Rammesak 2017 Kommuneplanens handlingsdel Budsjett 2017

Transkript

1 Rammesak 2017 Kommuneplanens handlingsdel Budsjett 2017

2 Innhold INNLEDNING... 3 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 5 ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER KJENNETEGN VED DAGENS TJENESTEPRODUKSJON PROFIL OG PRIORITERINGER VEDLEGG

3 INNLEDNING Hva er Rammesaken? Rammesaken er en forventningsavklaring mellom administrasjonen og kommunestyret i forkant av administrasjonens arbeid med utforming av forslag til kommuneplanens handlingsdel ; Budsjett Rammesaksdokumentet inneholder oppdaterte opplysninger om tjenester og økonomi, med utgangspunkt i sist vedtatte budsjett og tertialrapportering, ajourført med nyere statlige forutsetninger fra kommuneproposisjonen for Rammesaken har til hensikt å legge til rette for en bærekraftig og langsiktig økonomiforvaltning. Saken innebærer grovt sett at kommunen setter seg mål på et begrenset gjeldsnivå på lån, investeringsnivået, rammer for selskaps- og eiendomsforvaltning og mål for netto driftsresultat og lignende. Hensikten er å på sikt kunne skape rom for større egenfinansiering av investeringer og forutsigbare rammer for tjenesteproduksjonen. Saken berører forventet nivå på pensjonskostnader og inntekter. For Svelvik er det naturlig at saken også beskriver føringer/forventninger fra Fylkesmannen vedr. ROBEK, likviditetsforhold samt nedbetalingsplan vedr. akkumulert driftsunderskudd. Fylkesmannens forventningsbrev ligger vedlagt saken. Rådmannen vil i denne saken søke å avklare kommunestyrets prinsipielle syn på større struktur- og omstillingsprosjekt, som for eksempel forholdet til eiendomsskatt, formålsbygg, kommunereform og effektiviseringsstrategier, slik at budsjettarbeidet for 2017 får så forutsigbare rammer som mulig. Kommuneplanens samfunnsdel og økt gjennomføringskraft Rammesaken viderefører arbeidet med å sette gjennomføringskraft bak de mål og strategier som er satt i Kommuneplanens samfunnsdel og saken skal gi grunnlag for videre tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling. Kommuneplanens handlingsdel skal være et instrument for kommunen til å foreta prioriteringer av virkemidler og ressurser til ulike formål. Kommuneplanens handlingsdel skal prioritere Svelvik kommunes innsats for planperioden , der budsjett og økonomiplan skal ta utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon og gi realistiske anslag på fremtidige inntekter og utgifter. Kommunestyret gis i denne saken mulighet til å signalisere hvilke prioriteringer de vil rådmannen skal forholde seg til i utarbeidelsen av budsjettet og i oppfølgingen av mål og strategier satt i kommuneplanens samfunnsdel. Som et verktøy for den politiske debatten legges rapporten, Kommunebarometeret 2016 ved saken. Selve budsjettforslaget; kommuneplanens handlingsdel , legges frem i begynnelsen av november. Rådmannen fremmer i tråd med tidligere politiske vedtak forslag om å beholde vedtatte ambisjoner og mål for samfunnsutviklingen slik dette er nedfelt i kommuneplanens samfunnsdel, med de prioritering som framkommer i saken. Se kap. Profil og prioriteringer. 3

4 Økonomiske rammebetingelser Kommuneproposisjonen ble lagt frem 10. mai. I Kommuneproposisjonen presenterte regjeringen sin politikk overfor kommunene og det økonomiske opplegget for kommunesektoren det kommende året. Rådmannen vil med dette be kommunestyret om å sette ambisjoner for den økonomiske politikken som skal legges til grunn for arbeidet med kommuneplanens handlingsdel for , inkludert budsjett for 2017, jf. forslag til vedtak i saken. Beslutningsgrunnlag og videre arbeid Befolkningsutvikling og sosioøkonomiske utviklingstrekk er viktige premisser for utformingen av fremtidens politikk og behandles i et eget kapittel. Rammesaken inneholder også beskrivelse av større prosesser som skal bidra til et best mulig beslutningsgrunnlag for budsjettvedtaket til den endelige behandlingen av saken i kommunestyret. Dette gjelder bl.a. arbeid med internkontroll, brukerdialog, effektiviseringsstrategier, kompetanseutvikling, videreutvikling av eierskapspolitikken m.v. Basert på erfaringene fra tidligere budsjettarbeid har kommunestyret vedtatt et eget opplegg vedr. hvordan selve budsjettprosessen gjennomføres for å styrke politisk og administrativt samarbeid i saken. Dette følger som vedlegg Gro Herheim Rådmann Svelvik kommune 4

5 BEFOLKNINGSUTVIKLING 7600 Befolkningsutvikling og prognose Befolkningsprognose er basert på hovedalternativet til Statistisk sentralbyrå. Svelvik kommune har over lang tid hatt en langt svakere befolkningsvekst enn prognosene har tilsagt. Frem mot 2031 tilsier prognosene en befolkningsvekst på 12 %. Aldersgruppe 0-5 år år 1-5 år En av hovedutfordringene for Svelvik kommune har vært at befolkningsveksten har uteblitt, samtidig som det har vært en veldig forskyvning mellom de ulike aldersgruppene. Til tross for en anslått vekst i befolkningen med 12 % de neste 15 årene er antallet innbyggere mellom 0 og 5 år anslått til å være relativt stabilt. 5

