MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 22/13 13/3 REFERATSAKER / GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - HSU 2013

Transkript

1 Kragerø kommune Utvalg: MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR SAMFUNN Oppmøte: Tid: på Brannstasjonen for befaring Møtedato: Ordinært hovedutvalgsmøte starter kl i kommunestyresalen OBS! STED! Eventuelt forfall bes snarest meldt til tlf eventuelt E-post: polsek@kragero.kommune.no Varamedlemmer møter bare etter spesiell innkalling. Prinsipielt sendes alle saksdokumenter ut sammen med møteinnkallingen. Dersom det likevel blir nødvendig å distribuere tilleggsdokumenter, skjer dette fortløpende. Møtedeltakerne bes derfor synce sine ipader regelmessig fram mot møtetidspunktet. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 22/13 13/3 REFERATSAKER / GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - HSU /13 13/524 SØKNAD KONSESJON G/BNR 77/11 M.FL. - LEIVANN SKOG A/S 24/13 13/957 GBNR 30/278 BUVIKVEIEN 20 - UTSETTELSE BOPLIKT 25/13 13/994 GBNR 25/ 24 VESTRE GUMØY - SØKNAD OM KONSESJON 26/13 11/1550 GRENLAND VESTFOLD BIOGASS - GJENVINNING AV MATAVFALL OG KLOAKKSLAM 27/13 13/555 SØKNAD OM MIDLER TIL FOREBYGGENDE BARNE- OG UNGDOMSARBEID /13 13/542 SØKNAD OM ANLEGGSMIDLER /13 13/904

2 NYE VEINAVN I ØRVIKLIA 30/13 11/1508 TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK TYSKERPORTEN 31/13 13/1198 INNSPARING BRANNVAKTA 32/13 13/ TERTIAL DRIFT /13 13/1305 KOMMUNELOVEN 27 SAMARBEID - IUA TELEMARK 34/13 13/1308 G/BNR 12/ UTLEIE AV TIDLIGERE TÅTØY SKOLE TIL VELFORENINGEN? Kragerø, Lars-Erik Vaale Fung.leder

3 Sak 22/13 REFERATSAKER / GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - HSU 2013 Saksbehandler: Wenke Wigemyr Brødsjø Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/3 Saksnr. Utvalg Møtedato 22/13 Hovedutvalg for samfunn Rådmannens forslag til vedtak: 1. Ingen merknader til referatsaker/delegerte saker. 2. Ingen merknader til protokoll fra møte den Kragerø, den Ole Magnus Stensrud Rådmann Side 3 av 70

4 Sak 22/13 Saksliste referatsaker: 12/ KULT//STINESA 010 X01 DOK/I 3777/13 Det Kongelige Barne-, Likestillings og Inkluderingsdeparteme STEMMERETTSJUBILEET TILSKUDD TIL KRAGERØ KOMMUNE 13/ RÅDM/STAB/ELKE K54 &13 DOK/I 4200/13 NVE Region Midt-Norge HØRING AV SØKNAD OM UTFYLLING OG MIDLERTIDIG TERSKEL OPPSTRØMS DAM LANGFOSS-KRAGERØVASSDRAGET 13/ RÅDM/STAB/ELKE K54 &13 DOK/I 4201/13 NVE Norges Vassdrags og energidirektorat HØRING AV SØKNAD OM DISPENSASJON FRA MANØVRERINGSREGLEMENT FOR TOKEMAGASINET KRAGERØVASSDRAGET I PERIODEN 1.MAI TIL 1.OKTOBER / DRIFT/TEKNISK/LASSE Q80 DOK/U 4395/13 Hovedutvalg for læring og utvikling HOVEDREVISJON TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KRAGERØ KOMMUNE GJELDENDE FOR PERIODEN / RÅDM//OLE DOK/U 4399/13 OPPFØLGING AV KOMMUNESTYRETS BUDSJETTVEDTAK STATUSINFORMASJON 13/ KULT//HARALD 223 X01 DOK/I 4424/13 1. mai komiteen v/rita Bohnhorst Aadna SØKNAD OM KOMMUNALT TILSKUDD TIL 1. MAI / STØTTE/ADM/WENKE 033 DOK/I 4468/13 Lise Lotte Naper OPPFORDRING TIL HOVEDUTVALG FOR SAMFUNN OM Å GÅ I BORGERTOGET 17.MAI 13/ RÅDM/STAB/ELKE K54 &13 DOK/U 4525/13 NVE Region Midt-Norge SVAR - HØRING AV SØKNAD OM UTFYLLING OG MIDLERTIDIG TERSKEL OPPSTRØMS DAM LANGFOSS-KRAGERØVASSDRAGET 13/ RÅDM/STAB/ELKE K54 &13 DOK/U 4528/13 NVE Norges Vassdrags og energidirektorat SVAR - HØRING AV SØKNAD OM DISPENSASJON FRA MANØVRERINGSREGLEMENT FOR TOKEMAGASINET KRAGERØVASSDRAGET I PERIODEN 1.MAI TIL 1.OKTOBER / RÅDM/STAB/ELKE K54 &13 DOK/I Side 4 av 70

5 4701/13 postmottak HØRING AV SØKNAD OM DISPENSASJON FRA MANØVRERINGSREGLEMENT FOR TOKEMAGASINET I KRAGERØVASSDRAGET I PERIODEN 1. MAI TIL 1. OKTOB 13/ KULT//SIRI 223 C30 DOK/U 4780/13 Harald Bothner SVAR - SØKNAD OM TILSKUDD TIL SKÅTØY VISE- OG POESIFESTIVAL 2013 ANMODNING OM UTBETALING 13/ KULT//SIRI DOK/U 4804/13 Den norske filosofifestivalen i Kragerø SVAR - SØKNAD OM STØTTE TIL DEN NORSKE FILOSOFIFESTIVALEN I KRAGERØ 13/ KULT//HARALD 223 C03 DOK/U 4937/ maikomiteen på Helle SØKNAD OM MIDLER TIL 17.MAI FEIRING PÅ HELLE - IMØTEKOMMES MED KR 10, Sak 22/13 12/ BYGG/NÆR/BJORNO GBNR 11/6,70 DOK/I 4985/13 Fylkesmannen i Telemark G/BNR 11/6,70 - OLE HALVORSENSVEI 67 - SØKNAD KONSESJON FRITIDSFORMÅL VEDRØRENDE KLAGE PÅ VEDTAK 13/ RÅDM/STAB/ELKE 032 K51 DOK/I 5050/13 Det Kongelige Nærings- og handelsdep. STRATEGI FOR MINERALENÆRINGEN Saksliste delegerte saker: 13/ DS 6/13 BYGG/NÆR/BJORNO GBNR 69/115 SØKNAD KONSESJON RØDKJENNVEIEN 1 TILLEGG TIL G/BNR 69/115 ROLF JOHANSEN Side 5 av 70

6 Sak 23/13 SØKNAD KONSESJON G/BNR 77/11 M.FL. - LEIVANN SKOG A/S Saksbehandler: Bjørn Ørvik Arkiv: GBNR 77/11 Arkivsaksnr.: 13/524 Saksnr. Utvalg Møtedato 23/13 Hovedutvalg for samfunn Rådmannens forslag til vedtak: 1 2 Søknaden om konsesjon for erverv av gnr 77 bnr 11, 13, 14 og gnr 79 bnr 4 fra Leivann Skog as avslåes. Begrunnelsen for avslaget er: Kragerø kommune fastholder at salg av den søndre teigen gnr 79 bnr 4 som tilleggsareal til gnr 79 bnr 3 vil gi den beste løsningen drifts- og bosettingsmessig. Konsesjonsøker ser det ikke som aktuelt for tiden å oppfylle vilkåret som er gitt tidligere eier. Den valgte eierformen vil over tid være til hinder for å nå de formålene som framgår av konsesjonsloven. Den avtalte prisen tilgodeser ikke en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Kragerø, den 22.mai 2013 Ole Magnus Stensrud Rådmann Side 6 av 70

