SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse. 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse. 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting"

Transkript

1 nr 05/06 SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse 2. Overtida noe opp 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting 4. Hver fjerde kvinne i skift- og turnusarbeid 5. Arbeid på ubekvem tid vanligst for unge Vedleggstabeller April 06

2 * * * Regelverk og normer for arbeidsdagens organisering har til enhver tid stått sentralt i den politiske debatten. Disse er også viktige for den balanse som oppstår i arbeidsgivers makt overfor den enkelte arbeidstaker og overfor arbeidstakerne som gruppe og bidragsyter i verdiskapingen. Heltidsarbeid på dagtid er det vi gjerne regner som det normale i arbeidslivet. Mange virksomheter i et moderne samfunn krever avvik fra dette. Mange forsøker også å få de ansatte til å akseptere tilknytnings- og kontraktsforhold som er mindre trygge og regelmessige enn det flertallet ønsker. På denne bakgrunn er det viktig for fagbevegelsen å følge utviklingen også for disse trekkene ved arbeidsmarkedet. Vi vet også at regelverket og spillerommet for atypiske arbeidsforhold har stått sentralt i den politiske debatten i det siste. Det forrige Stortinget vedtok å følge Arbeidslivslovutvalgets flertall og gjøre det vanskeligere for de ansatte å få faste arbeidsforhold. Det ble også gjennomført regelendringer som ga arbeidsgiver økt adgang til å kreve arbeid på overtid. Etter Stortingsvalget ble disse endringene reversert igjen ved behandlinga av Ot.prp. nr. 24 (05-06) i Stortinget. I det følgende har vi forsøkt å trekke fram viktige sider ved arbeidslivsutviklingen, med særlig vekt på år 05. Oversikten viser bl.a: * en nokså stabil andel på 10 pst har bare et midlertidig ansettelsesforhold og at denne andelen er størst for unge, høgere for kvinner enn menn * overtidsarbeidet har økt noe, men ikke i byggebransjen der vi ut fra aktiviteten kunne forvente det * deltid er svakt nedadgående * hver fjerde kvinne har arbeid på skift eller turnus, klart flere enn blant menn 2

3 1. HVER TIENDE UTEN FAST ANSETTELSE Ansettelse på full tid uten tidsbegrensning er hovedregelen i arbeidslivet. Som figuren viser er det likevel et betydelig innslag av andre ordninger på det norske arbeidsmarkedet. 22 Tilknytningsformer lønnstakere i prosent Fast heltid Midl. heltid Midl. deltid Fast deltid Med midlertidig ansettelse meines i Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) fra Statistisk sentralbyrå, at ansettelsen er tidsbegrensa 1. Dette gjaldt personer, eller i underkant av 10 prosent i 05, som er omtrent den samme andelen som året før. Omfanget av midlertidig ansettelse er særlig omfattende i Hotell- og restaurant og i Helse- og sosialtjenester med andeler på 16 %. Til sammenlikning er andelen på bare i underkant av 6 % i i næringa Industri med mer 2. Fra 04 økte andelen midlertidig ansatte svakt i Transport og i Finansielle/ forretningsmessige tjenester 3, mens den ellers gikk tilbake. 1 Eksempelvis vikariat med fastsatt sluttdato, engasjement som opphører når prosjektet er fullført og klart sesongbetont arbeid. Midlertidige ansettelsesforhold slik de registreres i statistikken tilfredstiller ikke nødvendigvis de krav lova stiller for midlertidig ansettelse. 2 Olje- og gassutvinning, bergverk og kraft- og vannforsyning. 3 Finansiell tjenesteyting, forsikring, forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift i alt 3

4 Figur 1 Midlertidig ansatte Antall Flertallet av de midlertidige vil helst ansettes fast. Nærmere 60 % oppgav dette da de blei spurt i Dette gjaldt kvinner i større grad enn menn. I helse- og sosialtjenester og i undervisning ønsket 65 % fast ansettelse. SSB utgir nå i større grad enn før, detaljert statistikk for midlertidig ansatte hvert kvartal. De siste tallene viser at midlertidig ansettelse er særlig utbredt blant ungdom. I aldersgruppa år er det tre ganger så vanlig som for gjennomsnittet å være midlertidig ansatt. Tar vi bort dem som oppgir å være studenter, er det fortsatt en klar overhyppighet av midlertidig ansettelse blant ungdom. Statistikken bekrefter også at det er vanligere for kvinner enn for menn å være midlertidig ansatt. Figur 2 Midlertidig ansatte i prosent av aktuell lønnstakergruppe, 05 Prosent I ALT Kvinner Menn Ungdom uten studenter Ungdom i alt 4 Se Valgaktuelt 05 fra SSB 4

5 Deltidsinnslaget er høgere blant midlertidig ansatte enn ellers. Mer enn hver annen kvinne og hver tredje mann som er midlertidig tilsatt jobber deltid. Kort deltid er vanligere enn lang. Den største gruppen av de midlertidige oppgir å være vikarer (41 %). Nær halvparten av kvinnene oppgir dette, mens engasjement-/og eller prosjektansettelse også har stor betydning blant midlertidig ansatte menn. 5

