MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 Gáivuona suohkan Sak 0035/01 MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtested: Møterommet, Rådhuset 1. etg. Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0035/01 01/00564 REFERATSAKER SAKSLISTE 0036/01 01/00533 HØRING: TILLEGGSPLAN TIL GJELDENDE LANDSPLAN FOR AS VINMONOPOLET OG INNFØRING AV SELVBETJENING I VINMONOPOLETS UTSALG 0037/01 01/00562 MIDDAGSSERVERING YTRE KÅFJORD ELDRESENTER 0038/01 01/00563 SØKNAD OM OVERFØRING AV SKJENKEBEVILLING FRA OLDERDALEN GJESTEGÅRD TIL OLDERDALEN SERVICESENTER A.S. 0039/01 01/00570 FLYTTING AV AVLASTNING TIL MARIELUND 0040/01 01/00569 ØKONOMIRAPPORT/BUDSJETTREGULERING 0041/01 01/00539 BUDSJETTREGULERING /01 01/00540 FORSLAG TIL KRITERIER FOR TILDELING AV SÆRSKILT STATSTILSKUDD TIL SAMISKE BARNEHAGER 0043/01 01/00542 ØKNING AV TILSKUDD TIL BARNEHAGENE Side 1 av 23

2 Sak 0035/ /01 01/00543 MINSTEMÅL I FAG - KVALITETSSIKRING AV UNDERVISNINGEN VED MANNDALEN SKOLE 0045/01 01/00544 OLDERDALEN SKOLE SOM FORSØKSSKOLE 0046/01 01/00565 MIDLERTIDIG LEIEAVTALE KÅFJORD KOMMUNE OG OLDERDALEN SAMFUNNSHUS 0047/01 01/00541 RUSFOREBYGGENDE TILTAK FOR UNGDOM I KOMMUNEN (Saken ettersendes), 9148 Olderdalen, Levin Mikkelsen (s.) leder Gerd Molund Olsen e.f. Side 2 av 23

3 Sak 0035/01 REFERATSAKER Saksbehandler: Gerd Molund Olsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 01/ /01 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Sk. Fra Arbeidstilsynet 12. distrikt, datert Pålegg Olderdalen skole. 2. Sk. Fra Arbeidstilsynet 12. distrikt, datert Administrasjonsutvalgets vedtak sak 10/01 Olderdalen skole. 3. Sk. Fra Utdannings- og Forskningsdepartementet, datert Høyring: Rådgivande Folkerøysting om målform i grunnskolen Endring av kapittel 9 i forskrifta til Opplæringslova. 4. Sk. Fra Utdannings- og Forskningsdepartementet, datert Rapport fra Tverrdepartemental arbeidsgruppe for vurdering av tilbud for personer med språk- og Talevansker Høring. 5. Sk. Handlingsplan for samisk språk og kulturkompetanse Høringsutkast. 6. Sk. Fra Sametinget, datert Høring Evaluering av samisk bokproduksjon. 7. Sk. Møtereferat fra møte i arbeidsgruppe Kåfjord den vedr. trafikksikkerhetsplan. 8. Hs. Fra Ressursenter for omstilling i kommunene, datert Statsbudsjettets kap. 674 Post 60/01 stimuleringstilskudd til brukerstyrt personlig assistanse i. 9. Hs. Møtebok for Kåfjord Eldreråd i møte den Hs. Fra Barne- og Familiedepartementet, datert Støtte fra Lånekassen til søkere som er under barnevernets omsorg nye forskrifter. 11. Hs. Fra Landsforbundet mot stoffmisbruk, datert Engasjement i kampen mot Narkotika. 12. Hs. Skriv fra rådmannen til Sosial- og Helsedepartementet, datert Høring utkast til endring av alkoholloven Tillatelse til innførsel av alkoholholdig drikk for skjenking eller salg i egen virksomhet. 13. Hs. Fra Fylkesmannen i Troms, datert Handlingsplan for helse- og sosialpersonell Statsbudsjettet Tilsagnsbrev. 14. Hs. Delegasjonssak Søknad fra Manndalskroa a.s. om flytting av skjenkebevilling fra restaurant til dansebaren lørdag 9. juni. Innvilget. 15. Hs. Delegasjonssak Søknad fra Hallvard Lyshaug om ambulerende skjenkebevilling Side 3 av 23

4 Sak 0035/01 Tilstelning etter konsert. Innvilget. 16. Hs. Fra Statens helsetilsyn Tilsynsmelding De refererte sakene tas til etterretning. Side 4 av 23

