SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elke Karlsen, STAB Arkiv: M60 Arkivsaksnr.: 11/

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elke Karlsen, STAB Arkiv: M60 Arkivsaksnr.: 11/ GRENLAND VESTFOLD BIOGASS - GJENVINNING AV MATAVFALL OG KLOAKKSLAM Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kragerø kommune gir sin tilslutning til stiftelsesdokument, aksjonæravtale og vedtekter for Grenland Vestfold Biogass AS. 2. Kjøp av aksjer, kr for matavfall og ,- for kloakkslam, belastes VARFbudsjett: og Dette finansieres ved budsjettendring fra driftsbudsjett til investeringsbudsjettet. 3. Kragerø kommune tildeler enerett til Grenland Vestfold Biogass AS til behandling av utsortert matavfall fra husholdningene og kloakkslam i Kragerø, jf. forskrift om offentlige anskaffelser 1-3 (2) bokstav h. Enerettstildelingen gjelder fra det tidspunkt biogassanlegget er etablert og satt i drift. 4. Aksjer i Grenland Vestfold Biogass AS overdras til Kragerø kommune eller annet samarbeid, når dette eventuelt etableres. Før etablering av Renovasjon i Grenland IKS eller annet samarbeid, avtaler ordførene i Grenland kommunenes styrerepresentasjon. 5. Ordfører representerer kommunen på stiftelsesmøtet. Kragerø, den Ole Magnus Stensrud Rådmann

2 SAKSOPPLYSNINGER Saken ekspederes til: Som trykte vedlegg følger: ingen Saken og de trykte vedleggene er elektronisk tilgjengelig på Kragerø kommunes hjemmeside. Følgende dokumenter finnes i saksmappen: 1. Investeringsberegning med risikobetraktning 2. Forhåndsuttalelse, støtte fra Enova 3. Juridisk utredning om eierrollen i f.t. Lov om offentlige anskaffelser 4. Stiftelsesdokument Grenland Vestfold Biogass AS 5. Aksjonæravtale 6. Vedtekter for Grenland Vestfold Biogass AS 7. Gass eller dieselbusser i Telemark, TØI 19. februar 2013 Det er brukt følgende forkortelser i saken GreVe Biogass AS = Grenland Vestfold Biogass AS RiG = Renovasjon i Grenland er samarbeid om renovajone i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien kommuner Bakgrunnen for saken Grenlandskommunene (Skien, Siljan, Drangedal, Bamble, Kragerø og Porsgrunn) har i tidsrommet jobbet sammen om prosjektet «Klimakutt i Grenland». Målet var å finne frem til tiltak og finansieringsmodeller som reduserer Grenlands utslipp av klimagasser. Avfallsgruppa anbefalte å gjennomføre en mulighetsstudie for best mulig håndtering av avfallsstrømmene, bl.a. for å avklare hvorvidt et biogassanlegg i Grenland med formål å utnytte energien i matavfall, kommunalt slam og annet landbruksavfall kan være lønnsomt. Biogassen kunne eksempelvis benyttes som drivstoff i busser i regionen. Kommunene i Grenland har over noe tid samarbeidet med Vestfold om etablering av et biogassanlegg for behandling av matavfall, samt kloakkslam fra Kragerø, Bamble og Siljan. Prosjektet ble først kunngjort som en OPS-kontrakt. Konkurransen førte ikke frem og det foreligger nå forslag om organisering av et bestillerselskap (Grenland Vestfold Biogass AS). Tønsberg kommune vil stille tomt og kapital til rådighet for etablering av et biogassanlegg og det inngås en langsiktig leieavtale mellom Tønsberg kommune og bestillerselskapet. Driften av biogassanlegget konkurranseutsettes. Realiseringen av prosjektet forutsetter bl.a. inngåelse av forpliktende avtale for avsetning av biogjødsel og avsetning av biogass som drivstoff. Avtaler og andre forutsetninger er i ferd med å falle på plass.

