Nordic Rutile AS Rutilutvinning fra Engebøfjellet. Beskrivelse av bore- og sprengningsmønster. Oslo, september 2014

Transkript

1 Nordic Rutile AS Rutilutvinning fra Engebøfjellet Beskrivelse av bore- og sprengningsmønster Oslo, september

2 Innhold 1. Bakgrunn Bore- og sprengningsmønster for Engebøprosjektet Effekter av sprengning og avbøtende tiltak Avslutning Vedlegg

3 1. Bakgrunn Planarbeidet for Engebøprosjektet startet høsten 2007 med en arbeidsprosess for utarbeidelse av planprogram for konsekvensutredning. Som del av prosessen ble det arrangert et såkalt scoping-seminar hvor 19 ulike interessenter, faginstitusjoner og myndigheter deltok i arbeidet med å definere hvilke forhold som skulle konsekvensutredes i forbindelse med reguleringsplanen. Som en delutredning i konsekvensutredningen ble det gjennomført beregninger av lydtrykksnivå i vannmassene med bakgrunn i foreløpige forutsetninger for sprengningsmønster for malmuttak ved Engebø. Videre ble det foretatt vurderinger av konsekvenser for fisk som følge av dette. Utredningen viste at lydtrykknivået ved den nærmeste konsesjonen for oppdrett av torsk (ikke i drift) kan komme på nivåer over den såkalte skremmeterskelen. Frittsvømmende fisk og laks anses som mindre følsomme for lydtrykk. Dette er nærmere beskrevet i kap.3. Nordic Mining ble i brev fra Klima- og Miljødepartementet 30. mai 2013 bedt om å gjøre en tilleggsvurdering med hensyn til beskrivelse av bore- og sprengingsmønster som er tenkt benyttet under driften på Engebø, samt gi en nærmere vurdering av mulige konsekvenser. Denne rapporten er et svar på forespørselen fra Klima- og Miljødepartementet. Det gis en vurdering av alternative sprengingskonfigurasjoner som kan benyttes under gruvedriften, og mulige avbøtende tiltak. I tillegg har DNV GL utarbeidet en rapport om potensielle effekter fra sprengning på fisk. 2. Bore- og sprengningsmønster for Engebøprosjektet I 2013 ble det tatt ut til sammen 93 millioner tonn mineralressurser i Norge. En betydelig tonnasje kom fra store dagbrudd for pukk og tilslagsmateriale med en årlig produksjon opp mot 10 millioner tonn per år. Det foreligger derfor omfattende erfaringsmateriale fra eksisterende dagbrudd av sammenlignbar størrelse som planlagt på Engebøfjellet. Prinsipper for planlegging og gjennomføring av sprengning er illustrert i figur 1. De viktigste parametrene ved sprengning er vist i figur 3. I konsekvensutredningen beskrives malmuttaket for Engebøprosjektet slik: Det vil bli boret og skutt 3 5 salver av varierende størrelse per uke. Typiske salver vil være på tonn malm, maksimalt tonn. Det vil ikke sprenges på kveldstid. Før oppstart av gruvedrift på Engebø og kontinuerlig under driften vil det bli utarbeidet salveplaner for bore- og sprengningsmønster for dagbruddet. Salveplanene vil baseres på erfaringer fra sammenlignbare dagbrudd og på best tilgjengelig sprengningsteknologi. Sprengningsplanene vil gi opplysninger om pallhøyde, hullplassering og boremønster. Bruk av type sprengstoff, ladningsmengder, fordemning, samt tennplassering og type tennere vil være en del av sprengningsplanen. Pallhøyde, hullplassering og boremønster vil bli tilpasset bergartsforholdene på Engebøfjellet. Mulige variasjoner i bergforholdene og eventuelle sprekkeforhold/svakhetssoner vil fortløpende bli kartlagt og vurdert for å unngå overladning av sprengstoff og besørge stabilitet i dagbruddet. Foreliggende forskrifter 3

