Livsløpsboligen - fremtidens bolig

Transkript

1 Livsløpsboligen - fremtidens bolig Bokvalitet i det tredje hjemmet, Norske Arkitekters Landsforbund Oslo 31.oktober 2017 Tina Therese Larsen, Sivilarkitekt / Seniorrådgiver, Husbanken vest

2 Eksempler på tilpasninger i eget hjem - i retning livsløpsboligen Kvaliteter, universell utforming / 2 korte filmer 2

3 Morgendagens eldre Mange flere Friskere Aktive og samfunnsengasjerte Vil bo sentralt Vil være del av et pulserende liv Vil bo hjemme, selv med store hjelpebehov Vil være selvhjulpen / ikke en byrde / vil være en ressurs 30. okt

4 Hjem kjære hjem boligen er avgjørende for trygghet, trivsel og tilhørighet. Mange seniorer bor i småhus, spesielt i distriktene. De færreste småhus har trinnfri atkomst, men her vil dette enkelt kunne løses med rampe dersom det skulle bli behov for det. (Lene Alle skal Schmidt; bo godt og trygt «Veileder Boliger for den tredje alder», NIBR 2017.) 4

5 I 2060 er hver femte innbygger i Norge minst 70 år og antallet eldre over 80 år vil tredobles Kun 10 % av boligene er tilgjengelige for rullestolbrukere De fleste boligene er alt bygget, så det er god samfunnsøkonomi å tilrettelegge eksisterende boliger Tilgjengelighet i boliger vil kunne sikre at eldre kan bo lengre hjemme, med trygghet og trivsel. Hjemmetjenester koster en brøkdel: ,- av en plass i omsorgsbolig eller sykehjem: 1,1 mill. Morgendagens eldre Universell utforming kan bidra til å dempe behov for institusjonsplasser og omsorgsboliger. 30. okt

6 At boligen har gode kvaliteter og ligger i et godt og trygt bomiljø, er et grunnleggende premiss for at boligen skal kunne gi velferd, helse, trivsel. Universell utforming danner grunnlaget for deltakelse i samfunnet uavhengig av økonomiske eller fysiske forutsetninger, og er et boligsosialt mål. 6

7 «Den onde sirkelen» Glemsomhet, manglende koordinasjon og mindre oppmerksomhet Fall, og ubehagelig opplevelse med fall Utvikling av kognitiv svikt Redsel for nytt fall Sosial isolasjon og inaktivitet «Innovasjon i omsorg» (NOU 2011:11). fallulykker, ensomhet og kognitiv svikt 7

8 Husbankens mål Flere boliger og bygg skal være tilpasset en stadig aldrende befolkning Bosetting og integrering av flyktninger Barnefamilier og unge vanskeligstilte er prioriterte målgrupper Oppgradering av eksisterende boliger Gode boliger i gode bomiljø Raskere boligbygging, gode byggkvaliteter og spesielt fokus på universell utforming i ny og eksisterende boligmasse 8

9 Universell utforming 9

10 Universell utforming handler om å utforme våre fysiske omgivelser som ikke hemmer, men fremmer aktiv samfunnsdeltakelse for alle 10

11 Universell utforming - en metode med mål om å oppnå et mer inkluderende miljø: et fysiologisk, kulturelt og sosialt mangfold 11

12 Universell utforming BEVEGE SEG Fremkommelighet og arealdisponering (overflater, stigningsforhold, trinnfrihet og dimensjonering for rullestol, sykkel, barnevogn) 12

13 Universell utforming - SE Enkel veifinning (orienterbarhet - lysforhold, skilting, kontraster, ledelinjer og logisk planløsning) 13

14 Universell utforming - HØRE Lydforhold, akustiske kvaliteter, støyskjerming 14

15 Universell utforming - SANSE Luftkvalitet, taktilitet (materialvalg, ventilasjonsløsninger, renhold, beplantning) 15

16 Å høre til - DELTAGELSE universell utforming legger til rette for likeverdig samfunnsdeltakelse for alle 16

17 Mennesket først brukerforståelse "There's nothing worse than answering the wrong questions well". (Alejandro Aravena) 17

18 Universell utforming handler om bevissthet og omtanke i planleggingen i ulike skalaer og ut i fra ulike brukerperspektiv. 18

