Rammesak 2018 og 2019 Kommuneplanens handlingsdel og Budsjett 2018 og 2019

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rammesak 2018 og 2019 Kommuneplanens handlingsdel og Budsjett 2018 og 2019"

Transkript

1 Rammesak 2018 og 2019 Kommuneplanens handlingsdel og Budsjett 2018 og 2019

2 INNHOLD INNLEDNING... 3 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 5 ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER 2018/ KJENNETEGN VED DAGENS TJENESTEPRODUKSJON... 9 TJENESTEPROFIL KOSTRA PROFIL OG PRIORITERINGER VEDLEGG

3 INNLEDNING Hva er Rammesaken? Rammesaken er en forventningsavklaring mellom administrasjonen og kommunestyret i forkant av administrasjonens arbeid med utforming av forslag til kommuneplanens handlingsdel ; Budsjett Da Svelvik kommune skal bygge ny kommune sammen med Nedre Eiker og Drammen kommuner fra 2020 innarbeides også rammesaken for Begrunnelsen for dette er å målrette politisk, faglig og administrativ innsats i 2019 mot prosessene i ny kommune. Ambisjonen er da at årshjulsdokumentene for 2019 ved behandling kun oppdateres mht nye forutsetninger for drift/investeringer jf. Kommuneloven. Rammesaksdokumentet inneholder oppdaterte opplysninger om tjenester og økonomi, med utgangspunkt i sist vedtatte budsjett og tertialrapportering, ajourført med nyere statlige forutsetninger fra kommuneproposisjonen for Rammesaken har til hensikt å legge til rette for en bærekraftig og langsiktig økonomiforvaltning. Saken innebærer grovt sett at kommunen setter seg mål på et begrenset gjeldsnivå på lån, investeringsnivået, rammer for selskaps- og eiendomsforvaltning og mål for netto driftsresultat og lignende. Hensikten er å på sikt kunne skape rom for større egenfinansiering av investeringer og forutsigbare rammer for tjenesteproduksjonen. Saken berører forventet nivå på pensjonskostnader og inntekter. For Svelvik er det naturlig at saken også beskriver føringer/forventninger fra Fylkesmannen vedr. ROBEK, likviditetsforhold samt nedbetalingsplan vedr. akkumulert driftsunderskudd. Fylkesmannens forventningsbrev ligger vedlagt saken. Rådmannen vil i denne saken søke å avklare kommunestyrets prinsipielle syn på større struktur- og omstillingsprosjekt, som for eksempel forholdet til eiendomsskatt, formålsbygg, kommunereform og effektiviseringsstrategier, slik at budsjettarbeidet for 2018 og 2019 får så forutsigbare rammer som mulig. Kommuneplanens samfunnsdel og økt gjennomføringskraft Rammesaken viderefører arbeidet med å sette gjennomføringskraft bak de mål og strategier som er satt i Kommuneplanens samfunnsdel og saken skal gi grunnlag for videre tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling. Kommuneplanens handlingsdel skal være et instrument for kommunen til å foreta prioriteringer av virkemidler og ressurser til ulike formål. Kommuneplanens handlingsdel skal prioritere Svelvik kommunes innsats for planperioden og , der budsjett og økonomiplan skal ta utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon og gi realistiske anslag på fremtidige inntekter og utgifter. Prioriteringer med konsekvens for drift i ny kommune behandles av Fellesnemda. Kommunestyret gis i denne saken mulighet til å signalisere hvilke prioriteringer de vil rådmannen skal forholde seg til i utarbeidelsen av budsjettet og i oppfølgingen av mål og strategier satt i kommuneplanens samfunnsdel. Som et verktøy for den politiske debatten legges melding, Kommunebarometeret 2017 fram i god tid før til kommunestyrets møte Selve 3

4 budsjettforslaget; kommuneplanens handlingsdel / , legges frem i begynnelsen av november. Rådmannen fremmer i tråd med tidligere politiske vedtak forslag om å beholde vedtatte ambisjoner og mål for samfunnsutviklingen slik dette er nedfelt i kommuneplanens samfunnsdel, med de prioritering som framkommer i saken. Se kap. Profil og prioriteringer. Økonomiske rammebetingelser Kommuneproposisjonen ble lagt frem 11. mai. I Kommuneproposisjonen presenterte regjeringen sin politikk overfor kommunene og det økonomiske opplegget for kommunesektoren det kommende året. Rådmannen vil med dette be kommunestyret om å sette ambisjoner for den økonomiske politikken som skal legges til grunn for arbeidet med kommuneplanens handlingsdel for / , inkludert budsjett for 2018 og Formelt vedtak i saken vil jf. kommunelovens bestemmelser kun omfatte 2018, jf. forslag til vedtak i saken. Beslutningsgrunnlag og videre arbeid Befolkningsutvikling og sosioøkonomiske utviklingstrekk er viktige premisser for utformingen av fremtidens politikk og behandles i et eget kapittel. Rammesaken inneholder også beskrivelse av større prosesser som skal bidra til et best mulig beslutningsgrunnlag for budsjettvedtaket til den endelige behandlingen av saken i kommunestyret. Dette gjelder bl.a. arbeid med internkontroll, brukerdialog, effektiviseringsstrategier, kompetanseutvikling, videreutvikling av eierskapspolitikken m.v. Basert på erfaringene fra tidligere budsjettarbeid har kommunestyret vedtatt et eget opplegg vedr. hvordan selve budsjettprosessen gjennomføres for å styrke politisk og administrativt samarbeid i saken. Dette følger som vedlegg Gro Herheim Rådmann Svelvik kommune 4

5 BEFOLKNINGSUTVIKLING Befolkningsprognose Lav nasjonal vekst (LLML) Hovedalternativet (MMMM) Høy nasjonal vekst (HHMH) Befolkningsprognose er basert på hovedalternativet, høy vekst alternativet og lav vekst alternativet til Statistisk sentralbyrå. Tall til og med 2017 er reelle tall. I og med kommunesammenslåing med Drammen og Nedre Eiker fra er det ikke tatt med prognoser lengre frem i tid. Veksten over tid i Svelvik har vært meget svak, men fra 2016 til 2017 var det en vekst på 0,7%. Dette er fortsatt under landsgjennomsnittet, men allikevel en form for taktskifte i forhold til tidligere år. Fra 2017 til 2020 er det forventet en samlet befolkningsvekst på 3,2 %. 5