6 2. OVERTIDA NOE OPP Både andelen heltidsansatte som arbeidet overtid i annet kvartal og omfanget målt i timer, økte fra 04 til 05 i følge Arbeidskraftsundersøkelsene(AKU) fra Statistisk sentralbyrå. Mens overtid tilsvarte heltidsjobber i 04 hadde dette økt til i 05. Korrigeres det for plassering av påsken reduseres økningen fra til heltidsjobber. Overtidsvolumet økte mer enn andelen som arbeidet overtid. De som arbeidet overtid arbeidet altså mer overtid enn før. Overtid er her arbeidstid utover det avtalte for heltidsansatte for ei utvalgt uke, og overtida kan være både med og uten kompensasjon. Siden deltidsansatte ikke er med, gir ikke disse tallene et fullstendig bilde av det en kan kalle merarbeidet i Norge. Tabell 1 Overtid i følge AKU per 2. kvartal Prosentandel som arbeidet overtid Overtidsomfang i ukeverk Kilde: Statistisk sentralbyrå Neste tabell viser overtidsvolumet i noen næringer. Det en kan legge merke til er at Bygg og anlegg hadde lavt omfang av overtid både i forhold til tidligere år og den høge byggeaktiviteten. I Industri var det stor variasjon bransjene i mellom, fra et volum rundt 7 % i elektro/optikk og forlag/grafisk til ned mot 2 % i mineralprodukter. Tabell 2 Overtid i prosent av utførte timeverk i næringer, 2. kvartal 05 Bergverk 10,4 Kraft og vannforsyning 6,9 Olje- og gassutvinning 6,4 Finansielle/forretningsmessige tjenester 3 6,3 Industri 5,6 Varehandel og hotell/restaurant 5,5 Transport og kommunikasjon 4,5 Bygg og anlegg 4,5 Andre tjenester 3,3 I ALT 4,7 6

7 Betalt eller ikke? Det går et skille i arbeidslivet mellom betalt og ubetalt overtidsarbeid. Enkelte stillingssjikt har overtidskompensasjon innbakt i ei relativt høg grunnlønn, men de fleste har rett på overtidstillegg etter lov og avtale ved pålagt overtid. 16 prosent av overtidstimene blei ikke kompensert ved lønn og/eller fritid ifølge denne intervjuundersøkelsen. Varehandel og hotell /restaurant sammen med Finansielle/forretningsmessige tjenester stod for over halvparten av den ukompenserte overtida. Mer enn hver femte overtidstime i disse næringene var uten kompensasjon siste år. Det er et spørsmål om dette avspeiler realiteter, eller om det i disse næringene er en annen oppfatning enn den gjengse av hva overtid er. Overtid er ulikt fordelt mellom kvinner og menn. Mens 24 % av mennene arbeidet overtid i annet kvartal i år, gjaldt dette bare 17 % av kvinnene (heltidsansatte). Menn stod for tre fjerdedeler av all overtidsjobbing blant heltidsansatte ifølge disse tallene. Overtid som ikke kompenseres er enda skjevere fordelt etter kjønn. Menn stod for 80 % av disse overtidstimene. En lavere andel av de eldste (55 74 år) og i noe svakere grad de yngste (16 24 år), arbeidet overtid. Dette gjaldt særlig for menn. Overtidsvolumet er ikke i samme grad som tendensen til å arbeide overtid, lavere for de eldste. Figur 3 Overtid i alt og uten kompensasjon, 2. kvartal Ukeverk Uten kompensasjon

8 3. SYNKENDE DELTID BLANT KVINNER, MEN REKORDHØG UNDERSYSSELSETTING I 05 var andelen som arbeidet deltid 5 nede på 26,5 % av de sysselsatte. Det er en nedgang fra 26,9 % i 04. Også for disse tall er kilden Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Like under halvparten av de deltidssysselsatte arbeidet under timer per uke (kort deltid). De siste tallene viser mindre kort deltid. 12,7 % av de sysselsatte arbeidet kort deltid i 05, mens andelen var 13,1 % året før. Tre av fire deltidssysselsatte er kvinner. Mens 43,0 % av kvinnene arbeidet deltid i 04 var andelen gått ned til 42,4 % i 05. Sjøl om endringen ikke synes stor, er dette den laveste deltidsandel vi har hatt for kvinner i denne tallserien 6. Det er for tidlig å slå fast om dette innvarsler en ny periode med avtakende deltid blant kvinner. Figur 4 Deltidsandel blant kvinner Prosent 49,0 47,0 45,0 43,0 41,0 39,0 37,0 35, Det mye større antallet kvinner enn menn på deltid er opphav til stor forskjell i gjennomsnittlig avtalt ukesarbeidstid mellom kvinner og menn. I alt var menns avtalte arbeidstid 6,1 t/u lengre enn kvinners 7 i 05, og bare 1,1 t/u av differansen skyldtes lengre heltid blant menn. Blant deltidssysselsatte er kvinners avtalte arbeidstid lengre enn menns både ved kort og lang deltid. 5 Avtalt arbeidstid under 37 timer i uka. 6 Avtalt arbeidstid fra 1989 i AKU 7 Spesialkjøring fra AKU, SSB. Lønnstakere i hovedarbeidsforhold. 8

