Kompetanse for kvalitet Kompetanseplan for grunnskolene

Transkript

1 Kompetanse for kvalitet Kompetanseplan for grunnskolene

2 Innhold Innledning Videreutdanning: Faglige prioriteringer, organisering og økonomi... 3 Kompetansekrav Videreutdanningen Regionalt tilbud Rektorutdanningen Videreutdanning i Oppegård i Kompetanseoversikt Etterutdanning: Overordnede mål og prioriteringer

3 Kompetanseplan Innledning Målet med videreutdanning for lærere er å bidra til god faglig og pedagogis kvalitet i grunnopplæringen for å styrke elevenes læring. En viktig forutsetning for elevenes læring er lærere med høy faglig og pedagogis kompetanse og kompetente skoleledere. Oppegård kommune satser på kompetanseutvikling innen prioriterte områder. Forskning viser at kompetanseutvikling og det å arbeide med satsningsom råder over tid er det som gir varig e resultater. Det er viktig at det settes av tid og mulighet til erfaringsdeling på skolen og på tvers i kommunen. Nytt i skoleåret er at Follokommunene har inngått et samarbeid med Høgskolen i Østfold om å til by 15 studiepoeng påbygging, for å få godkjent kompetanse for å undervise i disse fagene på barnetrinnet. I Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 legges rammene for den nasjonale satsningen som er ut viklet i et samarbeid mellom KS, arbeidstakerorganisasjonene, lærerutdanningen og Kunnskapsdepartementet. I strategien legges det opp til et tiårsløp for å sikre fordypning i fag med de nye krav til kompetanse og det gis mulighet til faglig fordypn ing og f ag fornyelse for lærere som har tilstrekkelig antall studiepoeng. Oppegårds kompetanseplan for er utarbeidet i samarbeid mellom skoleeier, virksomhetsledere, hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet og Norsk skolelederforbund. Den omfatter både videreutdanning og etterutdanning. Videreutdanning er kompetanse som gir studiepoeng og etterutdanning dr eier seg om kompetanse og kurs som ikke fører frem til formell eksamen. Kompetanseplanen består av tre deler: 1. Videreutdanning: Faglige prioriteringer, organisering og økonomi 2. Videreutdanning i Oppegård Etterutdanning: Ov erordnede mål og prioriteringer Oppegård kommune, 5.april.2017 Jorunn B. Almaas kommunalsjef

4 1. V idereutdanning: Faglige priorite ringer, organisering og økonomi I statsbudsjett for 2017 er det satt av midler til å tilby omlag lærere videreutdanning i prioriterte fag for s koleåret Disse plassene skal fordeles mellom vikarordning og stipendordning. Det er skoleeier som har ansvar for at det finnes riktig og nødvendig kompetanse i skolen og at det er et system som gir lærere og skoleledere kompetanseutvikling. (Opplæringsloven 10-8). Prioriterte fag vil være matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk som tegnspråk. Kompetansekrav Opplæringsloven med forskrift har kompetansekrav for de som skal undervise i skolen med allmennlærer, grunnskolelærerutdanning og lærere med studiebakgrunn fra høyskole eller universitet med minimum 240 studiepoeng inkludert pedagogisk utdanning. For lærere som er utdannet etter 1. januar 2014 gjelder disse kravene: På barnetrinnet: 30 stu diepoeng relevant kompetanse for å undervise i fagene norsk, samisk, n orsk tegnspråk eller matematikk På ungdomstrinnet: 60 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegn språk, matematikk eller engelsk 30 studiepoeng relevant kompetanse for å un dervise i de fleste øvrige fag For de som skal undervise i skolen er det to typer kompetanse krav. Det er kompetanse krav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling og kompetanse krav for å undervise i fag. Med relevant kompe tanse i undervisningsfag menes at alle lærere som underviser i basisfagene matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk, skal ha fordypning i faget. De som har ikke har tilstrekkelig kompetanse har dispensasjon fra kravet til relevante studiepoeng frem til 1. august Videreutdanning Videreutdanning for lærere fungerer i en langsiktig planlegging, både ut fra den enkelte lærers yrkesmessige behov og ut fra skolens, skoleeiers og nasjonale myndigheters behov. Omfanget av læ rernes ordinære arbeidsoppgaver blir redusert i studieperioden slik at deler av arbeidstiden kan brukes til videreutdanning. For videreutdanning i matematikk og naturfag dekker staten 75 % av vikarutgiftene og læreren bidrar med å dekke 25 % som bruk av eg en tid. For vide reutdanning i andre fag dekker s taten 60 % av vikarutgiftene, kommunen 15 % og læreren bidrar med 25 %. Regionalt tilbud Nytt for skoleåret er at Follokommunene har inngått et samarbeid med Høgskolen i Østfold om å til by barneskol e lærere som mangler 15 studiepoeng i matematikk og engelsk for å få godkjent kompetanse mulighet til å ta 15 studiepoeng i faget. Studiet går over et skoleår. Høsten 2017 blir det satt opp tilbud om matematikk, men det har vært for få søkere til studiet i engelsk.

