innhold EIRIn HOLBERG del 1 Frå pionertid til rikssamling ca f.kr e.kr Noregs eldste region skiferlandet i nord...

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "innhold EIRIn HOLBERG del 1 Frå pionertid til rikssamling ca. 9500 f.kr. 1000 e.kr...15 1 Noregs eldste region...17 2 skiferlandet i nord..."

Siri Lauritzen
8 år siden
Visninger:

1 innhold Forord...10 innledning...12 EIRIn HOLBERG del 1 Frå pionertid til rikssamling ca f.kr e.kr Noregs eldste region...17 Reinjegerar eller selfangarar?...17 To ulike syn...17 Landet som lokka?...19 Langvarig sesongbusetnad eller rask kolonisering?...21 Pionerane i Saltstraumen...22 Fiskarane på Fure...23 Båtfolket på Vega...25 allsidige kystfolk i gode nettverk...27 nordland som region i eldre steinalder år gammal bergkunst...31 «L attitude rétrospective» og bergkunstens opphav...33 I eitt med landet...34 I dialog med ei større verd...39 nordland i den nordeuropeiske samanhengen skiferlandet i nord...43 Ein del av ein arktisk kultur...43 Meir bufast...45 Kyst og innland to ulike befolkningar?...49 nokre hadde makt og høg status...53 Sel i byte mot prestisjevarer...61 Jordbrukarane kom frå nord-jylland...61 Kvifor jordbruk i sør, men ikkje i nord?...64 Flintfolk og skiferfolk eit skilje ved Stad Samisk og norsk i støypeskeia...71 lange liner...71 Jordbruk rissa i stein...73 sørskandinavisk bronsealder i sørfylket...77 Maktsentrum ved dei store fjordane...81 Røssvatnet der rikdomen til høvdingane kom frå...84 To keramikktradisjonar to folk?...86 det vanlege livet...88 Ritual i løynde rom Heim frå romarriket...97 Romartid i nordland...97 Ein romersk offiser frå Steigen Våpengraver vitnar om organiserte militærstyrker...103

..27 nordland som region i eldre steinalder...31 11 000 år gammal bergkunst...31 «L attitude rétrospective» og bergkunstens opphav...33 I eitt med landet...34 I dialog med ei større verd.

2 I romersk hærteneste Ringtun som kopiar av romerske amfiteater? Herskarmakt i små og store riker Frå buplass til gard Frå flyttjordbruk til fast gardsbusetnad Ei utvikling som tok lang tid Stadnamn den levande kjelda Svartjordsbuplassane i førromersk jernalder Stadnamna frå førromersk jernalder Fast gardsbusetnad i romartida Få romartidsnamn Dei mange «-land»-gardane Borg ei jordbrukshistorie frå førromersk jernalder til mellomalder Jernaldergarden På same tid i nord og sør Kystgarden i vest og nord Kor gammal er den samiske garden? Grav, gard og odel Gravhaugar som kjelde Kimen til odelsrett i jernalderen Gravhaugar som symbol for eit folk Seint jordbruk men tidleg gardsdrift I høvdinganes vald Herredømme over folk og land Frå ringtun til smårike Høvdingdømme i vekst Lengst i sør Dei fire store på Sør-Helgeland Lurøy sentrum i eit øyrike Maktsamling på Meløy Eit sterkt høvdingdømme i Sør-Salten Sentralisering i Steigen Herskarmakt i Hadsel Vestvågøya og Gimsøya Maktendring i Tjeldsundet Riket på Omd Høvdingar i forbund Rikdom frå fiske, sel og pelsvarer Kystressursane var fotfestet Rikdomen kom frå pelsverk Samane var ein del av høvdingsamfunnet Plyndring og herjing Den gåvmilde høvdingen Krigar- og gudehøvding Det lagdelte samfunnet Bondesamfunn eller høvdingsamfunn? Sentralgardar og underlagte bruk...175

..118 Fast gardsbusetnad i romartida...120 Få romartidsnamn...125 Dei mange «-land»-gardane...126 Borg ei jordbrukshistorie frå førromersk jernalder til mellomalder...127 Jernaldergarden.

3 Eit samfunn bygd på slaveri Høvdingstyrt landnåm i Nordland Folkeauke og press på høvdingslektene Det høvdingstyrte landnåmet i Sør-Salten Kolonisering i fjord og dal Det som lokka nordmennene Annleis på Helgeland og i nordfylket? Stor og samla høvdingmakt i Nord-Noreg Samisk oppdemming Den samiske levemåten Med jakt og fangst som leveveg Samisk land fram til vikingtida Samane hevdar rett på land Forhandling eller overmakt? Samarbeid og konflikt Samisk oppdemming Grenser flytta med edelmetalldepot Gravplassar og hevd på land Samiske strategar og blandingskultur Samiske bygder på 1000-talet Stallo-buplassane Samefolket ved skiftet til eit nytt tusenår MErEtE røskaft Del 2 Håløygriket blir landsdel ca Håløygene og rikssamlinga Hålogaland en tidlig politisk enhet? Nordlyslandet, det hellige landet Omd-riket Håløygjarlene som politiske aktører Håløygjarlene og finnehandelen rikssamling fra nord? og da var landet høvdingeløst Håkon jarls sorti Opposisjon mot kongemakta Slaget på Stiklestad og innordninga under rikskongedømmet Ettertraktede ressurser under kongelig kontroll religionsskifte i ei brytningstid religiøse endringer rundt år Fra hedendom til kristendom Norrøn og samisk naturreligion Det norrøne religionsskiftet og konsekvensene for samene Stor motstand fra den lokale eliten? Kirker og kirkebyggere i tidlig kristen tid De tidlige kirkene og eldre sentra Sogn og sognekirker...261

..189 Med jakt og fangst som leveveg...189 Samisk land fram til vikingtida...192 Samane hevdar rett på land...194 Forhandling eller overmakt?...194 Samarbeid og konflikt...197 Samisk oppdemming.