5 Gáivuona suohkan Sak 0036/01 HØRING: TILLEGGSPLAN TIL GJELDENDE LANDSPLAN FOR AS VINMONOPOLET OG INNFØRING AV SELVBETJENING I VINMONOPOLETS UTSALG Saksbehandler: Gunn Andersen Arkiv: G00 &13 Arkivsaksnr.: 01/ /01 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Saken gjelder to separate høringer sendt ut som en sak, med felles høringsfrist som er satt til den 17. september Høring 1: Tilleggsplan til gjeldende landsplan for AS Vinmonopolet Dette gjelder Sosial- og helsedepartementets forslag til fylkesvis fordeling av 20 nye utsalg, og vil danne grunnlaget for fastsettelse av en tilleggsplan til gjeldende landsplan for AS Vinmonopolet for Bakgrunn for å utvide gjeldende landsplan for Vinmonopolets butikker er kommet i stand som en særskilt ordning for å bedre tilgjengeligheten i distriktene. Tradisjonelt har det vært to hovedhensyn ved lokalisering av nye utsalgssteder: a) Tilbudet skal bedres i de områder der tilgjengeligheten er dårlig b) Nyetableringer skal være bedriftsøkonomisk lønnsomme Når det gjelder kostnadseffektivitet kan det være aktulet med såkalte "minipol" som lokalt tilpasses eksisterende markedsforhold. Slike utsalg vil ha kortere åpningstid og begrenset vareutvalg. Tilleggsplanen mener å redusere omfanget av hjemmebrenning, ulovlig omsetning og grensehandel. Derfor vil denne planen kunne gjennomføres uten alkoholpolitiske uheldige konsekvenser. Forslaget om fordelingen av 20 nye distriktsbutikker er fra AS Vinmonopolet basert på geografiske vurderinger. Hensyn om at tilbudet må forbedres i de områder der tilgjengeligheten er dårlig, mer enn hensyn til bedriftsøkonomisk lønnsomhet, legges til grunn ved den fylkesvise fordelingen som foreslås i tilleggsplanen. Vurderinger har sett på forslaget og må bekjenne at vi ikke er enige i den fylkesvise fordelingen. Ved gjennomgang av Vinmonopolets forslag finner vi det faktisk urimelig at den nordre landsdel, med de største geografiske fylkesenhetene ikke tildeles flere enn til sammen 5 nye utsalg. Når det gjelder Finnmark er det positivt at der tildeles 2 nye utsag i forslaget. Side 5 av 23

6 Sak 0036/01 Det synes urimelig at fylkene Nord-Trøndelag, Nordland og Troms ikke tildeles mer enn ett utsalg hver! Dette særlig når vi ser på størrelsen på de enkelte fylker, tenker på klimaforhold (lange, og harde vintre) og nå vi i tillegg ser på kommunenes geografi (store i utstrekning og ofte langstrakte). Kommunen stiller seg tvilende til de opplysninger som fremkommer i oversikten når det gjelder Troms fylke spesielt, hvor det hevdes at 30 % av innbyggerne i fylket bor lenger enn 15 kilometer fra nærmeste polutsalg. Vi stiller oss spørsmål og de kommuner som har utsalg (som for eksempel Nordreisa kommune) er medregnet. Også i disse kommuner (som er store utstrekning) har store deler av befolkningen langt mer enn 15 kilometer reisevei til polutsalg. fremmer derfor følgende endringer til tilleggsplanen: Nord-Trøndelag, Nordland og Troms tildeles alle 2 nye utsalg hver. Dette medfører at vi ønsker å redusere utsalg i følgende fylker: Akershus, Buskerud tildeles ikke flere utsalg, samt at Sør-Trøndelag tildeles 1 butikk (mot forslaget som foreslår 2 nye utsalg). Dette begrunnes ut fra geografiske forhold og det faktum at det er god tilgjengelighet i disse fylker med tanke på kriteriet om avstand på 15 kilometer til nærmeste utsalg. Disse fylker har heller ikke de samme harde klimatiske forhold å ta stilling til som distriktene lenger nord i landet. Lokalisering innenfor Troms Fylke: Troms er et forholdsvis tynt befolket fylke, men det er også landes fjerde største i geografisk utstrekning. Som AS Vinmonopolet også bemerker er avstandene lange og vi har et klima og en geografi som gjør reiseveien vanskelig tilgjengelig særlig om vinteren og om våren på grunn av snø og isforhold, klima og stor skredfare. Dersom Troms tildeles ett utsalg foreslår vi følgende lokalisering: tildeles ett utsalg Ved tildeling av 2 nye utsalg, som forslaget fra Kåfjord tilsier; ønsker vi slik lokalisering: Kåfjord tildeles ett utsalg Storfjord/Balsfjord tildeles ett utsalg (som tredje alternativ kan Lyngen kommune også vurderes). Bakgrunn for forslaget ligger i å bedre tilgjengelighet for folk i de østre deler av regionen, og Kåfjord nås av innbyggere i Storfjord og Lyngen kommuner. I har majoriteten av befolkningen 5-10 mil til nærmeste polutsalg som ligger i Nordreisa kommune. Forøvbrig benyttes Nordreisa sitt utsalg i mindre grad av innbyggere i de sørligste deler av kommunen, som igjen ofte gjør sine innkjøp i Tromsø (15 mil). Ett tilleggskriterie fra Kåfjord sin side er at vi ønsker denne type arbeidsplasser velkommen. Det vil kunne være med å bygge ut et handelsmiljø lokalt og demme opp for den store handelslekkasjen til Tromsø og andre nærliggende handelssentrum. opplever en økende grad av at handleslekkasje også på forbruksvarer som finnes lokalt. Etablering av utsal vil dermed også kunne styrke øvrig handel i kommunen. Side 6 av 23

