Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 14/ Dato:

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 14/ Dato: ØKONOMISK STATUS 2014 MED TILTAK Vedlegg: Sammendrag: Denne saken beskriver: Overføring av overskudd/underskudd fra 2013 til 2014 Avregning driftstilskudd ikke-kommunale barnehager 2013 Økonomisk prognose for Lillehammer kommune for 2014 basert på rapportering pr 28. februar og alternative tiltak for å komme i budsjettert balanse og konsekvenser av disse. Effektivisering, nedbemanning, omplassering og oppsigelser Sammenlikningstall fra KOSTRA Bakgrunn: Fakta: Overføring av overskudd/underskudd fra 2013 til Jamfør Budsjett 2013 og vedtatt Strategi og økonomiplan skal virksomhetene få beholde inntil 2% av budsjettrammen ved eventuelt overskudd og må dekke inn 2% ved eventuelt underskudd. Selv i økonomisk krevende tider, mener rådmann at denne forutsetningen bør følges opp og effektueres mot virksomhetene. Jamfør tabellen nedenfor, foreslår rådmann å overføre overskudd og underskudd innenfor 2 % av regulert budsjett pr Det er gjort en helhetlig vurdering og enkelte virksomheter er ikke foreslått overført på bakgrunn av avvik som har vært utenfor TO-leders kontroll eller forhold i 2014 som tilsier at det er frarådelig å overføre, siste gjelder spesielt overføring av underskudd.

2 Tjenesteområde Avvik 2% av Ev. oversk Ev. undersk Rådmannens anbefaling regulert budsj jmf modell jmf modell AVLASTNING BARNEVERNSTJENESTEN GRUNNSKOLE KULTUR OG FRITID KULTURHUSET BANKEN LILLEHAMMER HELSESTASJON LILLEHAMMER BIBLIOTEK LILLEHAMMER KINO LILLEHAMMER KULTURSKOLE LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER BARNEHAGEFORVALTNING KOMMUNALE BARNEHAGER Sum oppvekst utdanning og kultur BOFELLESSKAP PSYKISK HELSE OG RUS HJEMMETJENESTEN LILLEHAMMER HELSEHUS REHABILITERING SYSSELSETTING TILDELINGSENHETEN SAMHANDLINGSREFORMEN FAGAVDELING HELSE OG VELFERD LEGEHELSETJENESTER NAV Sum helse og velferd BYGGSERVICE EIENDOM TEKNISK DRIFT VANN OG AVLØP PARK OG IDRETT VEG OG TRAFIKK BYGGESAK PLAN OG MILJØ LILLEHAMME KIRKELIGE FELLESRÅD Sum by og samfunnsutvikling RÅDMANNSFUNKSJON STRATEGI OG UTVIKLING HR STAB ØKONOMI IT RÅDHUSFORVALTNING INNKJØP ØKONOMISK PLANLEGGING OG ANA FELLESOMRÅDET Sum andre områder Sum overføring underskudd/overskudd Tabell 1 Det opprettes et driftsfond som benevnes Resultatfond. Tjenesteområdene som gikk med underskudd, må etter tabellen ovenfor frigi til sammen 2,9 mill. kroner i 2014 for å «tilbakebetale» underskuddet fra Tilsvarende får tjenesteområdene som gikk med overskudd i 2013 overført til sammen 2,6 mill. kroner. Det er knyttet risiko til overføring av underskuddet, og muligheten til å frigi ekstra midler i Rådmannen anbefaler allikevel å gjennomføre budsjettmodellen ihht budsjett 2014 og Strategi og økonomiplan Dette er spesielt knyttet til forventningen i organisasjonen, og en oppfølging av lovede konsekvenser i Det opprettes et eget overskudds- og underskuddsfond som tilføres 2,9 mill. kroner fra tjenesteområder som skal «tilbakebetale» underskudd fra Tilsvarende

3 overføres 2,6 mill. kroner fra fondet til de områdene som får tilbakeført overskudd fra Netto på fondet etter transaksjonene er 0,3 mill. kroner. Avregning tilskudd ikke-kommunale barnehager 2013: Lillehammer kommune avregner driftstilskudd for ikke-kommunale barnehager påfølgende år. Regnskapstallene for aktuelt år skal ligge til grunn i selvkost-beregningene, og det har derfor ikke vært mulig å ha resultatene klare til regnskapsavleggelse 15. februar tilskuddet ble derfor avregnet i 2013, og 2013-tilskuddet blir avregnet i Resultat for avregning av tilskuddssatser vises i tabellen nedenfor: Tilskuddssatser 2013 Lillehammer kommune avregnede satser 2013 Lillehammer kommune vedtatte satser fra KS sak Statens satser 2013 Små barn Store barn Kapitaltilskudd Avregningen for tilskudd til ikke-kommunale barnehager viser et tilskudd som er 8,3 mill. kroner høyere enn utbetalingene gjennom Dette må utgiftsføres i Gjennom Kommunestyresak ble følgende vedtatt gjennom vedtakspunkt 2 og 3: 2. Endelig avregning av satsene skjer i mars Etter avregning av satsene for 2013 i mars 2014, vil et eventuelt negativt avvik mot budsjett føres mot disposisjonsfond. Grunnen til vesentlig avvik på tilskuddssatsene og derav 8,3 mill. kroner har bakgrunn i to forhold fra selvkostberegningen: Merforbruk i de kommunale barnehagene på totalt 1,4 mill. kroner i 2013, påvirker utbetalingen av tilskuddet med ca 2 mill. kroner. Merforbruk av renhold i de kommunale barnehagene ca 0,3 mill. kroner, utgjør 0,45 mill. kroner i driftstilskudd. Generelt er tilskuddssatsen vurdert for lavt i budsjett Spesielt er dette knyttet til selvkostberegningen og uttrekket av kapitaldelen, som er vurdert for høyt. Som beskrevet i tidligere saker, er størrelsen på driftstilskuddet svært uforutsigbart da det påvirkes av mange ulike faktorer. Avregningen er foretatt i mars 2014 og skal revideres. Rådmannen foreslår å følge opp vedtaket fra 2013 med avregning mot disposisjonsfond, dog belaste kommunalt utviklingsfond (som også er et ubundet driftsfond på samme måte som disposisjonsfondet). Med bakgrunn i manglende resultat for 2013, har disposisjonsfondet nå kun en saldo på ca 3,1 mill. kroner. Utviklingsfondet har pr nå en saldo på 48,8 mill. kroner. Økonomisk prognose basert på rapportering pr februar og tiltak for å nå budsjettbalanse i Alle tjenesteområder har rapportert økonomisk status pr februar. Prognose for 2014 vurderes å være i størrelsesorden mill. kroner lavere enn budsjett. Det er knyttet usikkerhet til prognosebildet så tidlig på året. Imidlertid er det etter rådmannens vurdering viktig å igangsette tiltak så raskt som mulig etter avvik er avdekket for å sikre økonomisk kontroll. Nedenfor forklares årsakene til

4 hovedavvikene og tiltak for å nå budsjettbalanse. Tiltakene er beregnet ut fra kjente forutsetninger pr mars Det vil alltid ligge risiko i vurderingen av effekten på tiltakene. 1. Helse og velferd: NAV: Prognose: -4-6 mill. kroner NAV Lillehammer skal arbeide for å styrke brukernes muligheter til å komme i arbeid Inngangen til arbeidslivet skal oppleves enklere for de som trenger større innsats for å komme i jobb. NAV Lillehammer skal bistå arbeidsgivere med å få ned sykefraværet, hindre utstøting og rekruttere arbeidskraft. Videre vil NAV Lillehammer bidrar til at arbeidssøkere lett får tilgang til ledige jobber og at arbeidsgivere lett får tak i nye ansatte. Våre tiltak for å nå målene er å: Styrke arbeidsmarkedskompetansen Styrke den arbeidsrettede brukeroppfølgingen Tydeliggjøre roller og styrke samarbeidet med arbeidslivet, helsevesenet, flyktningetjeneste, rus og psykisk helsetjeneste, skoleverket, banker og politiet. Sikre kvalitet på tjenestene gjennom internkontrollsystemer Ha en fleksibel tiltaksportefølje og treffsikker bruk av tiltak Tiltak: NAV har tatt initiativ til en diskusjon om grenseoppgangen mellom kommune/nav på en rekke områder. Siden etableringen av NAV er det flere områder som kommunen har valgt å reorganisere utenfor NAV. (deler av rus, psykiatri og flyktning etc) Andre områder har hele tiden vært håndtert i kommunen. Kommunens forvaltning av startlån/boligtildeling er slike områder. NAV har gjeldsrådgivning og boligoppfølging. Andre kommuner har valgt å legge disse tjenester til NAV på bakgrunn av ressursbruk knyttet til samme brukergruppe. Samordning av disse tjenestene vil gi gevinst både på direkte bruk av ressurser pluss en reduksjon i samhandlingsbehovet. BOFELLESSKAP: Årsprognose: -4-5 mill. kroner Avviksforklaring: Tjenesten melder om store utfordringer med å håndtere volumvekst innenfor budsjettrammen. Det er meldt om merutgift ressurskrevende brukere på ca 4,4 mill. kroner og det varsles om risiko for at tiltak i budsjett 2014 ikke får full effekt. Tiltak: 1. Nedtak av 9 årsverk på ansatte ute i tjenesten 2. Avvikle et heldøgns bofellesskap 3. Samordning av turnuser med Sysselsetting (Kløverbakken og Marihøna) 4. Redusere utgifter knyttet til tjenestebiler 5. Stilling assisterende TO-leder kuttes 6. Reduksjon av ledelse fra 9 til 5 Konsekvenser: Ad.1: Reduserte tjenester, overtallighet og risiko for høyere sykefravær. Ad.2: Færre heldøgns plasser, nye brukere blir boende utenfor bofellesskap. Ad.3: Sikrer en mer helhetlig faglig tenkning, bedre ressursutnyttelse, reduksjon av småstillinger i BF. Ad.4: Bruk av private biler, reduserte tjenester til brukere.

5 Ad.5: Mer drift og mindre tid til lederstøtte og strategisk jobbing. Ad.6: Redusert lederspenn, ulik praksis, dårlig styring, fjernledelse, høyere sykefravær. HJEMMETJENESTEN Prognose: mill. kroner Avviksforklaring: For høyt aktivitetsnivå ved inngangen av året 2014 og kutt i årsverk i 2013 er ikke fullt ut effektuert Det varsler også om risiko for at tiltak ikke får full effekt i Det meldes også om volumvekst for ressurskrevende brukere, spesielt innen BPA der tjenesten er lovpålagt for alle med 25 timer eller mer. Lovendring om krav på stillinger gjeldende fra blir også en økonomisk utfordring for tjenesten. Tiltak: (i 2014 effekt) 1. Frigjøre tid gjennom å fristille seg fra en del oppgaver som ikke krever fagkompetanse tilsvarende 4 årsverk og 1,2 mill i kostand for Bruke frigjort tid til å ta hjem utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Dette vil kunne gi en besparelse på 5 mill. kroner -1,2 mill. kroner =3,8 mill. kroner fra mai og ut året. 2. Avvikle kompetansedager fra tilsvarer 1,3 mill. kroner 3. Diverse tiltak (20% kreftsykepleier, 30% miljøterapaut, fastlegesykepleier ordningen): 0,26 mill 4. 1 HDO leilighet brukes til 2 korttidsplasser; 1,5 mill. kroner 5. Omdisponering av ressurser fra hjem til HDO leilighet; 1,4 mill. kroner 6. Redusere med 21,5 årsverk fra Konsekvens: 1. Får spissa oppgaver og fokus mot sykepleiefaglige oppgaver. Syke pasienter får komme hjem under trygge forhold i stedet for å være på sykehuset. 2. En viktig premiss for god kompetanseutvikling blir borte. Mister en fast møteplass med de muligheter det gir. 3. Det blir dårligere oppfølging for kreftpasienter og palliativ behandling. En liten ressurs, men de som får oppfølging får god hjelp. Miljøkoordinator er i dag en på arbeidspraksis og det fortsetter. Må i tillegg øke hjelp fra frivillige. Fastlegesykepleieordningen har fungert dårlig og har ingen konsekvens for brukere. 4. Større pleietyngde for personalet, økt tilgang på korttidsplasser, færre HDO leiligheter. 5. Bedre kontinuitet og kvalitet på tjenesten, mer effektivt. 6. det forutsetter en reduksjon i tjenesteomfanget tilpasset en bærekraftig økonomi. PSYKISK HELSE OG RUS: Prognose: -2,4 mill. kroner Avviksforklaring: Eksterne lavterskeltilbud som kommunen kjøper fra Brukerstyrt senter og Jobben overtas av etablerte tjenestetilbud i Lillehammer kommunen. Det er igangsatt tiltak for å oppnå en effekt på 0,5 mill inneværende år. Det gjenstår fortsatt en del noe arbeid før vi ser effekten av dette. Tilskudd til jobben videreføres på 2013 nivå, mens det fra Jobben sin side forventes at kommunen kompenserer for manglende statlig finansiering på vel 1 mill. kroner. Tiltak for å komme i balanse: A)

