Høgskolen i Telemark. Folkekunst 3, fordjuping ( 60 studiepoeng) 3.år i Bachelorstudiet i folkekunst - tre metall tekstil.

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Studieplan Folkekunst 3, fordjuping ( 60 studiepoeng) 3.år i Bachelorstudiet i folkekunst - tre metall tekstil Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærarutdanning

2 Innleiing Folkekunst 3, fordjuping er det 3. året i ei bachelorgrad i folkekunst, og studiet blir såleis eit fullverdig tilbod til dei studentane som vel å fullføre alle tre studieåra i bachelorgraden sin ved Institutt for folkekultur. Studiet er eit 60 studiepoeng studium og går over to semester. Det vert også mogleg å ta delar av studiet i utlandet. Studieopphaldet i utlandet i dette tredje året vert lagt til vårsemesteret. Studiet byggjer på årsstudiet og fordjupingsstudiet i folkekunst. Dette inneber at det er ein progresjon frå 1. året til avslutninga i det tredje året. I det første året legg ein vekt på å gje studentane innføring i grunnleggande tekniske og formale ferdigheiter. Det andre året vert ei vidareføring av det første året, med innføring i fleire teknikkar og krav om at kunnskapen skal nyttast i eige formskapande arbeid i eit materiale og med vidareføring av kunstnarlege kvalitetar i tradisjonskunsten. I det tredje året vil studenten kunne gjere individuelle val og arbeide med spesielle problemstillingar som skal danne grunnlag for den avsluttande fordjupingsoppgåva innanfor valt materialområde. Studentar som har fullført tre år med arbeid og studiar innan eitt materialområde vil ha tileigna seg høg kompetanse innan sine fagfelt. Målgruppe og opptakskrav Studiet er retta inn mot studentar som har fullført folkekunst, årsstudiet og folkekunst, fordjuping, og det tek sikte på å gje desse studentane spisskompetanse innan deira materialområde. Det kan også vere aktuelt å ta inn studentar med annan og tilsvarande bakgrunn, studentar som ynskjer å fordjupe seg innan sine materialområde, td. studentar frå Kunsthøgskolar, og det kan vere eit tilbod til studentar i det tredje året i ei faglærarutdanning i formgjeving, kunst og handverk. Opptakskrav Studentane må ha fullført årsstudiet og fordjupingsstudiet i folkekunst To år høgare utdanning med spesialisering innan eitt materialområde Mål I dette andre fordjupingsåret i folkekunst skal studentane vidareutvikle ferdigheitene sine i å formgje i eit materiale. Å meistre eit materiale på ein slik måte at ein kan kombinere teknikkar og estetisk kompetanse for å nå sine mål uttrykt i form av ein gjenstand, krev lang læringstid. Dei to første studieåra i folkekunst har hatt eitt fokus på breidde og å gje studentane ei oversikt over teknikkar, materialkunnskap og formspråket i tradisjonskunsten. Det naturlege er at ein etter kvart vel ei retning å spesialisere seg i. I dette tredje året må studentane velje bort noko og gå i djupna på eit valt område. Eit treårig bachelorstudium i folkekunst vil kvalifisere for opptak til masterstudium i tradisjonskunst eller masterstudiet i formgjeving, kunst og handverk. Det er lagt opp til ein fagleg progresjon gjennom dei tre studieåra, og det tredje året vil særleg styrke kompetansen