6 900 Befolkningsutvikling 0-5 år og 6-15 år år 0-5 år En av hovedutfordringene for Svelvik kommune har vært at befolkningsveksten har uteblitt, samtidig som det har vært en veldig forskyvning mellom de ulike aldersgruppene. Det har vært en dramatisk nedgang i antallet barn og unge i aldersgruppen 0-5 år og aldersgruppen 6-15 år. Prognosene nå tilsier at det er bunnpunktet er nådd for begge aldersgruppene, men de neste årene er det heller ikke noen vekst av betydning. For både skoler og barnehager er utfordringen at finansieringen reduseres, mens kostnadsnivået først kan tas ned når hele avdelinger eller klasser kan legges ned. Befolkningsutvikling 67 år Økningen i antallet eldre over 67 år øker raskt i Svelvik. Utfordringen med denne raske endringen er at andre tjenester ikke kan ta ned utgiftsnivået i samme tempo som behovene i helse- og omsorgssektoren øker. Dette betyr at økede behov må dekkes gjennom effektivisering og innovasjon, og ikke bare gjennom tilførsel av mer ressurser. 6

7 1,80 Antall 0-15 år vs. 67 år+ 1,60 1,40 1,20 1,00 1,58 1,47 1,37 1,29 1,18 1,12 1,07 1,02 0,97 0,93 0,92 0,80 0,60 0,40 0, Fra 2010 har antallet barn og unge mellom 0 og 15 år sett opp mot antallet eldre over 67 år gått fra en kvotient på 1,58 til en kvotient på 0,92. Dette tilsvarer en endring med over 40 % på bare 7 år. 7

8 ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER 2018/ kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevningen Overgangsordning - INGAR Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbav Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Anslag overgangsordning - kommuner som skal slås sa Endringer saldert budsjett 2014/2015/2016 Budsjettavtale H, FrP, KrF, V - Stortinget RNB endringer i rammetilskudd Sum rammetilsk uten inntektsutj Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Ny inntektsmodell for kommunene ble innført i 2017 og førte til en reduksjon i rammeoverføringene til Svelvik kommune. Som følge av sammenslåingsvedtaket med Drammen og Nedre Eiker kompenseres dette inntektstapet nesten fullt ut gjennom Inntektsgarantiordningen (INGAR). Veksten i frie inntekter fra 2017 til 2018 blir på om lag 4,1 millioner kroner. Veksten i frie inntekter skal benyttes til å ta høyde for demografiske endringer og økte pensjonskostnader, i tillegg til at det ligger inne en satsning (øremerking) i forhold til tidlig innsats skole, opptrapping av satsning på psykisk helse og rus, samt en generell satsning på forebyggende arbeid for barn, unge og familier. Eventuelle nye tiltak må finansieres innenfor rammen av de økte frie inntektene eller ved omdisponering av midler. Eiendomsskatten er som tidligere vedtatt videreført i 2018 og med avvikling i Som det fremgår av tabellen vil dette føre til en inntektsnedgang i 2019 på 8,1 millioner kroner. Hvis det også i 2019 skal budsjetteres med et overskudd på 1,75% vil dette måtte medføre at man i 2018 og 2019 er meget tilbakeholdne med å sette i gang nye prosjekter/tiltak. 8

9 KJENNETEGN VED DAGENS TJENESTEPRODUKSJON KOSTRA utviklingen av nøkkeltallene viser en sterk bedring Svelvik kommune har forbedret sin rangering fra plass 406 i 2013 til 131 i Den grafiske framstillingen under er fra Kommunebarometeret 2017, som ikke pt. har justert for korrigeringer grunnet feil i datagrunnlaget, for perioden Den viser Svelvik kommunes totalplassering og utvikling i kommunebarometeret, sammenlignbare tall justert for økonomiske forutsetninger og korrekt datagrunnlag; og at plasseringen i 2016 ble forbedret til en 117 plass. Endelig presentasjon av årets Kommunebarometer gjøres av Kommunal Rapport. Rådmannen vil sende ut Kommunebarometeret med rettet og korrekt datagrunnlag etter SSB`s frist , som en melding til kommunestyret, med kommentarer, begrunnelser og vurderinger mht utviklingen. KOSTRA er en forkortelse for KommuneStatRapportering og er basert på avlagt regnskap for angjeldende regnskapsår og tjenestedata som rapporteres årlig. Sammenligning med andre kommuner kan være en pekepinn på om man bruker ressursene effektivt, men det er en betydelig feilkilde knyttet til ulik tolkning av hvordan ulike utgifter skal regnskapsføres. Det kan derfor være minst like hensiktsmessig å sammenligne sin egen utvikling over tid innenfor samme fagområde. KOSTRA kan aldri være eneste rettesnor for egen prioritering, men kan sammen med egen kunnskap om tjenestene være et verktøy for å analysere alternative strategier for videre utvikling. Svelvik kommune drives meget kostnadseffektivt Kommunebarometeret 2017 rangerer Svelvik kommune som den 8 mest kostnadseffektive kommunene i landet. Under en detaljert beskrivelse av våre nøkkeltall på området. 9

10 Oversikten under er fra Regjeringens effektivitetsanalyse, publisert i Den viser at Svelvik kommune er den mest effektive blant de kommunene en kan sammenligne seg med; «Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter.» 10

11 TJENESTEPROFIL KOSTRA Regnskapsresultat Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Mer-/mindreforbruk Svelvik kommune hadde i 2016 et netto driftsresultat på 5,2 %, mens landsgjennomsnittet var på 4,2 %. Fra 2012 til 2016 har Svelvik kommune hatt en utvikling fra -4,2 % i netto driftsresultat til 5,2 %. Utviklingen gir en sterk indikasjon på at økonomien nå er i sterk bedring og at økonomien er bærekraftig på lang sikt. 11

12 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Svelvik 2014 Svelvik 2015 Svelvik 2016 KOSTRA -Gruppe 2016 Drammen 2016 Nedre Eiker 2016 Svelvik kommunes netto lånegjeld pr. innbygger var ved utgangen av 2016 på kr ,-. I 2016 var første året på mange år at lånegjelden pr. innbygger steg, men lånegjelden er fortsatt lav sammenlignet med gjennomsnittet for kommunene i KOSTRA-gruppa. Lånegjelden til Svelvik kommune vil i årene stige med om lag kr ,- pr. innbygger som følge av de investeringsplaner som er vedtatt Frie inntekter i kroner per innbygger Svelvik 2016 KOSTRA -Gruppe 2016 Drammen 2016 Nedre Eiker 2016 Svelvik er en kommune med relativt lave frie inntekter pr. innbygger som følge av lav skatteinngang og fordi utgiftsindeksen ligger lavere enn gjennomsnittet for kommunene i Norge. Eiendomsskatten er inkludert i de frie inntektene og uten denne ville frie inntekter pr. innbygger ligget på om lag kr ,-. 12