3 Kalkylene for investering og drift, viser at anlegget vil være svært konkurransedyktig sammenlignet med tilsvarende anlegg og markedet for øvrig. Kragerø kommune vil til sammen eie 5,18 % av aksjene i selskapet, de andre Grenlandskommunene vil til sammen eie 18,34 % av aksjene i selskapet (eksklusive kloakkslam 2,28 %), og er sikret ett styremedlem og et varamedlem til styret. Med bakgrunn i at avfallsmengdene i Grenland er for små til å forsvare bygging av et eget biogassanlegg, stilte regiontinget i Grenland seg i møte positiv til deltakelse i prosjektet Biogass Vestfold. Saken ble etter det behandlet av rådmannskollegiet I nevnte møte ble RiG gitt mandat til å lede arbeidet med å se nærmere på muligheten for et samarbeid med 12-k i Vestfold og med Telemark Fylkeskommune hva gjelder bruk av biogass til busser. I juni 2011 undertegnet rådmannen i Skien på vegne av Porsgrunn, Bamble, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien, en intensjonsavtale med Vesar (Vestfold Avfall og Ressurs interkommunalt selskap eid av 12 kommuner i Vestfold) om kunngjøring av OPS-kontrakt for etablering av biogassanlegg. Konkurranse om OPS-kontrakt for etablering og drift av biogassanlegg, ble kunngjort i juni Det meldte seg tre tilbydere, som alle etter noe tid trakk seg fra konkurransen. Det medførte at konkurransen ble avlyst. En av årsakene til at tilbyderne trakk seg fra konkurransen var at behandlingskostnadene ble høye. Behandlingskostnaden endte på kr/tonn. Vesentlig høyere enn dagens markedspris som er mellom 700 og 900 kr/tonn. En gjennomgang av prosjektet i etterkant av at konkurransen ble avlyst, viste at med offentlig finansiering og en forutsetning om at fylkeskommunene forplikter seg til til å benytte biogassen som drivstoff på busser, ville økonomien i prosjektet bli svært god. På denne bakgrunn ble saken på nytt diskutert i rådmannskollegiet Det ble da besluttet å gå videre med prosjektet og forberede en sak til politisk behandling, parallelt med behandling av tilsvarende sak i Vestfold. Sak vedrørende etablering av biogassanlegg for behandling av matavfall og kloakkslam, er nå under behandling i Vestfold. Horten kommune har gitt sin tilslutning til prosjektet. Øvrige kommuner behandler saken fortløpende. Etter behandling i de ulike kommuner i Vestfold, vil saken få sin endelige behandling av Vesars generalforsamling i begynnelsen av juni. Saksbeskrivelse Prosjektet har fått navnet Grenland Vestfold Biogass og blir et bestillerselskap (AS) som på vegne av eierne (kommunene i Vestfold og Grenland) skal sørge for etablering og drift av et felles biogassanlegg. Biogassanlegget lokaliseres til Tønsberg kommune ved eksisterende fyllplass. Aksjekapitalen i selskapet er på 5 millioner kr og vil fordele seg som vist i nedenstående tabell:

4 Antall aksjer Prosentandel Aksjekapital Horten kommune 663 6,63 % Holmestrand kommune 260 2,60 % Hof kommune 79 0,79 % Andebu kommune 137 1,37 % Bamble (matavfall) 220 2,2 % Porsgrunn (matavfall) 592 5,92 % Siljan (matavfall) 38 0,38 % Skien (matavfall) 984 9,84 % Kragerø kommune 518 5,18 % Siljan kommune (kloakkslam) 38 0,38 % Bamble kommune (kloakkslam) 190 1,90 % Vestfold Avfall og Ressurs AS ,99 % Tønsbergfjordens Avløpsutvalg IKS ,82 % Sum % Før GreVe Biogass AS kan stiftes, må noen forutsetninger være oppfyllt. Status er slik: Minst 80 % av aksjonærene må tiltre stiftelsesdokumentet og aksjonæravtalen. Status: Behandles av kommunene i løpet av april/mai/juni og generalforsamling i Vesar i begynnelsen av juni. Det må foreligge forpliktende vedtak fra aksjonærenes side om at den samlede tonnasje av matavfall og kloakkslam vil bli levert til selskapet i den tid leieavtalen gjelder. Status: Behandles av kommunene i løpet av april/mai/juni og generalforsamling i Vesar i begynnelsen av juni. Politisk vedtak i Tønsberg hvor Tønsberg kommune stiller tomt og finansiering til rådighet for prosjektet. Status: Vedtatt av Tønsberg bystyre. Det må forligge forpliktende vedtak fra ansvarlig fylkeskommunalt organ om at sentrale bussruter i Vestfold og Grenland vil bli satt ut på anbud med krav om bruk av biogass til erstatning for diesel. Status: Positivt vedtak i hovedutvalg for samferdsel , Telemark Fylkeskommune. Det vil bli innledet samtaler med Vestviken Kollektivtransport. Det må foreligge bindende kontrakter med landbruket om avsetning av 80 % av produsert biogjødsel. Status: Nødvendige avtaler er inngått. Etter etablering av GreVe Biogass AS, kan bygging av biogassanlegg påbegynnes når slike betingelser er oppfylt: - Det foreligger bindende tilsagn fra Enova om investeringsstøtte. - Samtlige kontrakter Vesar har inngått i etableringsfasen, er overført til bestillerselskapet. - Investeringskostnadene (basert på anbud) inkludert kostnader knyttet til kjøp av eiendommen, ikke overstiger kalkylens totale estimat på 135 millioner kr i 2012 kr + 20 %.

5 Hovedelementene i forslaget til organisering er som følger: Tønsberg kommune finansierer et biogassanlegg som GreVe Biogass AS leier for en periode på 20 år med en opsjon på år. Driften av biogassanlegget konkurranseutsettes. Biogassen distribueres gjennom eksisterende gassinfrastruktur i henhold til avtale med Skagerak Naturgass. Biogassen benyttes som drivstoff. GreVe Biogass AS blir som bestillerselskap ansvarlig for de ulike avtalene, herunder konkurranseutsetting av driften av biogassanlegget. Organiseringen kan illustreres slik: GreVe Biogass AS Bestillerselskap Tønsberg kommune Tomt/ finansiering (Avtale 20 år) Biogassanlegg (ekstern driver, avtale 5 år) Biogass til drivstoff (Avtale Skagerak Naturgass) Biogjødsel (avtaler landbruket) Vedtekter og aksjonæravtale: Av vedtektene fremgår det at selskapets virksomhet vil være avgrenset til behandling av matavfall og kloakkslam og «alt det som dermed står i forbindelse». Aksjekapitalen er på 5 millioner kr fordelt på aksjer, hver pålydende 500 kr. Aksjonæravtalen regulerer de innbyrdes forhold mellom eierne, både knyttet til etablering og drift. Kragerø kommune vil eie 5,18 % av aksjene. Bestillerselskapet skal ha en daglig leder tilsvarende 20 % av en full stilling. Stillingen plasseres hos Vesar. Leieavtalen med Tønsberg kommune (tomt og finansiering) er på 20 år (opsjon år) og kan ikke sies opp med mindre Tønsberg kommune samtykker til det. Aksjonærene forplikter seg til å levere matavfall og kloakkslam til anlegget i hele avtaleperioden, samt betale den behandlingskostnad som fastsettes av selskapet. Behandlingskostnaden er beregnet å bli 350 kr/tonn ± 20 %. Til sammenligning betaler RiGkommunene i dag 962 kr/tonn. Biogass er fremtidsrettet løsning? Etter oppslag i Varden hvor en salgssjef i Volvo fremholder at «biogass ikke er fremtidens drivstoff», ble det besluttet å engasjere Transportøkonomisk institutt for en nærmere utredning av utsagnet.

