Dramaturgi som søken etter form og mening
|
|
- Bjørnar Hermansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Faith Gabrielle Guss Dramaturgi som søken etter form og mening Perspektivet som jeg håper å gi i dette foredraget handler om forholdet mellom det å leke og den kunstneriske prosess. Jeg ønsker å formulere et perspektiv på lek som både barn og kunstnere utvilsomt kjenner til, langt inn i margen av sin skapende virksomhet. Når jeg har eksperimentert med å lage teater for barn og erfart deres resepsjon, har jeg stilt et spørsmål til meg selv - hvis svar kontinuerlig reiser nye spørsmål: Hva slags kunnskap om barn kan være betydningsfull for teaterkunstnere som ønsker å skape meningsfylte, estetiske gnister i samspill med unge tilskuere? Dette spørsmålet førte til at jeg i flere år studerte barns dramatiske lek - deres liksomlek. Jeg ønsket å få innsikt i lekens estetiske dimensjon, og endte med å fokusere på barnas spontane lek-dramaturgi. Ved lek-dramaturgi mener jeg hvordan barna komponerer og uttrykker sine indre forestillinger i symbolsk og dramatisk formspråk. Dramaturgisk prosess i dramatisk lek og performanceteater I flere måneder observerte jeg og filmet leken til en gruppe barnehagebarn. Min undersøkelsesmåte, eller metode, innebar å sammenligne den dramaturgiske prosessen i barnas lek og i samtidsteaterproduksjoner. Især undersøkte jeg produksjonsprosessene i to fremtredende performanceteatergrupper: Forced Entertainment fra Sheffield, England og Wooster Group fra Soho, New York. Produksjonsprosessene hos disse to gruppene likner i stor grad prosessen i barns fantasilek. Snart skal jeg beskrive et eksempel fra en slik lek. På grunn av likhetene med performanceteater, kan det jeg har å si muligens være matnyttig for kunstnere som leter etter nye veier å gå i teaterproduksjonsprosesser, spesielt hvis de er rettet mot barn. Performanceteater I performanceteater kalles produksjonsprosessen vanligvis for en devising prosess. To devise betyr "å oppfinne". I teatersammenheng brukes begrepet for å skille produksjonsprosessen i eksperimentelt teater fra en tradisjonell øvingsprosess knyttet til ferdigskrevne dramatiske tekster. I devised teaterpraksis ligger det en villet divergens fra tradisjonelle teaterpraksiser - både kunstnerisk, kulturelt og politisk. Jeg skal nevne noen av divergensmåtene. I aspektene som jeg nevner, ønsker jeg at dere skal se etter aspekter som også kan karakterisere barns dramatiske lek.
2 2 1. Kunstnerne i en gruppe representerer ulike kunstarter. I deres måter å samspille på kvitter de seg med hierarkier som finnes i tradisjonell teaterpraksis, for eksempel med hensyn til ordets primære stilling og til en regissørs forutbestemt produksjonskonsept i forkant av en øvingsprosess. 2. Fra en gitt startimpuls, er devisingprosessen undersøkende, med hensyn til både form og mening. Performanceteksten skapes av hele gruppen. Selv om startimpulsen kan være en eksisterende (dramatisk) tekst, kan det like godt være en abstrakt idé, en tendens i samfunnet osv. Kunstnernes personlige affiniteter påvirker i høy grad verksteds-prosessen og det endelige produktet. 3. I en prosess som består av å leke fritt og respektløst med etablerte teaterkonvensjoner samt med tilskuerforventninger (til tradisjonelle konvensjoner), skaper kunstnerne nye konvensjoner - som destabiliserer tilskuerforventninger. 4. Forestillingen forsøker ikke å kommunisere én sannhet om virkeligheten, som i klassisk (les: aristotelisk) og moderne (les: Brecht) dramaturgi, men presenterer heller ulike perspektiver som oppstår i kunstnernes undersøkende produksjonsprosess. I møtet med hverandre kan disse perspektivene kommunisere ut en tvetydighet eller flertydighet. 5. Den som spiller er ofte ikke en tradisjonelt trenet skuespiller. Det som performeren utfører kan kalles "non-acting", ikke-skuespillende. Dette betyr at han/hun ikke spiller en dybdepsykologisk rollegestaltning, men heller fragmenter av midlertidige identiteter som prøves ut. 6. Samtlige kunstneriske midler, kan gis lik ekspressiv vekt. For eksempel: Kunstnerens kropp og stemme, ord, scenebildet, lyd og lys. 7. Den lekende, eksperimenterende verkstedsprosessen og dens produksjonsmidler er ofte synlige i produktet som vises for et publikum. Lekens drama Til en viss grad ligner disse aspektene aspekter i barns fantasilek-produksjoner. Hovedforskjellen er at kunstnerne kan eventuelt stå utenfor sin prosess, vurdere dens produkt og raffinere uttrykket i valgte estetiske retninger.
