Politikk og styring i Norge

Transkript

1 1 Pensjonssaken.

2 Politikk og styring i Norge Norge på tallet Strukturreformer: Betydelige omstillinger Fra industrisamfunn til tjenestesamfunn Styrket landets konkurranseevne Styrket produktiviteten i norsk økonomi EØS-avtalen 1. januar 1994 Norge med i det Indre marked Forpliktelser til etterprøvbarhet og gjennomsiktighet, klarhet i grensesnittet stat/privat EØS krevde opprettelse av uavhengige konkurranse- og tilsynsorganer. Har på mange måter bidratt til mer forutsigbarhet og rettsikkerhet for næringslivet og forbrukere. EØS har i sterk grad bidratt til endrete styringssystemer i Norge. 2

3 Bakgrunn: Pensjonssaken må sees i sammenheng med endringer i samfunnet og styringsformer Ideelle som blind flekk Helsereformen 2002, barnevernreform Tydeligere skille mellom offentlige, særlig statlige og ideelle/private. Ulik praksis i kommunene. Flere pensjonsreformer fargen på regjeringen ikke relevant for utformingen. 2001, 2004, 2005, 2006, 2007, 2008, 2009, Innføring av privat OTP i 2006 førte til at man måtte beregne verdien av pensjonsforpliktelsene. Etter loven måtte premien for OTP-pensjonen og omkostningene betales i sin helhet av arbeidsgiver. Påvirker stat, kommune, fylkeskommune og ideelle/private på samme måte Utilsiktet effekt er pensjonssaken i ideell sektor 3

4 Bakgrunn Bakgrunn En rekke ideelle og private virksomheter har offentlig-like tariffordninger. Ufrivillig: pålagt av offentlige myndigheter å ha slike avtaler. Uforutsigbare og sterkt økende pensjonskostnader. Økningene er knyttet til pensjonsrettigheter opptjent tidligere. Økningene er i en størrelsesorden som truer driftsgrunnlaget til virksomhetene. Betydelig konkurranseulempe Økningene skyldes: Pålagte tariffordninger lav rente over lang tid, lav avkastning i pensjonsfondene lønnsvekst og høyere levealder. 4

5 Seier for Virke. Regjeringen har utnevnt pensjonsutvalg Virke har vært i dialog med regjeringen, sentrumspartiene KrF og Venstre i forkant av utnevnelsen Kulturdepartementet har hatt egen dialog med Virke i sammenheng med utnevnelsen Virke har foreslått en person direkte. Virke har i stor grad påvirket sammensetningen for øvrig Vi har holdt AP orientert 5

6 Vi har påvirket sammensetningen NOU. Skal levere sin innstilling 30. juni Passer med implementering av det nye direktivet for offentlige anskaffelser Jon Hippe (leder) Anne Mari Due (Ideell sektors interesser, partner i advokatfirmaet Hjort) Per Andreas Bjørgan (EØS-ekspert, tidligere direktør for konkurranse og statsstøtte i ESA, partner i advokatfirmaet Lund & co) Hilde Olsen (representere statens interesser, direktør i NAV) Ivar Eriksen (representerer offentlige oppdragsgivere, eierdirektør Helse-Vest) 6

7 Hovedtrekk i mandatet Mandatet til utredningen anerkjenner ideell sektors samfunnsrolle Utvalget må avgrense følgende Hvilke virksomheter kan kompenseres Hvilke tjenester som kan kompenseres I hvilket forvaltningsnivå nivå ligger helse- og sosialtjenesten de driver Utvalget må utrede det EØS-rettslige, dvs. det juridiske handlingsrommet for en statlig kompensasjonsordning Utvalget må utrede hvilke konsekvenser en statlig kompensasjonsordning vil ha Utvalget må utrede hvordan en kompensasjonsordning skal gjennomføres og administrerers 7

