TOTALFORSVARET Beredskap for en ny tid?

Transkript

1 TOTALFORSVARET Beredskap for en ny tid? Oslo Militære Samfund Cecilie Daae, direktør DSB 27. februar 2017

2 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap Fagdirektorat brann, farlige stoffer, el- og produktsikkerhet Sivilforsvaret Etatsstyring av Fylkesmannen på samfunnssikkerhetsområdet Ca. 650 ansatte Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet Foto: DSB

3 Norge er et stort lite land «Historien har også lært oss hvordan det er å være en liten brikke i stormaktenes spill» Erna Solbergs nyttårstale 1. januar 2017 Foto: DSB Foto: DSB

4 Samfunnssikkerhet - mer enn politi og forsvar Samfunnssikkerhet dreier seg om vern om liv og helse, demokrati og styringsevne og kritiske samfunnsfunksjoner Samfunnssikkerhet dreier seg om å bygge et samfunn som er inkluderende, robust og som har styrke til å møte det som måtte komme Samfunnssikkerhet dreier seg om å være forberedt på å håndtere det vi ikke klarer å forutse

5 Det helhetlige utfordringsbildet Foto: DSB/Sivilforsvaret Klima Terror Helse Teknologi Tillit Sikkerhetspolitisk situasjon Økt migrasjon Hybride hendelser

6 Hybride hendelser (1) Vi kan bli rammet av hybride hendelser som kan ta ut viktige samfunnsfunksjoner Vi vet ikke alltid hva eller hvem som står bak Vi vet ikke alltid om det er en tilsiktet eller utilsiktet handling Vi må være forberedt og bygge robuste systemer all hazard Foto: Colourbox

7 Hybride hendelser (2) Kjennetegn: Synkronisert bruk av ulike virkemidler av makt skreddersydd for å ramme sårbarheter over et stort spekter av samfunnsfunksjoner for å oppnå synergieffekter. Designet for å ramme en nasjons sårbarheter. Eksempler: Stenging av gassrørledninger og bruk av rentejusteringer fra Russland til Ukraina ISILs aktiviteter i Syria og Irak Russlands bruk av cyberangrep og opinionspåvirkning Minst 10 ukjent droner over NATO-øvelse i Norge?

8 Totalforsvaret Under den kalde krigen Todimensjonal tilnærming; fred eller krig I tilfelle krig (eller «krig truer») skulle forhåndsdefinerte mekanismer aktiveres Fokus var på det sivile samfunnets støtte til Forsvaret og dets krigføring Foto: DSB

9 Større uønskede hendelser Krig Væpnet konflikt Normalt Uønskede hendelser Må kunne bistå med relevante kapasiteter i hele skalaen fra de små hendelsene til krig

10 Sivilt beredskapsarbeid generelt økt oppmerksomhet i NATO Fokus på kollektivt forsvar og planverk totalforsvaret og økt motstandsdyktighet Hybride trusler inkluderer mange sivile aktører Norges totalforsvarskonsept og HNS aktualiseres Foto: NATO

11 The Seven Baseline Requirements Sikre kontinuitet for styresmaktene og kritiske offentlige tjenester Sikre en robust energiforsyning Sikre evnen til å håndtere ukontrollert forflytning av mennesker Sikre robust mat- og vannforsyning Sikre evnene til å håndtere masseskadesituasjoner Sikre robuste sivile kommunikasjonssystemer Sikre robuste transportsystemer

12 De 14 kritiske samfunnsfunksjonene (prop. 1 S og «Samfunnets kritiske funksjoner, DSB 2016) Styring og kriseledelse Forsvar Lov og orden Helse- og omsorg Redningstjeneste IKT-sikkerhet i sivil sektor Natur og miljø Forsyningssikkerhet Vann- og avløp Finansielle tjenester Kraftforsyning Ekom Transport Satellittbaserte tjenester

13 Regjeringen styrker totalforsvaret Regjeringen har besluttet å opprette et program for å videreutvikle totalforsvaret og øke motstandsdyktigheten i samfunnskritiske funksjoner. Å videreutvikle et totalforsvar som er tilpasset nye utfordringer, rammebetingelser og forutsetninger innen utgangen av Å øke motstandsdyktigheten i samfunnskritiske funksjoner innenfor rammene av NATOs grunnleggende forventninger.

14 Effekter som ønskes oppnådd Et mer motstandsdyktig samfunn God funksjonalitet og robusthet i kritisk infrastruktur En økt bevissthet og forsvarsvilje Tilstrekkelig og rettidig støtte til forsvaret Et felles handlingsmønster fra alle involverte aktører Inkludere vurderinger rundt totalforsvaret og totalforsvarets behov i all planlegging og analysevirksomhet i både offentlig og privat sektor

15 DSB og programmet JD etablerer og eier programmet Styringsgruppe med mest berørte departementer DSB koordinerer og administrerer programmet på etatsnivå DSB leder delprosjektet for videreutvikling av totalforsvaret, med fokus på sivil støtte til Forsvaret.

16 Totalforsvar = motstandskraft Summen av militære og sivile ressurser som jobber sammen for å forebygge og håndtere kriser, væpnede konflikter og krig. Forsvaret, sivile myndigheter, bedrifter, organisasjoner og du og jeg er alle viktige ledd i kjeden som skal sikre vårt samfunn og våre verdier mot alle trusler.