3 innan materialbasert formgjeving og estetikk, noko som igjen vil gje eit betre fagleg grunnlag for å nå eit høgare nivå i eit utøvande masterstudium. Om ein vel å ikkje gå vidare på eit masterstudium, vil ein ha eit betre grunnlag for å halde fram som utøvar innan sitt handverk. Gjennom studiet skal studentane: Auke sin kunnskap om materialet og materialet sine kvalitetar og eigenskapar Arbeide med problemstillingar knytt til vidareføring av tradisjonskunst og omformulering i nye uttrykk Arbeide med formproblematikk knytt til spesielle tekniske utfordringar og løysingar Få auka kunnskap og trening i å utvikle eigne idear fram til realiserte produkt Arbeide sjølvstendig og reflektert i forhold til eigne val og løysingar Ta sikte på å kome fram til eit klart og personleg uttrykk i si formgjeving Innhald Kunnskap innan tradisjonsbasert formgjeving i eit materiale har fått mindre plass i vår tid. Dette studietilbodet skal gje studentane ein tryggare ståstad for å kunne halde fram som utøvarar etter fullført bachelorstudium ved at dei har kunne arbeide med å spesialisere seg innafor eit materiale i tre år. Studiet er delt opp i to bolkar, den eine i haustsemesteret og den andre i vårsemesteret. Dei tre første delemna vert det undervist i om hausten og delemne 4 skal gjennomførast i vårsemesteret. Fordjupingsoppgåve i vårsemesteret byggjer på undervisninga om hausten. Studentane skal få høve til å fordjupe seg innan sine fagfelt, både teoretisk og praktisk. Delemne 1:Materiale, form og teknikk (20 studiepoeng) Gjenstanden er eit resultat av materiale, form og teknikk og utøvaren sin fortrulegheits og ferdigheitskunnskap i høve til å beherske desse faktorane. Studenten skal få innføring i tradisjonelle teknikkar og på bakgrunn av dette arbeide vidare med eigne eksperiment og studiar i formale grunnprinsipp og i ulike materialkvalitetar. Ein skal også arbeide med teknikkar som det har vore undervist i tidlegare år, men då med eit siktemål om å utforske teknikken vidare, kanskje til andre føremål og med problemstillingar innan det formalestetiske feltet. Studenten skal tilegne seg kunnskap i nye teknikkar Studenten skal utforske tilhøvet mellom form, materiale og teknikkar med utgangspunkt i problemstillingar som vert presenterte Studenten skal arbeide etter ein eksperimenterande metode for å kome fram til nye løysingar Studenten skal reflektere og vurdere formalestetiske utfordringar og løysingar som gjeld vidareføring av tradisjon i nye gjenstandar Delemne 2: Fagteori (5 studiepoeng)

4 Teoretisk kunnskap og innsikt skal auke studentane si forståing og evne til å analysere og reflektere kring tradisjon og estetiske problemstillingar og uttrykk. Ein bygger vidare på teori frå dei to tidlegare studieåra. Studentane skal få eit grunnlag for å kunne vurdere eigne uttrykk i ein notidig samanheng og bli medvitne om estetiske verkemiddel i den materielle tradisjonskunsten og i andre kunstnarlege uttrykk. Fagteorien vil omhandle både generelle kunstteoretiske uttrykk og meir fagspesifikk teori knytt til tradisjonar innan dei ulike materialområda. Studenten skal sette seg inn i fagteori som er knytt til den praktiske undervisninga Studenten skal få innsyn i ulike kunstnarlege uttrykk i vår tid og sette desse inn i ein større samanheng Studenten skal kunne analysere og vurdere gjenstandar og kunstnarlege uttrykk Delemne 3: Forskingsmetodikk og FoU-arbeid ( 5 studiepoeng) Forskingsmetodikken skal hjelpe studentane til å gjere riktige val i dei ulike studieoppgåvene, både i forhold til praktiske- og teoretiske problemstillingar. Det er eit mål at studentane vert i stand til å arbeide systematisk for på den måten å tileigne seg ny kunnskap. I dette delemnet skal studentane utforme eit prospekt for arbeidet med fordjupingsoppgåva som dei skal arbeide med i vårsemesteret. Studenten skal kunne avgrense studiefeltet sitt, utforme problemstillingar, bruke kjeldemateriale, presentere og vurdere resultat av arbeidet sitt. Studenten skal få kunnskap om ulike metodar for innhenting av datamateriale og på bakgrunn av dette velje hensiktsmessige metodar i sitt studium der kombinasjonen av praktiske og teoretiske tilnærmingar vil vere sentrale Studenten skal utforme eit prospekt som dannar grunnlaget for eit større arbeid, fordjupingsoppgåve. Delemne 4: Prosjektarbeid fordjupingsoppgåve (30 studiepoeng) Vårsemesteret er sett av til arbeid med ei fordjupingsoppgåve som vil vere det avsluttande bachelorprosjektet. Prosjektet skal innehalde både ein teoretisk og ein praktisk utøvande del, og skal reflektere målet for dette studiet som er å nå eit høgare nivå som utøvar. Gjennom delemne 3 skal studenten arbeide for å definere prosjektet sitt, ved å avgrense studiefeltet sitt, utforme problemstilling, lage framdriftsplan mm. Arbeide med fordjupingsoppgåva skjer under rettleiing, seminarundervisning og sjølvstudium. Studentane skal sjølve søke litteratur og kjelde for dette prosjektet. Arbeids og læringsformer Arbeids- og undervisningsformene i studiet er forelesingar, seminar, gruppearbeid, ekskursjonar og sjølvstudium. Haustsemesteret har mest direkte undervisning, medan vårsemestert er lagt opp til stor grad av sjølvstudium. Undervisninga i haustsemesteret vil bli organisert i faste vekedagar og intensive bolkar i tilknytning til oppstart og innføring av nye tema. Etter at prospektet for fordjupingsoppgåva er godkjent i vårsemestert, må studenten sjølv arbeide for å hente inn kunnskap, både teoretisk og praktisk kunnskap gjennom arbeid innan

