Hvordan ser skolen ut i dag? Skolen i dag i Bergen Monica Håkansson, Bergen kommune
|
|
- Tone Bjerke
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Læreren som publikum Presentasjon av undersøkelsen Læreren som publikum og workshop i samarbeid med Formidlernettverket i Bergen og Norsk publikumsutvikling Bergen, 7. mars Hvilke barrierer eksisterer mellom publikum og ulike kulturtilbud? Hvilken motivasjon har det eksisterende publikum? Forholdet mellom barrierer og motivasjon er noe av det Norsk publikumsutvikling arbeider med å øke bevisstheten rundt. Dagens presentasjon av undersøkelsen Læreren som publikum er et ledd i kartleggingen av forholdet mellom skoler og kulturinstitusjoner samt en bevisstgjøring rundt hvordan dette kan forbedres. Hvordan ser skolen ut i dag? Skolen i dag i Bergen Monica Håkansson, Bergen kommune Praktisk tilrettelegging. Det er viktig at skoleverdenen og kulturverdenen kjenner til hverandre. Dette kan være krevende siden skolene er veldig ulike fra det nye og flotte til det gamle og slitte. Læringssituasjonene er også annerledes, og skolene legger i større og større grad opp til store fellesareal hvor det legges til rette for kunst- og kulturopplevelser som en videreføring av nye arbeidsformer, omgivelser og strukturer. Kunnskapsløftet er en målsetning om en kvalitetsheving i skolen. Med Kunnskapsløftet opplevde skolen at læreplanen ble mer styrende på den måten at målsetninger ble formulert i kompetansemål som forteller hva eleven skal kunne, SKOLER I BERGEN - 91 kommunale grunnskoler (barneskoler, kombinertskoler, ungdomsskoler) - 10 private skoler - varierer fra elever - ca elever fordelt på 10 trinn pedagogisk personale samt at vurdering er blitt viktigere enn før. Eleven skal kunne involvere seg ved å vurdere, diskutere, forklare og gjengi, noe som presenterer utfordringer når det gjelder vurdering fra lærerens side. Ferdigheter. Det fokuseres blant annet på grunnleggende ferdigheter, som er definert som det å kunne uttrykke seg muntlig (samtale, analyse, presentasjoner, vurdering, opplevelse og refleksjon) og skriftlig (uttrykke seg
2 visuelt med tegn og symboler, omsette fakta og ideer til tegn, allsidig arbeid med tegning, skrive en omtale av en utstilling/forestilling), lese (tolke tegn og symboler, ikoner og billedbruk, få inspirasjon til skapende arbeid, utvikle skriftforståelse, tolke ulike tekstuttrykk), regne (proporsjoner, dimensjoner, geometri, tegning i to- og tredimensjoner, måling og nøyaktighet), bruke digitale verktøy (søke informasjon, produsere tekst og bilder, foto, scanning, animasjon, film, kildekritikk, kommunikasjon). Her presiseres også forskjellen på fag og ferdighet, da alle ferdigheter må utvikles i hvert emne. DET MANGFOLDIGE BERGEN - 55 ulike morsmål får morsmålsundervisning i 2 t/uken morsmålslærere - 27 baseskoler - noen skoler har opp mot 30% minoritetsspråklige elever På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Anne Bamford skrevet The Wow Factor om kreative fag i skolen. Kunstfagene må ha større plass i skolen enn det de har i dag. Selv om det er bred enighet om konklusjonene i denne rapporten er det ulik vekt på arbeidet som blir gjort i oppfølgingen. Dokumentasjon. Ferdigheter blir kartlagt ved hjelp av prøver, blant annet de nasjonale prøvene som blir gjort på femte, åttende og niende trinn. Dette er på grunn av et behov for å kunne følge opp