5 Rektorutdanningen Målgruppen for rektorutdanningen er skoleledere. Ved oversøkning prioriteres nytilsatte rektorer først, deretter andre rektorer, og til slutt andre skoleledere /inspektører. Lærere kan ikke søke rektorutdanningen. Rektorutdanningen går over måneder mens rektor er i arbeid. Omfanget på tilbudet er 30 studiepoeng. Det er laget et rammeverk for skoleledelse, med beskrivelse av kompetansemål for rektorutdanningen. Forskerne som evaluerer rektorutdanningen beskrive r den norske rektorutdanningen som svært moderne og tidsriktig i forhold til internasjonale trender og den hverdag som norske rektorer møter, i tillegg til at fokuseringen på praksis også synes å være en svært hensiktsmessig vektlegging i det norske progra mmet. 2. Videreutdanning i Oppegård i Lær erne søker selv om opptak til videreutdanning på Utdanningsdirektoratet sine nettsider. Det er skoleeier, gjennom en kompetansegruppe, som prioriterer søknadene. Kompetansegruppen består av skoleeier, virksomhetsledere, hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet og Norsk skolelederforbund. Søkere til videreutdanningen er prioritert på grunnlag av følgende kriterier: Søkere til regionalt tilbud i engelsk og matematikk Videreutdanning i fagene norsk, matematikk og engelsk Lærere på barnetrinnet får tilbud om videreutdanning basisfag ene norsk, engelsk og matematikk slik at de oppnår 30 studiepoeng Lærere på ungdomstrinnet får t ilbud om å ta 60 studiepoeng i basis fagene Ungdomskolenes egne behov for faglig fordypning i andre fag enn de prioriterte Lærere som deltar i ordningen må være fast ansatt Barnetrinnslærere vil for skoleåret bli prioritert før lærere på ungdomstrinnet. L ærere som har søkt det regionale tilbudet i Follo vil bli prioritet først. Dette for å sikre at lærere på barnetrinnet får godkjent undervisningskompetanse. Ungdo msskolene har gjennom gående høyt kvalifiserte lærere, så kompetansebehovet er ikke like høyt. Kommunestyret har tidligere vedtatt å videreføre satsningen på kompetanseutvikling, slik at måletallet for lærere på videreutdanning er 5,7 % av samlet undervisningsårsverk i kommunen. I tillegg til disse plassene har lærene mulighet til å søke på stipen dordningen. Kapas itetsmessig tilsvarer to lærere, på regionalt tilbud, over ett år en lærer som tar 30 studiepoeng. Skoleeier har derfor prioritert 18 søkere skoleåret Når det gjeld er rektorskolen prioriterer vi de skolelederne som ikke har led erutdanning.