6 1. Ikke ha leder i Langesgate Bofellesskap kr 2. Inventar og biler oppgraderes ikke kr 3. Ha kun en ansatt på Villa Utsikten kr 4. Ikke utbetaling til Jobben 2.halvår kr 5. Omplassering innad kr Totalsum kr Konsekvenser: 1. Redusert ledertetthet som i tjenesten noe som reduserer faglig oppfølging, utvikling og styring. 2. Ansatte deler kontor og de må samkjøre for å komme ut til brukere. 3. Psykisk helseteam må gå i turnus for å ivareta driften ved Villa Utsikten av sikkerhetsmessig årsaker. Mindre tid til direkte tid med bruker. 4. Skape uro i brukergrupper. Jobben har tillit i befolkningen. 5. Redusere tjenestetilbudet i Psykisk helseteam og omplassere ansatt til Langesgate og Villa Utsikten. En reduksjon i ramma på denne størrelsen betyr at bemanningen reduseres fra 14 til 11 ansatte som skal ivareta 2 Bofellesskap med turnus og et ambulant team. 9 av de personene brukes til drift i bofellesskap med heldøgns tjeneste. Det er igjen 2 personer til å betjene de ambulante tjenestene som omfatter kurs individuelle oppfølging, grupper og alt annet vedtaksfattede tiltak. Kurs i depresjonsmestring og andre gruppetilbud avvikles og totalt sett vil av dagens tjenestemottakere mister sitt lovpålagte tilbud og nye brukere kan ikke gis tilbud om tjenester. Dette er dramatisk for innbyggere i Lillehammer som trenger tjenester inne psykisk helse og rusomsorg. Dersom tiltak ovenfor prioriteres gjennomført, anses det også mulig å legge ned hele tjenesteområdet og legge tjenestene tilbake i andre tjenesteområder. Ytterligere tiltak kan da gjennomføres: B) Legge ned TO psykisk helse og rusomsorg: 1 TO leder Villa Utsikten flyttes til Gjenbruket med felles leder Legge psykisk helseteam til Ambulant Team i BF Totalt Tjenestetilbudet innen psykisk helse og rusomsorg opprettholdes, stykkevis og delt og vil ikke fremstå som et satsingsområde fremover. Samhandlingsreformen vil kreve mye av denne tjenesten fremover. LILLEHAMMER HELSEHUS: Prognose: Budsjettbalanse Tiltak for å bidra til balanse i sektoren: For å kunne ta imot utskrivningsklare pasienter etablerer Lillehammer Helsehus 10 ekstra korttidsplasser ved å ta i bruk dobbeltrom. Dette reduserer utgiftene betalt til sykehuset, Øyer kommun og Skogli for utskrivningsklare pasienter med i størrelsesorden 12 mill. kroner dette i forhold til prognose. Utgiftene ved Lillehammer Helsehus er etablering av toppsykepleiere og etablering av 10 nye senger. Totalkost ca 6,6 mill. kroner. For årets siste 8 måneder vil dette bety reduserte kostnader for kommunen på ca 3,8 mill. kroner. Etablering av toppsykepleiere kr

7 *Etablering av 10 nye senger kr Sum kr Årskostnad pr seng kr Dagskostnad pr seng kr Det er viktig å merke seg at det er stor forskjell på langtidsplass og korttidsplass med tanke på oppfølging fra avdeling, lege etc. Det er derfor viktig med tilstrekkelig bemanning i disse avdelingene. Det ville også vært en fordel å kunne samle alle korttidspasienter i en avdeling (C2). Dette ville ført til en reduksjon i antall langtidsplasser på totalt 7 for LHH, forutsatt 4 dobbeltrom for korttidsplasser i C2. REHABILITERING: Prognose: Balanse Omstilling av tjenesten: deles i tre: (Voksne) HH, Hjemmetjenesten og barn. Konsekvenser: Økt satsing Hjemmerehabilitering innsparing 1 leder + 1 merkantil. SYSSELSETTING: Prognose: i balanse Sysselsetting foreslås delt jamfør tidligere sak om Helse og velferdstjenester. Gjenbruket overføres Tjenesteområde for rus og psykiatri. De andre delene av Sysselsettingstjenesten overføre tjenesteområdet Bofellesskap. Anslått innsparing i 2014, tre stillinger som beløper seg til ca 1 mill. kroner. SAMHANDLINGSREFORMEN Prognose: mill. kroner Avviksforklaring: Fakta Lillehammer kommune har tidlig etablert samhandlingsreform tiltak som intermediæravdeling og akuttplassavdelinger. De nye kommunale tilbud har skapt forventning i Helseforetak om mulighet for rask overføring av pasienter fra sykehus til kommunen. Sykehus har etter reformen myndighet til å definere når pasient er utskrivningsklar, og kan «utskrive» til kommunens avdelinger og hjemmetjenesten uten restriksjon. Kommunale tilbud er helt åpne for sykehus benyttelse. Sykehus kapasitet ved medisinsk avdeling er siste to år redusert fra 83 til 54 plasser. Med samtidig økt antall innleggelser til 5500 pr. år, er kapasitet på sykehus liggetid redusert fra 5,5 til 3,5 døgn. Det er ut fra disse tall et faktum at sykehuset skriver ut langt tidligere enn før samhandlingsreformen. Dette gjenspeiles ved at kommunen tross mottak av 40 % flere korttidsplasser i 2013, er mer presset på kommunale korttidsplasser enn noen gang. Vurdering Samhandlingsreformens intensjon var å øke sykehus kapasitet ved at kommuner i større grad skulle ta imot ferdigbehandlede sykehuspasienter. Det kan se ut som reformen går for raskt og for langt i vår kommune. Økte utgifter følger av samhandlingsreformen og sykehus benyttelse av kommunale «åpne» tilbud. Sykehus får betalt pr. behandlet pasient, og stimuleres til rask utskrivning. Kostnader vil forbli høye inntil kommunen får kontroll over pasientstrøm inn til sine tilbud og ut av tilbudene. Forskrift om kommunal med finansiering gir sykehus rettigheter til vurdering av «når utskrivningsklar», og stiller kommunen i en sårbar mottagerrolle.

