Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: PMR Dato: Deres ref.: Vår ref.: 2014/625 Fremleggsnotat: Masteroppgaver. Læringsmål, veiledning, sensur og karakterbeskrivelser Bakgrunn På bakgrunn av at en rekke trekk ved masteroppgaver er felles for de tre juridiske fakultetene, bestemte nasjonalt fakultetsmøte i 2012 at en arbeidsgruppe skulle utarbeide en felles plattform for rammene rundt oppgaveskrivingen. Se punkt 3.1 i vedlagte notat for nærmere begrunnelse for tiltaket. Prosessen ble revitalisert i fakultetsmøtet i 2013, og forslaget forelå i begynnelsen av januar Det vises til vedlagte notat. Notatet ble behandlet av dekanmøtet i april 2014, og det ble besluttet at hvert fakultet legger fram for sitt respektive vedtaksorgan de forslagene til læringsmål, instruks for veileder, instruks for sensorer og karakterbeskrivelse som inngår i notatet. Det er en forutsetning for endringen at alle tre fakulteter vedtar arbeidsgruppens forslag uten vesentlige endringer. En overgang til endret bruk av karakterskalaen kan ikke gjøres av ett eller to fakulteter alene. Videre er målet en harmonisering mellom de tre fakultetene. Forutsatt at de vedtakene vi ender med er innbyrdes forenlige, vil de tre fakultetene sende likelydende brev til sensorene for masteroppgaver, der vi redegjør for endringene herunder også for en ny forståelse av karakterskalaen. Under er vedtaksforslag utformet av arbeidsgruppen. Ved UiO har vi innhentet kommentar fra Ulf Stridbeck som vikarierte som ansvarlig for masteroppgaver våren 2014, og Benedikte Høgberg som er ansvarlig for masteroppgaver. Høgberg og Stridbeck har foreslått noen endringer, disse fremkommer i vedtaksforslaget under som kommentarer. Administrasjonen foreslår en endret formulering til punkt 5, og vedlegger en kommentar om hvordan vi praktisk skal løse overgangen til ny karakterbeskrivelse og bruk av hele skalaen. Det presiseres også at ved UiO ønsker vi de nye Eksamensseksjonen Postadr.: Postboks 6706 St. Olavs plass, 0130 Oslo Kontoradr.: Urbygningen, Karl Johans gate 47, 0162 Oslo Telefon: Telefaks: postmottak@jus.uio.no Org.nr.:

2 2 læringskravene, instruks for sensorene og veilederne og karakterbeskrivelse skal være gjeldende for både JUR5030 og JUR5060. Det er ønskelig at endringene implementeres ved alle tre fakulteter så snart som mulig. Vi foreslår tidligst våren 2015 forutsatt at forslaget er klart til implementering ved alle tre fakulteter da.