6 K ompetanseoversikt Oppegård kommune har fokus på å rekruttere og beholde lærere med god faglig kompetanse. Tall fra Grunnskolen s informasjonssystem (GSI) fra 2016, trinn vi ser at Oppegård kommune har en utfordring med sikre at de lærene som under viser i norsk, matematikk og engelsk har nok stu diepoeng til å tilfredsstille de nye kompetansekr avene, særlig på barnetrinnet. For å sikre en riktig prioritering av skoler og søkere til videre u tdanningen er det utarbeidet en mer detaljert kompetanse oversikt i kommunen. Oversikten oppdateres jevnlig. A lle lærere skal ha minimum 30/60 studiepoeng i de basis fagene de underviser i. Alle lærere kan søke, men for å sikre at våre lærere har nok studiepoeng til å tilfredsstille de nye lovkravene h ar vi følgende prioriteringer for skoleåret : Oppegård søker om finans iering av følgende studietilbud : Matematikk ( 8 søkere, 4 til regionalt tilbud, 2 fra barnetrinnet og 2 fra ungdomstrinnet ) Engelsk ( 7 søkere, 4 fra barnetrinnet, 3 fra ungdomstrinnet) Norsk (3 søkere 2 fra barnetrinnet og 1 fra ungdomstrinnet) 29 lærere har søkt om videreutdanning skoleåret Skoleeier prioriterer 18 søkere til vikarordningen i fagene norsk, matematikk og engelsk. I tillegg har en søker søkt regionalt tilbud i engelsk. Dette studiet blir ikke igangsatt på grunn av manglende påmelding. E n lærer er prioritert for å ta praktisk - pedagogisk utdanning (PPU). Dette er nødvendig kompetanse for å få godkjent lærerutdanning en. Skoleeier har ikke prioritert andre søkere på stipendordningen dette skoleåret da de ikke har vært anbefalt av rektor eller sø kt prioriterte fag. For skoleåret har en nytilsatt inspektør søkt og er prioritert på rektorutdanningen. De aller fleste lederne i Oppegårdskolen har lederutdanning tilsvarende rektorskolen eller mer. 3. Etterutdanning: Ov erordnede mål og prioriteringer Våren 2017 ko mmer det en ny stortingsmelding «Lærelyst Tidl i g innsats og kvalitet i skolen». Stortingsmeldin gen legger opp til en ny modell for kompetanseutvikling i skolen. De tidligere nasjonale satsningene på kompetanseutvikling har ikke gitt nok rom for lokal tilpasning. Det legges derfor opp til et tettere samarbeid mellom skolen e, kommun er, regioner, unive rsiteter og høyskoler. Det settes a v 100 millioner kroner til lokal/regional skoleutvikling i S atsningen vil trappes opp til 500 millioner kroner de nærmeste årene. For å styrke lokalt ansvar og eierskap til kompetanseutviklingen skal fire prinsipper legges til grunn: Kommune og fylkeskommuner har hovedansvar for kompetanseutviklingen i skolen Kommuner og fylkeskommuner skal ha økt handlingsrom Det statlige virkemiddelapparatet skal være differensiert Kompetanseutviklingen skal være forsknin g og kunnskapsbasert