6 Prognosene for neste 15 år tilsier ikke at barnehagekapasiteten vil bli utfordret i nevneverdig grad hvis det ikke gjøres grep som endrer befolkningssammensetningen vesentlig Aldersgruppe 6-15 år Nedgangen i antall barn og unge mellom 6 og 15 år i skolepliktig alder har vært dramatisk og nedgangen er forventet å fortsette i 10 år til, før det er en liten økning i årene frem mot Nedgangen fra 2004 til 2016 tilsvarer 189 elever eller en nedgang med 20 %. I reduserte rammeoverføringer fra staten tilsvarer dette om lag 20 millioner kroner årlig. De neste 10 årene er det forventet en nedgang med 63 elever eller 8%. Dette vil altså bety reduserte rammeoverføringer basert på aldersgruppen 6-15 år med om lag 7 millioner kroner årlig. 6

7 Aldersgruppe år og 80 år år 80 år+ Samtidig som aldersgruppen 0-15 år er kraftig redusert de seneste årene har aldersgruppen år og 80 år+ økt tilsvarende. Fra 2004 til 2016 er antall innbyggere mellom 67 og 79 år økt med 325, tilsvarende en vekst på 65,5%. De neste 10 årene er det forventet en vekst på 212 innbygger i denne aldersgruppen eller 23 %. I aldersgruppen 80 år+ har det vært en befolkningsvekst med 18 innbyggere fra 2004 til 2016, men frem mot 2025 er det forventet en vekst på 65 % eller 160 innbyggere. Med samme tjenesteprofil som i dag vil det de neste 10 årene være behov for mellom 25 og 30 heldøgns omsorgsplasser og en styrking av hjemmetjenestene for å ta imot mellom 45 og 50 nye brukere. Hvis økningen i antall eldre skal løses med samme tjenesteprofil som i dag vil kostnadene frem mot 2026 øke med mellom 30 og 40 millioner kroner årlig målt i 2016-kroner. 7

8 ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER 2017 SVELVIK 0711 PROGNOSE 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Gradering av basistilskudd Overgangsordning - INGAR Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbav Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Endringer saldert budsjett Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 3,6-1,9-0,2-0,0-0,0 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 3,86 3, Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Fra og med budsjettåret 2017 skal ny revidert inntektsmodell for kommunesektoren benyttes. Revideringen som innføres er i hovedsak en endring av kostnadsnøkler og en endring i basistilskuddet som gjør det mindre lønnsomt å være «frivillig» liten. For kommuner som fattet vedtak om sammenslåing før har regjeringen varslet at gradering av basistilskudd ikke skal innføres, noe som vil påvirke inntektene til Svelvik kommune. I tabellen over er skatt og rammetilskudd beregnet som om Svelvik kommune hadde fortsatt som «frivillig liten». Dette ville eventuelt ført til et trekk i rammetilskuddet med 3,9 millioner kroner. I og med at det ikke er angitt hvordan denne omleggingen skal finansieres er det vanskelig å angi hvor stort «tapet» blir, annet enn at det blir mindre enn 3,9 millioner kroner som anslått her. I kommuneproposisjonen var økningen i frie inntekter anslått til 3,5 milliarder kroner og for Svelvik kommune vil det medføre en vekst på om lag 4 millioner kroner. Selv om det er en vekst i frie inntekter fører det noen automatiske forpliktelser med som i stor grad «spiser» opp veksten. For Svelvik kommune vil noen slike forhold i 2017 være: o Øyeblikkelig hjelp-tilbud innen rus/psykisk helse. o Pensjonskostnader som øker år for år som følge av lavere diskonteringsrente og kortere amortiseringstid på premieavvik. o Befolkningssammensetning ved at det blir flere eldre pr. barn. Enhetspris pr. barn i skole/barnehage øker, samtidig som nye behov i pleie og omsorg må dekkes opp. o Tilskudd til økt lærertetthet ved ungdomsskolen faller bort i o Tilskudd til SLT-koordinator og kommunepsykolog trappes ned og mer av stillingene må dekkes opp av kommunens eget budsjett. Selv om det er en svak vekst i de frie inntektene må utgangspunktet for perioden være at all ny aktivitet må dekkes innenfor den rammen som tjenestene i dag har. Svelvik kommune har i 2017 en kostnadsindeks på 97,7 %. Dette vil altså si at demografiske og sosioøkonomiske kjennetegn ved befolkningen indikerer at utgiftene for å tilby likeverdige tjenester ligger 2,3 prosentpoeng under gjennomsnittet for landet, mens inntektene ligger på 94,5 % av landsgjennomsnittet. 8

9 Eiendomsskatten er videreført for årene 2017 til 2018, med en forventet avvikling fra og med budsjettåret Med avviklingen av eiendomsskatten vil 2/3 av netto driftsresultat forsvinne og for at Svelvik kommune fremover skal ha et netto driftsresultat på minimum 1,75% som er anbefalt må nye tiltak finansieres ved effektiviseringer eller omdisponeringer. 9