7 Sak 0036/01 Høring 2: Selvbetjente vinmonopolutsalg - departementets høringsnotat Dette forslaget fra Sosial- og helsedepartementet åpner for at det kan innføres selvbetjening i Vinmonopolets utsalg. Høringsnotatet foreslår at påbudet om salg av brennevin, vin og sterkøl over disk oppheves. Dette er en oppfølging av prøveordningen med selvbetjening som utløp i sommer. Det har vært etablert 14 testbutikker. Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS) har oppdraget med evaluering av ordningen. SIRUS evaluering tas hensyn til ved vurderingen. Konflikten i saken ligger mellom det at Vinmonopolet skal være et alkoholpolitisk instrument som skal begrenser bruk av rusmidler på den ene siden, og ønsket om økt service til forbrukerne på den annen. Det som taler mot innføring av selvbetjente vinmonopolutsalg er at det i noen grad kan føre til salgsøkning. Det vektige argumentet for selvbetjente utsalg er at ordningen innebærer en bedre ordning for kundene, og gjør driften mer effektiv. Men vi forventer at de presoner som alt har fattet en beslutning om kjøp besøker et polutsalg uavhengig om det er selvbetjening eller ikke. Fra departementets side vil det være en forutsetning at Vinmonopolet sørger for god kontroll med salget i de utsalg hvor selvbetjening innføres. har ikke vinmonopolpolutsalg. Nærmeste pol ligger i Nordreisa kommune, som ligger ca. 5 mil fra kommunesenteret. For innbyggere i bygda Manndalen med omegn (som grovt regnet har 1/3 av kommunes innbyggere) blir det opptil ca.10 mil til Nordreisa/Storslett for besøk på et polutsalg. Deretter blir Tromsø kommune nærmeste utsalg og det ligger ca. 18 mil fra Olderdalen som er kommunesenteret. Pr dato berøres ikke direkte av ordningen med selvbetjente vinmonopolutsalg. For øvrig ser vi positivt på bestemmelsene i alkohollovens 3-2 om at det kan settes vilkår for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler for de kommunale salgsbevillingene for AS Vinmonopolet. vil måtte ta stilling til saken om salg av brennevin, vin eller sterkøl over disk i et eventuelt utsalg eller om en ønsker selvbetjent dersom dette med tiden blir aktuelt for oss. Men muligheten til valg oppleves positivt. Kommunen mener at i og med at alkoholholdig drikk er en fullt lovlig vare å omsette, bør det ikke stilles kriterier til salgsmåten. Vi synes det er positivt at det åpnes for selvbetjening i vinmonopolutsalg, da dette gir en bedret service for kundene i første rekke. Vi mener de alkoholpolitiske hensyn ivaretas gjennom øvrige forhold som er langt mer vesentlig enn selvbetjening (som kontroll, pris og aldersgrenser). For øvrig har vi ingen kommentarer til høringen som omhandler at påbudet om salg av brennevin, vin og sterkøl over betjent disk oppheves. Side 7 av 23