7 Sak 23/13 SAKSOPPLYSNINGER Saken ekspederes til: - Jørgen Bjørge Gulbrandsen/ Roar Gulbrandsen, Randbyveien 250, 2040 Kløfta (klageskjema) - Jens P.Heyerdahl d.a.y, Hafrsfjord gt. 16, 0273 Oslo Som trykte vedlegg følger: - Vedlegg 1: Tilleggsopplysninger fra kjøper datert Vedlegg 2: Brev datert fra Jørgen Bjørge Gulbrandsen/ Roar Gulbrandsen til Kragerø kommune. - Vedlegg 3: Vedtekter for Leivann Skog as datert Vedlegg 4: Prisvurdering - Vedlegg 5: Kart Saken og de trykte vedleggene er elektronisk tilgjengelig på Kragerø kommunes hjemmeside. Følgende dokumenter finnes i saksmappen: 1. Søknad om konsesjon mottatt av Kragerø kommune Kjøpekontrakt undertegnet Tilleggsopplysninger fra kjøper datert Brev datert fra Kragerø kommune til Nils Peder Sjåvåg. 5. Brev datert fra Nils Peder Sjåvåg til Kragerø kommune. 6. Brev datert fra Kragerø kommune til Jørgen Bjørge Gulbrandsen/ Roar Gulbrandsen. 7. Brev datert fra Jørgen Bjørge Gulbrandsen/ Roar Gulbrandsen til Kragerø kommune. 8. Vedtekter for Leivann Skog as datert Brev datert fra Statens landbruksforvaltning til Kragerø kommune. 10. Møtebok fra Fylkeslandbruksstyret i Telemark klagebehandling kommunens vedtak Bakgrunnen for saken På møtet i hovedutvalg for samfunn gjorde utvalget følgende vedtak: 1. Jens P. Heyerdahl d.a.y sin søknad om bortfall av konsesjonsvilkåret om å selge den søndre teigen gnr 79 bnr 4 til eieren av Engemyr gnr 79 bnr 3 innen ett år avslås. Begrunnelsen er at det i søknaden ikke framkommer nye opplysninger som endrer det forholdet at gjennomføringen av vilkåret vil gi et klart bedre løsning drifts- og bosettingsmessig enn om vilkåret tas bort. 2. Konsesjonen for Jens P. Heyerdahl d.a.y sitt erverv av eiendommen gnr 77 bnr 11,13 og 14 og gnr 79 bnr 4 trekkes tilbake. Begrunnelsen er at vilkåret om avståelse av den søndre teigen ikke er overholdt jamf. opplysninger i brev fra Heyerdahls avdvokat. Jens P. Heyerdahl d.a.y må innen 3 måneder fra vedtakets dato sørge for at eiendommen blir overdratt til noen som kan oppfylle konsesjonsvilkåret. Overholdes ikke fristen gis fylkesmannen melding om forholdet. Fylkeslandbrukstyret i Telemark tok ikke Heyerdahls klage på vedtaket til følge. Heyerdahl gikk til privat søksmål mot Staten. Lagmannretten fastslo i 2011 at vedtaket om konsesjon på Side 7 av 70

8 Sak 23/13 vilkår om avståelse av gnr 79 bnr 4 til eieren av gnr 79 bnr 3 var gyldig. Likeså kommunens vedtak om å trekke konsesjonen tilbake. Dommen ble anket til Høyesterett som ikke tillot den fremmet. Da den opprinnelige salgsfristen i kommunens vedtak var gått ut gjorde kommunen vedtak om ny salgsfrist på 3 måneder i september Saksbeskrivelse Kragerø kommune mottok i februar 2013 søknad om konsesjon for erverv av gnr 77 bnr 11,13 og 14 og gnr 79 bnr 4 fra Leivann Skog as. I følge kjøpekontrakten er Leivann Skog et selskap under stiftelse av Roar Gulbrandsen og Jørgen Bjørge Gulbrandsen som er far og sønn. Kjøpesummen er kr. På søknadskjemaet oppgis formålet med ervervet å være aktivt skogbruk og jakt. Søkerene vil ikke forplikte seg til å bosette seg på eiendommen som kun er bebygd med et skogshusvære (20m2). Etter kontakt med kommunen har søkerene i brev datert kommet med tilleggsopplysninger. Her vises til at eiendommen er av en slik art at den ikke kan danne næringsgrunnlag for et årsverk. Om Roar Gulbrandsen (født 1950) opplyses at han har vokst opp og er bosatt i et skog- og jordbruksområde ved Jessheim. I fritida har han deltatt i drifta på en gård som er i slekta. Jørgen Bjørge Gulbrandsen har arbeidet på sin onkels gård under oppveksten. Han bor i dag på et lite småbruk (65 da). De ønsker å drive aktiv skogdrift på konsesjonseiendommen. De har allerede traktor og skogsredskap. Det er behov for å ruste opp skogshusværet og å sette opp et skjul til oppbevaring av traktor og redskap. Begge er erfarne jegere og ønsker å være del av jaktlaget eiendommen hører med i. Er det etterspørsel vil småvilt- og deler av rådyrjakta kunne leies ut til lokale jegere. Som begrunnelse for at det er et aksjeselskap som søker konsesjon vises til at Jørgen Gulbrandsen er den av Roar Gulbrandsens 3 barn som er interessert i skog og jakt. Faren ønsker å overføre mer og mer av eierskapet etter hvert til sønnen. Dette for å sikre han retten til de verdier han har bygget opp gjennom mange års arbeid på eiendommen. Vedtektene er utarbeidet av deres regnskapsfører etter hva som er normalt. De er åpne for å endre vedtektene dersom Kragerø kommune ønsker det. Styret vil bestå av de to aksjeeierne, Jørgen Bjørge Gulbrandsen og Roar Gulbrandsen. Av vedtektene framgår at selskapets formål er å drive virksomhet innen eiendomsinvesteringer og drift av jord og skogbrukseiendommer samt beslektet virksomhet. I følge vedtektene skal selskapet ha sitt forretningskontor på Kløfta i Akershus. Vedrørende den søndre teigen (79/4) forstår søkerne det slik at denne delen av eiendommen er meget idyllisk og et naturlig sted å plassere boligbebyggelse. De ser derfor negativt på et vilkår om at denne skal deles i fra. På forespørsel fra kommunen har eieren av gnr 79 bnr 3 Nils Peder Sjåvåg opplyst at han fortsatt er interessert i å overta gnr 79 bnr 4 som tilleggsareal. Da til en pris landbruksmyndighetene kan godkjenne. SAKSVURDERING Rådmannen har i sin vurdering av om konsesjonsspørsmålet lagt til grunn Konsesjonslovens 9 (særlige forhold for landbrukseiendommer): Side 8 av 70

9 Sak 23/13 Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Når det gjelder spørsmålet om den avtalte prisen på tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vises til vedlagt prisvurdering fra skogbruksansvarlig i kommunen. Ut fra dagens forhold anses kr å være en forsvarlig pris. Den avtalte prisen på kr ligger vesentlig over dette og Rådmannen legger til grunn at dette taler mot at det gis konsesjon. Sist kommunen behandlet konsesjonsspørsmålet ble det fastsatt konsesjonsvilkår om salg av den søndre teigen (gbnr 79/4) som tilleggsareal til gbnr 79/3 (Peder Sjåvåg). Begrunnelsen for dette var at en slik løsning ville gi det klart beste resultatet drifts- og bosettingsmessig. Da kommunen vedtok å trekke selgers konsesjon tilbake var det fordi dette vilkåret ikke var oppfylt. Det ble gitt pålegg om at eiendommen måtte overdras til noen som kunne oppfylle dette vilkåret. Konsesjonsøkerne opplyser at de ser det som negativt at denne delen fradeles med tanke på en eventuell bosetting i framtida. Rådmannen konstaterer at selger ikke har fulgt opp kommunens vedtatte pålegg om å selge til noen som kan oppfylle vilkåret. Vedtaket er kjent gyldig i rettsapparatet. Konsesjon til selskaper med begrenset ansvar er nærnmere beskrevet i Rundskriv M-2/2009 punkt fra Landbruks- og matdepartementet. Her heter det at det er et nasjonalt mål at landbrukseiendommer i størst mulig grad eies av fysiske personer. Dette har vist seg å være en stabil og rasjonell driftsform. 9 i konsesjonsloven åpner likevel for at det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar dersom dette byr på fordeler i forhold til tradisjonelle driftsformer. Eksempelvis i saker der det er behov for å utnytte ressursene gjennom felles tiltak. Det skal være en reell mulighet for selskaper å få konsesjon. En søknad kan derfor ikke avslås ut fra et generelt ønske om at aksjeselskaper ikke bør få konsesjon. I Landbruksmeldinga (kapitel 10 om eiendoms- og bosettingspolitikken) vises til at ved avveiningen skal vektlegges hvilken kontrollmulighet kommunen har ved seinere salg av aksjer i selskapet bl.a. om aksjene lett kan selges til personer uten tilknytning til drifta av eiendommen, eller til erververe som ønsker aksjene som en ren kapitalplassering. Landbruksog matdepartementet avslo i 2007 en søknad om konsesjon for en større landbrukseiendom med henvisning til at aksjeselskap som eierform ville medføre mangende kontroll med videre Side 9 av 70

10 Sak 23/13 salg av aksjer og skape fare for presendens slik at ønskelig praksis med personlig eierskap ville bli svekket. Konsesjonsspørsmålet for den aktuelle eiendommen har vært behandlet i kommunen flere ganger. I vedtakene har drifts- og bosettingsmessige hensyn vært viktig begrunnelse. Etter Rådmannens syn vil den eierformen søkerne har valgt ikke medføre fordeler i forhold til tradisjonell eierform når det gjelder å ivareta disse hensynene. Selv om søkerne oppgir at de ikke vil stille seg negative til en mulig bosetting på sikt vil eierformen føre til at det ikke vil være mulig for kommunen å følge opp dette opp ved framtidige eierskifter. Ved tradisjonell eierform vil det for bebygde eiendommer med mer enn 500 da produkltiv skog være krav om personlig lovpålagt boplikt i 5 år ved eierskifter. I følge vedtektene er selskapets formål bl.a. å drive virksomhet innen eiendomsinvesteringer i tillegg til jord- og skogbruksvirksomhet. Etter Rådmannens vurdering er vedtektene ikke til hinder for salg av aksjer til personer uten tilknytning til drifta av eiendommen eller erververe som ønsker aksjer som en ren kapitalplassering. Eierskapet vil være spredt på flere eiere noe som igjen kan gå utover drifta av landbruksressursene jamf at konsesjon i allminnelighet ikke skal gis når det oppstår sameie i eiendommen. Dette vil også kunne komplisere framtidige generasjonsskifter. Rådmannen legger fram forslag om avslå søknaden fra Leivann Skog as. Forslaget begrunnes med følgende forhold: Kommunens tidligere vedtak som pålegger selger å overdra eiendommen til noen som kan oppfylle vilkåret om salg av gnr 79 bnr 4 som tilleggsareal til gnr 79 bnr 3 av drifts- og bosettingsmessige grunner er ikke overholdt. Konsesjonsøker vil ikke forplikte seg til å oppfylle vilkåret da det ikke anses aktuelt for tiden. Rådmannen kan derfor ikke se at konsesjonssøknaden som nå behandles skiller seg vesentlig fra søknaden som var til behandling forrige gang når gjelder den beste løsningen drifts- og bosettingsmessig. Konsesjonssøkerne har valgt en eierform som ikke er ønskelig over tid. Eierformen vil være til hinder for å nå de formålene som konsesjonsloven skal i vareta. Det vises spesielt til driftsog bosettingsmessige forhold. Den avtalte prisen tilgodeser ikke en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Side 10 av 70

11 Sak 24/13 GBNR 30/278 BUVIKVEIEN 20 - UTSETTELSE BOPLIKT Saksbehandler: Bjørn Ørvik Arkiv: GBNR 30/278 Arkivsaksnr.: 13/957 Saksnr. Utvalg Møtedato 24/13 Hovedutvalg for samfunn Rådmannens forslag til vedtak: 1 2. Konsesjonssøknaden fra Håkon Tandberg om utsettelse med boplikten på gnr 30 bnr 278 Buvikveien 20 på Skåtøy i 3 år avslås. Begrunnelsen er at eieren allerede hatt 1 år på seg til å sette bolighuset i stand. Ut fra opplysningene i byggesøknader til Kragerø er i standsetting av bolighuset ikke blitt tilstrekkelig prioritert. 3. Med utgangspunkt i dagens situasjon gis utsettelse med å oppfylle vilkåret fram til 1.juni Det kan ikke påregnes ytterligere utsettelser med vilkåret. Kragerø, den 22.mai 2013 Ole Magnus Stensrud Rådmann Side 11 av 70

