Arbeidshefte. Eldre Norsk Historie og Nyere Historie

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidshefte. Eldre Norsk Historie og Nyere Historie"

Transkript

1 Arbeidshefte Eldre Norsk Historie og Nyere Historie

2

3 Arbeidshefte: nyere historie Dette er et enkelt arbeidshefte som tar sikte på å hjelpe dere med å strukturere arbeidet frem mot eksamen. En vanlig misforståelse er at historieeksamen fokuserer på faktainformasjon. Sensor vurderer dere i stor grad etter evnen til forståelse, evnen til å forklare, evnen til å problematisere. Nedenfor følger noen enkle forsalg til oppgaver dere kan benytte i løpet av de kommende ukene: Oversikter Årsaker, virkninger Kart Tankekart Lange linjer Eksempler på eksamensoppgaver (du får IKKE disse formuleringene på eksamen) Tanken er at dere skal bruke dette mens dere leser, slik at dere gjør MER enn å lese. Dere lærer lite av bare å lese, og langt mer av å jobbe problemorientert. Følgende arbeidsregler må dere følge: Du husker ikke alt du leser, men forstår mer hvis du løser oppgaver/utfordringer. Start med kompetansemål! Det er liten vits å lese mange sider hvis dere ikke har en klar formening om hva slags informasjon dere er på jakt etter. Husk at kompetansemålene utgjør grunnlaget for eksamensoppgavene Marker tekst! Hvis dere leser uten å markere (enten med fargetusjer eller blyant) så gir disse sidene dere lite tilbake når eksamenslesingen starter. Sammendrag må være KORTE! Forsøk å koke et tema ned til 1-2 sider håndskreven tekst.

4 Fyll ut skjemaene og lag tankekartene da lager du en ressursmappe til eksamen. Lykke til!

5 Uke 7 : Norsk Vikingtid og middelalder Denne uka er det Norsk historie som er fokus. Vi skal se på hvordan Norge ble til som en nasjon, og hva som ble kjennetegn og utfordringer for dette samfunnet med spesielt henblikk på statlige og sosiale forhold. Faglig sett så er vikingtid en svært vanskelig periode å uttale seg sikkert om. Vi har problemer med både få og usikre kilder. Vikingsamfunnet: sosiale, politiske, økonomiske, kulturelle og teknologiske forhold Dannelsen av Norge: Rikssamlingen Kristningen av Norge: Overgangen av en norrøn til kristen kultur med større rom for kongemakt Borgerkrigstid: Utfordringer både på statlig og sosialt nivå Norges storhetstid: Stabilitet og vekst (Norgesveldet) Starten på unionstid: I senmiddelalder går nordiske land sammen i union som vil innebære en svekkelse av den norske staten Ukas kompetansemål: Gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca 700 til ca 1500 og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater o Dette betyr at på eksamen så må du kunne fortelle om hvordan Norge forandret seg i denne perioden o I undervisningen deler vi opp dette kompetansemålet ulike tema: Vikingtid, borgerkrigstid, Norgesveldet og unionstid. Gjennom disse kontraster vil utviklingen bli tydeligere identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger o Vi må ha en klar bevissthet på at kildene til våre fremstillinger av denne perioden er noe usikker. forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn o Dette betyr at på eksamen må du kunne vise sammenhengen mellom utvikling og ressurser og teknologi i samfunnet; f.eks. hvordan Norge fikk tilgang på jernteknologi og ressurser, tømmer og båtbygging

6 Hva må gjøres? 1. Les kapitlene 3 og 6 i Tidslinjer 1+2. Dette gir bredde i tema. a. Les kompetansemålene først slik at du leser med fokus på hva du trenger av informasjon og innsikt. b. Bruk markeringstusjer c. Skriv kommentarer, spørsmål, gode betraktninger i margen med gråblyant. 2. Jobb med arbeidshefte (fyll ut skjemaene som følger): a. Sentrale hendelser, årstall og personer b. S.P.Ø.K. for Vikingtid og sammenligning c. Tegn inn sentrale steder norske vikinger reiste til på kartet d. Sentrale begreper for emnet 3. Lag tidslinje for perioden a. Sentrale årstall, hendelser og perioder b. Periodeinndeling mellom viking, borgerkrig, storhet og senmiddelalder 4. Lag tankekart a. Hva påvirket Norge (hvor kom påvirkningen fra?)? b. Kongene som sto for rikssamlingen c. Vikingtiden: årsaker og virkninger 5. Løs en eksempeloppgave: Norsk vikingtid og middelalderen a) Forklar statsutviklingen i Norge i perioden b) Hvilken påvirkning hadde Norge fra andre kulturer og stater