8 Bakgrunn hvorfor offentlig lik tariff? Et helt sentralt poeng i denne saken er at ideelle aktører, privat rehabilitering og deler av privat barnevern som driver med i helse- og sosiale tjenester har vært tett integrert i statens, fylkeskommunenes og kommunenes «sørge for» ansvar for lovpålagte helsetjenester og sosialtjenester De har historisk vært tett på stat, kommune og fylkeskommune. Denne tette koblingen mellom offentlig sektor og ideelle aktører er den konkrete årsaken til at disse aktørene ble avkrevd offentlig like tariffordninger. Det er også årsaken til at disse aktørene fremdeles har disse tariffavtalene. Ordningene er tariffestet. Virksomhetene må bli enig med arbeidstakerorganisasjonene dersom man endrer tariffordninger. 8

9 Bakgrunn: Hvorfor offentlig lik tariff Konkurranseutsetting, slik vi kjenner det de siste 20 årene endrer ikke dette bildet. De historiske pensjonskostnadene er sånn sett et strukturelt spørsmål: Markedet er deregulert, og rammevilkårene er endret gjennom politiske vedtak, uten at virksomhetenes situasjon ble adressert. For eksempel er lovpålagte «sørge for» oppdrag og tilhørende tariffavtaler er uendret. De historiske kostnadene går ikke bort om man bytter tariffordning, eller for den saks skyld legger ned driften. Dersom ikke kostnadene dekkes der de er, dvs. i virksomhetene så vil kostnadene til syvende og sist dekkes av Stortinget gjennom sikringsordningen 9

10 Avgrensing: Hvem har økte pensjonskostnader? Pensjonssaken gjelder for ideelle og private aktører i helse og sosiale tjenester som er omfattet av tariffområdet HUK (helse, utdanning, kultur). Der aktuelle områdene her er: Helse- og sosiale tjenester Spesialisthelsetjenester Barnehager Tariffavtalene HUK Tariffavtalene på HUK-området er kjent som «offentlig like tariffavtaler» Landsoverenskomst for barnehager Landsoverenskomst for helse- og sosial mv. Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten En rekke frivillige organisasjoner er også omfattet av pensjonssaken. Staten og kommunene har samme type pensjonsordninger og samme økninger i pensjonskostnadene. Staten og kommunene har dog dekket kostnadene for sine institusjoner. Landsoverenskomst for utdanning Landsoverenskomst for høyskoler Landsoverenskomst for museer og andre kulturinstitusjoner Landsoverenskomst for virksomheter 10

11 Avgrensing: Hva kjennetegner virksomheter med offentlig lik tariffordning, dvs. HUK-tariff Rød tråd: type oppdrag og tariffavtale De har levert «sørge for» tjenester, altså tett integrert i offentlig tjenesteproduksjon. Som regel avtaler med offentlig sektor før EØS-avtalen trådte i kraft Dette er endret etter EØS-avtalen trådte kraft, bl.a. med konkurranseutsetting Ideelle og private med HUK tariff driver med tjenesteproduksjon som er et «speilbilde» av hva offentlige aktører selv driver med. Helhetlig og kompleks tjenesteproduksjon Overordnet avgrensning Ideelle aktører som ikke er konkurranseutsatt. Disse er frem til nå kompensert for økninger i pensjonskostnader Ideelle aktører som er konkurranseutsatt. Disse må selv beregne pensjonskostnadene Private rehabiliteringssentre, de er konkurranseutsatt. Ofte med tett binding til ideell sektor. Har av samme historiske årsak offentlig like tariffordninger. Opptrer i samme arbeidsmarked, dvs. konkurrerer om samme type arbeidskraft som statlige og kommunale institusjoner. 11