13 Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb Svelvik 2014 Svelvik 2015 Svelvik 2016 KOSTRA -Gruppe 2016 Drammen 2016 Nedre Eiker 2016 Svelvik kommune har over tid hatt høyere administrasjonsutgifter pr. innbygger enn mange andre kommuner. Fra 2015 til 2016 er disse redusert betraktelig og reduksjonen er et uttrykk for den generelle effektiviseringen som har vært gjennomført i Svelvik kommune, men først og fremst en regnskapsteknisk øvelse ved at flere kostnader er fordelt til tjenestene. Rådmannen er fortsatt av den oppfatning at administrasjonskostnadene i Svelvik ikke er spesielt høye, men at det er variasjoner mellom kommunene i hvor stor grad kostnadene «veltes» over på tjenestene ,0 85, Barnehager , , Svelvik 2014 Svelvik 2015 Svelvik 2016 KOSTRA -Gruppe 2016 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner ,9 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Andel barn 1-5 år med barnehageplass ,2 Drammen 2016 Nedre Eiker ,0 90,0 88,0 86,0 84,0 82,0 80,0 78,0 76,0 Netto utgifter per. Innbygger 1-5 år er lavere i Svelvik enn i sammenlignbare kommuner, men forskjellen i utgifter kan først og fremst forklares med en lavere dekningsgrad i Svelvik. Tas det hensyn til dekningsgraden bruker fortsatt Svelvik mer ressurser på barnehagene enn sammenlignbare kommuner. 13

14 ,8 11,8 12,8 7,1 8,2 9, Svelvik 2014 Svelvik 2015 Svelvik 2016 KOSTRA -Gruppe 2016 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Drammen 2016 Nedre Eiker Selv om Svelvik kommune fikk god økonomisk effekt av omleggingen av skolestrukturen i 2014 er netto driftsutgifter fortsatt høyere pr. innbygger i alderen 6-15 år høyere enn for sammenlignbare kommuner og langt høyere enn i Drammen og Nedre Eiker. Forklaringen til at utgiftene er høyere pr. innbygger 6-15 år: o Fortsatt høye avskrivninger som følge av investeringene i skolebygg rundt o Andelen elever som mottar spesialundervisning og andelen ressurser som benyttes til dette er betydelig høyere enn i sammenlignbare kommuner. o Antall barn i aldersgruppen reduseres år for år, samtidig som det er utfordrende å redusere kostnadene i samme takt Pleie og omsorg - enhetspriser Svelvik 2014 Svelvik 2015 Svelvik 2016 KOSTRA -Gruppe 2016 Drammen 2016 Nedre Eiker 2016 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Svelvik kommune har over tid brukt langt mindre på pleie og omsorg enn sammenlignbare kommuner. 14

15 Tjenesteprofilen i Svelvik kommune har over tid vært avvikende i forhold til sammenlignbare kommuner ved at det har vært en stor andel av befolkningsgruppene som har mottatt tjenester, men hver enkelt har ikke hatt store vedtak. På mange måter kan dette betegnes som en prioriteringsvegring når tjenestene utmåles Sosialhjelp 5,1 5 4,8 4,4 4, Svelvik 2014 Svelvik 2015 Svelvik 2016 Drammen 2016 Nedre Eiker 2016 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år, konsern Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 5,2 5 4,8 4,6 4,4 4,2 4 Utgiftene til økonomisk sosialhjelp pr. innbygger år gikk ned fra 2015 til Den største endringen fra 2015 til 2016 er at andelen innbyggere som mottok sosialhjelp gikk fra 4,8% til 4,4 %. 15

16 Barnevern ,1 6, ,1 5, Svelvik 2014 Svelvik 2015 Svelvik 2016 Drammen 2016 Nedre Eiker 2016 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 1 0 Netto driftsutgifter til barnevern pr. innbygger i alderen 0-17 år gikk ned fra 2015 til 2016, men den største endringen er at andelen barn og unge som mottok hjelp gikk ned fra 6,3% til 5,1 %. Utviklingen er et uttrykk for at det både kvalitetsmessig og kostnadsmessig er lønnsomt å satse på egen kompetanse og kapasitet. 16

17 Rådmannen foreslår følgende prioriteringer i planperioden , : PROFIL OG PRIORITERINGER Mål og strategier vedtatt i Kommuneplanens samfunnsdel og strategiene vedtatt i Kommuneplanens handlingsdel , , og er utgangspunktet og førende for arbeidet med Kommuneplanens handlingsdel / Strategier og prioriteringer av innsats i planperioden er foreslått på bakgrunn av en analyse og evaluering av den samlede innsatsen, resultatene og læringen fra 2013, 2014, 2015 og 2016 og disse videreføres: Bærekraftig økonomisk utvikling KOSTRA-tallene for 2016 viser innenfor mange sektorer positive utviklingstrekk, men det er fortsatt utfordringer som må løses: Innen skole og barnehage bindes mer og mer av ressursene opp i vedtak til enkeltbarn. Dette vil over tid medføre at basistilbudet til alle svekkes. Innen pleie og omsorgssektoren er det en positiv utvikling ved at mer av ressursene vris over til lavere trinn i omsorgstrappen, men det er fortsatt indikasjoner på at det er en grad av «prioriteringsvegring» når tjenester utmåles. Selv om andelen sosialhjelpsmottagere har gått ned, er det fortsatt en utfordring at virkemidlene som benyttes er for få. Det er for eksempel et underforbruk av Kvalifiseringsprogrammet. Barnevernstjenesten har klart å vri bruken fra tiltak utenfor familien til tiltak i familien, men det er fortsatt et behov for å jobbe enda bedre med forebyggende barnevern. For alle tjenester vil utfordringen i årene fremover vært at ressursene ikke øker i takt med utfordringene og da må det foretas prioriteringer slik at de som trenger det mest sikres hjelp. Svelvik kommune hadde over lang tid svake økonomiske resultater, men resultatene i 2015 og 2016 i særdeleshet viser at man er på god vei til å få en økonomi som tåler svingninger og hvor man kan begynne å finansiere investeringer med fondsmidler. Svelvik kommune må fortsette arbeidet med å tilpasse sin tjenesteproduksjon til et nivå som er omtrent likt det den beste kommunen i kommunegruppa leverer, for å få en sunn og bærekraftig økonomi. Effektivisering Svelvik kommune må fordele rammene mellom tjenesteområdene i henhold til det behov innbyggerne har for tjenester, for å få et realistisk budsjett. Dette arbeidet er nær fullført, bekreftet i uttalelsene til Årsregnskapet 2016 fra revisjonen og Fylkesmannen. Gjennom kommunestyrets vedtak i 1. Tertial/Kuttkatalogen tilbake i 2013 og tidligere budsjettvedtak har kommunestyret startet en omfattende omstillingsprosess, der ressursene gradvis dreies i tråd med de faktiske behov befolkningen har. I 2014 og 2015 var det i stort en dreining fra utdanningssektoren til helse- og omsorgssektoren. 17