10 KJENNETEGN VED DAGENS TJENESTEPRODUKSJON KOSTRA utviklingen av nøkkeltallene viser en sterk bedring Svelvik kommune har forbedret sin rangering siste tre år fra plass 406 i 2013 til 131 i Den grafiske framstillingen under er fra Kommunebarometeret, som ikke pt. har justert for korrigeringer pr. juli. KOSTRA er en forkortelse for KommuneStatRapportering og er basert på avlagt regnskap for angjeldende regnskapsår og tjenestedata som rapporteres årlig. Sammenligning med andre kommuner kan være en pekepinn på om man bruker ressursene effektivt, men det er en betydelig feilkilde knyttet til ulik tolkning av hvordan ulike utgifter skal regnskapsføres. Det kan derfor være minst like hensiktsmessig å sammenligne sin egen utvikling over tid innenfor samme fagområde. KOSTRA kan aldri være eneste rettesnor for egen prioritering, men kan sammen med egen kunnskap om tjenestene være et verktøy for å analysere alternative strategier for videre utvikling. Svelvik kommune drives meget kostnadseffektivt Kommunebarometeret rangerer Svelvik kommune som en av de mest kostnadseffektive kommunene i landet, og anerkjenner vår gode utvikling. Kommunal Rapport skriver: «Få klatrer så kraftig på tabellen som Svelvik. Nå har kommunen plassering i toppen innen både barnevern og kostnadsnivå. I tillegg er det sterke plasseringer innen saksbehandling og miljø og ressurser. Dessuten er det et kraftig hopp på tabellen innen eldreomsorg. Nøkkeltallene som trekker mest ned er sosialtjenesten, kultur og barnehage. Noen hovedfunn i analysen: Skoleresultatene er omtrent middels, men viktigere er det kanskje å bidra til at frafallet på videregående skole blant elevene fra kommunen blir lavere. Andelen elever som får spesialundervisning bare øker og øker, er det virkelig en god løsning? Kommunen har litt mer hjemmebasert eldreomsorg enn normalkommunen. 3 av 10 ansatte i pleie og omsorg mangler fagutdanning. Samtidig har det blitt mye mer tid med lege og fysioterapeut på sykehjem de to siste årene. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen litt få plasser avsatt til demente. Bemanningen i barnevernet har blitt veldig mye bedre det siste året, og er nå nær norgestoppen. Statistikken for saksbehandling i fjor er nær de beste, alle barn har en plan og det var nesten ingen saker som tok mer enn 3 måneder å behandle. Bemanningen i barnehagene ble litt bedre i fjor, men er fortsatt lav. Andelen ansatte med pedagogisk utdanning øker sakte, og er omtrent på landsgjennomsnittet. Seks av ti minoritetsspråklige barn går i 10

11 barnehagen det er omtrent samme andel som før og et stykke under landsgjennomsnittet (74 prosent). Korrigert netto driftsresultat var bra i fjor, i likhet med i mange andre kommuner. Fortsatt har siste fireårsperiode gått litt i minus, men forbedringen er veldig tydelig. Oppsamlet underskudd minker. Netto renteeksponert gjeld er på vei ned, og det koster mindre å betjene gjelda nå enn for noen år siden, målt som netto finans i prosent av brutto driftsinntekter. Svelvik driver ikke billig overalt, men har lave kostnader innen grunnskole, kommunehelse og pleie og omsorg, korrigert for utgiftsbehovet. Innen barnehage og barnevern økte kostnadene betydelig, mens det samtidig ble ført langt mindre utgifter på området administrasjon i fjor.» 11

12 Tjenesteprofil KOSTRA 4,5 4,2 Netto og brutto driftsresultat 4,0 3,8 3,5 3,0 3,1 3,4 2,9 2,5 2,0 2,1 1,5 1,0 0,5 - Svelvik 2015 KG Vestfold 2015 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Svelvik kommune hadde i 2015 et brutto driftsresultat på 4,2 % og et netto driftsresultat på 3,8 %. I forhold til sammenlignbare kommuner i Kostra-gruppe 7 og kommuner i Vestfold er dette meget bra. Fra 2012 til 2015 har Svelvik kommune hatt en utvikling fra -4,2 % i netto driftsresultat til 3,8 %. Utviklingen gir en klar indikasjon på at økonomien i kommunen er i sterk bedring, men det er fortsatt en sårbar situasjon fordi det fortsatt nedbetales på akkumulert underskudd og det er svært små reserver i form av disposisjonsfond. Netto lånegjeld i kroner per innbygger SVELVIK 2012 SVELVIK 2013 SVELVIK 2014 SVELVIK 2015 KG VESTFOLD

13 Kommunenes netto lånegjeld pr. innbygger har de senere årene vokst kraftig, mens Svelvik kommune sin lånegjeld er redusert fra 2012 til Utviklingen i lånegjeld har vært en nødvendig og ønsket strategi for å få kontroll på økonomien, men er over tid et uttrykk for at et investeringsbehov akkumuleres. På et eller annet tidspunkt må også Svelvik kommune komme seg over i et mer normalt investeringsregime enn det har vært de 3-4 siste årene. Frie inntekter i kroner per innbygger SVELVIK 2012 SVELVIK 2013 SVELVIK 2014 SVELVIK 2015 KG VESTFOLD 2015 Svelvik er en kommune med relativt lave frie inntekter pr. innbygger som følge av lav skatteinngang og fordi utgiftsindeksen ligger lavere enn gjennomsnittet for kommunene i Norge. Eiendomsskatten er inkludert i de frie inntektene og uten denne ville frie inntekter pr. innbygger ligget på om lag kr ,-. 13

