Å skrive masteroppgave. Opplegg, disposisjon, metode Professor Tarjei Bekkedal, fagansvarlig for masteroppgaver

Transkript

1 Å skrive masteroppgave Opplegg, disposisjon, metode Professor Tarjei Bekkedal, fagansvarlig for masteroppgaver

2 Forelesningens innhold 1. Presentasjon av undervisningsopplegg 2. Jukseregler og meldeplikt til NSD 3. Valg av problemstilling. Oppstart skriveprosess 4. Konkrete eksempler fra avhandlinger 5. Hovedpunkter om disposisjon og metode

3 Forelesninger og kurs Ole-Andreas Rognstad, kildebruk 10. januar Hans Petter Graver og Johan Tønnesson: Godt språk Kildesøk v/biblioteket 10. januar Kurs/fellesveiledning: Tarjei Bekkedal og Morten Kjelland. NB: krever påmelding

4 Annen undervisning Klarspråkdagen: kommer Nasjonalt seminar for 60 p: desember 2018 (Bergen, Oslo, Tromsø)

5 Systemet Fagansvarlig/hovedkoordinator: Tarjei Bekkedal 14 fagkoordinatorer 3 sekretærer Anne Brit Strandset: Det som har med kurs å gjøre Berit Garvik og Axel Hjelme: Det som ikke har med kurs å gjøre (veileder ol.)

6 Veileder 15/30 t Forholdet til veileder Skifte av veileder «særlige grunner» Få det til å fungere!

7 Undervisningsopplegg Bekkedal kurs ha med 4 eks tekst 1. kursdag: Drill av problemstillinger. Innledning 2. kursdag: disposisjon «fremstillingen videre» 3. kursdag: Metodiske utfordringer og andre utfordringer

8 Hvordan er resultatene?

9 Ting vi må gjennom

10 Meldeplikt NSD Om oppgaven din inneholder personopplysninger må du sjekke om den er meldepliktig til NSD (Personvernombudet for forskning).

11 Plagiat

12 Reaksjoner Karakter Annullering Annullering og utestengelse ett semester Annullering og utestengelse to semestre

13 greit almenkunnskap for eksempel vilkårene for økonomisk tap eller alminnelig rettslig metode inspirasjon i mer generell forstand betraktninger du vet er dine egne

14 ikke greit uklarhet om hvor omfattende en kildereferanse er ment å være/dekke omskriving basert på andres tekst uten kreditering andres disposisjon uten kreditering andres materialutvalg uten kreditering

15 Tittel, tema, vinkling, problemstilling

16 Tittel, tema, vinkling, problemstilling

17 skriveprosess Legg vekk all selvkritikk Det er et problem at skrivende blir selvkritiske for tidlig. Skriv hvorsomhelst i oppgaven

18

19 noen råd skaff leservenn gjerne en kritisk sjel ha tid til presentasjonsfasen alle erfarne sensorer ser om du har hatt tid til den mange jobber for mye ved siden av

20 Hjelp turisten gjennom

21 Hvordan leser en sensor en oppgave? 1. Skjønner jeg dette? Tittel, første avsnitt og konklusjon. Strukturmarkører 2. Språk. Du skal ut i arbeidslivet 3. Tror jeg på dette? Kildelisten. Internasjonale kilder. Henvisninger underveis. Energi i analysene. 4. Holder den seg til tema, går den i dybden innholdsfortegnelsen. 5. Er jeg enig i dette? Normalt irrelevant.

22 Hva sier reglene? Kunnskaper Studenter skal tilegne seg: - Inngående materiell kunnskap innenfor det fagfeltet masteroppgaven omhandler. - Inngående kunnskap om de særskilte metodiske utfordringene på fagområdet. - Kunnskap om de etiske spørsmålene som reises innen fagfeltet. - Inngående kunnskap om grunnleggende vitenskapsidealer, herunder krav til referanser og respekt for andres arbeider. Ferdigheter Studenten skal være i stand til å: - Utforme og analysere en rettslig problemstilling i samsvar med de krav som stilles til god juridisk metode. - Bruke juridisk metode på en selvstendig måte. - Identifisere, formulere og drøfte rettslige problemstillinger, herunder å disponere stoffet i hovedproblemstillinger, argumentasjon og konklusjoner. - Skrive en selvstendig framstilling. - Orientere seg i tilfanget av kilder: Finne relevante kilder og selvstendig og kritisk skille kilder med akademisk tyngde fra andre. - Skille mellom rettsdogmatiske og rettspolitiske analyser i juridisk arbeid, der dette faller seg naturlig i forhold til problemstillingen, herunder kritisk å vurdere gjeldende rett og drøfte behovet for endringer. Generell kompetanse Studenten skal etter gjennomført masteroppgave: - Kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innenfor jussen. - Kunne presentere omfattende selvstendige arbeider og beherske de sentrale juridiske uttrykk.