8 Tiltak: Kommunen må etablere kommunalt fagråd for regelmessig dialog med sykehusets utskrivere om hva som er «utskrivningsklare pasienter», premisser for «de gode pasientforløp» mellom sykehus og kommune og i hvor stor grad det pasientsikkerhetsmessig er rimelig at pasienter overføres fra sykehus til kommune. Fagrådet må i tillegg til organisatorisk kompetanse, ha medisinsk kompetanse. Det opprettes 10 ekstra korttidsplasser ved Lillehammer Helsehus som vil kunne redusere merforbruket. Hjemmetjenesten frigjør tid ved å flytte på oppgaver og spisse sine tjenester mot pasienter som skrives ut fra sykehuset og skal direkte hjem. Utover det økonomiske perspektivet har kommunen en målsetting om at pasienter ikke skal ligge på sykehuset lenger enn nødvendig og kunne få forsvarlig helsehjelp i trygge omgivelser i eget hjem eller i en kommunal institusjon. Dette vil også redusere behovet for kjøp av plasser av andre kommuner i regionen og pasienten får helsehjelp i egen kommune. LEGEHELSETJENESTER Prognose: -1-2 mill. kroner Området utgjøres av kommuneoverlegefunksjonen, interkommunal legevakt drift, fastlegeordning i Lillehammer, turnuslegedrift, interkommunal drift av overgrepsmottak, interkommunal drift av miljørettet helsevern og helseutgifter utland. Legevakt har et forventet merforbruk knyttet til Lillehammers andel 0,7 mill. kroner. I tillegg er det forventet høyere utgifter til pasientskadeerstatning i størrelsesorden 0,5 mill. kroner, økte utgifter til allmennlegetjenesten knyttet til basistilskudd, turnuslegeordning og helsehjelp i utlandet. Tiltak På sikt får vi innsparing ved å avslutte voldsoffermottak med SI, og drive tilbudet selv i ny legevakt. Det samme med turnuslegeordning. For 2014 sees ingen straksløsning nettopp fordi det meste av kostnadene reguleres av offentlig avtaleverk uten kommunal påvirkningsmulighet. Tildeling: Prognose: I budsjettbalanse Tildeling har en forventning i budsjett 2014 om redusert omgang av tjenester tilsvarende 3,5 mill. Det har pågått et arbeid inne sektoren med fokus på Tildelings sin posisjon og rolle i sektoren. Det har vært en gjennomgang av rutiner og organisering for å sikre en effektiv forvaltning av kommunens helse- og velferdstjenester. Resultatet og rapporten foreligger og omtales i egen sak om helse og velferdstjenester. 2. Oppvekst, utdanning og kultur: LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER. Prognose: -0,6 mill. kroner. Årsak: Flyktninger får introduksjonslønn fra ankomst Lillehammer og til de er ferdig med introduksjonsprogrammet. Kommunen mottar introduksjonstilskudd som bl.a. skal gå til

9 introduksjonslønn. Tilskuddet er uavhengig av når i året flyktningene kommer. Hvis det blir tatt i mot flere flyktninger enn budsjettert, vil det samlede tilskuddet til kommunen øke. Det ser ut til at introduksjonslønna gir en utfordring på kr. 600 i Tiltak: Innsparing av 60 % merkantil stilling fra 1.8. Innsparingen skjer ved naturlig avgang. LSS har inngått en avtale med Gausdal kommune om salg av tjenester. Dette vil gi en inntekt på ca. kr 400 i LSS organiserer logopedtjenestene for voksne og barn. Det foreslås å fryse 100 % stilling som logoped i grunnskolen fra 1.8. og ut året. Innsparing kr 300. Det vil være aktuelt å kjøpe tjenester til de som har størst behov. Per i dag har ca. 40 barn i grunnskolen tilbud om logoped. BARNEVERN Prognose: Balanse Årsak: Barnevernet har redusert bruken av konsulenter og erstattet dette med å øke antall stilinger noe. Utgiftene i barnevernet kommer til dels ujevnt og forutsetningene kan endre seg raskt. Barnevernet er derfor et område som det knytter seg stor usikkerhet til. Tiltak: Tett oppfølging med vekt på kostnadsdrivende faktorer. BARNEHAGE: Prognose: -5-7 millioner. Årsak: Jamfør beskrivelse om driftstilskudd 2013 tidligere i denne saken, er også budsjettert driftstilskudd vurdert lavt for Dette er knyttet til selvkost og vurdering rundt uttrekk av kapitalelementet og utgjør en utfordring på ca 2,6 mill. kroner for Rådmann mener denne endringen er så vesentlig at satsene for de ikke-kommunale barnehagene bør justeres i forhold til vedtatt sats i budsjettet. Det betyr at pengene utbetales i budsjettåret og ikke etter avregning i mars Konsekvensen blir at utgiften de økte satsene medfører kommer i regnskapet for 2014 istedenfor I beregningen av driftstilskuddet er det forutsatt en reduksjon på kr 0,6 millioner på renhold og kr. 1,4 millioner i driften av de kommunale barnehagene sammenlignet med regnskap Det betyr at det legges opp til en stram økonomi i de kommunale barnehagene. Tilskuddssatser Foreslåtte nye satser for finansiering ikkekommunale barnehager 2014 Lillehammer kommunes vedtatte foreløpige satser 2014 Lillehammer kommune avregnede satser 2013 Lillehammer kommune vedtatte satser fra KS sak Statens satser 2013 Små barn Store barn Kapitaltilskudd Sammensetningen av store og små barn samt det totale antall barn i ikke-kommunale barnehager er avgjørende for hvor mye som utbetales til ikke-kommunale barnehager.

10 Tabellen viser utviklingen av enheter de siste 3 årene. En enhet tilsvarer ett stort barn eller to små barn. Enheter i ikke-kommunale barnehager Bud.år Telledato Enheter Fra til har antall enheter økt med 32. Det gir en beregnet økning i utbetalingene i forhold til antall enheter i 2013 på ca. kr.3 millioner. I tillegg har kapitaltilskuddet økt fra kr 7500 til kr 9100 fra 2013 til Lillehammer kommune har per i dag 44 barn i barnehage som er under ett år og som ikke har rett til barnehageplass. Dette tilsvarer en kostnad på kr. 7,7 millioner i Rådmannen har vært i kontakt med fylkesmann med spørsmål om det er mulig å kun tildele plass til barn med rett etter barnehageloven. Disse barna er ikke en del av i beregningsgrunnlaget i rammetilskudd til kommunene. Fylkesmannen svarer at de ikke-kommunale barnehagene har rett på finansiering for disse barna under forutsetning av at barna gis plass innenfor godkjenningen til den ikke-kommunale barnehagen samt at barna er omfattet av den ikkekommunale barnehagens opptakskrets. Avklaringene fra fylkesmann begrenser i praksis kommunenes muligheter til å styre antall barn som får plass i barnehagene så lenge barnehagene holder seg innenfor det areal og den bemanning som forutsettes i godkjenningen av den enkelte barnehage. Tiltak: Fra høsten 2014 går barnetallet vesentlig ned i barnehagene. Årsaken er et stort 2008 kull som skal starte på skolen. Samtidig ble det født få barn i I sum utgjør dette en forskjell på mer enn 100 barn. I tillegg blir et relativt stort 2011 kull 3 år og frigjør mange småbarnsplasser i barnehagene. Kommunale barnehager reduserer med 80 enheter fra 1.8. Det har vært en omfattende prosess i kommunale barnehager. Ansatte, tillitsvalgte, styrere og barnehagesjef har gjort et solid arbeid. Dette skal gi en innsparing i 2014 på kr. 2,7 millioner. Innsparingen er forutsatt i vedtatt budsjett. Innsparingen vil få helårseffekt i Første april 2014 er det mer enn 100 ledige enheter i ikke-kommunale barnehager høsten Barnehagene får tilskudd for disse plassene hele året med grunnlag i telling Økonomisk ville det være et poeng å legge ned en eller to av de minste kommunale barnehagene fra Det er en innsparing som er forutsigbar. Reduksjonen på 80 enheter medfører at flere kommunale barnehager får færre barn. Dette kan påvirke satsen for driftstilskudd til de ikke-kommunale barnehagene ved avregninga. Rådmannen har valgt og ikke fremme et slikt forslag fordi det ytterligere vil bidra til at en fjerner seg fra målsettingen om tilnærmet 50% fordeling mellom ikke-kommunale og kommunale barnehager. Rådmannen har vurdert om det er dekning for å foreta en ekstra telling av alle barn i ikkekommunale barnehager for å fange opp den ekstraordinære situasjonen i Det er det etter forskrift om likeverdig behandling av barnehager ikke anledning til. Imidlertid gir forskriftens 3 og 7 anledning til å telle barn i den enkelte barnehage på nytt ved vesentlige endringer i forhold til telletidspunktet Hva som er vesentlig er en konkret vurdering i forhold til den enkelte barnehage. Rådmannen mener dette bør gjøres for flere av de ikkekommunale barnehagene som ser ut til å få store reduksjoner i antall barn fra En slik

11 vurdering vil trolig kreve enkeltvedtak etter forvaltningsloven. De ledige plassene i ikkekommunale barnehager er ujevnt fordelt mellom barnehagene. En reduksjon i tilskudd på til sammen 65 enheter vil kunne gi ca. kr. 2,5 millioner i redusert utbetaling. Med disse tiltakene i kommunale barnehager, mangler det fortsatt ca 3 millioner kroner for å komme i balanse. Disse midlene er det ikke mulig å finne innenfor barnehageområdet slik situasjonen er. De andre tjenesteområdene har allerede krevende budsjettrammer med de innsparingene som ble vedtatt i budsjett Det er derfor ikke tilrådelig med generelle kutt for å nå balanse i sektoren. Forslagene medfører for en stor grad at tilbud reduseres eller opphører fram til Noen av tiltakene trenger en kommentar. Kommunestyret vedtok å videreføre noen tiltak som ikke ble videreført i statsbudsjettet for Rådmannen velger å nevne disse samt sommerskole i vedlagte tabell. Rådmannen er klar over at dette var et resultat av en politisk prioritering, men finner det allikevel riktig i dagens situasjonen å ta de med i oversikten over mulige innsparinger. Redusere svømmeundervisningen høsten 2014 Tiltaket betyr at elevene som skal ha svømming skoleåret 2014/15 får fem timer med svømming istedenfor 10. I løpet av grunnskolen blir antall timer redusert fra 35 til 40. Det er mulig å la konsekvensene gå over et halvt skoleår til slik at elevene får minimum 37 timer av 40 planlagte. Elevene i Lillehammerkolene har et godt svømmetilbud og får flere svømmetimer i grunnskolen enn elever i enkelte andre kommuner. Samtidig er svømmeopplæringen viktig for barns ferdigheter og sikkerhet. Basistrening ungdomsskolen. Basistrening er et frivillig treningstilbud før eller etter skoletid. Vakanse i kulturskolen. En 40% stilling fryses i høsthalvåret. Det vil bety et redusert tilbud der det er praktisk mulig. Administrative ressurser i skolen Det skal igangsettes en prosess fram mot kommende skoleår med gjennomgang av bruken og fordelingen av administrative ressurser i grunnskolen. Det omfatter organisering og fordeling av lederressurser og merkantile ressurser i og mellom skoler. Vakanse i psykologstilling ved Helsestasjon Stillingen er plassert i familieteamet. Teamet er et lavterskeltilbud for barn og familier. Når en av fire personer i teamet blir borte blir tilbudet redusert. Vakanse i barnebibliotekarstilling på Biblioteket. Det er kun en barnebibliotekar ved biblioteket. Tilbudet til barn, skoler og barnehager blir derfor redusert. I tillegg må biblioteket holde stengt hver onsdag for å få turnusen til å gå opp. Biblioteket har mange besøkende hver dag som er vant til at det er åpent. Reduksjon vikar, støttekontakt med mer. Støttekontaktjenesten for voksne reduseres noe i sommerferien. Det er noe mindre behov i ferien. Dette går utover individuell oppfølging og planlegging av tilbud for høsten.

12 Aktivitetstilskudd lag og foreninger Aktivitetstilskudd lag og foreninger utdeles ikke i En del lag og foreninger får tilskudd årlig etter søknad og regner nok med å få i år også. 3. By og samfunnsutvikling: BYGGSERVICE Årsprognose: 1,5-2 mill. kroner. Avviksforklaring: Budsjett 2014 bygger på en forutsetning om å redusere aktivitet tilsvarende 3 mill. kroner. Etter at budsjett 2014 ble vedtatt er utfordringen økt med ca. 1,5 mill. kroner. Årsaken til dette er blant annet at forutsetningene om innsparingstiltak i budsjett 2014, som omfatter stillingsreduksjoner og redusert vikarbruk, ikke er effektuert fra 1. januar. Arbeid med effektivisering av renholdsplaner og vaktplaner er igangsatt og tillitsvalgte og verneombud er tett involvert i prosessen. Dette arbeidet tar tid også med bakgrunn i forsvarlige og ryddige prosesser ovenfor ansatte. Mulige tiltak for å nå budsjettbalanse: Det synes ikke realistisk å foreta de nødvendige innsparingstiltak som kreves for å bringe Byggservice i balanse ved årsslutt med full effekt for Tiltak for å redusere aktivitet vil få full effekt på et senere tidspunkt enn forutsatt i budsjettet, dvs f.o.m. budsjettåret Det er en forutsetning at salgsinntekter blir som budsjettert, at omplasseringer og/eller avvikling av årsverk som følge av prosessen gir en faktisk besparelse og at synliggjort investeringsbehov i renholdsmaskiner blir godkjent og gjennomført. Forventet årsprognose Byggservice, forutsatt gjennomførte tiltak, antas på nåværende tidspunkt å ligge på mellom minus 1,5-2 millioner kroner. Dersom negativt avvik på minimum 1,5 millioner kroner skal dekkes innenfor sektor vurderes foreløpig følgende tiltak som mulig gjennomførbare innenfor budsjettåret 2014: Beskrivelse tiltak 1. Reduserte midler avsatt til vedlikehold av kommunale bygg og eiendommer innebærer at opparbeidet etterslep øker ytterligere. 2. Tiltaket reduserer andel totalt tilskudd til lag/foreninger for bruk av kommunale og private anlegg(kultur og idrett). Konsekvensene med redusert tilskudd vurderes allikevel som mindre avgjørende mtp aktiviteten. I samme periode som tiltaket er innført og utvidet er rammevilkårene for leie bedret betydelig. Henvises her til gjennomført redusert leie kommunale anlegg inkl. ordinær leie barn/unge tilknyttet vinteraktivitet på kunstgress(kr ,- i 2013) og gratis bruk av skolelokaler(gymsal, møterom etc) for ordinær lokal aktivitet. Tiltaket (nr. 3 og 4) reduserer tilskuddet med henholdsvis 25 eller 50% men reduksjonen får ingen konsekvenser for tilgjengelighet(drift/vedlikehold) og minimum 50% andel av tilskudd opprettholdes. 3. Se tiltak Etter tidligere omstilling er det inngått et samarbeid med egen driftsavtale mellom kommunen og Lillehammer Olympiapark. LK har i dag ingen bemanning til formålet men

13 stiller egen maskin til disposisjon og yter driftstilskudd for å dekke en andel av kostnadene, primært tilknyttet turløypenettet for byens innbyggere og tilreisende. Gjennomføring av tiltaket innebærer kostnadskutt på ca 20% og vil medføre redusert antall km preparerte turskiløyper og redusert standard. Vil medføre at enkelte turløyper mellom by, skistadion og fjellet ikke prepareres. 5. Ansettelse i stilling som TO leder plan og miljø (Byplansjef) utsettes til 1. oktober Dette vil ha konsekvenser for effektuering av omstilling innen TO. Redusert ledelse, bemanning og plankompetanse som vil få konsekvenser får gjennomføringsevne av større påbegynte og planlagte planoppgaver. 6. Se tiltak 7. Ytterligere utsettelse av ansettelse som kan medføre at stilling må lyses ut på nytt, eventuelt ny omstilling hvor TO s ansvar og arbeidsoppgaver(felles samlende planenhet) vurderes på nytt. 7. Innebærer redusert ambisjonsnivå for oppfølging av nylig vedtatt samfunnsplan, alternativt utsette deler av oppfølgning til Tiltaket innebærer 40% reduksjon av avsatte midler, Konkrete konsekvenser er ikke vurdert. 8. Bevilget ,- i 2014 for å dekke inntektstap ved gratis parkering i sentrum mellom kl på hverdager. Tiltaket innebærer å avvikle ordningen fom august. Pr. i dag ingen dokumentasjon eller synlig effekt av gratis P tilknyttet økt omsetning i sentrum, konsekvensene kan være noe redusert aktivitet i sentrum etter kl. 15. Gratis P ble innført fom mai 2013 og det kan være uheldig å avvikle tiltaket etter kun ett år, gratis parkering på Lurhaugen opprettholdes imidlertid for å gi sentrumsnært gratis P tilbud på lørdager. 9. Resterende udisponert fra bevilgning 2013(ca ,- av totalt 2 mill.kr) er overført driftsfond. Tiltaket omfatter å disponere en andel på kr ,- i 2014 og vurderes til å ha liten negativ effekt. 10. Utvidelse av tiltak 11. Omfatter å disponere resterende av overføring fra 2013 på kr ,-. Konsekvensen er at skilting til P hus i sentrum ikke gjennomføres, alternativt at prosjektet gjennomføres men prioriteres som investeringsprosjekt innenfor vedtatt investeringsbudsjettet. 11. Vakanse i stilling(deltid) som trafikkbetjent tom august. Pr. i dag ikke tilstrekkelig bemanning til å dekke helg og ferieavvikling. Bemanning er pr. nå lavere enn minimumskrav. 12. Sak om tilskudd til private veger fremmes i 2014 men selve gjennomføring med søknad og tildeling av tilskudd utsettes til Oppsummerte tiltak:

