MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes på mail til: SAKLISTE

Transkript

1 Lillehammer kommune Fagutvalg for helse og omsorg MØTEINNKALLING Utvalg: Fagutvalg for helse og omsorg Møtested: Wiese Møtedato: Tid: 09:00 14:00 Eventuelt forfall meldes på mail til: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 2/17 ORIENTERINGER - FAGUTVALG HELSE OG OMSORG /17 BOLIGER TIL UTVIKLINGSHEMMEDE /17 VINGNESBRUA SOM GANG- OG SYKKELBRU Lillehammer, Lise J. Haugstad Fagutvalgsleder

2 Sak 2/17 Sak 2/17 ORIENTERINGER - FAGUTVALG HELSE OG OMSORG Saksbehandler: Hilde Larsen Arkiv: 17/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 2/17 Fagutvalg for helse og omsorg Status og utfordringer innenfor rus og psykisk helse v/tomme Huseby, KoRus Øst Sentrale føringer Brukerplan Opptrappingsplan for rusfeltet Orienteringer v/kommunalsjef Audun Amdal: Organisasjonsendring i hjemmetjenesten Budsjettoppfølging Status tilrettelagte tjenester, v/konstituert kommunalsjef Ragnhild Bakken Rådmannen legger saken fram uten slikt forslag til K O N K L U S J O N: Lillehammer, Lise J. Haugstad Fagutvalgsleder Side 2

3 Sak 3/17 Sak 3/17 BOLIGER TIL UTVIKLINGSHEMMEDE Saksbehandler: Mariann Dannevig Arkiv: 17/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 7/17 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne / Lillehammer seniorråd /17 Fagutvalg for helse og omsorg / Formannskapet / Kommunestyret Sammendrag: Denne saken er en oppfølging av tidligere kommunestyresaker og gjeldende planer om boliger til utviklingshemmede. Anbefalt forslag fra rådmannen er å bygge ut bofellesskapet i Gausdalsgata 134 med to boenheter og ny personalbase, å bygge et nytt bofellesskap med åtte boenheter og personalbase i Cathinka Guldbergs veg 12, å bygge ut bofellesskapet i Storgata 137/139 med tre boenheter, og å bistå en foreldregruppe som ønsker å danne borettslag for sine utviklingshemmede unge med å få bygget nye boliger med personalbase på en kommunal tomt i Søre Ål. Kostnader knyttet til utbygging av eksisterende bofellesskap og bygging av nytt bofellesskap er innarbeidet i økonomi- og handlingsplan for og i budsjett Konsekvenser av borettslagutbyggingen vil bli presentert i egen sak. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i september 2010 (sak 64/10) at det skulle foretas en helhetlig gjennomgang av tilbudet til utviklingshemmede i Lillehammer. Gjennomgangen skulle ta opp i seg botilbud, fritidstilbud og dagtilbud. Boligbehovet ble første gang beskrevet i Samlet plan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer «Alle kan bo!» (sak 58/14). I januar 2016 ble rapporten Helhetlig gjennomgang av tjenestetilbudet til utviklingshemmede behandlet av kommunestyret. Kommunestyret gjorde slikt vedtak (sak 1/16): 1. Kommunestyret tar rapporten om «Helhetlig gjennomgang av tjenestetilbud til utviklingshemmede» til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen med grunnlag i rapporten gjennomføre følgende: A. Utarbeide en utbyggingsplan for boliger til utviklingshemmede i et 10 års perspektiv. B. Utrede og planlegge etablering av ett dagsenter for å løse behovsøkningen innen dagog sysselsettingstilbudet for ulike brukergrupper, herunder utrede Jeistad som et alternativ. 3. Utgiftene til bofellesskap har økt betydelig de seneste ti årene. I forbindelse med utbyggingsplanen for boliger til utviklingshemmede, er det avgjørende å sikre bedre kontroll med kostnadsveksten. Kommunestyret forventer at rådmannen ivaretar dette hensynet i det videre arbeidet med organisering av tjenester til utviklingshemmede. Side 3

