Høgskolen i Telemark. Folkemusikk 3, fordjuping (60 studiepoeng) 3. år i Bachelorstudiet i folkemusikk

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Studieplan Folkemusikk 3, fordjuping (60 studiepoeng) 3. år i Bachelorstudiet i folkemusikk Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærarutdanning

2 INNLEIING: Studiet er eit 60 studiepoeng studium over 2 semester ved Høgskolen i Telemark, Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærarutdanning. Studiet byggjer på årsstudiet (FM I) og fordjupingsåret (FM II) i folkemusikk eller tilsvarande utdanning. I studiet skal studentane arbeide med å vidareutvikle eige musikalsk uttrykk, og fortsette å byggje seg ei grunnleggjande forståing for formidling av folkemusikk. MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV: Målgruppa er primært studentar som har fullført årsstudiet og fordjupingsåret i folkemusikk og som tar sikte på eit treårig bachelorprogram. Studentar med tilsvarande føregåande utdanning i Noreg kan også bli vurdert til opptak. MÅL: Hovudmål for tredjeårsstudiet er at studentane utviklar ein spisskompetanse med basis i dei to føregåande studieåra. Det tredje studieåret skal avslutte bachelorutdanninga i folkemusikk. Studentane skal vidareutvikle ei sjølvstendig tilnærming til formidling og utøving av folkemusikk. Dei skal gjennom eit eige forskingsprosjekt/feltarbeid tileigne seg røynsler og teoretisk kunnskap kring forsking og utviklingsproblematikk (FoU) innan fagfeltet. Slik vil dei vere betre budd for eit framtidig masterstudium. Det er naturleg å sjå gjennomføringa av det tredje studieåret i bachelorutdanninga i folkemusikk som ei viktig førebuing til masterstudiet i tradisjonskunst som ein finn ved Høgskolen i Telemark, EFL, institutt for folkekultur. Andre masterstudium innan praktiskestetiske eller samfunnsvitskaplege/humanistiske fag er også aktuelle i ei vidare utdanning, ved HiT eller andre stader. INNHALD Studie Poeng 1.semester 30 studiepoeng Teoretisk fellesdel 2. semester 30 studiepoeng Fordjuping Tradisjonskunnskap Tradisjonsmusikk i noen utvalde område(stil, repertoar og tradisjonsliner)blir analysert og praktisert. Det er aktuelt å arbeide med område Prosjekt Fordjupinga tar form av eit prosjekt med rapport (1-30 sider). Prosjektet kan vinklast mot utøving/formidling eller mot ei meir teoretisk analyse av eit tradisjonsmateriale.

3 som er direkte relevante for studentprosjekta. Kjeldekritikk er vesentleg. Eit tema kan også vere organologi/instrumentbygging der studenten skal byggje 1-2 instrument og tileigne seg musikkhistoriske og kulturhistoriske fakta knytt til instrumentet. Studenten må tileigne seg elementære utøvarkunnskapar for instrumentet. FoU Førebuing av prosjekt. Arbeid med problemstilling og val av metode. Ei generell teoretisk drøfting vert knytt til prosjektet i andre semester. Det er naturleg at undervisninga organiserast i samarbeid med tredje studieår folkekunst. Folkemusikkformidling Dette emnet skal gjere studentane medvetne om ulike element som spelar inn i ein formidlingssituasjon, både i praksis og på idéplanet. Faget må i tredje studieår særleg knytast opp mot prosjektfordjupinga i andre semester. Ein kan tenkje seg meir direkte scenisk arbeide for dei som vel å fordjupe seg i utøving/framføring, alternativt må faget tilpassast dei som vel anna form for formidling, t.d. arbeid i arkiv, media osb. Eit utanlandsopphald på minimum tre månader hos ein av institutt for folkekultur sine nettverkspartnarar er også aktuelt. Nye partnarar kan også kontaktast. I ei utøvande/formidlande retning vil prosjektet kunne ta praktisk form av t.d. ei konsertserie, ein CD-produksjon, eit undervisningsopplegg eller arbeid i media/ulike kulturinstitusjonar. Ei meir teoretisk vektlegging må drøfte tradisjonsmateriale utifrå ein musikkteoretisk, samfunnsvitskapleg og/eller kulturhistorisk ståstad. I alle høve, også ved eit utanlandsopphald, skal ein kritisk rapport med problemformulerande element skrivast. For studenten kan det vere særleg nyttig å velje emne/tema utifrå omsynet til eit framtidig masterstudium i tradisjonskunst. Studenten skal ha tilgang til vegleiar i prosjektperioden. I samråd med vegleiar må også studenten finne relevant litteratur. Dette får konsekvensar for den faste litteraturlista, som i stor grad vil relatere til det teoretiske fellespensumet. Folkemusikk og samfunn (etnomusikk) Studentane skal sjå norsk folkemusikk i eit historisk perspektiv og i lys av ulike kulturar sin måte å nærme seg musikalske uttrykk på. Studentane skal slik tileigne seg eit medvete og

4 reflekterande forhold til folkemusikk som fenomen i vår tid, lokalt og globalt. Studentane skal fordjupe seg i 1-2 utanlandske musikktradisjonar. Emnet/emna vil bli belyst både frå ei antropologisk (monografistudium) og ei meir musikkteoretisk side. Hovudinstrument Den individuelle undervisninga byggjer vidare på undervisninga frå første og andre året. Normalt vil kvar einskild student få 20 timar individuell undervisning, men dette vil kunne variere etter kva for ressursar studiet rår over. Det same er tilfelle for eventuelle tilbod om ekstern lærar for kvalifisera studentar Samspel/ Satslære/arrangering Studentane arbeider i faste grupper (duo er eit minimum), sett saman etter ønskje frå studentane. Studentane fordjupar seg i relevante emne (tre- og firstemmige satsteknikkar, arrangering, komponering eller liknande) etter eige ønskje. Samarbeid med FM I og FM II er nødvendig.