14 Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb SVELVIK 2012 SVELVIK 2013 SVELVIK 2014 SVELVIK 2015 KG VESTFOLD 2015 DRAMMEN 2015 Svelvik kommune har over tid hatt høyere administrasjonsutgifter pr. innbygger enn mange andre kommuner. Fra 2014 til 2015 er disse redusert betraktelig og reduksjonen er et uttrykk for den generelle effektiviseringen som har vært gjennomført i Svelvik kommune, men først og fremst en regnskapsteknisk øvelse ved at flere kostnader er fordelt til tjenestene. Rådmannen er fortsatt av den oppfatning at administrasjonskostnadene i Svelvik ikke er spesielt høye, men at det er variasjoner mellom kommunene i hvor stor grad kostnadene «veltes» over på tjenestene. Barnehage , ,8 6, , , ,0 1,6 0,4 Svelvik 2012 Svelvik 2013 Svelvik 2014 Svelvik 2015 KG Vestfold 2015 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Andel barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i komm. barnehager 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 - Barnehagene i Svelvik kommune har fortsatt noe høyere utgifter pr. innbygger i aldersgruppen 1-5 år enn sammenlignbare kommuner. Årsaken til høyere utgifter er: o Andel barn som får ekstra ressurser er høyere enn sammenlignbare kommuner. o Fortsatt høye avskrivningskostnader som følge av store investeringer i bygg fordelt på relativt få plasser. 14

15 Grunnskole , ,9 20, ,9 15,9 17, Svelvik 2012 Svelvik 2013 Svelvik 2014 Svelvik 2015 KG Vestfold Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år, konsern Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Den økonomiske effekten av omlegging av skolestrukturen kan leses ut av figuren over, men Svelvik kommune har fortsatt relativt høye utgifter pr. innbygger i alderen 6-15 år sammenlignet med kommuner i Kostra-gruppe 7 og kommunene i Vestfold. Forklaringen til at utgiftene er høyere pr. innbygger 6-15 år: o Fortsatt høye avskrivninger som følge av investeringene i skolebygg rundt o Andelen elever som mottar spesialundervisning og andelen ressurser som benyttes til dette er betydelig høyere enn i sammenlignbare kommuner. o Antall barn i aldersgruppen reduseres år for år, samtidig som det er utfordrende å redusere kostnadene i samme takt. Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Svelvik 2012 Svelvik 2013 Svelvik 2014 Svelvik 2015 KG Vestfold

16 Svelvik kommune har over tid brukt langt mindre på pleie og omsorg enn sammenlignbare kommuner. Effekten av kuttkatalogen i 2013 kan leses ut av grafen, samtidig som det i 2015 var en betydelig styrking av budsjettet til sektoren. 35,0 Pleie og omsorg - prioritering 32,3 31,7 32,2 30,0 25,0 20,0 15,0 15,2 10,0 5,0 4,0 2,0 2,3 8,3 6,1 6,5 9,2 8,2 3,3 4,6 4,0 - Andel mottakere av hjemmetjenester 0-66 år Andel mottakere av hjemmetjenester år. Andel mottakere av hjemmetjenester 80 år og over. Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Svelvik 2015 KG Vestfold 2015 Tjenesteprofilen i Svelvik kommune har over tid vært avvikende i forhold til sammenlignbare kommuner ved at det har vært en stor andel av befolkningsgruppene som har mottatt tjenester, men hver enkelt har ikke hatt store vedtak. På mange måter kan dette betegnes som en prioriteringsvegring når tjenestene utmåles. Et av de mest slående trekkene er at det i aldersgruppene 0-66 år og år er en så mye større andel av innbyggerne som mottar tjenester enn i sammenlignbare kommuner. I aldersgruppen 0-66 år er det 100 % større andel som mottar hjemmetjenester enn det er i Kostragruppe 7. Samtidig kan det leses ut av statistikker at kostnadene pr. bruker veier opp for denne ulikheten og er kanskje et uttrykk for at et stort flertall får for mye tjenester, mens et mindretall får mindre enn de reelt sett er behov for. 16

17 2 500 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år Svelvik 2012 Svelvik 2013 Svelvik 2014 Svelvik 2015 KG Vestfold 2015 Svelvik kommune har over tid hatt langt høyere utgifter til økonomisk sosialhjelp enn det sammenlignbare kommuner har. I likhet med tendensen innen pleie- og omsorgssektoren ser det ut til at det har vært en større andel av innbyggerne som mottar tjenester, men at de i gjennomsnitt mottar mindre støtte i gjennomsnitt. Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Svelvik 2012 Svelvik 2013 Svelvik 2014 Svelvik 2015 KG Vestfold 2015 Barnevernstjenesten i Svelvik har over tid hatt langt høyere kostnader enn sammenlignbare kommuner. Tallene for 2015 er preget av 10 akuttplasseringer i februar

18 Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet , , , Svelvik 2015 KG Vestfold 2015 En av de store utfordringene i barnevernet i Svelvik har vært at en betydelig større andel av utgiftene har vært bundet opp i vedtak som innebærer plassering utenfor egen familie. Når andel utgifter til plassering utenfor hjemmet i 2015 lå 20 % over gjennomsnittet for Kostragruppe 7 er dette et tegn på at det i for liten grad har vært drevet et forebyggende barnevern og i større grad et «akuttbarnevern». 18

