Innseiling Grenland, utdyping av farleden og deponi Sprengning sarbeider

Transkript

1 N OTAT OPPDRAG EMNE Innseiling Grenland, utdyping av farleden og deponi Sprengning sarbeider DOKUMENTKODE RIGberg - NOT TILGJENGELIGHETÅpen OPPDRAGSGIVER Kystverket senter for utbygging OPPDRAGSLEDERNadja Andreassen KONTAKTPERSON Tore Fauske SAKSBEH Pål Kolstad KOPI ANSVARLIG ENHET 1014 Oslo Bergteknikk IN NHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Boring og sprengning Generelt Sprengstoff Påvirkn ing av trykkbølger på fisk i sjøen Erfaringsdata Erfaring fra utdyping av farled i Oslofjorden Kasusstudie fra Kystverkets utbedringsarbeid i Lovund Havn våren og sommeren Undervannssprengning i nærheten av oppdrettsanlegg begrensninger og krav til gjennomføring Regjeringens veileder for seismiske undersøkelser Beregning av trykkbølger Beskrivelse områder Gamle Langesund Orebuktbåen Midtfjordbåen Kløvsteinbåen Anbefalte tiltak Referanser S prengningsarbeider innseiling Grenland Pål Kolstad Nils Ramstad Nadja Andreassen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf multiconsult.no NO MVA

2 1 Innledning Kystverket ønsker å utdype farleden Kalvenløpet, samt etablere ny farled gjennom Gamle Langesund for å lede s kipstrafikken bort fra Kjørtingløpet. Farledene benyttes av fartøy som seiler til og fra Grenland havn, og flere sentrale havneanlegg i Bamble, Porsgrunn og Larvik kommune. Tiltaket omfatter utdyping av totalt 4 grunner og det må utføres undervannssprengning i varierende grad. Sprengningsarb eidene gir trykkbølger i vannet som kan skade fisk, og kan føre til spredning av sedimenter. I forbindelse med søknaden til fylkeskommunen er Multiconsult bedt om å vurdere hvilke konsekvenser sprengningsarbeidene kan få for nærområdene og livet i fjorden. Dette notatet tar for seg planlagte sprengningsarbeider for disse 4 grunnene. 2 B oring og sprengning Generelt Før boring og sprengning tar til på en grunne, vil eventuelle løsmass er som ligger oppå berget der det skal sprenges, være gravd vekk. Det blir normalt også rensket et stykke utenfor sprengningsområdet for å redusere mengden av slam som virvles opp av detonasjonstrykket, vann i bevegelse og fremkast av sprengstein. Men det vil alltids ligge noe gjenværende løsmasser etter eventuelle mudrearbeider er ferdig. B oring utføres med bor utstyr tilpasset forholdene på sprengningsstedet. All sprengning skjer med ladninger som er innelukket i borehullene. Øverst i borehullet er det en uladet del som skal tettes med egnet materiale, for eksempel pukkstein i fr aksjon 8-12 mm. Den uladede delen (fordemningen) skal være minimum 15 ganger hulldiameteren eller lik avstanden mellom hullradene avhengig av hva som gir lengst fordemning. Hensikten med fordemningen er å hindre at spren g gassene kan strømme fritt ut i sjøe n, noe som øker trykkbølgen rundt sprengningsstedet. Når en ladning detonerer i et borehull i fast berg, går nesten all energien i sprengstoffet med til å bryte løs berget. Det er kun en liten del av energien som slipper ut i vannet i motsetning til når en ladning detoneres fritt i vannet, som for eksempel ved seismiske undersøkelser eller sprengning av påleggsladninger. Ladningene detoneres som intervallopptenning, d.v.s. at kun ett eller noen få hull i en spreng nings salve detonerer samtidig. Forsinkelsen mellom hvert intervall er ca. 25 millisekunder. Trykkbølgen som oppstår på grunn av detonasjonen, er halvert etter ca. 2 millisekunder, slik at det er kun den lademengden som detonerer på hvert intervall som har betydning f or styrken på trykkbølgen (Munday, et al., 1986). Hvis trykkbølgen kan deles opp i en serie mindre bølger i hurtig rekkefølge som fisken dynamisk kan reagere på som en enkelt hendelse, ville dette enkelt kunne redusere risikoen for dødelighet. (Ogawa, Fukuyama, & Ito, 1976) gjennomførte et laboratorieforsøk på responstiden til fisk på trykkendringer. De fant at trykkpulsperioder under 100 ms ikke gav noen skadelige effekter, men med en gang trykkpulsvarigheten økte over 100 ms, kunne man se utvikling av indre skader hos fisken. Sprengstoff Til sprengningsarbeidene blir det hovedsakelig benyttet emulsjonssprengstoff (Kemiitti) som er et geleaktig sprengstoff bestående av: Ammoniumnitrat Vann Olje Emulsjon RIGberg - NOT juni 2016 / Revisjon 00 Side 2 av 9

