LÆREREN SOM PUBLIKUM Undersøkelse av lærernes holdninger til å bruke kulturelle arrangementer som del av undervisningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LÆREREN SOM PUBLIKUM 12.03.2011. Undersøkelse av lærernes holdninger til å bruke kulturelle arrangementer som del av undervisningen"

Transkript

1 LÆREREN SOM PUBLIKUM Undersøkelse av lærernes holdninger til å bruke kulturelle arrangementer som del av undervisningen

2 LÆREREN SOM PUBLIKUM U N D E R S Ø K E L S E U T F Ø R T P Å W E B 2 8. J A N U A R 15. F E B R U A R EN INNLEDNING Norsk Publikumsutvikling har gitt Perspektiv Analyse i oppdrag å gjennomføre en undersøkelse som kartlegger lærernes holdninger til å bruke kulturtilbudet som en del av undervisningen. Vi sendte først ut et informasjonsskriv til lærerne som informerte om undersøkelsen. Fem dager senere ble en mail med link til undersøkelsen sendt til 3000 lærere som var med i grunnlaget. Det ble sendt ut én purring. TO GRUNNLAG Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 28.januar til 15.februar. Totalt har 1001 svart på undersøkelsen, hvorav 851 har svart på alle spørsmålene. Svarprosenten er på 33 %. I undersøkelsen kan respondentene komme med kvalitative tilbakemeldinger, og totalt har vi registrert 912 åpne tilbakemeldinger. De åpne tilbakemeldingene i denne rapporten vil bli sortert og brukt som nyanserende årsaksforklaring til de kvantitative funnene i analysen. Der vi ber respondentene vurdere graden av tilfredshet eller viktighet, har vi benyttet oss av en femdelt skala. Denne skalaen er omregnet til en skala. Dette er gjort for å tydeliggjøre spredning, og for å la undersøkelsen inngå i en balansert målstyring. Resultatene blir da lettere å legge inn i en samlet pakke i forhold til grad av måloppnåelse, og følger en internasjonal standard. En skår på 75 og over regnes som et godt / viktig resultat. Alle undersøkelser er beheftet med feilmarginer. Enhver markedsundersøkelse som er trukket statistisk tilfeldig vil være påheftet feil, det vil si statistiske usikkerheter. Derfor er de prosentsatser som fremkommer såkalt tilnærmede, og må ikke leses som fasitsvar. Feilmarginen ved ren tilfeldig utvelging er regnet ut til å være +/- 3.2 % med 1000 spurte i utvalget, og med den største grad av usikkerhet, det vil si med 50 % for / imot et standpunkt og et sikkerhetsnivå på 95 %. Det sanne svar vil da ligge mellom Side 1

