SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse. 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting

Transkript

1 nr 05/06 SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse 2. Overtida noe opp 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting 4. Hver fjerde kvinne i skift- og turnusarbeid 5. Arbeid på ubekvem tid vanligst for unge Vedleggstabeller April 06

2 * * * Regelverk og normer for arbeidsdagens organisering har til enhver tid stått sentralt i den politiske debatten. Disse er også viktige for den balanse som oppstår i arbeidsgivers makt overfor den enkelte arbeidstaker og overfor arbeidstakerne som gruppe og bidragsyter i verdiskapingen. Heltidsarbeid på dagtid er det vi gjerne regner som det normale i arbeidslivet. Mange virksomheter i et moderne samfunn krever avvik fra dette. Mange forsøker også å få de ansatte til å akseptere tilknytnings- og kontraktsforhold som er mindre trygge og regelmessige enn det flertallet ønsker. På denne bakgrunn er det viktig for fagbevegelsen å følge utviklingen også for disse trekkene ved arbeidsmarkedet. Vi vet også at regelverket og spillerommet for atypiske arbeidsforhold har stått sentralt i den politiske debatten i det siste. Det forrige Stortinget vedtok å følge Arbeidslivslovutvalgets flertall og gjøre det vanskeligere for de ansatte å få faste arbeidsforhold. Det ble også gjennomført regelendringer som ga arbeidsgiver økt adgang til å kreve arbeid på overtid. Etter Stortingsvalget ble disse endringene reversert igjen ved behandlinga av Ot.prp. nr. 24 (05-06) i Stortinget. I det følgende har vi forsøkt å trekke fram viktige sider ved arbeidslivsutviklingen, med særlig vekt på år 05. Oversikten viser bl.a: * en nokså stabil andel på 10 pst har bare et midlertidig ansettelsesforhold og at denne andelen er størst for unge, høgere for kvinner enn menn * overtidsarbeidet har økt noe, men ikke i byggebransjen der vi ut fra aktiviteten kunne forvente det * deltid er svakt nedadgående * hver fjerde kvinne har arbeid på skift eller turnus, klart flere enn blant menn 2

3 1. HVER TIENDE UTEN FAST ANSETTELSE Ansettelse på full tid uten tidsbegrensning er hovedregelen i arbeidslivet. Som figuren viser er det likevel et betydelig innslag av andre ordninger på det norske arbeidsmarkedet. 22 Tilknytningsformer lønnstakere i prosent Fast heltid Midl. heltid Midl. deltid Fast deltid Med midlertidig ansettelse meines i Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) fra Statistisk sentralbyrå, at ansettelsen er tidsbegrensa 1. Dette gjaldt personer, eller i underkant av 10 prosent i 05, som er omtrent den samme andelen som året før. Omfanget av midlertidig ansettelse er særlig omfattende i Hotell- og restaurant og i Helse- og sosialtjenester med andeler på 16 %. Til sammenlikning er andelen på bare i underkant av 6 % i i næringa Industri med mer 2. Fra 04 økte andelen midlertidig ansatte svakt i Transport og i Finansielle/ forretningsmessige tjenester 3, mens den ellers gikk tilbake. 1 Eksempelvis vikariat med fastsatt sluttdato, engasjement som opphører når prosjektet er fullført og klart sesongbetont arbeid. Midlertidige ansettelsesforhold slik de registreres i statistikken tilfredstiller ikke nødvendigvis de krav lova stiller for midlertidig ansettelse. 2 Olje- og gassutvinning, bergverk og kraft- og vannforsyning. 3 Finansiell tjenesteyting, forsikring, forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift i alt 3

4 Figur 1 Midlertidig ansatte Antall Flertallet av de midlertidige vil helst ansettes fast. Nærmere 60 % oppgav dette da de blei spurt i Dette gjaldt kvinner i større grad enn menn. I helse- og sosialtjenester og i undervisning ønsket 65 % fast ansettelse. SSB utgir nå i større grad enn før, detaljert statistikk for midlertidig ansatte hvert kvartal. De siste tallene viser at midlertidig ansettelse er særlig utbredt blant ungdom. I aldersgruppa år er det tre ganger så vanlig som for gjennomsnittet å være midlertidig ansatt. Tar vi bort dem som oppgir å være studenter, er det fortsatt en klar overhyppighet av midlertidig ansettelse blant ungdom. Statistikken bekrefter også at det er vanligere for kvinner enn for menn å være midlertidig ansatt. Figur 2 Midlertidig ansatte i prosent av aktuell lønnstakergruppe, 05 Prosent I ALT Kvinner Menn Ungdom uten studenter Ungdom i alt 4 Se Valgaktuelt 05 fra SSB 4