3 3 Under min lek-undersøkelse, kom jeg til å betrakte barnas kollektive dramatiske lek som en spontan drama performance, en performance som barna leker både for eget indre øye såvel som for hverandre. Hvert barn er performer og tilskuer i ett. De griper og gripes av egne og hverandres formmessige og tematiske innfall og de samspiller i relasjon med disse. Dette ligner i høy grad verkstedsprosessen i devised teater. Det jeg håper å vise er at, i sitt lek-drama, leker barna både med form og mening. Mens de leker undersøker, fortolker og uttrykker de ad hoc det som ligger i sine indre forestillinger, samt det som oppstår umiddelbart i leken. Måtene de gjør dette på gir gode modeller for nysgjerrige devising kunstnere. Dramatiske lek-genre Det er to grunnleggende dramatiske lek-genre. Den første kaller jeg (reproductive) sosialrealistisk lek; den andre, nyskapende (inventive) fantasilek. Ofte kombinerer barn disse. I sosial-realistisk lek, imiterer barna og reproduserer det de allerede har opplevd. Denne typen lek er tett innrammet av barnets lyst til å fremstille en objektiv virkelige pre-tekst som de har lagret i sin sansehukommelse. I teaterformer ligner denne lektypen realismen og naturalismen. På den andre siden, når barna reiser ut i fantasilekens ukjente terreng, begynner de å stille spørsmål til og transformere det de tidligere har opplevd. Dermed kan de skape og leve i alternative verdener så lenge leken varer. De kan snu den normative verdenen på hodet med perspektiver som gir uttrykk for et eget ståsted. Jo eldre barna er og jo mer lekerfaring de har, jo mer avansert blir deres symbolske fremstillinger og formspråk, deres strukturerende konvensjoner og deres ekspressive ferdigheter. Mye av gleden og moroen i leken er sannsynligvis en følge av barnas evner til å etablere symboler som rollefigurer, rekvisitter, tid, og rom på måter som oppleves som troverdig og sant for dem selv og deres medspillere. Det som gjør et barn til en priset medspiller er også evnen til å skape dramatiske strukturer som holder leken i bevegelse. Dette aspektet fører meg til et annet viktig begrep: Lek(ing) Leking finnes ikke i ordboken, men denne verbale formen antyder en aktivt handlende utøver. Barn leker og kunstnere leker. Jeg ønsker å problematisere den måten vi pleier å tenke på hva lek er, som statisk substantiv. Vi pleier å tenke at lek er en aktivitet som barn beskjeftiger seg med "før de er gamle nok til å vite bedre". Men, faktumet er at barna vet bedre ved å leke. Derfor, heller enn tenke på hva lek er, liker jeg å tenke på hvordan leking er. Her er en analogi fra ballspill: Hvis to barn leker med en gummiball, er ballen materialet som blir lekt.