4 som omhandler sprengning, vil bli lagt til grunn for planlegging, gjennomføring og oppfølging/kontroll av alle salver. Sprengning generelt Utarbeidelse av salveplan for hver salve, utarbeidelse av en salverapport etter sprengning og innhenting av data fra vibrasjonsmålinger, vil gi et nødvendig faglig og sikkerhetsmessig grunnlag for å gjennomføre sprengning på en kontrollert måte, ref. Håndbok nr. 7 fra Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk, Salveplan Før hver salve påbegynnes skal det utarbeides en salveplan som beskriver den aktuelle salven. Dette vil blant annet omfatte: - Hullstørrelse, bormønster og hulldybder - Bruk av sprengstoff og tennmidler - Skisse av pall og tenningsopplegg - En vurdering om bruk av dekning Ansvaret for utarbeidelse av salveplan, evt. gjennomføring av korrigerende tiltak, ligger på virksomhetens ledelse uavhengig av om arbeidet utføres i egen regi eller av innleid firma. Salverapport Det vil bli satt krav til at det etter hver salve utarbeides en salverapport. Denne skal inneholde: - Faktisk sprengstoff- og tennerbruk - Sprengningsresultat - Registrering av vibrasjoner (målere) - Værforhold - Ev. avvik i forhold til plan og om disse er varslet. 4

5 Figur 1 Flytskjema for planlegging/gjennomføring av sprengning Vibrasjoner Det vil bli plassert vibrasjonsmålere i og utenfor gruveområdet, samt i sjøen utenfor Engebøneset. Målingene vil bli brukt til å kontrollere rystelser samt til å kunne forutsi rystelser på land og i sjø ved videre sprengning. Det vil bli plassert målere ved nærliggende bebyggelse for å måle eventuelle rystelser i bygg og andre konstruksjoner. Valg av sprengningsopplegg er relativt fleksibelt. Bormønsteret kan tilpasses for å minimere rystelser i nærområdet. Engebøfjellet sprengningsopplegg Det vil bli tatt ut ca. 5,5 millioner tonn malm og gråberg i dagbrudd fra Engebøfjellet hvert år over en periode på år. For Engebø ble det i utgangspunktet planlagt salver på tonn basert på 10 hull med 530 kg sprengstoff. Det har senere blitt utviklet et alternativt sprengningsopplegg med salver basert på 3,5 eller 4 hull med kg sprengstoff per hull, ref. KU rapport Orica 2009, Sprengning i Engebøfjellet. Selskapet har samarbeidet med sprengstoffleverandøren Orica Mining Services som er verdens ledende leverandør av sivilt sprengstoff. Det alternative sprengningsopplegget er oppsummert i tabell 1. 5

6 Tabell 1 Alternative salveplaner for Engebø Alternativ 1 Alternativ 2 Salveplan Bordimensjon, diameter 4 = 102 mm 3,5 = 89 mm Pallhøyde meter meter Bormønster 3 x 4 meter = 12 m2 2,5 x 3,5 meter = 8,75 m2 Fordemning *) 2 2,5 meter 2 2,5 meter Fordemningsmateriale *) 8 12 mm 8 12 mm Sprengstoff Slurry tetthet 1,10 g/cm3 1,10 g/cm3 Sprengstofforbruk 9 kg/meter 6,8 kg/meter Maksimum enhetsladning 135 kg 102 kg Tennmidler Elektroniske tennere Elektroniske tennere *) Fordemning: Hvor stor del av hullet som fylles med materiale for å unngå utblåsing. Fordemningsmateriale: Stykkstørrelsen av fordemningsmaterialet. Slik alternativene viser, vil valg av bormønster kunne redusere ladningsmengden per borhull. I utgangspunktet er sprengningsopplegget fleksibelt og det kan velges mindre borhullsdiameter og lavere pallhøyde. Rystelser vil kunne reduseres dersom det benyttes et tettere boremønster og mindre sprengstoff per hull. Tenningssystemer Det vil bli brukt et elektronisk tenningssystem på Engebøfjellet. Et elektronisk tenningssystem vil gi en optimal kontroll av sprengningsforløpet. Systemet gir muligheten for nøyaktig å programmere tiden mellom detonasjon av hvert hull både sideveis og bakover i salva. Forsinkelsen sideveis er typisk 9-24 millisekund og bakover i salven millisekund. Forsinkelsen som brukes er bl.a. avhengig av sprengstofftype og mengde, lyshastigheten i fjellet, høyden på pallenog ønsket fragmentering. Lengre forsinkertid vil gi reduserte vibrasjoner i fjellet. Bruk av et elektronisk tenningssystem vil sikre at ett og ett hull sprenges av gangen. Dette vil sikre at den samlede utbredelsen av rystelser fra sprengningene vil ha en maksimal vibrasjonseffekt som tilsvarer en ett-hulls sprengning. Et tradisjonelt opplegg der alle ladninger detoneres samtidig vil gi en akkumulering av vibrasjonseffekter. Dersom det ikke brukes elektroniske tennere, er det økt risiko for at to eller flere hull detonerer samtidig med den effekt at uforholdsmessige store rystelser kan inntreffe. Sprengstoffmengden per hull kan i tillegg reduseres ved å bruke 2 tennere i hvert hull. For Alternativ 1 ovenfor vil for eksempel rystelsesnivået bli som om det detoneres 67,5 kg sprengstoff istedenfor 135 kg. Figur 2 viser et eksempel på en ordinær pallsalve med bruk av 2 tennere i hvert borhull. Hvert borhull får på denne måten individuell forsinkertid. Salven i eksempelet er boret med 76 mm borhull og pallhøyde på 12 meter. 6