5 Deltidsinnslaget er høgere blant midlertidig ansatte enn ellers. Mer enn hver annen kvinne og hver tredje mann som er midlertidig tilsatt jobber deltid. Kort deltid er vanligere enn lang. Den største gruppen av de midlertidige oppgir å være vikarer (41 %). Nær halvparten av kvinnene oppgir dette, mens engasjement-/og eller prosjektansettelse også har stor betydning blant midlertidig ansatte menn. 5

6 2. OVERTIDA NOE OPP Både andelen heltidsansatte som arbeidet overtid i annet kvartal og omfanget målt i timer, økte fra 04 til 05 i følge Arbeidskraftsundersøkelsene(AKU) fra Statistisk sentralbyrå. Mens overtid tilsvarte heltidsjobber i 04 hadde dette økt til i 05. Korrigeres det for plassering av påsken reduseres økningen fra til heltidsjobber. Overtidsvolumet økte mer enn andelen som arbeidet overtid. De som arbeidet overtid arbeidet altså mer overtid enn før. Overtid er her arbeidstid utover det avtalte for heltidsansatte for ei utvalgt uke, og overtida kan være både med og uten kompensasjon. Siden deltidsansatte ikke er med, gir ikke disse tallene et fullstendig bilde av det en kan kalle merarbeidet i Norge. Tabell 1 Overtid i følge AKU per 2. kvartal Prosentandel som arbeidet overtid Overtidsomfang i ukeverk Kilde: Statistisk sentralbyrå Neste tabell viser overtidsvolumet i noen næringer. Det en kan legge merke til er at Bygg og anlegg hadde lavt omfang av overtid både i forhold til tidligere år og den høge byggeaktiviteten. I Industri var det stor variasjon bransjene i mellom, fra et volum rundt 7 % i elektro/optikk og forlag/grafisk til ned mot 2 % i mineralprodukter. Tabell 2 Overtid i prosent av utførte timeverk i næringer, 2. kvartal 05 Bergverk 10,4 Kraft og vannforsyning 6,9 Olje- og gassutvinning 6,4 Finansielle/forretningsmessige tjenester 3 6,3 Industri 5,6 Varehandel og hotell/restaurant 5,5 Transport og kommunikasjon 4,5 Bygg og anlegg 4,5 Andre tjenester 3,3 I ALT 4,7 6

7 Betalt eller ikke? Det går et skille i arbeidslivet mellom betalt og ubetalt overtidsarbeid. Enkelte stillingssjikt har overtidskompensasjon innbakt i ei relativt høg grunnlønn, men de fleste har rett på overtidstillegg etter lov og avtale ved pålagt overtid. 16 prosent av overtidstimene blei ikke kompensert ved lønn og/eller fritid ifølge denne intervjuundersøkelsen. Varehandel og hotell /restaurant sammen med Finansielle/forretningsmessige tjenester stod for over halvparten av den ukompenserte overtida. Mer enn hver femte overtidstime i disse næringene var uten kompensasjon siste år. Det er et spørsmål om dette avspeiler realiteter, eller om det i disse næringene er en annen oppfatning enn den gjengse av hva overtid er. Overtid er ulikt fordelt mellom kvinner og menn. Mens 24 % av mennene arbeidet overtid i annet kvartal i år, gjaldt dette bare 17 % av kvinnene (heltidsansatte). Menn stod for tre fjerdedeler av all overtidsjobbing blant heltidsansatte ifølge disse tallene. Overtid som ikke kompenseres er enda skjevere fordelt etter kjønn. Menn stod for 80 % av disse overtidstimene. En lavere andel av de eldste (55 74 år) og i noe svakere grad de yngste (16 24 år), arbeidet overtid. Dette gjaldt særlig for menn. Overtidsvolumet er ikke i samme grad som tendensen til å arbeide overtid, lavere for de eldste. Figur 3 Overtid i alt og uten kompensasjon, 2. kvartal Ukeverk Uten kompensasjon

