Universell utforming og bo-kvalitet for alle!

Transkript

1 Universell utforming og bo-kvalitet for alle! Presentasjon av beboernes erfaringer fra tre nye boligprosjekter fra forskningsprosjektet "Med virkeligheten som lærebok". lærebok" Karin Høyland NTNU Fakultet for Arkitektur / SINTEF Byggforsk

2 Fra Boligkvalitet til bokvalitet? Kvalitetsindikatorer in den Norske boligsektoren. Boligmeldingen (KRD 2004) slår fast at kvaliteten på norske boliger er god. Dette er primært basert på teknisk standard og boligenes areal. Samtidig kritikk Mangel på offentlige rom og steder å møtes. Mange steder preges av midlertidighet. Segregering av ulike beboergrupper.

3 Det gjør det enklere om vi snakker om det samme! Ulike typer boligkvaliteter - Teknisk kvalitet - Estetisk kvalitet - Brukskvalitet

4 Brukskvalitet for ulike brukere handler om tiltak i ulike skalaer 4

5 Jeg løper ofte i skogen, og en gang ble jeg stoppet av en familie. De spurte meg : Er vi på rett veg? Da måtte jeg jo si : Det kommer an på hvor dere skal? Guttorm Fløistad.

6 Medvirkning blir ofte sett på som den eneste modellen for å ivareta brukerbehov. 6 6

7

8

9

10 Brukerdreven innovasjon: 1.Innsikt i ulike brukersgruppers ønsker og behov. 2. Hva slags hverdagsliv skal omgivelsene støtte (samfunnsmål) 10

11 Brukbart for hvem?

12

13

14

15 KOGNITIV SVIKT FALL ENSOMHET De største utfordringene i eldreomsorgen Hva kan omgivelsene gjøre.. 15

16 Bærekraftig herdagsliv Krever en bærekraftig byutvikling

17 Finn Kamper- Jørgensen fra Statens Institutt for Folkesundhed: Byplanlægning og kommuneplanlægningen bliver et av de kommende års viktigste innsatsområder i kampen om et sundere Danmark Sundhet er ikke kun fravær av sykdom, men også et spørsmål om trivsel og livskvalitet. Man må ta utgangspunkt i dette brede sundhetbegrep som verdens helseorganisationen WHO har introdusert. Han mener videre at det ligger en stor utfordring i at kommunene mangler en grunnleggende bevissthet om at de i langt større grad må fortelle innbyggerne at de selv må ta ansvar for sin egen helse. (fra vugge til krukke). Men at kommunene samtidig gjennom planlegging kan legge til rette for at dette kan skje. Dette handler både om lokalisering av funksjoner, bygningsstruktur og å gjøre rekreasjon og møteplasser attraktive.

18 Omgivelser som strategi Krever bevissthet og kunnskap om hvordan omgivelser påvirker vårt hverdagsliv Vilje til å bruke omgivelser som strategi for å støtte samfunnsmål som helse, bærekraft, deltagelse og mangfold

19 Omgivelser påvirker vårt hverdagsliv

20

21

22

23 For å forstå litt mer om hva samspillet menneske( omgivelse kan man forstå det ut i fra 5 ulike egenskapsområder( (Jan Paulson /Inge Mette Kirkeby) De praktisk/ funksjonelle egenskaper som handler både om tilgjengelighet og anvendbarhet). De sosiale egenskaper omhandler både hvordan de fysiske ramme gi mulighet til å treffe og føle tilhørighet med andre mennesker, samt hvordan omgivelsene kan bidra til å støtte opplevelsen av integritet eller atskilthet fra andre. Det kommunikative egenskaper handler om hvordan det fysiske miljø informerer om bruk, betydning og stemning. Det handler om orienterbar het, men påvirker også hvordan vi oppfatter omgivelsene i forhold til symbolverdi og hvem sitt territoria det er. De relasjonelle egenskapsområdet handler om hvordan mennesker i en dypere mening kan oppfatte og etablere relasjon til steder. Det kan handle om relasjoner til ting, boligen, området, landskapet eller nærområdet. Denne relasjonen oppstår gjerne over tid. Det sanselige : Omhandler hvordan man opplever med ulike sanser stemninger, atmosfære, lukt etc.

24 De praktisk/ funksjonelle egenskaper handler både om tilgjengelighet og anvendbarhet. Hvilke aktiviteter innbyr eller tillater omgivelsene til.