5 sitt materiale, fram til endeleg bacheloreksamen. Det vert organisert 3 obligatoriske vekesamlingar i delemne 4 i vårsemesteret, der studentane legg fram arbeidet sitt og får tilbakemeldingar. Ein kan også i desse samlingane ta opp til drøfting felles tema og problemstillingar. Mellom samlingane arbeider studenten sjølvstendig og under rettleiing. Studentar som har valt å ta delar av dette semesteret ved ein utanlandsk institusjon vil kunne få fritak frå deltaking på dei obligatoriske samlingane, men skal ha kontakt med rettleiar ved heimeinstitusjonen og avlegge endeleg eksamen der. Vurderingsformer Det tredje studieåret i folkekunst gjev 60 studiepoeng og er sett saman av to bolkar som kvar gjev 30 studiepoeng. Den eine bolken på 30 studiepoeng vert avslutta i haustsemesteret og den andre bolken vert avslutta i vårsemesteret. Det vert ført to delkarakterar på vitnemålet. Haustsemester, 30 studiepoeng Arbeidskrav som må vere gjennomførte for å få vitnemål: 1 studieoppgåve vurdert til bestått / ikkje ikkje bestått i delemne 1 1 studieoppgåve vurdert med karakter i delemne 1 1 skriftleg prøve, 4 timar i fagteori Studieoppgåve med karakter tel 75 % av karakter Skrifteg prøve i fagteori tel 25 % av samla karakter Vårsemester, 30 studiepoeng Arbeidskrav som må vere bestått for å få vitnemål: Studenten må ha delteke på dei 3 obligatoriske vekesamlingane Studenten skal møte opp til obligatoriske rettleiingstimar Prosjektarbeid fordjupingsoppgåve vert vurdert med karakter og tel 100 % av karakteren Fordjupingsoppgåve skal presenterast ved avslutninga av studieåret. ( A-E er bestått karakter, F er ikkje bestått) Pensum Andersen, Erling S og Schwencke, Eva (2001) Prosjektarbeid en veiledning for studenter ISBN Nki Forlaget, Oslo Brochman, Odd (1968) Den nye boken om stygt og pent Cappelen Forlag, Oslo

6 Engen, Arnfinn (red) (1999) Folkekunst ISBN Norsk folkemuseum, Oslo s , Klingenberg, Ingvar Aa (2001) Kunsthåndverk og design i Noreg ISBN Gyldendal, Oslo Lauer, David A og Pentak, Stephen (2002) Design Basics ISBN Wadsworth, Thomson Learning, London Mannila, Leena (red) (1993) Elg i storm ISBN Norsk form, Oslo Mørstad, Erik (2000) Visuell analyse Metode og skriveråd ISBN Abstrakt forlag, Oslo Pettersen, Roar C. (2008) Oppgaveskrivingens ABC, Oslo: Universitetsforlaget ISBN Antall sider: 172 Tin, Mikkel B (2003) Abstraksjon i folkekunsten, Kunst og kultur, ISSN Universitetsforlaget, Oslo 19s Untracht, Uppi Jewelery Concept and Technology ISBN Valeri, Renée og Nordström, Ingrid (red) (1996) Tycke och smak sju etnologer om estetik ISBN Carlsson Bokfõrlag, Stockholm s Veiteberg, Jorunn (2005) Kunsthandverk Frå tause ting til talande objekt ISBN Pax Forlag, Oslo Tillegg: Kvar student skal sette seg inn i relevant litteratur knytt til dei ulike materialområde og til aktuelle tradisjonar og teknikkar.

7