Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og DOKUMENTKODE EMNE Grunne 16 (Tangenflua) og 17 (Rambergøya syd) TILGJENGELIGHET Åpen RIGm-NOT-006 OPPDRAGSGIVER Kystverket Sørøst OPPDRAGSLEDER Nadja Andreassen KONTAKTPERSON Magnus Rørvik SAKSBEH Mari Strømme KOPI ANSVARLIG ENHET 4013 Tromsø Miljøgeologi SAMMENDRAG Kystverket er i ferd med å utdype innseilingsfarleden til Oslo. Tiltaket omfatter utdyping av 24 grunner, og det er tidligere utarbeidet en konsekvensutredning for prosjektet, og tillatelse til mudring på vilkår er gitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i brev av , med endring Dette notatet omhandler det planlagte tiltaket ved Grunne nr. 16 Tangenflua, og Grunne nr. 17 Rambergøya syd. Det er påvist svært lite løsmasser i utdypingsområdet. Sjøbunnen består hovedsakelig av bart berg og stein med et tynt løsmasselag (10-30 cm) i enkelte lommer. Det er ikke utført geotekniske undersøkelser i utdypingsområdet. Grunnet lite løsmasser har det ikke vært mulig å hente opp nok materiale for kjemiske analyser inne i utdypningsområdet ved Grunne 16 og Grunne 17, men prøver hentet fra stasjoner utenfor utdypningsområdet på større dyp har vist at sedimentene har dårlig til svært dårlig miljøtilstand med hensyn til enkelte tungmetaller og TBT. Grunnet lav mektighet med løsmasser vil det ikke være mulig å mudre før sprengning. Eventuell spredning av forurensede løsmasser eller nedslamming av gyteområder, flora og fauna, ansees som neglisjerbar. Spredningsfaren ved sprengning og senere mudring anses som svært liten da eventuell sand som virvles opp vil resedimentere igjen relativt raskt. Det anses som lite sannsynlig at store mengder sprengstein vil treffe sjøbunnen i områder utenom utdypingsområdet slik at forurensede sedimenter virvles opp og spres. Det anses heller ikke som sannsynlig at masser fra omkringliggende områder vil bli dratt med opp til overflaten i sprengningsøyeblikket. Det etableres 1 online turbiditetsmåler nedstrøms innenfor 150m ved Grunne 17. Sprengning ved Grunne 16 overvåkes kun med håndholdt turbiditetsmåling. Det skal i tillegg samles inn vannprøver for kjemisk analyse for innhold av miljøgifter ved første sprengningen ved begge grunnene. Avstanden fra Grunne 16 til angitt gyteområde er ca m. Grunne 17 ligger i et område registrert som gyteområde. Vurderinger viser at forsiktig sprengning med små enhetsladninger har liten negativ effekt på torsk i gyteområdet med anbefalt ladning. Arbeidene vil igangsettes etter 1. mai, etter at torsken er ferdig gytt Risikovurdering Grunne 16 og 17 MS/SR/PK SR/NR NA REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Lokalitetsbeskrivelse...3 Registrerte naturverdier...5 Utførte miljøgeologiske undersøkelser Grunne Grunne Beskrivelse av bunn- og grunnforhold Grunne Grunne Beskrivelse av forurensningssituasjonen Grunne Grunne Risiko- og tiltaksvurdering Risikovurdering ved sprengning Vurdering av behov for tiltak Konklusjon Referanser Tegninger: RIGm-TEG-107_Profil Grunne RIGm-TEG-108_Profil Grunne RIGm-TEG-011_Sprengningsområde Grunne RIGm-TEG-013_Sprengningsområde Grunne RIGm-NOT april 2016 / Revisjon 0 Side 2 av 16