9 Figur 5 Gjennomsnittlig avtalt arbeidstid Gjennomsnittlig avtalt arbeidstid Timer per uke ,4 29, ,4 I alt Heltid Lang deltid Kort deltid Timer per uke ,5 25,1 10,2 I alt Heltid Lang deltid Kort deltid Kvinner Menn Blant ungdom (16 24 år) var deltidsandelen 52 % i 05, om lag som året før. Figur 6 Deltidsandel ungdom Prosent 60,0 55,0 50,0 45,0 40,0 35,0 30, Det er særlig de yngste og eldste lønnstakerne som arbeider kort deltid. Flertallet av deltidsansatte i disse aldersgruppene har jobber som tilsvarer under halv stilling 8. Det er vanligere med inntil trekvart stilling enn mer, blant dem med lang deltid. Tabell 3 Deltidsansatte lønnstakere fordelt på deltidas lengde, prosent 05 Kort deltid (1-19 t/u) Lang deltid ( t/u og mer) år år år år år år og eldre I ALT Kilde: AKU, Statistisk sentralbyrå 8 For de fleste jobber utgjør 1-19 timer i uka opp til halv stilling. Lang deltid fra 29 timer i uka, kan om lag tilsvare fra halv til trekvart heltidsstilling. Den aller lengste deltida på 30 timer uka og over, tilsvarer fra 80 % stilling i forhold til de fleste heltidsjobber. 9

10 De deltidssysselsatte som søker lengre arbeidstid og kan begynne innen en måned, defineres som undersysselsatte ved intervjuene i AKU. Etter at rekordmange var undersysselsatte i første kvartal i 05, er antallet gått ned. Gjennomsnittlig var det likevel like mange undersysselsatte i 05 som året før (98 000). Tre av fire er kvinner. Det var flere undersysselsatte kvinner i 05 (73 000) enn noe år før. Dette til tross for at deltidsandelen ble redusert. Over halvparten av de undersysselsatte ønsker heltid. Vi finner flest undersysselsatte i Helse- og sosialtjenester og detaljhandel. Figur 7 Undersysselsatte I tusen

11 4. HVER FJERDE KVINNE I SKIFT- OG TURNUSARBEID Så mange som ansatte arbeider regelmessig skift- og turnus 9 ifølge Arbeidskraftundersøkelsene fra Statistisk sentralbyrå. Mens andelen tidlig på 00-tallet var rundt 21 %, har den de tre siste år ligget på rundt 22 %. Skift- og turnusarbeid er svært ulikt fordelt næringer imellom, som tabellen viser. Olje- og gassutvinning og Helse- og sosialtjenester har de høgeste andelene ansatte som jobber slik. Utbredelsen er imidlertid stor også i Transport og Hotell- og restaurant. Tabell 4 Andel ansatte med skift- og turnus etter næring 2. kvartal 05 AKU Næring: Oljeutvinning 47 % Helse- og sosialtjenester 45 % Transport 42 % Hotell- og restaurantvirksomhet 41 % Varehandel 19 % Industri 18 % Finansielle/forretningsmessige tjenester 6 % I ALT 22 % Kilde: Statistisk sentralbyrå Mens knapt hver femte mann regelmessig arbeider skift- og turnus, gjelder dette hver fjerde kvinne. Denne kjønnsforskjellen er i stor grad en konsekvens av kvinners og menns ulike fordeling på næringer. Den store næringa Helse- og sosialtjenester, der mange kvinner er ansatt, har stort skift- og turnusinnslag. Likeså den mannsdominerte Olje- og gassutvinningen, men denne har mindre betydning sysselsettingsmessig. Det er imidlertid kjønnsforskjeller også innen samme næring. I Varehandel er det vanligere med skift- og turnusarbeid blant kvinner enn blant menn. Ulik fordeling på stillinger kan bidra til et slikt bilde. Bare 8 % av de som har lederjobber arbeider skift- og turnus. Menn har fortsatt slike stillinger i større grad enn kvinner. 9 Hva som menes med skift- og turnusarbeid presiseres ikke i intervjuet. Den vanlige oppfatningen er at dette er når arbeidstida over en periode faller på ulike tider av døgnet. Manglende presisering kan imidlertid gi feilsvar, f.eks. at en som bare arbeider natt oppfatter dette som skift- og turnusordning. 11

12 Mens de eldste har skift- og turnusarbeid i mindre grad, er dette svært utbredt blant yngre arbeidstakere. Noe overraskende er det at skift/turnusarbeid er mye vanligere for deltidsansatte enn heltidsansatte % av heltidsansatte arbeidet regelmessig skift- eller turnus, mens dette gjaldt hele 30 % av deltidsansatte i 2. kvartal i fjor. En nærmere analyse viser at Helse- og sosialtjenester betyr mye for dette bildet. Trekkes denne næringa ut, blir andelen med skift- og turnus redusert til 16 % for heltidsansatte og 19 % for deltidsansatte. Det er de mange kvinnene i Helse- og sosialtjenester som i høg grad jobber både deltid og i skift/turnus. Blant menn i helse- og sosial er det vanligere med skift- og turnus for heltidsansatte enn deltidsansatte. Varehandelen har også høgere andel med skift/turnus blant deltidsansatte enn heltidsansatte. Det gjelder både kvinner og menn. Prosent av ansatte i regelmessig skift- og turnusarbeid etter noen andre dimensjoner enn næring: ALDER KJØNN YRKE ARBEIDS- TID Yngst (16-24 år) 27 Kvinner 26 Salgs-og servicey. 40 Deltid 30 Eldst (55-74 år) 17 Menn 18 Lederyrker 8 Heltid 19 ANSETTELSES- FORHOLD Midlertidig 23 Fast Det kan ikke utelukkes at feilrapportering eller feilklassifisering påvirker. Det er mulig at enkelte med kortere arbeidstid ut fra belastende skift/turnus feilaktig blir klassifisert som deltidsansatte. 12