12 Avgrensing: På hvilket nivå driver de ideelle aktørene privat rehabilitering? Spesialisthelsetjenesten Somatiske sykehus Primærhelsetjenesten Somatiske sykehjem Sosiale tjenester Barnevern Organisasjoner Frivillige organisasjoner Sykehus/klinikker for TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) Psykiatriske sykehjem Aldershjem Kirkens familievern Familie- og barnsentre Interesseorganisasjoner Psykisk helsevern, både sykehus og DPS Botilbud, avlastningsboliger Attføringsbedrifter Rehabilitering Dagsentre Barnehager Institusjoner for sjeldne og spesielle lidelser Rusomsorg Diverse velferdstilbud og sosiale tjenester Botilbud 12

13 Avgrensing De ideelle har på alle nivåene i helsetjenesten og i sosiale tjenester vært tett på offentlig sektor og helt integrert i «sørge for» ansvaret En rekke ideelle organisasjoner eier institusjoner som driver på begge nivåene i helsetjenesten, og i sosiale tjenester. En del av institusjonene leverer m.a.o. tjenester til både statlig og kommunalt nivå samtidig. Ideelle organisasjoner eier institusjoner som driver på hvert sitt nivå i helse- og omsorg Ideelle organisasjoner eier institusjoner som ikke er konkurranseutsatt og institusjoner som er konkurranseutsatt 13

14 Pensjonskasser, KLP, SPK, Storebrand, DNB Spesialisthelse og barnevern var tidligere fylkeskommunalt ansvar. Likeledes er primærhelsetjenester et kommunalt ansvar. De ideelle ble derfor innmeldt i KLP, eller fikk beskjed om å melde seg inn KLP. Enkelte ideelle har medlemskap i SPK. Det skyldes at de har hatt sine avtaler med staten, eller at tjenesteproduksjonen er tett integrert i statlig sørge for ansvar. Brorparten har derfor sine pensjonsordninger i KLP, og noen få i SPK Det er dog ikke pålegg å være medlem i KLP eller SPK. Det viktigste er kravet om offentlig lik tariffavtale. Storebrand og DNB har inntil nylig tilbudt offentlig tjenestepensjon i konkurranse med KLP og SPK. Forutsetning er at man da har offentlig lik tariffordning. 14

15 Virkes syn på historiske pensjonskostnader Dekning av historiske pensjonskostnader: 1. Staten må oppfylle løftene i tariffavtaler som den har pålagt ideelle aktører, private rehabiliteringssentre og private i barnevern. Løsning på saken: 1. Staten oppretter fond som dekker historiske pensjonskostnader. 2. Det er lurt av regjeringen å gjøre dette for å beholde ideell sektor som et konkurransedyktig tilbud. 2. Virke og arbeidstakerorganisasjnene har gjort sin del av jobben. Vi laget en ny pensjonsordning som forhindrer at det påløper nye, fremtidige pensjonskostnader. Hva fører dette til: Pensjonsproblemet løses langt på vei. 1. Vil slippe alle krefter til. Vi får likeverdige konkurransevilkår mellom offentlige, private ideelle og private kommersielle aktører i helse, omsorg og barnevern. Vil bidra til vesentlig styrking av konkurransen. 2. Viktig bidrag til bredde, spiss og mangfold i helse, omsorg og barnevern 3. Viktig bidrag til sentrale politiske mål: fritt behandlingsvalg, nasjonal helse- og sykehusplan, like helsetjenester til befolkningen, høyere tjenesteproduksjon i barnevernet. 15

16 Virkes mål: dekning av historiske pensjonskostnader Tett dialog med Regjeringen og Stortinget Helseminister Næringsminister Finansminister Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Kommunal- og moderniseringsminister Arbeids- og sosialminister Partiledere og komitéledere Eget fond som dekker historiske pensjonskostnader. Må stå seg ifht EØS Sterk motstand fra NHO. Prinsipiell motstand mot å dekke historiske pensjonskostnader hos ideelle og private Uklart for oss hvorfor. 16