8 3. SYNKENDE DELTID BLANT KVINNER, MEN REKORDHØG UNDERSYSSELSETTING I 05 var andelen som arbeidet deltid 5 nede på 26,5 % av de sysselsatte. Det er en nedgang fra 26,9 % i 04. Også for disse tall er kilden Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Like under halvparten av de deltidssysselsatte arbeidet under timer per uke (kort deltid). De siste tallene viser mindre kort deltid. 12,7 % av de sysselsatte arbeidet kort deltid i 05, mens andelen var 13,1 % året før. Tre av fire deltidssysselsatte er kvinner. Mens 43,0 % av kvinnene arbeidet deltid i 04 var andelen gått ned til 42,4 % i 05. Sjøl om endringen ikke synes stor, er dette den laveste deltidsandel vi har hatt for kvinner i denne tallserien 6. Det er for tidlig å slå fast om dette innvarsler en ny periode med avtakende deltid blant kvinner. Figur 4 Deltidsandel blant kvinner Prosent 49,0 47,0 45,0 43,0 41,0 39,0 37,0 35, Det mye større antallet kvinner enn menn på deltid er opphav til stor forskjell i gjennomsnittlig avtalt ukesarbeidstid mellom kvinner og menn. I alt var menns avtalte arbeidstid 6,1 t/u lengre enn kvinners 7 i 05, og bare 1,1 t/u av differansen skyldtes lengre heltid blant menn. Blant deltidssysselsatte er kvinners avtalte arbeidstid lengre enn menns både ved kort og lang deltid. 5 Avtalt arbeidstid under 37 timer i uka. 6 Avtalt arbeidstid fra 1989 i AKU 7 Spesialkjøring fra AKU, SSB. Lønnstakere i hovedarbeidsforhold. 8

9 Figur 5 Gjennomsnittlig avtalt arbeidstid Gjennomsnittlig avtalt arbeidstid Timer per uke ,4 29, ,4 I alt Heltid Lang deltid Kort deltid Timer per uke ,5 25,1 10,2 I alt Heltid Lang deltid Kort deltid Kvinner Menn Blant ungdom (16 24 år) var deltidsandelen 52 % i 05, om lag som året før. Figur 6 Deltidsandel ungdom Prosent 60,0 55,0 50,0 45,0 40,0 35,0 30, Det er særlig de yngste og eldste lønnstakerne som arbeider kort deltid. Flertallet av deltidsansatte i disse aldersgruppene har jobber som tilsvarer under halv stilling 8. Det er vanligere med inntil trekvart stilling enn mer, blant dem med lang deltid. Tabell 3 Deltidsansatte lønnstakere fordelt på deltidas lengde, prosent 05 Kort deltid (1-19 t/u) Lang deltid ( t/u og mer) år år år år år år og eldre I ALT Kilde: AKU, Statistisk sentralbyrå 8 For de fleste jobber utgjør 1-19 timer i uka opp til halv stilling. Lang deltid fra 29 timer i uka, kan om lag tilsvare fra halv til trekvart heltidsstilling. Den aller lengste deltida på 30 timer uka og over, tilsvarer fra 80 % stilling i forhold til de fleste heltidsjobber. 9

10 De deltidssysselsatte som søker lengre arbeidstid og kan begynne innen en måned, defineres som undersysselsatte ved intervjuene i AKU. Etter at rekordmange var undersysselsatte i første kvartal i 05, er antallet gått ned. Gjennomsnittlig var det likevel like mange undersysselsatte i 05 som året før (98 000). Tre av fire er kvinner. Det var flere undersysselsatte kvinner i 05 (73 000) enn noe år før. Dette til tross for at deltidsandelen ble redusert. Over halvparten av de undersysselsatte ønsker heltid. Vi finner flest undersysselsatte i Helse- og sosialtjenester og detaljhandel. Figur 7 Undersysselsatte I tusen