14 Tiltaksnr Sektor Tjeneste-område Tiltaksbeskrivelse 2014-effekt 2015-effekt Rådmannens anbefaling 1 HV Bofellesskap Kutte 9 årsverk fra 1. juni Ja 2 HV Bofellesskap Avvikle heldøgns Bofellesskap Cathinka Guldbergsvei Ja 3 HV Bofellesskap Samordning av turnuser med Sysselsetting (Kløverbakken og Marihøna) Ja 4 HV Bofellesskap Redusere utgifter knyttet til tjenestebiler Ja 5 HV Bofellesskap Vakanse assisterende TO-leder Ja 6 HV Bofellesskap Redusert ledertetthet - fra 9 til Ja 7 HV Hjemmetjenesten Frigjøre tid for å ta pasienter direkte fra sykehuset Nei 8 HV Hjemmetjenesten Kompetansedager - reduseres til halvparten Ja 9 HV Hjemmetjenesten Endringsoppsigelser natt Nei 10 HV Hjemmetjenesten Diverse tiltak Ja 11 HV Hjemmetjenesten 1 HDO-leilighet til 2 korttidsplasser Ja 12 HV Hjemmetjenesten Flytte bruker til HDO fra hjem Nei 13 HV Hjemmetjenesten 17 årsverk med virkning fra Nei 14 HV Psykisk helse og rus Ikke leder i Langes gate Ja 15 HV Psykisk helse og rus Inventar og biler Ja 16 HV Psykisk helse og rus Kun en ansatt Villa Utsikten Ja 17 HV Psykisk helse og rus Ikke utbetale tilskudd til Jobben jamfør budsjett Ja 18 HV Psykisk helse og rus Omplassering innad Ja 19 HV Psykisk helse og rus Legge ned TO: TO-leder Nei 20 HV Psykisk helse og rus Legge ned TO: Villa Utsikten flyttes til Gjenbruket med Felles leder Nei 21 HV Psykisk helse og rus Legge ned TO: Legge psykisk helseteam til ambulant team BF Nei 22 HV Lillehammer Helsehus Kompetansedager - reduseres til halvparten Ja 23 HV Lillehammer Helsehus Fryse stilling som assisterende TO-leder Ja 24 HV Lillehammer Helsehus Tilførsel toppsykepleiere + etablering 10 nye sengeplasser - 8 md effekt Ja 25 HV Samhandlingsreformen 10 ekstra senger på Lillehammer Helsehus jf tiltak ovenfor - 8 md effekt Ja 26 HV Rehabilitering Tjenesten deles - to stillinger Nei 27 HV Sysselsetting Tjenesten deles- tre stillinger- ses i sammenheng med tiltak 3 samordning Ja 28 HV Ressurssenter Avventer oppstart til 1. januar Ja 29 HV Felles samhandlingsenhet 2 årsverk fra 1. august - Lillehammer kommunes andel Ja 30 OUK Grunnskole Redusere svømmeundervisning høsten Ja 31 OUK Grunnskole Administrative ressurser i skolen Ja 32 OUK Grunnskole Basistrening ungdomskolene Ja 33 OUK Helsestasjon Helsestasjon Vakanse psyk.stilling i fam.team Ja 34 OUK Biblioteket Biblioteket.Vakanse barnebibl Stengt onsdag Ja 35 OUK Kulturskolen Vakanse kulturskolen. Redusert tilbud Ja 36 OUK Kultur og Fr Reduksjon vikar støttekontakter m.m Nei 37 OUK Kultur og Fr Aktivitetstilskudd lag og foreninger Ja 38 OUK Kultur og Fr Diverse Kultur og fritid Ja 39 OUK Barnehage Avkorting store endringer i private bhg. Jfr, forskrift 2500 Ja 40 OUK Barnehage Budsjettiltak barnehage i ramma for Ja 41 OUK Grunnskole Sommerskole Ja 42 OUK Barnehage Maks pris barnehage iht statsbudsjettet fra Ja 43 OUK Grunnskole Frukt og grønt Ja 44 OUK Grunnskole SFO pris indeksreguleres f.o.m Ja 45 OUK Kulturskolen Kulturskoletimen stopp fra Ja 46 OUK LLS LLS. Innsparing sekretær Ja 47 OUK LLS LLS. Økt inntekt Gausdal Ja 48 OUK LLS LLS. Frysing av logopedress. til grunnskolen. 300 Ja 49 BS Eiendom Redusert vedlikehold kommunale bygg/eiendom Ja 50 BS Park og idrett Redusert komp. Leie kultur/idrettsanlegg m 25% Ja 51 BS Park og idrett Redusert komp. Leie kultur/idrettsanlegg m 50%(utvidelse av tiltak 4) Ja 52 BS Park og idrett Løypepreparering, redusert antall km og standard Ja 53 BS Plan og Miljø Vakanse TO lederstilling, ansettelse utsettes til 1. oktober Ja 54 BS Plan og Miljø Vakanse TO lederstilling, ansettelse utsettes til 2015(utvidelse av tiltak 7) Nei 55 BS Plan og Miljø Redusert omfang oppfølging komm.planens samfunnsdel Ja 56 BS Veg og trafikk Avgiftsparkering, gjeninnføre avgift hverdager fom august Ja 57 BS Veg og trafikk Avvikling av P fond drift(overskudd 2013) til tiltak sentrum Ja 58 BS Veg og trafikk Avvikling av P fond drift(overskudd 2013) til skiltplan/skilting P hus Ja 59 BS Veg og trafikk Vakanse i stilling som trafikkbetjent (vakanse deltid tom august) Ja 60 BS Veg og trafikk Tilskudd private veger - utsettes til Ja Sum tiltak Rådmannens anbefalte tiltak Ikke-anbefalte tiltak fra rådmann Effektivisering, nedbemanning, omplassering og oppsigelser I den prosessen Lillehammer kommune er inne i knyttet til tilpasning til budsjett og omstilling som konsekvens av det, vil kommunen kunne møte utfordringer knyttet til behov for nedbemanning og overtallighet i ulike tjenesteområder. Lillehammer kommune etablerte i 1995 et eget omplasseringsutvalg. Hensikten var å finne nye stillinger til arbeidstakere som ikke lenger kunne stå i sine opprinnelige stillinger. Dette med bakgrunn i overtallighet eller redusert arbeidsevne hos arbeidstaker.

15 I omplasseringsutvalget sitter representanter fra administrasjonen og de tillitsvalgte. Omplasseringsutvalget møtes hver uke for å se om ledige stillinger kan besettes av ansatte som trenger nye oppgaver. Etter drøftinger med de tillitsvalgte er det også etablert egne prosedyrer for omplassering og oppsigelse på grunn av overtallighet. I Lillehammer kommune er det i liten grad gjennomført oppsigelser etter omstilling og nedbemanning. I de fleste sakene er dette løst gjennom tilbud om ny stilling i annen virksomhet. Omplassering forutsetter at det er ledige stillinger. Det er legitimt for kommuner og fylkeskommuner å gå til oppsigelse grunngitt i økonomiske forhold. Det er imidlertid strenge krav til saksbehandlingsregler, til form og innhold, jf. aml Etter politisk behandling av hvilke oppgaver som skal prioriteres vil bemanningsplaner og behov være utgangspunktet for å iverksette prosess for å avklare eventuell overtallighet. For at arbeidsgiver skal ha plikt til å vurdere omplassering ved overtallighet forutsettes at det finnes «passende ledig stilling». Arbeidsgiver har ingen plikt å opprette nye stillinger. I kommunene er det ofte ledige stillinger, utfordringen kan være at det ikke er samsvar mellom utdanning/kompetanse og ledige stillinger. Det er ikke et absolutt krav at det må være gitt et tilbud før oppsigelse kan iverksettes. I praksis er dette omfattende prosesser. Det kan være vanskelig å finne tilbud om passende arbeid som arbeidstaker er kvalifisert for, slik at det må gis tilbud om flere stillinger. Kvalifisert betyr ikke at vedkommende er best kvalifisert. Hva som er passende arbeid må bero på en helhetsvurdering og bruk av skjønn, der den berørte arbeidstaker er involvert i prosessen. Mangel på aktuelle tilbud kan bety at den ansatte vil være i lønnet aktivitet utenom opprinnelig stilling fram til et eller flere tilbud over tid foreligger. Dersom en overtallig ansatt ikke tar i mot tilbud om omplassering/nytt passende arbeid vil det i teorien kunne iverksettes en oppsigelsessak. Det må imidlertid foretas en konkret individuell vurdering av den enkelte arbeidstakers situasjon. Selv om det er enighet mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte om prosedyrer for omplassering og oppsigelse pga overtallighet skal arbeidsgiver foreta en individuell vurdering av den enkelte. Sosiale forhold for den ansatte kan innvirke på prosessen. Med de økonomiske utfordringene som foreligger må det forventes at det i noe større grad enn tidligere vil forekomme oppsigelser av overtallige. Dette er knyttet til at effektivisering og omstilling vil bety en reduksjon i antall årsverk innen ulike tjenester. Med et redusert tilfang av ledige stillinger og/eller hovedvekt av stillingen med krav til kompetanse, vil muligheten for å gi tilbud kunne bli redusert. Den økonomiske sitasjonen tilsier at overtallige ikke kan lønnes over lang tid i påvente av flere tilbud. I sak 72/12: «Omstilling av Lillehammer kommunes administrasjon etter budsjettvedtak 2012» er sluttvederlagsordninger omtalt som ledd i gjennomføringen av ny struktur omtalt. Det er rådmannens oppfatning at dette bør begrenses til de arbeidstakere som reelt sett eventuelt blir overtallige etter prosess som beskrevet over. Omstilling og overtallighet vil uansett kreve økonomiske ressurser i en overgangsperiode. I budsjettet for 2014 er det avsatt 1 million kroner til omplassering. Avhengig av prosessene i