19 Rådmannen foreslår følgende prioriteringer i planperioden : PROFIL OG PRIORITERINGER Mål og strategier vedtatt i Kommuneplanens samfunnsdel og strategiene vedtatt i Kommuneplanens handlingsdel , og er utgangspunktet og førende for arbeidet med Kommuneplanens handlingsdel Strategier og prioriteringer av innsats i planperioden er foreslått på bakgrunn av en analyse og evaluering av den samlede innsatsen, resultatene og læringen fra 2013, 2014 og 2015, og disse videreføres: Bærekraftig økonomisk utvikling KOSTRA-tallene for 2015 viser innenfor mange sektorer positive utviklingstrekk, men det er fortsatt utfordringer som må løses: Innen skole og barnehage bindes mer og mer av ressursene opp i vedtak til enkeltbarn. Dette vil over tid medføre at tilbudet til majoriteten svekkes. Innen pleie og omsorgssektoren er det en positiv utvikling ved at mer av ressursene vris over til lavere trinn i omsorgstrappen, men det er fortsatt indikasjoner på at det er en grad av «prioriteringsvegring» når tjenester utmåles. Innen sosialtjenesten er det samme tendens som innen pleie og omsorg ved at det er en stor andel innbyggere som mottar tjenester, men at det kanskje ikke er målrettet nok i bruken. Flere innbyggere kunne kanskje vært hjulpet ved økonomisk rådgivning, fremfor bidrag til dekning av utgifter. Barnevernstjenesten har over tid hatt en altfor stor andel av sine ressurser bundet opp i plasseringsvedtak. Ikke bare har det bundet ressurser år frem i tid, men er også et uttrykk for at bistanden til barn og familier som har slitt har vært satt inn for sent. For alle tjenester vil utfordringen i årene fremover vært at ressursene ikke øker i takt med utfordringene og da må det foretas prioriteringer slik at de som trenger det mest sikres hjelp. Svelvik kommune har hatt svake økonomiske resultater over en lang periode, men har i 2014 og 2015 klart å snu denne trenden. Brutto utgifter har vært høyere enn inntektene. I 2015 hadde Svelvik kommune et netto driftsresultat på 3,8 %, noe som må sies å være svært godt. Til tross for det gode resultatet i 2015 er det akkumulerte underskuddet fortsatt på 25,4 millioner kroner og kommunen har fortsatt en svært sårbar økonomisk og likviditetsmessig stilling. Dette innebærer at det i årene fremover fortsatt må frigjøres midler fra dagens drift for at nye tiltak skal iverksettes. Tabellen under viser regnskapsmessig mer- og mindreforbruk siste 8 år. Resultatene ble midlertidig forbedret i 2010 og 2011 ved innføring av eiendomsskatt. 19

20 Mer/mindreforbuk Mer/mindreforbruk Mer/mindreforbruk ekskl. inv.moms MVA Investeringer Tabellen viser at Svelvik kommune i perioden 2008 til 2013 brukte mva-kompensasjon på 26 millioner kroner fra investeringer til å øke driftskostnadene til et ikke bærekraftig nivå. Fra 2014 var det ikke lenger adgang til å bruke mva fra investeringer i driftsbudsjettet, nettopp for å hindre kommuner i å «pumpe» opp driften på samme måte som Svelvik gjorde i perioden Svelvik kommune har en meget effektiv tjenesteproduksjon, senest dokumentert i Kommunebarometeret 2016, men den økonomiske utviklingen i kommunesektoren og nødvendig nedbetaling av tidligere års akkumulerte underskudd gjør at det i årene vil være behov for fortsatt effektivisering og omdisponering av budsjettmidlene. Utviklingen med en stadig aldrende befolkning fortsetter og det vil i budsjett for 2017 og påfølgende år være nødvendig med følgende reallokeringer: Gradvis styrking av ressursene til pleie- og omsorgssektoren Tilpasning av budsjettrammene til skole- og barnehager i tråd med den demografiske utviklingen Reell reduksjon av budsjettrammene til barneverns- og sosialtjenesten Større andel av ressursene til dekning av pensjonsutgifter Den vedtatte planen for omstilling og effektivisering (Kommuneplanens handlingsdel ) vurderes som god, men er et høyrisikoprosjekt med henhold til forventet resultat, bl.a. begrunnet i teksten over. Rådmannen vurderer på bakgrunn av oppnådde resultat at det ikke er nødvendig å øke eiendomsskatten dersom dagens tjenesteprofil justeres i tråd med endrede demografiske forutsetninger. 20