18 Evaluering av resultatene så langt tilsier at en på bakgrunn av regnskap 2016 har et godt fundament for realistisk budsjettering, og dermed sunn kommuneøkonomi og kvalitet i tjenesteproduksjonen til glede for både brukere og medarbeidere. Dette har resultert i at deler av disposisjonsfondet er foreslått tilbakeført til tjenestene, jf. Årsregnskap 2016 og 1. Tertial Til tross for kostnadseffektiv drift vurderer rådmannen at Svelvik kommune fremdeles har et potensial for effektivisering og bedret driftsresultat som kan benyttes til å øke kvalitet og tilbud av tjenester. Større grad av brukerorientering, selvbetjeningsløsninger, og digitalisering av standardiserte oppgaver vurderes som prioriterte innsatsområder. Effektiviseringsgevinsten kan ikke vedtas, men kun sikres gjennom fortsatt hardt og systematisk arbeid i alle tjenester. Framtidens omsorgstjenester Arbeidet med å bygge framtidens omsorgstjenester omfatter alt fra kartlegging av omsorgs- og kompetansebehov, til å ha fokus på å gi riktig tjeneste på riktig nivå og til riktig tid (omsorgstrappa), og gjennomføring av samhandlingsreformen i kommunen. Et prioritert innsatsområde er å styrke kapasiteten på våre hjemmebaserte tjenester Lengst mulig i eget hjem. Et annet viktig område er kompetanseutvikling for våre ansatte for å kunne ivareta stadig mer komplekse og sammensatte behov hos våre brukere. Våre helse- og omsorgstjenester er i ferd med å lykkes i sitt omstillingsarbeid, og trenger støtte for de prioriteringer som er nødvendig for å sikre forsvarlig helsehjelp til de med størst behov for våre tjenester. 18

19 Helsefremmende og forebyggende arbeid Svelvik kommune skårer dårlig på en rekke levekårsindikatorer som f.eks: forekomst av diabetes, kreft og kols, bruk av legemidler mot psykiske lidelser, sykefravær, sosialhjelpsmottagere, arbeidsledighet, barnevernstiltak og utdanningsnivå. Det er derfor et prioritert mål å redusere levekårsutfordringene knyttet til barn og unge, for å bryte denne utviklingen. Dette vil både ha betydning for den enkelte, være god samfunnsøkonomi og redusere kommunens utgifter knyttet til helse- og sosial sektoren. Hovedgrepet vil handle om å flytte fokus fra reparasjon til forebygging og tidlig innsats, med prioritering av styrka sosiale nettverk, arbeid og inkludering. For å lykkes i dette arbeidet er tverrfaglig samarbeid og samhandlende ledelse tjenester og institusjoner imellom et kriterium. Våre skoler og barnehager må lykkes i å prioritere ressurser slik at det blir iverksatt tiltak tidligere i et lærings- og utviklingsløp, og at ressursene i større grad nyttes til tidlig innsats og tilpasset opplæring og i mindre grad spesialpedagogiske tiltak. Boligutvikling som vekststrategi Kommuneplanens arealdel ble vedtatt I planen er det sikret en boligreserve på over 2000 boenheter for å bidra til ønsket vekst og utvikling, og spesielt legge til rette for å få flere unge og barnefamilier til kommunen. Sentrum skal styrkes som levende møteplass og som tyngdepunkt for handel og tjenester. I tillegg skal sentrums særegenheter synliggjøres, bevares og videreutvikles og kontakten til sjøen skal forbedres. Disse strategiene vil være retningsgivende i arbeidet for å skape et levende sentrum. 19

20 Fossekleiva og kulturmiljøet Berger utgjør sammen en unik industrihistorie som er blant landets best bevarte. Denne kulturarven, med de verdiskapingsmulighetene den har, tas vare på og videreutvikles. Kommunen har siden 2009 hatt en boligsosial handlingsplan, men av ulike grunner har målene i denne i liten grad blitt realisert. Det er nå satt spesiell fokus på dette, med mål om å realisere tiltak for å øke behovene. Strategi for mottak av flyktninger inngår i arbeidet. En robust kommuneorganisasjon Det ligger mye endringskraft i en situasjon der organisasjonen presses til å vurdere andre alternative arbeids- og driftsformer. Selv om omstilling er krevende gir det motivasjon å prioritere arbeid med god fag-, tjeneste- og kompetanseutvikling, samt utarbeidelse av gode og effektive prosesser. All forskning og erfaring viser at dette gir økt medarbeidertilfredshet, gode tjenester, tilfredse brukere og effektiv ressursbruk. Så langt har det siste året vist at dette også har vært tilfelle i Svelvik. Sykefraværet er på vei ned, vi evner å utvikle nye tjenester i tråd med befolkningens behov, det er få klager fra våre brukere og innbyggere til tross for at ressursbruken er effektivisert med ca 10% jf Hovedstrategiene tilknyttet organisasjonsutviklingen, omstillings- og endringsarbeidet innebefatter bl.a. systematisk arbeid med medarbeiderskap, kontinuerlige organisasjonsjusteringer og kompetanseutvikling. Det arbeides etter følgende langsiktig strategi: 2013: Fra Krise til kontroll: Felles forståelse og prioritering av innsats 2014: Strukturelle grep: Store omlegginger innen skole, barnehage og omsorgstjenestene 2015: Internkontroll: Implementering av systematikk og nye metoder for evaluering 2016: Kommunestruktur: Kompetanseutvikling og profilering av tjenestene 2017: Kvalitetsutvikling: Implementering av metoder for kontinuerlig forbedring 2018: Omdømme: Synliggjøre det politiske handlingsrommet 2019: Ny kommune: Prioritere innsats for å bygge ny kommune, ny organisasjonskultur Strategien bør i arbeidet med Kommuneplanens handlingsdel revideres som følge av kommunestyrets vedtak om å danne ny kommune med Drammen og Nedre Eiker i Følgende er prioritert i perioden: Innarbeidelse av et helhetlig mål, styrings- og rapporteringssystem kontinuerlig arbeid med organisasjonsjusteringer og rolleavklaringer legge tilrette for dialog med brukere og innbyggere arbeidsgiverrollen; medarbeider- og lederskap nærværsarbeid og kompetanseutvikling nye arbeidsformer, arbeidstidsordninger og metodikk. 20