målsetninger, og det er kommunen som er ansvarlig for denne oppfølgingen. Vurdering skjer underveis for å fremme læring på riktig nivå (formativt) og ved avslutning for å dokumentere kompetanse (summativt), ved hjelp av elevsamtaler, vurderingssamtaler med foreldre/foresatte to ganger per år, skriftlig og muntlig dokumentasjon. Dette økte oppfølgingsarbeidet har ført til en debatt om lærerens mengde administrativt arbeid. INFORMASJON OG TIPS: - Egen organisasjon for DKS i Bergen - DKS gir skolene og lærerne valgmuligheter - Satser på kunst- og kulturorganisasjoner som ligger i Bergen - Ulikt bruk fra skolenes side siden det er opp til den enkelte lærer - Skoletrinnene vil ofte delta på samme arrangement trinn er ikke tilgjengelig etter 17. mai, men ikke glem de andre trinnene - SFO (Skolefritidsordningen) kan bruke Kulturbilletten i feriene. - Forberedelse kan skje på mange måter (besøk fra kulturinstitusjonen, aktiviteter på læringsplattform på nett) - Tilrettelegging og kommunikasjon er viktig! - Utdanningsdirektoratet ( har konkrete læreplaner for fag og tema. Under Grep finnes ulike tips i forhold til tematikk og kompetansemål
3 Læringssynet er grunnlagt i tanken om kompetanse for alle i mulighetenes skole. Læring skjer når mennesker møtes, den lærende må være aktiv og det viktigste for læring er å bygge på etablert kunnskap. Dette illustrerer litt av det som gjør undervisning til en kompleks øvelse. Å øke kompetansen vil si å utvikle og gjøre bruk av kunnskaper, ferdigheter, holdninger og erfaringer til å ta beslutninger og handle ut fra egne og fellesskapets mål. Kompetansebegrepet legger mer fokus på å ta i bruk erfaring enn et mer faktabasert kunnskapsbegrep. Eksempler på kompetansemål: - Å samle, sortere notere og illustrere data med tellestreker, tabeller og søylediagram og kommentere illustrasjonene. (4. trinn, Matematikk) - Presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til trossyn (7. trinn, Religion, livssyn, etikk (RLE)) - Finne eksempel på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, og reflektere over hvordan samfunnet kunne ha blitt dersom disse hendelsene hadde utviklet seg annerledes (10. trinn, Samfunnsfag) - Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker (4. trinn, RLE) - Danse danser fra norsk kulturtradisjon og andre kulturer og skape dans og delta i dans som andre har laget, samt utføre danser fra ungdomskultur (10. trinn, Kroppsøving) - Planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra ide til ferdig produkt (4. trinn, Naturfag) Generelt handler det om å kunne reflektere, diskutere og samhandle i forhold til et emne. En måte å lokke lærerne til programmene er å bevisstgjøre effekten av et kulturtilbud ved å relatere til kunnskapsmålene som passer. Mange krav. Det er et økt trykk fra foreldre/foresatte, hvor det diskuteres om kunst og kultur i skolen er en berikelse eller en tidstyv. På lærernes side øker dokumentasjonskravet, detaljert timefordeling, fokus på mobbing, og så videre skal alt inn i skolen? Lærerenes interaksjon med elevene er nok det som betyr mest for læring det å finne oppgaver til hver elev på deres nivå, gi tilbakemelding, være en tydelig, støttende leder. Det er da viktig å opprettholde skillet mellom kulturinstitusjonens rolle som fengende formidler og lærerens rolle i forhold til elevene hvor et godt samarbeid må ligge til grunn for en tydelig rollefordeling.