3 3 På denne bakgrunnen inviteres PMR til å fatte følgende vedtak: 1. Læringsmål for masteroppgaver. Følgende punkter skal inngå i læringsmålene for masteroppgaven. Kunnskaper Studenten skal tilegne seg - avansert materiell kunnskap innenfor det fagfeltet masteroppgaven omhandler - inngående kunnskap om de særskilte metodiske utfordringene på fagområdet Comment [KSS1]: Stridbeck og Høgberg foreslår ordet «Avansert» erstattet med «inngående» - kunnskap om de etiske spørsmålene som reises innen fagfeltet - inngående kunnskap om grunnleggende vitenskapsidealer, herunder krav til referanser og respekt for andres arbeider Ferdigheter Studenten skal være i stand til å - utforme og analysere en rettslig problemstilling i samsvar med faglige idealer - bruke juridisk metode på en selvstendig måte - identifisere, formulere og drøfte rettslige problemstillinger, herunder å disponere stoffet i hovedproblemstillinger, argumentasjon og konklusjoner Comment [KSS2]: I Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (KVR) er det definert at en masterkandidat skal ha «avansert» kunnskap om fagområdet og «inngående» kunnskap om teori og metode. «Avansert» foreslås erstattet med «inngående» for to av læringskravene, markert i kursiv. Denne endringen er også støttet ved UiB. Comment [KSS3]: Høgberg foreslår dette erstattet med «de krav som stilles til god juridisk metode», Slik dette står nå er det uklart om det vises til god etikk eller god metode. - skrive en selvstendig framstilling - orientere seg i tilfanget av kilder: finne relevante kilder og selvstendig og kritisk skille kilder med akademisk tyngde fra andre - skille mellom rettsdogmatiske og rettspolitiske analyser i juridisk arbeid, herunder kritisk å vurdere gjeldende rett og drøfte behovet for endringer Generell kompetanse Studenten skal etter gjennomført masteroppgave - kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innenfor jussen - kunne formidle omfattende selvstendige arbeider og beherske jussens uttrykksformer - kunne bidra til nytenking og løsning på nye problemer. Comment [KSS4]: Høgberg foreslår følgende innskutt her:»der dette faller seg naturlig i forhold til problemstillingen». Comment [KSS5]: Kommentert av Stridbeck, Høgberg foreslår ordet «formidle» erstattet med «presentere» Comment [KSS6]: Kommentert av Stridbeck, Høgberg foreslår denne erstattet med «beherske de sentrale juridiske utrykk» Comment [KSS7]: Kommentert av Stridbeck, Høgberg foreslår denne setningen fjernet i sin helhet.

4 4 2. Instruks for veiledere. Veiledningen skal følge studenten gjennom alle momentene i læringsmålene. Veileder må være forberedt på å introdusere studenten for elementære krav til skriftlige arbeider, som krav til kildehenvisninger. Også etiske betraktninger kan være ukjent for studenten, men forutsettes å være innarbeidet i løpet av skriveprosessen. Veileder skal i innledningsfasen være behjelpelig med å formulere og avgrense problemstillingen som behandles i oppgaven, herunder også å veilede om hva som realistisk kan omhandles innenfor ordgrensen. Veileder har ikke ansvar for det endelige resultatet; studentenes faglige rekkevidde vil variere, og det er ingen grunn til at ikke dette skal gjenspeiles også i masteroppgaven. Veilederens rolle er å hjelpe studenten til å kunne yte sitt beste. Veileder kan bistå i utformingen av tema for oppgaven dersom studenten ber om det. Det gjelder både med hensyn til omfang og med hensyn til faglig relevans - er det noe interessant å skrive om her innenfor de rammer som gjelder for en masteroppgave? Likevel bør veilederen mest mulig inspirere studenten til å finne temaer og problemstillinger som studenten selv kan se er viktige og faglig interessante. 3. Instruks for sensorer Masteroppgave sensureres av to sensorer. Veileder deltar som hovedregel ikke i sensur av masteroppgaver på 30 studiepoeng, og aldri i sensur av masteroppgaver på 60 studiepoeng. Vurderingen av masteroppgaven skal knyttes nært til læringsmålene. Momenter knyttet til metode og kildebruk skal tillegges større vekt i begge retninger enn de materielle momentene. For bestått karakter er det likevel et krav at masteroppgaven avdekker avansert kunnskap innen temaet, eller innen deler av det. Evne til å finne frem til og formulere rettslige problemstillinger, herunder skille mellom ulike problemer, prinsipale og subsidiære spørsmål, samt evne til å sette spørsmålene inn i sin rette sammenheng vektlegges i begge retninger. Comment [KSS8]: Høgberg og Stridbeck foreslår denne erstattet med «inngående». Momenter som avdekker selvstendighet skal belønnes. Det gjelder for eksempel der studenten behandler et tema som ikke har god dekning i litteraturen, forutsatt at det gjøres på en faglig forsvarlig måte, eller der studenten reiser eller belyser problemstillinger på interessante måter, forutsatt at det gjøres på en faglig forsvarlig måte.