3 Aluminiumpulver Glasskuler Dette emulsjonssprengstoffet har følgende karakteristiske egenskaper: Detonasjonshastighet: ca m/s. Gassvolum: 820 l/kg Energimengde: 4,5 MJ/kg Emulsjonssprengstoff er et meget stabilt sprengstoff som det kreves mye energi for å sette av. Til det benyttes en primer som kan være en spesialladning eller dynamitt (Redex). Dynamitt er et patronert sprengstoff som leveres i forskjellige diametere og lengder. Dynamitt består av: Ammoniumnitrat Nitroglyserin Nitrocellulose Dynamitt har følgende karakteristiske egenskaper: Detonasjonshastighet: ca m/s. Gassvolum: 850 l/kg Energimengde: 4,5 MJ/kg For en mer inngående beskrivelse av sprengstoffene og deres egenskaper vises det til vedlagte datablader. Andelen dynamitt i salvene er ubetydelig. Utvikling av gasser fra sprengstoffet på grunn av sprengningsarbeidet vil sannsynligvis ikke medføre målbare endringer i ph i omkringliggende sjøvann, da mengdene vil være relativt små samt at sjøvannet har en stor bufferevne. Nitrogenforbindelser er viktige næringssalter for planktonalger, og den eventuelle økningen av disse forbindelsene kan medføre noe økt primærproduksjon, spesielt i vekstsesongen (mars-september). For en mer utdypet vurdering av effektene av sprenggasser i vannmassene henvises det til rapporten Biologiske undersøkelser i farleier Grenland (Det Norske Veritas, 2010). 3 Påvirkning av trykkbølger på fisk i sjøen Både mudringsarbeidet og boringen vil forårsake slam som svever i vannet i anleggsområdet. I tillegg vil graving og boring under vann forårsake støy i vannet. Både slammet og støyen vil være ubehagelig for fisken og det er naturlig at den vil trekke vekk fra et anleggsområde. Vurdering av partikkelspredning er gitt i Multiconsults miljøgeologiske notater RIGm-NOT-01/ 02/ 03/ 04 (Multiconsult, 2016). For påvirkningen av partikler på fisk henvises det til rapporten Kartlegging og verdisetting av marint naturmangfold i Innseilingen Grenland. Virkninger for naturmangfold, fiskeri og havbruk (Rådgivende Biologer, 2016). Selve sprengninga utløser en akustisk sjokkpuls karakterisert ved en tilnærmet spontan og meget kraftig trykkøkning etterfulgt av et noe langsommere trykkfall. Sjokkpulsen etterfølges av noen svakere trykkpulser, de såkalte boblepulsene som skyldes oscillasjoner i det gassvolumet som dannes under detonasjonsprosessen. Når detonasjonsdypet blir så grunt at gassvolumet blåses ut gjennom overflaten, uteblir boblepulsene. Når sjokkpulsen, som representerer en trykkøkning som langt overstiger det statiske trykket i vannet, forplanter seg utover i vannet, vil trykkamplituden avta noe raskere enn det som gjelder for vanlige akustiske bølger med moderate amplituder (McPherson, 1991) (Kjellsby & Kvalsvik, 1997) RIGberg-NOT juni 2016 / Revisjon 00 Side 3 av 9

4 Trykkbølg en er avhengig av hvor stor ladning som detonerer på hvert intervall o g det finnes formler for beregning av trykket som genereres. Størrelsen på trykkbølg en er også avhengig av om ladningen detoneres fritt i vannet eller i borehull. En ladning som er innesluttet i et borehull gir et maksimaltrykk som er bare ca. 10% av en fr ittliggende ladning. Det er gjort en rekke forsøk for å kartlegge hvor store trykkforandringer fisk tåler uten å bli skadet. For fisker med svømmeblære er det fasen med undertrykk etter at over trykk s bølgen har passert, som er mest kritisk. Da utvider svøm meblæra seg, noe som kan forårsake vevsskader og blødninger. Torsk har lukket svømmeblære som er mer følsom for