4 Læreren som publikum Marius Hagen, Perspektiv Analyse Undersøkelsen har tatt for seg lærernes erfaringer med å bruke kulturtilbud i undervisningen. Nesten alle lærerne har brukt kulturtilbud i undervisningen, og det er generelt stor oppslutning rundt ulike kultursjangre. Naturvitenskapelig formidling er mest brukt, men det er en gjennomgående god dekning og høy oppslutning om bruk av kultur i undervisningen. Påvirkningsfaktorer. Personlige erfaringer (både som lærer og personlig smak) og undervisningsplaner er de mest sentrale påvirkningsfaktorene. Lærerne er gjennomgående positive og påpeker at elevene har gode, minneverdige opplevelser, samt at det er en sosial og faglig erfaring. I de åpne kommentarene etterspørres forholdet til undervisningsplaner, at kulturaktører i større grad kan signalisere nytteverdien i forhold til disse. Det er de yngste lærerne som har svakest forhold til å bruke kulturtilbud. Skoleledelsens holdninger er ikke relevante i valget om kultur skal brukes i undervisningen delvis på grunnlag av at lærerne ikke vil styres og tvinges av ledelsen. Det er likevel et ønske om en mer formalisert oversikt over valgmuligheter. POSITIVT Lærerne er positive til bruk av kultur i undervisning p.g.a.: - Fritt valg av kulturtilbud - Sosial læring og trening - Formidlingen skjer av fagpersoner - Kreative formidlingsmetoder - Opplegget skreddersys av kulturinstitusjonen - Positive erfaringer med arrangører av høy kulturell kvalitet UNDERSØKELSEN lærere har svart på hele undersøkelsen - Representativt utvalg i forhold til sektoren - 92% har brukt kulturarrangement i undervisningen - 73% kvinner, 27% menn - Gjennomsnittsalder i undersøkelsen: 43 år - Mange erfarne lærere - Jevn fordeling mellom trinn og emner - Lærerne som privatpersoner er mer aktive kulturpublikummere i forhold til gjennomsnittet i befolkningen. Undersøkelsen viser at lærerne er enige om at det er avgjørende at arrangørene må holde høy kulturell kvalitet, samt at de har et godt omdømme. Her er det også gjennomgående positive svar, og det legges vekt på at i en slik situasjon overlates selve formidlingsansvaret til kulturinstitusjonene. Det ønskes generelt at formidlerne styrer prosessen i stor grad, men at lærerne er godt informert på forhånd om hva som skal skje. Det fremgår at det er viktig at det gis rom for annerledes formidling av kunnskap og at kultur er relevant i forhold til undervisnings- og kompetansemålene, samtidig som at det gir elevene sosial trening. I kommunikasjonen med skolen i forkant og etterkant er det viktig at en synliggjør denne nytteverdien. Presiser at det er en god, positiv opplevelse, men fokuser også på undervisningsplaner og kompetansemålene.
5 Det viktigste for lærerene er gjerne at de selv vet hva de går til slik at de kan forberedes selv, samt forberede elevene på best mulig måte legg gjerne til rette for at lærerne som ikke har deltatt før kan oppsøke stedet på forhånd. Det er viktig at institusjonen skreddersyr opplegget, og det er ikke avgjørende at skolen selv har regien over opplevelsen bare at opplegget er godt kommunisert på forhånd. Tidsaspektet er helt avgjørende for lærere. Her bør det legges vekt på grunner til at arrangementet er verdt tiden, og at utbyttet er forankret i kulturell kvalitet og læringsmål. Timeplanen er ofte styrende, og da er tid på transport en opplagt hindring. Det må kommuniseres til lærerne hvordan viktige deler av kompetansemålene kan nås ved et kulturtilbud, samt at kreativitet, positivitet og glede er nøkkelord. Tidsmessig er langsiktighet også BARRIERENE Lærerne er varsomme på grunn av: - Tidspress - Relevans i forhold til læringsmål - Usikkerhet rundt forventninger - Transport (tid og tilgjengelighet) - Kulturformidlere uten pedagogisk sans - Usikkerhet rundt forberedelser og oppfølging - Varierende planleggingshorisonter positivt, her kommer også viktigheten ved å kunne planlegge. Ved å signalisere relevans og kvalitet kan det settes av mye tid i forkant og etterkant. Tilrettelegging av transport styrer gjerne tidsbruk på selve arrangementet, og her er det rom for samarbeid mellom kulturinstitusjoner for å få til en kulturdag for elevene. En barriere er ofte at det er et usikkerhetsmoment rundt nye læringsmiljø, og at disse skal kunne oppfylle kravene til læring. Da er det viktig å komme lærerne og skolene i møte - eventuelt at kunstnere kommer ut til skolene på forhånd. Involveringen er viktig, da gjerne i forhold til større program siden læringseffekten av de lengre prosjektene fremheves om god. Kulturinstitusjonenes faglige kompetanse oppleves ofte som et positivt supplement til lærernes kompetanse. Lærerne ønsker formidling som baserer seg på dialog mellom formidler og elev. Det er avgjørende at det er kulturformidleren som skal ha ansvar for selve arrangementet, men det understrekes også et behov for pedagogisk kompetanse på dette området. Lærerne ønsker at man er bevisst og vare på elevenes læringsnivå og bakgrunn, og at formidlere setter seg inn i og tilpasser seg den gruppen som kommer på besøk. Etter å ha erfart en ovenfra-og-nedholdning oppfordres det til større fokus på formidlingskompetanse rettet mot barn gjerne i form av større grad av deltakelse.