21 Arbeidet er i stor grad gjennomført og prioriteringene for perioden fram til ny kommune bør revideres i arbeidet med Kommuneplanens handlingsdel, i tråd med funnene i Årsevalueringen Kommunens kapasitet og kompetanse innen stab- og støttefunksjoner for våre tjenester har vært svekket som resultat av de gjennomførte omstillingsprosessene. Dette har ført til manglende mulighet til å implementere nødvendig utviklingsarbeid innen kvalitet- og internkontrollfeltet. Vurderingene støttes av tilsynsorgan som Buskerud Kommunerevisjon og Fylkesmannen i Vestfold. Gjennom sine tilsyn bekrefter de omfattende behov for tiltak. Av hensyn til rettssikkerheten for våre brukere og arbeidsmiljøet for våre ansatte er ressurser til dette prioritert i perioden og situasjonen vurderes bedret i 2016 og pr. 1. Tertial 2017 takket være politiske prioriteringer til området og gjennomført organisasjonsutviklingsprosess våren Partnerskap, brukermedvirkning og innbyggerdialog Det arbeides systematisk med å bygge kunnskap omkring hvilke verktøy og virkemidler som ligger tilgjengelig i den kommunale verktøykassa, slik at alle verktøy tas i bruk for å oppnå de aller beste resultater. Under; CAF/EFQM-modell for virksomhetsanalyse. Frivillighet har vært og er en viktig bærebjelke i Svelviksamfunnet. Derfor vil det legges vekt på å bevare og styrke det rike kulturlivet, fellesskapet, god omdømmebygging og vi-følelsen i Svelvik. Det vurderes at det ligger mye ressurser mht både bedret effektivitet og kvalitet i vår tjenesteproduksjon ved å i større grad ta i bruk ressurser utenfor organisasjonen. Dette gjelder både innbyggere, brukere, nærings- og samfunnsliv. Også innen kommunens formelle eierskap og partnerskap er potensialet for gevinstrealisering betraktelig større enn det som tas ut i dag. En mer ambisiøs eierskapsoppfølging er prioritert. Et eksempel her er D-ikt. Gjennom samarbeidet i D-ikt har Svelvik kommune tilgang på systemer og ekspertise som langt overgår hva kommunen ville kunne ha anskaffet alene. Det er opp til Svelvik kommune å ta ut den effektiviseringsgevinsten som ligger i samarbeidet. Effektiviseringsgevinsten skal bl.a. kunne dokumenteres i form av bedre tjenesteproduksjon og informasjon, utvikling av flere kommunikasjonsverktøy, effektiv saksbehandling, bedre innsyn, flere selvbetjeningsløsninger, økt rettssikkerhet, bedre service og gode verktøy for både administrativ og politisk styring. 21

22 Høye ambisjoner for arbeidet med kommunereformen Kommunestyret i Svelvik fattet i møte sitt historiske vedtak om å bygge ny kommune sammen med Drammen og kommuner i Drammensregionen som fatter tilsvarende vedtak. Drammen og Nedre Eiker kommuner har også fattet slik vedtak. Endelig avgjørelse i saken behandles i Stortinget våren Det arbeides målretta for å bygge sterke institusjoner og tjenester for Svelviksamfunnet. Fellesnemda og prosjektrådmann for den nye kommunen vil tiltre i 2017/2018 og kommuneorganisasjonen har prioritert utredningskapasitet og prosess-støtte for politisk ledelse og kommunestyret i perioden. Kommunereformutvalget i Svelvik har også vært tydelig på viktigheten av å arbeide hardt fram mot 2020 med 4 innsatsområder for å styrke Svelvik kommunes posisjon i reformarbeidet: STERKT LOKALDEMOKRATI MÅL: Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning i ny kommune STERK REGION MÅL: Inkluderende prosess med flest mulig kommuner i Drammens-regionen for å avklare retningsvalg STERK LOKAL KULTUR OG IDENTITET MÅL: Bygge sterke lokale møteplasser, idretts- og kulturinstitusjoner, fremme lokal identitet og kultur BÆREKRAFTIG UTVIKLING MÅL: Kommune skal ha en sunn drifts- og investeringsøkonomi og balanse i tjenesteproduksjon Innsatsen på disse områdene intensiveres og prioriteres i 2018 og Samarbeid med tilsynsmyndighetene Med bakgrunn i erfaringene fra den store omstillingsprosessen i 2013 og 2014 må det fortsatt arbeides med å lage gode beslutnings- og analysegrunnlag for politiske og faglige prioriteringer. Økt kunnskap skal bidra til: Effektivisering og bedre resultater Strategiske medarbeidere Innføring i kvalitetsledelsesmetodikk Kulturendringer og løpende forbedringer Styrket gjennomføringsevne Styrket brukerrettingen Bedre samhandling 22