8 Sak 0036/01 I. Tilleggsplan til gjeldende landsplan for AS Vinmonopolet 1. stiller seg delvis positiv til AS Vinmonopolets forslag til fylkesvis fordeling av 20 nye utsalg inenn utløpet av 2002, med følgende endringer: Akershus tildeles ikke ny butikk Buskerud tildeles ikke ny butikk Sør-Trøndelag tildeles 1 ny butikk Nord-Trøndelag tildeles 2 butikker Nordland tildeles 2 butikker Troms tildeles 2 butikker Totalantallet butikker holder seg på 20 nye utsalg. 2. Innad i Troms ønsker slik fordeling av butikker: tildels en butikk Storfjord eller Balsfjord tildeles 1 butikk II. Selvbetjente vinmonopolutsalg - departementets høringsnotat I og med at alkohol er en vare det er fullt lovlig å omsette, mener at det ikke bør stilles kriterier til salgsmåten. Vi synes det er positivt at det åpnes for selvbetjening i vinmonopolutsalg, da dette gir en bedret service for kundene. Kommunen mener de alkoholpolitiske hensyn ivaretas gjennom øvrige forhold som er langt mer vesentlig enn selvbetjening (som kontroll, pris og aldersgrenser). Dersom publikum opplever selvbetjeneing som en positiv tilrettelegging kan vi håpe på en tillegsgevinst i mindre hjemmebrenning, ulovlig innførsel og begrenset grensehandel. I dag foregår det noe grensehandel over Kilpisjærvi (grenseovergang Finland-Norge). For øvrig har vi ingen merknader til høringsnotatet. Side 8 av 23

9 Gáivuona suohkan Sak 0037/01 MIDDAGSSERVERING YTRE KÅFJORD ELDRESENTER Saksbehandler: Helfrid Mathisen Arkiv: H40 Arkivsaksnr.: 01/ /01 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg HOO vedtok i møte sak 0033/01 at middagsservering ved Ytre Kåfjord Eldresenter skal legges fram på neste møte. Etter at FIN skrev om saka har det avstedkommet en del reaksjoner, både politisk og fra andre.. Eldrerådet gjorde slikt vedtak i møte sak 15/01: Kåfjord eldreråd ber om at middagsserveringa ved Ytre Kåfjord eldresenter gjenopptas med 4 t. pr. gang og fra og med midten av august. Middagsservering andre steder i Kåfjord utredes og vurderes ved budsjettbehandlingen for Tiltaket med middagsservering ved Ytre Kåfjord eldresenter har eksistert i flere år, bare avbrutt av ferier. Det siste året med 6 timer ukentlig. Da har det ikke bare vært middagsservering, men også kaffe og vafler. All mat har vært til sjølkost, men har stått for lønnskostnadene. I eldrerådet ble det under behandling av saken diskutert at ved frivillig innsats fra andre aktører kunne vaffelsteking opprettholdes, hvis kommunen sto for lønnskostnaden til middagsserveringa. Derfor er det i vedtaket redusert til 4 timer /ukentlig. Kostnadene vil bli kr ,- hvis det blir oppstart medium september med 4 timer/ukentlig. Arbeidet med regnskapanalyse/ budsjettregulering er godt igang, men kan ikke nå si noe om det finnes dekning innen eget budsjett eller om det må søkes om tilleggsbevilgning. Tiltaket iverksettes så snart finansieringa er brakt i orden. Side 9 av 23

10 Gáivuona suohkan Sak 0038/01 SØKNAD OM OVERFØRING AV SKJENKEBEVILLING FRA OLDERDALEN GJESTEGÅRD TIL OLDERDALEN SERVICESENTER A.S. Saksbehandler: Helfrid Mathisen Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 01/ /01 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Søknad fra Olderdalen Servicesenter AS, datert v/ Leif Salamonsen K.-sak 0035/01 Søknad om skjenkebevilling Olderdalen Gjestegård Olderdalen Servicesenter A.S overtar drifta av Olderdalen Gjestegård A.S fra og søker om bevilling til skjenking av øl, vin og brennevin på samme vilkår som Olderdalen Gjestegård A.S. har i dag. HOO behandlet bevillingssaken vedr. Olderdalen Gjestegård i sak 0026/01. I tillegg til HOO`s vedtak som kommunestyret sluttet seg til ble det vedtatt nytt punkt i k- sak 0035/01: Ved senere søknader om fornyelser av skjenkeløyver vil vurdere å innføre en generell spiseplikt for skjenkesteder. Dette for å sikre et mattilbud på skjenkesteder. Hvis dette gjøres gjeldende i dette tilfelle, vil det oppfattes som forskjellsbehandling av bevillingshaverne. Skjenkeansvarlige blir Leif Salamonsen med Margit Salamonsen som stedsfortreder. Begge vil avlegge kunnskapsprøven om alkoholloven innen utgangen av november d.å. HOO anbefaler: 1. Olderdalen Servicesenter A.S. gis skjenkebevilling for øl og vin i pub og kafe. Skjenking av øl og vin skal på fredager, lørdager og dager foran hellig- og høytidsdager avsluttes senest kl Olderdalen Servicesenter A.S. gis skjenkebevilling for øl, vin og brennevin i spisesal og bar. Skjenking av øl, vin og brennevin skal på fredager, lørdager og dager foran hellig- og høytidsdager avsluttes senest kl Bevillingen skal og omfatte øl i skatteklasse 2 og vin i minibar på utleierom. 4. Bevilling gis for tidsrommet til Side 10 av 23