6 Det ble også diskutert hvordan oppfølging bør foregå, for eksempel i form av evaluering fra lærerens og elevenes side, hvordan arrangementet kan følges opp i en skolesituasjon, at oppfølging kan foregå via sosiale medier fra kulturinstitusjonenes side, kanskje deltar elevene i evaluering, kanskje de produserer noe i løpet av dagen eller i etterkant som kan evalueres fra lærernes side. Kjernen er uansett at kulturarrangement gjerne setter i gang engasjement, og det er viktig å være bevisste på oppfølgingen både fra kulturinstitusjonenes og lærernes side. Læringsmålene kan brukes som verktøy i evalueringen av opplegget, og et videre argument for utvidelse av samarbeidet mellom kulturinstitusjonen og skolen. Oppsummerende kan en si at lærerne setter pris på et fritt valg av kulturtilbud og foretrekker å velge innenfor et etablert rammeverk gjerne i form av en koordinerende ledelse og en god planleggingshorisont. De opplever at de får god informasjon fra kulturinstitusjonene, og foretrekker å motta denne informasjon elektronisk. Lærerne etterspør relevans for å kunne bruke det bredere i undervisningen. For å imøtekomme dette kan det være nyttig å sette seg inn i kompetansemål og undervisningsplaner i argumenteringen for bruken av kulturarrangement i skolen. Innspillene til tiltak inkluderer å etablere gode samarbeidsgrupper som møtes jevnlig for å diskutere hvordan skolen og kulturinstitusjonene best mulig skal samarbeide, etablere kulturformidlerstillinger på institusjonene, utarbeide en plan som er tilrettelagt undervisningsplan og kompetansemål, samt forbedre og utvide Kulturbillett-tilbudet.
7 Workshop Workshopen tok for seg diskusjon av tre spørsmål, samt arbeid med en formidlingsplan rundt temaet Norsk historie. Diskusjonsdelen dreide seg om umiddelbare reaksjoner på undersøkelsen; om nytteverdien, hvordan det kan være med å øke bevisstheten rundt positive sider, forbedringspotensialet og hvilke konkrete endringer en kan utrette. Foreslåtte endringer av dagens praksis: - Tydeliggjøring og forenkling av tidshorisonter og logistikk - Kan lages en internettside med en database på alle tilbudene geografisk, søkbart på tidspunkt kalenderfunksjon, tema og læreplanmål på nasjonalt nivå (skoleturer), også utenfor DKS med hel- og halvårsplaner. - Økt samarbeid mellom kulturinstitusjoner, pakkeløsninger samt bruke formidlernettverket mer aktivt - Bli flinkere til å sende ut nyhetsbrev om aktuelle tilbud også før det er klart om det er dekket av DKS - Rapporten kan brukes til å påpeke behovet for pedagogisk kompetanse innen kulturorganisasjoner: Pedagogisk kunnskap og kompetanse bør utbedres - Endre på holdninger til skole, lærer og elever: Læreplanen kan tolkes fra institusjonens kulturfaglige synspunkt - Være ute i god tid. Langtidsplanlegging er positivt og kan kommuniseres bedre med skolene - Være åpen for å reise ut til skolene. - Behov for kompetansebygging (kursing, og lignende) når det gjelder å skreddersy opplegg og lage skolemateriell for å knytte kulturtilbud til skolene - Tydelighet i tilbud, bruker et språk som er tilpasset målgruppen konkret informasjon om hvordan det skal skje. Formuleringer det må være ærlig og overbevisende. - Bevissthet i planleggingsstadiet uten å miste kjernen i kunsten
8 Formidlingsplan: Alt begynner med kulturinstitusjonens kreative uttrykk. Videre bør en formidlingsplan inkludere en presisering av: - Målsetting - Kompetansemål - Målgruppe (alder) - Varighet (tid) - Kapasitet (antall elever og lærere) - Didaktiske metoder (begrunn valgene av formidlingsmetode) - Markedsføringsplan (hvordan nå publikummet) - Virkemiddel (hvordan nå målsetningen) - Kort beskrivelse av praktisk gjennomføring (hva er det detaljerte programmet) - For- og etterarbeid - Tittel og ingress til DKS (salgsvinkel) - Evalueringsmetode (etterarbeid, spørreskjema, internevaluering)
Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011
Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale
DetaljerFormål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte
DetaljerHva skjer når. litteraturen i Den. kulturelle. skolesekken blir. virtuell? Trondheim June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken
Hva skjer når litteraturen i Den kulturelle skolesekken blir virtuell? Trondheim 09.05.2019 June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken KULTURTANKEN Kulturtanken Forskning og Utvikling Kulturtanken
DetaljerFag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D
Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 34 35 35 36 FAGPRAT Fagets formål Hva er Kunst? Hva