3 %. Nå er det jo mer sjelden at en svarfordeling blir akkurat 50 / 50, og ved en annen fordeling blir tallene sikrere og feilmarginen mindre TRE DEMOGRAFISK FORDELING PÅ RESPONDENTMASSEN Det er totalt 73 % kvinner og 27 % menn som har svart på undersøkelsen. Dette korresponderer med den faktiske fordelingen på skolene, som per 2003 var 71 % /29 % (SSB, 2003). Den aldersmessige fordelingen samsvarer også i stor grad med faktisk aldersfordeling i læreryrket. Median alder på respondenten er 45 år, mens median alder for læreryrket samlet sett er 46 år i følge tilgjengelig statistikk på SSB.no. 80 % av respondentene oppgir at de har arbeidet mer enn 6 år i skolen, og de er jevnt fordelt mellom skoletrinnene (småskolen, mellomtrinnet, ungdomsskolen). Det er flest norsklærere i utvalget, (68 %) deretter er det relativt jevnlig fordelt mellom andre fag. Det er få lærere av fremmedspråk, mat og helse og musikk i grunnlaget. Respondentene oppgir at de relativt hyppig deltar på kulturarrangementer. 37 % sier de minst går én gang i måneden på kulturarrangementer, 39 % sier de går 2-3 ganger i halvåret. 77 % oppgir at de har vært på konserter, 72 % sier de har vært på teater eller revy og deretter 40 % har vært på kunstutstillinger / galleri. Lærernes kulturbruk er vesentlig høyere enn det som gjelder for hele befolkningen (SSB, kulturbarometeret 2008). I forhold til totaltall for hele befolkningen besøker lærerne gallerier mer, men kulturhistoriske museer mindre enn gjennomsnittet. Siden vi ønsker å avdekke hva slags erfaringer og holdninger lærerne har i å bruke kulturtilbud som en del av undervisningen, er det positivt at så mange som 92 % har benyttet seg av kulturelle arrangementer i undervisningen. FIRE HVA ER MOTIVASJONEN OG BARRIERENE? De åpne tilbakemeldingene avslører at lærerne er positive, og at de opplever nytteverdien ved tilbudene som høy: Jeg synes tilbudet fra institusjonene jevnt over holder et svært høyt nivå, både faglig og pedagogisk. Elevene blir møtt på en svært god måte, og sitter igjen med opplevelser de husker i lang tid. Lærerne mener det er viktig fordi de ser at elevene opplever det som en positiv måte å lære på, samtidig som det er god opplevelse som knytter elevene sammen. Mange vektlegger det sosiale som vel så viktig som det faktiske læringsutbyttet. Kvaliteten på formidlingen fremstilles som av høy kvalitet; Jeg synes tilbudet fra institusjonene jevnt over holder et svært høyt nivå, både faglig og pedagogisk. Elevene blir møtt på en svært Side 2

4 god måte, og sitter igjen med opplevelser de husker i lang tid. Jeg arbeider på en skole der de ulike tilbudene blir mye brukt. Dette er svært positivt for elevenes utvikling; både faglig og sosialt. Jeg synes kulturinstitusjonene i Bergen skal fortsette som de gjør! Og nettopp arrangøren og institusjonen sin profesjonalitet og profil fremstår som det viktigste aspektet, 90 % av de spurte oppgir at dette er viktig. Lærerne innrømmer at de påvirkes av personlige erfaringer når det gjelder hva de ønsker å ta elevene sine med på. De bestemmer overveiende selv hvilke arrangementer de ønsker at klassen skal være med på (87 %). Samtidig oppgir en stor andel av respondentene at de føler seg trygge selv om de ikke kjenner til kulturuttrykket eller aktiviteten som formidles. De åpne tilbakemeldingene nyanserer dette, og indikerer at mange lærere opplever at det er en utfordring å prøve andre måter å undervise på. Undersøkelsen viser at mange lærere må utfordres til å finne frem til aktiviteter og tilbud som vil tilføre undervisningen noe som de selv ikke kan gi. Som en respondent uttrykker det: Noen lærere skjønner ikke at et faglig relevant kulturarrangement kan erstatte "boken". De tenker at de ikke har så mye tid pga at kulturarrangementet kommer i tillegg, istedenfor å "hoppe over" kapittelet som knyttes til samme kompetansemål Utfordringen er således å sikre at lærerne som ikke benytter seg av de kulturelle tilbudene skal benytte seg av dem, og de som benytter seg av tilbudene blir trygge på å benytte seg av tilbud man ikke kjenner tilstrekkelig til. Det er to opplagte barrierer lærerne møter i forhold til denne utfordringen. De må ha tid til opplegget, og de må vite at opplegget er relevant og nyttig. Hovedårsaken til at lærerne lar være å bruke de kulturelle tilbudene er transport og logistikk. Veldig mange bydelsskoler opplever rett og slett at timeplanen ikke går opp dersom de skal benytte seg av kulturelle tilbud i sentrum. Tides kulturbillett er et av kommunens redskap for å lette for at utkantskoler skal kunne benytte seg av tilbudene i byen. Respondentene mener ordningen har gode intensjoner, men at det er store begrensninger ved tilbudet. En lærer beskriver problemet på denne måten:. Vi er på en skole utenfor bykjernen. Det tar 55 min med buss fra skolen til sentrum. Kulturbilletten varer fra kl til kl Da får vi bare med oss 28 elever. Dvs. vi er i byen kl 10, da skal vi gå til kulturarrangementet, før vi må løpe til bussen igjen for å rekke den kl Dette er for kort tid. Kulturbillettsystemet må utvides (klokkeslett) Side 3