17 Samarbeid mellom Virke og regjeringen Ren Dialog Virke bidrar med tre store utredninger: 1. Dokumentasjon av problemstillingen, 2. Beskrivelse av en potensiell løsning, 3. Beskrivelse av EØS-rettslig grunnlag, for å finne juridisk mulighetsrom Sentral problemstilling: EØS-avtalen setter grenser for etterkompensasjon. Krevende problemstillinger. Juridisk og økonomisk grunnlag må på plass før regjeringen tar en beslutning 17

18 18 EØS-rettslig grunnlag Politisk vilje til løsningen innenfor EØS-avtalen Det er politisk vilje til å finne en løsning EØS-rettslig grunnlag på plass før det tas politisk beslutning om økonomien Realistisk å få ordningen forenlig med EØS-avtalen Viktig som et bidrag til mangfold i helse, omsorg, barnevern Juridisk grunnlag Definere omfang, bredde og avgrensning. Herunder flere mulige knekkpunkter, dvs. årstall før og etter pensjonskostnader kan dekkes/ikke dekkes. Utarbeide et solid, vanntett EØS-rettslig grunnlag. En løsning må godkjennes ved en direkte anvendelse av EØS-avtalens art 61.3.C Ordningen må ha rettslig sikkerhet. Klagesak i ettertid må ikke velte opplegget Verktøy Denne løsningen er unik. Det finnes ikke regelverk eller retningslinjer som passer for den påtenkte ordningen. Det finnes beslutninger rettspraksis. Direkte anvendelse av art 61.3.C EØS. Den såkalte balansetesten: Ordningens positive virkninger utligner negative virkninger på konkurranse og samhandel. ESA vil kun gjøre dette dersom Kommisjonen har gjort tilsvarende ting. Det har skjedd, KOM og domstolen har beslutninger på håndtering av pensjonskostnader. Prosess Det er langt frem. Arbeidet med løsning må begynne raskt. Innlede dialog med ESA såkalt pre notifikasjon. Vil være viktig for å vurdere realisme, og bli korrigert ESA kan være meget «politiske» dersom de har skjønn. Forutsetter at Norge bruker mye ressurser og løfter saken til politisk nivå i dialogen.

19 Videre prosess Prosess Virke jobber knallhardt bak kulissene. Tett dialog med regjeringen Tett dialog med Stortinget Tett dialog med LO Regjeringen må ta en beslutning: Oppfølging av fondsløsning Mulighetsrom i EØS-avtalen Dialog med Virke underveis Rent politisk betyr dette at regjeringen kan løse pensjonsfloken, og redder ideell sektor. Erna Solberg og Siv Jensen om seierherrer. Dette må i havn før det nye OA-direktivet implementeres i norsk rett og ny forskrift skrives.

20 Hva gjør Virke Virke ønsker å være i fortløpende dialog med utvalget. Vi ønsker å bidra med informasjon og kompetanse Vi ønsker å fasilitere direkte dialog mellom medlemmer og utvalget Bidra til en grundig og god kartlegging Vi er i ferd med å opprette en kontaktgruppe sammensatt av medlemmer: Sykehus TSB Psykisk helsevern Rehabilitering Barnevern Konkurranseutsatt Ikke konkurranseutsatt Spesialistnivå Primærnivå 20

21 Kilder Kilder Kilder forts. Diverse notater, noen får dere her i dag Statsbudsjettene og RNB siden 2007, inkludert merknader fra stortingsbehandling Spørsmål fra stortinget til regjeringen i pensjonssaken Oppdragsdokument RHF siden 2007 Dokumentasjon fra diverse rettsaker NOU 1988: 17 Korvaldutvalget Sivesindrapporten (ISF 2008:3) Virkes krav til statsbudsjettet siden 2007 Virkes notater til høringer på stortinget om statsbudsjettet siden 2007 Samarbeidsavtalen mellom staten og ideell sektor Beregninger på økte pensjonskostnader fra KLP 21

