Fra brukermedvirkning til demokrati

Transkript

1 25. OKTOBER 2017 Fra brukermedvirkning til demokrati språk og makt i samarbeid med bostedsløse Håvard Aaslund PhD-kandidat

2 Vanskeligstilte på boligmarkedet Eierlinja og markedsorienteringen i norsk boligsosial politikk og tilhørende inntektssegregering skaper særlige barrierer for mennesker som har stått utenfor både bolig- og arbeidsmarkedet over lang tid (Hellevik & Nordvik, 2004) (Andersen & Ljunggren, 2014). Evaluering viser at uten et bedre boligtilbud til vanskeligstilte i kommunene lar det seg ikke gjøre å komme videre i arbeidet med bostedsløshet (Dyb, Johannessen & Helgesen, 2008). behov for å utvikle nye modeller og kunnskap, samt bevisstgjøring om at boevne er en relasjon som ikke bare handler om individuelle egenskaper, men som muligens også handler like mye om lokal handlingskompetanse, som kan utvikles og læres (Ausland, 2009). Å komme inn i en bolig har vist seg å gi høyere grad av opplevd autonomi i seg selv (Tsemberis, Gulcur & Nakae, 2004)

3 «Brukerstyrte» boligprosjekter Uklart hva «brukerne» hadde fått bestemme Få eksempler på innflytelse (Ausland, 2010) Ulike forståelse av hva medvirkning betyr (Socialstyrelsen 2006)

4 Forskningsmetode Deltakende aksjonsforskning og deltakende observasjon Feltarbeid i nesten 3 år Intervjuer med beboere og ansatte på forskjellige tidspunkt Deltakelse på stormøter og beboermøter Samtaler med deltakere og ansatte Referater, websider, prosjektbeskrivelser m.m. Respondentvalidering

5 Prosjektet "( ) utnytte synergien mellom brukerstyring og bofellesskap, entreprenørskap og arbeid, sosialt rusfritt fellesskap og frivillighet til nytte for mennesker på vei til et liv med økt grad av selvstendighet og kontroll."

6 Prosjektets mål Innovasjon Endre stigma Tette gapet mellom behandling og integrering Initiativ fra brukere og sosialarbeidere

7 Teoretiske perspektiver Kategorier vi bruker om mennesker sosiale tjenester er rettet mot beskriver identiteter og maktdimensjoner (Mclaughlin 2009) Dermed sier de noe om både relasjonen og identitetene, og gir praktiske og materielle konsekvenser (McDOnald 2006) Kategoriene er utformet sånn at mennesker med problemer må få problemet til å passe med kategoriene (Järvinen & Mik-Meyer, 2003). Kategoriene sier noe om hvilken makt menneskene har og hvorvidt vi ser på de med sympati, basert på en enkelt status I livet. Disse holdningene internaliseres (McLaughlin, 2009; Schneider & Ingram, 1993). Dette selvbildet kan også gi overlevelsesstrategier basert på verdier fra et undertrykkende system og dermed konflikt mellom frigjøring og motstand (Freire 1996; Glassman og Erdem 2014)

8 Hva er institusjonstenkning? Men her kjenner jeg at vi kommer til å få reelt ansvar og reell medvirkning. Så allerede første møte skjønte jeg at jeg må legge fra meg mye av institusjonstekningen. Hva er den institusjonstenkningen egentlig? Ja, nei, jeg vet ikke. Ta deg et par år her du, så finner du ut av det. Det setter seg i kroppen. Det er en sånn seig masse. Det ble vel mer brukermedvirkning etter jeg hadde vært her en måned eller noe sånt. Og har fått igjennom et par ting, men det tok over et år. Vi fikk trådløst nett i stua og har fått et par kurs, som fortsatt går nå da. Og vi vil også begynne med, hva heter det, en terapiform som de driver med på Bergensklinikken, med Sigmund Karterud. Mentalisering, ja. Så hele arbeidsstokken har vært på sånn mentaliseringskurs. Som et resultat av brukernes ønske. Også har jeg spurt om vi kunne få en syvende sans, sånn kalenderbok som vi kan skrive opp avtaler og sånn da, at vi får litt mere..., nå får vi vite avtalene dagen før. Det har vi ikke fått igjennom enda. Så, jeg får liksom vite hva jeg skal samme dag som jeg skal det

9 Jobb, deltakelse og anti-diskriminering

10

11 Hva er et hjem?

12 Forskningsmessige konsekvenser - Intervjuguide måtte endres - NSD-søknad måtte skrives om - Hvilken fagdisiplin forsker vi i? - Hvilke teorier og begreper skal vi bruke?

13 Materielle konsekvenser - Huset måtte reguleres om - Konflikt med bydelen om NAV-tilhørighet

14 Demokrati som prosess Vi skal være obs på det med louisesgata. Vi må være tålmodige. Det må bygges opp, og skjer ikke over natta, eller over måneder eller år. Det må bygges opp, og det er jo bare vi som er i situasjonen som vet hvordan det fungerer. Vi kommer sikkert til å feile. Det blir veldig spennende. Jeg gleder meg. (Beboer)

15 John Dewey Democracy has to be born anew every generation, and education is its midwife.