7 Vikingtidens sentrale personer, årstall og hendelser Årstall: Personer: Hendelser 1. a)beskrivelse b)virkning

8 2. a)beskrivelse b)virkning 3. a)beskrivelse b)virkning

9 Oversikt over vikingsamfunnet Sosiale forhold Politiske forhold Økonomiske forhold Kulturelle forhold Teknologi Ekspansjon (indre og ytre landnåm)

10

11 S o s i a l t Vikingtid Borgerkrigstid Norgesveldet Senmiddelalder P o l I t i s k Ø k o n o m i s k K u l t u r e l t

12 Sentrale begrep: Høvding: Hird: Bygdeting og lagting: Indre og ytre landnåm: Årmenn: Lendmenn: Sysselmenn: Kanselliet: Riksmøte-Riksråd: Personalunion og realunion: Leidangen:

13 Uke 8-9 : Norge fra Denne uka er det perioden fra reformasjonen og opp til Første verdenskrig i norsk historie som er fokus. Vi har en spesiell vektlegging av utviklingen på 1800-tallet under stikkordene demokratisering og nasjonsbygging. Fokus rettes mot: Næringsutvikling i Norge gjennom tidlig moderne tid. Unionsutvikling i hovedtrekk opp til med grunnloven og unionskonfliktene Utviklingen av demokratiet og nasjonsbygging av Norge fra og med 1814 til og med 1914 Parlamentarismen 1884 og unionsoppløsning 1905 Ukas kompetansemål: gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca 1500 til ca 1800 og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden o Dette betyr at du må ha en oversikt over de nye næringene i Norge i perioden (bergverk, trelast, økt jordbruk og skipsfart), og forklare hvordan dette endret samfunnet gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen o Dette betyr at du må kunne forklare: 1814 endring av unionspartner, opplysningstidens påvirkning, nasjonalismens påvirkning. Økende demokrati på 1800-tallet, utviklingen mot 1884 og parlamentarismen, bakgrunnen for unionsoppløsningen i 1905 o Drivkreftene bak industrialisering og hvordan det endret oss gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av 1800-tallet gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken

14 o Hvordan påvirket den nasjonale, politiske og økonomiske utviklingen denne minoriteten? Ble de sett, hørt, forstått? Hva må gjøres? 1. Les kapitlene 9, 11 og 13 i Tidslinjer Jobb med arbeidshefte (fyll ut skjemaene som følger): a. Sentrale hendelser b. S.P.Ø.K.T. for unionstiden med Danmark c. S.P.Ø.K.T. for 1800-tallet i Norge d. Oversikt over 1814 og Lag tankekart/oversikt over følgende tema a. Unionsutviklingen med Danmark: Fra personalunion til realunion b. Bevegelser/ideologier som påvirket demokratiseringen i Norge c. Sentrale hendelser fra 1500 til 1914 som påvirket utviklingen i Norge d. Demokratiutviklingen (motkulturer, parlamentarisme, selvstendighet) 4. Løs en eksempeloppgave: Utviklingen av demokratiet i Norge A) Redegjør for demokratiutviklingen i Norge på 1800-tallet og forklar drivkreftene

15 S.P.Ø.K.T (Utvikling i Norge ) Sosiale Politiske Økonomiske Kulturelle Teknologiske

16 1800-tallets sentrale personer, årstall og hendelser i Norge Årstall: Personer: Hendelser 1. a)beskrivelse b)virkning

17 2. a)beskrivelse b)virkning 3. a)beskrivelse b)virkning

18 S.P.Ø.K.T (1800-tallet) Sosiale Politiske Økonomiske Kulturelle Teknologiske

19 Drivkreftene/ årsakene til hendelsen 1814: Grunnloven 1884: Parlamentarismen Gjennomføring Virkninger av hendelsen

20 Uke 10 : Første Verdenskrig Denne uka skal vi se på Første Verdenskrig. Vi har kompetansemål som retter spesiell oppmerksomhet på bakgrunnen og virkningen av verdenskrigene. Bakenforliggende årsaker Utløsende årsaker Fredsoppgjøret Umiddelbare virkninger Norges forhold til Første Verdenskrig Ukas kompetansemål: gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn o Du kan bli spurt om å forklare hvorfor krigen bryter ut, både i lys av langsiktige og kortsiktige årsaker. Viktig å se utviklingen på 1800-tallet som bakteppe (nasjonalisme, allianser, imperialismen og nasjonalismen) drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse o Du må kunne forklare hvordan konseptet nasjonalstat oppsto, hvordan dette førte til nye nasjonalstater på tallet, og ikke minst hvordan dette bidro til konflikt (Balkan, Tyskland) vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet o Du kan bli spurt om hvordan fremveksten av totalitære ideologier forekom og hvilken rolle dette hadde for krigsutbruddet. Hva må gjøres? 1. Les kapitel Tidslinjer Jobb med arbeidshefte (fyll ut skjemaene som følger): o Sentrale hendelser, årstall og personer som bakgrunn til Første verdenskrig o Årsaker med argumenter o Tegn inn alliansene i kart o Vendepunkter i krigen o Virkninger med utdyping