16 sektorene er det knyttet noe usikkerhet til om dette er tilstrekkelige omplasseringsmidler. Rådmannen vil kunne komme tilbake gjennom tertialrapportering dersom ressursbehovet blir større. Aktuelle kostratall 2013: Administrasjon lønnsutgifter Tabell 3 Lønnsutgifter i Lillehammer kommune knyttet til administrasjon er på samme nivå som KG 13 og sammenlignbare kommuner. Helse og velferd Tabell 3 For Lillehammer skyldes nedgangen mellom trolig i hovedsak endringer i bokføringen vedrørende legehelsetjenester og ø-hjelpsplasser Rad 1: Tallene viser at Lillehammer kommune forholdsvis høy innsats på hjemmebaserte tjenester. Dette kan tyde på at Lillehammer tildeler tjenester høyt oppe i omsorgstrappen. Rad 2: Andel netto driftsutgifter til sosialtjenesten av samlet netto driftsutgifter viser at Lillehammer kommune sannsynligvis har en lavere andel enn sosialhjelpsmottakere enn sammenlignbare kommuner. Selv om tallene viser en økning fra 2012 til 2013 ligger vi fortsatt under. Øvrige tall viser også at de har en lavere gjennomsnittlig stønads lengde, både for gruppen år og de over 24 år. Rad 3: Tallene viser at Lillehammer kommune bruker mer ressurser på disse tjenestene enn sammenlignbare kommuner. Dette er bakgrunn for at rådmann har satt i gang et arbeid for å se på Tildelings rolle i tjenestetildeling, kvalitet på tjenestene samt en gjennomgang av om tjenestene driver effektivt og er organisert hensiktsmessig. Rad 4: Driftsutgifter for institusjon ligger på et forsvarlig nivå sammenlignet med andre kommuner i kommunegruppe 13. Utgiftene er korrigert for legehelsetjeneste og ø-hjelpsplasser.

17 Oppvekst, utdanning og kultur Tabell 4 Lillehammer har tilnærmet de samme utgiftene til grunnskole som Hamar og Gjøvik. Tallene viser noe høyere forbruk i Lillehammer per elev inkludert skolelokaler, skyss og sfo.. Sammenligner vi med Kostratall kun for funksjon 202 grunnskole, bruker Lillehammer noe mindre penger per elev enn Gjøvik og Hamar. Kostragruppe 13 bruker i gjennomsnitt kr 7000,- mindre per elev enn Lillehammer. For funksjon 202 er forskjellen ca kr 5000,-. Lillehammer har en gjennomsnittlig skolestørrelse på 228 elever. Gruppe 13 har 276 elever. Flere og mindre skoler gir økte enhetskostnader. Lillehammers utgifter til barnevern per innbygger er litt høyere enn Hamar, lavere enn Gjøvik og likt md gruppe 13. Utgiftene har økt noe siden 2012 i forhold til disse kommunene. Lillehammer kommune bruker mest per innbygger til kultursektoren. Andelen av driftsutgifter innenfor kultursektoren som går til idrett er i Lillehammer 44,4%, Hamar 32,1%, Gjøvik 19,6% og gruppe 13 11,7%. By- og samfunnsutvikling Tabell 5 Driftsutgifter tilknyttet flom 2013 (3 mill.kr) og kompensasjon for fritak avgiftsparkering i sentrum(1,4 mill.kr) utgjør i sin helhet økningen i brutto driftsutgifter pr. km veg og gate fra 2012 til Antall kilometer veg er oppgitt fra Nasjonal vegdatabank i grunnlaget til 143, mens gjennomgang høsten 2013 viser at Lillehammer har 162 kilometer veg i tillegg til 28 kilometer gangog sykkelveg. Tas det hensyn til nevnte forhold vil Lillehammer ha en kostnad på kr pr. km vei og gate inkl. gang/sykkelveg.

18 Konklusjon økonomisk status: Rådmannen varsler i denne saken om prognose i forhold til budsjett på i størrelsesorden mill. kroner. Det er definert tiltak for totalt 40,2 mill. kroner, hvor rådmannen anbefaler å sette i gang tiltak forventet effekt på 30,7 mill. kroner. Tiltakene vil i noen grad gi overtallighet, og regelverk for nedbemanning, omplassering og oppsigelser skal følge regelverk beskrevet i kapitlet i denne sak. Ved iverksettelse av tiltak, vil rådmannen fortsatt jobbe hardt for å styre mot overskudd på 29,7 mill.kroner for Det er imidlertid en utfordrende situasjon, og det er knyttet risiko til effekten av tiltakene. Rådmannen rapporterer på disse utfordringene gjennom tertialrapportene til Formannskap og kommunestyre og ved økonomisk rapportering til Formannskapet. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K: 1. Jamfør budsjett 2013 og Strategi- og økonomiplan overføres overskudd/underskudd fra 2013 til 2014 etter anbefalinger i tabell Det opprettes et disposisjonsfond kalt Resultatfond. Fondet tilføres fjorårets underskudd og fratrekkes fjorårets overskudd jamfør tabell Avregning driftstilskudd ikke-kommunale barnehager 2013 foretatt i mars 2014, merutgift på 8,3 mill. kroner finansieres fra kommunalt utviklingsfond (oppfølging sak 11/13). 4. Driftstilskudd ordinære ikke-kommunale barnehager oppjusteres til kr for små barn og til kr for store barn. Det forutsettes at ikke-kommunale barnehager viderefører foreldrebetaling på 2013-nivå. 5. Tiltak markert med «ja» i tabell 2 settes i verk for å redusere negativ prognose for Rådmannen delegeres iverksettelse av tiltakene. Lillehammer, (dato) Christian Fotland Rådmann Anne Hvattum Kommunalsjef

19