6 Hovedkonklusjonen er som følger: «Dieselbusser og dieselhybridbusser har i dag samlede bedriftsøkonomiske kostnader som er lavere enn gassbusser med biogass som drivstoff. Et valg av gassbusser må derfor motiveres med at reduksjon av klimapåvirkning og global oppvarming fra busstrafikken er et prioritert mål.» Utover dette pekes det på følgende: Krav om Euro VI fra 2014 vil redusere den bedriftsøkonomiske kostnadsforskjellen mellom gass- og dieselhybridbusser. Biogass vurderes i et livsløpsperpektiv å være ca. 90 % klimanøytralt. Petroleumsbasert diesel er ikke klimanøytralt. Utviklingen tar mange veier: o I USA forventes det at gass som drivstoff vil øke med 10 % i årene som kommer. Utviklingen vil ventelig fungere som en teknoligidriver. o Teknisk utvikling av nye gassmotorer kan gi samme energieffektivitet som dieselmotorer. o Det arbeides med å utvikle en gasshybridmotor. o Det arbeides også med å utvikle «elbusser». Det er flere leverandører som satser på og kan levere gassbusser: MAN, Mercedes, Solaris og Scania. Den teknologiske utviklingen tar altså flere retninger og valgene den enkelte produsent gjør vil være motivert av et sett med strategiske vurderinger, som vil variere fra produsent til produsent. Det er vår oppfatning at i den grad vekten skal legges på klima og dersom det er ønskelig å optimere klimanytten knyttet til utsortering av matavfall, er behandling i biogassanlegg og bruk av biogass som drivstoff, uomtvistelig den beste løsningen. Det vises til utredning gjort av Østfoldforskning for Porsgrunn. Konklusjonen støttes av tilsvarende utredninger gjennomført for andre regioner. «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi» utarbeidet av Klima- og forurensningsdirektoratet på oppdrag fra Miljøverndepartementet, peker på at biogass produsert av våtorganisk avfall nesten er bedriftsøkonomisk lønnsomt og at anvendelse av biogass som drivstoff til bybusser har lavest tiltakskostnad når reduksjon av klimagassutslipp vurderes. Ut over det vil vi peke på at Volvo Trucks har inngått et samarbeid med Shell om bruk av gass som drivstoff. Biogass i retur til Grenland: Det er inngått en opsjonsavtale om salg av biogass til Skagerak Naturgass. Avtalen sikrer distribusjon av biogass gjennom den infrastruktur Skagerak allerede har etablert. RiGkommunene må på et senere tidspunkt ta stilling til om biogassen fysisk skal transporteres til Grenland eller om det vil være tilstrekkelig med en «sertifikatordning». Signalene så langt er at kostnadene ved å få biogassen fysisk til Grenland, fordeles flatt som et lite fratrekk på salgsinntekten for all biogass. Kjøp av aksjer: Fordelingen av aksjer i selskapet er gjort med utgangspunkt i mengden avfall/kloakkslam som vil bli levert, omregnet til energiinnhold. Eierandel for RiG-kommunene vil fordele seg slik:

7 Matavfall Tonn/år Energi-innhold % aksjer MWh Bamble ,2 Kragerø ,14 Siljan ,38 Porsgrunn ,92 Skien ,84 Sum: 20,48 Sum RiG: 18,34 Kloakkslam Tonn/år (vått) Energi-innhold MWh % aksjer Bamble ,90 Siljan ,38 Kragerø ,04 Sum: 5,32 Sum totalt Grenland: 25,8 Av en aksjekapital på 5 millioner kr, skal kommunene i Grenland totalt skyte inn 1,29 millioner kr som fordeler seg slik: Kommune Matavfall Kloakkslam Bamble kr kr Kragerø kr kr Porsgrunn kr - Siljan kr kr Skien kr - Kjøp av aksjer knyttet til behandling av matavfall, dekkes over renovasjonsgebyret, mens kloakkslam tilsvarende dekkes over avløpsgebyret. Andre opplysninger Rapport utarbeidet av Østfoldforskning på oppdrag fra Porsgrunn kommune, peker på at behandling av matavfall i et biogassanlegg i Vestfold og bruk av biogass som drivstoff, vil gi best klimanytte. Samtidig viser kostnadskalkylene at anlegget vil gi en svært konkurransedyktig behandlingskostnad. Teknologien bygger på eksisterende anlegg i Linköping, som vurderes å være svært robust.