7 Figur 2 Pallsalve med 2 tennere per hull u = underboring L = borehullslengde Vp = Praktisk forsetning H0 = Fordemming Qp = Pipeladning Qb = Bunnladning E = Hullavstand Teoretisk sprengningsplan H = Pallhøyde Figur 3 Skisse over hovedparametere for sprengning 7

8 3. Effekter av sprenging og avbøtende tiltak NGI og Havforskningsinstuttet gjennomførte i konsekvensutredningen beregninger av lydtrykknivåer i fjorden basert på en maksimal salvestørrelse på 530 kg, ref KU rapport NGI 2008,Virkning på fisk Estimerte vibrasjoner på sjøbunn fra Engebøfjellet, og KU rapport HI 2008, Vurdering av effekter på fisk i oppdrettsanlegg i Førdefjorden. De estimerte lydtrykkene var: På nordsiden av fjorden ved Engebøneset: db re 1 µpa Ved konsesjonen for torsk ca. 1,7 km syd for Engebøneset: «HI konkluderer med at at lydtrykket kan være ca. 30 db over skremmeterskelen for laks på nordsiden av fjorden og ca. 25 db over skremmeterskelen for torsk ved oppdrettskonsesjonen ved Russeneset ca meter unna. Som en del av tilleggsvurderingene valgte Nordic Mining og ikke gjøre en oppdatert beregning av lydtrykkene basert på det alternative sprengningsopplegget. Bakgrunnen for dette var at de empiriske metodene for beregning av vibrasjoner i sjø som følge av sprengninger på land er kompliserte og beheftet med betydelig usikkerhet. DNV GL har derfor i sin vurdering av potensielle effekter basert seg på lydtrykknivåene fra det opprinnelige sprengningsmøsnteret. Ved en reduksjon i salvestørrelse på ca. 80% ned til ca. 130 kg per hull, som beskrevet for det alternative sprengningsopplegget, forventes lydtrykknivåene å være lavere enn i beregningene vist ovenfor. I forbindelse med konsekvensutredningen ble det gjennomført analyser og vurderinger av utvandringsmønsteret for laksesmolt forbi det planlagte gruveanlegget på Engebø. Utredningene viste at utvandringen skjer årlig innenfor en begrenset tidsperiode. Det ble derfor anbefalt å vurdere et opphold i sprengningsaktivitetene som et mulig avbøtende tiltak for å unngå mulige skremmeeffekter på utvandrende laksesmolt. Vandring av smolt skjer i perioden medio mai til medio juni, dvs. i en 3-4 ukers periode. Det må være tilgang på malm for prosessering også i denne perioden. I nevnte periode tilsvarer dette ca tonn malm. Dette kan gjennomføres ved at malmproduksjonen økes i perioden april-mai for lagring og bruk i perioden med vandring av smolt. Brytningsoplegg og sprengningskonfigurasjon vil være gjenstand for ytterligere optmalisering i perioden frem mot driftsstart. 4. Avslutning Det er ønskelig sett fra selskapets side å få konkretisert relevante forhold knyttet til bore- og sprengningsmønster i forbindelse med en utslippstillatelse for Engebøprosjektet. Vi ber om å bli kontaktet så snart som mulig dersom Departementet har spørsmål eller ønsker dialog i denne forbindelse. 5. Vedlegg 1) Potensielle støyeffekter på fisk fra bergverksindustri, DNV GL