11 4. HVER FJERDE KVINNE I SKIFT- OG TURNUSARBEID Så mange som ansatte arbeider regelmessig skift- og turnus 9 ifølge Arbeidskraftundersøkelsene fra Statistisk sentralbyrå. Mens andelen tidlig på 00-tallet var rundt 21 %, har den de tre siste år ligget på rundt 22 %. Skift- og turnusarbeid er svært ulikt fordelt næringer imellom, som tabellen viser. Olje- og gassutvinning og Helse- og sosialtjenester har de høgeste andelene ansatte som jobber slik. Utbredelsen er imidlertid stor også i Transport og Hotell- og restaurant. Tabell 4 Andel ansatte med skift- og turnus etter næring 2. kvartal 05 AKU Næring: Oljeutvinning 47 % Helse- og sosialtjenester 45 % Transport 42 % Hotell- og restaurantvirksomhet 41 % Varehandel 19 % Industri 18 % Finansielle/forretningsmessige tjenester 6 % I ALT 22 % Kilde: Statistisk sentralbyrå Mens knapt hver femte mann regelmessig arbeider skift- og turnus, gjelder dette hver fjerde kvinne. Denne kjønnsforskjellen er i stor grad en konsekvens av kvinners og menns ulike fordeling på næringer. Den store næringa Helse- og sosialtjenester, der mange kvinner er ansatt, har stort skift- og turnusinnslag. Likeså den mannsdominerte Olje- og gassutvinningen, men denne har mindre betydning sysselsettingsmessig. Det er imidlertid kjønnsforskjeller også innen samme næring. I Varehandel er det vanligere med skift- og turnusarbeid blant kvinner enn blant menn. Ulik fordeling på stillinger kan bidra til et slikt bilde. Bare 8 % av de som har lederjobber arbeider skift- og turnus. Menn har fortsatt slike stillinger i større grad enn kvinner. 9 Hva som menes med skift- og turnusarbeid presiseres ikke i intervjuet. Den vanlige oppfatningen er at dette er når arbeidstida over en periode faller på ulike tider av døgnet. Manglende presisering kan imidlertid gi feilsvar, f.eks. at en som bare arbeider natt oppfatter dette som skift- og turnusordning. 11

12 Mens de eldste har skift- og turnusarbeid i mindre grad, er dette svært utbredt blant yngre arbeidstakere. Noe overraskende er det at skift/turnusarbeid er mye vanligere for deltidsansatte enn heltidsansatte % av heltidsansatte arbeidet regelmessig skift- eller turnus, mens dette gjaldt hele 30 % av deltidsansatte i 2. kvartal i fjor. En nærmere analyse viser at Helse- og sosialtjenester betyr mye for dette bildet. Trekkes denne næringa ut, blir andelen med skift- og turnus redusert til 16 % for heltidsansatte og 19 % for deltidsansatte. Det er de mange kvinnene i Helse- og sosialtjenester som i høg grad jobber både deltid og i skift/turnus. Blant menn i helse- og sosial er det vanligere med skift- og turnus for heltidsansatte enn deltidsansatte. Varehandelen har også høgere andel med skift/turnus blant deltidsansatte enn heltidsansatte. Det gjelder både kvinner og menn. Prosent av ansatte i regelmessig skift- og turnusarbeid etter noen andre dimensjoner enn næring: ALDER KJØNN YRKE ARBEIDS- TID Yngst (16-24 år) 27 Kvinner 26 Salgs-og servicey. 40 Deltid 30 Eldst (55-74 år) 17 Menn 18 Lederyrker 8 Heltid 19 ANSETTELSES- FORHOLD Midlertidig 23 Fast Det kan ikke utelukkes at feilrapportering eller feilklassifisering påvirker. Det er mulig at enkelte med kortere arbeidstid ut fra belastende skift/turnus feilaktig blir klassifisert som deltidsansatte. 12