8 Behandlingskostnadene er beregnet å ville bli 350 kr/tonn ± 20 %, vesentlig lavere enn dagens behandlingskostnad. Kortere transport vil også gi lavere transportkostnader. Prosjektet vuderes således som svært gunstig hva gjelder økonomi. Den totale besparelsen for Bamble, Siljan og Skien kommuner er beregnet å bli rundt 2,7 mill kr/år. Årlig besparelse fordeler seg slik: Bamble kr, Siljan kr og Skien kr. For Porsgrunn blir kostnaden, sammenlignet med dagens løsning, uendret. Mange av forutsetningene som er satt for å etablere GreVe Biogass er enten oppfylt eller i ferd med å oppfylles. Prosjektet baserer seg på utprøvd teknologi og store avfallsmengder gir grunnlag for en industriell drift og derav lave kostnader. Det er vår oppfatning at deltakelse i prosjektet GreVe Biogass, er vår mulighet for kortreist behandling av matavfall og kloakkslam i biogassanlegg. RiG-kommunene vil til sammen eie en betydelig aksjepost i selskapet. Det gir oss ett styremedlem og et varmedlem til styre. En forutsetning er imidlertid at kommunene samarbeider om eierskapet gjennom opprettelsen av RiG IKS eller tilsvarende, eventuelt på annen måte utpeker styremedlem og varemedlem i fellesskap. SAKSVURDERING De viktigste sider ved saken Kragerø kommune har i dag avtale med Norsk Gjenvinning angående håndtering av matavfall. Avtalen varer ut 2014 med mulighet for 2 års forlengelse. Innen et fremtidig biogassanlegg er etablert vil kommunen kunne ha midlertidige avtaler med Norsk Gjenvinning og inngå ny avtale med GreVe Biogass AS når dette er realisert. Slam fra renseanlegg i Kragerø brukes i dag for å dekke til nedlagt søppelfylling på Nilsbukjerr. Ca halvparten av søppelfyllingen er tildekket og det vil være mulig å levere slammet til et biogassanlegg i fremtiden. Miljøgevinsten for Kragerø kommune vil være reduserte Methangass og CO2 utslipp ved håndtering av matavfall og slam i et biogassanlegg. Matavfall kjøres i dag til Risør til kompostering, dvs. 102 km tur/retur med lastebil. I 2012 ble det kjørt 28 ganger tur/retur til Risør. Selv om transportveien til et fremtidig biogassanlegg i Tønsberg er en dobling, fra 102 til 216 km tur/retur, vil dette bety en miljøgevinst i form av en bedre utnyttelse av klimagasser ved behandling av matavfall og slam i et biogassanlegg og bruk av biogass i busser. Behandlingskostnaden er beregnet å bli 350 kr/tonn ± 20 %. Til sammenligning betaler RiGkommunene i dag 962 kr/tonn. Kragerø kommune betaler i dag 986 kr/tonn.