21 Svelvik kommune må fortsette arbeidet med å tilpasse sin tjenesteproduksjon til et nivå som er omtrent likt det den beste kommunen i kommunegruppa leverer, for å få en sunn og bærekraftig økonomi. Effektivisering Svelvik kommune må fordele rammene mellom tjenesteområdene i henhold til det behov innbyggerne har for tjenester, for å få et realistisk budsjett. Dette arbeidet er nær fullført, bekreftet i uttalelsene til Årsregnskapet 2015 fra revisjonen og Fylkesmannen. Gjennom kommunestyrets vedtak i 1. Tertial/Kuttkatalogen 2013 og tidligere budsjettvedtak har kommunestyret startet en omfattende omstillingsprosess, der ressursene gradvis dreies i tråd med de faktiske behov befolkningen har. I 2014 og 2015 var det i stort en dreining fra utdanningssektoren til helse- og omsorgssektoren. Evaluering av resultatene så langt tilsier at en på bakgrunn av regnskap 2015 har et bedre fundament for realistisk budsjettering, og dermed sunn kommuneøkonomi og kvalitet i tjenesteproduksjonen til glede for både brukere og medarbeidere. Til tross for kostnadseffektiv drift vurderer rådmannen at Svelvik kommune fremdeles har et potensial for effektivisering og bedret driftsresultat. Større grad av brukerorientering, selvbetjeningsløsninger, og digitalisering av standardiserte oppgaver vurderes som prioriterte innsatsområder. Effektiviseringsgevinsten kan ikke vedtas, men kun sikres gjennom fortsatt hardt og systematisk arbeid i alle tjenester. Framtidens omsorgstjenester Arbeidet med å bygge framtidens omsorgstjenester omfatter alt fra kartlegging av omsorgs- og kompetansebehov, til å ha fokus på å gi riktig tjeneste på riktig nivå og til riktig tid (omsorgstrappa), og gjennomføring av samhandlingsreformen i kommunen. Et prioritert innsatsområde er å styrke kapasiteten på våre hjemmebaserte tjenester Lengst mulig i eget hjem. Et annet viktig område er kompetanseutvikling for våre ansatte for å kunne ivareta stadig mer komplekse og sammensatte behov hos våre brukere. 21

22 Våre helse- og omsorgstjenester er i ferd med å lykkes i sitt omstillingsarbeid, men trenger støtte for de prioriteringer som er nødvendig for å sikre forsvarlig helsehjelp til de med størst behov for våre tjenester. Helsefremmende og forebyggende arbeid Svelvik kommune skårer dårlig på en rekke levekårsindikatorer som f.eks: forekomst av diabetes, kreft og kols, bruk av legemidler mot psykiske lidelser, sykefravær, sosialhjelpsmottagere, arbeidsledighet, barnevernstiltak og utdanningsnivå. Det er derfor et prioritert mål å redusere levekårsutfordringene knyttet til barn og unge, for å bryte denne utviklingen. Dette vil både ha betydning for den enkelte, være god samfunnsøkonomi og redusere kommunens utgifter knyttet til helse- og sosial sektoren. Hovedgrepet vil handle om å flytte fokus fra reparasjon til forebygging og tidlig innsats, med prioritering av styrka sosiale nettverk, arbeid og inkludering. 22

23 For å lykkes i dette arbeidet er tverrfaglig samarbeid og samhandlende ledelse tjenester og institusjoner imellom et kriterium. Våre skoler og barnehager må lykkes i å prioritere ressurser slik at det blir iverksatt tiltak tidligere i et lærings- og utviklingsløp, og at ressursene i større grad nyttes til tidlig innsats og tilpasset opplæring og i mindre grad spesialpedagogiske tiltak. Boligutvikling som vekststrategi Kommuneplanens arealdel ble vedtatt I planen er det sikret en boligreserve på over 2000 boenheter for å bidra til ønsket vekst og utvikling, og spesielt legge til rette for å få flere unge og barnefamilier til kommunen. Sentrum skal styrkes som levende møteplass og som tyngdepunkt for handel og tjenester. I tillegg skal sentrums særegenheter synliggjøres, bevares og videreutvikles og kontakten til sjøen skal forbedres. Disse strategiene vil være retningsgivende i arbeidet for å skape et levende sentrum. Fossekleiva og kulturmiljøet Berger utgjør sammen en unik industrihistorie som er blant landets best bevarte. Denne kulturarven, med de verdiskapingsmulighetene den har, tas vare på og videreutvikles. Kommunen har siden 2009 hatt en boligsosial handlingsplan, men av ulike grunner har målene i denne i liten grad blitt realisert. Det er nå satt spesiell fokus på dette, med mål om å realisere behovene. Strategi for mottak av flyktninger vil inngå i arbeidet. 23