19 19

20 Bomiljø 20

21 NY STANDARD MED KRAV TIL BOLIGER DU KAN BLIVE ÆLDRE I 21

22 HVOR VI BOR Mangfold og variasjon i boligtyper og beboergrupper- integrering og sosial bærekraft Tilgjengelige boliger i alle typer bomiljø- flere livsløpsboliger! 22

23 Hva man ser fra sitt vindu Gode bomiljø er godt for alle avgjørende/ forebyggende for enkelte 23

24 Gåvennlig Å komme seg fra boligen til butikken.. Bokvalitet nr.1 i spørreundersøkelse blant eldre Sentral plassering av boliger for eldre; gå til butikken, legen osv, lett å stikke innom for slektninger, kortere vei for hjemmetjenesten, spare tid, penger og miljø Nabolag og bomiljø påvirker både den fysiske og mentale helsen. Tilgjengelige utearealer i boligområder fremmer fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet styrker kontakten mellom naboer. 24

25 Møteplasser «Felles møteplasser kan bidra til å utvikle tilhørighet og sosiale bånd på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer» (Brattbakk m.fl. 2015) 25

26 Belysning - kveld 26

27 Lekeplass for alle 27

28 Brukskvalitet Universell utforming. Tilgjengelighet er ikke nok. Tilgjengelighet til hva? Tilgjengelig, men ikke særlig bra for noen Tilgjengelig, brukbart og TRIVELIG 30. okt

29 Boligen 29

30 VURDERE FREMTIDIG BOLIGSITUASJON - to ulike alternativer: 1. Bli boende i nåværende bolig (er den egnet til ditt behov?) 2. Flytte til ny og mer egnet bolig 30

31 FILM: TILGJENGELIG BOLIG På Tenk universelt samler vi gode løsninger med god brukskvalitet. Tenk universelt er en portal for kunnskap om og inspirasjon til universell utforming av bolig: Hvor tilgjengelig er egentlig boligen din? Denne filmen ser på noen aspekter som bidrar til en mer tilgjengelig bolig: 31

32 Uforming av inngangsparti Private og halvprivate uteområder, belysning, overdekket inngangsparti, trinnfritt, benk, se hvem som ringer på, god plass ved dør, se hvem som går forbi. 32

33 Trinnfri adkomst Universelt utformet ute og inne. Gode møteplasser/ lekeplasser, bilvei på andre siden 33

34 Universell utforming handler om å fjerne hindre og erstatte dem med gode, praktiske og estetiske løsninger fornuft. Til boliger er det i dag ikke krav om universell utforming, men krav til tilgjengelighet. Det er likevel ikke noe i veien for å ha høyere ambisjoner for boligen enn minimumskravene i byggeforskriften. Boliger som blir bygget etter NS , har kvaliteter i planløsningene som sikrer at en kan bo i boligen gjennom et helt livsløp. 34

35 Kvalitetskrav- NS11001-Del 2: Boliger Universell utforming: Boligprosjektene skal være universelt utformet i henhold til NS Universell utforming av byggverk Del 2: Boliger. I tillegg skal felles opparbeidet uteareal være universelt utformet. Ny revidert standard januar

36 Universell utforming- tre nivåer A. Universelt utformet bolig B. Livsløpsbolig C. Bolig forberedt for universell utforming

37 Universelt utformet bolig 37

38 38

39 LIVSLØPSBOLIG: HAR TRINNFRI ATKOMST FRA ATKOMSTVEI OG PARKERINGSPLASS OG MED ALLE NØDVENDIGE ROM PÅ INNGANGSPLANET: INNGANGSPARTI, STUE, PARSENGSSOVEROM, KJØKKEN, BAD/VASKEROM/TOALETT OG BOD (OPPBEVARINGSPLASS), UTEPLASS ER BRUKBAR I ALLE FASER AV LIVSLØPET, OGSÅ DERSOM EN SKULLE BLI DÅRLIG TIL BEINS ELLER AVHENGIG AV RULLESTOL ELLER RULLATOR 39

40 Livsløpsbolig 40

41 Bolig forberedt for universell utforming 41

42 Godt lys i bolig 30. okt

43 Sol og dagslys 43

44 Soverom 4,3 x 3m= 12,9 m² Mål på parseng minst 1600 mm x 2100 mm Nødvendig betjeningsareal for rullestolbruker foran skap Snusirkel utenfor dørens slagradius 44

45 Materialbruk, dagslys, lydisolering, universell utforming, godt inneklima, godt utformet planløsning som gir rom for hverdagsliv, funksjonell bolig God planløsning 45

46 46

47 47

48 VELFERDSTEKNOLOGI Velferdsteknologi i bolig handler om å kunne bo hjemme lengst mulig og med best mulig bokvalitet. Teknologien skal bidra til en mest mulig selvstendig hjemmetilværelse. Dette betyr å kunne greie mer av de daglige gjøremål selv og kunne få økt kontakt med andre, det være seg familie, venner eller naboer. Bolig forberedt for velferds-/omsorgsteknologi: legge opp føringsveier i betongvegger, slik at en ved behov kan legge inn fiber og el for automatikk i dører, vinduer etc. Dette er fremtidsrettet boligplanlegging! 48

49 Reguleringsplan 12 7 Bestemmelser i reguleringsplan - antallet boliger i et område - største og minste boligstørrelse - nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming - stigningsforhold (maks 1:12 1:20) - parkeringsplasser for forflytningshemmede Planbestemmelser kan sikre at prinsippet om universell utforming ikke undergraves gjennom dispensasjoner. Plan- og bygningsloven 19-2 tredje ledd: «Ved dispensasjon skal det legges vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, sikkerhet, miljø og tilgjengelighet.» Bruke reguleringsplaner til å skape mangfold i lokale boligtilbud: ulike bygningstyper, både leie og eie. 49

50 Tverrfaglig samarbeid? 50

51 Brukerforståelse? 51

52 Tilskudd til tilpasning av bolig Tilskuddet er en offentlig støtteordning som kan bidra til at du kan bli boende i boligen din, selv om du har nedsatt funksjonsevne. Hvem kan få tilskudd til tilpasning? husstander eller enkeltpersoner som har behov for tilpasning av boligen eldre som ønsker å utføre forebyggende tilpasningstiltak Hva kan det gis tilskudd til? både enkle tiltak for å bedre tilkomsten til boligen og til større ombygginger for å tilrettelegge boligen både leid og eiet bolig Tilskudd til tilpasning søkes i kommunen du bor i. 52

53 Tilskudd til utredning og prosjektering Det kan gis inntil til utredning til eksisterende bolig (for eksempel hjelp fra arkitekt til å vurdere teknisk tilstand, tomt, økonomi, generell gjennomførbarhet mm.) Deretter kan du få til selve prosjekteringen Dette er ren støtte, som ikke må tilbakebetales. I tillegg kan en søke lån eller tilskudd til gjennomføring av tiltaket. Erfaring: Et lite tilskudd i utredningsfasen kan få saken på rett spor tidlig i prosessen! 53

54 Eksempel fra Sogn og Fjordane Utfordringer o o o o o Tilkomst via trapp/ inngangsparti, med stor høydeforskjell. Hage med høyere nivå enn nåværende vei. Gulv inne tilnærmet i plan med hagen. Ønske om nytt inngangsparti Alle funksjoner på hovedplan er mulig. 54

55 55

56 56

57 57

58 Tilpassing av bolig 58

59 FILM: LINDÅSMODELLEN o Filmen fra Lindås kommune viser hvordan de har organisert arbeidet med tilpasning av bolig gjennom en tverrfaglig boligrådgivningsgruppe. En slik organisering er positivt både for kommunen og for den enkelte som trenger hjelp. o 59

60 Kompetansedeling! «Ansatte i kommuner og i byggebransjen har blitt mer positive til universell utforming!» undersøkelse fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Tydelig sammenheng mellom kunnskap og positiv holdning til universell utforming. - Ansatte i kommunene har mer kunnskap og bedre begrepsforståelse enn ansatte i byggebransjen. - Politikere og rådmenn utmerker seg med god forståelse. - I byggebransjen er det de prosjekterende som kan mest om temaet. - Byggherrer og de som utfører bygging har noe mindre kunnskap. 60

61 @seuniverselt dele og vise gode eksempler 61

62 Takk for meg! 62