MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på telefon TILLEGGSSAKLISTE NR. 2

Transkript

1 Lillehammer kommune Formannskapet MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10:00- Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. TILLEGGSSAKLISTE NR. 2 Side Sak nr / Sakstittel 112/14 FRITAK EIENDOMSSKATT - STUDENTBOLIGER I LILLEHAMMER - SOPP 113/14 ØKONOMISK RAPPORTERING PR 31. OKTOBER INKLUDERT BUDSJETTENDRINGER Lillehammer, 27. november 2014 Espen Granberg Johnsen ordfører

2 Sak 112/14 FRITAK EIENDOMSSKATT - STUDENTBOLIGER I LILLEHAMMER - SOPP Saksbehandler: Kristian Viken Arkiv: DESKA - 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 112/14 Formannskapet Vedlegg: 1. Søknad om fritak for eiendomsskatt av Eiendommer helt eller delvis fritatt etter 7 i eiendomsskatteloven pr KS notat: Kommunestyrets mulighet til å frita eiendommer helt eller delvis for eiendomsskatt med hjemmel i Eiendomsskatteloven 7. Sammendrag: Kommunestyret vedtar hvilke eiendommer som skal fritas etter 7 i eiendomsskatteloven det kommende år. De står fritt til å endre de fritak som tidligere er gitt eller gi nye fritak. I denne saken foreslås det at helt eller delvis fritatte eiendommer etter 7 i 2014, videreføres også i Derimot foreslås det å avslå søknad om fritak for eiendomsskatt for studentboliger i Lillehammer eid av Studentsamskipnaden i Oppland, (SOPP) f.o.m Bakgrunn: Studentsamskipnaden i Oppland søker i brev av om fritak for eiendomsskatt for studentboligene de har på eiendommene 41/370 Smestad studenthjem kr pr. år 41/736 og 737 Lundebekken studenthjem kr pr. år 41/738 Vargstad studenthjem kr pr. år 184/1 Storhove studenthybler kr pr. år 184/62 Storhove studenthjem kr pr. år 200/103 Bakeriet studenthjem kr pr. år 41/782 og 783 Smestadmoen studenthjem har ikke eiendomsskatt i dag 65/173 Holteskogen studenthjem har ikke eiendomsskatt i dag I tillegg søker de for studentboligene i OL-parken, men disse vil uansett ikke få eiendomsskatt i 2015 da de ikke blir tatt i bruk pr , så disse må behandles i budsjettet for SOPP viser til de siste års erfaringer om fritak for enkelte studentsamskipnader i landet og økende behov for studentboliger og henviser til eiendomskattelovens 7a og til kommentarutgaven for Eigedomsskatt av Mattis Stavang 1994 der det bl.a fremgår at: Side 2

3 Bygningar til å gje rom for skuleungdom og studentar eller andre med bustadsvanskar kjem i same stode. Studentbyar kan difor fritakas når eigar er eit sjøvstendig privat eller offentlig rettssubjekt, men ikke bustadar til vanleg privatutleie. Det fremgår ellers av søknaden at studentsamskipnaden i seg selv er et viktig politisk instrument for å ivareta lik rett til utdanning og dermed de utdanningspolitiske målene fra storting og regjering. De er en selveid organisasjon som drives på non-profitt basis da alt overskudd går tilbake til driften for å styrke velferdstilbudene ytterligere. Fakta: I henhold til eiendomsskattelovens 7a fremgår det at kommunestyret kan velge å frita helt eller delvis for eiendomsskatt eiendommer til stiftinger eller institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten. Som det framgår av vedlagt notat må kommunen gjøre en helhetsvurdering hvor man må vurdere bl.a. om stiftelsen/institusjonen utfører oppgaver som ellers måtte ivaretas av det offentlige. Lite tyder på at så er tilfelle i denne saken. Relevante eiendommer å sammenligne med vil være de nyeste studentleilighetene på Smestadmoen. Der er hver leilighet innrettet som en boenhet med egen inngang, kjøkken og bad/wc, samtidig som hver leilighet er så arealeffektiv at bunnfradraget på kr. gjør at det ikke blir grunnlag for eiendomsskatt. Det samme vil nok gjøre seg gjeldende på de nye studentboligene i OL-parken, så sant bunnfradraget opprettholdes. En annen er Nansenskolens studenthybler, som betaler eiendomsskatt. Både her og på SOPPs eldre studentleiligheter, er det kravet for at hver studentbolig skal få bunnfradrag som ikke oppfylles. Noe mer perifert er den kommunale boligstiftelsen. Disse fikk avslag på søknad om fritak på grunn av faren for konkurransevridning mellom privat og offentlig utleie. Det kan også opplyses at Hamar vedtok fritak for boligdelen av alle studentboliger i Hamar har ikke bunnfradrag på små leiligheter og der ville alle typer leiligheter fått eiendomsskatt. Gjøvik har ikke fritak for studentboliger, det skal vurderes ved en retaksering, tidligst i Vurdering: Kommunestyret skal hvert år i tilknytning til budsjettbehandlingen vedta hvilke eiendommer som skal fritas etter 7 det kommende år. På denne bakgrunn står kommunestyret fritt til å endre de fritak som tidligere er gitt eller gi nye fritak. Det har tidligere ikke blitt gitt fritak for studenthybler/leiligheter. Dermed vil ikke et avslag skape en uventet økonomisk situasjon for søkeren. Side 3

