STRIE STRØMMER - Mer enn nok flyt i det norske arbeidsmarkedet?
|
|
- Hannah Eliassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/2014 STRIE STRØMMER - Mer enn nok flyt i det norske arbeidsmarkedet? 1. Omstilling og maktbalanse 2. Store bevegelser 3. Norge ikke spesielt tregt; størst bevegelser blant yngre 4. Studier av jobbflyt i Norge 5. Nærmere om OECD-studiens fremstilling av jobbflyt September 2014
2 1. OMSTILLING OG MAKTBALANSE Norges høye lønns- og inntektsnivå forutsetter en økonomi preget av stadig omstilling av jobber og virksomheter. I denne prosessen forsvinner det stadig jobber og bedrifter, mens nye kommer til. Omfanget av denne omstillingen blant virksomhetene kan på bakgrunn av ulike studier anslås til ca 10 prosent av arbeidsplassene per år. Det betyr at rundt regnet en kvart million jobber forsvinner i Norge hvert år, og mint like mange kommer til. Hvis sysselsettingen øker med f eks , betyr det at nytilgangen på jobber overstiger avgangen med nettopp I tillegg til denne omstillingen av jobber/arbeidsplasser kommer omstillingen av personer eller arbeidstakere mellom eksisterende jobber. Hvert år foregår det frivillig eller ufrivillig jobbskifter i minst samme utstrekning som utskifting av selve jobbene. I disse omfattende prosessene er det i siviliserte land etablert regler for hvordan de skal skje. Virksomhetene har behov for stabil tilgang på arbeidskraft; arbeidstakerne har behov for en forutsigbar inntekt og hverdag ellers. Og ikke minst har en behov for å bli behandlet på en anstendig måte. Reguleringen av disse hensynene skjer gjennom lovgivning eller kollektivt avtaleverk mellom partene i arbeidsmarkedet. Gjennom disse bestemmes mye av maktbalansen mellom den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker. Det medvirker også til på samfunnsplan å bestemme maktbalansen mellom arbeid og kapital. Retten til arbeid og inntekt er ett av politikkens hovedmål. Dette er bakgrunnen for at alle ansettelser i Norge nå i utgangspunktet skal være "faste" i betydningen tidsubestemt med mindre det er saklig grunn til noe annet. Grunnlaget for avvikling av arbeidsforhold, prosesser i den forbindelse og løsning av eventuelle konflikter er også med på å danne oppsigelsesvernet for arbeidstakerne. Oppsigelsesvernet kan således svekkes ved at kravet til saklig oppsigelsesgrunn svekkes eller ved at adgangen til tidsbestemte ansettelser utvides. I land med lite krav til oppsigelsesgrunn og prosesser omkring dette blir forskjellen mellom faste og midlertidige ansettelser liten, slik som bl.a. i USA. Høsten 2014 byr på en debatt om endringer av reguleringsregimet for arbeidstid og ansettelseskontrakter; berørende to av fagbevegelsens grunnoppgaver: rimelige maktforhold i innretning av arbeidsdagen og tryggheten for arbeid og inntekt. En hovedbegrunnelse for endring ønsket om mer "fleksibelt" arbeidsliv. Vi ser her litt på den fleksibiliteten som gjelder flyten av arbeidskraft inn i jobber, ut av dem og mellom dem.
3 2. STORE BEVEGELSER Særlig viktig for forståelsen av arbeidslivet er det å være klar over at det bak de nokså stabile tallene for (ca 2 ½ millioner) arbeidstakere og arbeidsledige (ca registrerte) skjuler seg store bevegelser inn og ut av og mellom jobber. Det er således flere enn mange tror som kan bli berørt av den foreslåtte lovendringen. I prinsippet er det allerede på kort sikt så mange som en halv million; det er nemlig et rimelig anslag på antall nyansettelser i Norge i løpet av et år. Den etterfølgende figur kan hjelpe til å illustrere sammenhengene bak dette. Nyansettelsene kommer fra to hovedgrupper: De som entrer arbeidsmarkedet utenfra; enten som nykommer eller etter et opphold De som frivillig eller påtvunget skifter jobb Det kan vanskelig føres løpende statistikk over sirkulasjonen av jobber og jobbskifter. Det foreligger imidlertid egne undersøkelser som gir oss grunnlag for å anslå dette 1. Ut fra slike fremstår anslaget på en halv million ganske rimelig. Og med en deling på nyjobbere og jobbskiftere som indikert på figuren. Så lenge antall arbeidstakere ikke endrer seg så mye på et år, men holder seg på ca 2 ½ million blir det like mange inn i jobb som ut av jobb. De vikigste grupper avsluttere er da de som skifter jobb, de som slutter som følge av 1 OECD Employment outlook 2010 og SSB Rapporter nr.60/2013, se nærmere beskrivelse under pkt 5.