4 Sak 3/17 Rapporten gir følgende definisjon på begrepet «utviklingshemmede»: «Gjennomgangen omfatter primært personer med diagnosen psykisk utviklingshemming. Tjenestetilbudet omfatter også personer med diagnoser innen autismespekteret og andre med tilsvarende funksjonsnivå. I tillegg er det noen personer med lett grad av psykisk utviklingshemming som har en utfordrende atferd eller manglende sosial kompetanse på grunn av psykiske helseplager. Betegnelsen for hele målgruppa vil videre i planen omtales som utviklingshemmede.» Foreliggende sak omhandler boligtilbud til de gruppene som er omtalt i rapporten «Helhetlig gjennomgang av tjenestetilbudet til utviklingshemmede». Ny Bolighandlingsplan Om boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer kommune ble vedtatt i november 2016 (sak 88/16). Her ble det presentert en oversikt over behov for boliger til utviklingshemmede i et tiårsperspektiv: Målgruppe Boligtype Utviklingshemmede Bofellesskap med døgnbemanning Bolig nær bofellesskap Bolig og oppfølgingsbehov «En kartlegging viser at det er behov for anslagsvis ni boliger i bofellesskap for utviklingshemmede i Dette vil bli synliggjort i økonomi- og handlingsplan og vil ha høy prioritet. Det vil være formålstjenlig å opprette en treningsbolig for utviklingshemmede som overgang fra bofellesskap til selvstendig bolig.» (BHP s. 28) I Økonomi- og handlingsplan /årsbudsjett 2017 er det under ikke-selvfinansierende investeringer avsatt kr 25 mill. i 2017 og kr 25 mill. i 2018 til dette arbeidet, omtalt som «Bofellesskap strukturendringer, planlegging» under TO Eiendom. Investeringen i 2017 finansieres gjennom låneopptak. I formannskapet 24. oktober 2016 presenterte tjenesteområdeleder for TO Tilrettelagte tjenester noen alternativer for hvordan boligbehovet til utviklingshemmede kunne løses. Bygging av nytt bofellesskap var ett alternativ, tilbygg til eksisterende bofellesskap et annet. Et tredje alternativ var å la være å bygge flere boenheter, med de belastninger det ville gi for de utviklingshemmede selv og deres pårørende. Fakta: Forankring i lokale og statlige, boligpolitiske føringer Kommunestyret vedtok i juni 2011 et overordnet prinsipp og fire strategier for boligsosialt arbeid i Lillehammer (sak 38/11). Disse strategiene gjelder også for utviklingshemmede: Side 4

5 Sak 3/17 Overordnet prinsipp: Kommunal bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet skal ordinært være et midlertidig tilbud. Strategier: A) Så mange som mulig skal hjelpes til å etablere seg i egen, eid bolig. B) Alle som blir tildelt en kommunal bolig skal ha en egen plan med vekt på hvordan de skal komme seg videre på boligmarkedet, og hvilken bistand de skal motta fra navngitt tjenesteområde i kommunen for å mestre det. Alle leiekontrakter skal være tidsbegrenset. C) De som ikke ser seg i stand til - og etter omfattende vurdering ikke synes i stand til - å etablere seg i egen bolig i løpet av de nærmeste tre-fem år, skal ha tilbud om kommunal bolig og tjenester i tilknytning til denne, tilpasset deres individuelle behov. D) Kommunale boliger for vanskeligstilte skal være spredt i ulike bydeler og grender, og skal gjennomgående plasseres enkeltvis i ordinære bomiljøer. Regjeringen har satt følgende nasjonale mål for det boligsosiale arbeidet i Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) Bolig for velferd: 1. Alle skal ha et godt sted å bo. 2. Alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet. 3. Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv. NOU 2016:17 «På lik linje» presenterer åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Ett av dem er retten til et eget hjem. Utredningen inneholder et eget kapittel om bolig. Her presiseres at i hht. artikkel 19 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) har mennesker med nedsatt funksjonsevne anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de vil bo, på lik linje med andre, og de må ikke bo i en bestemt boform. Utredningen viser til at dette i liten grad er tilfellet i norske kommuner; på landsbasis er det få utviklingshemmede som eier sin egen bolig, de har liten innflytelse på hvor de skal bo, mange bor i store bofellesskap, og mange bor hjemme hos foreldrene lenger enn andre ungdommer og lenger enn de selv ønsker, fordi det er mangel på kommunale boliger. De aller fleste voksne utviklingshemmede leier bolig av kommunen. Ulike aktuelle boformer Egen, eid bolig for seg selv i ordinært bomiljø I Norge er det vanlig å eie sin egen bolig 80 % av befolkningen gjør det. Derfor har kommunestyret i Lillehammer vedtatt at kommunal bolig til vanskeligstilte ordinært skal være midlertidig, og at så mange som mulig skal hjelpes til å etablere seg i egen, eid bolig. Dette er i tråd med statlige føringer, og for vanskeligstilte kan det realiseres gjennom sambruk av Husbankens personrettede virkemidler startlån, tilskudd til etablering og eventuelt bostøtte. De fleste utviklingshemmede som får tjenester fra kommunen mottar uføretrygd, ofte som ung ufør. Dette gir en stabil, men lav inntekt (kr pr. år i 2015). På grunn av lave inntekter og få oppsparte midler er det vanskelig for personer med utviklingshemming å få boliglån i ordinære banker. Men med startlån vil også trygdede kunne kjøpe egen bolig. Flere utviklingshemmede i Lillehammer har de siste årene fått bistand til å kjøpe bolig med startlån og etableringstilskudd fra Husbanken. Side 5