5 ARBEIDS- OG LÆRINGSFORMER: Arbeids- og undervisningsformene i studiet er forelesingar, seminar, gruppearbeid, verkstadarbeid, ekskursjonar, sjølvstudium og heimeoppgåver. Undervisninga vil bli lagt til intensive emnebolkar gjennom første semester. I andre semester er studiet prosjektretta og studentane må arbeide individuelt og i grupper for å planlegge og gjennomføre konsertar, turné og andre aktuelle formidlingsoppgåver. Meir forskingsprega arbeid krev også ein sjølvstendig innsats. Alle studentar har krav på vegleiing i samband med prosjektarbeidet. Instituttet vil arrangere minimum tre seminar i løpet av andre semester. Ekskursjonar er knytt til kurset. Desse vil normalt vere knytt til ekskursjonar som førsteog/eller andreårsstudentar gjennomfører. Det er elles naturleg at tredjeårsstudentane deltar i arrangement i instituttet sin regi der det er praktisk mogleg For studentar som vel utanlandsopphald i andre semester, vil deltaking på seminar falle bort dersom dette ikkje lar seg gjennomføre av praktiske grunnar. FORHOLDET MELLOM TEORI/PRAKSIS: Første semester vil vere prega av teoretisk arbeid sjølv om utøving også her spelar ei viktig rolle. I andre semester kan studenten gjennom vegleiing vinkle prosjektet sitt anten i meir utøvande/formidlande retning eller i ei meir analytisk/teoretisk retning. Dette kan få konsekvensar for omfanget av det skriftlege arbeidet. Ein kan også tenkje seg prosjekt der den teoretiske og den praktiske sida er nokolunde balansert. VURDERINGSFORMER: Det tredje studieåret i folkemusikk gir 60 studiepoeng og har to hovudprøver. Eksamen i den teoretiske fellesdelen er ein skriftleg avsluttande prøve på 6 timar avlagt i første semester ( tel 0 % av total karakter). Eksamen i fordjupingsdelen skal avsluttast med ein munnleg eksamen, der studenten kan bli eksaminert i både praktiske og teoretiske komponentar. I denne munnlege eksamen blir endeleg karakter fastsett for prosjektrapporten (tel 0 % av total karakter). I den teoretiske fellesdelen og i prosjektet blir det gjeve karakterar etter karakterskalaen frå A til F (A-E er bestått karakter, F er ikkje bestått. ) Passeringspunkt i teoretisk fellesdel vil kunne variere noko år om anna ettersom kva for emne det blir undervist i (sjå ovanfor). I emnet organologi/instrumentbygging skal til dømes studenten produsere 1-2 instrument for å få emnet godkjent. Ellers vil det vere normalt med innlevering av arbeidsoppgåver. I fordjupingsdelen vil framlegging på seminara vere obligatorisk for kvar student (bortsett frå studentar på utanlandsopphald).

6 LITTERATUR: Tradisjonskunnskap: Herresthal, Harald (1993) Med Spark i Gulvet og Quinter i Bassen. Universitetsforlaget AS ISBN Pensumsider 223 Ling, Jan (1989) Europas musikhistoria Folkmusiken Esselte Studium ISBN Pensumsider 278 Norsk Folkemusikklag ( ) Skrift 18, 19, 20, 21 Issn Pensumsider 668 FoU: Grønmo, Sigmund (1996) Forholdet mellom kvalitative og kvantitative metoder i samfunnsforskningen. I : Kvalitative metoder i samfunnsforskning., red.: Holter og Kalleberg,: Universitetsforlaget. ISBN Pensumsider 34 Pettersen, Roar C. (2008) Oppgaveskrivingens ABC, Oslo: Universitetsforlaget ISBN Antall sider: 172 Folkemusikkformidling: Nesheim, Elef (1994) Med publikum som mål : grunnbok i musikkformidling. Oslo : Norsk Musikkforlag. ISBN Pensumsider 118 Duesund, Liv (199) Kropp, kunnskap og selvoppfatning Universitetsforlaget AS ISBN Pensumsider 168

7 Ruud, Even (1997) Musikk og identitet Universitetforlaget AS ISBN Pensumsider 196 Folkemusikk og samfunn(etnomusikk): Neuman, Daniel M. (1990) The Life of Music in North India University of Chicago Press ISBN Pensumsider 220 Nettl, Bruno m.fl. (1997) Excursions in World Music Prentice Hall ISBN Pensumsider 307