13 5. ARBEID PÅ UBEKVEM TID VANLIGST FOR UNGE AKU gir også tall for de som regelmessig arbeider ubekvemt uten at det inngår i en skift- og turnusordning. Ses dette sammen med skift- og turnus, arbeidet nær 31 % av ansatte regelmessig utenom ordinær dagtid i 2. kvartal 05. Det er en liten oppgang fra 30 % året før. En person kan ha arbeidstid som dekker flere varianter ubekvemhet samtidig. En økning f.eks. i nattarbeid 11, kan oppstå både som følge av overgang fra annen ubekvem ordning (for eksempel fra kveldsarbeid 12 ), som et tillegg til annen ubekvem ordning (for eksempel søndagsarbeid) eller ved at en ansatt på vanlig dagtid begynner med nattarbeid. Sammenliknbare tall foreligger fra Ses perioden under ett, ser andelene som regelmessig arbeider på ulike varianter av ubekvem tid ut til å være nokså stabile. Regelmessig lørdags- og nattarbeid ser ut til å ha avtatt svakt. Arbeid på ubekvem tid og da særlig lørdags- og kveldsarbeid, er dobbelt så vanlig blant yngre arbeidstakere som for gjennomsnittet. Tabell 5 Andel ansatte som regelmessig arbeider utenom ordinær dagtid (prosent), 2. kvartal 04 Alle år Lørdagsarbeid 42 Søndagsarbeid 12 Kveldsarbeid Nattarbeid 6 6 Forskjellene etter kjønn er mindre enn etter alder. Lørdags- og kveldsarbeid er litt vanligere for kvinner enn for menn, mens søndags- og nattarbeid er litt vanligere for menn enn for kvinner. Både midlertidig ansatte og i særlig grad deltidsansatte, arbeider i større grad enn andre på ubekvemme tider. Det er særlig lørdags- og kveldsarbeid deltidsansatte har i større grad enn heltidsansatte. 11 Natt= kl Kveld= kl

14 Tabell 6 Andel på ubekvem tid etter ansettelsesforhold og arbeidstid (prosent), 2. kvartal 05 Regelmessig Fast Midlertidig Deltidsansatte Heltidsansatte arbeid på: ansatte ansatte Lørdag Søndag Kveld Natt Som figuren illustrerer er arbeid på ubekvem tid særlig utbredt i hotell- og restaurantbransjen. Her har innslagene av alle varianter unntatt nattarbeid økt fra i fjor. Figur 8 Andel ansatte med regelmessig arbeid utenom ordinær dagtid i fire næringer (prosent), 2. kvartal 05 (Kilde: AKU, Statistisk sentralbyrå) Lørdagsarbeid i fire næringer Søndagsarbeid i fire næringer Prosent av ansatte Industri 66 Hotell- og restaurant 30 Transport 16 Helse- og sosialtjenester Prosent av ansatte Industri 46 Hotell- og restaurant 24 Transport 16 Helse- og sosialtjenester Kveldsarbeid i fire næringer Nattarbeid i fire næringer Prosent av ansatte Industri 43 Hotell- og restaurant 26 Transport Helse- og sosialtjenester Prosent av ansatte Industri Hotell- og restaurant 13 Transport 8 Helse- og sosialtjenester 14

15 VEDLEGG Vedleggstabell 1 Noen a-typiske trekk blant ansatte per 2. kvartal (Arbeidskraftundersøkelsene) Midlertidig ansatte Antall Andel 13,2% 12,0% 11,0% 10,5% 9,7% 9,1% 10,3% 9,4% 10,1% 9,5% Overtid* Andel 28% 28% 27% 25% 21% 21% 21% % % 21% Skift/turnus Andel % 21% 22% 22% 22% Lørdagsarbeid (regelm.) Andel 22% 22% 21% % 21% % 21% % % % Søndagsarbeid (regelm.) Andel 12% 12% 12% 12% 13% 12% 12% 12% 12% 12% Kveldsarbeid (regelm.) Andel 17% 17% 17% 16% 17% 16% 16% 17% 16% 17% Nattarbeid (regelm.) Andel 6% 5% 5% 5% 5% 6% 5% 5% 6% 5% Hjemmearbeid (regelm.) Andel - 6% 5% * : Andel heltidsansatte med arbeidstid utover det avtalte Vedleggstabell 2 Yrkesaktive med lørdags-, søndags- og kvelds/nattarbeid (Tidsnyttingsundersøkelsene 1 ) 1971/ / /91 Lørdagsarbeid 47% 31% 32% Søndagsarbeid 24% 19% % Kvelds- eller nattarbeid 31% 27% 29% 1 : Yrkesaktive inkluderer sjølstendig næringsdrivende. Kvelds- eller nattarbeid er her arbeid før 0700 eller etter Vedleggstabell 3 Ansatte med skift- eller turnusarbeid (Sosialt utsyn/levekårsundersøkelsene) Kvinner 11% 15% 17% Menn 12% 12% 13% 15