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerLOKAL LÆREPLAN for VISUELL KUNST
LOKAL LÆREPLAN for VISUELL KUNST Felles pedagogisk plattform Dette står vi for som lærere 1. Vi vil at elevene skal få lære, oppleve, skape og formidle kunst og kultur gjennom egen aktivitet og i fellesskap
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerFag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D
Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 34 35 36 37 FAGPRAT Fagets formål Hva er Kunst? Hva
DetaljerFag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D
Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 33 34 35 36 37 38 39 FAGPRAT Fagets formål & intro Hva
DetaljerFag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D
Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 33 34 FAGPRAT Fagets formål & intro Design X X X X X
DetaljerÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Kunst og håndverk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet
DetaljerMål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerHøring - læreplaner i fremmedspråk
Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2010/5948-6 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst Trafikkopplæring ved ungdomsskolene
DetaljerModelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerRegning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter
Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy
DetaljerSMART knyttet til kompetansemål i fag
SMART knyttet til kompetansemål i fag Samfunnsfag Formål for faget Samfunnsfag skal bidra til å fremme elevenes forståelse for betydningen av teknologi og entreprenørskap. på denne måten vil faget, gjennom
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-
DetaljerVisiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass
Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.
DetaljerElevbedrift i valgfaget sal og scene
Elevbedrift i valgfaget sal og scene Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer i kunsten er i stadig utvikling og kan sprenge grenser. Samtidig bidrar kunst til å bygge broer mellom
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerForskning om digitalisering - en innledning
Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.
DetaljerHALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE
HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Tonje Svendsen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva
DetaljerVi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag
Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag Fagene i skolen skal fornyes, og vi starter arbeidet med å utvikle kjerneelementer i fag. Dette skal sikre at fagene får et relevant
DetaljerÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen
ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende
DetaljerÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST
ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende
DetaljerFjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerHvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn
Foto: Lena Knutli/Kunst og kultursenteret Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt undervisning rettet mot flyktningebarn
DetaljerPlan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015
Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Læringsmiljø Hadeland Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker Mal for vurderingsbidrag Fag: RLE Tema: Norsk religionshistorie Trinn: 8 Tidsramme: 5x45min -----------------------------------------------------------------------------
DetaljerLÆREREN SOM PUBLIKUM 12.03.2011. Undersøkelse av lærernes holdninger til å bruke kulturelle arrangementer som del av undervisningen
LÆREREN SOM PUBLIKUM 12.03.2011 Undersøkelse av lærernes holdninger til å bruke kulturelle arrangementer som del av undervisningen LÆREREN SOM PUBLIKUM U N D E R S Ø K E L S E U T F Ø R T P Å W E B 2 8.
DetaljerEn viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte.
Innkalling til et møte En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Doodle Dersom dato ikke er avtalt på forrige møte, så er et tips å sende ut en Doodle med alternative datoer, vertskap
DetaljerKvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013
Standard for regning som grunnleggende ferdighet Skolen legger til rette for og arbeider systematisk med o en felles forståelse for regning basert på LK06 og kommunens fagplan o å synliggjøre regning som
DetaljerÅrsplan Berge barneskole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.