trykkforandringer enn for eksempelaks som har åpen svømmeblære. Norconsult har i sin konsekvensutredning for utdypning av farled indre Oslofjo rd, kapittel vurdert effekten av sprengning på fisk (Norconsult, 2015). I tabell 5 i nevnte rapport er det oppgitt at lydtrykk på inntil 100 kpa gir mindre eller ingen fysiske skader på fisk, men stressbelastning ved gjen tatte sprengninger. Fisken kan få middels sterke adferdsendringer. Ved et maksimalt lydtrykk mellom 10 og 100 kpa blir fisken påvirket, men kan venne seg til støybelastningen ved gjentatte sprengninger. Den får svake til middels adferdsendringer. 4 Erfaringsdata Erfaring fra utdyping av farled i Oslofjorden Erfaringen fra sprengningsarbeidene fra utdypingen i Oslofjorden var at de målte trykkverdiene ble lavere enn det som var beregn et. D et ble observert i sprengningsområdene at salven e førte til at det fløt opp ca døde fisk til overflaten etter hver salve. Kasusstudie fra Kystverkets utbedringsarbeid i Lovund Havn våren og sommeren 2004 Nordlandsforskning utførte sommeren 2004 en studie for Kystverket i forbindelse med unde rvannssprengning i Lovund Havn (Nordlandsforsknin g, 2004). Laks ble utplassert i bur i anstander på 20, 60, 120 og 320 m fra sprengningsstedet. Trykkøkningen i vannet ble målt på 120 m avstand. Det ble utført registrering fra 5 salver, alle med emulsjonssprengstoff og dynamitt plassert i borehull i fast berg : Salve 1: Største ladning pr. tennerintervall: 16 kg Total salvestørrelse: 369 kg Beregnet trykk: P maks: 23,6 kpa Målt trykk: Varighet: P maks: 5,0 kpa 911 ms Salve 3: Største ladning pr. tennerintervall: 19 kg Total salvestørrelse: 365 kg Beregnet trykk: P maks: 24,9 kpa Målt trykk: Varighet: P maks: 7,2 kpa 963 ms Salve 4: Største ladning pr. tennerintervall: 22 kg Total salvestørrelse: 239 kg Beregnet trykk: P maks: 25,8 kpa Målt trykk: Varighet: P maks: 2,3 kpa 409 ms Salve 2: Ufullstendige data. Salve 5: Største ladning pr. tennerintervall: 16 kg Total salvestørrelse: 286 kg Beregnet trykk: P maks: 23,6 kpa Målt trykk: Varighet: P maks: 2,4 kpa 919 ms RIGberg - NOT juni 2016 / Revisjon 00 Side 4 av 9

5 Den målte maksimaltrykkamplituden fra de inneborede ladningene var vesentlig lavere enn den beregnede maksimaltrykkamplituden for inneborede ladninger og den utgjorde bare 0,1 til 1,4% av den beregnede trykkamplituden for en fritthengende ladning. Ingen trykkrelatert akutt dødelighet ble registrert hos laksesmolt på n oen av observasjonsstedene, men det ble registrert stress hos fisken ved de kraftigste ladningene. Det ble antatt at det store avviket mellom beregnet og målt trykk fra inneborede ladninger kunne ha sammenheng med orienteringen av salva i forhold til måles tedet. Trykkøkningen blir større foran salva enn bak og på sidene. Nordlandsforskning konkluderte med at med den lademengden som ble detonert pr. tennerintervall her, var en avstand på ca. 120 m tilstrekkelig for å unngå d ødelighet på fisk, selv etter gjen tatte eksponeringer. Antall sprengninger pr. dag begrenses til 1. I en avstand på 800 m fra sprengningsstedet lå det et oppdrettsanlegg for torsk. Det ble ikke registrert noen seneffekter her. Undervannssprengning i nærheten av oppdrettsanlegg begrensnin ger og krav til gjennomføring Foredrag av Arve Fauske, Orica Mining Services på Fjellsprengningskonferansen (Fauske, 2007) Fauske sier at a vstandenfra salve til fisk grovt kan deles inn i 3 soner: 1. Nærfeltsonen/dødelighetssonen Sjokkpulstrykket stiger i løpet av kort tid til flere tusen kilopascal (kpa), men toppverdien vil halveres igjen løpet av 1 millisekund. 