5 Den andre barrieren læreren møter går på den interne klokka, timeplanen. Mange lærere har gode intensjoner, men opplever rett og slett at timeplanen ikke gir rom for denne typen tidkrevende aktivitet. Utvilsomt indikerer lærerne i undersøkelsen at de ønsker å benytte seg mer av tilbudene, men ser rett og slett at læreplanene ikke gir rom for kreativ læring: Hverdagen blitt mye mer styrt av mål, måloppnåelse og dokumentasjon. Dette fører dessverre til at man føler at man ikke kan "miste" så mye "vanlig" undervisning. Dette synes jeg er uheldig og synd, både for skolen og kulturformidlerne. Spesielt gjelder dette de lærerne som foretrekker tradisjonell undervisning, de som i følge lærerne tenker i boks. Gjennomgående er de fleste i teorien positive til kunnskapsformidling på en annerledes måte. Utfordringen er langt på vei praktisk; hvordan prioritere tid til dette i forhold til timeplanen? For at gruppen nølere skal vise større interesse for de kulturelle tilbudene at kulturinstitusjonene må jobbe mer fokusert med å tilpasse formidlingen sin til skolen og ikke minst de kompetansemålene som er satt i undervisningsplanene. I følge lærerne fordrer dette større fokus på å tilpasse formidlingen etter alderen på skolegruppene, være mer oppdaterte på kompetansemålene når man inviterer skoler samt ha en generelt sett bedre dialog med lærerne i forkant og i etterkant av aktiviteten. Selv om kvaliteten på formidlingen oppleves som høy, etterspør lærerne formidlingskompetanse: Museene er veldig hjelpsomme, men har en noe ovenfra og ned holdning ved første møte med ungdomsskoleelever. Å engasjere pedagoger på de forskjellige institusjonene, og som vektlegger formen like mye som innholdet, er et av innspillene lærerne kommer med. Når vi spør lærerne om hvordan de opplevde kulturinstitusjonenes evne til å sette seg inn i skolens kompetansemål, blir scoren middels god. I de åpne tilbakemeldingene fremkommer det at det ikke er tilstrekkelig fokus på kompetansemålene verken i informasjonen institusjonene sender til skolene eller i forbindelse med selve gjennomføringen. Når lærerne blir spurt om hva som er viktige faktorer for at man skal velge å bruke tilbudene som en del av undervisningen, så scorer relevans i forhold til kompetansemålene høyt. Dette fremkommer også av de mange åpne tilbakemeldingene i undersøkelsen. Hvorfor skal lærerne bruke masse tid og ressurser på noe som de ikke med sikkerhet vet de vil ha nytteverdi av? At kun 7 % av respondentene oppgir at de ønsker at skolens ledelse skal bestemme hvilke aktiviteter de skal delta på, kan skyldes en mistro til ledelsen på skolen. Mange lærere Side 4