21 3. Lag en tidslinje o Bakgrunn og opptrapping til krigen (de sentrale hendelser) o Sentrale vendepunkt o Avslutningen 4. Lag tankekart o Årsaker, virkninger (nyttig på eksamen hvis oppgaven fokuserer på dette!) 5. Løs en eksempeloppgave A) Redegjør for årsakene til Første Verdenskrig B) Drøft konsekvensene av krigen

22 Sentrale personer, årstall og hendelser fra opptrappingen til krig ( ) Årstall: Personer: Hendelser 1. a)beskrivelse b)virkning

23 2. a)beskrivelse b)virkning 3. a)beskrivelse b)virkning

24 Årsaker Årsaker: Begrunnelse/utdyping:

25

26 Vendepunkter i krigen Hendelse: Begrunnelse/utdyping:

27 Virkninger Virkning: Begrunnelse/utdyping:

28 Uke 11 : Andre Verdenskrig Denne uka skal vi se på Andre Verdenskrig. Vi har et kompetansemål som retter spesiell oppmerksomhet på bakgrunnen og virkningen av verdenskrigene. Bakenforliggende årsaker Utløsende årsaker Fredsoppgjøret Umiddelbare virkninger Norges forhold til Andre Verdenskrig Ukas kompetansemål: gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse o Se Første verdenskrig drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger o Her kan du spurt om hvordan historie skaper selvforståelse, f.eks. i lys av nasjonalisme eller innenfor kommunistisk tenkning. Du må kunne vurdere hvordan historisk forståelse påvirker politikk og dermed konflikter. gi eksempler på kontroversielle historiske emner og drøfte motstridende årsaksforklaringer til en historisk hendelse o Her kan du bli spurt om hvorfor historikerne er uenige og gir forskjellige forklaringer ved og fokusere på forskjellige årsaker. Holocaust (folkemord eller ikke?) Utbruddet av Andre verdenskrig (Tysklands skyld? Hvor mye ansvar må Vestmaktene bære?) Hva må gjøres? 1. Les kapittel 16, 18 og 19 i Tidslinjer Jobb med arbeidshefte (fyll ut skjemaene som følger):

29 o Sentrale hendelser, årstall og personer som bakgrunn til Andre verdenskrig o Totalitære ideologier o Årsaker med argumenter o Vendepunkter i krigen o Virkninger med utdyping 3. Lag en tidslinje o Sett inn bakgrunn og opptrapping til krigen o Sentrale vendepunkt o Avslutningen og hendelser etter krigen (m.a.o. etterkrigstiden) 4. Tankekart a. Totalitære ideologier (kommunisme, fascisme og nazisme) b. Årsaker til krigsutbruddet 5. Løs en eksempeloppgave a. Redegjør for årsakene til Andre Verdenskrig b. Drøft konsekvensene av krigen

30 Sentrale personer, årstall og hendelser fra opptrappingen til krig ( ) Årstall: Personer: Hendelser 1. a)beskrivelse b)virkning

31 2. a)beskrivelse b)virkning 3. a)beskrivelse b)virkning

32 Totalitære ideologier Bakgrunn for ideologi (f eks andre ideologier eller hendelser) Fascisme Kommunisme Hvem har makten? Økonomisk politikk Forhold til nasjonalisme

33 Årsaker til andre verdenskrig Årsaker: Begrunnelse/utdyping:

34 Årsaker til angrepet på Norge Årsaker: Begrunnelse/utdyping:

35

36 Vendepunkter i krigen Hendelse: Begrunnelse/utdyping:

37 Virkninger Virkning: Begrunnelse/utdyping:

38 Uke 12 : Den kalde krigen (frem mot 2000) Denne uka skal vi se på Den kalde krigen. Kompetansemålet retter seg mot konflikter etter 1945, og som regel velger man Den kalde krigen som skal dekke dette. Den kalde krigen kan tolkes som en periode av flere konflikter som har utspring i ulike ideologier i øst og vest. En oversikt over emnet kan legges under disse punktene: Ideologier Periodiske kjennetegn Noen eksempler på konflikt Avslutning Ukas kompetansemål: undersøke to eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver o Her kan du bli spurt om hvorfor den kalde krigen oppstår og hvorfor avkoloniseringen forekommer. vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet o Her kan du bli spurt om hvordan f.eks. nasjonalisme, kommunisme, liberalisme eller kapitalisme har påvirket det tallet. Tenk at slike ideologier utvilsomt har påvirket utviklingen. finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted o Her er det vanlig å tenke Palestina-Israelkonflikten. Forsøk å forstå konflikten i lys av større utviklinger på 1900-tallet (nasjonalisme, første+andre verdenskrig, Den kalde krigen). gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945 gjøre rede for hvordan arbeidsliv og arbeidsdeling mellom kjønnene har endret seg i Norge fra 1800-tallet og fram til i dag o Her kan du bli spurt om hvordan Norge har utviklet seg spesielt i etterkrigstiden med fokus på industribygging, gjenreisningen etter krigen, Arbeiderpartiets politiske dominans og utviklingen av kvinners posisjon i samfunnet.