23 Samskaping og videre arbeid Kommunestyret har vedtatt egne retningslinjer for den politiske beslutningsprosessen mht budsjettet. I arbeidet med Kommuneplanens handlingsdel , , Budsjett 2018 og 2019 skal følgende legges til grunn: Kommuneproposisjon og Statsbudsjettet 2018 og 2019 Kommuneplanens samfunnsdel Rammesak 2018 og 2019 Fylkesmannens forventningsbrev 2017 og 2018 Tertial-rapporter 2017 og 2018 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL og BUDSJETT 2018 og 2019 Årsevaluering 2016 og 2017 Årsregnskap 2016 og 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyser Kommunebarometeret 2017 og 2018 Måneds-rapporter 2017 og 2018 Tjenestenes gjennomgang 2017 og 2018 Arbeidet skal bygge på vedtatte mål i Kommuneplanens samfunnsdel og prioritere innsats innen alle virkemiddelstrategier, inkludert: Ledelse (hvor godt leder vi) Ansatte (hvor godt utvikler vi våre ansatte) Partnerskap (har vi forpliktende samhandling med våre viktigste partnere) Økonomi (hvor godt utnytter vi våre økonomiske ressurser) Bygg og anlegg (hvor effektiv og hensiktsmessig er vår struktur) Teknologi (hvor godt utnytter vi tilgjengelig teknologi) Arbeidsform (hvordan utfører vi oppgavene og sikrer fokus på innbyggere og brukere) Planstrategi (hvilke planer og utredninger prioriteres utarbeidet for å styrke beslutningsgrunnlag for ny politikk og administrativ gjennomføringskraft) 23

24 Forenkling og samhandling Kommuneplanens handlingsdel er videreutviklet, den forenkler rapporteringsprosessene for administrasjonen og gir bedre innsyn i hvilke mål og resultat som leveres for kommunens innbyggere og bedre styringskraft for politisk ledelse. For 2018 og 2019 tydeliggjøres kommuneorganisasjonens prioriteringer, ved at mindre tiltak og satsinger fases ut, og at litt større prosjekter prioriteres, jf. kommunereformen. Planstrategien rulleres årlig i henhold til vedtatt planmodell for Svelvik kommune. Fellesnemda vil utarbeide ny planstrategi for ny kommune. Inntil videre følges derfor kommunestyrets tidligere vedtak i saken. Kommunestyret har vedtatt retningslinjer for gjennomføring av arbeidet fram mot behandling av kommuneplanens handlingsdel. I 2014 og 2015 ble det gjennomført et utviklingsprosjekt der både politisk og administrativ ledelse deltok, sammen med tillitsvalgte og andre råd/utvalg i den hensikt å styrke den politiske gjennomføringskraften og tydeliggjøre det politiske handlingsrommet. Dette prosjektet ble videreført med nyvalgt kommunestyre vinteren 2015/2016 i programmet Ny som folkevalgt og er videreført i vedtatte prosjekter mht ambisjoner mht sterkere lokaldemokratiske løsninger. For å sikre en best mulig utnyttelse av administrative og politiske ressurser i budsjettarbeidet, sett i lys av arbeidet med kommunereformen, inviterer rådmannen i Rammesak 2018 kommunestyret til å komme med innspill til hvilke tiltak som bør vurderes utredet i arbeidet med budsjett 2018 og

25 VEDLEGG Statlige forventninger til kommunene i Vestfold i Fylkesmannen i Vestfold. Ettersendes. Kommuneproposisjonen Kommunebarometeret 2017, Kommunal rapport. Legges fram som melding til KST, juni 2017 Retningslinjer for behandling Kommuneplanens handlingsdel. Kommunestyret, vedtatt

26 26

Rammesak 2017 Kommuneplanens handlingsdel Budsjett 2017

Rammesak 2017 Kommuneplanens handlingsdel Budsjett 2017 Rammesak 2017 Kommuneplanens handlingsdel 2017-2020 Budsjett 2017 Innhold INNLEDNING... 3 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 5 ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER 2017... 8 KJENNETEGN VED DAGENS TJENESTEPRODUKSJON... 10

Detaljer

RAMMESAK Kommuneplanens handlingsdel Budsjett 2016

RAMMESAK Kommuneplanens handlingsdel Budsjett 2016 l RAMMESAK 2016 Kommuneplanens handlingsdel 2016 2019 Budsjett 2016 INNHOLD INNLEDNING... 3 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 5 ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER 2016... 7 KJENNETEGN VED DAGENS TJENESTEPRODUKSJON... 8

Detaljer

RAM M ESAK 2015. Budsjett 2015

RAM M ESAK 2015. Budsjett 2015 RAM M ESAK 2015 Kommuneplanens handlingsdel Budsjett 2015 2015 2017 Innhold Hva er Rammesaken?... 4 Kommuneplanens samfunnsdel gjennomføringskraft... 4 Økonomiske rammebetingelser... 5 Beslutningsgrunnlag

Detaljer

SVELVIK KOMMUNE ROBEK-reisen

SVELVIK KOMMUNE ROBEK-reisen SVELVIK KOMMUNE ROBEK-reisen 2002-2018 Fakta om Svelvik Vestfoldkommune på 57 kvadratkilometer 6604 innbyggere svak befolkningsvekst i mange år 4 tettsteder Viktigste næringer: Jordbruk 5. største fruktkommune

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL Budsjett Pressekonferanse Rådmannens forslag

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL Budsjett Pressekonferanse Rådmannens forslag KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2017 2020 Budsjett 2017 Pressekonferanse Rådmannens forslag 01.11.16 1-års hjul 4-års hjul 1.tertialrapport Planstrategi 2.tertialrapport KHD, budsjett Kommuneplan Årsevaluering

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2016 2019, BUDSJETT 2016. Pressekonferanse 03.11.15

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2016 2019, BUDSJETT 2016. Pressekonferanse 03.11.15 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2016 2019, BUDSJETT 2016 Pressekonferanse 03.11.15 PRESENTASJON PROSESS KOMMUNESTYRETS BESTILLING PROFIL OG PRIORITERING DRIFTSBUDSJETT INVESTERINGSBUDSJETTET PRIORITERTE PROSJEKT

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018 Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 DAGSORDEN Innledning v/gh Utviklingstrekk og Rammebetingelser v/las Utfordringsbilde og mulighetsrom v/gh

Detaljer

RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2018/2019 OG KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL

RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2018/2019 OG KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2018/2019 OG KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2018-2022 1 BEFOLKNINGSUTVIKLING Lagt til grunn befolkningsvekst på 0,4% årlig 2 Fortsatt nedgang i antallet barn og unge 3 Økningen

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

Budsjett- og Økonomiplan

Budsjett- og Økonomiplan Budsjett- og Økonomiplan 2018-2021 Formannskapet Administrasjonssjef Børge Toft Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Prosess- og fremdriftsplan

Detaljer

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune Anslag for frie inntekter Ulstein kommune 2017-2030 1 Innhold Innledning Anslag for frie inntekter 2017-2030, Ulstein kommune Et mest mulig realistisk anslag 2017-2021, Ulstein kommune Oppsummering av