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

2.4. Hovedtrekk ved arbeidstidens lengde

2.4. Hovedtrekk ved arbeidstidens lengde Notat tpb, 11. februar 2008 2.4. Hovedtrekk ved arbeidstidens lengde I dette avsnittet skal vi se hvordan lengden på den avtalte arbeidstiden per uke fordeler seg på grupper etter kjønn, alder, yrke, næring

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Kristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting

Kristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting Kristine Nergaard og Espen Løken Deltid og undersysselsetting 1 Tema og datagrunnlag Fagforbundet har bedt Fafo om å framskaffe data om deltidsarbeid, undersysselsetting og midlertidig ansettelse innen

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

DET UVANLIGE SOM VANLIG

DET UVANLIGE SOM VANLIG LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/12 DET UVANLIGE SOM VANLIG 1. Deltid stabilt 2. Men undersysselsetting svinger 3. Egentlig vil kanskje hver fjerde jobbe mer 4.

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte Kristine Nergaard Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte Arbeidskraftundersøkelsene 2008 og 2009 Kristine Nergaard Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte Arbeidskraftundersøkelsene

Detaljer

Trude Johnsen. Deltid 2009

Trude Johnsen. Deltid 2009 Trude Johnsen Deltid 2009 Deltid Tilstand Virkningene av deltid Loven og virkemidlene LOs holdning Jun-11-09 side 2 Norge på toppen Kilde: 15-64 år, Eurostat, 2006 Jun-11-09 side 3 Forklaring på forrige

Detaljer

Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv Tilleggsundersøkelse til AKU 2005 4. kvartal

Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv Tilleggsundersøkelse til AKU 2005 4. kvartal Kristine Nergaard Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv Tilleggsundersøkelse til AKU 2005 4. kvartal Fafo Kristine Nergaard Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv tilleggsundersøkelse til AKU 4. kvartal

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Få indikasjoner på økt arbeidspress generelt i arbeidslivet

Få indikasjoner på økt arbeidspress generelt i arbeidslivet Få indikasjoner på økt arbeidspress generelt i arbeidslivet Levekårsundersøkelsen med arbeidsmiljø som tema har flere spørsmål som skal fange opp om presset i arbeidslivet øker. I motsetning til den allmenne

Detaljer

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes. Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De

Detaljer

6. Lønnet arbeid. Hvis vi ser nærmere på hva det samlede arbeidet i 1990 besto av (tabell 6.1), ser vi at for kvinner er det husarbeid som er

6. Lønnet arbeid. Hvis vi ser nærmere på hva det samlede arbeidet i 1990 besto av (tabell 6.1), ser vi at for kvinner er det husarbeid som er Kvinner og menn i Norge 2000 6. De siste tiårene har det vært en tilnærming mellom kvinner og menn både når det gjelder inntektsgivende arbeid og ulønnet husholdningsarbeid. Likevel er det fortsatt store

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

Arne Andersen, Tonje Køber og Elisabeth Rønning Skift og turnus omfang og mønster

Arne Andersen, Tonje Køber og Elisabeth Rønning Skift og turnus omfang og mønster Rapporter 2008/38 Arne Andersen, Tonje Køber og Elisabeth Rønning Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser

Detaljer

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART?

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? SKIFT OG TURNUS NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? Arbeidstiden for helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid er 33,6 timer per uke i bedrifter med tariffavtale.

Detaljer

Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Skift/turnusutvalget 007 008 Utvalgets mandat Kartlegge omfanget av turnusarbeid i ulike næringer, sammenhengen mellom deltid/småbrøksstillinger/uønsket

Detaljer

Arbeidsmarkedet. Økonomiske analyser 1/2001

Arbeidsmarkedet. Økonomiske analyser 1/2001 Arbeidsmarkedet Foreløpige tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) viser en vekst i samlet sysselsetting på 0,4 prosent i fjor, om lag det samme som i 1999. Ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Til alle døgnets tider 2. Like mange i arbeid per dag Til tross for en økning i andelen sysselsatte i befolkningen, har tiden vi bruker til inntektsgivende arbeid endret seg lite fra 1980 til 2000. Dette

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU)

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Postboks 516 4004 Stavanger Stavanger 08.07.04 HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Kvinnegruppa Ottar har gått gjennom NOU 2004:5 utfra en vurdering av kvinners situasjon i forhold

Detaljer

Ny tariffbestemmelse om ukentlig arbeidstid for tredelt skiftog turnusarbeid med virkning fra 01.01.2011

Ny tariffbestemmelse om ukentlig arbeidstid for tredelt skiftog turnusarbeid med virkning fra 01.01.2011 B-rundskriv nr: 12/2010 Saksnr: 10/02059-1 Arkivkode: Dato: 16.11.2010 Saksbehandler: Forhandling Til Kommunen/fylkeskommunen/virksomheten Ny tariffbestemmelse om ukentlig arbeidstid for tredelt skiftog

Detaljer

Helge Nome Næsheim og Ylva Lohne

Helge Nome Næsheim og Ylva Lohne 2003/22 Rapporter Reports Helge Nome Næsheim og Ylva Lohne Kartlegging av bruken av deltid i arbeidslivet Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres

Detaljer

1. Andel kvinner i finansnæringen.

1. Andel kvinner i finansnæringen. 1. Andel kvinner/menn i finansnæringen Det er jevn fordeling mellom kvinner og menn i næringen, noe det har vært over lengre tid. Om lag 48 prosent av de ansatte var kvinner i 2015. 1 De siste 15 årene

Detaljer

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014. Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene

Detaljer

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet Under halvparten av befolkningen i alderen 62-66 år er i arbeid. De siste 30 åra har den tiden unge eldre bruker til inntektsarbeid gått ned med

Detaljer

Arbeid. Ylva Lohne og Elisabeth Rønning

Arbeid. Ylva Lohne og Elisabeth Rønning Arbeid Arbeidsmarkedet har vært preget av skiftende konjunkturer de siste tiårene. Svingningene har medført store endringer særlig i arbeidsledighet, men også for sysselsetting, arbeidstid og uførepensjonering.