39 Hva må gjøres? 1. Les kapittel 20, 21 og 22 i Tidslinjer Jobb med arbeidshefte (fyll ut skjemaene som følger): o Sentrale hendelser, årstall og personer som bakgrunn til Andre verdenskrig o Ideologier o Årsaker med argumenter o Tegn inn vestblokk og østblokk i kartet 3. Lag en tidslinje o Sett inn bakgrunn og opptrapping til Den kalde krigen o Sentrale hendelser/konflikter som påvirket Den kalde krigen (f.eks avkoloniseringen) o Avslutningen av Den kalde krigen 4. Lag tankekart o Utviklingen i Norge etter 1945 (økonomiske, politisk og kulturelt). o Palestina-Israelkonflikten. Sett hendelsene i lys av den Den kalde krigen 5. Løs en eksempeloppgave A) Gjør rede for hovedtrekkene ved Den kalde krigen B) Drøft ulike årsaksforklaringer på konflikten

40 Årsaker til Den kalde krigen Årsaker: Begrunnelse/utdyping:

41 Sentrale personer, årstall og hendelser ( ) Årstall: Personer: Hendelser 1. a)beskrivelse b)virkning

42 2. a)beskrivelse b)virkning 3. a)beskrivelse b)virkning

43 Ideologier Menneskerettigheter Liberalismen Kommunisme Styreform Økonomisk politikk og fordeling Fremtredende stater

44

45 Hva avsluttet Den kalde krigen? Hendelse: Begrunnelse/utdyping:

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK HISTORIE VG3 ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Derfor legger den ikke opp til en kronologisk bruk av boka, men hopper noen ganger

Detaljer

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Historie VG3 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og

Detaljer

Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet

Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet Eksamenskontoret i Buskerud Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet Fagkode Fagnavn HIS1003 Historie, fellesfag. 140 årstimer Utdanningsprogram Påbygging til

Detaljer

LÆREBOK I HISTORIE FOR VG2 OG VG3. I ettertid. Forslag til årsplan: historie påbygging

LÆREBOK I HISTORIE FOR VG2 OG VG3. I ettertid. Forslag til årsplan: historie påbygging I ettertid Forslag til årsplan: historie påbygging Til slutt i årsplanen for Vg2 og Vg3 er det gitt eksempler og råd knyttet til fagartikkel, presentasjon av historisk person og miniprøver. I disse planene

Detaljer

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN Emnekode: HI-108/ III 109 Emnenavn: Fagdidaktikk i historie i PPU Dato: 18. mai 2012 Varighet: 09.00 14.00 Antall sider inkl. forside

Detaljer

Eksamenshefte. 1. Eksamensinfo Hvordan foregår eksamen? Hvordan løse en eksamensoppgave? Hvordan skal du drøfte? 2. Læreplan for historiefaget

Eksamenshefte. 1. Eksamensinfo Hvordan foregår eksamen? Hvordan løse en eksamensoppgave? Hvordan skal du drøfte? 2. Læreplan for historiefaget Eksamenshefte 1. Eksamensinfo Hvordan foregår eksamen? Hvordan løse en eksamensoppgave? Hvordan skal du drøfte? 2. Læreplan for historiefaget Eksamensinfo Du skal opp til eksamen i historie og da er det

Detaljer

Vg2 Historieforståelse og metoder Samfunn og mennesker i tid Vg3 Historieforståelse og metoder Samfunn og mennesker i tid

Vg2 Historieforståelse og metoder Samfunn og mennesker i tid Vg3 Historieforståelse og metoder Samfunn og mennesker i tid Fagkode HIS1002 Fagnavn Historie Utdanningsprogram Studieforberedende utdanningsprogram, Vg3. Fellesfag. 169 årstimer Privatistordning: Privatistene må opp til muntlig eksamen. Eksamen er 30 minutter med

Detaljer

Arbeidshefte: eldre historie

Arbeidshefte: eldre historie Arbeidshefte: eldre historie Dette er et enkelt arbeidshefte som tar sikte på å hjelpe dere med å strukturere arbeidet frem mot eksamen. En vanlig misforståelse er at historieeksamen fokuserer på faktainformasjon.