4 aldring/pensjonering og de som tar en pause i form av permisjon eller sykmelding. Eller som reiser ut av landet. For at sysselsettingen skal øke, er det således ikke nok at nye ansettes, dersom like mange eller flere går ut av jobb. Det er forskjellen på antall ansettelser og avslutninger som avgjør om sysselsettingen øker eller går ned.
5 3. NORGE IKKE SPESIELT TREGT; STØRST BEVEGELSER BLANT YNGRE Flyten av arbeidstakere i Norge synes hverken spesielt stor eller liten i en internasjonal sammenlikning. Her er det anglo-saksiske land som skiller seg ut sammen med Danmark. Dette er land kjent for svakt oppsigelsesvern, noe som bidro til særlig rask øking i arbeidsløsheten under og etter finanskrisen i Norge er når det gjelder nyansettelser, mer på linje med land med mer "normale" arbeidsmarkeder Andel nyansatte per år i pst Kilde: OECD Employment Outlook 2009 Ikke overraskende er det yngre mennesker som er mest i bevegelse i arbeidsmarkedet. Med stigende alder er det en fallende andel som skifter arbeidsgiver fra det ene året til det andre. Den etterfølgende tabell illustrerer dette. For å unngå at bildet preges av de helt unge under utdanning, er den yngste kategorien her med størst mobilitet aldersgruppen år. Størst flyt blant de unge. Nyansatt-andel i ulike aldersgrupper, pst år år år 8 Kilde: OECD Employment Outlook 2009 Som vi ser er hver femte av de yngre nyansatt årlig i den studerte perioden. Andelen synker til godt under ti prosent i aldersgruppen år.
6 4. STUDIER AV JOBBFLYT I NORGE Det er en omfattende internasjonale studie fra OECD som gir oss tallene gjengitt under pkt 3 foran. Den er basert på en kombinasjon av arbeidskraftundersøkelser og nasjonalregnskapsdata, som er nærmere forklart i pkt 5. Endringsraten gir her antallet som har skiftet arbeidsgiver fra ett år til neste i perioden i forhold til antall arbeidstakere. Samlet gjelder dette 17 pst, hvorav 11 er skifte av jobb og 6 pst er nykommere inn i jobb. Jobbskifte Inn i jobb Totalt 11 pst 6 pst 17 pst Disse observasjonene er ca 10 år gamle, og mye taler for at de neppe overvurderer senere års bevegelser i arbeidsmarkedet. I tillegg til at selve sysselsettingsveksten har vært høy har det skjedd strukturelle og institusjonelle endringer som kan ha trukket oppover: 2000: Ut- og innleie ikke lenger forbudt 2004: EU-utvidelsen østover 2011: Pensjonsreform Mer arbeidsdeling og utsetting av oppgaver Økende innslag av tjenesteproduksjon I Rapporter (60/2013 fra SSB av Ingvild Johansen) har antall jobbskifter (fra en virksomhet til en annen) i følge registerbasert sysselsettingsstatistikk vært så høy som 15 pst blant arbeidstakerne. Skifte av foretak hadde et omfang på 11%. I tillegg er 10 pst av ansatte ikke lenger registrert som arbeidstaker. Ratene var høyere for yngre enn for eldre og omtrent like store i offentlig og privat sektor. Andelen var høyere i privat service og helsesektoren enn for industri og undervisning. Jobbflyten synes således i denne studien å være høyere enn for OECD-studien av perioden Vi har ikke bekreftede tall for omfanget av ufrivillig jobbavslutning i Norge (oppsigelse/avskjed). OECD (Employment Outlook 2009) oppgir tall for USA til 5 pst og Frankrike og Tyskland 3 pst. Norge må i normalår antas å ligge nærmere de siste landene.