13 5. ARBEID PÅ UBEKVEM TID VANLIGST FOR UNGE AKU gir også tall for de som regelmessig arbeider ubekvemt uten at det inngår i en skift- og turnusordning. Ses dette sammen med skift- og turnus, arbeidet nær 31 % av ansatte regelmessig utenom ordinær dagtid i 2. kvartal 05. Det er en liten oppgang fra 30 % året før. En person kan ha arbeidstid som dekker flere varianter ubekvemhet samtidig. En økning f.eks. i nattarbeid 11, kan oppstå både som følge av overgang fra annen ubekvem ordning (for eksempel fra kveldsarbeid 12 ), som et tillegg til annen ubekvem ordning (for eksempel søndagsarbeid) eller ved at en ansatt på vanlig dagtid begynner med nattarbeid. Sammenliknbare tall foreligger fra Ses perioden under ett, ser andelene som regelmessig arbeider på ulike varianter av ubekvem tid ut til å være nokså stabile. Regelmessig lørdags- og nattarbeid ser ut til å ha avtatt svakt. Arbeid på ubekvem tid og da særlig lørdags- og kveldsarbeid, er dobbelt så vanlig blant yngre arbeidstakere som for gjennomsnittet. Tabell 5 Andel ansatte som regelmessig arbeider utenom ordinær dagtid (prosent), 2. kvartal 04 Alle år Lørdagsarbeid 42 Søndagsarbeid 12 Kveldsarbeid Nattarbeid 6 6 Forskjellene etter kjønn er mindre enn etter alder. Lørdags- og kveldsarbeid er litt vanligere for kvinner enn for menn, mens søndags- og nattarbeid er litt vanligere for menn enn for kvinner. Både midlertidig ansatte og i særlig grad deltidsansatte, arbeider i større grad enn andre på ubekvemme tider. Det er særlig lørdags- og kveldsarbeid deltidsansatte har i større grad enn heltidsansatte. 11 Natt= kl Kveld= kl

14 Tabell 6 Andel på ubekvem tid etter ansettelsesforhold og arbeidstid (prosent), 2. kvartal 05 Regelmessig Fast Midlertidig Deltidsansatte Heltidsansatte arbeid på: ansatte ansatte Lørdag Søndag Kveld Natt Som figuren illustrerer er arbeid på ubekvem tid særlig utbredt i hotell- og restaurantbransjen. Her har innslagene av alle varianter unntatt nattarbeid økt fra i fjor. Figur 8 Andel ansatte med regelmessig arbeid utenom ordinær dagtid i fire næringer (prosent), 2. kvartal 05 (Kilde: AKU, Statistisk sentralbyrå) Lørdagsarbeid i fire næringer Søndagsarbeid i fire næringer Prosent av ansatte Industri 66 Hotell- og restaurant 30 Transport 16 Helse- og sosialtjenester Prosent av ansatte Industri 46 Hotell- og restaurant 24 Transport 16 Helse- og sosialtjenester Kveldsarbeid i fire næringer Nattarbeid i fire næringer Prosent av ansatte Industri 43 Hotell- og restaurant 26 Transport Helse- og sosialtjenester Prosent av ansatte Industri Hotell- og restaurant 13 Transport 8 Helse- og sosialtjenester 14

15 VEDLEGG Vedleggstabell 1 Noen a-typiske trekk blant ansatte per 2. kvartal (Arbeidskraftundersøkelsene) Midlertidig ansatte Antall Andel 13,2% 12,0% 11,0% 10,5% 9,7% 9,1% 10,3% 9,4% 10,1% 9,5% Overtid* Andel 28% 28% 27% 25% 21% 21% 21% % % 21% Skift/turnus Andel % 21% 22% 22% 22% Lørdagsarbeid (regelm.) Andel 22% 22% 21% % 21% % 21% % % % Søndagsarbeid (regelm.) Andel 12% 12% 12% 12% 13% 12% 12% 12% 12% 12% Kveldsarbeid (regelm.) Andel 17% 17% 17% 16% 17% 16% 16% 17% 16% 17% Nattarbeid (regelm.) Andel 6% 5% 5% 5% 5% 6% 5% 5% 6% 5% Hjemmearbeid (regelm.) Andel - 6% 5% * : Andel heltidsansatte med arbeidstid utover det avtalte Vedleggstabell 2 Yrkesaktive med lørdags-, søndags- og kvelds/nattarbeid (Tidsnyttingsundersøkelsene 1 ) 1971/ / /91 Lørdagsarbeid 47% 31% 32% Søndagsarbeid 24% 19% % Kvelds- eller nattarbeid 31% 27% 29% 1 : Yrkesaktive inkluderer sjølstendig næringsdrivende. Kvelds- eller nattarbeid er her arbeid før 0700 eller etter Vedleggstabell 3 Ansatte med skift- eller turnusarbeid (Sosialt utsyn/levekårsundersøkelsene) Kvinner 11% 15% 17% Menn 12% 12% 13% 15