Detaljer

LÆREBOK I HISTORIE FOR VG2 OG VG3. I ettertid. Forslag til årsplan i historie VG3. Kapittel 12 Fornuftens lys

LÆREBOK I HISTORIE FOR VG2 OG VG3. I ettertid. Forslag til årsplan i historie VG3. Kapittel 12 Fornuftens lys I ettertid Forslag til årsplan i historie VG3 Antall Kompetansemål Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurderingsform uker 5 Elevene skal kunne forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen:

MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen: MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen: Forberedelsestid Tillatte hjelpemidler Veiledning Tid og sted for veiledning Eksamenstid Du har 24

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærer: Anniken Løvdal & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

LÆREBOK I HISTORIE FOR VG2 OG VG3. I ettertid. Forslag til årsplan i historie VG2. Kapittel 1 Se verden i 4D! Kapittel 2 Verdens første demokrati

LÆREBOK I HISTORIE FOR VG2 OG VG3. I ettertid. Forslag til årsplan i historie VG2. Kapittel 1 Se verden i 4D! Kapittel 2 Verdens første demokrati I ettertid Forslag til årsplan i historie VG2 Antall Kompetansemål Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurderingsform uker 4 Elevene skal kunne finne og vurdere historisk materiale som kilder og bruke det i historiske

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

KALD KRIG EN TODELT VERDEN ARBEIDSPLAN UKE 1-4

KALD KRIG EN TODELT VERDEN ARBEIDSPLAN UKE 1-4 KALD KRIG EN TODELT VERDEN ARBEIDSPLAN UKE 1-4 I 1945 sluttet den andre verdenskrigen. Sovjetunionen og USA hadde begge slåss for å bekjempe Tyskland. Men så oppsto det en ny konflikt mellom USA og Sovjetunionen.

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Befolkningsutvik lingen i verden. Befolkningen har utviklet seg i faser. Folk flytter og flykter. 36 En bærekraftig befolkningsvekst. Verdenshandelen øker. Kompetansemål

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Demokratiet i Norge 36-37 Norge utviklet velferdsstaten. Kompetansemål (K-06) Gjøre greie for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike verdier og interesser,

Detaljer

Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Vurdering: Fagplan i samfunnsfag. Planen er veiledende, det kan bli endringer underveis.

Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Vurdering: Fagplan i samfunnsfag. Planen er veiledende, det kan bli endringer underveis. Fagplan i samfunnsfag. Planen er veiledende, det kan bli endringer underveis. 9. trinn Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Vurdering: 34-35 Forbrukersamfunnet Samfunnskunnskap kap.

Detaljer

Arbeidshefte. Religion og etikk

Arbeidshefte. Religion og etikk Arbeidshefte Religion og etikk Religion og etikk Dette er et enkelt arbeidshefte som tar sikte på å hjelpe dere med å strukturere arbeidet frem mot eksamen. En vanlig misforståelse er at eksamen fokuserer

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Lokal læreplan i samfunnsfag 8

Lokal læreplan i samfunnsfag 8 Lokal læreplan i samfunnsfag 8 Tema: GEOGRAFI: kartet lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn Vite forskjellen mellom globus og kart Kunne forklare hva nullmeridianen

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 9.trinn Kompetansemål: Geografi Forklare hvordan mennesker nyttegjør seg naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi i Norge og i andre land

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Samfunnsfag. Hovedområde: Historie. Kompetansemål

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Samfunnsfag. Hovedområde: Historie. Kompetansemål Kjennetegn på ved utgangen av 10.trinn Fag: Samfunnsfag Hovedområde: Historie finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom

Detaljer

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i samfunnsfag - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Hva er viktig når vi skal presentere et lands historie? I skolebøker kan vi ofte finne «Spøk-modellen»:

Detaljer

Fagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10

Fagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10 uke Emne/tema Kompetansemål Nedbrutte mål/ læringsmål Lærestoff/ kilder Arbeidsmetoder aktiviteter Vurderingsformer 33-37 Den store fedrelands-krigen Holocaust Drøfte årsaker til og virkninger av sentrale

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-38 Gjøre greie for hvordan ulike politiske parti fremmer ulike verdier

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE

UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE «KJÆRE BORN OG ANDRE» brev fra fangenskap 1940 1945 Informasjonshefte for lærere Velkommen til Falstadsenteret! For at elevene skal få en utbytterik dag på Falstadsenteret,

Detaljer

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Historie VG2 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og

Detaljer

Den andre verdenskrigen

Den andre verdenskrigen Den andre verdenskrigen 1939-1945 Denne planen tilhører: Vi har lært om den industrielle revolusjonen, imperialismen, den første verdenskrigen og mellomtidskrigen og nå skal vi hive oss ut i den andre

Detaljer

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret 2017-2018 Tids rom 34-37 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Metoder og ressurser Vurdering/ tilbakemelding gjere greie for korleis ulike politiske parti

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk Samfunnsfag 5. trinn 2016/2017 Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5 Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk Hovedområde: UTFORSKEREN "Hovudområdet grip over i og inn i dei

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2017-2018 HØST 10.TRINN Periode 1: 33-38. Valg, Samfunnsfag Kompetansemål Lokalisere og dokumentere oversikt

Detaljer

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen Samfunnskunnskap SAMFUNNSFAG 1. KLASSE 1. Bruke begrepene fortid, nåtid og fremtid om seg selv

Detaljer

Årsplan samfunnsfag 8. trinn 2015-2016

Årsplan samfunnsfag 8. trinn 2015-2016 Årsplan samfunnsfag 8. trinn 2015-2016 Uke Kompetansemål Delmål Hvordan Vurdering Samf 34-40 Å kunne presentere aktuelle samfunnsspørsmål. Utforske hva som kreves for at et samfunn skal eksistere. Forklare

Detaljer

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG, 9. KLASSE 2015/2016

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG, 9. KLASSE 2015/2016 ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG, 9. KLASSE 2015/2016 I løpet av skoleåret blir samfunnsfag delt inn i tre temaer som vi skal bruke tilnærmet lik tid på. Temaene vi skal jobbe med er samfunnskunnskap, geografi og

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid 34-38 Demokrati

Detaljer

Kosmos 9 Geografikapittel 1: Landskapa våre, s Kosmos 9 Dei livsviktige naturressursane s

Kosmos 9 Geografikapittel 1: Landskapa våre, s Kosmos 9 Dei livsviktige naturressursane s ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2012/2013 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Du vet hva som former landskapet. Du vet hva allemannsretten er. Geografi kap Du kjenner til fornybare og

Du vet hva som former landskapet. Du vet hva allemannsretten er. Geografi kap Du kjenner til fornybare og Periode Hovedområde (K-06) - uke 34-39 Landskapene våre. De livsviktige naturressursene Kompetansemål (K-06) Elevene skal kunne beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet. premisser

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 9abc Lærer: Jørgen Ramsdal og Anne Marte Torjussen Uke Årshjul 34-39 Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode

Detaljer

Helårsplan i Samfunnsfag 10.trinn 2015/16

Helårsplan i Samfunnsfag 10.trinn 2015/16 Helårsplan i Samfunnsfag 10.trinn 2015/16 Tekster kan bli byttet ut med andre tekster. Tidsplanen kan også endres i løpet av skoleåret. Tidspunkt (uke eller mnd) 34-38 Kompetansemål: (punkter fra K- 06)

Detaljer

Regler for muntlig eksamen

Regler for muntlig eksamen Regler for muntlig eksamen Muntlig eksamen er en lokalt gitt eksamen, der fylkeskommunene kan utarbeide egne retningslinjer. Disse bygger på felles nasjonale rammer gitt fra Utdanningsdirektoratet: 48

Detaljer

Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap 8, Geografi 8 og Historie 8 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn

Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2015-16 SAMFUNNSFAG Uke 35-39 Menneskerettigheter Gjør greie for hovedprinsippene i FNpakten, FNs menneskerettighetserklæring og sentrale FNkonvensjoner, blant annet

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag

Årsplan Samfunnsfag Årsplan Samfunnsfag 2016 2017 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Gina Slater Kjeldsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Samfunnskunnskap

Detaljer

Kommentar. Delmål/læringsmål Lærestoff Grunnl. ferdigheter Kosmos 9 Samf.k. kap 5

Kommentar. Delmål/læringsmål Lærestoff Grunnl. ferdigheter Kosmos 9 Samf.k. kap 5 Periode Hovedområde (K-06) - uke 34-37 Politiske institusjoner i Norge og andre land. Stortingsvalget 2017 38-39 Norge fra union til selvstendig nasjon Kompetansemål (K-06) Gjere greie for korleis ulike

Detaljer

Kvener/norskfinner og fornorskingspolitikken Til læreren i videregående opplæring

Kvener/norskfinner og fornorskingspolitikken Til læreren i videregående opplæring Kvener/norskfinner og fornorskingspolitikken Til læreren i videregående opplæring Om undervisningsopplegget Målet med undervisningsopplegget er at elevene skal få kunnskaper om nasjonalstatens politikk

Detaljer

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Samfunnsfag Erling Haakstad, Oslo voksenopplæring Helsfyr Lene Vårum, Delta Voksenopplæring, Askim Medlemmer i læreplangruppa Lusie Gjersvoll Sunndal

Detaljer

i Årsplan Samfunnsfag 2015 2016

i Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 i Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 6.trinn Lærer: Hanna Guldhaug og Renate Nagel Dahl Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10. trinn 2011-2012

Årsplan i samfunnsfag 10. trinn 2011-2012 Årsplan i samfunnsfag 10. trinn 2011-2012 Lærebøker : Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap10, Geografi10 og Historie 10 Målene for faget er i henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet

Detaljer

SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse

SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Utforskeren: Kompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. formulere spørsmål om forhold i samfunnet,

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Samfunnskunnskap

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune Muntlig eksamen 48 timers modell Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune 48-timers modell på VUS Eleven kan velge å gå opp individuelt eller i par (bestemmes i forkant) Eleven får vite

Detaljer

Saf-plan, uke Kompetansemål: Nyttige internettsider: Om arbeidet med fagstoffet:

Saf-plan, uke Kompetansemål: Nyttige internettsider:     Om arbeidet med fagstoffet: Etter den andre verdenskrigen har Midtøsten vært et område preget av mye krig og uro. Israel har hatt et vanskelig forhold til nabolandene helt siden staten ble opprettet i 1948. Hvorfor har det vært så

Detaljer

Lokal læreplan 10. Trinn

Lokal læreplan 10. Trinn Lokal læreplan 10. Trinn Lærebok: Matrix Antall uker 3 Befolkning To-veis dialog, diskusjoner s. 4-25 Toklonne med nye begreper Samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling,

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan Årstrinn: Lærer: Samfunnsfag 2015 2016 5. årstrinn Kjetil Kolvik og Eli Aareskjold Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde:

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Samfunnsfag. Side 1 av 6. Samlinger: ukene 2, 8, 14 og 18. Undervisningsdager er mandag, tirsdag og onsdag, og hele uke 18. ÅRSSTUDIUM I SAMFUNNSFAG

Samfunnsfag. Side 1 av 6. Samlinger: ukene 2, 8, 14 og 18. Undervisningsdager er mandag, tirsdag og onsdag, og hele uke 18. ÅRSSTUDIUM I SAMFUNNSFAG NO EN Samfunnsfag Studiet tar opp innhold og arbeidsmåter som er sentrale for de tre fagene som utgjør samfunnsfag i grunnskolen: samfunnskunnskap, geografi og historie. Studiet vil også være relevant

Detaljer

Årsplan samfunnsfag 6.trinn 2016/2017

Årsplan samfunnsfag 6.trinn 2016/2017 Årsplan samfunnsfag 6.trinn 2016/2017 Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene: Kompetansemål: Læringsmål: Grunnleggende ferdigheter: 34-35 SAMFUNNS- Samfunn med og uten demokrati 36-39 SAMFUNNS-

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar

Detaljer

Vurdering: * Munnleg karakter i faget * Munnleg eksamensfag. Sidan læringsmåla er så omfattande, legg eg ved kopi av dei tre hovudområda i læreplanen.

Vurdering: * Munnleg karakter i faget * Munnleg eksamensfag. Sidan læringsmåla er så omfattande, legg eg ved kopi av dei tre hovudområda i læreplanen. Tenkt plan i samfunnsfag for 10. klasse hausten 2015 Læreverk: Makt og menneske 10 I løpet av hausten skal vi ha minst to skriftlege teoriprøvar, ein før- og ein etter haustferien. Elevane har fått utdelt

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Klassediskusjon

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Klassediskusjon RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Klassediskusjon Augsep

Detaljer

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN 2016/2017 Læreverk: MIDGARD MÅL (K06) TEMA/DELMÅL ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN 2016/2017 Læreverk: MIDGARD MÅL (K06) TEMA/DELMÅL ARBEIDSFORM VURDERING 33-37 38-2 ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN 2016/2017 Læreverk: MIDGARD MÅL (K06) TEMA/DELMÅL ARBEIDSFORM VURDERING Samtale om kjærlighet og respekt, variasjon i seksuell orientering og samliv og familie,

Detaljer

Årsplan KRLE 7. trinn. 2016/2017 Grunnleggende ferdigheter (GRF) Overordnet plan for fagene. Generell del (GD)

Årsplan KRLE 7. trinn. 2016/2017 Grunnleggende ferdigheter (GRF) Overordnet plan for fagene. Generell del (GD) Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell del (GD) a) Å kunne uttrykke seg muntlig b) Å kunne uttrykke seg skriftlig c) Å kunne lese d) Å kunne regne e) Å kunne bruke digitale verktøy 1) Det meningssøkende

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 Gjelder for alle studieforberedende utdanningsprogram Fagkoder: NOR1213, NOR1233 Fellesfag Årstrinn: Vg3 Melding om trekk: 2 virkedager

Detaljer

HALVÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN, HØSTEN 2016

HALVÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN, HØSTEN 2016 HALVÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN, HØSTEN 2016 Faglærer: Anita Gauslaa Fagbøker/lærestoff: Gaia 6, samfunnsfag. 7 økter (15min) per uke. Mnd August Læreplanmål (kunnskapsløftet) Delmål Tema/emne Si

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE

UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE «KJÆRE BORN OG ANDRE» brev fra fangenskap 1940 1945 Informasjonshefte for lærere. Velkommen til Falstadsenteret! For at elevene skal få en utbytterik dag på

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2017/2018

ÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2017/2018 ÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2017/2018 Utarbeida av: Jostein Dale Bokmål Læreverk: Vi i verda 7 Cappelen forlag Uke 34 TEMA: Bli kjent med boka Mål: Bli kjent i boka. Innhold: Hele boka. Sjå på: -innholdsliste

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 9 2015 Periode 1: UKE 34-37 Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

EVALUERING. TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene TITTEL/ LÆRESTOFF

EVALUERING. TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene TITTEL/ LÆRESTOFF TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene Europa og verden en geografisk oversikt (Integreres i resten av emnene) Geografi: lokalisere og

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN Periode 1: 34-39 SKOLEÅR 2014-2015 Utforskaren: skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2016 2017. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2016 2017. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2016 2017 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 33 -UKE 34 Gi eksempel på hva samarbeid, medvirkning og demokrati innebærrer

Detaljer

Samfunnsfag 6.trinn Høst 2017/vår 2018

Samfunnsfag 6.trinn Høst 2017/vår 2018 Samfunnsfag 6.trinn Høst 2017/vår 2018 Ole Marius Jakobsen Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurdering for læring: Uke 34-37 Gjere greie for kva eit samfunn er, og reflektere over kvifor

Detaljer

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Andre skisse kjerneelementer i historie vgo Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer

Detaljer

Samtale, refleksjon og oppgåveløysing. Bruk av atlas. Vi jobbar med ulike oppdagingsreiserar. Samtale, refleksjon, skodespel og oppgåveløysing.

Samtale, refleksjon og oppgåveløysing. Bruk av atlas. Vi jobbar med ulike oppdagingsreiserar. Samtale, refleksjon, skodespel og oppgåveløysing. +Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Kart og globus Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn

Detaljer

Alternativ 1: Strukturert etter boken og læreplanen

Alternativ 1: Strukturert etter boken og læreplanen Årsplaner Årsplanene under er utarbeidet av tre lærere med tanke på undervisning etter læreverket Fokus Politikk og. Derfor skiller de seg noe fra hverandre, men viser også mangfoldet i muligheter til

Detaljer

Vurdering: * Munnleg karakter i faget * Munnleg eksamensfag. Sidan læringsmåla er så omfattande, legg eg ved kopi av dei tre hovudområda i læreplanen.

Vurdering: * Munnleg karakter i faget * Munnleg eksamensfag. Sidan læringsmåla er så omfattande, legg eg ved kopi av dei tre hovudområda i læreplanen. Tenkt plan i samfunnsfag for 9/10. klasse hausten 2016 Læreverk: Makt og menneske 10 I løpet av hausten skal vi ha minst to vurderingssituasjonar. Elevane har fått utdelt kjenneteikn på måloppnåing til

Detaljer

Vurderings- (eksamens-) former Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Skoleeksamen. Hjemmeeksamen.

Vurderings- (eksamens-) former Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Skoleeksamen. Hjemmeeksamen. Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2017 Bodil og Øyvind Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur

Detaljer

Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag

Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag Fastsatt som forskrift av Sametinget 18.10.2007 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: Alle menneske er fødde like (den amerikanske revolusjon)

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: Alle menneske er fødde like (den amerikanske revolusjon) +Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: Alle er fødde like (den amerikanske revolusjon) 35-36 ---#---- 37-39 Kongen blir halshogd

Detaljer

UNDERVEISVURDERING. 21. mars 2017

UNDERVEISVURDERING. 21. mars 2017 UNDERVEISVURDERING 21. mars 2017 1 Rett til vurdering Underveisvurdering og standpunktvurdering Underveisvurdering er mer enn å gi karakter 2 Formålet med underveisvurdering Bidra til læring!!! 3 Rettferdig

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Mål: Bli kjent i boka.

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Mål: Bli kjent i boka. MAL ÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elise HG Skulerud Læreverk: Vi i verden 7 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Bli kjent i boka. 35 36

Detaljer

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold i emnet: Lærerutdanningsfaget samfunnsfag kvalifiserer kandidaten til profesjonsrollen som samfunnsfaglærer for 5.-10.trinn. Dette fordrer bred

Detaljer

Samfunnsfag UTFORSKEREN Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter

Samfunnsfag UTFORSKEREN Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Samfunnsfag UTFORSKEREN formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei Kunne formulere spørsmål, planlegge, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglige undersøkelser.

Detaljer

Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37

Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37 Årsplaner Fokus Politikk og Årsplanen under er utarbeidet av tre lærere med tanke på undervisning etter læreverket Fokus Politikk og, derfor skiller de seg noe fra hverandre men viser også mangfoldet i

Detaljer

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Årsplan: Samfunnsfag 2016 2017 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Kristian Stensgård og Ole André Ljosland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer