Stor-Elvdal kommune. Møteinnkalling

Transkript

1 Stor-Elvdal kommune Utvalg: Møteinnkalling Skole, kultur, omsorg-utvalget Dato: Møtested: Storstua, Formannskapssalen Tidspunkt: 10:00 Forfall meldes snarest på tlf til sekretariatet, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Ved inhabilitet i enkeltsaker, må det meldes fra om dette til sekretariatet. Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. SAKSLISTE: 1

2 Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 17/21 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 17/22 Referatsaker RS 17/29 Innvilget søknad om skjenkebevilling ved Lokalet 2017/9 Jomsborg den under Fossedagene RS 17/30 Innvilget søknad om skjenkebevilling i forbindelse 2017/9 med musikalsk humorshow i Storstua den Stabilt Ustabilt RS 17/31 Vedtak om satser - Likebehandling av barnehager 2017/ PS 17/23 Behandling av klage på fordeling av kommunale 2017/112 kulturmidler 2017 PS 17/24 Behandling av forslag til retningslinjer for Stor- 2017/942 Elvdal frivilligsentral PS 17/25 Rullering av tiltaksdel- plan for idrett, fysisk 2012/966 aktivitet og friluftsliv PS 17/26 Fast skjenkebevilling for øl, vin og brennevin /368 Rondane Friluftssenter AS PS 17/27 Ferdig utredning etter forprosjekt på Koppang skole/barnehage og kulturskole med forslag til løsning 2017/545 Diskusjon av statusrapport for bygdebok for Stor-Elvdal pr (Følger vedlagt samt epostkommentar fra enheltsleder Janne Mellum) Stor-Elvdal kommune, Jan Erik Hageler Lingjerde /s/ Utvalgets leder 2

3 PS 17/21 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 17/22 Referatsaker RS 17/29 Innvilget søknad om skjenkebevilling ved Lokalet Jomsborg den under Fossedagene RS 17/30 Innvilget søknad om skjenkebevilling i forbindelse med musikalsk humorshow i Storstua den Stabilt Ustabilt RS 17/31 Vedtak om satser - Likebehandling av barnehager

4 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2017/ /2017 Arkiv: 223 Vår saksbehandler: Janne Mellum Direkte tlf Behandling av klage på fordeling av kommunale kulturmidler 2017 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/23 Skole, kultur, omsorg-utvalget Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Klage på tildelte kulturmidler / kulturaktiviteter løypekjøringstilskudd - Stor-Elvdal skiklubb 2 Kommentarer til fordelingen av årets kultur- og idrettsmidler Særutskrift Fornyet behandling av fordeling av kommunale kulturmidler Vedtatte retningslinjer for tildeling av kulturmidler til idrett og friluftsliv Øvrige saksdokumenter: Ingen Rådmannen anbefaler SKO utvalget å fremme følgende forslag overfor kommunestyret: Ordningen med et fast øremerket beløp til Stor-Elvdal skiklubb videreføres med et beløp på kr eller mer. Beløpet skal knyttes til løypekjøring til allment bruk nær skoler og boligområder, noe som er å betrakte som et viktig folkehelsetiltak i tråd med kommunens prioriterte satsingsområder. Bakgrunn Det vises til klage på tildeling av løypekjøringstilskudd datert stilet til enhetsleder kultur og idrett, der det bes om tilbakemelding innen for å gi forutsigbarhet for neste sesong. Midlertidig svar ble gitt 22.05, men kulturmidlene for 2017 da var fordelt og utbetalt. Det var dermed mest hensiktsmessig å vente med politisk behandling av klagen til budsjettarbeidet var kommet langt nok til at det ville være mulig å si noe om neste års totalramme. Totalrammen til fordeling blant lag og foreninger vedtas som del av kommunens årsbudsjett med endelig vedtak i desember, men på grunn av stram kommuneøkonomi ble det i 2017 bare bevilget kr til fordeling til alle søkerne. Stor-Elvdal skiklubb søkte om i alt kr , mens vedtak i SKO utvalget den ga skiklubben et samlet tilskudd på kr Tilsvarende sum var til orientering kr i Skiklubben begrunner klagen med at det kjøres løyper i nærområdene til skoler og boligområdene hele vinteren, noe som gir innbyggerne et tilbud om hverdagstrening og aktivitet som er i tråd med vedtatte prioriterte satsingsområder. All løypekjøring foregår som ren dugnad, i motsetning til kjøring i hytteområdene som er betalte tjenester. Mens andre aktiviteter for barn og unge har tilgang på gratis lokaler i Storstua, må skiklubben naturlig nok skape sin egen arena i form av løypekjøring til glede for alle aldre. Henvendelse fra Stor-Elvdal idrettsråd stilet til ordfører med kopi til rådmann, leder i SKO utvalget og enhetsleder kultur støttet skiklubbens argumenter. Det vises her videre til at det aller meste av aktiviteten i lag og foreninger innen idrett og friluftsliv i all hovedsak foregår som dugnad, og at kommunal støtte er av stor betydning. 4

5 Hovedforklaringen på det sterkt reduserte tilskuddet i år er at samlet beløp til fordeling var redusert med så mye som kr i forhold til i 2016, og i 2014 var det rundt kr mer til fordeling til kulturformål. Dette beløpet hadde da vært nokså stabilt i en årrekke, slik at frivillige lag og foreninger av alle slag kunne regne med kommunal støtte til sin aktivitet. I år var det imidlertid få av søkerne som fikk det beløpet de søkte om. I rådmannens innstilling til SKO utvalget den foreslås det at tilskuddet til Stor-Elvdal skiklubb skulle videreføres med kr til løypekjøring og kr til aktivitet, og i saksframlegget utdypes begrunnelsen for å støtte løypekjøring i nærområdene slik: Løypekjøringstilskudd Ordningen ble etablert i 2006 med en øremerket pott på kr i kulturbudsjettet. Formålet var å kunne støtte all løypekjøring i kommunen, også løyper i hytteområdene. Antall aktuelle brukere (fastboende og hytter) samt beskrivelse av løypene (lengde, kvalitet osv) skulle følge søknad om tilskudd. Årlig øremerket løypekjøringstilskudd på kr til SE Skiklubb var da allerede en etablert ordning. Det ble vedtatt egne retningslinjer for denne ordningen, sist revidert den I pkt 6 heter det: Ved vesentlig reduksjon av det totale beløpet avsatt til formålet skal tilskudd til løyper nær boligområdene og skolene prioriteres. Vurdering: Enkle nærmiljøløyper er viktige for hverdagsaktiviteten og kan benyttes av alle. Dette er i tråd med formålet om folkehelse og lavterskeltiltak og det settes derfor av kr 2000 til slike løyper i Steinvik, Opphus, Trønnes, Koppang Østkjøl og i Sollia (ved skolen)stor-elvdal skiklubb kjører nærmiljøløyper av høy standard gjennom hele sesongen og aktiviserer et stort antall unge og gamle. Løypene på Nordstumoen, Hansenmyra og Mora er lett tilgjengelige og benyttes av en stor andel av innbyggerne. Tilskudd til løyper i hytteområdene bør sees i sammenheng med kommunens inntekter fra eiendomsskatt og tomtesalg, og dekkes over annet budsjett. Årets bevilgning på kulturbudsjettet kan ikke anses å kunne dekke dette formålet. Vurdering og konklusjon Klager gis medhold i at økonomisk uforutsigbarhet og plutselig bortfall av tidligere øremerket tilskudd er spesielt utfordrende for Stor- Skiklubb som har betydelige kostnader knyttet til løypekjøring gjennom hele sesongen. Faste årlige tilskudd har vært viktige for å dekke noen av driftskostnadene, noe som framgår av framlagt budsjett og regnskap i søknad. Oppkjørte skiløyper er i høyeste grad å betrakte som en viktig del av tilbudet om utendørs hverdagsaktivitet for innbyggerne i Stor-Elvdal, og nærløyper som kan benyttes av alle er et prioritert og viktig folkehelsetiltak. Det vises derfor til rådmannens innstilling til SKO utvalget den der det faste beløpet til skiklubbens løypekjøring foreslås videreført. Beløpet har vært likt i en årrekke og bør om mulig justeres noe opp for bedre å speile kostnadene løypekjøringen innebærer. Det poengteres at tilskuddet er knyttet til løypekjøring til allment bruk nær skoler og boligområder. For å kunne ivareta et slikt tilbud er det imidlertid vesentlig at brukerne av oppkjørte skiløyper oppfordres til å bidra med å betale medlemsavgift eller frivillig løypetilskudd til skiklubben. 5

6 Stor-Elvdal kommune v/enhetsleder kultur og idrett 2480 Koppang Koppang den Stor-Elvdal skiklubb 2480 Koppang Klage på tildeling av løypekjøringstilskudd Stor-Elvdal skiklubb ble i tildeling av løypekjøringstilskudd tildelt kr for Vi har tidligere hatt en avtale om årlig tildeling av kr som en fast tildeling. I tillegg har vi kunnet søke ytterligere tilskudd fra en fellespott. Det at skiklubben har hatt en rammetildeling på kr har vært fordi vi skal ha en viss form for forutsigbarhet over hvor mye vi minimum vil få av kommunale tildelinger. Dette beløpet har stått fast på kr siden Hva som forelå av avtaler før 2007 har ikke jeg noen oversikt over. At dette beløpet helt uten forvarsel nå ble halvert er for oss meget uheldig. Vi har kjørt løyper i hele vinter i den formening at det faste løypetilskuddet skulle komme. At det har vært nedskjæringer i totalpotten på løypekjøringstilskudd er noe vi også har vært klar over, men som sagt den faste summen trodde jeg og vi at vi skulle få tildelt. Jeg trenger ikke bruke veldig mye tid og plass på å fortelle hva skiklubben gjør av tjenester for alle innbyggere i Koppang, for det bør være godt kjent av alle. Nevner dog alikevell: Løypekjøring på Mora, løypekjøring på Hansenmyra, løypekjøring på Norstumoen, skileik for barn på Norstumoen, rydding av skiløyper på de nevnte steder, kjøring av løyper fra skoleområdet til tekna, lys på Hansenmyra, vedlikehold og renhold av bygninger både på Norstumoen, Tekna og Nedre Måsabu osv osv. For at skiklubben skal kunne fortsette med de nevnte jobber og mye mer, er vi avhengig av penger til drift. Kommunale tilskudd har vært et viktig bidrag til dette. Minner også om at våre løypekjørere, trenere, løyperyddere og andre gjør jobben helt på dugnad uten lønn. En kostnadsoversikt viser at driftskostnader pr time for løypemaskina er ca. kr. 920,- pr time siste året. Med et tilskudd fra kommunen på kr sier det seg selv at vi dette ikke er bærekraftig i lengden. Løypekjørerne bruker et sted mellom 3-4 timer på en runde på Mora. En vesentlig kostnad for oss er å frakte løypemaskina fra Norstumoen til Tekna og tilbake. Dersom det blir slik at det blir mindre frakt av maskina vil jo kostnaden gå ned. Skiklubben kommer til å prioritere Norstumoen og våre trenings og konkurranseløyper dersom det tildelte bidraget opprettholdes på dagens nivå. Alternativt er at kommunen eventuelt tar innitiativ til å oppretter et løypelag eller tilsvarende som tar ansvar for det øvrige løypenettet. Vi håper kommunen kan komme med en løsning som gjør det mer forutsigbart for oss til neste sesong. Vi ber om at det avsettes et beløp før vinteren for løypekjøring. Da vet skiklubben hvor mye vi kan kjøre av 6

7 løyper på Mora, Hansenmyra og andre steder. Slik det ble sist år om at vi trodde vi hadde en fast tildeing, og vi kjørte da som vanlig med løyper. Fasiten viste at vi fikk redusert tilskuddet med flere titals tusen. Skiklubben ber om at det gis et svar på hva vi får av tilskudd for løypekjøring innen slik at vi kan planlegge sammen med våre løypkjørere hvor mye vi kan kjøre av løypenettet på Mora til neste vinter. Vi vil jo også måtte gå i en dialog med kommunen slik at vi sammen må finne ut eventuelt hvilke helger i året det er ønskelig med oppkjørte løyper på Mora dersom bidraget forblir på samme nivå som i Vi ser for oss om lag 4 helger med løyper på Mora om årets tildeling opprettholdes også neste år. Avslutningsvis vil jeg minne om at våre løypekjørere, tillitsvalgte og ledere gjøre denne jobben på dugnad. Med for mye negativ omtale og støy, så kan fort motivasjonen til å utføre jobben videre bli borte. Derfor mener jeg at det haster med en fornuftig løsning og håper dere også ser det på samme måten. At løypekjøringstilskudd og tildeling av kulturmidler skal sette opp mot hverandre er noe vi så i vårens tildelingsrunde helt feil. La oss som kjører løype få et tildelt beløp og så får vi kjøre løype ut fra det besløpet som tildeles. Jeg mener ikke at kommunen alene skal betale for kjøring av skiløyper og det gjør de heller ikke slik det er i dag. Dette er et spleiselag mellom skiklubben, medlemmene og kommunen. Vi imøteser et svar helst så fort som mulig, men senest innen for hva vi får av løypekjøringstilskudd for vinteren 2017/2018. Bjørn Grønvold, leder SSK 7

8 8

9 Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: Referanse: 2017/ /2017 Arkiv: 223 Vår saksbehandler: Janne Mellum Direkte tlf Fornyet behandling av fordeling av kommunale kulturmidler 2017 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/13 Skole, kultur, omsorg-utvalget Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Særutskrift Fordeling av tilskudd til kulturaktiviteter Retningslinjer for kommunale kulturmidler, vedtatt Innspill til behandling av kulturmidler Koppang håndballklubb 4 Brev vedrørende fordeling av kulturmidler Koppang fortballklubb 5 Søknad om tilskudd til et prosjekt / program i radio Midt- Østerdal om markedsføring av bygda Koppang 6 Foreningen KaupangrMartn, ettersendt dokumentasjon og ny søknad fra Øvrige saksdokumenter: Fullstendige søknader er lagt ut på politikernettet i forbindelse med første gangs behandling den Rådmannens forslag til vedtak: Fordeling av kommunale kulturmidler for 2017 Nr Søker Søknadssum Rådmannens innstilling 1 Arr Atnadagene, arrangement Arr Atna Coop marked, frokost og lokaldag Arr Atnbrufossen museum, diverse aktivitet Arr Fossedagene, arrangement Arr KaupangrMartn, arrangement Barn Skolekorps, aktivitet Eldre Steinvik eldreklubb, drift og aktivitet Grendehus Steinvik samfhus, vedlikehold Grendeutv OSS, drift og div Grendeutv Rasta Mykleby, aktivitet Grendeutv Trønnes, aktivitet Grendeutv Trønnes, løyper Kor Corvus Corax, drift og aktivitet Kor Koppang Mandskor, drift og aktivitet Kor Koppang Mandskor, tur Estland Kultur Husflidslaget, Ung Husflid Kultur Seniordans Frivill, Ung&gammel sammen Kultur Teaterlaget, arrangement S-E/Sollia menighetsråd, bok om Sollia kirke Koppang Fotballklubb, aktivitet Koppang Håndballklubb, aktivitet

10 24 Koppang sportsfiskere aktivitet K Sportsfiskere løyper SE Idrettsråd, aktivitet SESK Skiklubb, aktivitet SESK Skiklubb, løyper Bjørkebollen Sollia, løyper Gråsjøen Vel, løyper Myklebysetra Vel, løyper Opphus Fritidsklubb, løyper Steinvik arbeiderlag, løyperkjøring Strand Opphussetra, løyper Vinjevegen\ Lauvåsen Vel, løyper Camilla Løkken, radioprogram NRK sommertog. (Til lag og foreninger) 1000 Sum fordelt Behandling i Skole, kultur, omsorg-utvalget : Anita Gundersen (AP) stilte spørsmål ved sin habilitet i saken. Gundersen ble kjent inhabil med 6 mot 1 stemme og fratrådte møte. Tor Einar Skogesal (AP) trådte inn som vara. Thor Arne Haug (BL, H. Sp, FrP) fremmet følgende forslag til vedtak: Atnadagene 0,- Atna Coop marked 0,- Arr Atnbrufossen museum, diverse aktivitet 0,- Atnbrufossen Museum 0,- KaupangrMartn 0,- Stor-Elvdal Skolekorps 30000,- Steinvik eldreklubb 0,- Grendehus Steinvik samfunshus 0,- Grendeutvalg Rasta Mykleby 0,- Grendeutv Trønnes 0,- Grendeutv Trønnes, løyper 0,- Corvus Corax 0,- Koppang Mandskor 0,- Koppang Mandskor, tur Estland 0,- Kultur Husflidslaget, Ung Husflid 0,- Seniordans Frivill, Ung&gammel sammen 0,- Stor-Elvdal teaterlaget, arrangement 0,- S-E/Sollia menighetsråd, bok om Sollia kirke 0,- Koppang Fotballklubb, aktivitet 30000,- Koppang Håndballklubb, aktivitet 5000,- Koppang sportsfiskere aktivitet 5000,- Koppang Sportsfiskere løyper 0,- SE Idrettsråd, aktivitet 5000,- SESK Skiklubb, aktivitet 30000,- SESK Skiklubb, løyper 0,- Gråsjøen Vel, løyper 3000,- 10

11 Myklebysetra Vel, løyper 5000,- Opphus Fritidsklubb, løyper 1000,- Steinvik arbeiderlag, løyperkjøring 0,- Strand Opphussetra, løyper 5000,- Vinjevegen\ Lauvåsen Vel, løyper 30000,- Camilla Løkken, radioprogram 3000,- NRK sommertog. (Til lag og foreninger) 0,- Bjørkebollen turforening 5000,- Sum fordelt ,- Jan-Erik Lingjerde, Kari Mette K. Strand, Odd Negård, Monica Skjæret og Tor Einar Skogesal fremmet følgende endringsforslag. Foreslår å bevilge kr 22500,- til Vinjeveien / Lauvåsen løypelag. Beløpet finansieres ved å redusere avsatt beløp til løypekjøring SESK med kr 22500,- slik at de også får kr 22500,- til løypekjøring. Begrunnelsen er at løypenettet ved Vinjeveien og over til Lauvåsen benyttes av både innenbygdsboende og utenbygdshytteeiere. Ved innføring av eiendomsskatt bør vi også gi noe tilbake. SESK Skiklubb, Løyper 22500,- Vinjeveien / Lauvåsen Vel, løyper 22500,- Atnbrufossen 0,- Bjørkebollen Sollia 3000,- Gråsjøen vel 3000,- Myklebysetra 3000,- Strand opphussetra 3000,- Votering: Thor-Arne Haugs forslag falt med 6 mot 1 stemme. Rådmannens forslag til vedtak med Jan Erik Lingjerde m. fl. sitt endringsforslag ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Vedtak i Skole, kultur, omsorg-utvalget : Nr Søker Søknadssum Rådmannens innstilling 1 Arr Atnadagene, arrangement Arr Atna Coop marked, frokost og lokaldag Arr Atnbrufossen museum, diverse aktivitet Arr Fossedagene, arrangement Arr KaupangrMartn, arrangement Barn Skolekorps, aktivitet Eldre Steinvik eldreklubb, drift og aktivitet Grendehus Steinvik samfhus, vedlikehold Grendeutv OSS, drift og div Grendeutv Rasta Mykleby, aktivitet Grendeutv Trønnes, aktivitet Grendeutv Trønnes, løyper Kor Corvus Corax, drift og aktivitet Kor Koppang Mandskor, drift og aktivitet Kor Koppang Mandskor, tur Estland Kultur Husflidslaget, Ung Husflid Kultur Seniordans Frivill, Ung&gammel sammen

12 19 Kultur Teaterlaget, arrangement S-E/Sollia menighetsråd, bok om Sollia kirke Koppang Fotballklubb, aktivitet Koppang Håndballklubb, aktivitet Koppang sportsfiskere aktivitet K Sportsfiskere løyper SE Idrettsråd, aktivitet SESK Skiklubb, aktivitet SESK Skiklubb, løyper Bjørkebollen Sollia, løyper Gråsjøen Vel, løyper Myklebysetra Vel, løyper Opphus Fritidsklubb, løyper Steinvik arbeiderlag, løyperkjøring Strand Opphussetra, løyper Vinjevegen\ Lauvåsen Vel, løyper Camilla Løkken, radioprogram NRK sommertog. (Til lag og foreninger) 1000 Sum fordelt Bakgrunn Første gangs behandling av innkomne søknader ble foretatt på SKO utvalgets ordinære møte den Søknadsfristen var derfor satt til 10.02, og aktuelle søkere ble som tidligere tilskrevet direkte. Brev vedlagt utsendt på e-post den og søknadsfrist og vilkår ble i tillegg bekjentgjort i kulturnytt, på Facebook og på kommunens hjemmeside. Saken ble lagt fram uten innstilling fra administrasjonen, men med henvisning til retningslinjer vedtatt den som styrende for fordeling av midlene. Utvalgets medlemmer utarbeidet tre ulike alternativer som ble lagt fram for avstemning, men i etterkant av møtet ble det uenighet om ordlyden i vedtatt forslag. Da dette ikke forelå skriftlig ved avstemning har ordfører bedt om at saken tas opp til ny behandling i utvalget. Kommunale kulturmidler skal støtte aktivitet, prosjekter og arrangementer for våre innbyggere, og barn, unge og utsatte grupper skal prioriteres. Videre er folkehelse er et høyt prioritert område i alle aktuelle planer. Kulturaktiviteter som gis tilskudd skal være i henhold til vedtatte mål i kulturplan og idrettsplan. Ordinære driftsutgifter skal dekkes ved egeninnsats, dugnad og medlemskontingent, og kommunalt tilskudd skal ikke kompensere for lav egenfinansiering eller høyt kostnadsnivå. Beløp til fordeling til lag og foreninger er i 2017 er kr , noe som innebærer en reduksjon på rundt kr i forhold til i Dette innebærer at retningslinjer for fordeling av kommunale kulturmidler vedtatt av SKO-utvalget den nå er styrende for all tildeling av tilskudd til kulturformål. Egne retningslinjer for grendeutvalg, løypekjøring, idretts- og kulturformål var knyttet til øremerkete budsjettposter til formålet. Dette var viktig for å få god administrativ behandling i tråd med politiske føringer. Saksbehandlingen omfattet tverrfaglig samarbeid og involvering av interessegrupper som idrettsråd der dette var hensiktsmessig. Vurdering 12

13 Vedlagt oversikt viser årets søknader med tildelinger i perioden Noen tidligere søkere er dermed fjernet, mens noen nye er med. Enkelte søkere har sendt samlet for løypekjøring og aktivitet, mens andre har delt dette på to søknader. Samlet søknadssum er langt høyere enn sum til fordeling, men gir et godt uttrykk for aktivitetsnivå og forventninger hos bygdas mange frivillige lag og foreninger. I det følgende er søknader Arrangementer Fossedagene i Sollia, Kaupangrmartn og Atnadagene er viktige og veletablerte arrangementer av stor verdi, og det er av felles interesse at disse kan videreføres og utvikles på en god måte. Potensialet for økte inntekter er godt for disse arrangementene, og samarbeid gjennom Martnsnettverk kan være en løsning. Vurdering Forhåndstildeling til den enkelte søker er ikke prioritert i denne tildelingen av knappe tilskudd til lag og foreninger, men kommunal støtte kan vedtas lagt inn som en felles sum til videreutvikling og kvalitetsheving gjennom «Martnsparaplykonseptet». Grendeutvalgsmidler Ordningen ble etablert i 2006, og kr øremerket formålet. Egne retningslinjer sist revidert i KS i Målsetningen med å etablere grendeutvalg var å stimulere til gode møteplasser og lokalt engasjement i grendene. Det ble forutsatt at øremerkete midler ble avsatt som egen post i den årlige budsjettbehandlingen, og driftstilskudd på inntil kr kunne tildeles. Søknad og dokumentasjon skulle tilfredsstilte krav som for andre tilskudd fra kulturbudsjettet Vurdering: Lokal aktivitet og gode møteplasser er viktige nærmiljø- og folkehelsetiltak. Trønnes Vel og Rasta / Mykleby grendeutvalg dokumenterer godt aktivitetsnivå og dugnadsinnsats. OSS-grendeutvalg har liten egenaktivitet utover styrets arbeid, men søker tilskudd for å kunne fordele videre til lokale søkere. NRK sommertoget har varslet stopp på Opphus stasjon, og grendeutvalget vil få en rolle i den forbindelse. Grendeutvalgene er prioritert med en liten, men lik sum. Løypekjøringstilskudd Ordningen ble etablert i 2006, og kr avsatt i budsjettet med tanke på løyper i hytteområdene. Antall aktuelle brukere (fastboende og hytter) samt beskrivelse av løypene (lengde, kvalitet osv) skulle følge søknad om tilskudd. Årlig tilskudd på kr til SE Skiklubb til nærmiljøløyper i tillegg. I retningslinjer fra står det: Pkt 6: Ved vesentlig reduksjon av det totale beløpet avsatt til formålet skal tilskudd til løyper nær boligområdene og skolene prioriteres. Vurdering: Enkle nærmiljøløyper er viktige for hverdagsaktiviteten og kan benyttes av alle. Dette er i tråd med formålet om folkehelse og lavterskeltiltak og det settes derfor av kr 2000 til slike løyper i Steinvik, Opphus, Trønnes, Koppang østkjøl og i Sollia (ved skolen)stor-elvdal skiklubb kjører nærmiljøløyper av høy standard gjennom hele sesongen og aktiviserer et stort antall unge og gamle. Løypene på Nordstumoen, Hansenmyra og Mora er lett tilgjengelige og benyttes av en stor andel av innbyggerne. Tilskudd til løyper i hytteområdene bør sees i sammenheng med kommunens inntekter fra eiendomsskatt og tomtesalg, og dekkes over annet budsjett. Årets bevilgning på kulturbudsjettet kan ikke anses å kunne dekke dette formålet. Grendehus/samfunnshus Vi har 9 ordinære grendehus i kommunen (Steinvik sh, Mykleby sh, Imse, Noren, Strandheim, Atna sh, Mogrenna sh, Solvang og Jomsborg) I tillegg kan nevnes Strand kirkestue, Opphuset, Gamle Koppang stasjon og Glopheim Kafe. Antallet synliggjør tidligere bosettingsmønster og tilbud i kommunen, men dagens mobilitet og aktivitetsnivå gjør at nøktern drift og gode inntektsbringende arrangementer nødvendig. I 2007 ble det satt av kr til vedlikehold og opprustning, og i 2011 ytterligere en ekstraordinær bevilgning på kr Dette for å gi en 13

14 hjelpende hånd til grendehus med inntekter og aktivitet som ikke stod i samsvar med kostnader til drift og vedlikehold. Vurdering: Grendehus har kun unntaksvis fått mindre tilskudd fra kulturmidlene etter dette, og er derfor ikke prioritert i årets forslag. Søknader fra frivillige lag og foreninger Frivillige lag og foreninger bidrar med viktige og gode kulturaktiviteter for alle aldersgrupper, men politiske signaler og vedtatte retningslinjer tilsier at kommunale kulturmidler i hovedsak skal rettes mot aktiviteter barn og unge. Vurdering: Med utgangspunkt i retningslinjene er det i år ikke innstilt på tilskudd til lag og foreninger der medlemmene i all hovedsak er voksne og aktiviteten er rettet mot voksne deltakere Museum Atnbrufossen vannbruksmuseum fikk lenge et fast årlig beløp på kr til drift, videreutvikling og aktivitet. Styret har en vesentlig rolle i planlegging og gjennomføring av Fossedagene. Selv om dette nå er adskilt med eget arrangementsregnskap vil museet være en viktig møteplass og kulturaktør hele sesongen med stor aktivitet og dugnadsinnsats. Vurdering Vannbruksmuseet er en viktig formidler av både lokal historie og kultur av høy kvalitet. Politiske signaler om økt satsing på museum og kulturhistorie tilsier at det er riktig med en prioritering til dette formålet. Andre søknader Atna Coop Marked har søkt om tilskudd til Handle lokalt dag og bygdefrokost. Et fint tiltak, men søknaden er ikke prioritert i denne sammenhengen og videresendes til næringssjefen. Stor-Elvdal/Sollia Menighetsråd har søkt om kr til nyutgivelse av bok om Sollia kirke. Søker er noe utenom målgruppen frivillige lag og foreninger og bokutgivelsen bør kunne finansieres på annet vis. Camilla Løkken søker om tilskudd på kr 7000 for å lage radioprogram om ungdom og tilbud i Stor- Elvdal for radio Midt-Østerdal. Søknaden var ikke med i første runde da prosjektet virket uferdig og kvaliteten usikker. Vurderingen var at tilskudd eventuelt kunne tildeles administrativt som tilskudd til arrangement/aktivitet. Det er innstilt på tilskudd til deler av søknadsbeløpet. Søker oppfordres til samarbeid med ungdomsråd og/ eller klubbstyret. Konklusjon En lang rekke gode søknader må dessverre avslås. Dette er ingen hyggelig oppgave hverken for administrasjonen eller lokalpolitikerne. Det frivillige lokale kulturlivet er på mange måter nerven i lokalsamfunnet vårt og Stor-Elvdal kommune har i en årrekke vært «den ekstra rause kulturkommunen». Alle frivillige bidragsytere fortjener oppmuntring og støtte, men må nok heretter belage seg på at inntekter i enda større grad må skaffes ved egeninnsats eller andre sponsorer. Tiltak rettet mot barn, unge, utsatte grupper og folkehelse i form av nærmiljøløyper og aktivitet der folk bor er prioritert. Skiklubben, fotballklubben, håndballklubben og skolemusikken aktiviserer til sammen et stort antall av barna i kommunen og det legges ned et stort antall dugnadstimer fra dyktige og velvillige foreldre. Hoveddelen av kulturmidlene er derfor fordelt til disse. Tilbud utover de store organiserte aktivitetene er ekstra viktige. Husflidslagets «Ung Husflid» samler barn i 1.-7klasse hver måned og underviser i strikking, toving, filting, fletting, skinntrykk, maskinsøm mv. Dette har blitt et populært og etablert tilbud. Koppang Sportsfiskere viser til stor aktivitet og et bredt tilbud til alle aldersgrupper. Aktiviteter og tilrettelegging av turområdet på Koppang Østkjøl er tilgjengelig for allsidig bruk hele året. 14

15 Seniordansens «Unge og eldre sammen» er rettet mot ungdom på MØVGS helse- og sosialfag, men av mer begrenset omfang og bør kunne finansieres på annet vis. Retningslinjer for kommunale kulturmidler ble skrevet i en situasjon der det var langt romsligere rammer. Før neste tildelingsrunde bør disse revideres slik at det går enda tydeligere fram hvordan kommunale kulturmidler til lag og foreninger skal prioriteres. Formål som løyper i hytteområder, grendehus og arrangementsutvikling i Martnsnettverket bør vurderes lagt under andre budsjettposter. Spriket mellom totalt omsøkt beløp og midler til disposisjon er i år svært stort. Innstillingen vil knapt gi noen av søkerne det beløpet de har søkt på. Det er i år foreslått en løsning der relativt mange får en liten sum, men da relatert til satsingsområder i retningslinjene. Komplette søknader med vedlegg er lagt ut på politikernettet i forbindelse med tidligere behandling i SKO utvalget den