2. Overgangssonen/Skadesonen Sannsynligheten for momentan d ø dlighet er liten, helst fisk i overflaten, eller nær bunnen kan dø. Sjokkpulsamplituden er nå under 1000 kpa 3. Fjernsonen Lyden vil bestå av mange lydrefleksjoner og pulstrykket vil være betydelig svekket. Skader forventes normalt ikke i fjernsonen, men en ka n ikke utelukke at fisken blir stresset. Stress hemmer immunkapasiteten i fisk. Fjernsonen representerer vanligvis mer enn 1000 meter, og trykket er gjerne mindre enn 100 kpa avhengig av ladningens størrelse. Det er her viktig å merke seg at Fauske opere rer med et trykk på 100 kpa i fjernsonen hvor han ikke forventer at det skal oppstå skader på fisken. I foredraget beskrives effekten av inneborede ladninger. Fauske oppgir at ved inneborede ladninger blir dempeeffekten 90% i forhold til fritthengende ladn ing. Fauske har i sine beregninger av trykkamplitude benyttet Arons formel som ha n har erfart at stemmer bra overens med det virkelige trykket som oppstår. Han har i sitt foredrag vist til flere utførte sprengninger. På Smøla ble det sprengt ladninger med 25 kg pr. intervall, 800 kg totalt i salva. Her var avstanden til laksemerdene 500 m og det ble målt et trykk på 2 kpa. Det ble ikke registrert skader på laksen. På Duesund ferjekai ble det sprengt 16 kg pr. intervall. Her var avstanden 700 m og det ble målt 2,5 kpa. I disse merdene var det torsk og det ble ikke registrert skader. Det er viktig å merke seg at begge disse sprengningene skjedde i fjæra. Sjokkbølgene hadde derfor bare en ve i å gå, noe som gir en mer konsentrert sjokkbølge enn når det spreng es ute i vannet og sjokkbølgene kan forplante seg i alle retninger RIGberg - NOT juni 2016 / Revisjon 00 Side 5 av 9

6 Regjeringens veileder for seismiske undersøkelser Regjeringen har utgitt en veileder for seismiske undersøkelser (Fiskeri - og kystdepartementet, Olje - og energideparte mentet). Den beskriver forhold som må hensynstas ved skyting av seismikk. Seism iske undersøkelser omfatter bruk av sprengladninger eller e n lydkanon som fremskaffer kraftige smell i vannet og er ikke direkte sammenlignbart med sprengning i inneb orede ladninger. S prengninga i fjord en skjer i ikke i nærheten av registrerte gyteplasser, men det kan likevel være viktig å merke seg noen punkter i veilederen. Seismikk har liten påvirkning på egg, larver og yngel, men kan påvirke fiskens adferd og vandringsm ønster slik at gyteproduksjonen påvirkes negativt. Det er derfor innført tidsbegrensninger for seismisk aktivitet i områder med viktige gyteplasser og i områder der det foregår konsentrerte gytevandringer. Smoltvandringen i fjorden er beskrevet i biologira pporten (Rådgivende Biologer, 2016). Risikoen for skader på larver og yngel synes også å avta relativt raskt med økende avstand fra sprengningsstedet slik det fremgår av veilederen. Det pekes også på at den naturlige dødelighe ten er så stor i forhold til fisk som skades av sprengning, at det er akseptabelt. Egg, larver og yngel har ikke samme evne til å unnslippe lydkildene som stor fisk. Lydenergien fra seismisk aktivitet kan skade eller drepe larver og yngel i nærheten (korte re enn fem meter) av kilden ved å gi skade på hørsel, nyrer, hjerte og svømmeblære. 20 meter unna er det svært liten sannsynlighet for at yngel påføres skade. Larver og yngel har så stor naturlig dødelighet at seismikkens negative effekt blir liten i samme nligning, og konsekvensene på bestandsnivå vurderes som ubetydelig og usikkerheten er liten. Ut fra dette legges det ikke restriksjoner på seismiske undersøkelser av hensyn til skader på fiskeegg, - larver og - yngel (Fiskeri - og kystdep artementet, Olje - og energidepartementet). 