3 1 Innledning Kystverket er i ferd med å utdype innseilingsfarleden til Oslo. Tiltaket omfatter utdyping av totalt 24 grunner, og det er tidligere utarbeidet en konsekvensutredning for prosjektet (Norconsult-rapport D02, rev. 01, datert [1]). Tillatelse til mudring på vilkår er gitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i brev av (tillatelse nr T) med endring av [2]. Dette notatet omhandler en risikovurdering av utdypingen ved Grunne nr. 16, Tangenflua og Grunne nr. 17, Rambergøya syd. 2 Lokalitetsbeskrivelse Tiltaksområdene er lokalisert nordøst for Nesoddtangen, se oversiktskartet i Figur 2-1. Et mer detaljert kart over det aktuelle utdypingsområdet ved Grunne nr. 16 er vist i Figur 2-2 og vedlagte tegning RIGm-TEG-011. Et mer detaljert kart over utdypningsområdet ved Grunne nr. 17 er vist i vedlagte tegning RIGm-TEG-013. Det skal utdypes til dybde 14,3 m ved begge grunnene [1]. Omfanget av de planlagte tiltakene er vist i Tabell 2-1. Tiltaksområdet ved Grunne nr. 16 er anslått til ca. 25 m 2, og beregnet mengde masser som må fjernes er ca. 1,6 m 3. I henhold til Miljødirektoratets veileder M klassifiseres dette som et lite tiltak. Tiltaksområdet ved Grunne nr. 17 er anslått til ca. 924 m 2, og beregnet masse som må fjernes er ca m 3. I henhold til Miljødirektoratets veileder M klassifiseres dette som et mellomstort tiltak. Tabell 2-1: Tiltaksareal og masseuttak (Kilde: Norconsult-rapport D02, rev. 01 [1]). Grunne nr. Navn Areal m 2 Volum m 3 16 Tangenflua 25 1,6 17 Rambergøya syd Totalt , RIGm-NOT april 2016 / Revisjon 0 Side 3 av 16

4 Grunne nr. 16 Grunne nr. 17 Figur 2-1: Oversiktskart som viser lokalisering av Grunne nr. 16 og Grunne nr. 17 nordøst for Nesoddtangen. (Kartkilde: Omtrentlig lokalisering av grunnene er merket med rød ring. Figur 2-2: Kart som viser lokalisering av tiltaket ved Grunne 16 (kilde: Figur 22 i Norconsults rapport [1]). Tidligere stasjoner for prøvetaking er markert med grønn firkant (prøvetaking utført av Multiconsult i 2015) og mørkerød trekant (prøvetaking utført av Rambøll/NIVA i 2012) RIGm-NOT april 2016 / Revisjon 0 Side 4 av 16

5 Figur 2-3: Kart som viser lokalisering av tiltaket ved Grunne 17 (kilde: Figur 24 i Norconsults rapport [1]). Tidligere stasjoner for prøvetaking er markert med mørkerød trekant (prøvetaking utført av Rambøll/NIVA i 2012). Registrerte naturverdier I Norconsults rapport er det gitt en oppsummering av biologiske undersøkelser fra området. Generelt viser undersøkelsene at de artene og grupper av dyr som er observert, er typiske for hva en finner i Indre Oslofjord i det aktuelle dybdeintervallet (Rambøll/NIVA [5] og Norconsult [1]). De anses dermed ikke som spesielt sjeldne. Sprengning vil føre til at organismer som lever på arealer som skal sprenges, vil bli radert ut i sin helhet. Ut fra registreringene som er gjort i utdypingsområdene er det snakk om arter/organismegrupper som er vanlige i Indre Oslofjord. Arealene som skal utdypes (til sammen ca m 2 ) er også små i forhold til arealene i tilsvarende dyp ellers i fjorden. Etter sprengning vil substratet forbli «hardbunn» slik at fastsittende organismer over tid vil rekolonisere de nye «bruddflatene» som kommer til syne etter sprengingen [1]. Norconsult vurderer at de undersøkte bunnsamfunnene var relativt like, og at de har liten grunn til å tro at områdene inneholder arter eller artssamfunn som ikke vil kunne reetablere områdene etter tiltaket [1]. Figur 2-4 viser områder i Indre Oslofjord med registrerte viktige naturtyper og verneområder (kart.naturbase.no/). Ifølge Norconsults rapport finnes det lite registreringer av biologisk mangfold under vann i denne delen av fjorden, ut over kjente bløtbunnsområder, ålegrasenger og gyteområder for torsk [1]. Indre Oslofjord har et rikt fugleliv hele året [1]. Øyene i Indre Oslofjord er viktige hekkelokaliteter for flere fuglearter, og flere av øyene har derfor også vernestatus. Utenom hekketiden er Indre Oslofjord et viktig raste- og overvintringsområde for flere fuglearter (andefugler, alkefugler osv.) RIGm-NOT april 2016 / Revisjon 0 Side 5 av 16