6 adresserer en del av utfordringene med bruk av kultur i undervisningen som et holdningsproblem. Dette er holdninger som knyttes til den aktuelle skolens ledelse, men som også er ideologisk betinget og har sin rot i lærerskoleutdanningen eller skolepolitikken. Selv om lærerne ikke ønsker å bli påtvunget aktiviteter, avslører undersøkelsen at de ønsker en større grad av formalisering av samarbeidet skole/kultur. Å etablere gode samarbeidsgrupper der skole og kultur diskuterer samarbeidet og innholdet kan derfor være viktig. FEM PREFERANSER I FORHOLD TIL FORMIDLINGSFORM Lærerne føler seg trygg på at kulturinstitusjonene tar styringen i forhold til innholdet og formen på formidlingen. Undersøkelsen viser også at det er ønskelig at aktiviteten til en viss grad er styrt og at den foregår som dialog mellom institusjonens formidler og elevene. Det er i noe mindre grad ønskelig at elevene selv er veldig aktive og at opplegget er fritt og at elevene styrer showet selv. Bedre dialog mellom lærer og institusjon er ønskelig, og det er også ønskelig med større formidlingskompetanse ved institusjonene. En respondent mener det er viktig: At formidlingen blir vektlagt, og at man har trening med store barnegrupper. Det kan bli litt udisiplinert og mye støy dersom dialogen/aktiviteten ikke blir styrt på en ryddig måte. Undersøkelsen viser at en aktivitet har større verdi dersom den planlegges tidlig, og at lærer får informasjon og kunnskap som kan sette elevene i stand til å jobbe aktivt med temaet. Dette gjelder både i forkant og i etterkant av selve aktiviteten. Dette fordrer igjen et tettere samarbeid mellom kultur og skole, der fokus er å finne løsninger for hvordan institusjonen enklest mulig kan tilpasses skolens rutiner og målsetninger: Skal en lærer være godt forberedt, må han ha sett utstillingen selv på forhånd. Men da må han betale inngangspenger ved siden av å bruke helgene til forarbeid. Lærerne burde ha frikort til museene. Se det som en videreutdanning til lærerne. Kanskje besøkstallet generelt ville øke hvis engasjerte elever kom hjem og forteller om opplevelsene sine? Lengden på arrangementene fremstilles av lærerne som en variabel faktor. Reisetid og transportutfordringer er for mange skoler alfa omega. Halvdagsarrangementer foretrekkes derfor av 44 %, mot 25 % som oppgir heldagsarrangementer. Samtidig sier mange av lærerne at lengden avhenger av typen arrangement. Flere respondenter forteller at de arrangementene og prosjektene som har lang varighet ofte er de som gir største utbytte. En lærer fremhever nettopp nytteverdien ved de langsiktige prosjektene: Side 5

7 Jeg ser for meg prosjekt som går over uker, det er suverent. Eksempel er bit20 som hadde komposisjon med et klassetrinn en uke, for så å ende med konsert både på skolen og på en scene i Bergen sentrum. Det var fantastisk! Aktive og stolte elever, som var tatt på alvor. Det tar tid og er helt sikkert mer ressurskrevende, men du verden for et læringsutbytte! Vi har også hatt samarbeid med to kunstnere (grafisk trykk) i Skostredet flere ganger, der samarbeidet går over tid, med forarbeid, arbeid i trykkeriet og utstilling. Helt topp!!! Slikt ønsker jeg meg mere av. SEKS INFORMASJON Respondentene sier de hovedsakelig mottar informasjon fra institusjonene på e-post eller via informasjon fra andre lærere. Når vi spør lærerne om hvordan de foretrekker å motta informasjon scorer også e-post høyest, med kulturkontakten som nest viktigst og informasjon i posthyllene som tredje viktigste kanal. Lærerne har lite å utsette på informasjonen de får fra institusjonene, verken hva angår mengde eller innhold. Informasjonen om kulturtilbudet må gjenspeile de generelle behov lærerne har når det gjelder aktiviteten; de må vite hvorfor de skal velge dette tilbudet og hvordan det skal brukes i undervisningen. I den stressende arbeidsdagen som lærerne har, settes det store krav til den informasjonen som gis, den må være kortfattet og poengtert. Det er derfor mulig at den tradisjonelle måten å formidle kulturelle arrangementer på ikke passer lærerne særlig godt, en respondent uttrykker det slik:... Når vi går gjennom mailstrømmen som kommer hver uke, er det ikke alltid budskapet om hva kulturarrangementet går ut på handler om, hvilket utbytte elevene våre kan få av det når gjennom, tror jeg. Og det er lett for at det går i glemmeboken. Men jeg synes også en enklere måte enn mail å få oversikt over alle arrangementene for de ulike arenaene. Flere av de spurte underbygger dette og sier at det er viktig at informasjonen synliggjøres på læringsplattformen og at den kommuniseres som en del av undervisningsplanene og målsetningen. En langsiktig planleggingshorisont er en viktig verdi i skolehverdagen. Hovedandelen sier at de ønsker fortløpende informasjon gjennom året (72 %). Utover dette fremheves januar/februar og august/september som aktuelle tidspunkter. Gjennomgående mener lærerne at det er viktig at tilbudet planlegges og blir tidlig kommunisert, slik at lærerne kan planlegge aktivitetene sine i forhold til timeplanen sin. Flere påpeker at institusjonene noen ganger sender ut informasjon når temaet for aktiviteten ikke lenger er aktuelt, og når skolen er ferdig med å undervise i dette aktuelle temaet. Side 6