11 Sak 0038/01 5. Gebyrene fastsettes i henhold til A-loven 7-1, Forskrift av nr.1292 kap. 11 samt merknader til A-loven kap Innhaveren av skjenkebevillingen har et formelt ansvar for at skjenkingen skjer etter de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter. Ved senere søknader om fornyelse av skjenkeløyver vil vurdere å innføre en generell spiseplikt for skjenkesteder. Dette for å sikre et mattilbud på skjenkesteder. Side 11 av 23

12 Gáivuona suohkan Sak 0039/01 FLYTTING AV AVLASTNING TIL MARIELUND Saksbehandler: Helfrid Mathisen Arkiv: F05 Arkivsaksnr.: 01/ /01 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Under budsjettbehandlinga ble det vedtatt å flytte avlastninga fra Olderdalen til Marielund i Manndalen. Inn i planen inngikk også flytting av dagsentret fra Marielund til KASVO`s lokaler i Birtavarre. Samtidig som det må en del forandringer i selve bygget. Dette for å gi plass til avlastninga. Det ble en del forsinkelser før Kasvo fikk finansiert overtakelser av det nye bygget og dermed ble det forsinkelser også for flyttinga av avlastninga. KASVO skal også foreta en del byggningsmessige endringer. I følge daglig leder er arbeidet påbegynt, men når det er innflyttingsklar kunne han ikke si noe om. Dermed har flyttinga ikke kunnet iverksettes som vedtatt og budsjettet innen PU må dermed styrkes. Ved budsjettreguleringa vil det gå fram om det kan skj innen eget budsjett eller om budsjettet må styrkes med tilleggsbevilgning. Side 12 av 23

13 Gáivuona suohkan Sak 0040/01 ØKONOMIRAPPORT/BUDSJETTREGULERING Saksbehandler: Helfrid Mathisen Arkiv: Arkivsaksnr.: 01/ /01 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Rådmann Håkon Jørgensen og etatsleder vil orientere om den økonomiske situasjon. Side 13 av 23

14 Gáivuona suohkan Sak 0041/01 BUDSJETTREGULERING 2001 Saksbehandler: Øyvind Rundberg Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 01/ /01 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Etatsleder vil orientere om den økonomiske situasjonen, og rådmann Håkon Jørgensen vil være til stede under behandlingen av denne saka. Side 14 av 23

15 Gáivuona suohkan Sak 0042/01 FORSLAG TIL KRITERIER FOR TILDELING AV SÆRSKILT STATSTILSKUDD TIL SAMISKE BARNEHAGER Saksbehandler: Øyvind Rundberg Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 01/ /01 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Høringsbrev:Forslag til kriterier for tildeling av særskilt statstilskudd til samiske barnehager. Sametinget har sendt ut høringsbrev med forslag om å endre kriteriene for statstilskuddet f.o.m.år Forslaget innebærer endringer i forhold til nåværende ordning. Dagens ordning er slik at det gis kr pr. avdeling som støtte til å dekke merkostnader med å styrke det samiske i barnehagene i kommunen. 1. Målsettinger med tilskuddet. Sametinget har i høringsbrevet pt 1. Innledning satt opp forslag til målsettinger med tilskuddet. I strekpunkt 1 er begrepet samiske barn brukt. Dette er et uheldig begrep og kan skape vansker når det brukes på individnivå. En vil foreslå at strekpunkt en og tre slås sammen til: - styrke og utvikle samisk språk og kultur i barnehager i samiske områder. Strekpunktet revitalisering av samisk - må få en tilføyelse språk og kultur i fornorska samiske områder. Dette er et særdeles viktig punkt for våre områder og må komme til uttrykk i pkt Utkast til kriterier. 1, 2 og 3 ingen kommentarer. 4 tilskuddssatser. Punktene 1 og 2 fanger ikke opp den store gruppe barn av norsktalende foreldre som ønsker revitalisering av samisk språk og kultur for seg og sine barn. Mange av dem har som barn fått ødelagt sin mulighet til å lære samisk av den norske stats fornorskningspolitikk i skole, helsestell og næringsliv. De ønsker at deres barn skal lære mest mulig samisk og bli flerspråklige. Andre foreldre har fra tidligere tider arvet negative holdninger til det samiske. Begge grupper må omtales med forståelse og respekt, og det må tilrettelegges for fleksible løsninger der barna er likeverdige parter. I pt 2 er kriteriet barnets hjemmespråk. Dette knyttes til individet og er helt uakseptabelt (Se ovafor). Kriterier som knytter seg til antall avdelinger (pt 1) og barn med samisk som hjemmespråk (pt2) vil for våre områder få særdeles uheldige konsekvenser. Det er få med samisk som hjemmespråk i kommunen. Dette er som kjent historisk begrunnet. Sammenligner vi med strekpunkt 2 i målsettingen revitalisering vil ingen av de foreslåtte kriteriene fange opp dette for oss viktige punktet i målsettinga.. Side 15 av 23