6 Sak 3/17 Bolig i borettslag med tjenester - sammen med andre utviklingshemmede En annen måte å eie egen bolig på er at foreldregrupper med utviklingshemmede barn danner borettslag og går sammen om å få bygget leiligheter med personalbase i samarbeid med kommunen. Husbanken har gunstige finansieringsordninger til dette, både i form av grunnlån og investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. (Rundskriv HB 8.E.12) Forutsetningen for at investeringstilskudd skal kunne benyttes, er at det bygges på kommunal tomt med kommunen som byggherre og at boligene skal benyttes som omsorgsboliger i minimum 30 år. Boligene kan likevel videreselges til borettslaget, med dette som forutsetning i juridisk bindende avtale. Statlige tilskuddsandel per boenhet er 45 prosent av maksimalt godkjente anleggskostnader per omsorgsbolig De maksimale tilskuddssatsene er kroner for en omsorgsbolig. Husbanken anbefaler at det ikke bygges mer enn åtte samlokaliserte boliger, at boligene er tilpasset lokal byggeskikk og at utformingen ikke har et stigmatiserende og institusjonsliknende preg. Bolig i kommunalt eid bofellesskap med personalbase Lillehammer kommune har åtte bofellesskap for utviklingshemmede med til sammen 53 boenheter. Bofellesskap, der den enkelte har sin egen boenhet og hvor det er en døgnbemannet personalbase, er den mest vanlige boformen for utviklingshemmede i Lillehammer kommune. Dette er en hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte å organisere tjenestene på for dem med store bistandsbehov. Alle beboerne har eget vedtak på hva de skal ha bistand til. Vurdering: Det er stort behov for boliger for utviklingshemmede i Lillehammer - både boliger med tett oppfølging og mer selvstendige boliger. For at boligtilbudet skal være funksjonelt for beboerne, er det viktig at det er plassert sentralt i byen, med kort avstand til tjenester, servicetilbud og kollektivtransport. Dette gir mulighet for deltakelse i samfunnet, og gjør det praktisk mulig for dem som trenger følge av personale til aktiviteter å få det, uten at det blir skapt et ekstra transportbehov. Lillehammer kommune har et begrenset antall egnede, kommunale tomter nær sentrum. Dette skaper ekstra utfordringer mht. boligfremskaffelse for utviklingshemmede. Egen, eid bolig for seg selv i ordinært bomiljø For utviklingshemmede med lettere bistandsbehov kan det være en god løsning å kjøpe egen bolig i et ordinært bomiljø ved hjelp av startlån og tilskudd til etablering i kombinasjon med bostøtte avhengig av inntekts- og husleienivå. Veiledning og praktisk bistand kan da gis av ambulant miljøarbeidertjeneste (AMAT). Dette gir en valgfrihet mht. bosted, bomiljø og boligstandard på linje med den befolkningen ellers har. Denne boligformen passer best for dem med lettere eller moderat bistandsbehov. Tjenesteområdene Tildeling og Tilrettelagte tjenester arbeider aktivt for at de det passer for skal få nødvendig veiledning for å kunne kjøpe seg egen bolig. Bolig i borettslag med tjenester - sammen med andre utviklingshemmede Mange utviklingshemmede vil føle det tryggere å bo sammen med likesinnede i en bolig der det er tilrettelagt for å kunne gi tjenester på døgnbasis. Hvis de og deres pårørende ønsker at de skal eie sin Side 6

7 Sak 3/17 egen bolig, er det mulig å danne borettslag. Gjennom å forestå utbyggingen i samarbeid med kommunen, kan foreldre og unge få bedre mulighet til både å påvirke hvem de skal bo sammen med, hvordan de skal bo og hvor de skal bo. Også denne boligformen passer kanskje best for dem med lettere eller moderat bistandsbehov og som har pårørende med tid og overskudd til å engasjere seg i borettslaget. Det er krevende å etablere og drifte et borettslag. I etableringsfasen skal de pårørende gjennomføre en relativt lang prosess i samarbeid med kommunen frem til innflytningsklare boliger. Etter ferdigstillelse vil de pårørende måtte engasjere seg i borettslagsstyret som har ansvar for daglig drift og vedlikehold. For mange vil dette oppleves som en ekstra påkjenning. Planleggingsprosessen vil ta tid og krever aktiv deltakelse fra de pårørende. Lillehammer kommune har nå kontakt med foreldre som ønsker å danne borettslag for sine barn. Forutsetningen for at dette skal være økonomisk bærekraftig, er at den enkelte beboer kan finansiere sitt boligkjøp/sin andel med startlån og evt. etableringstilskudd fra Husbanken, og at byggingen kan finansieres med grunnlån og investeringstilskudd til omsorgsboliger. Investeringstilskudd gis bare til kommuner, og kommunene må benytte tilskuddet selv. Kommunene skal disponere omsorgsboligene i minst 30 år. Investeringstilskuddsforskriften krever ikke at kommunen beholder omsorgsplassene i eget eie etter at de er skaffet til veie. KS Advokatene har utarbeidet en veileder for bruk av investeringstilskudd til omsorgsboliger. Der presiseres det at så lenge kommunen først benytter tilskuddet til å etablere omsorgsplasser selv, og i tillegg beholder retten til å disponere og tildele i tråd med forskriftens krav, kan kommunen selge de oppførte omsorgsplassene. «Det er derimot mulig at kommunen kan etablere omsorgsboliger og deretter opprette et borettslag der beboerne kjøper sine andeler. (...) Dersom en slik løsning velges, forutsetter det at salget skjer til beboerne selv, at etableringen av borettslaget skjer i tråd med borettslagsloven, og at kommunen beholder retten til å disponere og tildele boligene i tråd med investeringstilskuddsforskriften. ( ) Kommunen må i disse tilfellene ha særlig fokus på hvordan tildelingsretten blir sikret på en effektiv måte ved videresalg til ny bruker. Prisregulering vil øke antallet potensielle nye kjøpere og således gjøre tildelingsretten mere effektiv.» I forbindelse med regulering av kommunens tomteareal på Søre Hage, vil det bli lagt til rette for boliger til dette formålet. I det foreløpige grunnlaget til plankart er det avsatt areal til et slikt borettslag. Det foreligger ikke noe utkast til planbestemmelser enda, men dette vil bli fulgt opp i det videre arbeidet med reguleringsplanen. Tildelingsenheten videreutvikler samarbeidet med foreldregruppa sammen med TO Tilrettelagte tjenester og TO Eiendom. Bolig i kommunalt eid bofellesskap For å løse eksisterende utfordringer i Lillehammer kommune er det nødvendig og funksjonelt både å bygge på to av de eksisterende bofellesskapene som mangler tilfredsstillende fellesarealer for beboerne og arealer for de ansatte, og å bygge et nytt bofellesskap med åtte boenheter. Utvidelse i Gausdalsgate 134: Bofellesskapet i Gausdalsgata utvides med to boenheter og utvidelse av omsorgsbasen. En boenhet blir da frigitt. Prosjektering er igangsatt. Konkurransegrunnlaget blir klart til utlysning i mars. Det må imidlertid søkes om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene, i det Side 7