8 SJU KONKLUSJON OG UTFORDRINGER Lærerne opplever at kvaliteten på kulturtilbudene er høy, men etterspør større fokus på pedagogisk formidlingskompetanse, og at institusjonen i større grad setter seg inn i skolens undervisningsplaner og kompetansemål. En mulig løsning på dette vil være å etablere koordineringsgrupper med deltakere fra både kultur og skole som møtes jevnlig og diskuterer hvordan institusjonene bedre kan tilpasse seg skolens målsetning og planer. Samtidig etterspør flere ambulerende løsninger, der for eksempel dansere eller musikere kommer til skolen for å holde arrangementene. Kulturbilletten er et tiltak som har gode intensjoner, men tilbakemeldingene i undersøkelsen viser at denne burde evalueres. For mange bydelsskoler er det nåværende tilbudet en barriere for deltakelse på kulturelle aktiviteter i sentrum. Informasjonen institusjonene sender ut blir stort sett positivt omtalt. Flere av respondentene opplever det som en utfordring at kulturtilbudene som gis ikke bestandig times og tilrettelegges etter de temaene som skolen dekker, og at det ikke er lett for læreren å se for seg hvordan de ulike tilbudene skal passes inn i egen undervisningsplan/timeplan. En mulig løsning er derfor at kultursektoren setter seg inn i skolens undervisningsplan, og tilpasser egen informasjon til de behov skolene til en hver tid har. Flere av lærerne i utvalget bemerker at det vil være enklere å forholde seg til en predefinert plan som ivaretar skolens egne undervisningsbehov, og at lærerne derifra kan plukke hvilke tilbud man ønsker. Påminnelse om aktivitetene kan deretter komme på mail. Å tilpasse kulturelle aktiviteter og arrangementer inn i en hektisk lærerhverdag er krevende. Mange har vanskelig for å tenke ut av boksen, og søker trygge løsninger på undervisningen. Flere tilbakemeldinger fra lærerne i undersøkelsen viser at dette også skyldes en holdning i skoleverket, at man ikke har tilstrekkelig rom for kreativ læring og at man i for stor grad utsettes for målstyring og dokumentasjonskrav. Dette er en grunnleggende ideologidebatt, som handler om holdninger til læring enten lærerskoleutdanningen men også ved de forskjellige skolenes administrative profil. Side 7

Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon

Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon RAPPORT OKTOBER 2010 Senter for IKT i utdanningen Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon Senter for ikt i utdanningen Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon Rambøll

Detaljer

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Av Elsa Westergård & Hildegunn Fandrem Om Respekt Dette heftet er produsert som en del av arbeidet under Respekt programmet, som består av kurs, veiledning og eget arbeid

Detaljer

To stjerner og et ønske

To stjerner og et ønske To stjerner og et ønske Hvordan bruke vurdering for læring i skolen i praksis Hilde Dalen Bacheloroppgave APA-dokument ved avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn

Detaljer

Ett år med arbeidslivsfaget

Ett år med arbeidslivsfaget Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk

Detaljer

Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn

Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn Holbergprisen i skolen Innhold Innledning 4 1. Valg av tema og problemstilling 5 1.1 Forskning gir deg ny kunnskap.........................................6

Detaljer

Erfaringer med Krafttak for norskopplæring

Erfaringer med Krafttak for norskopplæring Anne Britt Djuve Erfaringer med Krafttak for norskopplæring Krafttak for norskopplæring sluttrapport Anne Britt Djuve Erfaringer med Krafttak for norskopplæring Krafttak for norskopplæring sluttrapport

Detaljer

Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk

Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk Bacheloroppgave i GLU 1-7 G1PEL3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet

Detaljer

Lærlinger svarer. Lærlinger svarer. En kvalitativ analyse av forhold rundt Lærlingundersøkelsen. Utarbeidet av Oxford Research AS.

Lærlinger svarer. Lærlinger svarer. En kvalitativ analyse av forhold rundt Lærlingundersøkelsen. Utarbeidet av Oxford Research AS. Lærlinger svarer, Lærlinger svarer En kvalitativ analyse av forhold rundt Lærlingundersøkelsen Utarbeidet av Oxford Research AS Oktober 2008 Forfatter: Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap

Detaljer

Skole der du er. En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon

Skole der du er. En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon Skole der du er En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon Innhold Konklusjoner Innledning s. 2, Konklusjoner: s. 3, Unge funksjonshemmede anbefaler at: s. 4, Bakgrunn for

Detaljer

En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner

En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner VELKOMMEN INN! En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner November 2008 FRIVILLIGHET NORGE Innhold 1. Innledning 5 1.1 Om rapporten 5 1.2 Frivillig sektor en viktig samfunnsaktør

Detaljer

«Man har alltid noen å sitte med slik at ingen føler seg utenfor».

«Man har alltid noen å sitte med slik at ingen føler seg utenfor». Foto: Colourbox 5.3.215 «Man har alltid noen å sitte med slik at ingen føler seg utenfor». Evalueringsrapport VIP-makkerskap - Et skolestartstiltak for bedre læringsmiljø 1 Innhold «Man har alltid noen

Detaljer

VURDERINGSINNLEVERING

VURDERINGSINNLEVERING VURDERINGSINNLEVERING Emnekode: LU2-PEL415 Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap 2b 5-10 Vurderingsform: Bacheloroppgave Kandidatnr: Lisbeth Olsen og Kristine Kleppe Leveringsfrist: 16.05.2014 Ordinær eksamen

Detaljer

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Yngve Lindvig Jarl Inge Wærness Rannveig Andresen 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HISTORIEN

Detaljer

Evaluering av MOT i ungdomsskolen

Evaluering av MOT i ungdomsskolen R Evaluering av MOT i ungdomsskolen Rapport 2010-05 Proba-rapport nr. 2010-05, Prosjekt nr. 916 ISSN: 1891-8093 HB, LEB, 9. september 2010 Offentlig Rapport 2010-05 Evaluering av MOT i ungdomsskolen Utarbeidet

Detaljer

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN Innholdsfortegnelse: 1. Innledning s.2 2. Når skal vi bruke spørreskjema? s.2 3. Hvem skal spørreskjemaet rettes til?