4 Høgskolen i Lillehammer er allerede blant Norges mest populære og effektive høyskoler. HiL har over studenter på heltid, nærmere på deltid. Heller ikke for disse synes det som om eiendomsskatten gjør det mindre attraktivt. Det kan være nærliggende å tro at den infrastrukturen som er utviklet på Lillehammer, sammen med et godt samarbeid med næring/arbeidsliv, en stab dyktige ansatte på HiL og et godt tilbud til idrettsmiljø og naturopplevelser, er en del av det som gjør Lillehammer populær som høyskolevalg. Dette er jo også en del av hva eiendomsskatten blir brukt til. Ideelt sett er rådmannen av den formening at søknaden helt eller delvis burde vært innvilget. En negativ innstilling er derfor knyttet til den foreliggende økonomiske situasjon som kommunen er i nå. En reduksjon i størrelsesorden kr. synes ikke å være hensiktsmessig. Imidlertid ønsker rådmannen å ta søknaden opp til ny vurdering både ifm med retaksering av eiendommer og ifm budsjettbehandlingen Rådmannen vil også foreta en gjennomgang av andre eiendommer som er innvilget unntak for eiendomsskatt slik at dette fremstår helhetlig. Konklusjon: Ut i fra rådende økonomiske situasjon anbefales det ikke at kommunestyret gir fritak for eiendomsskatt for eiendommene til Studentsamskipnaden. Ny vurdering for 2016 kan bli foretatt neste år. For eiendommer som har hatt helt eller delvis fritak i 2014 videreføres dette i Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Kommunestyret i Lillehammer avslår å gi fritak for eiendomsskatt til Studentsamskipnaden i Oppland (SOPP) sine studentboliger i Lillehammer for Helt eller delvis fritak på eiendommer som har hatt det i 2014, fortsetter i Det foretas en ny vurdering av søknaden fra Studentsamskipnaden i forbindelse med retaksering av eiendommer Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Sektor for by- og samfunnsutvikling Side 4

5 Sak 113/14 ØKONOMISK RAPPORTERING PR 31. OKTOBER INKLUDERT BUDSJETTENDRINGER Saksbehandler: Anne Hvattum Arkiv: 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 113/14 Formannskapet / Kommunestyret Sammendrag: Saken inneholder økonomisk rapportering pr 31. oktober i tillegg til forslag til budsjettendringer. Det er forutsatt at formannskapets innstilling til kommunestyret vedrørende 2. tertial rapport blir vedtatt. Sum prognose er omlag 23 mill. kroner lavere enn budsjett. Budsjett etter 2. tertial rapport summeres til overskudd på 0, og prognose regnskap 2014 er således i størrelsesorden 23 mill. kroner. Sammenstilling prognose: Sum tjenesteområder: -19,1 mill. kroner Forventet skattesvikt: - 7 mill. kroner Gjenstående midler lønnsreserve: 3 mill. kroner Sum prognose i størrelsesorden 23 mill. kroner Status prognose 2014 pr 31. oktober: Tabellen nedenfor viser utviklingen av budsjett og prognose gjennom Prognose pr vises ytterst til høyre. Side 5

6 Bevilgningsområder Oppinnelig budsjett 2014 Justeringer gjennom 1. tert* og 2* tert Side 6 Justert budsjett Årsprognose levert til 2. tertial Forelåtte budsjettendringer pr 2. tertial Årsprognose etter budsjettendringer 2. tertial Årsprognose etter oktober måned Sektor by- og samfunnsutvikling KOMMUNALTEKNIKK OG UTEMILJØ BYGGSERVICE AREAL OG MILJØ EIENDOM VANN OG AVLØP PARK OG IDRETT VEI OG TRAFIKK BYGGESAK PLAN OG MILJØ LILLEHAMMER KIRKELIGE FELLESRÅD Sektor helse og velferd HJEMMEBASERTE TJENESTER LILLEHAMMER HELSEHUS BOFELLESSKAP NAV SAMHANDLINGSREFORM SYSSELSETTING REHABILITERING LEGEHELSETJENESTER OG MILJØRETTET HELSEVER TILDELINGSENHETEN FAG OG UTVIKLINGSENHET PSYKISK HELSE OG RUS Sektor oppvekst, utdanning og kultur GRUNNSKOLE KOMMUNALE BARNEHAGER INKL FORVALTNING LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER BARNEVERNSTJENESTEN AVLASTNING LILLEHAMMER HELSESTASJON KULTUR OG FRITID LILLEHAMMER BIBLIOTEK LILLEHAMMER KULTURSKOLE KULTURHUSET BANKEN LILLEHAMMER KINO FAGAVDELING OPPVEKST, UTDANNING, KULTUR Fagenheter og andre Omplasseringsutvalg / overtallige Politisk virksomhet STAB IT HR RÅDHUSFORVALTNING STRATEGI OG UTVIKLING RÅDMANNSFUNKSJON Revisjon og kontrollutvalg INNKJØP ØKONOMISK PLANLEGGING OG ANALYSE FELLESOMRÅDET FELLESENHET ØKONOMI Felles brann lk LKs andel av fellesfunksjoner SUM DRIFTSOMRÅDER Totalt for tjenesteområdene, er det en negativ prognose mot budsjett på -19,1 mill. kroner, en forverring på 3,4 mill. kroner siden 2. tertialrapport. Hovedårsaker endringer fra 2. tertial: Veg og trafikk -450 kr o Negativ prognose er i sin helhet endret fra 2. tertial rapport og skyldes nytt anbud vinterdrift og merforbruk vinterdrift i månedene februar og mars NAV- økt negativ prognose 650 kroner o Endringen knyttes til økonomisk sosialhjelp Samhandlingsreformen -økt negativ prognose -1 mill. kroner

7 o Endringen knyttes til utskrivningsklare pasienter. Anslaget gjennom året har vært usikkert, da endringene fra måned til måned er forholdsvis store. Fag og utviklingsenheten -økt negativ prognose -1 mill. kroner o Prognosen er usikker, og skyldes i hovedsak at forutsatt eksterne prosjektmidler ikke med sikkerhet kan innfris. Foreslåtte budsjettendringer 2014: Jamfør kommunelovens 47 og forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner 10 og 11 skal det foretas budsjettendringer gjennom året dersom dette anses påkrevd. På tross av budsjettendringene gjennomført gjennom 2. tertial rapport, anser rådmann at det fortsatt forventes vesentlige budsjettavvik på årets drift, og foreslår endringer. Det er ikke midler å hente over årets budsjetterte drift, og tilførselene må eventuelt derfor skje fra frie fond. Alternativet til å utføre budsjettjusteringer, er å avvente til årsoppgjøret og da utføre strykninger mot fond. Med bakgrunn i lovgivningen nevnt ovenfor anser rådmannen dette som en mindre hensiktsmessig måte å løse dette på. Rådmannen ser at budsjettjusteringer gjennom året gjør at den vedtatte budsjettmodellen med å overføre underskudd/overskudd innenfor 2 % av budsjettrammen blir utfordret. Allikevel må lovkravet her veie tyngst og det foreslås derfor kompensasjoner i driftsbudsjettet. Rådmannen foreslår følgende budsjettendringer: Samhandlingsreformen: 3 mill. kroner Lillehammer helsehus: 3 mill. kroner NAV: 2,0 mill. kroner IT: 3 mill. kroner Skatteinntekter og inntektsutjevning: 5 mill. kroner Forslagene reduserer ikke prognosen til 0, men reduserer de mest vesentlige avvikene til et nivå som må anses å være mindre vesentlig. Totalt foreslår rådmannen å kompensere budsjettet med 16 mill. kroner Saldo på frie fond pr 27. november, hensyntatt 2. tertial rapport er: Disposisjonsfond: 4,8 mill. kroner Kommunalt utviklingsfond: 14,7 mill. kroner Sum andre frie fond: 4,7 mill. kroner Konklusjon: Rådmann foreslår å kompensere driftsbudsjettet med til sammen 16 mill. kroner som finansieres 4,5 mill. kroner fra disposisjonsfond og 12,5 mill. kroner fra kommunalt utviklingsfond. Sammenlignet med prognosen gitt i denne sak, vil det fortsatt være igjen en utfordring på i størrelsesorden 4-8 mill. kroner etter disse kompensasjonene. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til Side 7

8 I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Driftsbudsjettet tilføres 16 mill. kroner fordelt på følgende områder. a. Samhandlingsreformen: 3 mill. kroner b. Lillehammer helsehus: 3 mill. kroner c. NAV: 2,0 mill. kroner d. IT: 3 mill. kroner e. Skatteinntekter og inntektsutjevning: 5 mill. kroner 2. Budsjettilførselen finansieres med 4,5 mill. kroner fra disposisjonsfond og 12,5 mill. kroner fra kommunalt utviklingsfond Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Anne Hvattum Kommunalsjef økonomi Side 8