25 25

26 Det sosiale egenskapsområdet omhandler både hvordan de fysiske ramme gir mulighet til å treffe og føle tilhørighet med andre mennesker, samt hvordan omgivelsene kan bidra til å støtte opplevelsen av integritet eller atskilthet fra andre. 26

27 Det sanselige : Omhandler hvordan man opplever med ulike sanser stemninger, atmosfære, lukt etc.

28

29

30 De relasjonelle egenskapsområdet handler om hvordan mennesker i en dypere mening kan oppfatte og etablere relasjon til steder. Det kan handle om relasjoner til ting, boligen, området, landskapet eller nærområdet. Denne relasjonen oppstår gjerne over tid.

31 Det kommunikative egenskaper handler om hvordan det fysiske miljø informerer om bruk, betydning og stemning. Det handler om orienterbar het, men påvirker også hvordan vi oppfatter omgivelsene i forhold til symbolverdi og hvem sitt territorie det er. 31

32 Fra prosjektet Barn i By: Fra: Vil barnefamilier bo i tett eller spredt? Til: Hvordan skal vi bygge byen slik at den også er attraktiv for barnefamilier? Hva kommer først tilbud eller etterspørsel?

33 Innovasjon Innovasjon er ikke kun næringsutvikling og teknologi. Begrepet favner langt bredere og kan betraktes som en måte å forholde seg til oppgaver på Innovasjon kan resultere i nye produkter, men like gjerne i helt andre måter å løse oppgaven på Innovasjon forutsetter risikovillighet, men også en mer systematisk etterprøving av effekten av de tiltakene som utprøves.

34 ---mer tid og mindre stress.. er den viktigste kvaliteten.. På en måte så får vi så mye servert på et fat her vi har regna på det, vi har funnet ut at vi har nesten to timer mer sammen med ungene hver dag. Det blir nesten en dag i løpet av ei uke, faktisk

35 St. Hans Haugen..er en viktig del av det å bo her egentlig. Det er en veldig fin plass å treffe venner. Der treffes vi på en litt uformell måte... Dit kan du bare gå, også treffer du noen du kjenner litt

36

37

38

39 Dette er min sykkel! Jeg liker å sykle fort

40 Det er her jeg sykler. Det kan jeg gjøre alene

41 Disse trappene greier jeg også å sykle på

42 Her på disse smale stiene kan jeg og pappa sykle I helgene, det er litt vanskeligere. (så mamma tør ikke!)

43 Bokvalitet kan ikke ses som en egenskap ved bygget alene, en realsjon mellom de som skal bo og bygget. Universell utforming som metode krever økt kunnskap om ulik bruk og ulike brukere. 43

44 St. Hanshaugen studentby 44 44

45 45

46 Med virkeligheten som lærebok Fra tilgjengelighet for rullestoler til økt brukskvalitet for alle?

47 Universell utforming som metode Brukererfaringer som inspirasjon og kvalitetssikring av løsninger

48 Universell utforming som metode Høste erfaringer Avdekke uoverensstemmelser mellom målsetting og realitet Inspirasjon til neste prosjekt - gjøre det enda litt bedre

49

50 Berg studentby, Trondheim Fakta Adresse: Odd Brochmanns vei 1-187, Berg, Trondheim Byggeperiode: Byggherre: SiT bolig Ansvarlig prosjekterende: Svein Skibnes arkitektkontor AS Landskapsarkitekt: Asplan Viak Entreprenør: Skanska Norge AS Boenheter: 644 hybler - 67 bofelleskap med 2-8 beboere med felles kjøkken og bad, 57 parleiligheter med eget kjøkken og bad, 63 hybelleiligheter med eget kjøkken og bad

51 Målsettinger SiT bolig har klare fokusområder og mål med sine boligprosjekter, og har fastsatt fire hovedpunkter i sin prosjekteringsmal: Energiforbruk - energityper Miljøvennlige materialer Universell utforming - alle boliger skal ha besøksstandard Arkitektur og identitet tilpasset eksisterende boligområde

52 Romslige hybler er i 3-manns kollektivene er utformet med tanke på god brukbarhet for rullestolbrukere «Alle skal kunne bo hos» SiT bolig

53 De sosiale dimensjonene ved å bo kommer klart fram som en viktig bokvalitet for studentene: «Å bo på Berg er sosialt for det er alltid folk her, også er det er kort vei til venner som bor i studentbyen. Så lenge ikke folk er uvenner så er det bra å bo så tett.»

54 Å bo i bofellesskap er uavhengig av funksjonsnedsettelser, noe studentene som sitter i rullestol gir uttrykk for. At alle hyblene på Berg har besøksstandard betyr at alle kan gå på besøk til kompiser, eller delta på vorspiel uavhengig av funksjonsnivå, som er viktige sosiale faktorer i en studiesituasjon.

55 SiT bolig har uttalt at de har manglet bofellesskap for studenter i rullestol, og kan med 3- manns bofellesskap i studentbyen tilby alle studenter bolig gjennom SiT. Disse bofellesskapene har noe større hybler og fellesarealer, samt tilgang til HC- parkering i umiddelbar nærhet.

56 Som synshemmet med noe kjennskap til området er det mulig å orientere seg ved hjelp av gjennomgående god markering på kanter på stiene som tar deg gjennom området.

57 Problemer Avstand mellom kollektiv med tilgjengelige hybler og fellesfunksjoner Framkommelighet gjennom området med rullestol om vinteren Parhyblene fremstår som trange og vanskelige å møblere, særlig for personer i rullestol.

58 Både parhyblene og de fleste ordinære hyblene er imidlertid trange for rullestolbrukere, til tross for besøksstandard. Det er plass til å manøvrere rullestolen, men ikke nødvendigvis plass til utstyr og møbler. En av våre informanter med bevegelseshemning hadde bodd i en parhybel, og han valgte å flytte.

59 Oppholdsrommet er langt og smalt med lite dagslys i enden, her er kjøkkenet plassert og leiligheten oppleves som mørk. Hun mente også at dørene i leiligheten ikke var plassert der det er mest hensiktsmessig. Når leilighetene er så små er det desto viktigere at planløsninger fungerer optimalt, det opplever hun ikke at den gjør. Hun mener at dørenes plassering gjør at gjennomgang og møblering av leiligheten er vanskelig. Sengen for et par kan ikke være større enn 120 cm.

60

61 Løvåshagen Bergen Fakta Adresse: Løvåsbakken 31,33,35 og 37, Fyllingsdalen, Bergen Byggeperiode: Byggherre: ByBo AS Ansvarlig prosjekterende: ABO Plan og Arkitektur AS Hovedentreprenør: ByggMester VEST Rådgivende firmaer: NODE rådgivende ing.as Geir Knudsen AS Trond Wickman AS SINTEF Byggforsk Boenheter: 80 leiligheter fordelt på fire lammeller. 3-, 4- og 5-roms, fra m². 28 boliger med passivhusstandard og 52 lavenergiboliger.

62 Målsettinger ByBo AS har en målsetting om å være med å finne nye løsninger, være i forkant og lærer underveis. Fokuset deres ligger på å utvikle prosjekter og følge dem fra idé til ferdig resultat. Løvåshagen ble sertifisert som Fyrtårnsprosjekt med mål om å bli det første store passivhus- prosjektet i Norge. Variasjon av leiligheter for å gi boligområdet en miks av beboere Passivhusstandard God tilgjengelighet for alle og gode utearealer

63 Det kommer folk fra andre steder og bruker vår uteplass. Altså, sitter der og har ungene med og bruker lekeplassen og sånt.

64 Beboerne opplever utemiljøet som veldig fint for barna, spesielt de minste, og som et treffpunkt for beboerne. «Det er litt italiensk, som et samlingspunkt» Beboer om den sydvendte tunet

65 Beboerne er positive til fargebruken og ser det som en kvalitet at formspråket er friskt og variert. Området med sin «piazza» vekker assosiasjoner til en landsby. Familien som har barn i rullestol setter pris på at det er to bad, hvor det ene har spesialtilpasning. Spesielt når de har gjester er dette praktisk. Synlig trappetårn og ledelinjer i dekket

66 Hvis vi sitter med en totalentreprise så vil alt vi kommer på underveis medføre merkostnader. Derfor mener vi totalentreprise blir dyrere, og det kan igjen gå ut over kvaliteten hvis det blir vanskelig med endringer. ByBo AS om sammenheng mellom kvalitet og valg av enteprise.

67 Løvåshagen De vi har snakket med er fornøyd med den åpne kjøkkenløsningen og størrelsen på oppholdsrom og stue, og det trekkes fram at det er gode muligheter for å ha mange gjester samtidig. De minste soverommene blir for små. Sportsbodene i kjelleren oppleves også ikke som fullgode på grunn av fuktig luft som begrenser hva som kan lagres der. Flere av beboerne skulle gjerne hatt mer lagringsplass inne i selve leiligheten og mener at 3 m² bod er noe lite. Familien som har barn i rullestol setter pris på at det er to bad hvor det ene har spesialtilpasning. Spesielt når de har gjester er dette praktisk.

68 Problemområder Ledelinjene ute er krummet. Blindeforbundets retningslinjer anbefaler imidlertid at de bør være rette Ledelinjene i svalgangene er strengt tatt overflødige, da svalgangen i seg selv angir bevegelses mønster. Noen av de minste boligene og de minste rommene er vanskelige å møblere. Beboerne hadde ønsket mer bodareal, spesielt inne i boligene Utearealet er best tilrettelagt for familier med barn og det kunne med fordel vært mer omtanke for andre brukergrupper

69 Tertnes, Bergen Fakta Adresse: Tertnesflaten 7 og 16, Bergen Byggeperiode: Byggherre: JM Byggholt AS Ansvarlig prosjekterende: Cubus arkitekter AS Landskapsarkitekter: Cubus arkitekter AS Hovedentreprenør: ByggMester VEST Boenheter: 30 leiligheter fordelt på de to byggene - 26 på 82 m², 2 på 54 m² og 2 på 97,5 m².

70 Målsettinger Prosjektets fokus har være god tilgjengelighet for alle, gode utearealer, og fokus på energieffektive løsninger. Utbygger har rettet boligene mot eldre og mer kjøpesterke par og familier. Arkitektene har hatt ambisjoner om å skape god lesbarhet og en sterk identitet i prosjektet. For god lesbarhet og orientering har arkitektene gjennomført virkemiddel som Et grafisk klart uttrykk i fasader og skilting med overdimensjonerte husnummer av stanset stål Kontraster mellom dører og vegg i sort og gråtoner Trapperommene er plassert som tårn mot vei for å tydeliggjøre adkomst og kommunikasjon

71 Vertikale espalier med klatreplanter markerer hver inngangsdør i svalgangsfasaden og klatreplanter med lite allergener gir tydelige fargeforandringer og forsterker sanseopplevelsen gjennom årstidene.

72 Positive svalganger arkitektenes ønske om å tilrettelegge for gode møteplasser og gi beboerne oppholdsareal mot morgensolen.

73 «Det er fint å ha tak over hodet her i Bergen når jeg går fra parkeringen» Beboer om å gå tørrskodd til inngangsdøra

74 Erfaringer fra prosess

75 Aktørene gir uttrykk for at de har en egen ambisjon om å lage noe spesielt bra Vi ønsker å være med på å finne bedre løsninger isteden for å dilte etter og bruke løsninger som andre har funnet på. Dette er en effektiv måte for å få til utvikling, det tvinger oss til å lære noe som vi vet skal komme.

76 Viktig å kunne utvikle et prosjekt fra A til Å Vi ønsker å utvikle hele områder helt fra grunnen av. Når du gjør reguleringsplanen har du stor påvirkning i forhold til sluttresultatet. Når du regulerer bare for å selge da bryr du deg ikke nok om de som skal bo der. Når du skal selge til sluttbrukeren er du nødt til å tenke resultater på en annen måte. Det er en klar driver for kvalitetsutvikling, det at vi tenker hele veien ut.

77 Ønske om å bidra til å bygge et forbilde Vi hadde som mål at dette skulle bli et forbildeprosjekt på flere områder. Både på feltet fremtidsrettet arkitektur, universell utforming og energi. I bunnen ligger det også en vilje til å finne løsninger som er gode for folk. Forbildestatus gir oss kanskje en goodwill, dette tror vi i hvert fall i det lange løp at kundene også ser.

78 Vektlegging av nøye planlegging på alle stadier Detaljene skal være løst før vi setter i gang med bygging.

79 Husbanken en viktig pådriver for kvalitetsutvikling Vi bruker Husbanken for å få innspill fra en aktør som følger med på en del ting som vi ikke rekker å følge med på. De er derfor en viktig sparringspartner for oss. De har flere funksjoner, både som finansiør og som rådgiver. Rådgiving er kanskje viktigst, de er en uavhengig aktør annerledes enn en innleid rådgiver.

80 Viktig også å vektlegge generelle kvaliteter som basis når man tenker høy brukskvalitet og UU Vi ønsket å få til gjennomlys og så lite korridorareal som mulig. Vi hadde ambisjoner om at boligområdet skulle bli et godt sted å bo. Vi har en fornøyd kundeindeks - to måneder etter at de har flyttet inn. Vi skal ha de mest fornøyde kundene.

81

82