16 Stor-Elvdal kommune Serviceog kultur Deresref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2007/ /2007 JanneMellum, /C Retningslinjer for den nye tilskuddsordningen til lokale lag somdriver idrettslig aktivitet for aldersgruppen6-19 år i Stor-Elvdal Vedtatt av Stor -Elvdal idrettsråd den Bakgrunn: Hensiktenmedstøttenskalværeå leggetil rettefor aktivitet og deltakelsei, og etterinitiativ fra medlemsbaserteforeningersom arbeiderfor barnog unge.tilskuddeter mentå understøtteorganisasjonensprimæraktivit et. Generelleoverordnederetningslinjer for Kulturdepartementet sin fordeling av tiltaks midler til de lokale idrettslagene: A) Støttenskalkun gis til idrettslagsom driver idrettsligvirksomhetfor barn( 6-12 år) og/eller ungdom ( år) B) Alle lag somtilfredsstiller pkt A harrett påstøtte C) Midleneskalbrukestil aktivit et bådefor barnog ungdom. Minst 1/3 av midleneskal tilfalle hver målgruppe. D) Likestillingsprinsippet skalivaretas,dvsjenterog gutterskalmottastøttei henhold til relativ andelav virksomheten. E) Utøveremedspesiellebehov(blantannetfunksjonshemmede)skalivaretasved fordelingen. Retningslinjer for Stor-Elvdal Kommunes tildeling av midler: A) Minst 1/3 av totalbeløpetskalfordelestil hver gruppe.eldstegruppekanprioriteres. B) Midleneskalfordelesav idrettsrådetettersøknadfra lagene(*) Påfordelingsmøtet deltar enrepresentant fra Ungdomsrådet. C) Pengeneskalgåtil følgendeaktivitet / tiltak: Drift av idrettsskole Nye aktivit eter/ prosjekter Opplæring/ kursing Generelldrift D) (*) Lageneskalsendeinn enenkeloversiktover antallmedlemmerfor deto aldersgruppene, samthvilken aktivit et sombedrivesi deulike lagene. Medlemsantalletskalikke væredet avgjørendevedfordelingav midler, mangfold er like viktig. 16

17 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2017/ /2017 Arkiv: F08 Vår saksbehandler: Janne Mellum Direkte tlf Behandling av forslag til retningslinjer for Stor-Elvdal frivilligsentral Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/24 Skole, kultur, omsorg-utvalget Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Forslag til retningslinjer for Stor-Elvdal frivilligsentral Rådmannen tilrår SKO utvalget å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Retningslinjer for perioden Stor-Elvdal frivilligsentral vedtas. Bakgrunn Ordningen med offentlige tilskudd til drift av frivilligsentraler ble etablert for 25 år siden og det er i dag 425 aktive frivilligsentraler i Norge. Kulturdepartementet beskriver frivilligsentralene som «lokale møteplasser som knytter enkeltmennesker og organisasjoner sammen for å skape et godt frivillig miljø, gode aktivitetstilbud og et godt samarbeid med lokal offentlighet» Ansvaret for forvaltningen av tilskuddsordningen har ligget i Kulturdepartementet, som også har fastsatt retningslinjer og størrelsen på det årlige tilskuddet. For å kunne motta maksimalt driftstilskudd har det vært en forutsetning at frivilligsentralen har hatt en daglig leder i 100 % stilling og at sentralen har hatt minst 40 prosent lokal finansiering. Årsrapport og innsendt årlig søknad lå til grunn for utbetaling av tilskuddet som i praksis dekket 60 % av lønnskostnadene for daglig leder. Fra er ansvaret for tilskudd til frivilligsentraler overført til kommunene, jf. Innst.333 S. ( ). Som følge av dette er bevilgningen til frivilligsentraler overført fra Kulturdepartementets budsjett til kap.571 «Rammetilskudd til kommuner», post 60 Innbyggertilskudd. Bevilgningen inkluderer midler til kompetansebygging og videreutvikling av sentralene, og er for 2017 økt med kr per sentral - den største økningen av tilskuddet noensinne. Tilskuddet vil i en fireårsperiode fram til 2020 trappes ytterligere opp, og det er nå helt opp til hver enkelt kommune å legge til rette for god bruk av midlene. Formålet med bevilgningen er å støtte opp under etablering og drift av frivilligsentraler, og det forutsettes at sentralene er lokalt forankret og drives ut fra lokale forutsetninger og behov Avvikling av det statlige tilskuddet til den enkelte sentral medfører at de opprinnelige retningslinjene gitt av Kulturdepartementet ikke videreføres. Disse skal nå erstattes av nye retningslinjer tilpasset den nye tilskuddsordningen og lokale forhold. 17

18 Kulturdepartementet har orientert om den nye tilskuddsordningen blant annet i brev til alle landets kommuner den , men det fortsatt en del som er uavklart rundt framtidig drift og finansiering av landets frivilligsentraler. Med et kommunalt helhetlig ansvar vil det ligge til rette for en videreutvikling av frivilligsentralene i tråd med lokale prioriteringer. På frivilligkonferansen i desember 2016 påpekte forsker Håkon Lorentzen at overføringen av ansvaret for tilskuddsforvaltningen trolig vil føre til et mer bevisst kommunalt eierskap og kommunale retningslinjer for frivilligsentralene, mens forsker Halvard Vike la vekt på verdifellesskapet mellom kommunal og frivillig sektor. Aktivitetene på frivilligsentralene skal som tidligere bygge på frivillig innsats og bidra til å skape sosiale møteplasser og lokal frivillig virksomhet. Vurdering Stor-Elvdal har hatt frivilligsentral med daglig leder i full stilling siden Kommunen overtok ansvaret for driften i 1999, og siden da har frivilligsentralen vært en del av kulturavdelingen. Stor-Elvdal frivilligsentral har utviklet seg til å bli en viktig og aktiv møteplass både for frivillige og brukere i alle aldre, og kan vise til stor bredde når det gjelder tilbud og tjenester. Dagens aktivitetstilbud har en aldersspredning fra 3-4 mnd gamle babyer på barselsamlinger, til den aller eldste deltakeren på 94 år som er bruker av det ukentlige tilbudet «Hyggetirsdag for eldre» Av andre aktivitetstilbud kan sanserommet i kjelleren trekkes fram. Det brukes blant annet av barnehagene og som spesialpedagogisk tilbud til barn med spesielle behov. Treningsrommet i kjelleren er blitt et velutstyrt, oversiktlig, trygt og skjermet sted for aktiviteter uansett alder og fysiske forutsetninger. Lavterskel trenings- og livsstilsendringstilbudet «Frivillig Frisk» utvidet i høst tilbudet til to dager i uka på grunn av stor pågang. Organisering av matkjøring til eldre, følgetjeneste til sykehus, språkpraksisplasser for flyktninger, tilberedning og salg av internasjonal lunsj er andre tilbud. Flere lag og foreninger er faste brukere av sentralen, og Husflidslagets «Ung husflid» er et fint eksempel på at lokalene kan samle unge og litt eldre til sosialt samvær og kunnskapsoverføring. Eksemplene over viser at Stor-Elvdal frivilligsentral er et veletablert og godt forankret tilbud lokalisert midt i Koppang sentrum, og at økt fokus på kommunens utfordringer innen folkehelse tas på alvor når sentralens aktivitetstilbud planlegges. Konklusjon Vedlagt forslag til retningslinjer for Stor-Elvdal frivilligsentral tar utgangspunkt i de opprinnelige retningslinjene fra Kulturdepartementet, men er tilpasset den nye statlige tilskuddsordningen, vår lokale eierstruktur (kommunal frivilligsentral) og vårt tydelige fokus på tilbud og tiltak som fremmer folkehelse. 18

19 Forslag til retningslinjer for Stor-Elvdal frivilligsentral Planinformasjon Gjeldende tidsrom: Tidspunkt for revidering: Lovhjemmel: Klikk her for å skrive inn tekst. Plantype: Regler og retningslinjer Handlingsdel: Nei. Arkivreferanse: Klikk her for å skrive inn tekst. Stikkord planinnhold: Klikk her for å skrive inn tekst. 19

20 1 FORMÅL Stor-Elvdal Frivilligsentral (SEF) skal være en møteplass og en brobygger mellom enkeltpersoner, grupper og frivillige foreninger og Stor-Elvdal kommune. SEF skal bidra til å styrke den frivillige innsatsen og være et kontaktpunkt og bindeledd mellom de som ønsker å yte en ubetalt innsats og de som ønsker å motta slik innsats. 2 MÅLSETTING SEF skal bidra til at Stor-Elvdal kommune har engasjerte, fornøyde og aktive innbyggere SEF skal stimulere til økt frivillighet og utløse nye former for frivillighet gjennom å skape uorganiserte møteplasser og aktiviteter for alle grupper av mennesker SEF skal ta vare på og videreutvikle det engasjementet og den dugnadsånden som finnes i nærmiljøet vårt ved å gi støtte og motivasjon til lag og foreninger og enkeltpersoner som ønsker å yte frivillig innsats SEF skal være en sentral aktør innen kommunens folkehelsearbeid, og har en viktig rolle når det gjelder å utvikle tilbud og aktiviteter som er i henhold til vedtatte prioriterte satsingsområder innen hele folkehelseområdet. 3 ORGANISERING Stor-Elvdal Frivilligsentral eies og drives av Stor-Elvdal kommune som har arbeidsgiveransvar for daglig leder. Organisatorisk tilhørighet samt personal- og økonomiansvar er i enhet for kultur og idrett er en del av sektor for kultur og oppvekst. 4 SAMARBEIDSUTVALG Stor-Elvdal frivilligsentral har et bredt tverrfaglig samarbeid innen kommunen og med ulike samarbeidspartnere i og utenfor frivillige lag og organisasjoner. Det kan derfor oppnevnes et samarbeidsutvalg med følgende oppgaver: Fungere som bindeledd mellom ulike grupper av samarbeidspartnere Være støttespiller for daglig leder ved å bidra med forslag til god gjennomføring eksisterende av tilbud, videreutvikling og rekruttering av nye frivillige Politisk representant oppnevnes av SKO-utvalget. Kultursjef i S-E kommune er utvalgets leder mens daglig leder er sekretær. Samarbeidsutvalget skal i tillegg til daglig leder og kultursjef ha 3-5 representanter som bør ha et selvstendig ønske om å bidra aktivt. Følgende grupper er aktuelle til å stille med representant (er) i brukerrådet: Lag og foreninger som er faste samarbeidspartnere for Frivilligsentralen Kommunalt råd for mennesker med funksjonsnedsettelse 20