Detaljer

Arbeidsmarkedet. Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/2006

Arbeidsmarkedet. Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/2006 Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/2006 Arbeidsmarkedet Foreløpige tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) viser en økning i samlet sysselsetting på 0,7 prosent i 2005, mot en økning på 0,4

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

1. TERMER, ORD OG UTTRYKK I KONTEKST: SOSIALFORVALTNING, ARBEID OG SENTRALE FORHOLD VED SAMFUNNSLIVET

1. TERMER, ORD OG UTTRYKK I KONTEKST: SOSIALFORVALTNING, ARBEID OG SENTRALE FORHOLD VED SAMFUNNSLIVET 1. TERMER, ORD OG UTTRYKK I KONTEKST: SOSIALFORVALTNING, ARBEID OG SENTRALE FORHOLD VED SAMFUNNSLIVET Les teksten nedenfor. Etter at du har lest hele teksten skal du: 1. Gå gjennom teksten og skrive ned

Detaljer

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET NOU 2004: 5 NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET ET ARBEIDSLIV FOR TRYGGHET INKLUDERING VEKST 20. FEBRUAR 2004 Ark 1 NOEN UTVIKLINGSTREKK Høy deltakelse i arbeidslivet (73 %) Høy yrkesdeltakelse blant kvinner

Detaljer

Er kvinner fornøyd med arbeidstiden sin?

Er kvinner fornøyd med arbeidstiden sin? Kvinners avtalt og ønsket Kvinners avtalt og ønsket Er kvinner fornøyd en sin? Tidligere forskning fra mange land tyder på at langt flere kvinner ønsker å jobbe mindre, ikke mer enn det de gjør. Dette

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv. Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Moderat

Detaljer

Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet

Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet Jannecke Wiers-Jenssen 15-02-13 Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet Hva kan Kandidatundersøkelser fortelle oss? Samfunnsviternes fagkonferanse 2013, Trondheim Agenda Veksten i tallet på samfunnsvitere

Detaljer

Arbeidstidsbestemmelsene

Arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstidsbestemmelsene Partner Johan Hveding e-post: johv@grette.no, mob: 90 20 49 95 Fast advokat Hege G. Abrahamsen e-post: heab@grette.no, mob: 97 08 43 12 Arbeidstid - generelt Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Innspill til Arbeidstidutvalget

Innspill til Arbeidstidutvalget Dato: 8. oktober 2014 Innspill til Arbeidstidutvalget Akademikerne har bedt myndighetene om å gjennomføre en utredning om arbeidstid som særlig tar for seg de endringsbehov moderne kunnskapsbedrifter møter

Detaljer

Midlertidige ansettelser 2016

Midlertidige ansettelser 2016 Kristine Nergaard Midlertidige ansettelser 2016 Resultater fra en tilleggsundersøkelse til AKU 2016 og oppdaterte tall for midlertidige ansettelser Kristine Nergaard Midlertidige ansettelser 2016 Resultater

Detaljer

Svak nedgang i det legemeldte sykefraværet 1,2

Svak nedgang i det legemeldte sykefraværet 1,2 Sykefraværsstatistikk 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 20. september 2007.

Detaljer

Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først en kort historie om Bente.

Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først en kort historie om Bente. Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først en kort historie om Bente. Bente er 42 år. Hun har 20 års erfaring fra pleie og omsorgssektoren. Hun har 35 % stilling på et sykehjem.

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

Yrkesdeltakelsen lavere enn i 1998

Yrkesdeltakelsen lavere enn i 1998 AV TORMOD REIERSEN SAMMENDRAG Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som deltar i yrkeslivet, yrkesdeltakelsen, er et av de viktigste kriteriene for å vurdere om man lykkes med arbeids- og velferdspolitikken.

Detaljer

KAP 4 HELTID OG DELTID. Heltid og deltid

KAP 4 HELTID OG DELTID. Heltid og deltid 34 KAP 4 HELTID OG DELTID Heltid og deltid I kommunesektoren jobber halvparten av de ansatte deltid, og det er innen helse- og omsorgssektoren i kommunene at omfanget av deltidsarbeid er størst. Mye deltid

Detaljer

Store variasjoner i arbeidstid

Store variasjoner i arbeidstid Kristian Gimming og Tor Skoglund Det ble i 2007 totalt utført 3,6 milliarder timeverk i norsk økonomi. Hver enkelt sysselsatte person arbeidet i gjennomsnitt 4 timer dette året. Den gjennomsnittlige arbeidstiden

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2014

Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår referanse 14/195-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport februar 2014 1.