6 Det er registrert flere naturområder som er vernet, med bakgrunn i ulike naturverdier, blant annet rike plantesamfunn med kalkkrevende, varmekjære arter, og området er viktig for sjøfugl. Ytterst på Nesoddtangen, sørvest for utdypingsområdene, er det registrert viktige naturtyper (blant annet bløtbunnsområde i strandsonen). Vernede områder finnes for eksempel på Nakkholmen nordøst og nord for grunnene (Norconsult [1] og Av hensyn til naturressurser og friluftsliv har Fylkesmannen satt krav om når tiltak i farleden kan gjennomføres. For Grunne 17 er det ikke tillatt med utdyping i perioden fra 15. mai til 15. september (jfr. vilkår 4.9 i tillatelse nr T). Det er ikke satt restriksjoner med krav for mudretidspunkt til Grunne 16 [2]. Grunne 16 Grunne 17 Figur 2-4: Oversikt over registrerte naturverdier i området rundt Tangenflua og Rambergøya syd (kilde: Naturbase). Rød og grønn skrå skravur = verneområder, grønn vannrett skravur = viktige naturtyper. Omtrentlig lokalisering av Grunne 16 og Grunne 17 er merket med rød ring. Figur 2-5 viser et utsnitt av kart fra Fiskeridirektoratet med viktige gyteområder for torsk lokalisert i området. Grunne 17 ligger i eller akkurat i utkanten av et gyteområde (markert med grå skravur på Figur 2-5). Grunne 16 ligger om lag 800 m øst og 1 km vest for gyteområder RIGm-NOT april 2016 / Revisjon 0 Side 6 av 16

7 Grunne 16 Grunne 17 Figur 2-5. Gyteområder for torsk markert med grått (kilde: Omtrentlig lokalisering av Grunne 16 og Grunne 17 er markert med rød sirkel. Utførte miljøgeologiske undersøkelser I 2014 utførte Multiconsult miljøgeologiske grunnundersøkelser i de aktuelle tiltaksområdene ved Grunne 16 og 17. Undersøkelsen ble gjennomført med filming og observasjoner av dykker, samt sedimentprøvetaking (Multiconsult-rapport RIGm-RAP-001-REV02, datert [6]). Det ble ikke tatt prøve av sediment på Grunne 17, ettersom dykkerobservasjonene viste at det ikke var nok løsmasser til å innhente sedimentprøve. I 2012 utførte Rambøll/NIVA prøvetaking med grabb i tre stasjoner ved tiltaksområdet ved Grunne 16 (FOF-1-1, FOF-1-2 og FOF-1-3) og ved Grunne 17 (FOF-2-1, FOF-2-2 og FOF-2-3) [5]. Hver prøve består av tre eller fire delprøver fordelt over et større område. Lokalisering av prøvene vises i Figur 2-6 (Grunne 16) og Figur 2-7 (Grunne 17). I følge rapporten [5] ble prøvene ved begge grunnene tatt utenfor tiltaksområdet fordi de ikke fikk opp løsmasseprøver fra selve utdypningsområdet Grunne 16 Sedimentprøver av øverste 0-0,1 m på Grunne 16 ble i 2014 analysert for innhold av arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), nikkel (Ni) og sink (Zn), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH 16EPA), polyklorerte bifenyler (PCB 7) og tributyltinn (TBT) [6]. Det ble i tillegg utført måling av totalt organisk karbon (TOC), samt analyse av finstoff (<63 μm og < 2 μm) på de samme prøvene. Det ble samlet inn 4 replikater fra hver prøvestasjon. Prøvene (ST-30 og ST-31) ble tatt ut nord og sørvest for tiltaksområdet på Grunne 16, som vist på Figur 2-6 og vedlagte tegning RIGm-TEG Begge prøvene ble tatt ut ved kote minus 16 og vanndyp 17 m. Lokalisering av prøvene er vist i Figur RIGm-NOT april 2016 / Revisjon 0 Side 7 av 16

8 De analyserte prøvene (FOF1-1. FOF1-2 og FOF1-3) tatt ved Grunne 16 i 2012 [5] består av delprøver fordelt over et større område, som vist på vedlagte tegning RIGm-TEG-011. Analysen representerer dermed overflatesedimenter fra et relativt stort område. Prøvene er tatt ut fra vanndyp m (FOF1-1), m (FOF1-2) og m (FOF1-3), i tillegg til at det ved alle stasjonene finnes en eller flere delprøver det ikke er registrert noen vanndybde for. Figur 2-6: Utdrag fra tegning nr RIGm-TEG-011 som viser utdypingsområdet (skravert og markert med rød pil) ved Grunne 16, samt plassering av punkt for sedimentprøver (Multiconsult og Rambøll/NIVA) Grunne 17 De analyserte prøvene (FOF-2-1, FOF-2-2 og FOF-2-3) tatt ved Grunne 17 i 2012 [5] består av delprøver fordelt over et større område vest for grunnen, som vist i Figur 2-7 og på vedlagte tegning RIGm-TEG-013. Analysen representerer dermed overflatesedimenter fra et relativt stort område. Det er ikke registrert dybde for de fleste delprøvene i Rambøll/NIVAs undersøkelse av Grunne 17. De to delprøvene det er oppgitt prøvedybde for ble tatt ut på henholdsvis 17 og 25 m RIGm-NOT april 2016 / Revisjon 0 Side 8 av 16