8 Sak 3/17 prosjektert utbygging fraviker bestemmelsene om småhusbebyggelse og utnyttelsesgrad. Dispensasjonssøknaden skal behandles i utvalg for plan og samfunnsutvikling. Forutsatt at dispensasjonssøknaden innvilges, vil planlagt byggestart skje høsten 2017, med ferdigstillelse våren Budsjettert kostnad er kr ekskl. mva. Med fratrekk av investeringstilskudd fra Husbanken kr for to boenheter utgjør netto budsjett kr Cathinka Guldbergs veg 12: Nybygg med åtte boenheter og personalbase. Tomten ble ervervet av Lillehammer kommune i februar Planlagt byggestart er høsten 2017, med ferdigstillelse høsten Budsjettert kostnad etter investeringstilskudd, ekskl. mva., inkl. tomtekostnader: Budsjettert kostnad er kr ekskl. mva. Med fratrekk av investeringstilskudd fra Husbanken kr for åtte boenheter utgjør netto budsjett kr Inkludert i beløpet er også kostnad til tomtekjøp. Utvidelse i Storgata 137/139: Tilbygget vil inneholde tre boenheter og personalbase. Pr. i dag eies bygningene av Lillehammer kommunale boligstiftelse, som ikke ønsker å forestå utbyggingen. Dermed må Lillehammer kommune kjøpe eiendommen fra boligstiftelsen. Forventet byggestart og ferdigstillelse i Budsjettert kostnad etter investeringstilskudd, ekskl. mva.: Budsjettert kostnad er kr ekskl. mva. Med fratrekk av investeringstilskudd fra Husbanken kr for tre boenheter utgjør netto budsjett kr inkludert kostnader for kjøp av tomt og eksisterende bygninger på kr 7,93 mill. 15 % av entreprisekostnadene er avsatt til uforutsette utgifter i de tre utbyggingsprosjektene. Kontroll med kostnadsveksten På oppdrag fra Lillehammer kommune har KS Konsulent gjennomført en kartlegging av ressursbruken i TO Tilrettelagte tjenester. Konklusjonen er at Lillehammer kommune har et noe høyere antall utviklingshemmede pr tusen innbyggere enn andre kartlagte kommuner, samtidig som driftskostnader er litt lavere enn i andre kommuner. En intern gjennomgang peker på at tjenestene kan driftes mer effektivt. Parallelt med utbyggingsplanene pågår det derfor et arbeid for å legge om til en bærekraftig driftsmodell. Målet er å gi innbyggerne gode tjenester innenfor eksisterende økonomiske rammer. Det skal rapporteres jevnlig til formannskapet om fremdriften i arbeidet gjennom hele Konklusjon: Anbefalt forslag fra rådmannen er å bygge ut bofellesskapet i Gausdalsgata 134 med to boenheter og ny personalbase, å bygge et nytt bofellesskap med åtte boenheter i Cathinka Guldbergs veg 12 og å bygge ut bofellesskapet i Storgata 137/139 med tre boenheter. Samlet budsjettert kostnad utgjør kr ; avsatt beløp i økonomi- og handlingsplan er kr 50 mill, likt fordelt på årene 2017 og Kommunen vil også bistå en foreldregruppe som ønsker å danne borettslag for sine utviklingshemmede unge. Formålet er å bygge nye boliger med personalbase på en kommunal tomt på Hage i Søre Ål. Det vil bli fremmet egen sak om investeringskostnader knyttet til bygging og etablering av borettslaget. Side 8