Detaljer

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen Vedlegg 1 Spørreskjema uteliv 1. Jobber du i restaurant, café, bar (inkludert kaffebarer), pub eller nattklubb. Vi tenker her også på restauranter, barer, puber eller nattklubber tilknyttet hoteller. UT

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.07.2009 Ref. nr.: 09/8990 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 43/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013 Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen 28. august 2013 Bakgrunn Samarbeidsprosjekt HK og Virke Finansiert av Fellestiltakene LO VIRKE Utgangspunktet Bidra til bakgrunnskunnskap om ufrivillig

Detaljer

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre

Detaljer

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet LOs nestleder Tor-Arne Solbakken Midlertidig tilsetting i arbeidslivet Dette sier TML om bruk av midlertidige tilsatte Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:

Detaljer

ARBEIDSPLASS I UBALANSE?

ARBEIDSPLASS I UBALANSE? ARBEIDSPLASS I UBALANSE? Har du innflytelse over hvordan jobben skal gjøres? Blir arbeidet tilrettelagt ved sykdom? Hvem går du til for å ta opp problemer på jobben? Hvis ansatte har for liten innflytelse,

Detaljer

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser Uføreytelser året 26 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Heidi Vannevjen, heidi.vannevjen@nav.no. Fortsatt økning i tilgangen

Detaljer

Tor Petter Bø. Ulike arbeidskontrakter og arbeidstidsordninger Rapport fra tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 2.

Tor Petter Bø. Ulike arbeidskontrakter og arbeidstidsordninger Rapport fra tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 2. 2005/5 Rapporter Reports Tor Petter Bø Ulike arbeidskontrakter og arbeidstidsordninger Rapport fra tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 2. kvartal 2004 Statistisk sentralbyrå Statistics

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Kapittel 10. Arbeidstid

Kapittel 10. Arbeidstid Kapittel 1. Arbeidstid 1-1.Definisjoner (1) Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. (2) Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for

Detaljer

Retningslinjer for praktisering av bestemmelsen om beregning av arbeidstid på grunnlag av tidskompensasjon ved tredelt turnusarbeid

Retningslinjer for praktisering av bestemmelsen om beregning av arbeidstid på grunnlag av tidskompensasjon ved tredelt turnusarbeid Retningslinjer for praktisering av bestemmelsen om beregning av arbeidstid på grunnlag av tidskompensasjon ved tredelt turnusarbeid 1. Bestemmelsens ordlyd: Pkt. 2.5) Ordinær arbeidstid for tredelt turnusarbeid

Detaljer

Arbeidstid. Styrkeløftet 2015

Arbeidstid. Styrkeløftet 2015 Arbeidstid Styrkeløftet 2015 Problemer Hvor lenge skal vi arbeide Beredskap Gjennomsnittsberegning Pauser Søndager Overtid Når begynner arbeidet? Tyco-dommen Teknikere som installerte sikkerhetssystemer

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980

Detaljer

Organisasjonsgrader og tariffavtaledekning i norsk arbeidsliv 2004/2005

Organisasjonsgrader og tariffavtaledekning i norsk arbeidsliv 2004/2005 Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Organisasjonsgrader og tariffavtaledekning i norsk arbeidsliv 2004/2005 Prosent LO Frittstående AF Unio YS Akademikerne 60 60 50 50 40 40 30 30 20 20 10 10 0

Detaljer

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner FoU-prosjekt 164023: sammendrag og konklusjoner Resymé Sykefraværet er høyere i kommunesektoren enn i privat sektor. Det er godt dokumentert at det er store forskjeller i fraværet mellom kjønn, aldersgrupper,

Detaljer

Overtids- og ulempetillegg. Rådgiver/jurist Lilly Elvekrok Agerup

Overtids- og ulempetillegg. Rådgiver/jurist Lilly Elvekrok Agerup Overtids- og ulempetillegg Rådgiver/jurist Lilly Elvekrok Agerup 09.01.2017 Overtids- og mertidstillegg Hvor står det om overtid i loven? Arbeidsmiljøloven 10-6 Aml. 10-6 Overtid (1) Arbeid utover avtalt

Detaljer

9. Tidsbruk og samvær

9. Tidsbruk og samvær Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Tidsbruk og samvær 9. Tidsbruk og samvær I de fire tidsbruksundersøkelsene som ble gjennomført fra 1980 til 2010, ble det registrert hvem man var sammen med n ulike aktiviteter

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven - Tiltak mot ufrivillig deltid

Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven - Tiltak mot ufrivillig deltid Høringsnotat Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven - Tiltak mot ufrivillig deltid Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Kort om omfang nyere forskning på området... 4 1.2.1 Definisjoner...

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor. Kristine Nergaard

Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor. Kristine Nergaard Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor Kristine Nergaard Tema Tariffavtaler og tariffbinding Det norske tariffavtalesystemet Hvordan blir tariffavtaler til i norsk arbeidsliv Tariffavtaledekning

Detaljer

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Vedlegg 6 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Nina Sverdrup Svendsen brukte i sin innledning. Arbeidslivslovutvalget Nedsatt august 2001 Partssammensatt Ny arbeidslivslov som skal

Detaljer

Barnehagedagen 2015. Stian Sigurdsen

Barnehagedagen 2015. Stian Sigurdsen Barnehagedagen 2015 Stian Sigurdsen Ny stortingsmelding om likestilling Kapittel 2.2 Barnehagen Kunnskap og kompetanse om kjønn og likestilling Innsats for økt kompetanse om kjønn og likestilling Menn

Detaljer

Jobbhelsa. Arbeidstidens betydning for jobbhelsa

Jobbhelsa. Arbeidstidens betydning for jobbhelsa Jobbhelsa Arbeidstidens betydning for jobbhelsa Sesjon 1: Arbeidstid og helse Jobbhelsa Arbeidsmiljøkongressen, Bergen 23.10.2014 Ørn Terje Foss, Fagsjef arbeidsmiljø og helse, NSB Jobbhelsa hva menes

Detaljer

Retningslinjer for praktisering av ny bestemmelse om tredelt turnusarbeid.