12 Sak 24/13 SAKSOPPLYSNINGER Saken ekspederes til: - Håkon Tandberg, Amtmand Bloms gate 20, 3015 Drammen (klageskjema vedlegges) Som trykte vedlegg følger: Vedlegg 1: Vedlegg til konsesjonssøknad redegjørelse fra søker. Vedlegg 2: Oversiktskart og foto av bebyggelsen (fra byggesøknad) Saken og de trykte vedleggene er elektronisk tilgjengelig på Kragerø kommunes hjemmeside. Følgende dokumenter finnes i saksmappen: 1. Egenerklæring tinglyst Søknad om utsettelse med boplikten datert Brev fra Kragerø kommune datert til Håkon Tandberg. 4. Søknad om konsesjon m. vedlegg mottatt Kopi av søknad erstatningsuthus og anneks datert Oversiktskart og foto av bebyggelsen (fra byggesøknad) Bakgrunnen for saken I Kragerø kommune er det innført forskrift til konsesjonslovens 7. Forskriften omfatter bebygde eiendommer under 100 da. som er eller har vært i bruk som helårsbolig. Den er innført for å sikre fast bosetting. Ved erverv av slike eiendommer må erverver bekrefte på egenerklæringsskjema at eiendommen skal tas i bruk som helårsbolig seinest 1 år etter tinglysning av ervervet. Eiendommen er i bruk som helårsbolig når noen er registrert som fast bosatt der i folkeregisteret. Det må søkes konsesjon dersom formålet er annet enn fast bosetting eller man ikke kan overholde ett års fristen for tilflytting. Saksbeskrivelse Håkon Tandberg, Drammen ervervet gnr 30 bnr 278 Buvikveien 20 på Skåtøy ved bruk av egenerklæring tinglyst På egenerklæringen ble bekreftet at eiendommen skulle brukes til fast bosetting. I brev datert søker Håkon Tandberg om utsettelse med boplikten på eiendommen i 3 år. Eieren viser til at en har forsøkt å bebo eiendommen, men har innsett at den ikke kan bebos slik den framstår i dag. Det er ikke innlagt vann/avløp og det er ikke bilvei fram til huset. Huset er dårlig isolert og det elektriske anlegget er ikke dimensjonert for oppvarming. Det vises til at huset ikke har vært i bruk som helårsbolig siden midten av 1960 tallet. Huset trenger en betydelig renovering. Forhold i familien gjør det vanskelig for eieren rent økonomisk å gjennomføre de nødvendige investeringene. Dette vil forhåpentligvis kunne skje om noen år det søkes om utsettelse i 3 år. Etter anmodning fra kommunen har eieren søkt om konsesjon for å få endret konsesjonsvilkåret om fast bosetting innen 1 år. Dagens regelverk stiller krav om det. I konsesjonssøknaden opplyses at eiendommens areal er 4,9 da. Bebyggelsen er bolighus i 2 etasjer (grunnflate 50 m2 oppført 1939), uthus og utedo. Bolighuset oppgis i dårlig forfatning mens de 2 andre bygningene er i elendig tilstand. Kjøpesummen var 2,4 mill kr. Side 12 av 70

13 Sak 24/13 Byggesaksavdelingen i Kragerø kommune mottok i mars d.å. en søknad om rammetillatelse for erstatningsuthus og erstatningsanneks på eiendommen. I vedlegg til konsesjonssøknaden viser eieren til at dette ble igangsatt fordi uthuset holdt på å falle i sammen. Eieren har besluttet å gjennomføre søknaden om byggetillatelse men vil først om noen år gjennomføre byggeprosjektet. I følge byggesøknaden kan eiendommen tilkobles offentlig vann og avløpsnett som er etablert i bukta utenfor eiendommen. I følge brev datert fra Arkitekthuset i Kragerø vedlagt byggesøknaden ønskes hovedhuset på eiendommen beholdt i sin nåværende form. Tiltakshaver ønsker å etablere et nytt bad i 1.etasje innenfor dagens yttervegger. SAKSVURDERING Ut fra de opplysningene eieren har gitt i byggesøknader kan Rådmannen ikke se at det skulle være behov for utsettelse med boplikten i 3 år. I søknadene blir opplyst at det en kan koble seg på offentlig vann og avløp i sjøen utenfor eiendommen. Det blir opplyst at hovedhuset ønskes beholdt i sin nåværende form og en vil etablere nytt bad. Eieren har allerede hatt 1 år på seg til å utbedre det elektriske anlegget og isolere boligen. Når det gjelder de familiære og økonomiske forholdene vises til at boplikten på eiendommen ikke er personlig men også kan oppfylles ved bortleie. Rådmannen foreslår at søknaden om utsettelse med boplikten i 3 år avslåes. På bakgrunn av at bolighuset har behov for standardheving foreslås å gi utsettelse fram til 1.juni Side 13 av 70

14 Sak 25/13 GBNR 25/ 24 VESTRE GUMØY - SØKNAD OM KONSESJON Saksbehandler: Bjørn Ørvik Arkiv: GBNR 25/24 Arkivsaksnr.: 13/994 Saksnr. Utvalg Møtedato 25/13 Hovedutvalg for samfunn Rådmannens forslag til vedtak: 1. Grete Riis-Johannessen og Terje Sandnes gis konsesjon for erverv av gnr 25 bnr 24 på Vestre Gumøy. 2. Det er et vilkår at eiendommen innen 2 år fra vedtakets dato er tatt i bruk til fast bosetting d.v.s at noen er å finne som bosatt der etter lov om folkeregistrering. Dette av bosettingshensyn. Fristen for tilflytting kan ikke påregnes forlenget. 3. Det forutsettes at dersom søkerene selv ikke vil drive den dyrka marka inngås leieavtale med eier av annen landbrukseiendom om drift av arealene som tillegggsareal. Det forutsettes at avtalen tilfredstiller kravene som stilles i jordlovens 8. Kragerø, den 22.mai 2013 Ole Magnus Stensrud Rådmann Side 14 av 70

15 Sak 25/13 SAKSOPPLYSNINGER Saken ekspederes til: - Grete Riis-Johannesssen/ Terje Sandnes, Ivar Aasens vei 19, 0373 Oslo - Advokatfirmaet Midgaard & Opthun as, Postboks 122, 3791 Kragerø Som trykte vedlegg følger: Vedlegg 1: Oversendelsesbrev datert fra adv Geirr Midgaard. Vedlegg 2: Gårdskart for eiendommen. Saken og de trykte vedleggene er elektronisk tilgjengelig på Kragerø kommunes hjemmeside. Følgende dokumenter finnes i saksmappen: 1. Søknad om konsesjon vedlagt kjøpekontrakt datert Oversendelsesbrev datert fra adv Geirr Midgaard 3. Gårdskart Bakgrunnen for saken Ved erverv av eiendommer større enn 100 da må det søkes konsesjon. Søknaden behandles etter konsesjonslovens bestemmelser. Avgjørelsesmyndigheten er delegert til kommunene. Har eiendommen mindre enn 25 da fulldyrka/ overflatedyrka jord (alt. 500 da produktiv skog) kan kommunen i hvert enkelt tilfelle fastsette konsesjonsvilkår for å fremme målsettingene i konsesjonsloven. Konsesjonslovens 1 omhandler formålet med loven: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. hensynet til bosettingen Konsesjonslovens 9 omhandler særlige forhold knyttet til eiendommer som skal nyttes til landbruksformål. Det skal legges særlig vekt på hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, hensynet til bosettingen i området, hvorvidt ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, om erverver anses skikket til å drive eiendommen og om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Det kan trekkes inn andre hensyn enn dem som er nevnt i bestemmelsen, herunder hensyn som støttes i annen lovgiving, rikspolitiske retningslinjer eller andre hensyn som ikke er formalisert. Lovens formål angir rammene for de hensyn som er relevante. Saksbeskrivelse Grete Riis-Johannessen og Terje Sandnes, Oslo søker konsesjon for ervev av gnr 25 bnr 24 Vestre Gumøyveien 65. Etter Gårdskartet har eiendommen et samlet areal på ca 300 da. Av dette er 13 da dyrka (hovedsakelig innmarksbeite) og 261 da produktiv skog. Bebyggelsen er hovedhus (ca 90 m2), bryggerhus, uthus, anneks, låve og sjøbod. Annekset er oppgitt å være i god teknisk tilstand, hovedhus og sjøbod i middels og de andre bygningene i dårlig tilstand. Kjøpesummen er 5.5 mill kr.. Side 15 av 70

16 Sak 25/13 Formålet med ervervet er å bruke eiendommen som bolig og til kursvirksomhet for helsepersonell og mindre pasientgrupper. I følgebrev til søknaden blir opplyst at erververne vil søke om å bygge om låven slik at den kan benyttes i sammenheng med denne virksomheten. Begge er leger tilknyttet Oslo Universitetssykehus. Erververne er innforstått med at det er boplikt på eiendommen. Det må foretas store investeringer for å sette bebyggelsen i stand. Av den grunn søkes det om utsettelse med boplikten fram til 2 år fra en eventuell konsesjon blir gitt. Erik Ballestad som driver med sau på Gumøy har tidligere hatt sauebeite på eiendommen. Han skal ha akseptert fortsatt å ville benytte eiendommen til dette. Tidligere eier av eiendommen Arne Jenssen ble i 1997 gitt varig fritak for boplikten på eiendommen p.g.a sin livssituasjon og tilknytning (odelsberettiget) til eiendommen. I vedtaket ble presisert at det ved framtidige eierskifter ikke kunne påregnes fritak for boplikten på eiendommen. Den gangen ble det opplyst at hovedhuset på eiendommen(opprinnelig fra 1790 årene) hadde lav standard. Det ble opplyst at driftsbygningen var i dårlig stand. Det er de siste årene bygd ny vei til Vestre Gumøy med forbindelse til fergekaia på Gumøy. Denne veien går i dag nesten fram til konsesjonseiendommen. SAKSVURDERING Rådmannen legger fram forslag om å gi søkerne konsesjon. Søkerne opplyser at de er innforstått med at det er boplikt på eiendommen. Eiendommen er for liten til å komme inn under konsesjonslovens bestemmelser om personlig boplikt. Av bosettingshensyn foreslår Rådmannen at boplikten gjøres upersonlig med varighet så lenge søkerne eier eiendommen. Det vises til at Gumøy har faste daglige anløp av bilferge og at det i dag er veiforbindelse fra fergekaia og nesten fram til eiendommen. Videre at kommunen har tilrettelagt for bosetting ved ledningsnett for vann og avløp i skjærgården. Ut fra en samlet vurdering av bebyggelsens tekniske standard finner Rådmannen å ville foreslå at fristen for å oppfylle boplikten settes til 2 år fra vedtakets dato. Etter konsesjonsloven er fristen for tilflytting generelt fastsatt til 1 år. Gnr 25 bn 24 er en eiendom som kan brukes til jord- og skogbruk. Etter jordlovens 8 har eiere av eiendom med dyrka mark driveplikt i hele eiertiden. Driveplikten kan oppfylles ved at eieren selv driver jorda eller ved bortleie. Ved bortleie må jorda leies bort ved skriftelige avtale med minst 10 års varighet. Da som tilleggsjord til annen landbrukseiendom. Avtalen som skal være uoppsigelig fra eiers side må være inngått seinest 1 år fra man overtok eiendommen. Rådmannen foreslår at inngåelse av slik avtale med eier av annen landbrukseiendom tas med som en forutsetning i konsesjonsvedtaket. Den avtalte kjøpesummen er ikke vurdert da eiendommen er bebygd og arealet er mindre enn grensen for hva som skal prisvurderes etter gjeldene regler. Videre vises til at for byggearbeidene som søkerne har planer om må det søkes særskilt etter plan- og bygningsloven. Hvis tiltakene må vurderes i kommuneplansammenheng gjøres oppmerksom på fristen 20.juni d.å for innspill. Side 16 av 70

17 GRENLAND VESTFOLD BIOGASS - GJENVINNING AV MATAVFALL OG KLOAKKSLAM Saksbehandler: Elke Karlsen Arkiv: M60 Arkivsaksnr.: 11/1550 Saksnr. Utvalg Møtedato 26/13 Hovedutvalg for samfunn / Kragerø formannskap / Kragerø kommunestyre Sak 26/13 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kragerø kommune gir sin tilslutning til stiftelsesdokument, aksjonæravtale og vedtekter for Grenland Vestfold Biogass AS. 2. Kjøp av aksjer, kr for matavfall og ,- for kloakkslam, belastes VARFbudsjett: og Dette finansieres ved budsjettendring fra driftsbudsjett til investeringsbudsjettet. 3. Kragerø kommune tildeler enerett til Grenland Vestfold Biogass AS til behandling av utsortert matavfall fra husholdningene og kloakkslam i Kragerø, jf. forskrift om offentlige anskaffelser 1-3 (2) bokstav h. Enerettstildelingen gjelder fra det tidspunkt biogassanlegget er etablert og satt i drift. 4. Aksjer i Grenland Vestfold Biogass AS overdras til Kragerø kommune eller annet samarbeid, når dette eventuelt etableres. Før etablering av Renovasjon i Grenland IKS eller annet samarbeid, avtaler ordførene i Grenland kommunenes styrerepresentasjon. 5. Ordfører representerer kommunen på stiftelsesmøtet. Kragerø, den Ole Magnus Stensrud Rådmann Side 17 av 70

18 Sak 26/13 SAKSOPPLYSNINGER Saken ekspederes til: Som trykte vedlegg følger: ingen Saken og de trykte vedleggene er elektronisk tilgjengelig på Kragerø kommunes hjemmeside. Følgende dokumenter finnes i saksmappen: 1. Investeringsberegning med risikobetraktning 2. Forhåndsuttalelse, støtte fra Enova 3. Juridisk utredning om eierrollen i f.t. Lov om offentlige anskaffelser 4. Stiftelsesdokument Grenland Vestfold Biogass AS 5. Aksjonæravtale 6. Vedtekter for Grenland Vestfold Biogass AS 7. Gass eller dieselbusser i Telemark, TØI 19. februar 2013 Det er brukt følgende forkortelser i saken GreVe Biogass AS = Grenland Vestfold Biogass AS RiG = Renovasjon i Grenland er samarbeid om renovajone i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien kommuner Bakgrunnen for saken Grenlandskommunene (Skien, Siljan, Drangedal, Bamble, Kragerø og Porsgrunn) har i tidsrommet jobbet sammen om prosjektet «Klimakutt i Grenland». Målet var å finne frem til tiltak og finansieringsmodeller som reduserer Grenlands utslipp av klimagasser. Avfallsgruppa anbefalte å gjennomføre en mulighetsstudie for best mulig håndtering av avfallsstrømmene, bl.a. for å avklare hvorvidt et biogassanlegg i Grenland med formål å utnytte energien i matavfall, kommunalt slam og annet landbruksavfall kan være lønnsomt. Biogassen kunne eksempelvis benyttes som drivstoff i busser i regionen. Kommunene i Grenland har over noe tid samarbeidet med Vestfold om etablering av et biogassanlegg for behandling av matavfall, samt kloakkslam fra Kragerø, Bamble og Siljan. Prosjektet ble først kunngjort som en OPS-kontrakt. Konkurransen førte ikke frem og det foreligger nå forslag om organisering av et bestillerselskap (Grenland Vestfold Biogass AS). Tønsberg kommune vil stille tomt og kapital til rådighet for etablering av et biogassanlegg og det inngås en langsiktig leieavtale mellom Tønsberg kommune og bestillerselskapet. Driften av biogassanlegget konkurranseutsettes. Realiseringen av prosjektet forutsetter bl.a. inngåelse av forpliktende avtale for avsetning av biogjødsel og avsetning av biogass som drivstoff. Avtaler og andre forutsetninger er i ferd med å falle på plass. Kalkylene for investering og drift, viser at anlegget vil være svært konkurransedyktig sammenlignet med tilsvarende anlegg og markedet for øvrig. Side 18 av 70