22 Takk for oppmerksomheten Gerhard salicath, tlf

23 Mandatet Mange ideelle organisasjoner utøver et svært viktig samfunnsarbeid for offentlige myndigheter. Regjeringen ønsker å videreføre og videreutvikle samarbeidet med ideell sektor om leveranser av helse- og sosialtjenester. På denne bakgrunn har regjeringen utarbeidet en tiltaksplan som tar sikte på å bedre rammevilkårene for de ideelle tjenesteleverandørene på helse- og sosialområdet. Mange ideelle virksomheter har eller har hatt offentlige tjenestepensjonsordninger for sine ansatte. I den forbindelse er det reist spørsmål om avtalene som er inngått med de ideelle virksomhetene er utformet slik at staten har, eller kan oppfattes å ha, et ansvar for å dekke pensjonskostnader som påløp i avtaleperioden og som forfaller til betaling etter at avtaleperioden utløp. 23

24 De historiske pensjonskostnadene består i hovedsak av utgifter knyttet til regulering av pensjonsrettigheter og utbetalt pensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning inngått med tilbydere av offentlig tjenestepensjon, i første rekke KLP, og i noen grad SPK. Disse kostnadene vil også kunne påløpe etter overgang til annen pensjonsordning og det er vist til at kostnadene medfører en ulempe i konkurransen med aktører som ikke har slike kostnader. Ekspertutvalget skal på faglig grunnlag avgrense i hvilke tilfeller det vil kunne være aktuelt å dekke slike pensjonskostnader, om dette er mulig gitt det juridiske regelverket knyttet til anskaffelser og statsstøtte, og de økonomiske og administrative konsekvensene av en eventuell statlig dekning. Utvalget skal på faglig grunnlag vurdere hvorvidt en eventuell dekning av historiske pensjonskostnader vil kunne bidra til mer likeverdige vilkår for tilbydere av helseog sosialtjenester: 24

25 Utvalget skal kartlegge ulike typer avtaler ideelle organisasjoner har eller har hatt om leveranser av helse og sosialtjenester for staten, og avklare i hvilken grad det fra myndighetenes side er forutsatt hva slags pensjonsordning de ansatte i organisasjonene skal ha. Ut fra dette skal utvalget vurdere ved hvilke typer avtaler (kontraktsforhold) det kan reises spørsmål om kompensasjon. Utvalget skal foreslå kriterier for å avgrense hvilke type tjenester som hører inn under helse og sosialtjenester. Utvalget skal foreslå kriterier for å avgrense hvilke organisasjoner og virksomhetersom er aktuelle for en eventuell statlig dekning av historiske pensjonskostnader. Kriteriene må dekke tilfeller der tidligere ideelle organisasjoner har endret karakter, for eksempel til å bli private foretak. 25

26 I enkelte tilfeller er avtaler overdratt fra kommuner eller fylkeskommuner til staten. Utvalget skal foreslå kriterier for å avgrense i hvilke av disse tilfellene det kan være aktuelt å dekke pensjonskostnader. Utvalget skal i den grad det skal kompenseres for historiske pensjonskostnader, vurdere rimeligheten av en eventuell kompensasjon i lys av eventuelle fordeler som organisasjonene har fått gjennom avtalene med det offentlige. Utvalget skal redegjøre for det juridiske handlingsrommet knyttet til anskaffelser og statsstøtte ved en eventuell statlig dekning av ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader. Utvalget skal bygge på de utredninger som foreligger., Utvalget skal også se hen til rettspraksis på området, nasjonalt og i EU/EØS. 26

27 Utvalget skal med utgangspunkt i kriteriene for avgrensning utrede hvilke økonomiske konsekvenser en eventuell kompensasjon vil ha for staten. Slike kostnader skal anslås i ulike alternativer for avgrensning av statens ansvar overfor historiske pensjonsforpliktelser. Utvalget skal komme med forslag til hvordan en eventuell kompensasjonsordning konkret skal gjennomføres og administreres. Utvalget skal foreslå prosedyrer som sikrer at en eventuell dekning er innenfor det juridiske handlingsrommet. Utvalget skal legge fram sin utredning innen 30. juni