd - søknadsomgangen i august 2013. Sole 15.08.2013 Produksjonstilskudd - søknadsomgangen i august 2013 Sole 15.08.2013 Produksjonstilskudd - ny søknadsomgang Søknadsfristen er tirsdag 20.8. Planlagt utbetaling er onsdag 5.2.2014. Jordbruksoppgjøret 2013

Detaljer

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 375 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 375 + Avtalepriser fra

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for er fjernet Satsendringer:

Detaljer

Håkon Gjerde ( ), Monica Tveit ( ), Ole Karsten Kirste ( ) Synnøve Kjos Frank ( )

Håkon Gjerde ( ), Monica Tveit ( ), Ole Karsten Kirste ( ) Synnøve Kjos Frank ( ) Rundskriv 17/22 Fylkesmannen kommunen Postadresse: Postboks 814 Dep. NO-33 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: +47 24 13 1 Telefaks: +47 24 13 1 5 E-post: postmottak@slf.dep.no Web: www.slf.dep.no

Detaljer

Notat Økonomien for samdrifter i melkeproduksjon. Svein Olav Holien NILF. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

Notat Økonomien for samdrifter i melkeproduksjon. Svein Olav Holien NILF. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Notat 2001 14 Svein Olav Holien NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Tittel Forfatter Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2001 Antall sider 16 ISBN 82-7077-414-6 Svein Olav Holien Norsk institutt

Detaljer

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro! Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00030-19 Utarbeidet av Anders Huus Til Kopi til Lederkonferansen i Norges Bondelag Lønnsomhet ved investering i mindre melkefjøs 1 Innledning

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2010

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2010 NOTAT 2012 8 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2010 ØYVIND HANSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over

Detaljer

Lønnsomheten på store mjølkebruk

Lønnsomheten på store mjølkebruk Lønnsomheten på store mjølkebruk Spesialgransking blant bruk med 30-70 Seminar Steinkjer 16. mars og Trondheim 17. mars 2010, Knut Krokann Disposisjon Bakgrunn for undersøkelsen Sammenligningsgrunnlag

Detaljer

Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt

Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Anne Bunger AgriAnaylse Notat - 2016 Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Stortinget har vedtatt at innen 2034 må all melkeproduksjon i landet

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Notat 2008 24 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2007 Øyvind Hansen Tittel Økonomien i jordbruket i Nord-Norge. Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2007. Aktuelle

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2015

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2015 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2015 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 16 2017 Øyvind Hansen Divisjon for kart og statistikk TITTEL/TITLE Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2015 FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Øyvind

Detaljer

Driftsgranskingar 2010

Driftsgranskingar 2010 Driftsgranskingar 2010 Presentasjon 13. desember 2011 Eva Øvren, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2010 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analysar Jordbruk Analyse av jordbruksfrådrag

Detaljer

Driftsøkonomien i landbruket

Driftsøkonomien i landbruket Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk Innlegg på økonomiseminar for landbruket 14.4-211 Siv Karin P. Rye og Inger Murvold Knutsen Tema Kort om driftsgranskingene Status og utviklingstrekk

Detaljer

Landbruket i Oslo og Akershus

Landbruket i Oslo og Akershus LANDBRUKSAVDELINGEN Landbruket i Oslo og Akershus noen utviklingstrekk Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Statistikken i denne presentasjonen viser noen utviklingstrekk for landbruket i Oslo

Detaljer

«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial»

«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» «Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» Referansebruk og kraftfôr Norsk fjørfelags fagdag 1. Juni 2012 Ellen Henrikke Aalerud Agenda: besvare

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge NOTAT 2010 5 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2008 Aktuelle artikler og tabellsamling 2004-2008 Øyvind Hansen Ole Kristian Stornes Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 1 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 2 2 PRODUKSJON... 49 3 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING... 54 4 INNTEKTER... 66 5 PRISER... 68 6 LIKESTILLING...

Detaljer

Konsekvensvurdering av økt stimulans til kjøttkvalitet og beiting i grovfôrbasert husdyrproduksjon

Konsekvensvurdering av økt stimulans til kjøttkvalitet og beiting i grovfôrbasert husdyrproduksjon Klaus Mittenzwei Avdeling for økonomi og samfunn Divisjon for matproduksjon og samfunn 6. april 2017 NOTAT Unntatt offentlighet i henhold til 23 Offentlighetsloven inntil jordbruksforhandlingene 2017 er

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 11.04.2002 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING... 1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking VOL 2 - NR. 22 - JUNI 2016 Foto: Lely Økonomien i robotmelking Det monteres ca. 200 nye melkeroboter i norske fjøs årlig. Kapasiteten til en melkerobot er ca. 60 70 årskyr. Melkeproduksjonsbruk som har

Detaljer

Nytt system for søknad om produksjonstilskot frå 2017

Nytt system for søknad om produksjonstilskot frå 2017 Nytt system for søknad om produksjonstilskot frå 2017 Bakgrunn Sikrare og rettare utbetaling av tilskot i tråd med regelverket Søknadsåret følgjer kalenderåret Kortare tid fra søknad til utbetaling Opplysningar

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

Jordbruksavtalen 2008

Jordbruksavtalen 2008 Arbeidsdokument 28.november 2008 Statens forhandlingsutvalg for jordbruksoppgjøret Jordbruksavtalen 2008 Justeringsforhandlinger Innhold: 1 Grunnlaget...1 2 Utviklingen i markedene...2 3 Kompensasjon...3

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...

Detaljer

Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 /

Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 / Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 / 2015 13.02.2015 Innholdsfortegnelse 1 Mandat... 3 2 Forutsetninger for beregningene... 4 3 Endring i budsjettstøtte i millioner kroner

Detaljer

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene

Detaljer

Operasjonalisering av Høyres landbrukspolitikk. Notat utarbeidet av Norges Bondelag november 2012

Operasjonalisering av Høyres landbrukspolitikk. Notat utarbeidet av Norges Bondelag november 2012 Operasjonalisering av Høyres landbrukspolitikk Notat utarbeidet av Norges Bondelag november 2012 1 Operasjonalisering av Høyres landbrukspolitikk 1 Innledning I dette notatet vil en forsøke å opprasjonalisere

Detaljer

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi Grovfôrøkonomi NLR-møte Valnesfjord 23.3.2017 Øyvind Hansen NIBIO-Bodø Bakgrunn og problemstilling Mesteparten av landbruket

Detaljer

Samdrifter i melkeproduksjon

Samdrifter i melkeproduksjon Notat 2008 15 Samdrifter i melkeproduksjon Regnskapsresultater 2006 Svein Olav Holien Kjell Staven Agnar Hegrenes Tittel Samdrifter i melkeproduksjon regnskapsresultater 2006 Forfattere Svein Olav Holien,

Detaljer

Saueholdet i Norge utvikling, politikk og virkemidler

Saueholdet i Norge utvikling, politikk og virkemidler Notat 2003 10 Saueholdet i Norge utvikling, politikk og virkemidler Nils Kristian Nersten Agnar Hegrenes Otto Sjelmo Kristin Stokke Tittel Forfattere Nils Kristian Nersten, Agnar Hegrenes, Otto Sjelmo,

Detaljer

Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008. Utredning nr. 3

Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008. Utredning nr. 3 Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Budsjettnemnda

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Driftsøkonomien i landbruket

Driftsøkonomien i landbruket Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk Innlegg på økonomiseminar for landbruket 16. og 17.3.21 Siv Karin P. Rye Tema Kort om driftsgranskingene Status og utviklingstrekk hva skjer? Totaløkonomien

Detaljer

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Klaus Mittenzwei 12.02.2015 Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Arbeidsforbruk i jordbruket er beregnet på grunnlag

Detaljer