24 En robust kommuneorganisasjon Det ligger mye endringskraft i en situasjon der organisasjonen presses til å vurdere andre alternative arbeids- og driftsformer. Selv om omstilling er krevende gir det motivasjon å prioritere arbeid med god fag-, tjeneste- og kompetanseutvikling, samt utarbeidelse av gode og effektive prosesser. All forskning og erfaring viser at dette gir økt medarbeidertilfredshet, gode tjenester, tilfredse brukere og effektiv ressursbruk. Så langt har det siste året vist at dette også har vært tilfelle i Svelvik. Sykefraværet er på vei ned, vi evner å utvikle nye tjenester i tråd med befolkningens behov, det er få klager fra våre brukere og ressursbruken er effektivisert med ca 10% jf Hovedstrategiene tilknyttet organisasjonsutviklingen, omstillings- og endringsarbeidet innebefatter bl.a. systematisk arbeid med medarbeiderskap, kontinuerlige organisasjonsjusteringer og kompetanseutvikling. Det arbeides etter følgende langsiktig strategi: 2013: Fra Krise til kontroll: Felles forståelse og prioritering av innsats 2014: Strukturelle grep: Store omlegginger innen skole, barnehage og omsorgstjenestene 2015: Internkontroll: Implementering av systematikk og nye metoder for evaluering 2016: Kommunestruktur: Kompetanseutvikling og profilering av tjenestene 2017: Kvalitetsutvikling: Implementering av metoder for kontinuerlig forbedring 2018: Omdømme: Synliggjøre det politiske handlingsrommet Strategien bør i arbeidet med Kommuneplanens handlingsdel revideres som følge av kommunestyrets vedtak om å danne ny kommune med Drammen i Følgende prioriteres i perioden: innarbeide et helhetlig mål, styrings- og rapporteringssystem kontinuerlig arbeid med organisasjonsjusteringer og rolleavklaringer gjennomgå alle kommunale bygg og eiendommer mht tjeneste- og arealeffektivisering utarbeide tjenestebeskrivelser for hele kommuneorganisasjonen legge tilrette for dialog med brukere og innbyggere arbeidsgiverrollen; medarbeider- og lederskap nærværsarbeid og kompetanseutvikling nye arbeidsformer, arbeidstidsordninger og metodikk. Arbeidet er i stor grad gjennomført og prioriteringene for perioden fram til 2020 bør revideres i arbeidet med Kommuneplanens handlingsdel, i tråd med funnene i Årsevalueringen

25 Kommunens kapasitet og kompetanse innen stab- og støttefunksjoner for våre tjenester har vært svekket som resultat av de gjennomførte omstillingsprosessene. Dette har ført til manglende mulighet til å implementere nødvendig utviklingsarbeid innen kvalitet- og internkontrollfeltet. Vurderingene støttes av tilsynsorgan som Buskerud Kommunerevisjon og Fylkesmannen i Vestfold. Gjennom sine tilsyn bekrefter de omfattende behov for tiltak. Av hensyn til rettssikkerheten for våre brukere og arbeidsmiljøet for våre ansatte er ressurser til dette prioritert i 2016 og perioden framover. Partnerskap, brukermedvirkning og innbyggerdialog Det arbeides systematisk med å bygge kunnskap omkring hvilke verktøy og virkemidler som ligger tilgjengelig i den kommunale verktøykassa, slik at alle verktøy tas i bruk for å oppnå de aller beste resultater. Under; CAF/EFQM-modell for virksomhetsanalyse. Frivillighet har vært og er en viktig bærebjelke i Svelviksamfunnet. Derfor vil det legges vekt på å bevare og styrke det rike kulturlivet, fellesskapet, god omdømmebygging og vi-følelsen i Svelvik. Det vurderes at det ligger mye ressurser mht både bedret effektivitet og kvalitet i vår tjenesteproduksjon ved å i større grad ta i bruk ressurser utenfor organisasjonen. Dette gjelder både innbyggere, brukere, nærings- og samfunnsliv. Også innen kommunens formelle eierskap og partnerskap er potensialet for gevinstrealisering betraktelig større enn det som tas ut i dag. En mer ambisiøs eierskapsoppfølging bør prioriteres. Et eksempel her er D-ikt. Gjennom samarbeidet i D-ikt har Svelvik kommune tilgang på systemer og ekspertise som langt overgår hva kommunen ville kunne ha anskaffet alene. Det er opp til Svelvik kommune å ta ut den effektiviseringsgevinsten som ligger i samarbeidet. Effektiviseringsgevinsten skal bl.a. kunne dokumenteres i form av bedre tjenesteproduksjon og informasjon, utvikling av flere kommunikasjonsverktøy, effektiv saksbehandling, bedre innsyn, flere selvbetjeningsløsninger, økt rettssikkerhet, bedre service og gode verktøy for både administrativ og politisk styring. Høye ambisjoner for arbeidet med kommunereformen Kommunestyret i Svelvik fattet i møte sitt historiske vedtak om å bygge ny kommune sammen med Drammen og kommuner i Drammensregionen som fatter tilsvarende vedtak. Så langt 25

26 er det kun Drammen som har fattet slik vedtak. Endelig avgjørelse i saken behandles i Stortinget våren Uavhengig av hvilken framtidig kommunestruktur Svelvik kommune måtte bli en del av, vil det arbeides målretta for å bygge sterke institusjoner og tjenester for Svelvik-samfunnet. Fellesnemda og prosjektrådmann for den nye kommunen vil tiltre i 2017 og kommuneorganisasjonen må i tillegg prioritere utredningskapasitet og prosess-støtte for politisk ledelse og kommunestyret i perioden. Kommunereformutvalget i Svelvik har også vært tydelig på viktigheten av å arbeide hardt fram mot 2020 med 4 innsatsområder for å styrke Svelvik kommunes posisjon i reformarbeidet: STERKT LOKALDEMOKRATI MÅL: Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning i ny kommune STERK REGION MÅL: Inkluderende prosess med flest mulig kommuner i Drammens-regionen for å avklare retningsvalg STERK LOKAL KULTUR OG IDENTITET MÅL: Bygge sterke lokale møteplasser, idretts- og kulturinstitusjoner, fremme lokal identitet og kultur BÆREKRAFTIG UTVIKLING MÅL: Kommune skal ha en sunn drifts- og investeringsøkonomi og balanse i tjenesteproduksjon Innsatsen på disse områdene må intensiveres og prioriteres i Samarbeid med tilsynsmyndighetene Med bakgrunn i erfaringene fra den store omstillingsprosessen i 2013 og 2014 må det fortsatt arbeides med å lage bedre beslutnings- og analysegrunnlag for politiske og faglige prioriteringer. Økt kunnskap skal bidra til: Effektivisering og bedre resultater Strategiske medarbeidere Innføring i kvalitetsledelsesmetodikk Kulturendringer og løpende forbedringer Styrket gjennomføringsevne Styrket brukerrettingen Bedre samhandling 26