5 5 Momenter som viser at studenten har vært i stand til selv å se faglige eller metodiske sammenhenger som ikke leses direkte ut av litteratur eller andre kilder, belønnes. Herunder også blikk for rettspolitiske dimensjoner innenfor oppgavens tema, dog uten å tape av syne grensen mellom vurderingers betydning de lege lata og de lege ferenda. Evne til å drøfte spørsmål på en faglig forsvarlig og skjønnsom måte, og utnytte det foreliggende rettsstoff og faktum i samsvar med fagets metodiske prinsipper, har også betydning for bedømmelsen. Til dette hører også blikk for hva som er vesentlig i forhold til det som er uvesentlig eller irrelevant, å skille mellom det sikre og det tvilsomme, samt å dimensjonere stoffvalg og proporsjoner i besvarelsen fornuftig. Der avgrensing er gjort eksplisitt og godt begrunnet, skal det ikke trekkes for manglende behandling av temaer det er avgrenset mot. Dette henger sammen med de begrensinger som ligger i rammen for masteroppgaven. Evne til framstilling og formidling er et selvstendig mål med oppgaven: Språkbeherskelse, fremstillingsevne, klarhet, oversiktlighet, presisjon og systematisk ryddighet, herunder ryddige kildehenvisninger vektlegges i begge retninger. 4. Karakterbeskrivelser for sensur av masteroppgaver Alle læringsmålenes momenter skal vurderes, med mindre enkelte unntaksvis er mindre relevante i enkelte typer oppgaver. A. En fremragende prestasjon. Alle aktuelle momenter i læringsmålene er dokumentert nådd, oppgaven representerer overbevisende argumentasjon og meget god forståelse av fagfeltets tradisjoner. Oppgaven preges av konsistens, god oversikt og språklig klarhet. Comment [KSS9]: Høgberg og Stridbeck foreslår denne erstattet med «svært god prestasjon» B. En meget god prestasjon. Alle aktuelle momenter i læringsmålene er dokumentert nådd. Oppgaven representerer god argumentasjon, og innsikt i fagfeltets forskningstradisjoner. Oppgaven er oversiktlig og preget av språklig klarhet. C. En god prestasjon. De fleste momentene i læringsmålene er dokumentert nådd, og det er ingen alvorlige mangler i forhold til de øvrige. D. En prestasjon som preges av mangler med hensyn til selvstendighet og evne til å se sammenhenger. Det kan være mangler ved alle momentene i læringsmålene, men ingen av dem må være alvorlige. E. En prestasjon preget av alvorlige mangler, men der det likevel er dokumentert kunnskaper, forståelse og ferdigheter over et visst minimum i alle læringsmålene. F. En prestasjon som ikke oppfyller minstekravene i ett eller flere av læringsmålene. 5. Innsyn i karakter

6 6 Veileder gis rutinemessig innsyn i karakteren for kandidater han/hun har veiledet, forutsatt at veilederforholdet ikke formelt er avsluttet før levering. 6. Ikrafttredelse Ikrafttredelse avtales mellom de tre juridiske fakultetene. 7. Ny versjon av masteroppgaveemnene De første semestrene denne instruksen om karaktersetting er virksom, bør studentene forsynes med en orientering om at karakterene ikke er helt sammenlignbare med karakterer som har vært gitt før. Masteroppgaveemnene må få ny versjon i FS, sånn at karaktergrafen som kommer på karakterutskrift og vitnemål, bare nytter den nye versjonen som referansegrunnlag. Comment [KSS10]: Foreslått erstattet med: «Veileder kan gis innsyn i karakteren for kandidaten han/hun har veiledet, forutsatt at veilederforholdet ikke formelt er avsluttet før levering. Administrasjonen utformer rutiner for hvordan slikt innsyn gis» Comment [KSS11]: Foreslått følgende merknadstekst påføres vitnemålene: «De tre norske juridiske fakultetene vedtok å gå over til nye felles karakterbeskrivelser for masteroppgaver fra og med våren/høsten Sensorene fikk samtidig instruks om å bruke hele karakterskalaen i større grad enn tidligere. Karakterer på masteroppgaver fra før denne endringen er ikke sammenlignbare.»