Detaljer

Hvordan skal vi møte utfordringene

Hvordan skal vi møte utfordringene Økonomisk og demografisk utvikling Gode tjenester Høyt investeringsnivå Hvordan skal vi møte utfordringene 2 Disponible inntekter og anvendelse i Stavanger 4 Stavanger bruker kr 110 mill. mer enn landsgjennomsnittet

Detaljer

Økonomiplan

Økonomiplan Økonomiplan 2015 2018 BALLANGEN KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2015 2018 2 Økonomiplanen skal gjenspeile neste års drift og utviklingen i en 4 års periode. 2015 budsjettet er lagt og tallene og tiltakene er satt

Detaljer

Handlings- og økonomiplan

Handlings- og økonomiplan 1 Rådmannens forslag Handlings- og økonomiplan 2019-2022 5. oktober 2018 Rådmann Per Kristian Vareide Utgiftene øker mer enn inntektene Prosentvis endring i driftsinntekter og -utgifter 2008-2017 3 4 Disponible

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Framsikt analyse Økonomisk omstilling i Mandal

Framsikt analyse Økonomisk omstilling i Mandal Mandal kommune Framsikt analyse Økonomisk omstilling i Mandal Vilhelm Lunde Holme rådgiver i rådmannens stab Tema Om Mandal og våre utfordringer Økonomiplanprosessen og hvordan vi har forbedret denne med

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Kommuneøkonomi, Gausdal v/seniorrådgiver Anne-Gunn Sletten

Kommuneøkonomi, Gausdal v/seniorrådgiver Anne-Gunn Sletten Kommuneøkonomi, Gausdal 01.11.2018 v/seniorrådgiver Anne-Gunn Sletten Kommuneloven Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering Kapittel 9 Gjeldsforpliktelser m.m. Kapittel 10 Lovlighetskontroll.

Detaljer

Folkevalgtopplæring Plansystem og økonomi. Folkevalgte

Folkevalgtopplæring Plansystem og økonomi. Folkevalgte Folkevalgtopplæring Plansystem og økonomi Folkevalgte 22.10.2015 Agenda - Plansystem og økonomi Plansystemet Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Årshjulet Økonomiplan

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Strategidokument Larvik kommune

Strategidokument Larvik kommune Forslag Strategidokument Larvik kommune 2013 2016 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2013-2016 Sammenheng overordnet plan og mål Godt styringsdokument Tydelig struktur på tjenester Mange tiltak

Detaljer

Forslag budsjett og økonomiplan. 16 nov 2016

Forslag budsjett og økonomiplan. 16 nov 2016 Forslag budsjett og økonomiplan 16 nov 2016 Forutsetninger - prosess ansvar for å legge frem et realistisk budsjett i balanse 2 budsjettkonferanser ila 2016 ledere med budsjettansvar har levert innspill

Detaljer

Hvordan få til god økonomiplanlegging og økonomistyring i kommunene? Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014

Hvordan få til god økonomiplanlegging og økonomistyring i kommunene? Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014 Hvordan få til god økonomiplanlegging og økonomistyring i kommunene? Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014 Asle Tjeldflåt Innhold Hvorfor drive med økonomiplanlegging? Kommunelovens krav til økonomiplanen

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing 1) Bardu + Målselv 2) Bardu + Målselv + Sørreisa + Dyrøy 3) Målselv + Sørreisa + Tranøy + Torsken + Berg + Lenvik 4) Bardu + Salangen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Analysekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.08.2017 45539/2017 2017/15460 Saksnummer Utvalg Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Møtedato Kostra analyse 2016 Rådmannens

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2016 KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2015

KOSTRA NØKKELTALL 2015 KOSTRA NØKKELTALL 2015 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2015 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2015 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer Årsrapport 2017 9 KOSTRA nøkkeltall 9.1 Innledning 9.2 Befolkningsutvikling 9.3 Lønnsutgi er 9.4 Utvalgte nøkkeltall 9.1 Innledning 1 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen fra 2017.

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon. 100 000 Innbyggere 7,1 mrd Brutto driftsutgifter totalt i 2016 1 Innhold Område Pleie og omsorg Side 6 Område Side Kultur og idrett 21 Grunnskole 10 Sosiale tjenester 23 Vann og avløp 13 Helse 25 Barnehage

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

OVERORDNET STYRINGSKORT PS 60/13 - vedtatt i kommunestyret

OVERORDNET STYRINGSKORT PS 60/13 - vedtatt i kommunestyret OVERORDNET STYRINGSKORT PS 60/13 - vedtatt i kommunestyret 17.9.13 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR Siden gjeldende kommuneplan er under rullering, og Vegårshei kommunestyre skal vedta

Detaljer

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Politisk behandling av Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Formannskapet i Stavanger 28. november Kommunestyret

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 13.03.2017 17/7556 17/60361 Saksbehandler: Knut Skov Pedersen Saksansvarlig: Ove Myrvåg Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Økonomiutvalget tar kommuneproposisjonen 2019 til orientering.

SAKSFREMLEGG. Økonomiutvalget tar kommuneproposisjonen 2019 til orientering. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 18/2184-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: KOMMUNEPROPOSISJONEN 2019 Planlagt behandling: Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: Økonomiutvalget tar kommuneproposisjonen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Alt henger sammen med alt

Alt henger sammen med alt Alt henger sammen med alt om planverk, økonomi og styring Kommunaldirektør Kristin W. Wieland 15. oktober 2015 Visjon Virksomhetside Verdier Langsiktige mål og strategier Kommuneplan Kommunedelplaner/meldinger/

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskap 12. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i planperioden

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal Agenda 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal 1. Innhold 2. Simulering ny www.nykommune.no 3. Engangsstøtte

Detaljer

YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON. Leirfjord kommune. Plan for forvaltningsrevisjon YHK

YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON. Leirfjord kommune. Plan for forvaltningsrevisjon YHK YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON Leirfjord kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2016-2019 YHK 01.11.2016 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 3 1.2 Planlegging av

Detaljer

Økonomiplanlegging. Økonomiplan Budsjett 2018

Økonomiplanlegging. Økonomiplan Budsjett 2018 Økonomiplanlegging Økonomiplan 2018 2021 Budsjett 2018 Langsiktig økonomiplanlegging del av kommunens planverk - Kommuneplanen er det overordnede styringsdokumentet i kommunen der alle viktige mål og oppgaver