9 Målsettingen Kragerø kommune har satt seg som mål å redusere sine klimagassutslipp med 25 % fra 2007 nivået, jf. kommunens klima- og energiplan og vedtak i kommunestyre , sak 67/09. Forslag til løsning 1. Se forslag til vedtak ovenfor KONSEKVENSER Miljømessige konsekvenser Behandling av matavfall fra kommunene i biogassanlegg i Vestfold, anvendelse av biogass som drivstoff og disponering av flytende biogjødsel i landbruket, er beregnet å gi netto sparte klimagassutslipp tilsvarende årlige utslipp fra nærmere personbiler. I tillegg kommer annen miljønytte bl.a. knyttet til at busser som benytter biogass som drivstoff, vil ha lave utslipp av partikler, nitorgenoksider og NO x. Bruken av biogjødsel vil erstatte kunstgjødsel og ved det også bidra til gjenvinning av fosfor som er en begrenset ressurs. Etablering av et felles biogassanlegg for Grenland og Vestfold, vil bidra til at vi får en «kortreist» behandling av matavfall, samt kloakkslam fra Kragerø, Bamble og Siljan. Anlegget vil få tilstrekkelig størrelse til å kunne driftes med gode miljømessige løsninger og med lavere kostnader enn tilsvarende anlegg. Nærhet til landbruksområder, sikrer en miljømessig optimal avsetning av biogjødsel fra anlegget. Klimaregnskap for avfall fra husholdningene er samlet vurdert utfra følgende forhold: Porsgrunn kommune: Med utgangspunkt i scenariene for optisk sortering med behandling i biogassanlegg i Vestfold, er klimagevinsten beregnet til 0,173 tonn CO2 ekvivalenter per tonn avfall. Miljønytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon, fase II: Nye beregninger hvor det er tatt høyde for at biorest lagres i tette tanker og BTA-teknologi benyttes i forbindelse med spredning, gir ytterligere en besparelse på 0,346 tonn CO 2 -ekvivalter per tonn matavfall. Når det gjelder kloakkslammet er det antatt at klimaeffekten utgjør 40 % av klimaeffekt for mat. Dette er et anslag og en antakelse, basert på at kloakkslammet inneholder mindre energi sammenlignet med mat.

10 Beregning av klimaeffekt Matavfall og kloakkslam Mengde mat og kloakkslam, tonn per år. Kommune Matavfall i tonn Kloakkslam i tonn Bamble Siljan Skien Porsgrunn Sum Kragerø (i 2012) Mengdetall i intensjonsavtale mellom kommunene i Grenland og Vesar, er benyttet. Østfoldforsking oppgir slik effekt ved behandling av tonn matavfall fra Porsgrunn i biogassanlegg i Vestfold: Netto sparte klimagassutslipp 346 tonn CO 2 -ekvivalenter eller 0,173 tonn CO 2 -ekvialenter per tonn matavfall. Nye beregninger hvor det er tatt høyde for at biorest lagres i tett tanker og BTA-teknologi benyttes i forbindelse med spredning, gir ytterligere en besparelse på 0,346 tonn CO 2 -ekvivalter per tonn matavfall. Sum besparelse: 0,519 tonn CO 2 -ekvivalenter per tonn matavfall. For Grenland: Med en matavfallsmengde på tonn x 0,519 CO 2 -ekvivalenter per tonn, blir netto sparte utslipp: tonn CO 2 -ekvivalenter. For Kragerø: 311 tonn CO 2 -ekvivalenter. Klimaeffekten av å behandle tonn kloakkslam i biogassanlegg i Vestfold, er usikker. Kloakkslammet inneholder mindre energi enn matavfall. I det følgende er det forutsatt at klimaeffekten ved å behandle kloakkslam i biogassanlegg i Vestfold, i forhold til mengde, tilsvarer 40 % av klimaeffekten for matavfall - dvs. 0,208 CO 2 -ekvivalenter per tonn. Netto sparte utslipp blir da for Grenland: 291 tonn CO 2 - ekvivalenter. For Kragerø: 364 tonn CO 2 -ekvivalenter. Sum sparte utslipp Grenland: tonn CO 2 -ekvivalenter Sum sparte utslipp Kragerø: 675 tonn CO 2 -ekvivalenter Gjennomsnittlig utslipp for en personbil var i 2008 i, 158,7 g CO 2 per km. Antatt gjennomsnittlig kjørelengde: km/år Gjennomsnittlig utslipp per bil: km/år x 0,1587 kg/km = kg/år eller 1,587 tonn per år i Klif 2438/2008, Utslipp fra bensin- og dieselkjøretøy, Miljø- og helsekonsekvenser.

11 Sum sparte utslipp Grenland (3.124 tonn CO 2 -ekvivalenter) tilsvarer årlige utslipp fra personbiler. Sum sparte utslipp Kragerø (675 tonn CO 2 -ekvivalenter) tilsvarer årlige utslipp fra 425 personbiler.