7 7 Kommentarer punkt vedr. læringsmål, veiledning, sensur og karakterbeskrivelser fra Ulf Stridbeck Læringsmål For Oslo-fakultetet synes jeg ikke ordvalget «avansert kunnskap» er heldig. Særlig når vi i vårt reglement 2 skriver ast «det er ikke nødvendig at masteroppgaven tilfører fagområdet ny faglig kunnskap». Det er ikke noen vitenskapelige krav som stilles til masteroppgavene. Bortsett fra at de skal være redelige, etiske og metodemessig godkjente. Slik jeg har tenkt så er det et håndverk som skal læres å skrive en lengere utredning/tekst om et selvvalgt juridisk emne ved å dokumentere godt bruk av juridisk (eller annen relevant) metode. På side 15 i utredningen står det at «For bestått karakter er det likevel krav at masteroppgaven avdekker avansert kunnskap innen emnet, eller innen deler av det.» Enten har man her fått inflasjon i forståelsen av ordet «avansert» eller så er dette et kvantesprang sammenlignet med kravene i dag. Det henger ikke på greip å kreve «avansert kunnskap» for bestått, dvs for en E når det i beskrivelsen for E angis at det skal gjelde «En prestasjon preget av alvorlige mangler På emnesiden for JUR5030 skriver vi: «Det legges vekt på evne til å formulere klare problemstillinger og å gjennomføre relevante drøftinger og resonnementer.» - Her er det ikke krav om «avansert kunnskap». Generell kompetanse Kravet om at studentene skal «kunne formidle omfattende selvstendige arbeider» er uklart. Hva siktes det til med begrepet «formidle»? Studenten skal også «beherske jussens uttrykksformer». Det er uklart hva det siktes til med «jussens uttrykksformer». Det er vel bare den skriftlige «uttrykksformen» som testes med en masteroppgave? Studenten skal bidra til «nytenking». Det stemmer ikke med Oslo-formuleringen: «Det er ikke nødvendig at masteroppgaven tilfører fagområdet ny faglig kunnskap.» Karakterbeskrivelsene A- beskrivelsen «fremragende prestasjon» er villende. Det er meget få avhandlinger som jeg har gitt A som har vært fremragende. Et mer dekkende uttrykk enn «framragende» er «svært god prestasjon». I den kvalitative beskrivelsen for kriminologi og rettssosiologi anvender man følgende beskrivelser: A Svært god prestasjon B Meget god prestasjon

8 8 C God prestasjon D Nokså god prestasjon E Lite god prestasjon Jeg er enig i at hele karakterskalaen skal anvendes. Men det betyr ikke at en gausing er riktig. Etter min mening er det logisk at mange studenter etter 4 år på jusstudiet er gode. Når de i tillegg skriver om et emne de er interessert i og får veiledning av en «spesialist» så er det snarere forbausende om veldig mange studenter presterer under gjennomsnittet. Vi skal huske på at det har skjedd en sortering under veis i studiet. Det er de beste som er igjen på 5. året. Og da skal ikke mange, muligens noe få, prestere under snitt eller på minimumskravene. Det er interessant at statistikken fra Bergen, Oslo og Tromsø er nok så lik hva gjelder spredningen over hele skalaen, side 16 i utredningen. Det altså en dokumentert fellesforståelse av bruk av karakterskalaen. Det er en skjevfordeling opp mot A og B som alle tre fakulteter forstår likt. For en samkjøring mellom fakultetene er det sentralt at masteroppgavene er sammenlignbare. Det fremgår at studentene skriver 30 eller 60 poengs-oppgaver på alle tre lærestedene. Det er like mange studiepoeng men jeg finner ikke noe om omfanget. Jeg kan ikke se noe om antall tegn alt. sidetall. Omfanget bør samkjøres. Under forslag til instruks for sensur fremgår det ikke om det er muntlig sensur i tillegg til den skriftlige. Og i forlengelsen dette hvilken funksjon den muntlige sensuren skal ha. Det må samkjøres med de andre lærestedene. Det foreslås at «ny standard» skal implementeres allerede fra høsten Det er ikke realistisk. De fleste sensorer i Oslo er eksterne (om det er en forskjell sammenlignet med Bergen og Tromsø vet jeg ikke). Sensorene må ikke bare «bli kjent» med ny skale. De må også kurses. Slik kursing må gjennomføres semesteret før implementeringen. Mine enkle råd er: Fjern beskrivelsen «fremragende». Erstattes med «svært god prestasjon» Fjern kravet «avansert kunnskap». Kan ev erstattes med «inngående kunnskap» Godta den skjevfordeling som er. Samtidig som signaler om bruk av hele skalaen gis. 9. mai 2014 Ulf S