27 Samskaping og videre arbeid Kommunestyret har vedtatt egne retningslinjer for den politiske beslutningsprosessen mht budsjettet. I arbeidet med Kommuneplanens handlingsdel , Budsjett 2020 skal følgende legges til grunn: Kommuneproposisjon og Statsbudsjettet 2017 Kommuneplanens samfunnsdel Rammesak 2017 Fylkesmannens forventningsbrev 2016 Tertial-rapporter 2016 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL BUDSJETT 2017 Årsevaluering 2015 Årsregnskap 2016 Kommunebarometeret 2016 Måneds-rapporter 2016 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ferdigstilles høsten 2016) Tjenestenes gjennomgang 2016 Arbeidet skal bygge på vedtatte mål i Kommuneplanens samfunnsdel og prioritere innsats innen alle virkemiddelstrategier, inkludert: Ledelse (hvor godt leder vi) Ansatte (hvor godt utvikler vi våre ansatte) Partnerskap (har vi forpliktende samhandling med våre viktigste partnere) Økonomi (hvor godt utnytter vi våre økonomiske ressurser) Bygg og anlegg (hvor effektiv og hensiktsmessig er vår struktur) Teknologi (hvor godt utnytter vi tilgjengelig teknologi) Arbeidsform (hvordan utfører vi oppgavene og sikrer fokus på innbyggere og brukere) 27

28 Planstrategi (hvilke planer og utredninger prioriteres utarbeidet for å styrke beslutningsgrunnlag for ny politikk og administrativ gjennomføringskraft) Forenkling og samhandling Kommuneplanens handlingsdel skal videreutvikles slik at den får en oppbygging og struktur som forenkler rapporteringsprosessene for administrasjonen og gir bedre innsyn i hvilke mål og resultat som leveres for kommunens innbyggere og bedre styringskraft for politisk ledelse. For 2017 bør strategien fra 2016 forsterkes, ved at mindre tiltak og satsinger fases ut, og at litt større prosjekter prioriteres. Planstrategien rulleres årlig i henhold til vedtatt planmodell for Svelvik kommune. Det skal gjennomføres en større revisjon første året etter valg av nytt kommunestyre; mao høsten Da skal vi gjøre et dypdykk for å vurdere de mest sentrale og grunnleggende planforutsetningene. På den bakgrunnen skal det vurderes om vi trenger å rullere Kommuneplanens samfunnsdel. På bakgrunn av samarbeidet med Helsedirektoratet og Vestfold fylkeskommune; Folkehelseoversikt - vurderes det at folkehelse og helsefremmende arbeid blir prioritert som beslutningsgrunnlag for arbeidet med planstrategien. I Årsevaluering 2015 er det godt dokumenter at vedtatt mål og strategier i Kommuneplanens samfunnsdel er gode og at det er viktig å holde ambisjonene videre for å sikre resultater. På denne bakgrunn vurderes det at det kanskje ikke vil være nødvendig at Kommuneplanens samfunnsdel rulleres. I stedet vil områdene folkehelse, eierskap, partnerskap, frivillighet, brukermedvirkning og innbyggerdialog være prioriterte tema for strategiarbeidet som grunnlag for framtidige prioriteringer i Kommuneplanens handlingsdel. Iom at Svelvik kommune har årlige rulleringer av planstrategien i handlingsdelen vil kommunestyret kontinuerlig kunne følge utviklingen og justere virkemiddelbruken i tråd med dette. Kommunestyret har vedtatt retningslinjer for gjennomføring av arbeidet fram mot behandling av kommuneplanens handlingsdel I 2014 og 2015 ble det gjennomført et utviklingsprosjekt der både politisk og administrativ ledelse deltok, sammen med tillitsvalgte og andre råd/utvalg i den hensikt å styrke den politiske gjennomføringskraften og tydeliggjøre det politiske handlingsrommet. Dette prosjektet ble videreført med nyvalgt kommunestyre vinteren 2015/2016 programmet Ny som folkevalgt og videreføres i vedtatte prosjekter mht ambisjoner mht sterkere lokaldemokratiske løsninger. For å sikre en best mulig utnyttelse av administrative og politiske ressurser i budsjettarbeidet inviterer rådmannen i Rammesak 2016 kommunestyret til å komme med innspill til hvilke tiltak som bør vurderes utredet i arbeidet med budsjett

29 VEDLEGG Statlige forventninger til kommunene i Vestfold i Fylkesmannen i Vestfold, juni 2016 Kommunebarometeret 2016, Kommunal rapport, juli 2016 Retningslinjer for behandling Kommuneplanens handlingsdel. Kommunestyret, vedtatt

30 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL TERTIALRAPPORT TERTIALRAPPORT 2016 ÅRSEVALUERING