19 Sak 26/13 Kragerø kommune vil til sammen eie 5,18 % av aksjene i selskapet, de andre Grenlandskommunene vil til sammen eie 18,34 % av aksjene i selskapet (eksklusive kloakkslam 2,28 %), og er sikret ett styremedlem og et varamedlem til styret. Med bakgrunn i at avfallsmengdene i Grenland er for små til å forsvare bygging av et eget biogassanlegg, stilte regiontinget i Grenland seg i møte positiv til deltakelse i prosjektet Biogass Vestfold. Saken ble etter det behandlet av rådmannskollegiet I nevnte møte ble RiG gitt mandat til å lede arbeidet med å se nærmere på muligheten for et samarbeid med 12-k i Vestfold og med Telemark Fylkeskommune hva gjelder bruk av biogass til busser. I juni 2011 undertegnet rådmannen i Skien på vegne av Porsgrunn, Bamble, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien, en intensjonsavtale med Vesar (Vestfold Avfall og Ressurs interkommunalt selskap eid av 12 kommuner i Vestfold) om kunngjøring av OPSkontrakt for etablering av biogassanlegg. Konkurranse om OPS-kontrakt for etablering og drift av biogassanlegg, ble kunngjort i juni Det meldte seg tre tilbydere, som alle etter noe tid trakk seg fra konkurransen. Det medførte at konkurransen ble avlyst. En av årsakene til at tilbyderne trakk seg fra konkurransen var at behandlingskostnadene ble høye. Behandlingskostnaden endte på kr/tonn. Vesentlig høyere enn dagens markedspris som er mellom 700 og 900 kr/tonn. En gjennomgang av prosjektet i etterkant av at konkurransen ble avlyst, viste at med offentlig finansiering og en forutsetning om at fylkeskommunene forplikter seg til til å benytte biogassen som drivstoff på busser, ville økonomien i prosjektet bli svært god. På denne bakgrunn ble saken på nytt diskutert i rådmannskollegiet Det ble da besluttet å gå videre med prosjektet og forberede en sak til politisk behandling, parallelt med behandling av tilsvarende sak i Vestfold. Sak vedrørende etablering av biogassanlegg for behandling av matavfall og kloakkslam, er nå under behandling i Vestfold. Horten kommune har gitt sin tilslutning til prosjektet. Øvrige kommuner behandler saken fortløpende. Etter behandling i de ulike kommuner i Vestfold, vil saken få sin endelige behandling av Vesars generalforsamling i begynnelsen av juni. Saksbeskrivelse Prosjektet har fått navnet Grenland Vestfold Biogass og blir et bestillerselskap (AS) som på vegne av eierne (kommunene i Vestfold og Grenland) skal sørge for etablering og drift av et felles biogassanlegg. Biogassanlegget lokaliseres til Tønsberg kommune ved eksisterende fyllplass. Aksjekapitalen i selskapet er på 5 millioner kr og vil fordele seg som vist i nedenstående tabell: Side 19 av 70

20 Sak 26/13 Antall aksjer Prosentandel Aksjekapital Horten kommune 663 6,63 % Holmestrand kommune 260 2,60 % Hof kommune 79 0,79 % Andebu kommune 137 1,37 % Bamble (matavfall) 220 2,2 % Porsgrunn (matavfall) 592 5,92 % Siljan (matavfall) 38 0,38 % Skien (matavfall) 984 9,84 % Kragerø kommune 518 5,18 % Siljan kommune (kloakkslam) 38 0,38 % Bamble kommune (kloakkslam) 190 1,90 % Vestfold Avfall og Ressurs AS ,99 % Tønsbergfjordens Avløpsutvalg IKS ,82 % Sum % Før GreVe Biogass AS kan stiftes, må noen forutsetninger være oppfyllt. Status er slik: Minst 80 % av aksjonærene må tiltre stiftelsesdokumentet og aksjonæravtalen. Status: Behandles av kommunene i løpet av april/mai/juni og generalforsamling i Vesar i begynnelsen av juni. Det må foreligge forpliktende vedtak fra aksjonærenes side om at den samlede tonnasje av matavfall og kloakkslam vil bli levert til selskapet i den tid leieavtalen gjelder. Status: Behandles av kommunene i løpet av april/mai/juni og generalforsamling i Vesar i begynnelsen av juni. Politisk vedtak i Tønsberg hvor Tønsberg kommune stiller tomt og finansiering til rådighet for prosjektet. Status: Vedtatt av Tønsberg bystyre. Det må forligge forpliktende vedtak fra ansvarlig fylkeskommunalt organ om at sentrale bussruter i Vestfold og Grenland vil bli satt ut på anbud med krav om bruk av biogass til erstatning for diesel. Status: Positivt vedtak i hovedutvalg for samferdsel , Telemark Fylkeskommune. Det vil bli innledet samtaler med Vestviken Kollektivtransport. Det må foreligge bindende kontrakter med landbruket om avsetning av 80 % av produsert biogjødsel. Status: Nødvendige avtaler er inngått. Etter etablering av GreVe Biogass AS, kan bygging av biogassanlegg påbegynnes når slike betingelser er oppfylt: - Det foreligger bindende tilsagn fra Enova om investeringsstøtte. - Samtlige kontrakter Vesar har inngått i etableringsfasen, er overført til bestillerselskapet. - Investeringskostnadene (basert på anbud) inkludert kostnader knyttet til kjøp av eiendommen, ikke overstiger kalkylens totale estimat på 135 millioner kr i 2012 kr + 20 %. Side 20 av 70

21 Sak 26/13 Hovedelementene i forslaget til organisering er som følger: Tønsberg kommune finansierer et biogassanlegg som GreVe Biogass AS leier for en periode på 20 år med en opsjon på år. Driften av biogassanlegget konkurranseutsettes. Biogassen distribueres gjennom eksisterende gassinfrastruktur i henhold til avtale med Skagerak Naturgass. Biogassen benyttes som drivstoff. GreVe Biogass AS blir som bestillerselskap ansvarlig for de ulike avtalene, herunder konkurranseutsetting av driften av biogassanlegget. Organiseringen kan illustreres slik: GreVe Biogass AS Bestillerselskap Tønsberg kommune Tomt/ finansiering (Avtale 20 år) Biogassanlegg (ekstern driver, avtale 5 år) Biogass til drivstoff (Avtale Skagerak Naturgass) Biogjødsel (avtaler landbruket) Vedtekter og aksjonæravtale: Av vedtektene fremgår det at selskapets virksomhet vil være avgrenset til behandling av matavfall og kloakkslam og «alt det som dermed står i forbindelse». Aksjekapitalen er på 5 millioner kr fordelt på aksjer, hver pålydende 500 kr. Aksjonæravtalen regulerer de innbyrdes forhold mellom eierne, både knyttet til etablering og drift. Kragerø kommune vil eie 5,18 % av aksjene. Bestillerselskapet skal ha en daglig leder tilsvarende 20 % av en full stilling. Stillingen plasseres hos Vesar. Leieavtalen med Tønsberg kommune (tomt og finansiering) er på 20 år (opsjon år) og kan ikke sies opp med mindre Tønsberg kommune samtykker til det. Aksjonærene forplikter seg til å levere matavfall og kloakkslam til anlegget i hele avtaleperioden, samt betale den behandlingskostnad som fastsettes av selskapet. Behandlingskostnaden er beregnet å bli 350 kr/tonn ± 20 %. Til sammenligning betaler RiGkommunene i dag 962 kr/tonn. Biogass er fremtidsrettet løsning? Etter oppslag i Varden hvor en salgssjef i Volvo fremholder at «biogass ikke er fremtidens drivstoff», ble det besluttet å engasjere Transportøkonomisk institutt for en nærmere utredning av utsagnet. Hovedkonklusjonen er som følger: Side 21 av 70