5 B eregning av trykkbølger S prengning under vann er forskjellig fra sprengning i dagen. Vannet vil bremse opp steinen slik at fremkastet blir relativt kort, normalt 5-15 m, i ekstreme fall 20 m. Det er lite sannsynlig at sprengt stein blir kastet utenfor utdypingsområdet slik at de treffer akkumulasjonsområder. Trykkbølgene som dannes ved sprengning består av en primærbølge som etterfølges av sekundærbølger. D et produseres store mengder gass som først skyver vannet til side, og deretter tar deler av vannet med seg mot overflaten. Det te kan sammenlignes med effekten en får når en åpner en brusflaske. Hastigheten av gass - strømmen er avhengig av størrelse på luftblærene. På grunn av avtakende trykk når luftblærene stiger, vil det si at det er høy hastighet med en gang, men så blir det langsommere. En oppadgående strøm av gass vil også dra med seg vann, og på grunn av strømningsmotstand mot bunnen vil det lettest mobiliserbare vannet være fra den frie vannmassen rett over b unnen. Dette betyr at medriving av sediment fra siden av sprengningsstedet er begrenset. I tillegg vil normalt luftboblene ekspandere når de stiger. Det vil si at hastigheten øker inntil et visst punkt, og når dette pågår fortrenges og medrives vann fra dr åpens omgivelser, og ikke fra bunnen. Sprengstoffet utvikler røyk som finnes i boblene og som misfarger vannet, slik at det ser ut som om det følger med mer sediment enn det som er synlig. Når de forurensede sedimentene i tillegg ligger et stykke unna, vur deres det som lite sannsynlig at selve sprengningen vil påvirke sedimentområdene rundt i avstand større enn 5 til 15 m fra sprengningsstedet. For å redusere omfanget av fisk som oppholder seg nær sprengningsområdet, skal den skremmes vekk ved hjelp av små ladninger som detoneres i vannet rett før sprengning. Det kan gjøres ved at det benyttes 5 fenghetter som fyres av fritthengende i vannet med intervall på ca. 30 sekunder RIGberg - NOT juni 2016 / Revisjon 00 Side 6 av 9

7 Til beregning av teoretisk trykk ved ømfintlige områder er følgende formel benyttet (Arons formel, 1954): P = 5, (W 1/3 / r) 1,13 P er trykket i Pascal for frittliggende ladning W er ladning pr. intervall r er avstand Det er viktig å merke seg at denne formelen gir trykket for en ladning som detoneres fritt i vannet. Som nevnt tidligere, vil trykket fra en ladning i berggrunnen gi et trykk som er bare ca. 10% av en frittliggende ladning. Målingene som ble utført i Lovund, viste at trykkreduksjonen var enda større. Sprengningsarbeidene må planlegges slik at lydtrykket holdes så lavt som mulig, slik at påvirkningen på omkringliggende vannmasser ikke blir større enn nødvendig. Når sprengningsplan foreligger fra entreprenør så bør den oversendes til oss til orientering. 6 Beskrivelse områder RIGberg-NOT juni 2016 / Revisjon 00 Side 7 av 9

8 G amle Langesund Langesund består av 5 grunner og ligger mellom Langøya og Geiterøya, med topp berg varierende mellom ca. kote - 4 og ca. kote Det skal utdypes til kote - 16,4, og det skal fj e rnes ca m3 masser. For å være sikker på at det ikke blir noe gjenståend e berg som stikker opp, må det sprenges fra 2 til 3,5 m dypere avhengig av bormønster et som justeres etter lengden på borhullene. Ved Gamle Langesund er det kort avstand til vannoverflaten ved den største grunnen. Bobleeffekten vil derfor bli moderat her. Ved de dypere grunnene vil bobleeffekten bli noe større grunnet avstanden til overflaten. V urdering av partikkelspredning på grunnene ved Gamle Langesund er gitt i notatet RIGm - NOT - 01 Gamle Langesund sammendrag og vurderinger bunnforhold og forur e nsning (Multiconsult, 2016). Orebuktbåen Orebuktåen ligger mellom Bjørkøya, Hestholmen og Sandøya, med topp berg på ca. kote - 14,7. Det skal utdypes til kote - 16,8. Det skal fjernes ca. 770 m3 masser. For å være sikker på at det ikke blir noe gjenstående berg som stikker opp, må det sprenges fra 2 til 3,5 m dypere avhengig av bormønster som justeres etter lengden på borhullene. Orebuktbåen er en noe dypere gr unne, og bobleeffekten vil bli noe større grunnet avstanden til overflaten. V urdering av partikkelspredning ved Orebukt båen henvises det til notatet RIGm - NOT - 02 Orebuktbåen sammendrag og vurderinger bunnforhold og forurensning (Multiconsult, 2016). Midtfjordbåen Midtfjordbåen ligger mellom Lamøya og Helgeroa, med topp berg på ca. kote - 13,6. Det skal utdypes til kote - 16,8. Det skal fjernes ca m3 masser. For å være sikker på at det ikke blir noe gjenstående berg som stikker opp, må det sprenges fra 2 til 3,5 m dypere avhengig av bormønster som justeres etter lengden på borhullene. Midtfjordbåen er en noe dypere grunne, og bobleeffekten vil bli noe større grunnet avstanden til overflaten. V urdering av partikkelsp redning ved Midtfjord båen er gitt i notatet RIGm - NOT - 03 Midtfjordbåen sammendrag og vurderin ger bunnforhold og forurensning (Multiconsult, 2016). Kløvsteinbåen Kløvsteinbåen ligger mellom Store Arøya og Fugløya, med topp berg på ca. kote Det skal utdypes til kote - 16,8, og d et skal fjernes ca m3 masser. For å være sikker på at det ikke blir noe gjenstående berg som stikker opp, må det sprenges fra 2 til 3,5 m dypere avhengig av bormønster som justeres etter len gden på borhullene. Kløvsteinbåen er en noe dypere grunne, og bobleeffekten vil bli noe større grunnet avstanden til overflaten. V urdering av partikkelspredning ved Kløvsteinbåen er gitt i notatet RIGm - NOT - 04 Kløvsteinbåen sammendrag og vurderin ger bunnforhold og forurensning (Multiconsult, 2016). 7 Anbefalte tiltak Sprengningsentreprenøren må tilpasse bormønster og ladningstørrelse i henhold til tillatte lademengde r pr. intervall. All sprengning må skje med innebore de ladninger. Dette er for å vesentlig redusere mengden sprengstoff nødvendig for ønsket effekt, da trykket fra salven hovedsakelig vil overføres til omkringliggende berg. Reduserte mengder sprengstoff vil føre til mindre påvirkning på nærliggende miljø RIGberg - NOT juni 2016 / Revisjon 00 Side 8 av 9

9 Alle hull må fordemmes slik at sprenggassene ikke kan strømme uhindret ut av borehullene. Dette er også for å kunne gi større effekt ved bruk av mindre sprengstoff, ved at sprenggassene blir konsentrert i salvehullet. Sprenggassen vil da ha større effekt ved bergbrytningen, og mindre påvirkning på nærliggende miljø. Det anbefales å avfyre varselskudd i vannet for å skremme vekk fisken fra sprengningsområdet. Det bør monteres trykksensorer i vannet rundt utdypingsområdene for å kunne kontrollere at trykket fra sprengningene ikke er større enn forutsatt. Dersom det viser seg at sprengningene fører til høye verdier, bør sprengningsopplegget korrigeres. 8 Referanser Det Norske Veritas, Biologiske undersøkelser i farleier - Grenland. Fauske, A., Undervannssprengning i nærheten av fiskeoppdrettsanlegg. Fjellspreningskonferansen. Fiskeri- og kystdepartementet, Olje- og energidepartementet. (u.d.). Gjennomføring av seismiske undersøkelser på norsk kontinentalsokkel. Kjellsby, E., & Kvalsvik, K., Begrensning av skade på marin fauna ved undervannssprengninger. McPherson, J.,1991. Engineering and Design, Underwater Blast Monitoring. Engineering Technical Letter. Multiconsult, RIGm-NOT-01 Gamle Langesund sammendrag og vurderinger bunnforhold og forurensning. Multiconsult, RIGm-NOT-02 Orebuktbåen sammendrag og vurderinger bunnforhold og forurensning. Multiconsult, RIGm-NOT-03 Midtfjordbåen sammendrag og vurderinger bunnforhold og forurensning. Multiconsult, RIGm-NOT-04 Kløvsteinbåen sammendrag og vurderinger bunnforhold og forurensning. Munday, D., Ennis, G., Wright, D., Jefferies, D., McGreer, E., & Mathers, J., Development and evaluation of a model to predict effects of buried underwater blasting charges on fish populations in shallow water areas. Canadian Technical Report of fisheries and Aquatic Sciences. Norconsult, Konsekvensutredning for utdyping av farled indre Oslofjord. Nordlandsforskning, Kasusstudie fra Kystverkets utbedringsarbeid i Lovund Havn våren og sommeren 2004, NF-rapport nr. 19. Ogawa, T., Fukuyama, I., & Ito, I., A study on injuries to fish due to underwater pressure waves. Industrial Explosices Society. Rådgivende Biologer, Kartlegging og verdisetting av marint naturmangfold i Innseilingen Grenland. Virkninger for naturmangfold, fiskeri og havbruk RIGberg-NOT juni 2016 / Revisjon 00 Side 9 av 9