9 Sak 3/17 Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Bofellesskapet for utviklingshemmede i Gausdalsgate 134 bygges ut med to boenheter og personalbase. Budsjettert netto kostnad kr 7,08 mill. ligger inne i investeringsbudsjett for 2017 og Det bygges et nytt bofellesskap med åtte boenheter i Cathinka Guldbergs veg 12. Budsjettert netto kostnad kr 24,42 mill. ligger inne i investeringsbudsjett for 2017 og Bofellesskapet i Storgata 137/139 bygges ut med tre boenheter. Lillehammer kommune erverver boligeiendommen fra Lillehammer kommunale boligstiftelse. Budsjettert netto kostnad kr 18,37 mill. ligger inne i investeringsbudsjett for 2017 og Lillehammer kommune vil inngå et samarbeid med foreldre som ønsker å etablere eget borettslag for sine unge. Kommunal tomt på Hage i Søre Ål blir regulert blant annet til dette formålet. Lillehammer kommune vil stå som byggherre, forutsatt at Husbankfinansiering godkjennes, og at det inngås avtale med foreldre om kjøp av boenhetene og etablering av borettslag. Det vil bli fremmet egen sak om dette utbyggingsprosjektet. Lillehammer, 1. mars 2017 Tord Buer Olsen Rådmann Ragnhild Bakken Kommunalsjef Side 9

10 Sak 4/17 Sak 4/17 VINGNESBRUA SOM GANG- OG SYKKELBRU Saksbehandler: Roar Skotvoll Arkiv: Q31 17/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 8/17 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /17 Fagutvalg for helse og omsorg / Lillehammer seniorråd / Utvalg for plan og samfunnsutvikling / Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur / Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: 1. Vingnesbrua - Evalueringsrapport etter prøvestenging(februar 2017) 2. Uttalelse fra Statens Vegvesen Region øst SAMMENDRAG Stenging for motorkjøretøy over Vingnesbrua (med unntak for traktor og moped), ble gjennomført i perioden juli september 2016 som en midlertidig ordning. På bakgrunn av erfaringer etter prøveperioden, analyse av konsekvenser og vurderinger av aktuell løsninger, anbefaler Rådmannen at hensynet til universell utforming, gående og syklende prioriteres ved at Vingnesbrua trafikkreguleres stengt for motorkjøretøy. BAKGRUNN I Byutvikling 2044, strategiplan for areal og transportutvikling, er det synliggjort flere prioriterte tiltak for å stimulere til å redusere antall bilreiser ved at flere skal kunne finne det attraktivt å gå og sykle gjennom bedre tilrettelegging av infrastrukturen. En opplevelse av trygghet og trafikksikkerhet vil gjøre det enklere å velge å gå og sykle. Vingnesbrua tilrettelagt som gang- og sykkelbru er ett av flere tiltak som foreslås gjennomført. Med bakgrunn i dette ble det gjennomført en prøveperiode sommeren 2016 og etter dette utarbeidet en evalueringsrapport for å vurdere faglige konsekvenser ved stenging samt alternative løsninger. FAKTA Vingnesbrua ble bygget i 1934, opprinnelig var brua en del av riksvegnettet og er i dag kommunal veg. Brua har en totallengde på 814 meter fordelt på 17 spenn. Plan for vedlikehold er utarbeidet fram til 2040 med en total kostnadsramme på ca. 40 mill.kr (eks.mva i 2015 kr.) i planperioden. Bruas alder vil i 2040 være 105 år og den forventede levetiden til brua antas da å være brukt opp. Side 10