16 Sak 0042/01 Revitalieringsarbeid er særdeles kostnadskrevende da det må jobbes på mange felt med å skape arenaer for samisk språk og kultur både i barnehage og nærmiljø. Foreldre og personale må kurses og informeres. Holdningsarbeid til det samiske er og kostnads - og tidkrevende prosesser. Barna må organiseres i flere grupper. Ofte er de samiske målgruppene små med store avstander imellom, slik at å samle grupper er fysisk umulig samt mange ganger dårlig gjort ovafor små barn. Resultatet av å måtte samle gruppene er at samisk velges bort. Vi vil foreslå at kriteriene knyttes til avdelinger med samisk språk og kultur i formålsparagrafen som i dag. I tillegg kan det søkes på prosjektmidler til språkfordypning, revitaliseringstiltak, organiseringstiltak, kurs og holdningsarbeid. Vi ønsker at det arbeides og argumenteres for at statstilskuddet øker, da det er et statlig ansvar å rette opp senvirkningene av fornorskninga samt gi samisk sprøk og kultur gode vilkår. Dersom de foreslåtte kriterier blir vedtatt, vil det igangsatte arbeidet i kommunen bli sterkt skadelidende da midlene vil bli redusert. Vi mener at sametinget da vender oss ryggen og revitaliseringsarbeidet er gitt opp.det samiske mangfoldet snevres inn geografisk en sædeles uheldig utvikling også for områder der språket står sterkt i dag. 6. Kravet om samisktalende personell i barnehager er et riktig prinsipp og ei god målsetting, men det har ikke vært mulig å utdanne nok personell med slik språk og kulturkompetanse. Derfor må man i en overgangsfase kunne leve med og gi støtte til andre kreative løsninger. 7 Aksepteres ikke. Dette gjelder det begrepet samiske barn (Se ovafor) og samlokalisering. Det siste betyr at enkelte barn kan få en skyss på 4 mil en veg i vår kommune. Det bør heller stå at opplegget bør organiseres i høvelige grupper der det tas pedagogiske og geografiske hensyn. 3 Sametingets komentarer til forslaget for kriterier. De foreslåtte kriterier vil sette inn ressurser der det er størst mulighet for resultater. Men hva er resultater? Hvordan skal kriteriene være for å måle disse? Dette er særdeles følsomt og vanskelig. Her må en huske at komunene i samiske områder har forskjellig utgangspunkt. I Kåfjord er det også store forskjeller bygdene imellom. Men et resultat av arbeidet med samisk språk og kultur er at flere og flere elever i grunnskolen har samisk i fagkretsen. Sett inn saksutredningen over denne linja IKKE SLETT LINJA! 1. Hovedutvalget for oppvekst og omsorg krever at statstilskudd til samiske barnehager knyttes opp mot barnehager/kommuner med samisk språk og kultur i formålsparagrafen. 2. Det gis et grunnbeløp på kr pr. år etter framlagt aktivitetsplan med kostnadsberegning. Beløpet indeksreguleres fra år til år. 3. I tillegg kan det søkes på prosjekter som styrker samisk språk, kultur og identitet. 4. Rekrutteringen av samisktalende personell er et statlig ansvar og må intensiveres. 5. Sametingets midler til dette formål må øke. Side 16 av 23