Retningslinjer for praktisering av ny bestemmelse om tredelt turnusarbeid. 15.10.2010 Retningslinjer for praktisering av ny bestemmelse om tredelt turnusarbeid. Nye regler om ukentlig arbeidstid for arbeidstakere i tredelt turnus innebærer en arbeidstidsreduksjon for enkelte

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå?

Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå? Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå? Av Anne-Cathrine Grambo og Sigrid Myklebø Sammendrag Ved hjelp av registerstatistikk følger NAV brukernes tilpasning på arbeidsmarkedet. Statistikkene forteller oss

Detaljer

Supplerende mål på arbeidsledighet

Supplerende mål på arbeidsledighet Helge Næsheim og Ole Sandvik Det kommer ofte fram synspunkter på at arbeidsledighet er for strengt definert i den offisielle statistikken. Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) viser at det i 2011 var 84 000

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

9. Tidsbruk og samvær

9. Tidsbruk og samvær 9. I tidsbruksundersøkelsene som ble gjennomført i 1980, 1990 og 2000 ble det registrert hvem man var sammen med når ulike aktiviteter ble utført i løpet av døgnet. Bare i 1990 og 2000 er denne registreringen

Detaljer

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

Høring - Forskrift om arbeidstid for avlastere

Høring - Forskrift om arbeidstid for avlastere Arbeids- og sosialdepartementet Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2017/6084-6-118954/2017-ANEJ 410 06.06.2017 Høring - Forskrift om arbeidstid for avlastere Formannskapet i Fredrikstad kommune

Detaljer

// NOTAT. NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark. Positivt arbeidsmarked i Hedmark

// NOTAT. NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark. Positivt arbeidsmarked i Hedmark // NOTAT NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark Positivt arbeidsmarked i Hedmark NAV gjennomfører årlig en landsomfattende bedriftsundersøkelse basert på svar fra et bredt utvalg av virksomheter, som gjenspeiler

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Jul og arbeidstid 2017 Varetelling 1. nyttårsdag Utvidet åpningstid? Søndagsåpent? Arbeidstid i romjulen? Overtidsarbeid? Forskjøvet arbeidstid?

Jul og arbeidstid 2017 Varetelling 1. nyttårsdag Utvidet åpningstid? Søndagsåpent? Arbeidstid i romjulen? Overtidsarbeid? Forskjøvet arbeidstid? Informasjonshefte Jul og arbeidstid 2017 Varetelling 1. nyttårsdag Utvidet åpningstid? Søndagsåpent? Arbeidstid i romjulen? Overtidsarbeid? Forskjøvet arbeidstid? 1 Utvidet åpningstid før jul Julehandelen

Detaljer

Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder

Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder 40 KAP 5 SYKEFRAVÆR Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder Høyt sykefravær oppgis som den største utfordringen for kommunale arbeidsgivere. Det høye fraværet kan i hovedsak tilskrives en høy

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no Sammendrag Troms hadde 8622 sysselsatte i 211. Prognosene anslår at antall sysselsatte vil holde seg stabilt fram mot 23 mens den ikke yrkesaktive delen av befolkningen vil øke med vel 1. i samme periode.

Detaljer

Utvikling i sykefraværet, 3. kvartal 2013

Utvikling i sykefraværet, 3. kvartal 2013 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Utvikling i sykefraværet, 3. kvartal 13 Skrevet av Helene Ytteborg (helene.ytteborg@nav.no), 1.1.13 Utvikling i sykefraværet I tredje

Detaljer

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Retningslinjer for fleksibel arbeidstid i Vadsø kommune

Retningslinjer for fleksibel arbeidstid i Vadsø kommune Retningslinjer for fleksibel arbeidstid i Vadsø kommune Vadsø kommune 2011 RETNINGSLINJER FOR FLEKSIBEL ARBEIDSTID I VADSØ KOMMUNE. Vedtatt av administrasjonsutvalget i sak 00/00 i møte 00.00.2011 1. OMFANG

Detaljer

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Personlige behov 5. Personlige behov Økt tid til personlige behov blant de unge Det har bare vært en økning i den totale tiden menn og kvinner i aldersgruppen 16-24 bruker

Detaljer

ARBEIDSTILSYNETS SATSNING MOT UNGE ARBEIDSTAKERE

ARBEIDSTILSYNETS SATSNING MOT UNGE ARBEIDSTAKERE ARBEIDSTILSYNETS SATSNING MOT UNGE ARBEIDSTAKERE Innledning: Arbeidstilsynet har i perioden 2008-2011 å Øke arbeidsmiljøkunnskapen hos unge arbeidstakere som et av syv hovedsatsningsområder. Målet er som

Detaljer