4 4 Ballen settes i bevegelse. Vi sier: Ballen er i spill. Leken er ballens bevegelse. Det vil si: Ballens bevegelse er spillet og leken. Ballens bevegelse kan ikke forutbestemmes, slik at elementene tilfeldighet og sjanse, og dermed risiko, spiller en stor rolle i leking. Barna leker langs med ballens bevegelse: De leker langs med tilfeldighetens sammentreff og sjansens risiko. Derfor kan vi si at kvalitativ leking har å gjøre med evnen til å hengi seg til ballens frem-og-tilbake bevegelse - å følge den, å bli ved den, og å handle i forhold impulsene som ballens bevegelse kaller på: Løpe etter den hit og dit, ta den imot, kaste den tilbake til medspilleren. Lekerne blir fullstendig oppslukt av lekens/ballens bevegelse. De er i leken. Hvis vi nå fjerner begrepet leking fra ballspill-analogien, kan vi se på hvordan kunstfilosofen Hans-Georg Gadamer definerer leken. Han sier at leken er den kontinuerlige frem-og-tilbake bevegelsen mellom to poler, der ingen av polene representerer et mål der bevegelsen skal komme til hvile. Lekere hengir seg til lekens frem-og-tilbake bevegelse og beveges av den. Lekens bevegelse beveger lekerne. Leking betyr å bli ved den frem-og-tilbake bevegelsen som oppstår mellom impulser, enten impulsene oppstår i fysisk handling eller i mental handling. Barn leker med ingen andre mål enn å nyte hengivelsen til impulsene som, uventet, oppstår, blir sendt ut og blir mottatt. Her ligger spenningen og moroen. Gadamers lek-definisjon har betydning med hensyn til å forstå alle skapende prosesser. Hans utlegning kan være særdeles viktig når vi overveier de uendelige muligheter som åpner seg når vi vil skape teater for unge barn, - fordi barns overveiende måte å være i verden på, deres måte å oppdage verden på, henger sammen med fordypelsen i sansemessig lek. Vi burde definitivt tenke på teater for barn som en kunstnerisk og estetisk lekeplass. Som teatertilskuere trer barn inni en lekende mentaltilstand i samspill med det som handles i scenerommet. Nå er grunnlaget lagt for mitt eksempel på dramaturgien i ett lek-drama som jeg har studert. Men fordi jeg taler på en konferanse om kunst for barn under tre, er jeg nødt til å gi et lite forord til eksempelet: Performerne her er veldig gamle: Tessa er 3, 8 år og Hilde er 5,1 år. Barn under tre, sammenlignet med barn godt over tre, har ikke den vide vifte med livserfaring og lekerfaring. De har ennå ikke utviklet sine reflektive krefter i samme grad, og heller ikke sine ferdigheter med hensyn til anvendelsen av symbolske uttrykk og formspråk. Imidlertid, uansett alder, er lekens natur, og kvalitetene som barna bringer til leken, forholdsvis like. Ved eksempelets slutt, kommer jeg til å oppsummere kvalitetene som jeg finner der; kvaliteter som ligner de som en kunstner bringer til sin kunstproduksjon.
5 5 Lekens dramaturgi og meningssøken I et stort, lysfylt rom er Tessa og Hilde fordypet i stille lek. De er mødre som passer på sine babyer. Tessa går til bokhyllen for å finne en bok som hun kan lese for dem. Hun finner Rødhette. På omslaget er det en akvarell som fremstiller Ulven med et kunstig stort hode og gapende munn. Maleriet gir en sterk estetisk impuls som setter Tessas indre forestillinger i spill, og som fører til et drama som varer i førti minutter. Tessa, med boken i hånda, marsjerer bestemt over gulvet til Hilde og sier: Ulven skal vi fange! Mødrene transformeres herved til Ulvedrepere som vil beskytte sine uskyldige unger. Et ikke-lineært drama begynner der Ulven fanges, straffes og drepes i mange variasjoner. Estetiske strukturer Jeg kommer her til å fokusere på dramaets første del. Med L-formete klosser skyter Tessa og Hilde på den forestilte Ulv. Han skades. Tessa tar ham til fange i et bur laget av firkantete puter som står på høykant. Hun innleder en ulvetortur som Hilde snart blir en del av. Som ulvedrepere går de oppå det høyeste trinn på en Tripp trapp stol og hopper ned på den forestilte Ulv, på en madrass som ligger en meter fra stolen. Bevegelsen er sirkulær: Fra stolen til madrassen og tilbake til stolen. Dette utøves om og om igjen med mange variasjoner over temaet. De roper hånende bemerkninger til Ulven. De hopper på Ulven. Ulven er død, sier de, men de fortsetter å hoppe. Nå er han virkelig død, sier de, men de fortsetter å hoppe. Nå er han virkelig, virkelig død, sier de, men de forsetter å hoppe. De forvandler en vanlig hoppelek til et symbolsk verktøy for ulvedreping. Og vi kan kalle den sirkulære bevegelsesformen en estetisk struktur: Stå opp på stolen, hoppe ned, fullføre sirkelform på veien tilbake til stolen. Gjenta. Gjenta. Gjenta. Formen har en rytme og et tempo som de varierer og som fenger dem sensorisk og følelsesmessig. Innenfor Tessas lekestruktur, fremstiller hun to rollefigurer: Når hun står på stolen fremstiller hun Ulvedreperens handlinger: Først håner hun Ulven, for så å hoppe ned og lande på madrassen/ulven. Men, når hun lander på madrassen, ruller hun over på ryggen og da fremstiller hun Ulvens ulende respons. Så står hun opp og går tilbake til stolen, hvor hun igjen fremstiller Ulvedreperen. Metafiksjonell handling
6 6 Etter mange minutter med hopping begynner jentene å svette. De tar av seg genserne, de ler mye, Tessa sier hvor mye hun hater Ulven. Disse er metafiksjonelle handlinger og kommentarer. Hvis dette var en devising prosess mot teater for barn, kunne vi beholde slikt materiale som en del av produktet. Ved å gjøre det, skaper vi to handlingslag : den reelle lekekonteksten - med spillernes personlige perspektiver, samt selve fiksjonskonteksten - hvor Ulven skal drepes. Barnetilskuere ville kjenne igjen disse to handlingslagene fra egen lek, og ville akseptere dem i teatrets dramatiske lek. Intertekstualisering Imellom rundene med drapsritualet, beveger Tessa av og til handlingen til eventyrenes verden, til fragmenter fra Ulven og de syv geitekillingene og De tre små grisene. Hun skaper altså et tredje handlingslag når hun spiller narrative biter fra disse. Disse fremstilles i rommet mellom madrassen og stolen. I tillegg, når hun flytter handlingen til eventyrfigurenes Ulvekamp, introduserer Tessa en tredje rollefigur, i tillegg til Ulvedreperen og Ulven: en Forteller. Med Fortelleren skaper hun en ny strukturerende grep som gjør det mulig å lettere følge bevegelsen i sin komplekse indre forestillingsverden, fra eventyr til eventyr. Her er et eksempel: Ved å mime handlinger og utføre vokale lydeffekter fremstiller hun nå sin versjon av hva som skjer når Ulven banker på døren til de syv geitekillingene. Som Forteller sier hun: Og noen banker på døren. Hun spiller handlingen til Noen (Ulven) ved å banke på gulvet og ved å si: Bank, bank. Dette eventyrfragmentet i hennes versjon ender med at de tre små grisene ankommer og redder geitekillingene. Fortelleren sier: Og de skar av ham armer og bein. Tessas endelige løsning til Ulveproblemet er å handle på tvers av eventyrene: Sammen kan vi overvinne Ulvens makt! Ved å intertekstualisere eventyrenes narrative biter skaper Tessa ikke kun et tredje fiktivt lag, hun skaper også et nytt perspektiv på Ulven - som overvinnelig, samt skaper et nytt perspektiv på seg selv - som heltinne og plot-forvandler. Ulven er nå død, ville vi tro. Men; nei! Tessa dreier dramaet tilbake til drapsritualet der Ulven er igjen spill levende. Flere ganger gjentar Tessa dette mønsteret: Å bevege seg frem-og-tilbake mellom det rituelle drap og fragmentene i eventyrenes drama. Meningssøken Hvilke meninger fremfører Tessa? I sin fremstilling dør Ulven i hver episode, men er i neste episoden igjen høyst levende og ulende. Det virker som Tessas hovedinntrykk fra eventyrene er at samme ulv dør i det ene eventyr, men gjenoppstår og fortsetter sin fryktinngytende ferd i neste eventyr. Hun fremfører et sammensatt bilde av en uforgjengelig og evig Ulvetrussel. Det virker som hun fremfører en meningssøken - mht. Ulven som mytisk figur, i en
7 7 undersøkelse av hva som egentlig skjer med ham på tvers av eventyrene. Hvordan er han? Dør han/dør han ikke? Gjenoppstår han? I dramaets to hoveddeler fremstiller hun også en undersøkelse av det "å dø" både med hensyn til Ulvens død og Ulvedrepernes død. Hvordan er det å dø? Ligner det å sove? Kan vi våkne etter at vi har dødd? Tessas strukturerende lek-konvensjon Den dramaturgiske strukturen som Tessa konstruerer gjør det mulig for henne å stille spørsmål til eventyrenes meningsinnhold, såvel som å forvandle/transformere meningsinnholdet. Hva kan vi kalle denne konvensjonen? Tessas førskolelærer har tidligere tatt i bruk dramatisk monolog for å spille et annet eventyr. Tessa har internalisert denne teaterkonvensjonelle strukturen og adaptert den. I den dramatiske monologen finnes det en Forteller-figur som både rammer inn den dramatiske situasjonen og kommenterer den underveis - i et metafiksjonelt lag. Forteller-posisjonen kan betraktes som en narrativ omdreiningsakse: Fra denne stillingen kan skuespilleren bevege seg fritt frem og tilbake mellom Fortellerens og alle de andre rollefigurenes posisjoner og perspektiver. Den er en all-mektig posisjon. Tessas adapsjon tillater henne å følge den hurtige bevegelsen i sin forestillingsverden, å skifte rakst fra sted til sted, fra situasjon til situasjon, fra rollefigur til rollefigur. Tessa opplever sin lek med denne strukturerende konvensjonen som så estetisk engasjerende at hun utvider og utvider den dramatiske handlingen for å holde den i live. Hun er ikke nådd fire årsalderen, men likevel makter hun å sjonglere med flere rollefigurer og flere dramatiske situasjoner. Med monologstrukturen dekonstruerer hun eventyrenes magnetiske kjerne for så å lime fragmentene sammen igjen på en original måte. Vi kan beskrive Tessas performance som en flerstemt og flertydig søkende prosess. Hennes bevissthet ligger på terskelen til flere eventyrfigurer, og holder en kontinuerlig dialog med dem. På denne dialogiske terskelen, kommer hun ikke frem til noen definitive, endelige meninger; ingen syntese; ingen endelig sannhet. Det finnes kun midlertidige, flyktige sannheter - som hun prøver ut, som hun oppdager, som hun skjelver mellom. Ulven blir begravd men uler fremdeles. Lekens natur og kvaliteter Hvordan kunne vi karakterisere og oppsummere de kvalitetene som Tessa bringer inn i leken? - I denne fantasileken er det eneste planlagte startpunkt tematisk: Mødre og babyer. Form og mening utvikles assosiativt, i lekens bevegelse.
8 8 - Som performer er Tessa fullt ut tilstede med alle sine sanser og væren, som betyr at hun er mottagelige for sjansehendelsene som oppstår, og at hun følger disse impulsene. Vi kan kalle kvalitetene for tilstedeværelse, umiddelbarhet og spontanitet. - Tessas ekspressive former oppstår som en nødvendighet knyttet til hennes sterke driv til å aktualisere det som ligger i sin forestillingsverden. Hun har opplevd den dramatiske konvensjonen som hun nå leker med, men hun adapterer og transformerer den for å kunne tilfredstille leke-lysten. Barns dramatiske formspråk I lekens drama utøver barna ikke kun rollefigurer. De kan de innta og utøve, og raskt skifte mellom, alle posisjonene som vi finner i teaterproduksjoner: dramatiker, dramaturg, regissør, skuespiller, forteller, koreograf/danser, komponist/musiker, scenograf, kostymedesigner, lysdesigner, lyddesigner, rekvisitør, scenearbeider og tilskuer. I lekens drama er alle disse posisjonene og deres skapende handlinger synlige, som en del av dramaproduksjonen. Disse er altså både produksjonshandlinger og dramatiske handlinger, og de utvikler seg i samspill med hverandre. I tradisjonelt teater skjules stort sett produksjonshandlinger for tilskueren. I performanceteater er disse handlingene tvertimot ofte synlige, som en viktig del av performance-estetikken. Et slikt estetisk valg ville passe når vi spiller for barn, fordi de ville kjenne grepet igjen fra egen lekerfaring og derfor godta det. Den perspektiverende logikken Som en konklusjon ønsker jeg å stille noen spørsmål som mine svar har reist. De har alle å gjøre med hvordan vi kan være på parti med barnas meningssøking samtidig som vi er på parti med den absolutt beste kunstneriske kvalitet: Bør teater for barn være strukturert ut fra en (voksen) rasjonell logikk, med en lineær historieoppbygging eller kunne vi utføre den samme typen søkende flertydighet og ulineære logikk som barn utfører for seg selv i lekens drama? Hvis svaret til siste spørsmålet er ja, hva slags strukturerende konvensjoner kunne vi bruke for å presentere ulike dynamiske perspektiver uten å forvirre tilskueren? Hvordan kunne vi eventuelt involvere tilskuerne aktivt i et diktende uten å gi fra oss den kunsternisk formfullendte estetikken som vi ønsker å oppnå? Og til slutt: Hvordan kan vi unngå meningsvegring i vårt ønske om å være tro mot egen estetiske sensibilitet? Note:
9 9 Artikkelen er forfatterens oversettelse av et foredrag ved konferansen Glitterbird: Art for children under three years - ideas and perspectives, Oslo University College/Høgskolen i Oslo, 25. juni, (Glitterbird: Kunst for barn undre tre år - idéer og perspektiver.) Kilder: Faith Gabrielle Guss (2001). Drama Performance in Children s Play-culture: The possibilities and significance of form. Report 6, Høgskolen i Oslo - (2002). Innovative Dramaturgies in Theatre for Children? NJ (Drama Australia Journal) vol. 26, number 1 and IDEA Journal vol. 2 (International Drama Education Journal)
Tre trinn til mental styrke
Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerIntroduksjonsforelesning DRAMA
Introduksjonsforelesning DRAMA 1.Semester FØ Liv Dyrdal 11.09.08 DRAMA Som kunstfag i førskolelærerutdanningen Som uttrykksform og arbeidsmåte i barnehagen Observasjonsoppgaver i praksis Rammeplanen for
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerFullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1
Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på
DetaljerLast ned Barnekulturens iscenesettelser 2 - Faith Gabrielle Guss. Last ned
Last ned Barnekulturens iscenesettelser 2 - Faith Gabrielle Guss Last ned Forfatter: Faith Gabrielle Guss ISBN: 9788202471255 Antall sider: 248 Format: PDF Filstørrelse:11.59 Mb I Barnekulturens iscenesettelser
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerHvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?
Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig
DetaljerEvaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015
Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø
DetaljerBrev til en psykopat
Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.
DetaljerMinikurs på nett i tre trinn. Del 1
Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre
DetaljerStolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»
1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er
DetaljerForvandling til hva?
Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerOppfølgingsseminar for Mentor 3. Oslo bispegård 14.11.2011
Oppfølgingsseminar for Mentor 3 Oslo bispegård 14.11.2011 Silje Bull-Njaa Larsen silje@inovati.no Hva er coaching? Coaching er en samtalemetode som tar utgangspunkt i at folk er kreative og ressurssterke.
DetaljerHUND BET MANN. Av kandidat 7
HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast
DetaljerAnja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn
Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:
Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.
DetaljerLæreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama
Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans,, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerFORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall)
RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNING I DRAMA I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
Detaljerlunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.
Da var vi kommet i gang med høsten, og vi har vært utrolig heldige med det flotte været som vi har hatt. Vi har kost oss både inne og ute i barnehagen. Hadde vært utrolig fint om vi kunne fått dette været
DetaljerLæreplanskisse for drama i grunnskolen
Læreplanskisse for drama i grunnskolen Klasse Tverrfaglige temaer Kunnskapsutbytte Fagovergripende kompetanser 1-10 kl. Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling Folkehelse og livsmestring A. Spill
DetaljerHøst 2013 Søndre Egge Barnehage
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,
DetaljerKonf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise
Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes
DetaljerI hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?
Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til
DetaljerVelkommen til minikurs om selvfølelse
Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse
DetaljerInghill + Carla = sant
Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg
DetaljerMidtveisevaluering. Relasjoner og materialer
Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi
DetaljerVeiviseren. Sammendrag, Veiviseren
Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:
DetaljerPreken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund
Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var
DetaljerROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.
VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten
DetaljerLangsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C
Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C Marita Handeland 28. februar 2010 Innhold 1 Innledning 1 1.1 Samtaleutskrifter......................... 1 2 Samtale med barn 1 3 Dialogferdigheter 2 3.1 Innføringsreplikker........................
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerReisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -
Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette
DetaljerMamma er et annet sted
Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg
DetaljerProgresjonsplan fagområder
Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna
DetaljerKritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.
Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerBRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN
1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper
DetaljerLæreplanskisse for Drama/teaterfaget 2016
1 Læreplanskisse for Drama/teaterfaget 2016 Klasse Tverrfaglige temaer Kunnskapsutbytte Fagovergripende kompetanser 1-10 kl. Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling Folkehelse og livsmestring
DetaljerMange spør når kan jeg begynne å trene valpen?
Lek og kontakt Lek og kontakt er viktig, uansett hva du har tenkt å bruke hunden din til. Målet med slik trening er å få hunden til å oppsøke/ta kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden
DetaljerBygging av mestringstillit
Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte
DetaljerTo forslag til Kreativ meditasjon
Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerBenedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå
Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer
DetaljerAlterets hellige Sakrament.
Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og
DetaljerLast ned Barnekulturens iscenesettelser - Faith Gabrielle Guss. Last ned
Last ned Barnekulturens iscenesettelser - Faith Gabrielle Guss Last ned Forfatter: Faith Gabrielle Guss ISBN: 9788202451400 Antall sider: 184 Format: PDF Filstørrelse:37.72 Mb Faith Gabrielle Guss har
DetaljerDa Askeladden kom til Haugsbygd i 2011
Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule
DetaljerBli Gå. Ikke gå et auditivt essay basert på imperative henvendelser for tre stemmer
1 Bli Gå. Ikke gå et auditivt essay basert på imperative henvendelser for tre stemmer 1. Jeg ligger i senga mi på barnerommet veggene er brune dyna gul Jeg ligger og puster vil strekke hånda ut og tenne
DetaljerEvaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016
Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016 Oppvekst- og kulturetaten Fokusområde: Møter med materialer og det fysiske miljø nysgjerrighet for omgivelsene Et fysisk miljø som fremmer kommunikasjon Fysisk
DetaljerRefleksive læreprosesser
Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning
DetaljerFag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget
Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerSmå barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen. Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve
Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve Vennskap mellom små barn Hvordan kjenne igjen vennskap hos aldersgruppen? Kan vi som voksne være med
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerLæreplan i teaterproduksjon - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama
Læreplan i teaterproduksjon - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.
DetaljerFORORD. Karin Hagetrø
2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering
DetaljerMånedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015
Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerCOMPASS FOR Å Lede Lære Leke og Leve Bedre
COMPASS FOR Å Lede Lære Leke og Leve Bedre Hans Olav Håkonsen Compass AS Tema: Min personlige plan 1 COMPASS FOR Å Lede Lære Leke og Leve Bedre LIVSTREET MITT 2 COMPASS FOR Å Lede Lære Leke og Leve Bedre
DetaljerVibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014
Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot
DetaljerHva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.
Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.
DetaljerGud en pappa som er glad i oss Smurfene
Gud en pappa som er glad i oss Smurfene Tema: Gud som en kjærlig far Film: Smurfene Start & Stopp Bibelen: Ak/vitet: Lukas 15 Sauen som ble funnet igjen, Sølvmynten som ble funnet igjen og Sønnen som kom
DetaljerLYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE
LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE År 1000. Dette er en illustrasjon fra Otto 3.s Evangelarium, ca år 1000. Foldene i klærne gir en illusjon av lys som kommer ovenfra, og strålene som kommer ovenfra
DetaljerEtt vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem.