11 Sak 4/17 Brua har i dag biltrafikk i begge retninger og er dimensjonert for kjøretøy med maksimalt 6 tonn akseltrykk. Brua har smale gangbaner på begge sider av kjørefeltene som ikke tilfredsstiller gjeldende krav til bredde og ivaretar ikke krav til universell utforming. Årsdøgnstrafikken(ÅDT) over Vingnesbrua er samlet på 2000 kjøretøy/døgn. Trafikken fordeler seg omtrent likt i begge kjøreretninger og skiltet hastighet i dag er 40 km/t. Byutvikling 2044, strategi for areal og transportutvikling i Lillehammer, anbefaler Vingnesbrua tilrettelagt som gang og sykkelbru som et av flere tiltak for å øke andel gående og syklende for å oppnå målet om nullvekst i personbiltrafikken. Prøveperiode med stenging for motorkjøretøy over Vingnesbrua (med unntak for traktor og moped), ble gjennomført i perioden juli september Stengingen av Vingnesbrua hadde liten påvirkning på trafikkflyten på E6 og adkomstvegene til Lillehammer sentrum. VURDERINGER Byutvikling 2044, strategi for areal og transportutvikling i Lillehammer, er tydelige på at det må utvikles helhetlige og sammenhengende transportløsninger som tilgodeser gåing, sykling og kollektivreiser. Vingnesbrua tilrettelagt som gang- og sykkelbru er ett av tiltakene som foreslås gjennomført i handlingsprogrammet for Byutvikling I saken tas det utgangspunkt i evalueringsrapport etter prøvestenging(to Veg og trafikk, datert februar 2017). Det analyseres ut fra et brukerperspektiv som gående eller syklende. Videre er det i saken også vurdert konsekvenser med redusert tilgjengelighet med bil over Vingnesbrua og betydningen for handel og næring for Vingnes og for sentrum generelt. Vingnesbrua. Beskrivelse, vedlikehold og levetidsvurderinger. Vingnesbrua ble bygget i 1934 og delvis ødelagt ved sprengning i Fagverksdelen ble reparert og betongdelen bygd på ny på eksisterende fundamenter. Brua har en totallengde på 814 meter fordelt på 17 spenn. 11 spenn med en samlet lengde på 701 meter er utført som en fagverksbru der fagverket ligger under brudekket, de siste 6 spennene (ende mot øst) med en samlet lengde på 113 meter er utført som en plasstøpt betongbjelkebru. Plan for vedlikehold er utarbeidet fram til Bruas alder vil da være 105 år og den forventede levetiden til brua antas da å være brukt opp. Vedlikeholdsplan vil ikke endres som følge av bruksendringer (gang- sykkelbru), men redusert belastning vil medføre at brua ikke er like følsom for skader og at enkelte av de planlagte tiltakene kan skyves lengre ut i tid som følge dette. Behov for framtidig utskifting av slitelag og fuger vil bli redusert. Store påkostningstiltak som eks. utskifting av gangbaner og rekkverk, må ses i sammenheng med forventet restlevetid på brua. Det kan allikevel være samfunnsøkonomiske betraktninger som kan gi grunnlag for andre prioriteringer. Trafikkdata. Før stenging var ÅDT over Vingnesbrua samlet på 2000 kjøretøy/døgn. Trafikken fordelte seg omtrent likt i begge kjøreretninger. Makstimetrafikken var 150 kjøretøy/timen og inntraff innenfor tidsrommet for normal rushtidstrafikk ( / ). Side 11

12 Sak 4/17 Skiltet fart 40 km/t, målt hastighetsnivå 53 km/t (85-fraktilen / den hastigheten som 85 % av bilistene ikke overskrider). Antall gående/syklende var ikke registrert. Etter stenging(prøveperioden) er ÅDT på samme nivå som før stenging. På grunn av høyt hastighetsnivå ble det montert måler med display som kontinuerlig registrerer fart. 85- fraktilen er redusert til 44 km/t,- noe som er en klar forbedring av situasjonen. Imidlertid viser målingene enkeltregistreringer av svært høye hastigheter på opptil 100 km/t. Dette indikerer behovet for permanente fartsdempende tiltak dersom biltrafikk fortsatt skal tillates over brua. Det er ikke utført ny registrering av antall gående/syklende. Trafikk og observasjoner under prøvestengingen. Biltrafikk: Trafikken E6-Mesnadalsarmen økte omtrentlig tilsvarende i denne perioden og en kan derfor gå ut fra at en vesentlig del av den tidligere biltrafikken over Vingnesbrua har valgt denne ruta til og fra til sentrum. Det er registrert trafikkmengder på inntil kj./døgn i Mesnadalsarmen. I perioder er vegen/området strekt belastet da kapasiteten er begrenset i de lysregulerte kryssene E6-Brufossgate og Brufossgate-Kirkegata. Det konkluderes med at stengingen av Vingnesbrua har liten påvirkning på trafikkflyten på E6 og adkomstvegene til Lillehammer sentrum. Gangtrafikk: Gående fikk et eget midlertidig oppmerket område i kjørebanen med bredde 2,0 m. I perioden ble det registrert 150 gående/døgn i gjennomsnitt. Sykkeltrafikk: Syklende delte resterende kjørebanebredde på 3,0m sammen med øvrig tillatt motortrafikk (moped og traktor). I perioden ble det registrert 190 syklende/døgn i gjennomsnitt. Sykkeltrafikken følger i stor grad samme timeprofil som for biltrafikken (rushtrafikk), og er noe høyere på virkedager enn i helger. Kollektivtrafikk: På rutene som går om Vingnes Strandtorget Sentrum ble det ikke registrert endring i passasjertrafikk eller framkommeligheten som følge av stengingen. Betydningen for handel og næring Det er ikke gjennomført en fullstendig analyse av konsekvensene for handel og næring ved stenging av brua. Vurderinger er foretatt av Lillehammer-regionen Vekst. For næringslivet vil en stenging av Vingnesbrua ha noen konsekvenser. For bydelssenteret på Vingnes vil en stenging virke negativt, siden butikkene i perioder har en del kunder fra østsiden av brua. For mange av disse kundene er Vingnes, med åpen bru, den enkleste løsningen. Utgangspunktet for butikkene på Vingnes er at de skal dekke behovene til en bydel, og det er slik ikke den primære intensjonen med senteret at det skal tiltrekke seg kunder fra andre bydeler. Med det som grunnlag er det vanskelig å argumentere for at tilgjengelighet fra østsiden til butikkene i bydelssenteret skal være tungtveiende argumenter, selv om det ikke er vanskelig å sette seg inn i at det er ønskelig fra butikkenes side. Side 12