21 Ungdomsråd, Eldreråd, Idrettsråd Hovedutvalg for skole, kultur og omsorg (SKO utvalget) Daglig leder for SEF innkaller utvalget til møter etter behov i samråd med leder(kultursjefen), men minst i forbindelse med tertialrapportering tre ganger årlig. 5 VIRKSOMHET Frivilligsentralen skal synliggjøre udekkede behov og stimulere til økt frivillighet gjennom mobilisering til aktiviteter som styrker det sosiale fellesskapet i nærmiljøet og avhjelper individuelle behov. Den frivillige innsatsen skal være et tillegg til offentlig virksomhet, ikke erstatte slike tiltak. Aktiviteter og tilbud som fremmer god fysisk og psykisk helse og økt livskvalitet skal prioriteres, og det skal legges til rette slik at ulike grupper kan benytte seg av sentralens tilbud og ressurser uavhengig av alder. Verken SEF eller de frivillige kan ta imot betaling for de tjenester som ytes utover refusjon av faktiske utgifter i forbindelse med oppdraget. Virksomheten skal skje i henhold til gjeldende lover og retningslinjer. 6 TAUSHETSPLIKT Ansatte og registrerte frivillige skal underskrive taushetserklæring. 7 ØKONOMI Tilskudd til drift, nettverksarbeid og videreutvikling av frivilligsentralene utbetales direkte fra staten til kommunen gjennom rammetilskuddet tabell - C i en fireårsperiode fra tom Eventuell endring i tilskuddsordningen etter denne perioden vil medføre revidering av dette punktet i retningslinjene Kommunen har med den nye tilskuddsordningen alt ansvar for å vedta en frivilligstrategi og legge til rette for god bruk av midlene som bevilges. 8 REVIDERING Retningslinjene revideres normalt hvert 4.år, men oftere ved behov, og legges da fram til behandling i SKO utvalget. 21

22 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2012/ /2017 Arkiv: 143 Vår saksbehandler: Janne Mellum Direkte tlf Rullering av tiltaksdel- plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/25 Skole, kultur, omsorg-utvalget Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Tiltaksdel - plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Øvrige saksdokumenter: Gjeldende sektorplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Rådmannen tilrår SKO utvalget å fatte følgende vedtak: Rullering av tiltaksdel- plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv vedtas. Bakgrunn Idrettsplanens vedtatte hovedmål er: «Det skal legges til rette for allsidige idretts- og friluftsaktiviteter på en slik måte at flest mulig kan oppnå bedre helse, trivsel og tilhørighet til bygda» Offentlige og private tilskuddsordninger er avgjørende for å kunne videreutvikle eksisterende anlegg og etablere nye i tråd med endrete ønsker og behov. For å kunne søke om tilskudd fra spillemidlene har departementet pålagt kommunene å ha en gjeldende kommunal plan. Tiltaksdelen skal rulleres årlig hvis det foreligger spillemiddelsøknader. Vurdering Revidering av gjeldende plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er igangsatt, og vil være ferdig innen De siste årene har det ikke vært sendt søknad om spillemidler fra kommunen, noe som blant annet skyldes god tilgang på tilskuddsmidler fra andre bidragsytere som Gjensidestiftelsen og Sparebanken. Rullering av tiltaksdelen har da ikke blitt prioritert i en situasjon med mange arbeidskrevende oppgaver. Selv om det per i dag ikke foreligger ferdige spillemiddelsøknader er det flere ideer og planer som er under utredning og som det vil bli søkt om tilskudd for gjennom spillemiddelordningen. Derfor er det riktig med en oppdatering av idrettsplanens tiltaksdel som viser planlagte prosjekter og synliggjør finansieringsbehov. Anleggssituasjonen er for øvrig generelt sett tilfredsstillende både med tanke på idrett og tilrettelegging for fysisk aktivitet og friluftsliv, men det er likevel viktig å se muligheter for utvikling av nye tilbud og tiltak. Her gjøres det en svært god jobb ute i lagene. Videre utredning, behovsvurdering og finansieringsmuligheter vil avgjøre hvilke av de planlagte prosjektene som blir gjennomført. Tiltaksdelen er basert på skriftlige tilbakemeldinger fra lagene. 22

23 Konklusjon Framlagte forslag til tiltaksdel kan vedtas slik den er lagt fram, men rulleres på nytt i forbindelse med revidering av plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Revideringen er igangsatt og vil være ferdig til politisk sluttbehandling i løpet av

24 HANDLINGSPROGRAM FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV (forslag) Oversikt over aktuelle nyanlegg og aktiviteter er utarbeidet med bakgrunn i ny behovsvurdering og sist vedtatte tiltaksdel for perioden , og alle prosjekter med unntak av Tekna Park er berettiget til å søke spillemidler. Oversikten er her satt opp i tilfeldig rekkefølge, og prioritering blir foretatt i forbindelse med revidering av hovedplan i 2018 Aktuelle prosjekter i perioden Tiltak Utbygger Kostnad/finansiering Kommentar Tekna Park Tekna park (frivillig organisasjon) Søknad sendt: Gjensidigestiftelsen, Sparebankstiftelsen. Kommunen inntil 1/3 av totalkostnad Søknadssvar forventes innen 2017 Atna Luftsport Atna IL Utredes av utbygger Søker spillemidler Uteanlegg m aktiviteter MØVGS SEK v (samf utvikling) 1,5 mill. Kommunen, evt spillemidler Komm finansiering (evnt spillemidler) Usikker framdrift Skilting og merking av stier og løyper. (videreutvikling) Kommunen (kultur og idrett) Spillemidler Søke spillemidler 2018/2019 etter behovskartlegging Kunstgras på grusbanen Koppang fotballklubb Spillemidler, egenkapital+evt kommunalt bidrag Utredes videre av klubben. Forventet spillemiddelsøknad i 2018 (for 2019) Nærmiljøanlegg I tilknytning til Koppang stadion (idrettspark) Fotballklubben/SEK Spillemidler, evt kommunalt bidrag Utrede mulighetene for uorganiserte aktiviteter (bmx, frisbeegolf e.l) Rehabilitering av idrettsgulvet i Storstua SEK Spillemidler til rehab av idrettsgulv Behovsvurdering i 2018/

25 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2017/ /2017 Arkiv: U63 Vår saksbehandler: Ann Helen Rustad Direkte tlf Fast skjenkebevilling for øl, vin og brennevin - Rondane Friluftssenter AS Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/26 Skole, kultur, omsorg-utvalget Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av Lov om omsetning av alkoholholdig drikk 4-1 gis det skjenkebevilling til Rondane friluftssenter AS v/aki Eggen Hoffstad (org.nr ) i omsøkte lokaler med tilhørende utearealet, for øl, rusbrus, vin og brennevin gjeldende fra hovedutvalg for skole, kultur og omsorg s vedtaksdato til Styrer for skjenkebevillingen er Aki Eggen Hoffstad og stedfortreder er Emil Bakken. Skjenketid for brennevin settes fra kl til kl Skjenketid for øl, rusbrus og vin settes fra kl til kl Ved utvidelse av eksisterende bevilling må det søkes spesielt Bevillingene skal utøves i de omsøkte lokaler og utearealer, og i samsvar med de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og kommunale retningslinjer. For bevillingen svares en avgift som er fastsatt av staten i «Rundskriv U-I/2002» og endring i Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. Ambulerende bevilling kan gis i henhold til alkohollovens 4-5, mot en avgift som er fastsatt av staten i «Rundskriv U-I/2002» og endring den i Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. Godkjent serveringsbevilling må foreligge før skjenkebevilling tas i bruk Skjenkebevilling gis under forutsetning av at bevillingsavgifter er innbetalt Det forutsettes at styrer og stedfortreder har bestått kunnskapsprøven etter alkoholloven før skjenkebevillingen tas i bruk Bakgrunn Rondane friluftssenter AS søker om skjenkebevilling for øl, rusbrus, vin og brennevin inne i det ene hovedhuset i et rom på 90 m² med ca 30 sitteplasser. Inngjerdet uteområde i tilknytning til grillhytte på ca 200 m² med ca 40 sitteplasser. Målgruppen vil i hovedsak være turister og fastboende. Aki Eggen Hoffstad skal være styrer og Emil Bakken skal være stedfortreder. Ingen har bestått kunnskapsprøven om alkoholloven. Denne må tas før skjenkebevillingen blir tatt i bruk. Søknaden har vært til uttalelse hos Lensmannen i Stor-Elvdal og saksbehandler har vært i kontakt med NAV leder Stein Kjøhamar. Uttalelsene gjelder skjenkestedet, bevillingshaver, styrer og stedfortreder. Ingen av uttalelsene har anmerkninger til søknaden. I tillegg er all relevant dokumentasjon vedlagt søknaden. 25

26 Vurdering Det er av stor betydning at innehaver av skjenkebevillinger setter seg inn i regelverket og evner å følge opp forretningsdriften i samsvar med de krav lovgivningen stiller. Jf lovens 1-7a første ledd. 1-7b Krav til bevillingshaver og andre personer Bevillingshaver og personer som eier en vesentlig del av virksomheten eller av selskap som driver virksomheten eller oppebærer en vesentlig del av dens inntekter eller i kraft av stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen, bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål samt skatte., avgifts- og regnskapslovgivning I loven 1-7b3 står blant annet, Det stilles krav om uklanderlig vandel i forhold til skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen. Som eksempel på slike regler kan nevnes likningslovens krav om innlevering av selvangivelse, merverdigavgiftslovens krav om at det skal sendes oppgaver over omsetning, betalt merverdiavgift, regnskapslovens krav om at det føres regnskap og utarbeides årsoppgjør. 1-8 Inndragning av salgs- og skjenkebevillinger Kommunestyret kan i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden, eller for en kortere tid dersom vilkårene i 1-7b ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av denne Konklusjon Da det ikke er anmerkninger i noen av uttalelsene har rådmannen ingen flere kommentarer til saken, og anbefaler at skjenkebevilling gis som omsøkt. 26

27 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2017/ /2017 Arkiv: 614 Vår saksbehandler: Lene Kristine Eikeland Direkte tlf Ferdig utredning etter forprosjekt på Koppang skole/barnehage og kulturskole med forslag til løsning Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/27 Skole, kultur, omsorg-utvalget Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Koppang-1.ETASJE opprinnelig planløsning 2 B-04 - SFO 3 B-03 - Barnehage siste utgave 4 B-02administrasjonen 5 B-01 Kulturskolen 6 Tegningsgrunnlag Koppang barneskole/sfo/kulturskolen og barnehagen av Anders Lund, Høyer Finseth 7 Behovsgrunnlag og møtereferat Møtereferat fra Prosjektmøte forprosjekt Koppang skole/barnehage/kulturskole 27/ Behovsgrunnlag Barnehagen 10 Behovsgrunnlag Kulturskolen av Ingeborg Anna 11 Inneklimamåling Koppang barneskole (står ved feil Koppang ungdomsskole fra konsulenten) Øvrige saksdokumenter: Rådmannen tilrår sko-utvalget å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Det skal bygges ny kommunal barnehage på Koppang, hvilket innebærer gjennomføring av alternativ 2, som presentert i saksfremlegget. Kostnadene innarbeides i budsjett og økonomiplan. Bakgrunn Det er avsatt midler til utredning av Koppang skole/barnehage/kulturskole i økonomiplanen for Koppang barneskole, barnehage og kulturskole har behov for diverse endringer og tilpasninger for å dekke sine behov, og da det er vanskelig å få til en god løsning slik arealfordelingen er i bygget i dag, ønskes det å få en faglig vurdering av byggets tilstand og mulige løsninger. Konsulent Anders Lund ved Høyer Finseth AS er derfor innleid av Stor-Elvdal kommune, til å utføre en teknisk vurdering av bygget, samt utarbeide forslag til løsninger for å imøtekomme behovene til skolen, barnehagen og kulturskolen. 27