P jong! kurator. jong! har snakket med gallerist Kristin Hjellegjerde. En inspirerende kvinne med et genuint ønske om å skape et trygt sted for kunstneren å vise frem kunsten sin på. Hun forteller om hvordan
DetaljerSara Stridsberg Medealand. Oversatt av Monica Aasprong
Sara Stridsberg Medealand Oversatt av Monica Aasprong OM FORFATTEREN: Sara Stridsberg (f. 1972) debuterte i 2004 med romanen Happy Sally. Den amerikanske feministen Valeria Solanas er hovedpersonen i Stridsbergs
DetaljerLØVELOVEN VI ER VENNER.
LØVELOVEN KAN DU LØVELOVEN? JEG SKAL VÆRE MEG, MEN GI PLASS TIL ANDRE, SLIK AT DE BLIR SEG. BRY MEG OM EN ANNEN HJELPE HVIS JEG KAN. SLIK BLIR LIVET BEDRE FOR BARN I ALLE LAND. SER DU EN SOM PLAGES? DET
DetaljerREGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN
REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor
DetaljerDet magiske rommet- en scenekunstner på besøk
Utviklet av Skatval barnehage og Mari Moe Krysinska PROSJEKTTITTEL «Det magiske rommet- en scenekunstner på besøk» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur
DetaljerLewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp
Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.
DetaljerÅrsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015
Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerObservera att de frågor som skall transformeras redan är vända i den här versionen.
Rererense: Eide CM (1991) Livsorienterig, livsstil och helsevaner en spørreundersøkelse av niondeklasse-elever. Universitetet i Bergen, Institute of Nursing Science. Observera att de frågor som skall transformeras
DetaljerLIVSGLEDE LIVSKVALITET - LIVSKOMPETANSE RANDINEBORG BARNEHAGE - HØSTEN 2007 VÅRT ARBEID MED RAMMEPLANEN, MEDVIRKNING OG MØS
LIVSGLEDE LIVSKVALITET - LIVSKOMPETANSE RANDINEBORG BARNEHAGE - HØSTEN 2007 VÅRT ARBEID MED RAMMEPLANEN, MEDVIRKNING OG MØS FORORD I skrivende stund har pedagogiske ledere Ellen og Kamilla, og daglig leder
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER
LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere
Detaljernr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!
nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi
DetaljerEIGENGRAU av Penelope Skinner
EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerDag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677
Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen
DetaljerVurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015
Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015 Denne måneden vil vi vurdere prosjektet vårt om musikk som vi startet i oktober. Målene med prosjektet var: Barna skal få oppleve ulike rytmer å bevege
DetaljerPLANLEGGINGSDAG 5. FEBRUAR 2016
PLANLEGGINGSDAG 5. FEBRUAR 2016 Lekelyst med rom for å leke! Inspirerende lekeog læringsmiljø i barnehagen Foto: Bergen kommune v/ Anne-Christin Boge - med rom for lek Eventyrhuset lekeverksted i Gamlahuset
DetaljerSpråkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage
Språkplan for Stella Maris Kultur barnehage Innhold Innledning... 2 Bruk av språk i alle hverdagssituasjoner gjennom hele barnehagedagen.... 3 Barneintervju... 3 Filosofiske samtaler... 5 Barnehagens rom,
DetaljerHomo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010
Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen
DetaljerLokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo
Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg
DetaljerLek med lyd- en jazzmusiker i samspill med de yngste barna
Utviklet av Leistad barnehage og Tollef Østvang PROSJEKTTITTEL «Lek med lyd- en jazzmusiker i samspill med de yngste barna» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerRefleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner
Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner Tema for prosjektarbeidet er i år, som i fjor, relasjoner. Når vi jobber med prosjekt sammen med de yngste barna har vi fokus på trygghet, trivsel og
DetaljerSPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
DetaljerHANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas
HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner
DetaljerDersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege
Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerSnake Expert Scratch PDF
Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Januar 2014
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Januar 2014 Hei og godt nytt år! Da var vi tilbake og på an igjen etter høytiden, og vi finner stadig på masse morsomme ting å gjøre. I høst har vi drevet mye med formingsaktiviteter,
Detaljer