22 Sak 26/13 «Dieselbusser og dieselhybridbusser har i dag samlede bedriftsøkonomiske kostnader som er lavere enn gassbusser med biogass som drivstoff. Et valg av gassbusser må derfor motiveres med at reduksjon av klimapåvirkning og global oppvarming fra busstrafikken er et prioritert mål.» Utover dette pekes det på følgende: Krav om Euro VI fra 2014 vil redusere den bedriftsøkonomiske kostnadsforskjellen mellom gass- og dieselhybridbusser. Biogass vurderes i et livsløpsperpektiv å være ca. 90 % klimanøytralt. Petroleumsbasert diesel er ikke klimanøytralt. Utviklingen tar mange veier: o I USA forventes det at gass som drivstoff vil øke med 10 % i årene som kommer. Utviklingen vil ventelig fungere som en teknoligidriver. o Teknisk utvikling av nye gassmotorer kan gi samme energieffektivitet som dieselmotorer. o Det arbeides med å utvikle en gasshybridmotor. o Det arbeides også med å utvikle «elbusser». Det er flere leverandører som satser på og kan levere gassbusser: MAN, Mercedes, Solaris og Scania. Den teknologiske utviklingen tar altså flere retninger og valgene den enkelte produsent gjør vil være motivert av et sett med strategiske vurderinger, som vil variere fra produsent til produsent. Det er vår oppfatning at i den grad vekten skal legges på klima og dersom det er ønskelig å optimere klimanytten knyttet til utsortering av matavfall, er behandling i biogassanlegg og bruk av biogass som drivstoff, uomtvistelig den beste løsningen. Det vises til utredning gjort av Østfoldforskning for Porsgrunn. Konklusjonen støttes av tilsvarende utredninger gjennomført for andre regioner. «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi» utarbeidet av Klima- og forurensningsdirektoratet på oppdrag fra Miljøverndepartementet, peker på at biogass produsert av våtorganisk avfall nesten er bedriftsøkonomisk lønnsomt og at anvendelse av biogass som drivstoff til bybusser har lavest tiltakskostnad når reduksjon av klimagassutslipp vurderes. Ut over det vil vi peke på at Volvo Trucks har inngått et samarbeid med Shell om bruk av gass som drivstoff. Biogass i retur til Grenland: Det er inngått en opsjonsavtale om salg av biogass til Skagerak Naturgass. Avtalen sikrer distribusjon av biogass gjennom den infrastruktur Skagerak allerede har etablert. RiGkommunene må på et senere tidspunkt ta stilling til om biogassen fysisk skal transporteres til Grenland eller om det vil være tilstrekkelig med en «sertifikatordning». Signalene så langt er at kostnadene ved å få biogassen fysisk til Grenland, fordeles flatt som et lite fratrekk på salgsinntekten for all biogass. Kjøp av aksjer: Fordelingen av aksjer i selskapet er gjort med utgangspunkt i mengden avfall/kloakkslam som vil bli levert, omregnet til energiinnhold. Eierandel for RiG-kommunene vil fordele seg slik: Matavfall Tonn/år Energi-innhold % aksjer Side 22 av 70

23 Sak 26/13 MWh Bamble ,2 Kragerø ,14 Siljan ,38 Porsgrunn ,92 Skien ,84 Sum: 20,48 Sum RiG: 18,34 Kloakkslam Tonn/år (vått) Energi-innhold MWh % aksjer Bamble ,90 Siljan ,38 Kragerø ,04 Sum: 5,32 Sum totalt Grenland: 25,8 Av en aksjekapital på 5 millioner kr, skal kommunene i Grenland totalt skyte inn 1,29 millioner kr som fordeler seg slik: Kommune Matavfall Kloakkslam Bamble kr kr Kragerø kr kr Porsgrunn kr - Siljan kr kr Skien kr - Kjøp av aksjer knyttet til behandling av matavfall, dekkes over renovasjonsgebyret, mens kloakkslam tilsvarende dekkes over avløpsgebyret. Andre opplysninger Rapport utarbeidet av Østfoldforskning på oppdrag fra Porsgrunn kommune, peker på at behandling av matavfall i et biogassanlegg i Vestfold og bruk av biogass som drivstoff, vil gi best klimanytte. Samtidig viser kostnadskalkylene at anlegget vil gi en svært konkurransedyktig behandlingskostnad. Teknologien bygger på eksisterende anlegg i Linköping, som vurderes å være svært robust. Behandlingskostnadene er beregnet å ville bli 350 kr/tonn ± 20 %, vesentlig lavere enn dagens behandlingskostnad. Kortere transport vil også gi lavere transportkostnader. Prosjektet vuderes således som svært gunstig hva gjelder økonomi. Den totale besparelsen for Bamble, Siljan og Side 23 av 70

24 Sak 26/13 Skien kommuner er beregnet å bli rundt 2,7 mill kr/år. Årlig besparelse fordeler seg slik: Bamble kr, Siljan kr og Skien kr. For Porsgrunn blir kostnaden, sammenlignet med dagens løsning, uendret. Mange av forutsetningene som er satt for å etablere GreVe Biogass er enten oppfylt eller i ferd med å oppfylles. Prosjektet baserer seg på utprøvd teknologi og store avfallsmengder gir grunnlag for en industriell drift og derav lave kostnader. Det er vår oppfatning at deltakelse i prosjektet GreVe Biogass, er vår mulighet for kortreist behandling av matavfall og kloakkslam i biogassanlegg. RiG-kommunene vil til sammen eie en betydelig aksjepost i selskapet. Det gir oss ett styremedlem og et varmedlem til styre. En forutsetning er imidlertid at kommunene samarbeider om eierskapet gjennom opprettelsen av RiG IKS eller tilsvarende, eventuelt på annen måte utpeker styremedlem og varemedlem i fellesskap. SAKSVURDERING De viktigste sider ved saken Kragerø kommune har i dag avtale med Norsk Gjenvinning angående håndtering av matavfall. Avtalen varer ut 2014 med mulighet for 2 års forlengelse. Innen et fremtidig biogassanlegg er etablert vil kommunen kunne ha midlertidige avtaler med Norsk Gjenvinning og inngå ny avtale med GreVe Biogass AS når dette er realisert. Slam fra renseanlegg i Kragerø brukes i dag for å dekke til nedlagt søppelfylling på Nilsbukjerr. Ca halvparten av søppelfyllingen er tildekket og det vil være mulig å levere slammet til et biogassanlegg i fremtiden. Miljøgevinsten for Kragerø kommune vil være reduserte Methangass og CO2 utslipp ved håndtering av matavfall og slam i et biogassanlegg. Matavfall kjøres i dag til Risør til kompostering, dvs. 102 km tur/retur med lastebil. I 2012 ble det kjørt 28 ganger tur/retur til Risør. Selv om transportveien til et fremtidig biogassanlegg i Tønsberg er en dobling, fra 102 til 216 km tur/retur, vil dette bety en miljøgevinst i form av en bedre utnyttelse av klimagasser ved behandling av matavfall og slam i et biogassanlegg og bruk av biogass i busser. Behandlingskostnaden er beregnet å bli 350 kr/tonn ± 20 %. Til sammenligning betaler RiGkommunene i dag 962 kr/tonn. Kragerø kommune betaler i dag 986 kr/tonn. Side 24 av 70