28 Historikk og dagens situasjon: Koppang barneskole ble bygget i 1982 og var opprinnelig bygd for to paralleller på hvert trinn. Etterhvert som elevantallet ble redusert, benyttet skolen en mindre andel av skolebygningen. Etterhvert som elevantallet ble redusert, benyttet skolen en mindre andel av skolebygningen. Parallelt med dette økte behovet for barnehageplasser på Koppang. Deler av skolefløyen i sør bygget om til barnehagelokaler med 3 avdelinger i Fra 2010 Ble ytterligere ett klasserom tatt i bruk som en 4.avdeling for barnehage, denne midlertidige løsningen har senere blitt permanent Behovet for kommunale barnehageplasser har siden den gang økt, og barnehagen har tatt i bruk stadig større arealer av den søndre fløyen, med mer eller mindre midlertidige løsninger og tidsperspektiv. Det er i dag 2 småbarnsavdelinger og 2 avdelinger for barn fra 3-6 år. Kulturskolen i Stor-Elvdal disponerer også på nåværende tidspunkt deler av den søndre fløyen på skolen sammen med barnehagen. Det er mye aktivitet i kulturskolen, totalt disponeres 150 skoleplasser, og undervisningen foregår opptil 6 timer per dag, per lærer, i skoletiden. Det begrunnes i lang reisevei for enkelte elever med buss til og fra skolen, så undervisningen foregår på dagtid for at elevene skal kunne benytte seg av kulturskoletilbudet, uavhengig av bosted og reisevei til skolen. Det er to store utfordringer med dagens plassering av kulturskolen: 1. Arealene til kulturskolen er vegg i vegg med den ene barnehageavdelingen. Det er svært støy-belastende for både ansatte og barna ved barnehageavdelingen når musikkundervisningen på kulturskolen pågår, da lyden beveger seg via gulvet under veggen og igjennom konstruksjonen i bygget forøvrig. Støysituasjonen utgjør i dag et brudd på arbeidsmiljøloven. 2. Arealet kulturskolen disponerer er altfor lite. Undervisningsrommene er veldig små, og deler av undervisningen foregår i gangen. De klarer ikke imøtekomme behovet sett i sammenheng med antallet elever. Skolens administrasjon er plassert i den nordlige fløyen, og består av kontorer som disponeres av både skoleledelsen ved barneskolen, rektor ved kulturskolen og barnehageleder, i tillegg til arbeidsrom til lærerne, garderober, personalrom og diverse kontorer som blir benyttet til ulike formål. På grunn av mangel på arbeidsrom/grupperom, disponerer barnehagen ett grupperom i administrasjonen til daglig, i tillegg til at en elev med særskilte behov har egen arbeidsplass der. Lærerne er fordelt på flere arbeidsrom. Tekniske data: Skolen har hatt en historikk med gjentakende vannlekkasjer de senere årene. Dette skyldes at vannrørene ble støpt ned i betongen i gulvet ved bygging. Det har medført mye plunder og heft og store kostnader. I barnehagen har deler av varmtvannet blitt lagt over gulvet, og i ettertid har det ikke vært noen vannlekkasjer i denne delen av bygget. Skolen har svært mange toaletter, fordelt i alle retninger i bygget, blant annet ved inngangene til alle klasserom/garderober. Dette medfører en risiko for at en ny vannlekkasje kan oppstå hvor som helst i skolebygget. Ellers er skolen er godt vedlikeholdt, og tidligere inneklimamålinger har vært uten mangler. 28

29 Behov: Skolens behov: Grupperom i tilknytning klasserommet, med f.eks. vindu imellom, slik at grupper eller enkeltpersoner kan sitte skjermet, men likevel være en del av klassen. Det er ønskelig at skyveveggene som skiller enkelte av klasserommene, erstattes med permanente vegger som er tilstrekkelig lydisolert. Bedre belysning i 7 av klasserommene. Utvidede garderober utenfor enkelte klasserom, slik at elevene får en grovgarderobe for yttertøy. Flytting av vannrør over tak p.g.a. gjentatte vannlekkasjer i gulvene. Kulturskolens behov: Kulturskolen har behov for klasserom til 6 lærere for undervisning på samme tid. (totalt 6 klasserom). Hvert rom bør ha en størrelse på mellom kvm. Det er behov for et stort klasserom til større samlinger med feks korps. (ca 60 kvm), kontor til kulturskolens rektor, samt arbeidsrom for 9 lærere. Det er også behov for et venteareal i kulturskolens arealer, da skolen ikke ønsker at elevene skal vente i skolen p.g.a. støy og uro. Skoleleder ønsker at kulturskolen skal fortsette å være i samme bygg som skolen, så elevene ikke bruker så mye tid på å gå til og fra kulturskoleundervisningen. Det er stort behov for stor lagringsplass av instrumenter og evt sceneutstyr/kulisser etc. Barnehagens behov: Barnehageleder har foretatt en behovskartlegging, og det fremkommer behov for følgende; De ansatte har behov for en egen garderobe, jmf pålegg fra arbeidstilsynet (se vedlegg). Et møterom for interne og eksterne møter/foreldresamtaler osv. Arbeidsrom for pedagogiske ledere og andre ansatte. Avdelingene har generelt behov for større garderober. Det er et stort behov for større lagringsplass. Egne uteområder der barnehagebarna kan oppholde seg skjermet fra skolebarna. Uteområdet til barnehagen har behov for gjerder, slik at barna fortsatt er innenfor trygt område, dersom de går ut døren i garderobene. I tillegg er det en del ekstra behov på den siste midlertidige småbarnsavdelingen: Større soverom med plass til flere soveplasser Større stellerom Større garderobe, med mulighet for at de minste som sover i vogn ute på dagtid, kan sove i vogn inne i gangen i kuldeperioder. Bedre lysforhold Bedre ventilasjon. Større fellesareal Gulvvarme på fellesareal. Oppstillingsplass for barnevogner tilknyttet avdelingens inngang/garderobe. Administrasjonens behov: 29

30 Lærerne har behov for større arbeidsplasser, da disse er små, og har liten plass til oppbevaring av undervisningsmateriell/bøker som er i daglig bruk. Damegarderoben er altfor liten. Skoleleder har behov for et møterom for 24 personer. Det er ønskelig at elevene og barnehagebarn skal ha disponible grupperom og arbeidsrom i barnehagen eller på skolens øvrige arealer, og ikke i administrasjonsdelen. SFOs behov: Sfo ved Koppang skole ønsker seg noen mindre grupperom som elevene kan gjøre ulike aktiviteter i i litt mer skjermet. De ønsker også at kjøkkenet skjermes litt, slik ungene ikke kan løpe forbi mens de lager varm mat etc. Vurdering: Skolen/Generelt: Konsulent Anders Lund ved Høyer Finseth AS har foretatt teknisk kartlegging av Koppang skole/barnehage/kulturskole. Bygningens standard fremstår som teknisk god. Det er godt vedlikeholdt, og sett i sammenheng med byggeår, holder skolen en gjennomgående god standard. På grunn av de gjentatte vannlekkasjene, bør vannrørene legges over tak i hele bygget for å unngå fremtidige vannlekkasjer og kostnader forbundet med dette. Det skal innhentes et kostnadsoverslag på dette tiltaket. Garderobene til enkelte klasserom kunne med fordel vært utvidet noe, så elevene kan ta av seg yttertøy i en ytre del, og at de dermed kan gå «tørrskodd» fra klasserommet til toalettene i gangen. Det er foretatt inneklimamålinger på relativ fuktighet og CO2/temperatur i hele bygget. Disse var innenfor normalen. Konsulent utarbeider et tegningsforslag med utvidede garderober i forbindelse med eksisterende garderober til klasserom og eventuelle grupperom/spes. Ped. rom. SFO: Konsulent Lund har utarbeidet tegninger med forslag til endret inndeling i SFO sine lokaler, med noen mindre grupperom og skjermet kjøkken ihht SFO leder sine ønsker. Administrasjonen: Administrasjonen bør utvides noe, slik at de ansattes behov imøtekommes. Lærerne bør få flere arbeidsrom, slik at de blir færre på hvert rom, og får større arbeids - og oppbevaringsplass for undervisningsmateriell. Det er også hensiktsmessig at administrasjonen har et møterom som er stort nok til å avholde møter for skoleleder og alle lærere samlet. Disse utgjør totalt 24 personer. Det er ikke noe møterom på skolen i dag. Damegarderoben bør også utvides, da andelen kvinnelige ansatte ved skolen er stor, og damegarderoben er uforholdsmessig liten. Konsulent Lund har utarbeidet tegningsgrunnlag på et tilbygg i nordgående retning fra administrasjonsbygget ihht skoleleders ønsker og administrasjonens behov. Dette vil utgjøre et areal på ca 100 kvm. 30

31 Barnehagen: Barnehagen bærer i stor grad preg av å være et omgjøringsprosjekt fra undervisningsrom til barnehageavdelinger. Barnehagens lokaler har i dag store mangler sett i sammenheng med dagens standard, både teknisk, romløsninger, arealfordeling, støy i avdelingen (materialvalg og støy fra kulturskolen). Gulvene på den midlertidige småbarnsavdelingen iskalde, og de ansatte rapporterer at ungene er kalde på hender og føtter hele tiden. De ansatte bruker selv sko inne, og forteller at de ikke kan sitte direkte på gulvet, da det er for kaldt. Det anses som uheldig at det ikke er gulvvarme på fellesarealet der de minste leker, da mange ikke har lært å gå, og derfor tilbringer mesteparten av tiden på gulvet. Barnehagen har også stort behov for skjerming og sikkerhetstiltak på uteområdene, noe det er vanskelig å få til, da skoleelevene har sine uteområder rundt hele skolebygget, og derfor trenger adkomst rundt hele bygningen. Det er etablert et inngjerdet uteområde for barnehagen, men dette er ikke i sammenheng med bygget, slik at barn som eventuelt går ut fra sin respektive garderobe, vil komme rett ut i skolegården, og uten inngjerdet område eller sikring. Støy fra kulturskolen vegg i vegg med barnehagen forstyrrer og er et brudd på arbeidsmiljølovens paragraf... Det er vanskelig å finne gode støyskjermingstiltak med dagens løsning pga at lyden beveger seg i betonggulvet og konstruksjonen i bygget, og fordi rommene er svært små. Konsulent Lund har utarbeidet tegningsforslag på utvidelse og omgjøring av barnehagen etter barnehageleders behovskartlegging for å imøtekomme dagens behov. Kulturskolen: I og med at kulturskolen har 150 skoleplasser besatt per i dag, og stor aktivitet, har de et stort behov for å få tilpasset sine behov for å kunne opprettholde en hensiktsmessig drift. Kulturskolens plassering i nåværende lokaler, gir ikke støy til skolen og undervisningsrommene i fløyene på skolen. Sett i denne sammenheng er kulturskolens plassering hensiktsmessig ift skolens drift forøvrig, og skoleledelsens ønske om at elevene ikke skal forlate bygget for å gå på kulturskoleundervisning. Det er vanskelig å få til en utvidelse av kulturskolen der den er plassert i dag, dersom barnehagen skal fortsette i lokalene de disponerer. Konsulent Lund utarbeider derfor et forslag på tilbygg på skolen vest for gymsalen. Det anses som en hensiktsmessig plassering av et slikt tilbygg med tanke på støyproblematikk, slik at gymsalen eventuelt kommer i mellom kulturskolens areal og undervisningsrommene. Gymsalen vil på denne måten fungere som en støydemper mot bygget forøvrig. Med en plassering vest for gymsalen har elevene kort veg til kulturskolen fra skolens undervisningsrom, ihht ønsket fra skoleleder. Det antas at nødvendig areal på et slikt tilbygg blir ca 350 kvm når alle behov ivaretas. Vurderingen skissert over, og forslagene som fremkommer av tegningene deretter, vil anses som alternativ 1. Alternativ nr 2, er ny barnehage, som imøtekommer dagens krav og fremtidige behov, og et tilbygg på administrasjonsdelen og eventuelle påbygg i garderobene på skolen og romendring på SFO tilsvarende løsningene som blir presentert i alternativ 1. Kulturskolen kan da disponere hele den søndre fløyen på skolen, 31

32 uten å skape støyproblematikk. Det innebærer for øvrig diverse omgjøringer inne i bygget, og rominndelinger, støyvegger osv. Konsulent Lund kan utarbeide et tegningsforslag på rominndeling for kulturskolen i søndre fløy av skolen i.h.h.t. behov dersom dette blir ønskelig løsning. Krav med hensyn til arealer til ny barnehage: - Vedtekter for de kommunale barnehagene i Stor-Elvdal 5. - Kommunens vedtatte norm for leke- og oppholdsareal pr. barn er 6 m 2 for barn under 3 år og 4 m 2 for barn over 3 år. - Det som kan inkluderes i «leke- og oppholdsareal» er lekerom, gangarealer (dersom det er mulig å leke der), kjøkken. - Dette skal holdes utenom: Toaletter, stellerom, soverom, spes.ped.grupperom, ansatterom, lagerrom osv. 4 6 avdelinger som kan brukes fleksibelt av barn over og under 3 år: - gruppestørrelser: 18 barn over 3 år, 9 barn under 3 år småbarnsavdelinger à min. 54 kvm. Leke- og oppholdsareal storbarnsavdelinger à min. 72 kvm. Leke- og oppholdsareal Behovet for ny barnehage i Koppang er 6 avdelinger, hvorav det skal være 2 for små barn og to for store barn. De øvrige to er det ønskelig med mulighet for fleksibel bruk for både små barn og store barn. Dette innebærer et arealbehov på totalt 378 kvadratmeter i leke og oppholdsareal for barna. I tillegg kommer areal for toaletter, stellerom, soverom, spes.ped grupperom, ansatterom, lagerrom osv. Vi anslår ca 100 kvm for disse arealene. Dette gir et totalt arealbehov på ca 500 kvadratmeter på ny barnehage. I henhold til kostnadsoverslag vil byggekost ha en kvadratmeterpris på mellom kr/kvm og kr/kvm, avhengig av valgte løsninger. I kostnadsberegningen i oppstillingen under, legger vi oss midt i mellom, dvs en kvadratmeterpris på kroner. Alternativ nr 3: Ny stor-skole. Dette blir sannsynligvis den mest kostbare løsningen. Sett i sammenheng med dagens standard på skolen, anses ikke denne som en fornuftig løsning i første omgang. Kostnadsoverslag: Konsulent Lund har presentert et komplett tegnings-sett på alternativ 1, med forslag i.h.h.t. de behovene som har blitt presentert av skolen, barnehagen, SFO og kulturskolen. Tegningsforslagene og kostnadsoverslag på de ulike løsningene har blitt presentert for politikerne i styringsgruppen for videre vurdering og behandling. Kostnadsoverslag alternativ 1: Ny kulturskole: kr ,- inkl mva Ombygging barnehagen: kr ,- inkl mva Tilbygg administrasjonen Koppang skole: kr ,- inkl mva Diverse endringer i rominndeling på SFO: kr ,- inkl mva Tilbygg garderober på skolen, totalt 6 stk: kr ,- inkl mva Flytting vannrør over tak Koppang skole: kr ,- inkl mva =Totalkostnad alternativ 1: kr ,- inkl mva 32

33 Kostnadsoverslag alternativ 2: Tilbygg administrasjonen Koppang skole: kr ,- inkl mva Diverse endringer i rominndeling på SFO: kr ,- inkl mva Omgjøring av eksisterende barnehage til kulturskole: kr ,- inkl mva Ny barnehage 6 avdelinger: kr ,- inkl mva Tilbygg garderober på skolen, totalt 6 stk: kr ,- inkl mva Flytting vannrør over tak Koppang skole: kr ,- inkl mva =Totalkostnad alternativ 2: kr ,- inkl mva Konklusjon: Under møtet med styringsgruppen ble det konkludert med at det er ønskelig at det prioriteres å bygge ny barnehage på Koppang. Argumentet for dette er at det vært arbeidet i lang tid med permanente løsninger for barnehagens behov, og at det aldri har vært bygget en ny barnehage i Stor-Elvdal kommune tidligere. Bygging av en ny barnehage er i tråd med kommunens visjon om satsing på barn og unge. Ny rammeplan for barnehagen med endringer i barnehagens målsettinger og innhold, endrede behov for åpningstider og økt behov for småbarnsplasser, gir helt andre behov for arealer og arealutnyttelse i barnehagen nå, enn det som var gjeldende tidligere. En ny barnehage med gjennomtenkte løsninger og god arealutnyttelse, vil medvirke til en attraktivitet for potensielle tilflyttere og det vil også være en positiv satsing og prioritet for eksisterende innbyggere i Stor-Elvdal kommune. Som konsekvens av at styringsgruppen ønsker å prioritere bygging av ny barnehage, følger alternativ 2 som det mest fornuftige alternativet, med de tilhørende løsninger. Nye garderobetilbygg på skolen som skissert i både alternativ 1 og 2 kan vurderes om det er ønskelig å prioritere i første omgang. Tilbygg av garderober vil gi en optimal løsning. 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 Referat Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Kontaktperson: Koppang skole Stor-Elvdal Kommune Lene Kristine Eikeland Emne: Referat befaring og møte Koppang skole Dokumentkode: ROT-001 Ansvarlig enhet: ROT Utført av: AJL Tilgjengelighet: Åpen Dato: ble det gjennomført befaring og påfølgende møte med skoleledelsen i forbindelse med utredning/vurdering av Koppang skole. Etter befaringen la representanter fra skolen, kulturskolen og barnehagen frem sine behov/ønsker for fremtiden. Følgende behov/ønsker ble registrert: Barnehage - Arbeidsrom for pedagogiske ledere Flere soveplasser for barn - Garderobeplasser - Møterom - Bedre planløsning rundt eksist. soveområde Skolen Kulturskole Høyer Finseth AS - Arbeidsplasser for lærere (+ 5 assistenter) - Universell utforming (farger, kontraster etc) - Tilstrekkelig lys i klasserom - Kontroll av inneklima - Flere spesialrom - Mer lagerplass - Møterom stort for 18 pers - Møterom generelt - Større garderober - Rørproblematikk bør utbedres - Arbeidsrom for 9 lærere. - Garderobe - samspillrom - lager - Flere undervisningsrom X Anders Jensen Lund Utarbeidet av Signert av: Anders Jensen Lund 40

41 Stor-Elvdal kommune Sektor for oppvekst og kultur Referat fra prosjektmøte angående Koppang barnehage, Koppang skole og Stor-Elvdal kulturskole forprosjekt utredning Dato: Tid: Sted: Kommunehuset Myrvang Til stede: Terje Hoffstad, ordfører AP Even Moen, politiker SP Bodil Sandtrø, styrer Koppang barnehage Anders Jensen Lund, konsulent Grethe Fjellberg, sektorleder Forfall Lene Kristine Eikeland Hilde Solvang Kari Schulstad Wasa (ved en feil ikke innkalt til møtet) Grethe innledet møtet med å gjennomgå bakgrunnen for møtet og redegjorde for prosessen så langt. Konsulent Anders Jensen Lund har jobbet med tegninger på bakgrunn av behovene fra de ulike enhetene. Tegningene ble gjennomgått i møtet og det ble konkludert med at løsningen ikke blir fullgod for noen bortsett fra at kulturskolen kanskje ville fått en optimal løsning med tilbygget. Vi ble enige om at tegningene som ble gjennomgått allikevel bør være med i saksutredningen som alternativ 1. Konklusjonen fra møtet ble derfor at konsulenten jobber videre med et alternativ 2 med ny barnehage, som imøtekommer dagens krav og fremtidige behov, og et tilbygg på administrasjonsdelen og eventuelle påbygg i garderobene på skolen og romendring på SFO tilsvarende løsningene som blir presentert i alternativ 1. Kulturskolen kan da disponere hele den søndre fløyen på skolen, uten å skape støyproblematikk. Vi anbefaler konsulenten å ta utgangspunkt i skoleplatået som beliggenhet. Når det gjelder antall avdelinger så ser vi for oss 4-6 avdelinger. Hilde Solvang og Kari Schulstad Wasa er orientert om dette umiddelbart etter møtet. Når tegningene er klare innkalles det til nytt møte hvor tegningene og saksframlegget til politisk behandling blir gjennomgått i grove trekk. Politikerne ytret ønske om at saksframlegget ble sendt ut så snart det er klart. Det tas sikte på politisk behandling i SKO-utvalget den 14.11, som innstiller til kommunestyret. Kommunestyret behandler saken den 22.11, det betinger at alle kommunestyrerepresentanter kan få saksframlegget samtidig med at SKO-utvalget får det. Skrivefristen er satt til Referent: Grethe Fjellberg 41

42 Barnehagetilbud i Koppangsområdet fra høsten Forslag til løsning tilknyttet Koppang barnehage/skole: (Revidert mars 2017) Behov Koppang barnehage som ikke er dekket tilfredsstillende nå: - garderobe for ansatte (har vært jobbet med siden pålegg fra arbeidstilsynet svarfrist juni 2016: godkjent midlertidig løsning i påvente av utredning av ombygging) - arbeidsrom for ansatte (jfr. arbeidstidsavtale for pedagogisk personale + assistenter med ansvarsoppgaver og planleggingstid) - bedre lydisolering mot kulturskolen (støyproblem ved øving/undervisning) - 1 permanent avdeling for småbarn (dekkes nå midlertidig ved lån av klasserom fra Koppang skole) Behov Koppang skole som ikke er dekket tilfredsstillende nå: - formingsrom - 1 arbeidsrom for lærere - lager - egnede lokaler til kulturskole (uten støyproblemer mot barnehagen og skolen) Forslag til løsning: Barnehagen overta hele fløyen de er i nå kulturskolens lokaler i tillegg til det rommet de nå låner av skolen. Dette gir plass for lager, garderobe og arbeidsrom for ansatte, kontor for virksomhetsleder (frigir plass i skolen til arbeidsrom for lærere) Permanent ombygging av midlertidig småbarnsavdeling (Barnåla) garderobe, stellerom, soverom (og arealer nok til merinntak av barn på gruppa ved behov). Musikkbinge til tromme- og bandundervisning/øving Tilbygg tilknyttet administrasjonsfløy ca. 200 kvm (?) til kulturskole/øvingsrom musikk, spesialrom forming (som kan benyttes av skolen og kulturskolen), lager til forming, musikk m.m. Økonomiplan /investeringsbudsjettet for sier: - Utvidelse/ ombygging Koppang skole og barnehage: Prosjektering i 2017, investering 3 mill i 2018 og 7 mill i

43 Fra: Ingeborg Anna Wergeland Sendt: 9. mai :43 Til: Lene Kristine Eikeland Emne: om øverom for musikk Hei Her har jeg lagt ved noen linker med mer info. I tillegg bør du kontakte leder for Hedmark og Oppland musikkråd, Trond Eklund Johansen. Han har veldig god greie på dette hvis mulig vil vi veldig gjerne beholde størrelsen på 60kvm på det større øvingsrommet i det nye forslaget MED TANKE PÅ NOTATET ANG ØVINGSROM DRAMA/ MUSIKK: størst fordel om det er en blackbox. Garderober for sminking osv. som nevnes her er jo en drøm, men det er ikke noe vi ønsker å prioritere hvis man må prioritere i forslaget. %20NAS.pdf Om teater: Lokaler Undervisningsrommet bør være romslig og fleksibelt, en størrelse på kvadratmeter gir produksjonsmuligheter. Rommet bør være godt lydisolert. Vinduer bør kunne blendes. Golvet bør ha en overflate som er egnet til fysisk arbeid, for eksempel dansematte eller egnet tregolv. Golv og tak bør være matt og svart (blackbox), eventuelt hvitt (whitebox). Tilgang til stoler og bord er en fordel. Det er behov for lagerplass til kostymer, sceneelementer, lysutstyr og rekvisitter, med lett tilgang fra undervisningslokalene. Det er også behov for sminke-, garderobe- og pauseplass for skuespillerelevene. Mer om musikklokaler: %20NAS.pdf Mvh Ingeborg Anna Wergeland Rektor Stor-Elvdal Kulturskole Tlf:

44 Analyserapport Koppang ungdomsskole 2480 Koppang SKADEADRESSE PROSJEKTNUMMER CO2-logging EMNE Kristine Rolland Behn RAPPORTANSVARLIG 23. mai 2017 RAPPORTDATO DERES REF. Goce Talev OPPDRAGSGIVER/KONTAKTPERSON OPPDRAGSGIVER Høyer Finseth AS ANSVARLIG PRØVETAKER Goce Talev RAPPORT UTARBEIDET AV Kristine Rolland Behn, seniorrådgiver TELEFON EPOST VEDLEGG RAPPORT GODKJENT AV Cathrine M. Whist, avdelingsleder laboratoriet 44

45 Skippergata 33 ( ) Side 2 av 7 1. Innledning Vi har mottatt 4 loggere som har vært plassert på kontor i perioden Vi forutsetter at bruken av rommene har vært som normal under loggeperioden. 1.1 Informasjon fra oppdragsgiver Følgende informasjon er gitt i forbindelse med loggingen: Kjøkken: personer tilstede. Klasserom: person tilstede. Kontor: 6 person tilstede. Klasserom 4: 20 person tilstede. 2. Resultater Resultater fra loggingen er fremstilt i figur Vurdering CO 2 har stort sett en bakgrunnsverdi på ca 400 ppm (parts per million), og loggede verdier går sjelden under denne verdien da dette er normalt i uteluft. Hovedkilden til gassen i inneklimaet er menneskers utpust. Folkehelseinstituttet har i sin faglige norm for inneklima satt en normverdi på ppm. Dette er ikke ut fra et helsemessig perspektiv, men med bakgrunn i indikatoregenskaper for dårlig luftkvalitet. I Mycoteams kriteriedokument, utarbeidet i samarbeid med Norges Astma- og Allergiforbund fremgår det at overskridelse av normverdien for CO 2 ikke bør forekomme i lengre perioder: Tabell 1. Oversikt over tilstandsgrad i forhold til overskridelse av normverdi for CO 2. Tilstandsgrad Verdi Avvik CO2 < ppm CO2 > ppm CO2 > ppm CO2 > ppm Ikke avvik I korte perioder (< 10 % av bruksperioden) I lengre perioder (< 50 % av bruksperioden) I mesteparten av tiden (> 50 % av bruksperioden) Kjøkken Temperaturen varierer mellom ca C. Den ligger i et intervall som ansees som normalt (ca ºC). Relativ luftfuktighet (RF) varierer mellom ca %. RF- verdiene anses som normale (15-40 % (vinter), % (sommer)) i store deler av loggeperioden, men er noe høye i en periode Økning i RF skyldes sannsynligvis nedbør denne dagen. (Gjelder økningen i RF i samtlige rom i samme periode). Dette ansees likevel ikke som et problem med tanke på inneklima. RF-verdiene samvarierer noe med kurven for CO 2 og tilsier at personbelastningen innvirker noe på luftfuktigheten. CO2 ligger under anbefalt normverdi i tilnærmet hele loggeperioden. CO 2 overskrider normverdien i et svært kort tidsrom ( ) noe som er akseptabelt. Trolig har noen pustet direkte på loggeren. Vi anser ventilasjonen i rommet som tilstrekkelig i forhold til personbelastningen. MYCOTEAM AS Telefon: / Telefax: E-post: post@mycoteam.no Postadresse: Postboks 5 Blindern, 0313 OSLO Besøksadresse: Forskningsveien 3 B Org.nr.: NO

46 Skippergata 33 ( ) Side 3 av 7 Klasserom Temperaturen varierer mellom ca ,5 C. Den ligger i et intervall som ansees som normalt (ca ºC). Relativ luftfuktighet (RF) varierer mellom ca ,5 %. RF-verdiene anses som normale (15-40 % (vinter), % (sommer)) i store deler av loggeperioden, men er noe høye i en periode Dette ansees likevel ikke som et problem med tanke på inneklima. RFverdiene samvarierer noe med kurven for CO 2 og tilsier at personbelastningen innvirker noe på luftfuktigheten. CO2 ligger under anbefalt normverdi i tilnærmet hele loggeperioden. CO 2 overskrider normverdien i et svært kort tidsrom ( ) og er akseptabelt. Vi anser ventilasjonen i rommet som tilstrekkelig i forhold til personbelastningen. Klasserom 4 Temperaturen varierer mellom ca C. Den ligger i et intervall som ansees som normalt (ca ºC). Relativ luftfuktighet (RF) varierer mellom ca %. RF- verdiene anses som normale (15-40 % (vinter), % (sommer)) i store deler av loggeperioden, men er noe høye i en periode RF-verdiene samvarierer noe med kurven for CO 2 og tilsier at personbelastningen innvirker noe på luftfuktigheten. CO2 ligger under anbefalt normverdi i hele loggeperioden. Dette viser at ventilasjonen i rommet er tilstrekkelig i forhold til personbelastningen. Kontor Temperaturen varierer mellom ca ,5 C. Den ligger i et intervall som ansees som normalt (ca ºC). Relativ luftfuktighet (RF) varierer mellom ca %. RF-verdiene anses som normale (15-40 % (vinter), % (sommer)). RF-verdiene samvarierer noe med kurven for CO 2 og tilsier at personbelastningen innvirker noe på luftfuktigheten. CO2 ligger under anbefalt normverdi i hele loggeperioden. Dette viser at ventilasjonen i rommet er tilstrekkelig i forhold til personbelastningen. 4. Tiltak Ut fra resultatene anser vi det ikke som nødvendig med bedring av ventilasjonen i rommene ved tilsvarende personbelastning. MYCOTEAM AS Telefon: / Telefax: E-post: post@mycoteam.no Postadresse: Postboks 5 Blindern, 0313 OSLO Besøksadresse: Forskningsveien 3 B Org.nr.: NO

47 Vedlegg: Logging av CO 2, temperatur og relativ luftfuktighet Figur 1. Graf over logging av relativ luftfuktighet (blå kurve), temperatur (rød kurve) og CO 2 (grønn kurve) på kjøkken. 47

48 Koppang ungdomsskole ( ) Side 5 av 7 Figur 2. Graf over logging av relativ luftfuktighet (blå kurve), temperatur (rød kurve) og CO 2 (grønn kurve) på klasserom. MYCOTEAM AS Telefon: / Telefax: E-post: post@mycoteam.no Postadresse: Postboks 5 Blindern, 0313 OSLO Besøksadresse: Forskningsveien 3 B Org.nr.: NO

49 Koppang ungdomsskole ( ) Side 6 av 7 Figur 3. Graf over logging av relativ luftfuktighet (blå kurve), temperatur (rød kurve) og CO 2 (grønn kurve) på klasserom 4. MYCOTEAM AS Telefon: / Telefax: E-post: post@mycoteam.no Postadresse: Postboks 5 Blindern, 0313 OSLO Besøksadresse: Forskningsveien 3 B Org.nr.: NO

50 Koppang ungdomsskole ( ) Side 7 av 7 Figur 4. Graf over logging av relativ luftfuktighet (blå kurve), temperatur (rød kurve) og CO 2 (grønn kurve) på kontor. MYCOTEAM AS Telefon: / Telefax: E-post: post@mycoteam.no Postadresse: Postboks 5 Blindern, 0313 OSLO Besøksadresse: Forskningsveien 3 B Org.nr.: NO