7 Overordnede utviklingsområder vil være: Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og har god faglig kompetanse Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring S ystemet for kompetanseutviklingen skal være langsiktig og forutsigbart og krever at kommunene organiseres seg i samarbeidsfora med andre kommuner, høyskoler og universiteter. Fylkesmannen tildeler midler til skoleeiere, universiteter og høyskoler som bidr ar og deltar i kompetanseutviklingen gjennom samarbeidsfora. En forutsetning for å motta midler er at skoleeier bidrar med å dekke en egenandel på 30 % av det statlige tilskuddet. I lys av den nye stortingsmeldingen «Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen» og innføring av ny kompetanseutviklingsmodell, vil Oppegård kommune i samarbeid med de andre Follokommunene samarbeide om å søke om etterutdanningsmidler for å dekke kostnader i forbindelse med felles utviklingsområder. Dette arbeidet er i oppstar tsfasen våren Oppegård kommunes satsningsområder i er i samsvar med Oppegård kommunes vedtatte «Strategi for skoleutvikling ». Satsningsområdene for etterutdanningstiltak er : Læringsmiljø og sosial kompetanse IKT og di gitale ferdigheter. Forskning viser at etterutdanning som går over tid gir mer varig e resultater og gir størst læringsutbytte. Det er viktig at det settes av tid og mulighet slik at man får delt erfaring er og brukt interne krefter til å dele kompetanse både på tvers i kommunen og på den enkelte skole. Skolebasert kompetanseutvikling var et av de sentrale virkemidlene fra «Ungdomstrinn i utvikling». S kolene i Oppegård viderefører metoden med sk olebasert kompetanseutvikling som innebærer at skolen, med l edelsen og alle ansatte, deltar i en utviklin gsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. I forlengelse av «Ungdomstrinn i utvikling» får a ll e skoleledere i Oppegård kommune kompetanse gjennom lærende nettverk. Dett e er nettverk som handler om å etablere strukturer og arbeidsformer lokalt som bidrar til å forbedre praksis. Nettverket er en arena for erfaringsutveksling, refleksjon og faglig utv ikling. Arbeidet i nettverket tar utgangspunkt i konkrete eksempler fra skolens praksis og støttes opp av relevant teori og forskning. Alle ledere i Oppegårdskolen møtes to ganger pr halvår. Lederne må forberede seg i eget lederteam og lese teori mellom sa mlingene. Gjennom lærende nettverk vil lederne utvikle sin kompetanse som igjen er nyttig for resten av personalet S kolene har egne områdenettverk og fagnettverk på tvers av skoleslag. Områdenettverk er et eksempel på en god organisering for erfaringsdeling og refleksjon. Vi har tre slike nettverk, S ydnett Greverud, Østli og Flåtestad, N ordnett Sofiemyr, Fløysbonn, Tårnåsen og Hellerasten og Vestnett Kolbotn, Vassbonn og Ingieråsen.

8 Tre skoler i Oppegård kommune delta r i et læringsmiljøprosjekt i regi av Læringsmiljøsenteret i Stavanger og U tdanningsdirektoratet. Hovedmålet med prosjektet er å forbedre læringsmiljøet og redusere mobbing. Skolene får veilednin g fra eksterne veiledere Læringsmiljøsenteret. Våren 2017 invite rte Levekårsutvalget, OKFU, kommunalsjef og Utdanningsforbundet foreldre, lærere, skoleledere og po litikere til felles foredrag med veilederne fra Læringsmiljøsenteret, A - team, innlegg fra sko len e, foreldre ne og eleve ne. Det planlegges et nytt felles møte med fokus på læringsmiljø i I vil Oppegård kommune satse på å styrke lærernes grunnleggende digitale ferdigheter for å få maksimalt utbytte av investeringene på IKT - utstyr på skolene. Kunnskapsløftet har digitale verktøy som en av fem grunnleggende ferdigheter som skal integreres i alle fag og på alle kl asse trinn. Det vil bli gitt opplæring til superbrukere og IKT veiledere som igjen gir opplæring lokalt på hver enkelt skole. Holdningsskapende arbeid med fo kus på sosiale medier og etikk er også temae r. I samarbeid med de andre Follokommunene skal det etab leres et felles program for veiledning av nyutdannede lærere. Veiledningsprogrammet skal bestå av 4 saml inger med foredrag og samtaler. Gjennomgangstema på samlingene vil være «klasseledelse». Frogn, Oppegård og Ski kommune r er ansvarlig for gjennomføring en av opplegget. Mange av ett erutdanningstiltakene skjer gjennom o p plæring på hver enkelt skole. Skoleåret får lære r ne en omfattende opplæring innen IKT. Etterutdanning forgår både med interne og eksterne leverandører. Opplæring i nytt skoleadministrativt system og begynner opplæring på ipad dekkes av IKT prosjektet. Øvrige e tterutdanningstiltak dekkes innenfor budsjettrammen til skolene.