Årsplan 2017 Berge barneskole Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen
DetaljerErfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen
Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,
DetaljerLivslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene
Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som
DetaljerGjennomføres i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Er forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende
Gjør noe med det! Elevene identifiserer sosiale utfordringer, samarbeider om å finne løsninger og organiserer seg i en elevbedrift for å gjøre noe med det. Gjør noe med det Gjennomføres i samarbeid med
DetaljerVurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018
Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018 Oppgave: Elev: Gruppearbeid dans/ koreografi/ koordinasjon/ samarbeid Måloppnåelse: Lav: Middels: Høy: Prosessen Samarbeid Holdninger Trene
DetaljerNordisk modul for bærekraftig utvikling. Seminar og workshop, Lysebu mai 2016
Nordisk modul for bærekraftig utvikling Seminar og workshop, Lysebu 23.-24. mai 2016 Program tirsdag 24. mai 09:15 09:30 Oppstart dag 2 intro på lekse 09:30 10:30 Materiell og verktøy 10:30 11:30 Design
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: En grunnleggende ferdighet som skal inn i alle fag. Jeg bruker dette opplegget i samfunnsfag der tema er vikingtida. Tema: Å lese en fagtekst. Trinn:6 Tidsramme: ca 2 skoletimer
Detaljer«Det gjemmer seg i deg»
TITTEL «DET GJEMMMER SEG I DEG» En DKS-produksjon for 1. trinn, med Visuelle kunstfag og Drama som fagområde. Laget av kunstpedagoger fra Bodø kulturskole: Janne Vik Lossius, Henriette Nilssen Bakken,
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.
DetaljerRAPPORT FOR PROSJEKTET cungtklima 4. APRIL 30. APRIL.
RAPPORT FOR PROSJEKTET cungtklima 4. APRIL 30. APRIL 2018 INNHOLD SAMMENDRAG... 3 KORT OM PROSJEKTET... 4 OVERSIKT OG GJENNOMFØRING... 4 UTBYTTE FOR ELEVENE... 5 ERFARINGER OG ANBEFALINGER... 6 SAMARBEIDSPARTNERE
DetaljerValgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO
Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som
DetaljerBilledkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn
Arbeid med identitet hos flyktingebarn HVEM ER JEG? KORT OM PROSJEKTET Målsettingen med dette undervisningsopplegget er å gi barnehagelærere og annet personell som arbeider med de yngste flyktningebarna
DetaljerElevbedrift i valgfaget produksjon for sal og scene
Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer
DetaljerÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014
ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene
DetaljerTrafikk på flere språk. Lærerveiledning
Trafikk på flere språk Lærerveiledning 1 Forord Trafikk er en del av hverdagen som vi alle må forholde oss til. Å ferdes trygt i trafikken må læres. For nyankomne elever er trafikk som tema en viktig del
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-
DetaljerValgfaget Innsats for andre Frivillige organisasjoner
Valgfaget Innsats for andre Norges Røde Kors Trinn/nivå: 8.-10. trinn Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kartlegge behov for frivillig arbeid i lokalmiljøet i samarbeid med relevante
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i mat og helse
1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et
DetaljerLærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv
Lærerveiledning Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Hvorfor spille Byen? En underholdende måte å lære på Dekker 6 kompetansemål i læreplanen Raskt og enkelt å sette
DetaljerStrategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen
Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert
DetaljerTusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.
1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som
DetaljerVirksomhetsplan Hagen skole Nittedal
Virksomhetsplan 2016 Hagen skole Nittedal 1 Nittedal kommunes handlingsplan: Mål og satsinger for oppvekst og utdanningssektoren 2016: Barn, unge og familier skal møte av tjenester som: er anerkjennende
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Kunst og håndverk Tema: Brobygging - byggkonstruksjon Trinn: 4. trinn Tidsramme: 2-3 uker à 2 timer pr uke -----------------------------------------------------------------------------
DetaljerÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord
Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret 2011 2012
Detaljer2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer
2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,
DetaljerVelkommen til Bekkelaget skole!