17 Tilnærming 2017 TRIDENT JAVELIN ØV GRAM ØV POLARIS Nye TT (3) JV 17 TENTAMEN TRIDENT JUNCTURE LIVEX CPX POLARIS GRAM EKSAMEN JOINT VIKING ØV GRAM ØV POLARIS FOA TRIDENT JUNCTURE JFCBS COLD RESPONCE ØV GRAM ØV POLARIS FOA Samtrent og operativ nasjonal KDO struktur Evne til å operere med NATO Utviklet og oppdatert NATO & Nasjonalt planverk Et totalforsvar som støtter Forsvaret og ivaretar sentrale nasjonale oppgaver

18 Helhetlig risikostyring Alle virksomheter med ansvar for kritiske samfunnsfunksjoner må gjøre helhetlige vurderinger av risiko og sårbarhet Tiltak må sees under ett. (En server i kjelleren kan være smart for å unngå sabotasje, men ikke for å unngå vannskade) Sikkerhetskultur, lederforankring og nødvendig dialog med lokalsamfunnet utenfor virksomheten tilsier minst mulig hemmelighold

19 To linjer Hva må vi sikre oss mot? Hvilke funksjoner er det viktig å sikre?

20 Sårbarhet dreier seg ofte om avhengighet Personell Kompetanse Kraftforsyning IKT Mat Vann og avløp Legemidler, utstyr osv.

21 Foto: Colorbox Helheten i delene

22 Holistic approach «And so I want to encourage you to continue with an holistic approach that combines military, intelligence, civil protection, civil defence, and other elements into true full-spectrum preparedness. And I can assure you of the Alliance s continued support in your efforts.» Mr. Patrick Turner, Assistant Secretary General for Operations, NATO International Staff på Samfunnssikkerhetskonferansen 2017

23

24 Frykt eller årvåkenhet? «kjent på en voksende klump i magen ift krigsretorikken som vi nå ser og hører overalt» (Trebarnsmor fra Porsgrunn) «Hvis man må rømme fra sin bolig. Hadde det vært smart med en ferdigpakket ryggsekk med sovepose, pressening/telt, litt vann, personlige medisiner for 5 dager. Viktig at ryggsekken veier minst mulig.» "En ting jeg mener dere glemmer i lista beredskap i hjemmet er å ha kontanter penger hjemme også. Det anbefaler de i Tyskland.»

25 Dette er befolkningen mest bekymret for kommende fem år Terrorangrep på norsk jord 35% er bekymret eller svært bekymret Cyberangrep på styringssystemer 30% er bekymret eller svært bekymret Foto: Colourbox

26 Dette er befolkningen minst bekymret for kommende fem år Forsyningskrise (mangel på forsyning av mat, drivstoff eller lignende) 69% er ikke bekymret Krigshandlinger på norsk jord 66% er ikke bekymret

27 Hendelsene innbyggerne tror at ansvarlige myndigheter vil håndtere best Naturhendelser som fjellskred (58%), orkan (49%) og flom (60%), samt større transportulykker (53%) Eldre (60 år og eldre) tror myndighetene vil håndtere disse hendelsene noe dårligere enn hva personer i aldersgruppen 39 eller yngre gjør

28 Hendelsene innbyggerne tror at ansvarlige myndigheter vil håndtere dårligst Atomulykke som medfører radioaktivt nedfall i Norge (42%) Krigshandlinger på norsk jord (45%) Stor ulykke med utslipp av farlige stoffer for mennesker og natur (34%) Cyberangrep på styringssystemer (35%)

29 Strømbrudd Strømbrudd over 24 timer 6 av 10 er svært lite bekymret eller ikke bekymret i det hele tatt for langvarige strømbrudd over 24 timer Illustrasjon: Colourbox

30 Risiko i et trygt samfunn «I et samfunn i utvikling må vi stadig ta stilling til hvilke dilemmaer vi står overfor i arbeidet med samfunnssikkerhet, og hvordan de bør håndteres» «Å leve i et åpent samfunn innebærer å akseptere en viss risiko»

31 Risikoaksept den vanskelige diskusjonen Hvor store kostnader og ulemper er vi villig til å ta for å redusere risikoen for uønskede hendelser? Hvilken beredskap må vi ha eller skal vi ta oss råd til? Dette er diskusjoner som sjelden tas men vurderinger ligger implisitt i mange beslutninger

32 Akseptabel restrisiko? «Hvem sin restrisiko er det dere snakker om? Hvem eier den? Er det deres risiko, eller er den min, som beboer i Vei 228? Hvis det er slik at det er min egen risiko, så er ikke jeg villig til å ta den og flytte tilbake til leiligheten», Faksimile Lofotposten

33 En passe dose sikkerhet «Vi lever i det tryggeste sekund i historien, på det tryggeste sted på kloden. NYT det! Det er ikke nødvendig å rope Ulv! Hver gang en laboratoriemus får en skjelving» «Trygghet er livets grunnmur. Men for å være trygg, må du inngå samliv med fare» Per Fugelli Foto: Jarvin - Eget verk, Wikipedia commons

34 Tegning av Kjell Aukrust gjengitt med tillatelse fra Kari og Kjell Aukrust Stiftelse