9 9 Kommentar til punkt 5. Innsyn i karakter Arbeidsgruppen har problematisert om fakultetet kan gi innsyn i studentens karakter til veileder. De har landet på at fakultetene kan gi slikt innsyn og foreslår at innsynet bør gis rutinemessig av hensyn til veileder. Studieårsansvarlig for 5. studieår Benedikte M. Høgberg har argumentert for motsatte konklusjon. Videre må de administrative konsekvensene utredes nærmere. Om det med rutinemessig innsyn betyr at alle veilederne automatisk skal få innsyn vil dette medføre vesentlig administrativt arbeid. Ved UiO er det ca. 300 masteroppgaver hvert semester, dersom alle disse veilederne skal få hver sin e-post eller hver sin telefon om karakteren til sin student vil dette bety at administrativt ansvarlig for masteroppgaver må bruke 2-3 dager hvert semester til denne oppgaven. Det er ønskelig at PMR diskuterer om de er enige i arbeidsgruppens konklusjon om at veileder skal gis innsyn, og om veileders behov for å bedømme egeninnsats veier så tungt at de rettferdiggjør de administrative kostnadene. Forutsatt at vi har lov til å gi ut karakteren, vil administrasjonen foreslå at den kan gis over telefon på henvendelse fra veileder. Forslag til ny ordlyd er som følgende: «Veileder kan gis innsyn i karakteren for kandidaten han/hun har veiledet, forutsatt at veilederforholdet ikke formelt er avsluttet før levering. Administrasjonen utformer rutiner for hvordan slikt innsyn gis.» Det foreslås videre at ved UiO vil rutinene være at veileder kan få innsyn ved egen henvendelse per telefon til administrativt ansvarlig for masteroppgaver. Kommentar til punkt 7. Ny versjon av masteroppgaveemnene Arbeidsgruppen foreslår at studentene forsynes med en orientering om at karakterene ikke er helt sammenlignbare med karakterer gitt tidligere. Vi foreslår at slik orientering gis ved UiO, ved å legge inn en kort merknad på vitnemålet til de studenter som avlegger masteroppgaven etter endringen. Vi foreslår at slik merknad legges inn på vitnemål maksimalt tre år etter endringen. Forslag til tekst er som følger: «De tre norske juridiske fakultetene vedtok å gå over til nye felles karakterbeskrivelser for masteroppgaver, fra og med våren/høsten Sensorene fikk samtidig instruks om å bruke hele karakterskalaen i større grad enn tidligere. Karakterer på masteroppgaver fra før denne endringen er ikke sammenlignbare.» Arbeidsgruppen foreslår at masteroppgaveemnene får ny versjon i FS. Dette støtter administrasjonen ved UiO, og foreslår at vi går over til emnekodene JUS5030 og JUS5060 fra

10 10 semesteret endringen iverksettes. Med overgang til nye emnekoder vil ny karakterstatistikk som automatisk påføres karakterutskrift kun inkludere resultater fra etter endringen. Administrasjonen ved UiO vil ikke anbefale at det skal lages noen ytterligere orientering som studenter forsynes med utover dette. Saksbehandler: Tine Svensen og Kristin Steen Slåttå