9 Figur 2-7. Utdrag fra tegning nr RIGm-TEG-013 som viser utdypingsområdet (skravert) ved Grunne 17, samt plassering av punkt for sedimentprøver (Rambøll/NIVA). Beskrivelse av bunn- og grunnforhold Det er ikke utført grunnboringer ved Grunne 16 og 17. Bunn- og grunnforhold er omtalt i Norconsults konsekvensutredning [1], Multiconsults undersøkelse fra 2015 [6] og Rambøll/NIVAs undersøkelse fra 2012 [5]. Rambøll/NIVA beskriver de undersøkte grunnene generelt som hardbunn eller grovkornet materiale med tynt sedimentlag, og prøvene fra denne undersøkelsen ble derfor tatt av dypereliggende områder nær grunnene Grunne 16 I følge Norconsult [1] ser det ut til å være begrensede mengder løsmasser på grunne 16 over 14 m vanndyp. Ut fra dykkerobservasjoner kan Grunne 16 beskrives som hovedsakelig bart berg med noen partier med løsmasser med liten mektighet ved grunnere områder enn kote minus 16 [6]. Ved prøvestasjonene ST 30 og ST 31 (begge ved kote 16) ble det funnet lommer med sandige, siltige løsmasser, med en mektighet på ca. 20 cm [6]. Det var en del stein over sanden i lommene, og i noen områder inneholdt løsmassene en stor andel stein. På overflatene ble det bl.a. observert en flaske og tallerken. Sedimentene ble antatt å være omrørt materiale. Det ble registrert lite eller ingen vegetasjon (kun noen skjell), men det ble observert mye kråkeboller på berg i nærheten av ST 30. På ST 30 ble sedimentet beskrevet som grå til gråbrune mudderaktige masser med organisk materiale, samt metallspon og kullrester på toppen, og massene var fastere i dybden. Sedimentet ved ST 31 ble beskrevet som grå, fine masser med store mørkere partier, antatt dumpede masser, med noe oljelukt RIGm-NOT april 2016 / Revisjon 0 Side 9 av 16

10 og innslag av noe sand og skjellrester enkelte steder, spesielt med dybden, samt 1 cm tykt mudder/dy-lag med røde gruskorn, metallbiter og kullrester på toppen, og grumsete vann. Sedimentprøvene fra Grunne 16 (ST30 og ST31) viste at sedimentene bestod av mye sand (henholdsvis 72,5 % og 79,6 % i prøve ST30 og prøve ST31), mens finstoffet for det meste ble utgjort av silt (henholdsvis 25,8 % og 19,3 %). TOC-innholdet i prøvene ble bestemt til 2,48 % i ST30 og 6,44 % i ST31 (se Tabell 2-2). Tabell 2-2: Analyseresultater for tørrstoff, kornstørrelse og TOC for prøvestasjonene ST30 og ST31 på Grunne 16 (Multiconsult 2015 [6]). ST30 ST31 0-0,1 m 0-0,1 m Tørrstoff E (%) 58,2 56,4 TOC (% TS) 2,48 6,44 Sand >63 μm (% TS) 72,5 79,6 Silt <2-63 μm (% TS) 25,8 19,3 Leire <2 μm (% TS) 1,7 1,1 Andel finstoff 27,5 20,4 Kornstørrelse Sand Sand, siltig Sedimentene fra Grunne 16 ble av Rambøll/NIVA beskrevet i felt som hovedsakelig en overflate (0,5-7 cm) med bløt, mørk olivengrønn leire med noe innslag av grus, og grå leire under dette [5]. Enkelte av prøvene hadde innslag av slagg, teglstein og skjellbiter. Kornfordelingen viste ifølge rapporten at sedimentene fra Tangenflua var ganske like i alle stasjoner: 7-11 % leire, % silt, og % sand og grus. TOC ble funnet å være fra 2,9 % til 3,1 %. Rambøll/NIVA har beskrevet antatt mektighet som cm i alle punktene de prøvetok Grunne 17 Grunne 17 ble funnet å hovedsakelig bestå av fast berg med noen lommer med tynt løsmasselag og enkelte områder med stein, men ikke nok løsmasser til å ta ut prøve [6]. Sedimentene fra Grunne 17 ble av Rambøll/NIVA beskrevet som bløt leire ned til 2-5 cm, og i mange av punktene fastere grå leire under. Skallfragmenter og gruslag ble observert i flere av punktene. Det ble også oversevert mindre områder med noe mer innslag av sandbunn/bløtbunn og grus på grunnen. [5]. Kornfordelingen av sedimentene fra Grunne 17 i undersøkelsen varierte fra stasjon til stasjon; mens prøvene fra FOF2-1 og FOF2-3 inneholdt henholdsvis 66 og 78 % silt, og 30 og 15 % grovt materiale (sand og grus), inneholdt prøven fra FOF % silt og 73 % grovt materiale. Leirinnholdet på de tre stasjonene var 2-5 % [5]. Beskrivelse av forurensningssituasjonen Analyseresultatene er vurdert i henhold til Miljødirektoratet sitt system for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007 [7]). Klassifiseringssystemet deler sedimentene inn i fem tilstandsklasser som vist i Tabell 2-3. Resultatene fra de kjemiske analysene er vist i Tabell 2-4 (Grunne 16) og Tabell 2-5 (Grunne 17) RIGm-NOT april 2016 / Revisjon 0 Side 10 av 16

11 Tabell 2-3: Klassifiseringssystemet for metaller og organiske miljøgifter i sjøvann og marine sedimenter. Kilde: Miljødirektoratet, TA-2229/2007. Tilstandsklasser for sediment I Bakgrunn II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Bakgrunnsverdi Ingen toksiske effekter Kroniske effekter ved langtidseksponering Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering Omfattende akutttoksiske effekter Grunne 16 Tabell 2-4: Analyseresultater fra prøvestasjonene ved Grunne 16 for tungmetaller, B(a)p, PAH16, PCB7 og TBT fra prøvestasjonene ST30 og ST31 [6] og FOF1-1, FOF1-2 og FOF1-3 [5]. Sedimentdybde 0-0,1 m. Utenfor tiltaksområdet Grenseverdi Trinn 1 Stoff/stasjoner ST30 ST31 FOF1-1 FOF1-2 FOF1-3 Arsen (As) mg/kg 10,8 21,4 14,9 15, Bly (Pb) mg/kg 79, ,3 83 Kobber (Cu) mg/kg 63,1 65,1 61,5 73,5 70,9 51 Krom (Cr) mg/kg 37,2 39,9 37,3 48,9 47,6 560 Kadmium (Cd) mg/kg <0.10 <0.10 0,15 0,27 0,29 2,6 Kvikksølv (Hg) mg/kg 0,76 0,79 1,33 1,39 1,33 0,63 Nikkel (Ni) mg/kg 23, ,6 29,2 30,2 46 Sink (Zn) mg/kg ,7 54,9 78,5 360 B(a)p μg/kg PAH16 μg/kg PCB7 μg/kg 7,3 4,7 19,7 38,8 15,8 17 Tributyltinn (TBT) μg/kg 7 6,43 62, < = mindre enn deteksjonsgrensen, i.a. ikke analysert I overflateprøvene fra området rundt tiltaksområdet på Grunne 16 er det påvist dårlig til svært dårlig miljøtilstand. Analyseresultatene indikerer at miljøtilstanden er bedre på grunnere områder, ettersom det er påvist svært dårlig miljøtilstand i FOF1-2 og FOF1-3, mens det er registrert dårlig miljøtilstand i ST30 og ST31. Som beskrevet er FOF1-1 registrert tatt ut fra vanndyp m, FOF1-2 fra vanndyp m og FOF1-3 fra vanndyp m, mens ST30 og ST31 er tatt ut ved kote -16 (vanndyp 17 m). I ST30 og ST31 på Grunne 16 er det påvist dårlig miljøtilstand grunnet kobber, bly (for ST31) og PAH-forbindelsene benso(a)antracen, benzo(ghi)perylen og indeno(1,2,3-cd)pyren. I tillegg er det påvist moderat miljøtilstand grunnet kvikksølv, sum PAH 16, TBT og flere PAH-forbindelser i ST30, og kvikksølv og TBT i ST31 [6]. I FOF1-1, 1-2 og 1-3 er det påvist dårlig miljøtilstand grunnet kobber, kvikksølv, flere PAH-forbindelser samt TBT (FOF1-1) og bly (FOF 1-2), og svært dårlig miljøtilstand i FOF1-2 og FOF1-3 grunnet TBT [5] RIGm-NOT april 2016 / Revisjon 0 Side 11 av 16

12 2.4.2 Grunne 17 Tabell 2-5. Analyseresultater fra prøvestasjonene ved Grunne 17 for tungmetaller, B(a)p, PAH16, PCB7 og TBT fra prøvestasjonene og FOF2-1, FOF2-2 og FOF2-3 [5]. Sedimentdybde 0-0,1 m. Utenfor tiltaksområdet Grenseverdi Trinn 1 Stoff/stasjoner FOF2-1 FOF2-2 FOF2-3 Arsen (As) mg/kg 21 16,2 20,3 52 Bly (Pb) mg/kg , Kobber (Cu) mg/kg Krom (Cr) mg/kg 86,2 55, Kadmium (Cd) mg/kg 0,48 0,33 0,8 2,6 Kvikksølv (Hg) mg/kg 1,92 1,31 2,28 0,63 Nikkel (Ni) mg/kg 32,5 25,1 35,3 46 Sink (Zn) mg/kg 66, ,9 360 B(a)p μg/kg PAH-16 μg/kg PCB-7 μg/kg 59,8 34, Tributyltinn (TBT) μg/kg Det er påvist svært dårlig miljøtilstand i alle overflateprøvene fra området rundt Grunne 17 [5]; analysene av prøvene viser TBT og én eller flere PAHer over grense for tilstandsklasse V i alle prøvene. Det er i tillegg påvist svært dårlig eller dårlig miljøtilstand med hensyn til kobber og kvikksølv og dårlig til moderat miljøtilstand med hensyn til bly, PAH-16 og PCB7 i alle prøvene. I følge Norconsults konsekvensutredning [1] er det sannsynlig at også det tynne sedimentlaget på selve Grunne 17 er svært forurenset, og spredningsreduserende tiltak bør vurderes ved sprenging og eventuell mudring. 3 Risiko- og tiltaksvurdering Miljødirektoratets veileder T A 2802/2011, Risikovurdering av forurenset sediment, angir at det for et område som er mindre enn m 2, bør det tas prøver fra minimum 3 stasjoner. I dette tilfellet, er det samlede utdypingsarealet på under 1000 m 2, med svært lite løsmasser, så det var ikke mulig å hente opp nok prøvemateriale for analyse fra verken Grunne nr. 16 eller Grunne nr. 17. Det er imidlertid hentet opp sedimentprøver fra utenfor utdypningsområdet som i hovedsak viser stigende forurensningsgrad ved økende dybde. Gjennomførte undersøkelser har vist at både Grunne nr. 16 og Grunne nr. 17 består av bart berg med enkelte lommer og sprekker med lav mektighet (10-30 cm) som vanskelig lar seg mudre opp i forkant av sprengning. Eventuell spredning av forurensede løsmasser eller nedslamming av gyteområder, flora og fauna, ansees som neglisjerbar. Risikovurdering ved sprengning Multiconsult har utført en vurdering av trykkbølger ved sprengning, se Multiconsult-notat RIGberg-NOT-001, datert [9]. Notatet viser at forsiktig sprengning med reduserte enhetsladninger har liten negativ effekt på torsk utenfor et begrenset område fra sprengningsstedet RIGm-NOT april 2016 / Revisjon 0 Side 12 av 16