17 Side 17 av 23 Sak 0042/01

18 Gáivuona suohkan Sak 0043/01 ØKNING AV TILSKUDD TIL BARNEHAGENE Saksbehandler: Øyvind Rundberg Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 01/ /01 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Statstilskudd til drift av barnehager 2001 økning av tilskuddssatsene for 2. halvår. Rundskriv av fra Det Kongelige Barne og Familiedepartement. Barnehagene i Kåfjord har inneværende år hatt følgende økninger av tilskuddene siden budsjettet for 2001 blei vedtatt: 1. Mertilskudd som følge av økt barnetall Engangstilskudd nykomne flyktningers barn Samiske barnehager 2 avdelinger i Birtavarre og Olderdalen Statlig økning f.o.m Samlet økning inneværende år - off.tilskudd I tillegg kommer økt foreldrebetaling som en følge av økt barnetall. Hovedutvalget for oppvekst og omsorg må i denne omgang ta stilling til økningen nevnt i pt 4. Departementet sier noe om bruken av disse midlene i rundskriver av barnehager til alle som ønsker det og redusert foreldrebetaling. Barnehageplasser til alle blei av utvalget vurdert i sak 22/01 selv om det ikke blei gjort vedtak på dette. En undersøkelse blant kommunene i Nord Troms viste at er blant de billigste når det gjelder foreldrebetaling med kr 2406,- pr måned pr. barn for full plass. For høsthalvåret kan det være riktig å opprettholde samme foreldrebetaling, men heller bruke midlene til å styrke bemanning og drift ved avdelingene. Endelig fordeling av midlene skjer ved budsjettreguleing i møte vil gi alle som ønsker det, et barnehagetilbud. Økonomiske og plassmessige forhold kan begrense dette prinsipp. Side 18 av 23

19 2. Økning av tilskuddsatsene fra Departementet brukes til å styrke drifta i avdelingene. 3. Vurdering av foreldrebetalingen skjer i forbindelse med budsjettframlegg Sak 0043/01 Side 19 av 23

20 Gáivuona suohkan Sak 0044/01 MINSTEMÅL I FAG - KVALITETSSIKRING AV UNDERVISNINGEN VED MANNDALEN SKOLE Saksbehandler: Øyvind Rundberg Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 01/ /01 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Kvalitetssikring av undervisningen minstemål i fag Søknad om ressurser av fra Manndalen skole. Administrativt foreløpig svar av Manndalen skole har skoleåret 2000/01 arbeidet med å synliggjøre hva som forventes at alle elever skal kunne på hvert klassetrinn og skoletrinn. Dette er et viktig hjelpemiddel for elevene, foreldrene og lærerne i arbeidet med å synliggjøre hva man kan forvente av fagkunnskaper på de ulike trinn og aldersgrupper. Det utarbeides tester som legges til grunn for vurderingene. Dersom mangel på grunnleggende kunnskaper avdekkes, får eleven kurs i dette før man tar fatt på neste kunnskapstrinn. Dette gir alle elever en mer individuell tilpasset opplæring. En kan gå fram i et tempo som passer den enkelte elev. Formålet med opplæringa er bl.a. å gi undervisning som er tilpasset evnene og forutsetningene til den enkelte elev. (Opplæringslova 1-2). Manndalen skole søker om å få en ekstra ressurs på kr og ber om bistand til å få søkt om eksterne midler. Etatsleder har administrativt bedt skolen gjøre ferdig arbeidet høsten På budsjettet for 2001 har kommunen kr avsatt til skoleutvikling. Dette beløpet kan være med på å delfinansiere prosjektet. Øvrige midler kan finnes på skolens eget budsjett samt gjennom Statens Utdanningskontor i Troms. 1. Prosjektet Minstemål i fag ved manndalen skole sluttføres høsten Hovedutvalget for oppvekst og omsorg gir et bidrag på kr til sluttføring av arbeidet. Beløpet belastes post Skoleutvikling. 3. Det søkes om eksterne midler. Side 20 av 23