Velkommen til Bekkelaget skole! Skolestart 2016/2017 Alt er mulig med innsats for læring! Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes medansvar i
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER
2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!
DetaljerÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015
ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene
DetaljerEn praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland
En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland Anne- Berit Løkås, leder PPT Ytre Helgeland - Vært leder for PP-tjenesten i 5år - 15 år som lærer/spesialpedagog/skoleleder - 12 år som styrer
DetaljerVelkommen til Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole 31.05.2016 Velkommen til Nordstrand skole Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes
DetaljerIALOG DIALO. Lærerveiledning. Snakke. speaking. for BuildToExpress. Lytte. Dialogue Dialogue. Reflektere. Reflection. Reflection
rereflektere rereflektere IALOG GING speaking Dialogue Dialogue Snakke Reflektere Lytte Reflektere Reflection Reflection DIALO Lytte Lærerveiledning for BuildToExpress LEGOeducation.com LEGO and the LEGO
DetaljerVekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig 1
attraktiv og handlekraftig 1 En skole i utvikling, som ligger i Ullensaker kommune Senter for minoritetsspråklige 8. 10. trinn Ca. 423 elever 57 ansatte attraktiv og handlekraftig 2 Rammer: Varighet 9
DetaljerDigital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen
Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen Innholdsfortegnelse Bruk av digitale verktøy i kroppsøving Undervisningsopplegget Krav til de ulike delene Om programmene Ansvar for egen læring: Avsluttende
DetaljerSe mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål
Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre
DetaljerVeiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn
Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i regning 8. trinn Høsten 2009 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve
DetaljerSIRDAL VIDEREGÅENDE SKOLE
Foreldremøte Vg1 og Vg2 høsten 2015 Skolens mål Vi skal være best på kombinasjonen idrett og utdanning Alle elever som har forutsetning for det skal gå ut fra Sirdal vgs. med studiekompetanse Elevene skal
DetaljerSANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE
UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve
DetaljerKritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen?
Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen? 1 ITU, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning Nasjonal enhet ved Universitetet i Oslo Forskning og utvikling Koordinering og utredning Formidling
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner
DetaljerRedd Barna Forebygging 2010/1/0636
1 Redd Barna Forebygging 2010/1/0636 Vennskap og kjærlighet på mobil og nett. Utviklet av Telemuseet i samarbeid med Redd Barna Samtale om publisering av tekst og bildet på internett med utgangspunkt i
DetaljerFørskoledag
Førskoledag 05.06.2018 Hvordan kan vi styrke "læringsmusklene"? Hvis ikke man lærer noe nytt så lærer man ikke noe. Vår oppgave er ikke å gjøre skolen lett for elevene, men å gjøre den passe vanskelig
DetaljerÅrsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016
Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til
DetaljerIKT i læreplanen 4/9/12 (LM)
+ IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerPERIODEPLAN 1. TRINN
PERIODEPLAN 1 TRINN UKE 48-50 Ormestad skole Navn: PERIODE 1: UKE 33-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-50 PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 7: UKE 5-7 PERIODE
DetaljerFagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt
Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerFREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten.
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerSlik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement
Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold
Detaljerhåndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken
håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken - utarbeidet som hjelp til skolene og for å sikre kvalitet, standard og kontinuitet i det arbeidet som gjøres. En konkret håndbok for det
DetaljerÅrsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012
Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012 1 Innledning På trinnet har vi felles rutiner. Gode rutiner er viktig for å få til en så smidig skoledag som mulig. Alle elever og voksne har ansvar for fellesskapet.
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!
HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende
DetaljerSTRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for
DetaljerÅrsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016
Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til
DetaljerÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012
ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene
DetaljerDesign/redesign våren 2016. Faglærer: Linda Stangenes
UKE KOMPETANSEMÅL TEMA OG OPPLEGG VURDERINGS 1 STØPER I BETONG: LYSESTAKER TIL TE LYS 2 PLANLEGGER Å STØPE LAMPER 3 bruke egnede Støper lamper 4 teknikker, materialer PUSSER LAMPER GRUNNLAG FELLESVURDERING
DetaljerLi skoles strategiske plan 2012/ /16
Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale
Detaljer