13 Siden det er mer sedimenter et stykke fra selve utdypingsområdet, og disse er forurenset, er det stilt spørsmål ved influensområdet til sprengningen, og om sprengningen kan føre til oppvirvling og spredning av sedimenter utenfor tiltaksområdet. Sprengning under vann er forskjellig fra sprengning i dagen. Det blir så å si ikke kasting av stein, men det produseres store mengder gass som først skyver vannet til side, og deretter tar deler av vannet med seg mot overflaten. Dette kan sammenlignes med effekten en får når en åpner en brusflaske. Hastigheten av gass-strømmen er avhengig av størrelse på luftblærene. På grunn av avtakende trykk når luftblærene stiger vil det si at det er høy hastighet med en gang, men så blir det langsommere. I en slik oppadgående medrivingsstrøm har en to effekter. Den oppadgående strømmen vil dra med seg vann, men på grunn av strømningsmotstand mot bunnen vil det lettest mobiliserbare vannet være fra rett over bunnen. Dette betyr at medriving av sediment fra siden av sprengningsstedet er begrenset. I tillegg er det slik at luftboblene ekspanderer når de stiger, dvs. at hastigheten øker inntil et visst punkt, og når dette pågår, fortrenges og medrives vann fra dråpens omgivelser, ikke fra bunnen. Sprengstoffet utvikler røyk som finnes i boblene og som misfarger vannet, slik at det ser ut som om det følger med mer sediment enn det som er synlig. Når de forurensede sedimentene i tillegg ligger et stykke unna, vurderes det som lite sannsynlig at selve sprengningen vil påvirke sedimentområdene rundt. Det er fastsatt en generell grenseverdi for sjokktrykk fra sprengning på 10 kpa. Grenseverdien gjelder der avstanden fra sprengningssted til gyteområdet for torsk er kortest, se Figur 2-5. Kartet, som er utarbeidet av Fiskeridirektoratet viser at det er gyteområder for torsk rett sørvest for Nakkholmen og vest for Gressholmen, Avstanden fra Grunne 16 til angitt gytefeltområde for torsk er ca m., mens Grunne 17 ligger inne i gytefeltet. For Grunne 16 må sprengningsarbeidene planlegges og gjennomføres slik at maksimalt trykk målt på den nærmeste delen av gytefeltområdet, ikke overstiger 10 kpa. Siden grunne 17 ligger inne på gytefeltet, vil det ikke være mulig å oppfylle kravet til maksimalt trykk på 10 kpa. Sprengningsarbeidene vil imidlertid ikke bli påbegynt før etter 1, mai og da forventes det at torsken er ferdig med å gyte og i stor grad har vandret vekk fra gytefeltet. For å redusere skadeomfanget på rogn og yngel som flyter fritt i vannet samt torsk som fremdeles oppholder seg i nærområdet, anbefales det at det benyttes delladninger med maks 5 kg i hver ladning RIGm-NOT april 2016 / Revisjon 0 Side 13 av 16

14 Figur 3-1: Figuren er et utsnitt fra tegning nr RIGm-TEG-107 som viser at Grunne 16 må sprenges På Grunne 16 ligger topp berg på ca. kote minus 14, og på Grunne 17 ligger topp berg på ca. kote minus 13. Det skal utdypes til kote minus 14,3. For å være sikker på at det ikke blir noe gjenstående berg som stikker opp, må det sprenges noe dypere avhengig av bormønster som justeres etter lengden på borhullene. Av entreprenør er det angitt planlagt totalt 1 salve på hver grunne. Grunne 16 Total ladningsstørrelse er 300 kg Totalt gassvolum er ca. 250 m 3 Total energimengde er ca MJ Grunne 17 Total ladningsstørrelse er 350 kg Totalt gassvolum er ca. 300 m 3 Total energimengde er ca MJ Resultatet av ROV-undersøkelsene etter sprengningen på grunne 20 viste at løsgjort berg fra sprengningen i hovedsak ble liggende på stedet. 4 Vurdering av behov for tiltak De utførte undersøkelsene har vist at det er svært lite løsmasser i tiltaksområdet. Hovedsakelig består grunnene av bart berg og stein, men ved Grunne 16 ble det funnet mindre lommer med et tynt dekke av sand (ca cm tykkelse). Ved Grunne nr. 17 var det ikke mulig å samle opp nok løsmasser til kjemiske analyser. Større mengder sedimenter ligger samlet på større dyp i akkumulasjonsområder RIGm-NOT april 2016 / Revisjon 0 Side 14 av 16