13 Sak 4/17 Litt forenklet kan man for sentrum sin del si at en brostenging vil ha tre effekter som drar i litt ulike retning: 1. En stengt bro vil hindre handelslekkasje fra bydeler i- og i umiddelbar nærhet til sentrum, til Vingnes 2. En stengt bro vil gjøre det enklere og mindre risikofylt å ta sykkelen til sentrum, noe som kan bidra til flere kunder til sentrum 3. En stengt bro vil trolig føre til at noen flere fra Vingnes-siden vil velge Strandtorget heller enn sentrum, siden de likevel kjører forbi på veien Det er ikke grunnlag for å konkludere med nettoeffekten av disse tre, men det er liten grunn til å tro at en stengt bro vil ha betydelig effekt for kunder og omsetning i sentrum. Trafikksikkerhet og universell utforming Vingnesbruas gangbaneløsninger har i dag ikke tilfredsstillende bredder til eks. gående med barnevogn, rullestol etc. samt plass til god passasje. Trafikksikkerhet og universell utforming skal også kunne opprettholdes gjennom hele året. Dette gjelder likt for alle trafikanter. Gående og syklende skal kunne ha like god framkommelighet som bilen. Vinterdriften er spesielt viktig siden snø, is og slaps gjør framkommeligheten vanskelig. Eksisterende bredder på gangbanene vanskeliggjør tilfredsstillende drift i vinterhalvåret. Krav til løsninger ved tilrettelegging for gående og syklende. Å sykle i vegbanen uten noen form for tilrettelegging oppleves mere belastende enn å sykle i tilrettelagt infrastruktur. Blandet trafikk er ingen tilrettelegging i seg selv og dersom løsningen skal benyttes, er lav trafikkmengde og lavt fartsnivå helt avgjørende for bruk av blandet trafikk som løsning på et hovedsykkelnett. Gående skal ha minimum gangbanebredde på 2,5m som dekker minste krav til ferdselsareal og kantsteinsone, og muliggjør maskinell rydding av gangbane. Vingnesbrua inngår som del av en sammenhengende rute for gående og syklende. Tiltak knyttet til brua må derfor ses i sammenheng med kvalitet, aktuelle løsninger og behov for utbedringer også på de øvrige etappene. I forlengelsen av Bryggevegen skal Statens vegvesen bygge ny gangbru over Mesnadalsarmen til Skysstasjonen. På vestsiden bør eksisterende gang- og sykkelveg fra Vingromsvegen til Vingnesgata forlenges fram til brua. Alternative løsninger. Status i dag er at Vingnesbrua ikke ivaretar krav til universell utforming og gangbredde for gående, syklende løses ved blandet trafikk. Alternative løsninger som er vurdert tar hensyn til universell utforming og prioriterer gode trafikksikre løsninger for gående og syklende, med og uten biltrafikk. 1. Vingnesbrua stenges for biltrafikk, gående og syklende benytter eksisterende kjørebane. Traktor og moped unntas fra et forbud for motorvogn og deler kjørebane med syklende. Tiltaket er identisk med midlertidige stenging gjennomførte sommeren Tiltak som må gjennomføres: - Skilting og oppmerking Kostnadsanslag ved dette alternativet er stipulert til ca 0,1mill. Planlagt vedlikehold og skadeutbedringer eller alternativt utskifting av rekkverk, konsoller etc. inngår ikke. Side 13