21 Gáivuona suohkan Sak 0045/01 OLDERDALEN SKOLE SOM FORSØKSSKOLE Saksbehandler: Øyvind Rundberg Arkiv: B10 Arkivsaksnr.: 01/ /01 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Brev av fra Det kongelige utdnnings og forskningsdepartement. Hovedutvalget for oppvekst og omsorg gjorde følgende vedtak i sak 17/01 Rammetimetall skoleåret 2001/2002. pt. 3: Hovedutvalget ber administrasjonen gjennomgå helhetstilbudet av skolesituasjonen for å se om det er mulig å forbedre/fornye skolen med reduserte rammetimer. Også for bedre å samordne ressursene. Dette vedtaket erfulgt opp noe forskjellig av skolene i kommunen, noe en vil komme tilbake til etter hvert. I denne omgang gjelder det Olderdalen skole, siden kommunen er inne med tiltak. Organisering av undervisningen. Dette arbeidet har hatt Opplæringslovens 1-2 som det viktigste prinsipp for for eventuelle tiltak. Her sies det at opplæringen skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven. Dette har medført et omfattende arbeid på Olderdalen skole, slik at tildelte timeressurser utnyttes best mulig. Dette gjelder også timer til gruppedeling og spesialundervisning. I denne sammenheng har Opplæringslovens 8 2 gitt viktige føringer. Olderdalen skole og kommunen har hatt konsulentfirmaet I PLUSS som en viktig medspiller i endringsprosessene. Det pedagogiske personale er fra dette skoleåret delt inn i arbeidsteam med ansvar for undervisning, planarbeid og kontakt skole hjem. Arbeidsmengdene fordeles bedre på de ansatte, og det blir bedre tid til å følge opp, undervise og veilede den enkelte elev. Samarbeidet skole hjem blir tettere. Personalet ved skolen har deltatt på kurs på Skjervøy med forelesere fra forsøkskommunen Hå. Der har man gjennomført omfattende endringer i undervisningsformer, økonomistyring og desentralisering av arbeidsoppgaver. Personalet ved Trollvik og Manndalen skole er invitert til dagskurs i Kåfjord 5. oktober 01 med skolesjefen i Hå som foreleser. Forsøkene KUF har gitt og Olderdalen skole anledning til å drive forsøk med dispensasjon fra Opplæringsloven 2-3 Innhold og vurdering i grunnskolen., samt Forskrift 3-3 Vurderingsformer, 3-4 Vurdering med karakterer på ungdomstrinnet og 3-13 Grunnlaget for avgangskarakterer. I tillegg er det gitt tillatelse til å avvike fra Særavtale om arbeidstid 7.2 og 7.3. inngått på departementsnivå. Disse erstattes av lokale avtaler. Side 21 av 23

22 KUF har i sitt tilsagnsbrev satt opp en del forutsetninger for å gjennomføre forsøket. Det understrekes viktigheten av foreldrenes samtykke for deler av dette. Sak 0045/01 Vurdering. og Olderdalen skole har med KUF s tillatelse til å drive forsøk, blitt en medspiller for å utvikle Det 13 årige skoleløpet, og kan gi bidrag ved en eventuell lovrevisjon. Ny læreplan forventes å foreligge i Det forberedende arbeidet er i gang. Forsøket vil gjøre skolene bedre i stand til å møte nye utfordringer i ny Læreplan. I denne fase er det viktig at man skynder seg langsomt og har for øye at forsøket drives over 3 år. 1. Hovedutvalget for oppvekst og omsorg tar til etterretning at kommunen driver forsøk innen alternative former for elevvurdering og arbeidstidsordninger. 2. En skolene i kommunen følge opp dette med felles kursopplegg og informasjonsmøter. 3. Hovedutvalget ber om å bli holdt orientert om endringene og delta i evalueringen. Side 22 av 23

23 Gáivuona suohkan Sak 0046/01 MIDLERTIDIG LEIEAVTALE KÅFJORD KOMMUNE OG OLDERDALEN SAMFUNNSHUS Saksbehandler: Øyvind Rundberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 01/ /01 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Henviser til HOO sak 31/01 Kulturskolens undervisningslokaler. og Olderdalen samfunnshus har drøfta mulig leie for kulturskolen i AMO bygget.. Man blei enig om å fremme forslag om midlertidig leieavtale da det var noe usikkerhet bundet til oppvarmingsutgifter og renhold. Det er et ønske om å komme i gang med leieforholdet dersom det blei gjort positivt politisk vedtak. Rombehovet kan økonomisk og driftsmessig to-deles: 1. Rombehov til undervisning, fotolab,kontor, garderober tils kv.m. Pris kr pr kv.m. pr år = kr Leie av hallen for en rimeligere pris da denne også vil være i bruk av andre. Prisen her kan i hovedsak knyttes til økte oppvarmingskostnader og må prøves ut f.eks fram til årsskiftet. Kostnader til vask vurderes etter at behovet er klarlagt. Hovedutvalget godkjenner midlertidig leieavtale mellom og Olderdalen samfunnshus. Formålet er lokaler til Kåfjord kulturskole. De leide lokaler kan tas i bruk når finansieringen er brakt i orden. Side 23 av 23