23 Tvangsadopsjon Om det ulovfestede vilkåret «sterke grunner» Maria Mæhlumshagen Skarp tittel/snevert tema Presis innledning God disposisjon Går i dybden Er kritisk/selvstendig Internasjonale kilder

24 Opplegg Ingen mal (men vi kommer tilbake til eksempler) «Ingen problemstillinger er for smale, men noen er for brede» Å vise analytiske ferdigheter krever at man lodder i dybden.

25 Tittel, tema, vinkling, problemstilling

26 Tittel, tema, vinkling, problemstilling

27 Problemstillingorientert «Hvitvasking og heleri - grensen mellom forsøk og fullbyrdet overtredelse av straffeloven 332, 333, 335, 337, 338 og 340» «Hvor går grensen mellom tilregnelig og utilregnelig i strafferetten - en gjennomgang av straffeloven (2005) 20» «Hvilke lovmessige skranker har vi mot overvåkning av journalisters kildekommunikasjon?»

28 Vinklingsorientert «Den norske parodiregel i lys av Deckmyn-dommen (C- 201/13)» «Sammenhengen mellom konkurs og styreansvar» «Barns prosessuelle rettigheter: I hvilken grad ville det styrke barns prosessuelle rettigheter om dagens aldersgrense for partsrettigheter, jf. barnevernloven 6-3 (2) for barnevernsbarn ble senket eller opphevet?» «Ansattes ytringsfrihet vs. ulovfestet lojalitetsplikt i arbeidsforhold» «Regulering av import av soya i lys av internasjonal handelsrett» «Hva er det seksuelle i seksuallovbrudd - herunder betydningen av seksuell motivasjon»

29 Temaorientert - spisset «Sviktende arbeidsprestasjoner som oppsigelsesgrunn» «Adgangen til dialog ved anskaffelser under EØSterskelverdiene» «Kravet til plausibilitet ved søknader om farmasøytiske patenter.» «Rettskildemessig vekt av FNs uttalelser i individsaker» «Vernet mot selvinkriminering» ««Indirect expropriation»» in international investment law - On the outskirts of an ambiguous term»

30 Krevende temaer «Fremmer alltid kontradiksjon og muntlighet et riktig resultat» Om konkrete fenomener: «Skulle Mullah Krekar vært sendt ut av Norge?» «Personvernet. Fører den teknologiske utviklingen til at vi blir totalovervåket?»

31 Om innledningen én side Plan A planke til med en gang Plan B kort ramme for å forklare eller plassere temaet om det er vanskelig tilgjengelig - aktualitet ikke et krav og kan vente

32 Presentasjon av tema og oppbygning Tema på 1 side: Tema på 1 side: Tema på 1 side: Eksempel: Grunnloven 93-avhandling Eksempel: Artikkel avveining EMK artikkel 8 og 10 Avsnitt 1.1 i Marias avhandling

33 1. kursdag drill i problem/temaformulering Forklar den til alle du møter Hva er temaet? Hvorfor er det interessant? Hvordan vil du løse det? 60 sekunder.

34 Disposisjon To vanligste utfordringer: For oppramsende «kommentarutgavepreg» For lineært bredt litt om alt (litt om metode, litt om historikk, litt om opplegg, litt om begreper, litt om tilgrensende ting og litt om temaet. Hvorfor er dette så vanlig? Tidspress / kartmetaforen.

35 Disposisjon Hva er kjedelig? - begrepsavklaringer - avgrensninger - formalisme fyllstoff og blabla

36 Tenk for eksempel: Hvilke 5 ting er spesielt viktige for å besvare det jeg vil finne ut? Marias oppgave godt eksempel Fortelle om oppgavens kjerne ved å beskrive dens struktur. Eksempel i denne artikkelens avsnitt 1.3 Maria gjør dette i avsnitt 1.6 «Fremstillingen videre»

37 2. kursdag Drill i disposisjon og valgt opplegg.

38 Metode Generelt metodekapittel er ofte overflødig Eventuelt et avsnitt om rettskildebildet Vi ser særlig på tilfang av internasjonal teori (bruk google scholar) og dybden i analysen av relevant internasjonal praksis Å kunne drøfte på ulike nivåer (trekke generelle hensyn og formål inn i drøftelsen av det partikulære og vise versa. Nyansert rettskildebruk hvilken vekt har bestemte argumenter og hvorfor?

39 Metode bruk av praksis Syntetiserende betraktninger hovedpoenger sammenfatninger Marias avhandling, eksempler i avsnitt 4.1, 4.2 og 4.3

40 Eksempler Droppe slikt kapittel: Stort tilfang kanskje behov for presentasjon: Eksempel: Fremgår implisitt av det man gjør Eksempel: «Det rettslige rammeverket for avveiningen» Enkleste vei: «Rettskildebildet» Marias avsnitt 1.5 kunne vært kalt rettskildebildet

41 3. kursdag Intet fasttømret opplegg for 3. kursdag. I denne fasen er det normalt «selvgenererende». Små og store kriser er vanlige og ofte helt nødvendige.

42 Rettspolitiske vurderinger Gir ofte uttelling selvstendighet integreres eller eget avsnitt må beherske metoden og ha realistiske ambisjoner

43 Begynn å skrive! Med en gang