14 Sak 4/17 2. Vingnesbrua opprettholdes med to vegs biltrafikk, ny gangbane for gående og eget sykkelfelt. Trafikken over brua går fritt og det etableres møteplasser slik at motgående trafikk kan passere. Tiltak som må gjennomføres: - Utskifting av søndre gangbane/nytt rekkverk. Kostnadsanslag ved dette alternativet er stipulert til ca. 30 mill. I anslaget inngår kostnader til nye brurekkverk på ca. 8 mill. Ved eventuell utskifting av rekkverk kan planlagte vedlikehold og reparasjonskostnader på eksisterende gangbane og rekkverk utgå. Dette vil eventuelt gi en besparelse på ca. 3 mill. 3. Vingnesbrua opprettholdes med to vegs biltrafikk, ny gangbane for gående og med syklende i blandet trafikk. Skiltet hastighet bør være 30 km/t. Tiltak som må gjennomføres: - Nedsatt fart / fartsdempende tiltak - Utskifting av søndre gangbane/nytt rekkverk Kostnadsanslag ved dette alternativet er stipulert til ca. 30 mill. I anslaget inngår kostnader til nye brurekkverk på ca. 8 mill. Ved eventuell utskifting av rekkverk kan planlagte vedlikehold og reparasjonskostnader på eksisterende gangbane og rekkverk utgå. Dette vil eventuelt gi en besparelse på ca. 3 mill. 4. Andre vurderte løsninger der biltrafikk kan opprettholdes. Det er også vurdert andre løsninger som prioriterer gående og syklende, men der Vingnesbrua opprettholdes som kjøreveg med begrenset framkommelighet. Det vil da kunne etableres eget felt for syklende på samme nivå og i tilknytning til eksisterende eller eventuelt ny gangbane. Biltrafikk i ett kjørefelt vil kreve løsninger for trafikkavviklingen. Enveiskjøring: Trafikken over brua kan gjøres enveiskjørt permanent. En forutsigbar, men lite fleksibel løsning med begrenset tilgjengelighet, men som er enkel å regulere og håndheve. E6 vil da måtte benyttes som alternativ i den andre retningen. Løsningen kan vanskelig gjennomføres da moped og traktor ikke kan benytte nåværende E6/motorveg. Tidsregulert enveiskjøring: Brua gjøres enveiskjørt, men trafikkretningen snus på bestemte tidspunkt. Tillatt kjøreretning tilpasses dominerende trafikkstrøm over døgnet. Et system for dette må bestemmes ut fra erfaringstall for trafikken over brua. Regulering av trafikkretning kan utføres med lysregulering. Løsningen vil gi noe større fleksibilitet enn fast envegskjøring, men for øvrig gjelder samme betraktning som for ordinær enveiskjøring når det gjelder gjennomførbarhet med tanke på kjøretøygruppene moped og traktor. Tovegstrafikk, lysregulert: Trafikken på brua kan reguleres med ordinær lysregulering. På grunn av bruas lengde vil omløpstiden (tiden fra den ene kjøreretningen får grønt signal til neste gang samme kjøreretning får grønt signal) ved et signalanlegg bli svært lang (opptil 3 min). Det vil også være betydelige utfordringer på bruas østside med plass for oppstilling og avvikling av trafikk i Bryggevegen. Løsninger med trafikklys frarådes derfor av Statens vegvesen i dette tilfellet. Side 14

15 Sak 4/17 KONKLUSJON Vingnesbrua er den eneste direkte vegforbindelse for gående og syklende mellom Vingnes og sentrum. Det er hovedsakelig biltrafikk fra lokalveger og fra nærliggende boligområder som i dag går over Vingnesbrua. Ulempene de begrensende antall lokale trafikanter/kjøretøy får av en lengre kjørestrekning mellom Vingnes og Lillehammer sentrum ved en stenging av brua, må veies opp mot fordelene ved tilrettelegging for myke trafikanter. Av alternative løsninger er det etter rådmannens vurdering tre som framstår som gjennomførbare: 1. Vingnesbrua stenges for motorkjøretøy med unntak for moped og traktor 2. Vingnesbrua opprettholdes med to vegs biltrafikk, ny gangbane for gående og eget sykkelfelt. 3. Vingnesbrua opprettholdes med to vegs biltrafikk, ny gangbane for gående og med syklende i blandet trafikk. Alternativ 1 innebærer at Vingnesbrua stenges for biltrafikk, E6/Mesnadalsarmen må benyttes av bilister til og fra sentrum. Alternativet ivaretar universell utforming og prioriterer gående og syklende på en god måte. Kostnadene ved gjennomføring av tiltaket er lave og utløser ingen øvrige tiltak ut over planlagt vedlikehold. Alternativ 2 opprettholder tilgjengelighet for biltrafikk men med begrenset framkommelighet sammen med tiltak som prioriterer gående i separat gangbane og sykkelbane. Kravet om universell utforming ivaretas. Alternativet forutsetter nødvendige investeringer med utskifting av gangbane og hastighetsdempende tiltak. Kostnadene ved å bygge ny gangbane på brua for å opprettholde biltrafikk vil være betydelig og må derfor vurderes opp mot nytten det gir. Alternativ 3 opprettholder tilgjengelighet for biltrafikk i begge retninger sammen med tiltak som prioriterer gående i separat gangbane og syklende i blandet trafikk men med lavere hastighet enn i dag. Kravet om universell utforming ivaretas. Alternativet forutsetter nødvendige investeringer med utskifting av gangbane og hastighetsdempende tiltak. Kostnadene ved å bygge ny gangbane på brua for å opprettholde biltrafikk vil være betydelig og må derfor vurderes opp mot nytten det gir. Rådmannen vurderer det slik at krav til trafikksikkerhet og universell utforming, med prioritet gående og syklende, mellom Vingnes og sentrum må vektlegges ved valg av løsning. Lillehammer kommune må i de nærmeste årene foreta betydelige investeringer i Vingnesbrua for å opprettholde minimumsstandard og krav til sikkerhet. Valg av løsning som innebærer ytterligere investeringsbehov utover det som framgår av vedlikeholdsplanen anbefales ikke. Side 15

16 Sak 4/17 Rådmannen legger saken fram med slik I N N S T I L L I N G : 1. Vingnesbrua trafikkreguleres stengt for motorkjøretøy med unntak for moped og traktor. 2. Skiltplan utarbeides og trafikkreguleringen effektueres fra og med 12. mai Lillehammer, 1. mars 2017 Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Side 16

17 Side 17 Sak 4/17