15 Partikler som tilføres vannmassene i forbindelse med gjennomføring av tiltakene kan potensielt påvirke fisk i området. Mulige konsekvenser kan være irritasjon og sårskader på gjeller og vev, samt atferdsendring. Det vil imidlertid være mulig for fisken å rømme unna, og trekke til områder der forholdene er bedre. Arbeidene vil foregå etter 1. mai, etter at torskens gyteperiode er over. Det forsprenges for å skremme bort fisk som oppholder seg i området, i henhold til krav i tillatelsen fra fylkesmannen /2/. Uttak av mengde masser etter sprengning utgjør ca. 1,62 m 3 ved Grunne 16 og 1100 m 3 ved Grunne 17. På grunn av ubetydelige mengder løsmasser, og én salve på hver grunne, anses det ikke som nødvendig med utplassering av siltskjørt eller boblegardin under tiltaksperioden (antatt 2 dager), heller ikke med online turbiditetsmålinger ved Grunne 16. For å dokumentere at tiltakene ikke medfører spredning av forurensning og/eller nedslamming ved Grunne 17 vil det gjennomføres online turbiditetsmålinger under tiltaksperiode. Det vil også bli hentet opp vannprøver og utført manuell turbiditetsmåling ved første sprengning ved Grunne 16 og 17. Trykkbølger fra de planlagte sprengningsarbeidene vil kunne føre til noe lokal fiskedød, men dette er ikke vurdert å ha noen betydning for fiskebestanden i Indre Oslofjord på sikt. Trykkvirkningen på gytefeltet for torsk vil dokumenteres med måling. Ved sprengning på grunne 16 måles det der avstanden til gytefeltet er kortest. Ved sprengning på grunne 17 måles det inne på gytefeltet i en avstand på 400 m fra sprengningsstedet. 5 Konklusjon Ut fra svært begrensede mengder løsmasser i utdypingsområdet anses konsekvensene mht. spredning av forurensning på grunn av sprengningen som ubetydelig. Videre er det planlagt én salve på hver av grunnene (16 og 17) med uttak av hhv. 1,62 m3 og ca m3 sprengte masser, slik at tiltaket vil foregå i en svært begrenset tidsperiode. For å dokumentere at tiltakene ikke medfører spredning av forurensning av og nedslamming, vil arbeidene overvåkes med både håndholdt og stasjonære turbiditetsmålere og vannprøvetaking. De planlagte tiltakene ved Grunne 16 og 17 er vurdert å medføre liten risiko for spredning av forurensning, eller på annen måte ha vesentlig negativ påvirkning på nærområdene. Det vurderes derfor ikke som nødvendig med særskilte avbøtende tiltak for de planlagte tiltakene på denne lokaliteten. Salvene som skal skytes på Grunne 16 og 17 er forholdsvis små, med avstander på hhv m og 0 m til nærmeste gytefelt. Måling av trykkbølger vil bli gjennomført for å dokumentere dette. 6 Referanser /1/ Norconsult, 2015: Konsekvensutredning for utdyping av farled indre Oslofjord. Tiltak i Bærum, Nesodden og Oslo kommuner. Rapport D02, rev. 01, datert /2/ Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 2015: Tillatelse etter forurensningsloven til Kystverket til å fjerne masser i sjø i indre Oslofjord. Tillatelsesnummer T, endringsnummer 1. Tillatelse gitt og endret /3/ Klima- og forurensningsdirektoratet, 2011: Risikovurdering av forurenset sediment. Veileder TA- 2802/2011. /4/ Miljødirektoratet, 2015: Håndtering av sedimenter. Veileder M RIGm-NOT april 2016 / Revisjon 0 Side 15 av 16

16 /5/ Rambøll/NIVA, 2012: Sedimentundersøkelse farled indre Oslofjord. Rapport M-rap Sjøbunnsundersøkelse farled Indre Oslofjord-rev00, datert /6/ Multiconsult, 2015: Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommuner - Oslo og Akershus fylket. Rapport RIGm-RAP-001-rev02, datert /7/ Statens forurensningstilsyn, 2007: Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veileder TA-2229/2007. /9/ Multiconsult, 2016: Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommune i Oslo og Akershus fylker. Notat RIGberg-NOT-001, datert RIGm-NOT april 2016 / Revisjon 0 Side 16 av 16

17 A C B C B A Geoteknisk profil C RIGm-TEG-108 HØYDESYSTEM: SJØKARTNULL UTM EUREF89 SONE 32 KOORDINATSYSTEM Geoteknisk profil A,A og B-B RIGm-TEG-107 HENVISNINGER: utdypningsområde Miljøprøve, Multiconsult Prøvetaking, Rambøll Totalsondering TEGNFORKLARING:

18 r o f ø l e g i p Geoteknisk profil A,A og B-B HØYDESYSTEM: SJØKARTNULL UTM EUREF89 SONE 32 KOORDINATSYSTEM RIGm-TEG-109 HENVISNINGER: utdypningsområde Miljøprøve, Multiconsult Prøvetaking, Rambøll Totalsondering TEGNFORKLARING:

19 Profil A-A Profil B-B ST30 FOF-1L2b FOF-1L4a Kote ST31 Kote HENVISNINGER: RIGm-TEG-108 Geoteknisk profil C-C RIGm-TEG-011 Grunne 16 HØYDESYSTEM: SJØKARTNULL FOF-1L2b TEGNFORKLARING: Totalsondering Prøvetaking, Multiconsult Prøvetaking, Rambøll Utdypningsnivå Sjøbunn Berg

20 Profil C-C ST30 ST31 Kote HENVISNINGER: RIGm-TEG-107 Geoteknisk profil A-A og B-B RIGm-TEG-011 Grunne 16 HØYDESYSTEM: SJØKARTNULL TEGNFORKLARING: Totalsondering Prøvetaking, Multiconsult Prøvetaking, Rambøll Utdypningsnivå Sjøbunn Berg