Det kule hjemmet til den kule gamle dama

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Det kule hjemmet til den kule gamle dama"

Søren Engen
7 år siden
Visninger:

1 Det kule hjemmet til den kule gamle dama Kari Hovin Kjølle, SINTEF Byggforsk Flerfaglig analyse av casestudier og erfaringer fra pilotprosjekter i REBO

REBO: et fireårig strategisk forskningsprogram 2008-2013 God

boligblokker Mål: utvikle et kunnskapsgrunnlag og vise eksempler på

2 REBO: et fireårig strategisk forskningsprogram God boligkvalitet for alle utfordringer og løsninger for etterkrigstidens boligblokker Mål: utvikle et kunnskapsgrunnlag og vise eksempler på kvalitetsmessig gode og kostnadseffektive løsninger ved oppgradering av boligmassen. 2

3 To store utfordringer klimaendringer og eldrebølgen Eksisterende bygninger bidrar til en vesentlig del av klimagassutslippene Økt energieffektivitet en måte å redusere disse på Mangel på universell utforming kan gi store menneskelige og økonomiske konsekvenser

4 Etterkrigstidens boligblokker har betydelige utfordringer knyttet til oppgradering av boligkvalitet. En stor andel kommunale boliger som stilles til disposisjon for vanskeligstilte på boligmarkedet inngår i denne bebyggelsen. Målet om en bærekraftig utvikling innebærer økt fokus på livssykluskostnader, tetthet og energibruk. Kontinuerlig forbedring og behov for god planlegging

5 Hvilke løsninger vil være optimale mht å sikre en bærekraftig fornyelse av boligblokker? Forbildeprosjekt er ett virkemiddel i arbeidet med å nå politiske mål I REBO har vi studert 7 caseprosjekter i Norge, Sverige og Danmark 4 pilotstudier i Norge

6 De åtte viktigste suksessfaktorene og driverne i forbildeprosjektene: ildsjeler blant sentrale aktører beboermedvirkning som en "motor offentlige aktører som drivere god planlegging og tydelige mål høye ambisjoner for både energieffektivisering og universell utforming kan gjennomføres samtidig i en oppgradering smarte løsninger og spart energi kombineres - lønnsomt verktøy som virkemiddel i dialog flerfaglig kunnskap

7 Oppgradering Lavthengende frukt & kraftig skyts Oppgradering av eksisterende bygninger er den mest lønnsomme og effektive måten for rask reduksjon av energibruk og CO2 utslipp og dermed også et kraftige skyts mot klimaendring.

8 Tiltak knyttet til både energioppgradering og universell utforming kostnader per leilighet Backa Rød passivhusnivå, innvendig oppgradering: Barkaleitet energioppgradering og innvendig modernisering, heis i nye trapperom: SEK NOK Svingen omfattende oppgradering, en heis som dekker halvparten av leilighetene, moderat energistandard, NOK Stilledal omfattende utvendig og innvendig oppgradering, ikke heis, Brogården energioppgradering og innvendig oppgradering med UU, Økt husleie SEK per mnd DKK Tollåsenga totalt for energioppgradering og innvendig ombygging med UU, heiser og svalganger: NOK 8

9 Konklusjon oppgradering av bygningskroppen utgjør 40 % heis 10 % full innvendig oppgradering med nye kjøkken og bad 50 % Tilleggskostnadene: Installering av heis % passivhusnivå utover TEK10 5 % Ambisiøse løsninger utløser offentlig støtte på % av merkostnadene 9

10 "Henge seg på" andre nødvendige tiltak Universell utforming kan profittere på tiltak for energieffektivisering Brukskvaliteten kan økes uten nevneverdige merkostnader Utskifting av dører og vinduer pga. av slitasje og energitap kan og bør utnyttes for å oppnå trinnfrihet og enklere åpning/vasking av vinduer Tiltak som tilgodeser beboere med nedsatt synsevne, eller nedsatt hørsel, bør planlegges inn i det alminnelige vedlikeholdet av fellesarealene inne. Balansert ventilasjon Inngår i tiltak for energieffektivisering kommer allergikere og mange andre beboere til gode 10

11 Å fastsette et ambisjonsnivå for en bygnings brukskvalitet etter oppgradering avhenger av mange forhold, blant annet: Hvilken tidsepoke boligblokka er fra og romløsninger og idealer som gjaldt da, kan ha mye å si for hvilket potensial den har til å oppfylle en gitt standard for brukskvalitet. Hvilket nivå for brukskvalitet som er ønskelig vil i like stor grad avhenge av: hvem som bor der hvilken nytte de (og samfunnet) vil ha av oppgraderingen og til hvilken kostnad. Hvilket nivå det er mulig å oppnå vil derfor avhenge av bygningstypen og bygningens tilstand, men også av beboernes og andre aktørers ønsker, behov og beslutninger i byggeprosessen Smalheis i trapperom i Adolph bergs v Transformasjon fra kontorbygg til bolig i Sameiet Åsjordet.

12 Trinnvis oppgradering kan planlegges slik at mangler rettes opp gjennom rutinemessig og nødvendig vedlikehold. Enkle tiltak kan utføres uten merkostnader når man først er i gang med oppgradering. En liste over tiltak, gjerne i form av en vedlikeholdsplan hvor tiltakene er kostnadsberegnet, som det kan kombineres tiltakspakker fra, kan gi frihet til å gjøre det beste ut av hvert prosjekt.

13 Rettferdighet mellom generasjoner Folk opplever de bygde omgivelsene forskjellig. Det er viktig at man etablerer innsikt i ulike menneskers opplevelse og erfaringer. Hvordan vi videreutvikler eksisterende boligområder og oppgraderer eksisterende boligblokker, bygårder og flerleilighetsbygg, vil derfor ha stor betydning for hverdagsliv fremover. Folkelig deltakelse i beslutningsprosesser Samordning av miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling

14 Hvilke boligløsninger kan bidra til et godt hverdagsliv for eldre? (den nye livsløpsboligen) Unge seniorer tjenester Seniorer De eldste eldre Seniorboliger Omsorgsboliger Sykehjem Tjenester og omsorg Figuren viser at ulike boligtyper for eldre kan suppleres med helse og omsorgstjenester. Tilgjengelighet og den fysiske utformingen av leiligheten gjør det mulig for eldre å bli boende hjemme lenger Byggforsk AS

15 Hva er godt nok? Å sørge for et trygt bomiljø, hvor det er lett å orientere seg og beboere som er dårlig til beins eller synshemmet kan ferdes i sitt nærmiljø er antagelig vel så viktig som å oppgradere med tilgjengelighet for rullestol inne i boligene. Etterinstallering av heis peker seg ut som et viktig tiltak uavhengig av om beboer er rullestolbruker eller ikke. Smalheis på bekostning av god bredde i trappen? Hindring for båretransport Er båreheis det eneste akseptable svaret? Kompromiss 15

16 Bolignivå Et bedre hverdagsliv i dag og i morgen Teknisk innovasjon og miljøtilpasning kan være avgjørende for lettstelthet og komfort og brukskvaliteten i boligen.

17 Samspill mellom mennesker og bolig Det vil være viktig å fastsette mål for brukskvalitet i forhold til ulike brukerbehov. Hvilket nivå er godt nok, og for hvem? Det blir sentralt å definere hvilke brukergrupper vi ser som viktigst å imøtekomme gjennom en eventuell oppgradering.

18 Bygningsnivå Transformasjon av bygninger og endret bruksformål kan gjøre det mulig å legge til rette for en større grad av både universell utforming og høye ambisjoner for energieffektive løsninger. I sameiet Åsjordet er opprinnelig heis og trapperom flyttet for å få de mest attraktive arealer inn i boligarealet. Gulvene er påforet og har fått trinnlydsmatte. Alle leilighetene har livsløpsstandard. Det er nye balkonger - de fleste tilgjengelige, men med variabel brukskvalitet. Porttelefon og stengt ytterdør blir vurdert som viktige tiltak for økt trygghet.

19 Folk opplever de bygde omgivelsene forskjellig. Rettferdighet mellom generasjoner Folkelig deltakelse i beslutningsprosesser Samordning av miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling Det er viktig at man etablerer innsikt i ulike menneskers opplevelse og erfaringer. Hvordan vi videreutvikler eksisterende boligområder og oppgraderer eksisterende boligblokker, bygårder og flerleilighetsbygg, vil derfor ha stor betydning for hverdagsliv fremover.

20 Område nivå Et blokkområde med variert botilbud som livsløpsboliger og tilgang til fellesfunksjoner for flere generasjoner, kan gi barn og eldre et bedre hverdagsliv og motvirke blant annet ensomhet. Areal ute og inne for sosialt fellesskap, samt tilgjengelige og universelt utformede uteområder og adkomstforhold vil være viktige bidrag til å heve bokvaliteten for mange, unge som eldre. Også boligområders infrastruktur vil utgjøre en viktig faktor for å lykkes med å gi et variert botilbud slik at også eldre kan leve og bo i hjemmet sitt så lenge som mulig.

21 Mangel på boligområders sosiale, symbolske og estetiske kvaliteter kan være av vesentlig betydning for at beboerne ikke identifiserer seg med området, og ikke ønsker å bli boende. Oppgradering som øker tilhørighet kan føre til mindre gjennomtrekk av beboere, mer omtanke og ivaretakelse av fellesarealer.

22 Det kule hjemmet til den kule gamle dama Ulike grupper av befolkningen og generasjoner av eldre vil ha ulike boligpreferanser som gjør at det uansett vil være en utfordring for norske kommuner å oppfylle behov og krav. Derfor vil fremtidens boliger måtte bestå av ulike svar og ulike løsninger. Det er behov for utvikling og studier av nye type boligløsninger, som ulike typer bofelleskap for eldre og løsninger for ulike familiemønstre.

23 Arkitektur handler om brukskvaliteter, estetiske og tekniske kvaliteter (Vitruvius). I REBO har det handlet mer om tekniske kvaliteter og brukskvaliteter enn estetiske kvaliteter. Det er viktig å se de tre kvalitetsområdene innenfor arkitektur i sammenheng, hvordan romlig organisering, form og funksjon spiller sammen både på bolignivå, bygningsnivå og områdenivå. Nye designparametre for boliger og trengs, som "form follows energy". Enebolig for rullestolbruker i Bordeaux Arkitekt: Oma Takk for meg!

Like dokumenter

Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering?

Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering? Hvilke løsninger vil være optimale mht å sikre en bærekraftig fornyelse av boligblokker? Kari Hovin Kjølle, SINTEF Byggforsk Bærekraft (sustainability)