Detaljer

Nye uførepensjonister

Nye uførepensjonister R Nye uførepensjonister Erfaringer med NAV Rapport 2013-06 Proba-rapport nr. 2013-06, Prosjekt nr. 12043 ISSN: 1891-8093 HB, IE, PDS, SK/TTH, 10. mars 2013 Offentlig Rapport 2013-06 Nye uførepensjonister

Detaljer

Evaluering av Der Mennesker Møtes (DMM) som instrument i Fredskorpsets nettverksarbeid i Norge

Evaluering av Der Mennesker Møtes (DMM) som instrument i Fredskorpsets nettverksarbeid i Norge Kulturell Dialog AS Evaluering av Der Mennesker Møtes (DMM) som instrument i Fredskorpsets nettverksarbeid i Norge Ansvarlig for rapporten er Kulturell Dialog AS ved prosjektleder Trine Olsen-Slagman og

Detaljer

2009 Skolens digitale tilstand

2009 Skolens digitale tilstand 2009 Skolens digitale tilstand ISBN 82-7947-040-9 ITU 2009 Design, layout og produksjon: Gazette Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) ble opprettet i 1997 som en del av KUFs handlingsplan

Detaljer

Hvordan ivaretar barnevernet i Surnadal sine oppgaver?

Hvordan ivaretar barnevernet i Surnadal sine oppgaver? Hvordan ivaretar barnevernet i Surnadal sine oppgaver? Forvaltningsrevisjonsrapport Oktober 2007 Adresse: Kaibakken 1, 6509 Kristiansund N Telefon: 71 56 60 10 - Telefax: 71 56 60 11 Org.nr.: 974 780 240

Detaljer

Reservestyrken av lærere

Reservestyrken av lærere Reservestyrken av lærere Utdannede lærere som ikke jobber i skolen. Hva kan bringe dem tilbake? Markedsundersøkelse gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet Kvalitativ del utarbeidet

Detaljer

Den nye studiehverdagen

Den nye studiehverdagen Evaluering av Kvalitetsreformen DELRAPPORT 6 Den nye studiehverdagen Per Olaf Aamodt, Elisabeth Hovdhaugen og Vibeke Opheim Evaluering av Kvalitetsreformen Delrapport 6 Den nye studiehverdagen Per Olaf

Detaljer

Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode

Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode Rapport fra RO mars 2015 RO Værnesgata 17, 7503 Stjørdal

Detaljer

Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland. Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark

Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland. Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark 1. Forord Talenter for framtida er en felles satsing på barn og unge i

Detaljer

Mye mer enn frisk luft! En kartlegging av kommunikasjon og omdømme i Skien kommune

Mye mer enn frisk luft! En kartlegging av kommunikasjon og omdømme i Skien kommune Mye mer enn frisk luft! En kartlegging av kommunikasjon og omdømme i Skien kommune 1 Innledning Byen vår er mye mer enn frisk luft det er bare dèt at vi ikke liker å fortelle det til noen. Vi sier det

Detaljer

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte.

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Master i skoleledelse NTNU 2014 Hilde Iren Meringdal i Forord Denne masteroppgaven skriver jeg som avsluttende oppgave i et fireårig

Detaljer

Tilpasset opplæring i ulik skolearkitektur

Tilpasset opplæring i ulik skolearkitektur Erlend Vinje Tilpasset opplæring i ulik skolearkitektur Sammendrag: I denne artikkelen har jeg undersøkt ulike læreres opplevelser av, forestillinger om og preferanser til to ulike former for skolearkitektur.

Detaljer

Rapport 2010-026. Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv

Rapport 2010-026. Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv Rapport 2010-026 Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv Econ-rapport nr. 2009-026, Prosjekt nr. 5Z090071.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-120-4 EBO/TTH/pil, EIW,

Detaljer

LOKAL GRUNNMUR GIR NASJONALT BYGGVERK?

LOKAL GRUNNMUR GIR NASJONALT BYGGVERK? LOKAL GRUNNMUR GIR NASJONALT BYGGVERK? Evaluering av tiltaksplanen Gi rom for lesing! Delrapport 3 Trond Buland, i samarbeid med Liv Finbak, Kristianne V. Ervik og Trine Stene SINTEF Teknologi og samfunn

Detaljer

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NINA E. AANDAL «HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET PROGRAM

Detaljer

Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole

Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole FORVALTNINGSREVISJON Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole Sør-Trøndelag fylkeskommune Mai 2015 - TITTEL - 1 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag

Detaljer