7 5. NÆRMERE OM OECD-STUDIENS FREMSTILLING AV JOBBFLYT 2. Her defineres ansettelser som det antall arbeidstakere ansatt i firmaet ved tidspunkt t, som ikke var det ved tidspunkt t-1. Avslutninger defineres som det antall arbeidstakere ansatt i firmaet ved tidspunkt t-1, som ikke er det ved tidspunkt t. Total arbeidstakermobilitet er summen av ansettelser og avslutninger, mens differansen mellom dem er netto sysselsettingsvekst. På høyere aggregeringsnivå (f.eks. for en enkelt næring eller økonomien i sin helhet) kan en definere indre arbeidsmarkedmobilitet som differansen mellom total arbeidsmarkedsmobilitet og absoluttverdien av endring i sysselsetting for den relevante gruppe eller sektor. Dette gir oss et begrep for å analysere antall ansettelser og avslutninger over samme tidsrom opp mot behovet for å imøtekomme netto sysselsettingsvekst. Indre arbeidskraftmobilitet reflekterer dermed omstokking av arbeidsplasser og arbeidstakere innenfor samme sektor eller gruppe. I tillegg er skaping av arbeidsplasser definert som sysselsettingsveksten i ekspanderende firmaer. Destruksjon av arbeidsplasser er definert som absoluttverdien av sysselsettingsreduksjon i nedadgående virksomheter. For å oppsummere har vi ethvert aggregeringsnivå følgende identiteter: Total arbeidskraftmobilitet = sum av ansettelser og oppsigelser mellom t- 1 og t. Indre arbeidskraftmobilitet = total arbeidskraftsmobilitet abs 3 (netto sysselsettingsvekst). Total arbeidsplassutskiftning = sum av skaping og destruksjon av arbeidsplasser mellom t-1 og t. Netto sysselsettingsvekst = differansen mellom ansettelser og oppsigelser mellom t-1 og t = differanse mellom skaping og destruksjon av arbeidsplasser mellom t-1 og t. I tråd med litteraturen (se f.eks. Davis og Haltiwanger, 1999) blir alle endringer i arbeidsmarkedet fra t-1 til t uttrykt som rater og regnes ut gjennom å dele total endring på gjennomsnittlig sysselsetting ved t-1 og t. Dataene er i utgangspunktet aggregert til næringsnivå fra europeiske og nasjonale arbeidskraftundersøkelser, harmonisert ved hjelp av større nasjonalregnskapsbaserte næringsdatabaser, sammenliknbare på tvers av land 2 Oversettelse fra OECDs Employment Outlook 2010, Box 3.1. Definitions, sources and accounting identities concerning gross worker flows 3 Absoluttverdi
8 som OECD STAN databasen og EU KLEMS. Ved bruk av annen data, er dette spesifisert. I praksis er ansettelsesrater hentet fra data om fartstid hos en arbeidsgiver i arbeidskraftundersøkelser. Avslutningsrater er laget gjennom å trekke raten av netto sysselsettingsvekst fra ansettelsesratene, der førstnevnte tas fra STAN og KLEMS (se tillegg 3.A1 for detaljer). Data på næringsnivå tillater oss å skille mellom overganger mellom jobber, overgang fra arbeiodsløshet til sysselsetting og overgang fra sysselsetting til arbeidsløshet. I dette kapittelet regnes personer med jobb ved både t-1 og t, men med forskjellig arbeidsgiver som en overgang mellom jobber. Overgang fra sysselsatt til uten jobb skjer når personer var sysselsatt ved t-1, men ikke ved t, og vice versa for overgang fra uten jobb til sysselsatt. På grunn av dette, kan vi dele ansettelsesraten inn i en ansettelsrate for tidligere sysselsatte og en for tidligere arbeidsløse. Altså prosentrater for henholdsvis antall overganger mellom jobber og overganger fra ledighet til sysselsetting for arbeidstakere hos én arbeidsgiver i én næring i ett land ved tidspunkt t relativt til gjennomsnittlig sysselsetting ved t-1 og t for samme næring og land. Tilsvarende kan en dekomponere avslutningsraten til en rate for sluttere som finner seg annen jobb og en rate for de som forblir uten jobb, men her legges næringen til arbeidsgiver ved t-1 til grunn. Oppsigelser der avsluttere finner seg annet arbeid kan videre deles etter om arbeidstaker fant seg ny jobb innenfor samme næring eller en annen, avhengig om arbeidsgiver ved t-1 og t er i samme næring eller ei. Videre vil avsluttere som ikke finner seg nytt arbeid kunne deles etter om avslutningen var frivillig eller ei 4. Både på nasjonalt - og næringsnivå er det tett sammenheng mellom arbeidstakermobilitet og arbeidsplassmobilitet i arbeidsmarkedet (OECD, 2009). I tillegg, for nasjonale og næringsaggregerte tall, gir en enkel regresjon av total arbeidstakermobilitet på total arbeidsplassmobilitet (inkl. en konstant) en koeffisient på 0,98 som ikke er signifikant ulik 1. Det vil si at en økning på ett prosentpoeng i arbeidsplassmobilitet er assosiert med en tilsvarende økning i arbeidstakermobilitet, uten økning i arbeidstakeres sirkulasjon mellom allerede eksisterende arbeidsplasser (Bassaninini og Marianna, 2009). Dette tyder på at arbeidstaker- og arbeidsplassmobilitet kan brukes som substitutter i sammenlikninger mellom land og konklusjoner basert på den ene formen for data kan og brukes om den andre. 4 Tilgjengelig data gir ikke mulighet til å skille mellom frivillige og ufrivillige avslutninger.
BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/15 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering 1. Svært forskjellig jobbvekst 2. Nedgang i sysselsettingsrater 3. Ungdom
DetaljerJobb i Norden. 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer enn for de unge
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/16 Jobb i Norden 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater 4.
DetaljerMidlertidige ansettelser og sysselsetting
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/13 Midlertidige ansettelser og sysselsetting Hva er erfaringene? 1. Om sysselsetting, produktivitet og trygghet 2. Oppsummerte
DetaljerFRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd
DetaljerSENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele
DetaljerBlikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/16 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten
DetaljerBlikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/17 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater
DetaljerNOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård
NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård VI HAR ERFARING VI HAR ERFARING Flyktningeinnvandring per innbygger 2004-2013 1,8% 1,6%
DetaljerET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland
DetaljerEØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no
EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til
Detaljer// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere
// Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har
DetaljerECON3730, Løsningsforslag seminar 4
ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 24.april Oppgave 1 Matchingmodellen Modellen forsøker å forklare eksistensen av ledige jobber og ledige personer på samme tid, dvs. at
DetaljerSykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder
40 KAP 5 SYKEFRAVÆR Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder Høyt sykefravær oppgis som den største utfordringen for kommunale arbeidsgivere. Det høye fraværet kan i hovedsak tilskrives en høy
DetaljerArbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
DetaljerInnvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling
Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte
Detaljer3. Arbeidsvilkår, stress og mestring
3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir
DetaljerVerdt å vite om bemanningsbransjen
Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2014 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.
DetaljerFra vekst til stagnasjon i sysselsettingen
Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen
DetaljerVedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk
2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerSituasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet
Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel
DetaljerFRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/15 FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv 1. Frankrike i sammenlikning 2. Doble underskudd og voksende gjeld 3. Statsfinansene
DetaljerNår unntaket blir en del av regelen Vil flere midlertidige stillinger bidra til mer eller mindre inkludering?
Når unntaket blir en del av regelen Vil flere midlertidige stillinger bidra til mer eller mindre inkludering? Cathrine Egeland Arbeidsforskningsinstituttet, Høgskolen i Oslo og Akershus Midlertidighet
DetaljerMinimalistisk og liberalistisk? - Litt om Høyres program for arbeid og uklarhetene i dette
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Blikk på partiene 3/13 Minimalistisk og liberalistisk? - Litt om Høyres program for arbeid og uklarhetene i dette 1. Uklarheter om arbeidstid og sykelønn
Detaljer71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014
Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller
DetaljerSOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse. 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting
nr 05/06 SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse 2. Overtida noe opp 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting 4. Hver fjerde kvinne i skift- og turnusarbeid 5. Arbeid på
DetaljerHøring: OECD-rapport om Seniorpolitikk i Norge
Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.09.2013 Vår ref. 47792/HS09 Deres ref. 11/2621 Høring: OECD-rapport om Seniorpolitikk i Norge Vi viser til OECD- rapport "Ageing and Employment
DetaljerFagorganisering og fradrag for kontingent
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere
DetaljerPensjon og arbeidsinsentiver
Pensjon og arbeidsinsentiver Seminar, Perspektivmeldingen Espen R. Moen Handelshøyskolen BI 31/3 2016 Disposisjon 1. Innledning. 2. Kort om observerte effekter av pensjonsreformen. 3. Litt om mulige dynamiske
DetaljerKrav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00
Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerArbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer
Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet
DetaljerSysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
DetaljerBlir korttidsinnvandrerne i Norge?
Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere
DetaljerEr arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser?
Foto: Jo Michael Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser? Nina Melsom, direktør for Arbeidsrettsavdelingen i NHO. Abelia 4.
DetaljerRegional effekter av omstilling av norsk næringsliv. Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole
Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Vi er midt inne i en stor omstillingsperiode for industrien og næringslivet generelt i Norge
DetaljerSysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen
Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen Energi Norge juni 2010 Kilder SSB - rapport 2010/30: Sysselsatte i kraftnæringen og kraftrelatert virksomhet Undersøkelse blant Energi Norges medlemsbedrifter
DetaljerBest for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen
DetaljerEn ny type arbeidsmarked
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU
DetaljerHvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?
Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende
DetaljerPensjon fra første krone
28.09.2018 Pensjon fra første krone Endringene i representantforslaget, Dokument 8:218 S (2017-2018), vil forbedre opptjeningsreglene for innskuddspensjon i privat sektor og sikre at pensjon opptjenes
DetaljerVerdt å vite om bemanningsbransjen
Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.
DetaljerFem ofte framsatte påstander om arbeidsinkludering
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Fem ofte framsatte påstander om arbeidsinkludering 1. Er det sant at 800 000 i arbeidsdyktig alder står utenfor arbeidslivet? 2. Er det sant at Norge
DetaljerDen økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge?
Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge? Arbeidsmiljøkonferansen i Møre og Romsdal Molde 26. mars 2014 Stein Reegård Enorm forskjell i arbeidsløshet,
DetaljerSeniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes
Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen
DetaljerNotat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007
tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i
DetaljerAllmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?
Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler endret? Hvordan staten som stat forholder seg
DetaljerKommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015
Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga
DetaljerOslo Bygningsarbeiderforening
avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet
Detaljer"Var det dette vi ønsket oss LO og forslaget til Pensjonskonto" Ragnar Bøe Elgsaas, spesialrådgiver LO
"Var det dette vi ønsket oss LO og forslaget til Pensjonskonto" Ragnar Bøe Elgsaas, spesialrådgiver LO Tariffpolitisk vedtak 2016 Styringsutfordringen Det er for mange og for oppstykkede enheter som samler
DetaljerSysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen
Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad
DetaljerNotat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007
Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)
DetaljerMidlertidige ansettelser og sysselsetting En oppdatering etter endelig forslag
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/15 Midlertidige ansettelser og sysselsetting En oppdatering etter endelig forslag 1. Regjeringens forslag 2. Oppsummerte erfaringer
DetaljerKRISELAND SPANIA LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING. 2. Viktige grunntrekk ved spansk økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/10 KRISELAND SPANIA 1. Jobb- men ikke gjeldskrise ennå i) Stor økning i ledighet men samtidig økt produktivitet ii) Renta har vært
DetaljerLØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO
LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i
DetaljerOmfanget av deltidsarbeid
Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i
DetaljerHvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
DetaljerPermitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift
Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Utarbeidet for Arbeids- og sosialdepartementet Notat 2015-01 Proba-notat nr. 1, 2015 Prosjekt nr. 15071 KAL/HB, 7. desember,
DetaljerHvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
DetaljerStrategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.
Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder
DetaljerHøring endringer i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet dagpenger under utdanning
Deres ref: 15/3837 Vår ref: 207.14/ØBE Dato: 18.04.16 Høring endringer i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet dagpenger under utdanning Akademikerne viser til høring om endringer i forskrift om dagpenger
Detaljer"Var det dette vi ønsket oss LO og forslaget til Pensjonskonto" Forsikringsforeningen 24 jan 2018 Eystein Gjelsvik, Samfunnspolitisk avdeling LO
"Var det dette vi ønsket oss LO og forslaget til Pensjonskonto" Forsikringsforeningen 24 jan 2018 Eystein Gjelsvik, Samfunnspolitisk avdeling LO LOs strategi for å styrke pensjonene i en tid med levealdersjustert
Detaljersituasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.
Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De
DetaljerHvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?
Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4
DetaljerYrkesdeltakelsen lavere enn i 1998
AV TORMOD REIERSEN SAMMENDRAG Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som deltar i yrkeslivet, yrkesdeltakelsen, er et av de viktigste kriteriene for å vurdere om man lykkes med arbeids- og velferdspolitikken.
DetaljerArbeidsmarked og lønnsdannelse
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se
DetaljerNedgang i legemeldt sykefravær 1
Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.
DetaljerKonjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge
Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet
DetaljerI dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.
1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.
DetaljerOppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering
Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden
DetaljerEr det behov for strengere regulering av bemanningsbransjen? Avesta Gåskjønli, LO Lornts N. Nagelhus, LO
Er det behov for strengere regulering av bemanningsbransjen? Avesta Gåskjønli, LO Lornts N. Nagelhus, LO 1. Fast ansettelse Høringsnotatet: «Departementet foreslår en generell lovendring som vil gjelde
DetaljerFAGFORBUNDETS KAFFEKURS
FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og
DetaljerKristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting
Kristine Nergaard og Espen Løken Deltid og undersysselsetting 1 Tema og datagrunnlag Fagforbundet har bedt Fafo om å framskaffe data om deltidsarbeid, undersysselsetting og midlertidig ansettelse innen
DetaljerNotat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder
Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder
DetaljerDen reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen
Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen
DetaljerREGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.
REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene
DetaljerSvar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019
Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 19/539-2 Dato 26. februar 2019 Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019
DetaljerREGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.
REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER
DetaljerEuropakommisjonens vinterprognoser 2015
Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske
DetaljerForelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som
Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi
DetaljerVirkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen
Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen Publiseringsseminar, 27. oktober 2015 Senter for lønnsdannelse (Samfunnsøkonomisk analyse og Fafo) Statistisk
DetaljerHMS dagen 2010. Marit Warncke Bergen Næringsråd
HMS dagen 2010 Marit Warncke Bergen Næringsråd 1 Status 2007 43 mennesker mistet livet på jobb Norge hadde verdens høyeste sykefravær 2009 42 mennesker mistet livet på jobb Norge har fortsatt verdens høyeste
DetaljerArbeidsmarked og lønnsdannelse. 6. forelesning ECON september 2015
Arbeidsmarked og lønnsdannelse 6. forelesning ECON 1310 7. september 2015 1 30 Arbeidsledighetsprosenten i OECD-land i 2014 25 20 15 10 5 0 2 Arbeidsledighet i prosent 14 12 10 Arbeidsledighet i Norge,
DetaljerSeniorer og arbeidslivet aldersgrenser og tilpasninger. Rapport fra et partssammensatt utvalg Presentasjon 16. desember 2016
Seniorer og arbeidslivet aldersgrenser og tilpasninger Rapport fra et partssammensatt utvalg Presentasjon 16. desember 2016 Bakgrunnen for utvalget 72-års aldersgrense i arbeidsmiljøloven Hevet fra 70
DetaljerARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no
ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL
DetaljerAkershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene
UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som
DetaljerFARLIG AUTOMATISERING OG ROBOTISERING? - tallene fra Produktivitetskommisjonen tyder motsatt
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 6/16 FARLIG AUTOMATISERING OG ROBOTISERING? - tallene fra Produktivitetskommisjonen tyder motsatt 1. Litt om produktivitet og automatisering
Detaljernæringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015
Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas
DetaljerArbeidsmarkedet nå juni 2006
Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå
DetaljerAktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø
Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99
DetaljerNasjonalbudsjettet 2007
1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?
DetaljerKort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert
DetaljerTrude Johnsen. Deltid 2009
Trude Johnsen Deltid 2009 Deltid Tilstand Virkningene av deltid Loven og virkemidlene LOs holdning Jun-11-09 side 2 Norge på toppen Kilde: 15-64 år, Eurostat, 2006 Jun-11-09 side 3 Forklaring på forrige
DetaljerStort omfang av deltidsarbeid
Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere
DetaljerNoen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010
Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 21 Etter nær sammenbrudd i det finansielle systemet høsten 28 bedret situasjonen seg gjennom 29 Påslag
DetaljerNAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.
Bedriftsundersøkelsen 216 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets
DetaljerHeltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007
Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig
Detaljer