4 10 Innover i fjordene og på de mange øyene Folkevekst og lofotskrei Husdyrhold og kornproduksjon Den norrøne gårdsbosettinga i høymiddelalderen Fortetning i bosettinga og bruksdeling Jordleie og jordeiere Samisk bosetting Overgangen til tamreindrift Bruken av fjell og utmark «Han sende da folk på skreifiske i Vágar» Lofotfisket og tilpasninga til en markedsrettet økonomi Fiskerienes betydning for samer og nordmenn Vágar et lite bysamfunn langt mot nord Vágar som nordnorsk hovedstad? Bergenshandelen og det europeiske markedet «Klær av grov ull fra London og andre steder» Sosiale forskjeller og sårbarhet Lagdelt samfunn og lav sosial mobilitet Sykdom i spennet mellom natur, magi og synd Barn i lek og alvor «beste gifta på Hålogaland» Alderdom respekt eller forakt? Dagligliv, hus og mat Mannen på fiske og kona som gårdbruker Gammer, langhus og fordums storhet «Smør, fisk og av og til kjøtt» Skjoldehamndrakten og skoene fra Vágar Finnekonger og kongens menn Kongemaktas grep om lokalsamfunnene Kongens menn i Hålogaland Borgerkrigene og håløygene Et endret samfunn etter borgerkrigstidas slutt Lagtinget på Steigen og utviklinga av rettspleien Bygdetingene «Håløygene 13 tjuesesser og ei trettisesse» «han hadde sysla i nørdste tinglaget på Hålogaland» Sigurd Ranessons prosess Finnekonger og endringer i samiske samfunnsforhold Hålogaland blir til Nordlandene I kirkeprovinsens nordligste utkant En nordlig utpost? «Kom, sola, mi søte» Nye leveregler, endrede kjønnsroller? Nære bånd mellom Nidaros og kirkene i Nordland Erkebiskopen og tørrfiskhandelen...362

..286 «Han sende da folk på skreifiske i Vágar»...287 Lofotfisket og tilpasninga til en markedsrettet økonomi...288 Fiskerienes betydning for samer og nordmenn.

5 13 «Vanskjøttede hus alle steder» Pest og ødetid Den store mannedauden Kaldere og våtere somre? «husene stod vanskjøttet, markene lå uhøstet» Endringer i jordeiendomsforhold og sosiale strukturer Krise blant den samiske delen av befolkninga? Den store mannedauden og frykten for evig fortapelse Tilpasning til en ny virkelighet Querinis møte med erkebiskopen Seinmiddelalderen det politiske bakteppet Lokalt styresett i bygdene Fra sysler til len Endringer i kirkas inntektsgrunnlag Vágar i seinmiddelalderen Økt vekt på salgsfiske Nordfarten og forsøk på å regulere handelen i Nord-Norge Kirkekunst fra Lübeck eller Bremen Mulighetenes land «Det bliver alltid meget kaldt borte i Nordland» Befolkningsvekst, gjenrydding og flyttestrømmer Bygdefarsbruket Jektebygging i stor grad ei kystsamisk næring Sosiale og økonomiske strukturer i lokalsamfunnet Husmennene en voksende gruppe Navnet skjemmer ingen Reformasjonen gjennomføres og allmuen stritter imot Nye religiøse strømninger Ulike tilnærminger til protestantismen i Nord-Norge «ei stor ulykke for landsdelen» Kirker i forfall Konturene av en ny protestantisk kirkeorganisasjon På veg mot Nordlandene len Len og lensinndeling Fogder og fogderier, allmue og øvrighet Krigføring og kravet om å fø på soldater Nordområdene, handel og kampen om sameskatten På veg mot Nordlandene len Noter Kjelder og litteratur Stikkord Bildeliste...469

..375 Tilpasning til en ny virkelighet...377 Querinis møte med erkebiskopen...377 Seinmiddelalderen det politiske bakteppet...379 Lokalt styresett i bygdene...380 Fra sysler til len.

Like dokumenter

Bergljot Solberg. Jernalderen i Norge. Ca. 500 f.kr.-1030 e.rr. Cappelen Akademisk Forlag

Bergljot Solberg. Jernalderen i Norge. Ca. 500 f.kr.-1030 e.rr. Cappelen Akademisk Forlag Bergljot Solberg Jernalderen i Norge Ca. 500 f.kr.-1030 e.rr. Cappelen Akademisk Forlag Innhold Forord 11 1. Innledning 13 2. Kilder og metoder 16 Materiell kultur som kildemateriale 16 Natur og naturhistorisk