25 Sak 26/13 Målsettingen Kragerø kommune har satt seg som mål å redusere sine klimagassutslipp med 25 % fra 2007 nivået, jf. kommunens klima- og energiplan og vedtak i kommunestyre , sak 67/09. Forslag til løsning 1. Se forslag til vedtak ovenfor KONSEKVENSER Miljømessige konsekvenser Behandling av matavfall fra kommunene i biogassanlegg i Vestfold, anvendelse av biogass som drivstoff og disponering av flytende biogjødsel i landbruket, er beregnet å gi netto sparte klimagassutslipp tilsvarende årlige utslipp fra nærmere personbiler. I tillegg kommer annen miljønytte bl.a. knyttet til at busser som benytter biogass som drivstoff, vil ha lave utslipp av partikler, nitorgenoksider og NO x. Bruken av biogjødsel vil erstatte kunstgjødsel og ved det også bidra til gjenvinning av fosfor som er en begrenset ressurs. Etablering av et felles biogassanlegg for Grenland og Vestfold, vil bidra til at vi får en «kortreist» behandling av matavfall, samt kloakkslam fra Kragerø, Bamble og Siljan. Anlegget vil få tilstrekkelig størrelse til å kunne driftes med gode miljømessige løsninger og med lavere kostnader enn tilsvarende anlegg. Nærhet til landbruksområder, sikrer en miljømessig optimal avsetning av biogjødsel fra anlegget. Klimaregnskap for avfall fra husholdningene er samlet vurdert utfra følgende forhold: Porsgrunn kommune: Med utgangspunkt i scenariene for optisk sortering med behandling i biogassanlegg i Vestfold, er klimagevinsten beregnet til 0,173 tonn CO2 ekvivalenter per tonn avfall. Miljønytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon, fase II: Nye beregninger hvor det er tatt høyde for at biorest lagres i tette tanker og BTA-teknologi benyttes i forbindelse med spredning, gir ytterligere en besparelse på 0,346 tonn CO 2 -ekvivalter per tonn matavfall. Når det gjelder kloakkslammet er det antatt at klimaeffekten utgjør 40 % av klimaeffekt for mat. Dette er et anslag og en antakelse, basert på at kloakkslammet inneholder mindre energi sammenlignet med mat. Side 25 av 70

26 Sak 26/13 Beregning av klimaeffekt Matavfall og kloakkslam Mengde mat og kloakkslam, tonn per år. Kommune Matavfall i tonn Kloakkslam i tonn Bamble Siljan Skien Porsgrunn Sum Kragerø (i 2012) Mengdetall i intensjonsavtale mellom kommunene i Grenland og Vesar, er benyttet. Østfoldforsking oppgir slik effekt ved behandling av tonn matavfall fra Porsgrunn i biogassanlegg i Vestfold: Netto sparte klimagassutslipp 346 tonn CO 2 -ekvivalenter eller 0,173 tonn CO 2 -ekvialenter per tonn matavfall. Nye beregninger hvor det er tatt høyde for at biorest lagres i tett tanker og BTA-teknologi benyttes i forbindelse med spredning, gir ytterligere en besparelse på 0,346 tonn CO 2 -ekvivalter per tonn matavfall. Sum besparelse: 0,519 tonn CO 2 -ekvivalenter per tonn matavfall. For Grenland: Med en matavfallsmengde på tonn x 0,519 CO 2 -ekvivalenter per tonn, blir netto sparte utslipp: tonn CO 2 -ekvivalenter. For Kragerø: 311 tonn CO 2 -ekvivalenter. Klimaeffekten av å behandle tonn kloakkslam i biogassanlegg i Vestfold, er usikker. Kloakkslammet inneholder mindre energi enn matavfall. I det følgende er det forutsatt at klimaeffekten ved å behandle kloakkslam i biogassanlegg i Vestfold, i forhold til mengde, tilsvarer 40 % av klimaeffekten for matavfall - dvs. 0,208 CO 2 -ekvivalenter per tonn. Netto sparte utslipp blir da for Grenland: 291 tonn CO 2 - ekvivalenter. For Kragerø: 364 tonn CO 2 -ekvivalenter. Sum sparte utslipp Grenland: tonn CO 2 -ekvivalenter Sum sparte utslipp Kragerø: 675 tonn CO 2 -ekvivalenter Gjennomsnittlig utslipp for en personbil var i , 158,7 g CO 2 per km. Antatt gjennomsnittlig kjørelengde: km/år Gjennomsnittlig utslipp per bil: km/år x 0,1587 kg/km = kg/år eller 1,587 tonn per år 1 Klif 2438/2008, Utslipp fra bensin- og dieselkjøretøy, Miljø- og helsekonsekvenser. Side 26 av 70

27 Sak 26/13 Sum sparte utslipp Grenland (3.124 tonn CO 2 -ekvivalenter) tilsvarer årlige utslipp fra personbiler. Sum sparte utslipp Kragerø (675 tonn CO 2 -ekvivalenter) tilsvarer årlige utslipp fra 425 personbiler. Side 27 av 70

28 Sak 27/13 SØKNAD OM MIDLER TIL FOREBYGGENDE BARNE- OG UNGDOMSARBEID 2013 Saksbehandler: Siri Fossen Arkiv: 223 C14 Arkivsaksnr.: 13/555 Saksnr. Utvalg Møtedato 27/13 Hovedutvalg for samfunn Rådmannens forslag til vedtak: 1. Midler til forebyggende barne- og ungdomsarbeid/prosjektmidler 2013, kr ,- fordeles slik: Søker Søknadssum Tildelt 11 Tildelt 12 Forslag 13 Levangsheia IL Ikke oppgitt , ,- 0 Kragerø IF fotball ,- Ikke søkt Ikke søkt 5 000,- Kragerø Sjakklubb 6 000,- Ikke søkt Ikke søkt 5 000,- ungdom Kragerø IF friidrett ,- Ikke søkt Ikke søkt ,- Sannidal Idrettslag ,- Ikke søkt Ikke søkt 5 000,- Singspiration , , , ,- Juntos Sannidal Soul , , ,- 0 Children Mini Singspiration Ikke oppgitt 4 000, ,- Krikken Rock ,00 Ikke søkt Ikke søkt ,- Sollia II Vel Ikke søkt Ikke søkt 0 Mellommyra , ,- 0 0 Fritidsforening Kragerø Speidergruppe Ikke oppgitt Ikke søkt Ikke søkt 0 Kystkultur for ungdom, , , , ,- Kragerø Kystlag og 1. Sannidal Speidergruppe Kragerø Barneteater Ikke oppgitt Ikke søkt Ikke søkt ,- Pinsekirken Elims barne ,- Ikke søkt Ikke søkt 5 000,- og ungdomsarbeid Tåtøy barnegruppe 5 000,- Ikke søkt Ikke søkt 3 000,- Skåtøy Kafé og galleri Ikke oppgitt Ikke søkt Ikke søkt 5 000,- Kragerø Det Hvite Bånd Ikke oppgitt 6 000, , ,- Sum , ,- 2. Bevilgningene forutsetter at søkerne gir en tilbakemelding/rapport om gjennomføringen av de omsøkte tiltakene innen utgangen av Side 28 av 70