Detaljer

Handlings- og økonomiplan

Handlings- og økonomiplan Handlings- og økonomiplan 2018-2021 Presentasjon for kommunestyret 19.06.2017 Agenda økonomi- og strategidagen i kommunestyret Tidsramme kl 08:00 11:30 1. Økonomisk status 1. tertialrapport 2017 2. Budsjettdokument

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Paul Chaffey. Drammen, 12. oktober 2017

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Paul Chaffey. Drammen, 12. oktober 2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2018 Statssekretær Paul Chaffey Drammen, 12. oktober 2017 Sterke kommuner bedre skole og mer til helse En skole som gir muligheter for alle Gode

Detaljer

Arbeidet med Økonomiplan

Arbeidet med Økonomiplan Arbeidet med Økonomiplan 2011-2014 Formannskapet 14.4.2010 Bakgrunnsmateriale Kommuneplanen 2008 2020 Kommunedelplanene Økonomiplan 2010-2013 Budsjett 2010 Statlige reformer KOSTRA-tallene for 2009 Kommuneproposisjonen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune

Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune 2017 2020 Innledning I årene som kommer må kommunal sektor forvente store krav til omstillinger for å møte et samfunn og arbeidsliv i endring. For å kunne møte

Detaljer

Folkevalgtopplæring. Økonomi

Folkevalgtopplæring. Økonomi Folkevalgtopplæring Økonomi 1 3 072 491 000 16.11.2015 2 Økonomi Økonomiavdeling og funksjoner i Karmøy kommune I sentraladministrasjonen: Økonomiavdelingen Regnskap Budsjett/finans Innkjøp Kemner I etatene:

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2008-2011 - FOSNES KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Felles komitemøte 17. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i

Detaljer

Saksfremlegg. Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan

Saksfremlegg. Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan Arkivsak-dok. 19/06024-1 Saksbehandler Elisabeth Enger Saksgang Møtedato Fellesnemnda 14.02.2019 Saksfremlegg Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan 2020-2023

Detaljer

Økonomi. Formannskapet Økonomisjef Helge Holthe

Økonomi. Formannskapet Økonomisjef Helge Holthe Økonomi Formannskapet 24.05.18 Økonomisjef Helge Holthe Tertialrapport / økonomirapportering Forrige rapportering 26.04 Første varsel pr 26.04 (regnskap etter 3,5 mnd) Tallene før sjekk hos virksomhetene

Detaljer

FOLKEVALGT I SVELVIK KOMMUNE BERGER GÅRD

FOLKEVALGT I SVELVIK KOMMUNE BERGER GÅRD FOLKEVALGT I SVELVIK KOMMUNE BERGER GÅRD 28.10.15 TID & STED 19.10.15 Kl 17 20 m/mat Fossekleiva 26.10.15 Kl 15 17 m/mat KST-salen 28.10.15 Kl 17 20 m/mat Berger Gård 20.11.15 kl 12 til 21.11.15 kl 14

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Delprosjekt A/P 4 Økonomisk politikk og handlingsregler. Asker rådhus

Delprosjekt A/P 4 Økonomisk politikk og handlingsregler. Asker rådhus Delprosjekt A/P 4 Økonomisk politikk og handlingsregler Asker rådhus 06.12.2017 Agenda: Godkjenning av innkalling og møtebok fra møte 19.10.2017 Status for gjennomføringsplan Handlingsprogram 2018-2021,

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT STATUS. Strategikonferansen 26. oktober 2017

KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT STATUS. Strategikonferansen 26. oktober 2017 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT 2018-2021 - STATUS Strategikonferansen 26. oktober 2017 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT - DEFINISJON Konsekvensjustert budsjett 2018 er prislappen for å drive Skaun kommune på samme

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017 Regnskap pr. mars -tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2017 Tjenesteområde Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2016 2016 forbr% 10 Grunnskole 130 899 130 240 659 288

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018 Handlings- og økonomiplan 2018-2021 og budsjett 2018 Formannskap 18. oktober 2017 Agenda 1. Prosess og involvering hittil 2. Forslag til statsbudsjett 2018 3. Finansutgifter - investeringsnivået 2018-2021

Detaljer

NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: Gradering: Klassering: 100

NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: Gradering: Klassering: 100 HVALER KOMMUNE Rådmannen NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: 14.08.2012 Gradering: Klassering: 100 Til: Alle deltakere på kommunestyrets budsjettkonferanse 2012 Fra: Rådmannen

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2019

Kommuneproposisjonen 2019 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2019 Statssekretær Anne Karin Olli Tønsberg, 16. mai 2018 Bærekraftige velferdskommuner En skole som gir muligheter for alle Gode helse- og

Detaljer

4.1 Tverrgående satsinger 4.2 Lederskap, kompetanse og arbeidsmiljø

4.1 Tverrgående satsinger 4.2 Lederskap, kompetanse og arbeidsmiljø 4 Langsiktig omstilling og utvikling Samfunnsutviklingen, endringen i tjenestebehovene og tilpasning til nye økonomiske rammer vil kreve interne omstillinger i kommunen. På noen områder må det satses gjennomgående

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Budsjett 2012 Økonomiplan

Budsjett 2012 Økonomiplan Budsjett 2012 Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag 24.10.2011 24.10.2011 informasjon fra Haugesund kommune 1 Politisk behandling Rådmannens budsjett presenteres for formannskapet 25 og 26 oktober Formannskapet

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med

Detaljer

Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/

Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/ Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram 2018-2021 Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/01620-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 14.06.2017 Rådmannens innstilling: 1. Prosessen med

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Handlingsprogram. Med budsjett og økonomiplan

Handlingsprogram. Med budsjett og økonomiplan Handlingsprogram Med budsjett og økonomiplan 2018-2021 Aller først: Handlingsprogrammet er framtidsrettet Summer av 2000 Summer av 2001 Summer av 2002 Summer av 2003 Summer av 2004 Summer av 2005 Summer

Detaljer

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

TVEDESTRAND KOMMUNE HANDLINGSPLAN UTKAST TIL

TVEDESTRAND KOMMUNE HANDLINGSPLAN UTKAST TIL TVEDESTRAND KOMMUNE UTKAST TIL HANDLINGSPLAN 2016-2019 30.8.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 INNLEDNING 3-4 2 UTVIKLING I FOLKETALL OG AREIDSMARKED 5-6 Folketallsutvikling Arbeidsmarked 3 HOVEDMÅLSETNING,

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer