DET UVANLIGE SOM VANLIG

Transkript

1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/12 DET UVANLIGE SOM VANLIG 1. Deltid stabilt 2. Men undersysselsetting svinger 3. Egentlig vil kanskje hver fjerde jobbe mer 4. Flere midlertidig ansatte? 5. Utypisk arbeid - Fredag den nye lørdag? Vedlegg August 2012

2 * * * Til alle tider har arbeidstakere i deler av arbeidslivet hatt andre arbeidstider enn normalarbeidsdagen og femdagersuke. Produksjons- og anleggsvirksomhet som geografisk foregår utenfor allfarvei som i Nordsjøen, er et velkjent eksempel. Fortsatt har deler av industrien ellers kontinuerlig drift, fordi det er for kostbart eller upraktisk å stoppe anleggene. Også i deler av tjenestesektoren er det behov for døgnkontinuerlig drift. Samtidig driver ønsker om å tilpasse bemanninga til salgstopper eller utvide salgstida, her mer generelt fram arbeidstider utenom det normale. Deltid var i si tid vegen inn i arbeidslivet for mange kvinner, i dag er det mange ungdommer som introduseres til arbeidslivet gjennom deltid. Et år, seks måneder og sjeldnere tre måneder, er eksempler på vanlig prøvetid ved faste ansettelser. Likevel er det til enhver tid en andel arbeidstakere som er midlertidig ansatt, mellom annet fordi det oppstår vikarbehov eller arbeidsoppgaver som ikke er varige. Dette notatet beskriver utviklinga i slike trekk som avviker fra det vanlige i arbeidslivet, så langt vi har løpende statistikk. Kilde er hovedsakelig Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftsundersøkelser (AKU), der et representativt utvalg personer bosatt i Norge intervjues hvert kvartal. Sett fra begynnelsen av 2000-tallet, er hovedbildet nokså stabilt. Skift/turnus er blitt vanligere, midlertidig ansettelse er blitt litt mindre vanlig, deltidsandelen blant kvinner er redusert fra 2006, og ufrivillig deltid har økt noe fra AKU fanger i varierende grad opp nyankomne og sysselsatte på kortidsopphold fra andre land. Med økende innvandring øker feilkilden for denne statistikken. Rapporter fra medlemmer og tillitsvalgte i fagbevegelsen som opplever mer deltid, unormale arbeidstider og midlertidighet, kan være et viktig korrektiv til statistikken. 2

3 Prosent i prosent av sysselsatte 1. DELTID STABILT Det totale deltidsinnslaget har endra seg lite det siste tiåret, men det har vært en svak reduksjon blant kvinner. Knapt 41 pst av kvinnene arbeidet deltid i Figur 1 Deltid i alt siste tiår Kilde: AKU, SSB Deltidsandel Andel deltid blant kvinner Knapt 27 pst arbeidet deltid andre kvartal i år som i fjor. Blant ungdom (opptil 25 år) har antall deltidssysselsatte økt, og da også på lang 1 deltid. Flertallet av sysselsatt ungdom arbeider deltid. Figur 2 Deltidsomfang i årets andre kvartal 55,0 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 Andel av sysselsatte 40,1 26,6 Deltid i alt Kvinner Ungdom (16-24år) 55,7 2. kv kv kv kv kv kv kv.-12 Kilde: AKU, SSB En del av de deltidssysselsatte regner seg hovedsakelig som skoleelever og studenter, framfor som yrkesaktive. I en analyse av AKU-data fra 2008 og 2009 fant forsker Kristine Nergaard ved Fafo 2, at hovedtyngden av deltidsansatte i yrkene servitør og butikkmedarbeider, var i denne kategori. Disse utgjorde godt en tredjedel av alle lønnstakerne i disse yrkene. 1 Kort deltid 1 19 timer i uka, lang deltid timer i uka- 2 Fafo-notat 2010:17 Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte Kristine Nergaard 3

4 Figur 3 Innslag av skoleelever og studenter* blant lønnstakere i noen yrker, Fafo Av alle Av alle deltidsansatte *: Deltidsansatte med annen hovedtilknytning som andel av alle lønnstakere og av alle deltidsansatte. Etter yrke. AKU 2009, Fafo Deltidsansatte tjener mindre per time i gjennomsnitt enn heltidsansatte i samme næring. Dette kan avspeile lavere lønn for samme arbeid, men også ulik fordeling på stillinger med ulik lønn. Figur 4 Deltidstimelønn som andel av heltidstimelønn, pst , ,8 88,6 90,9 90, ,1 76,1 69, Kilde: TBU Det er bare i staten og helseforetakene blant de medtatte næringene i figuren, at deltidslønnsgapet er blitt redusert over tid. Både endringer i stillingsforskjeller mellom heltids- og deltidsansatte og andre strukturelle forhold som eksempelvis totalt antall, kan gi endring i den gjennomsnittlige lønnsforskjellen. 4

5 I tusen 2. MEN UNDERSYSSELSETTING SVINGER Ufrivillig eller uønska deltid er krevende både å definere og tallfeste. Et strengt mål er undersysselsatte. Intervjuede deltidssysselsatte spørres om de aktivt søker lengre arbeidstid og kan begynne med det innen en måned. Med mindre strenge krav øker antallet. Fra 2008 økte antall undersysselsatte til i 2011, og disse utgjorde da 10 ½ pst av de deltidssysselsatte. Nær trefjerdedeler av de undersysselsatte var kvinner. Mest avspeiler dette at deltid er vanligere blant kvinner enn menn. Figur 5 Antall undersysselsatte per år Kilde: AKU, SSB (10 ½ pst av de deltidssysselsatte), var undersysselsatte i andre kvartal i år. Mens undersysselsetting i Norge gjelder kvinner framfor menn, er det vanligvis omvendt for arbeidsløshet både slik det måles i AKU og i NAV sine tall. Det er dermed av interesse å se arbeidsløshet og undersysselsetting i sammenheng, for å få et mer helhetlig bilde av arbeidsmarkedet for kvinner og menn. Reduksjon både i undersysselsetting og arbeidsløshet for kvinner 3, har gitt redusert kjønnsforskjell i arbeidsmarkedet, når andre kvartal i år sammenliknes med tilsvarende i fjor. I et lengre tidsperspektiv har en større andel kvinner enn menn vært arbeidsløse eller undersysselsatte, som figuren på neste side viser. 3 Her etter definisjonen i AKU. 5

6 % av yrkesaktive Figur 6 Andel berørt av undersysselsetting og arbeidsløshet per år slik dette defineres i AKU 12,0 10,0 I alt kvinner menn 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Kilde: Bearbeiding fra AKU, SSB 6

7 3. EGENTLIG VIL KANSKJE HVER FJERDE JOBBE MER Tallene for undersysselsatte etter SSBs strenge definisjon i AKU tilsvarer ca 10 av de deltidsarbeidende. Fafo-undersøkelsen som vi omtaler på side fire gir en klart høyere andel. Det var særlig i kvinnedominerte yrker uten krav til høgere utdanning, andelen deltidsansatte som ønska lengre arbeidstid var høg ifølge analysen fra Fafo. Her så en på lønnstakere som ønska flere arbeidstimer. Deltidsansatte menn i kvinneyrker var mer tilfredse med arbeidstida enn kvinnene. Nye på arbeidsplassen, midlertidig ansatte og de med skift/turnus eller annet kvelds-/natt- og helgearbeid sa oftere enn andre deltidsansatte at de hadde kortere arbeidstid enn ønska. Blant de deltidssysselsatte omtalt i første del, er det mange i de yngste og eldste aldersklassene som er elever, studenter eller pensjonister. Blant de deltidsansatte som sjøl regna seg som yrkesaktive (og ikke som studenter), ønska en fjerdedel lengre arbeidstid ifølge Fafo-analysen. Figur 7 Andel lønnstakere på deltid* som ønsker lengre arbeidstid, Fafo. *: Deltidsansatte lønnstakere som ønsker lengre arbeidstid, som prosent av alle innen yrket, av alle deltidsansatte i yrket og av deltidsansatte som betrakter seg som hovedsakelig yrkesaktive. Gjennomsnitt for AKU 2008 og 2009, Fafo Det er forskjeller mellom yrker. Blant hjelpepleiere, assistenter, butikkmedarbeidere og reinholdere har nær hver tredje deltidsansatt som ser seg som yrkesaktiv, ønske om lengre arbeidstid. Disse er i høg grad å finne i LOs medlemsrekker. 7

8 Som andre deltidsansatte, har undersysselsatte lavere årsinntekt enn heltidsansatte. Undersøkelser 4 tyder dertil på at de som ufrivillig jobber deltid har lavere timelønn enn de på heltid, uten at det kan tilbakeføres til andre objektive forskjeller. Lønnsgapet er større ved langvarig ufrivillig deltid. Lav lønnsinntekt gir lavt grunnlag for trygdeytelser og pensjon. Sjøl om merarbeid og ekstravakter kan avhjelpe, opplever undersysselsatte usikkerhet om arbeidstider og inntekt framover. Avhengigheten av arbeidsgiver blir ekstra stor, og det blir også større økonomisk avhengighet av familie. Lav stillingsandel kan vanskeliggjøre låneopptak og etablering i egen bolig. Undersøkelser 5 fra tidligere år med større omfang av undersysselsetting, viste at det var vanskeligere å få realisert lengre arbeidstid dess lengre en hadde vært undersysselsatt. Tidligere undersysselsatte hadde også en tendens til på nytt å komme i denne situasjonen. Tiltak mot ufrivillig deltid: Deler av arbeidslivet med mye deltid har lav organisasjonsgrad. Det var noe av bakgrunnen for at det ved revisjon av arbeidsmiljølova i 2005, blei innført fortrinnsrett til utvida stilling på visse vilkår for allerede deltidsansatte. Ei tvisteløsningsnemnd behandler slike saker ved uenighet. Ifølge Meld.St om arbeidsmiljølova (behandla av Stortinget i juni i år), skal effekten av fortrinnsretten for deltidsansatte evalueres. Tvisteløsningsnemndas praksis gjennomgås også. Forslag om drøftingsplikt med tillitsvalgte vil bli sendt på høring og rett til økt stilling ved jevnlig bruk av merarbeid utredes. LO`s forbund gjør bruk både av lov og avtaleverk i kampen mot ufrivillig deltid. I Fafo-rapport 2011:05* redegjøres det for dette, ut fra aktiviteten i noen deltidstunge områder av privat sektor. Det er to hovedstrategier som følges. Bestemmelser om fortrinnsrett i egen avtale og /eller lov nyttes. Kunngjøring og intern utlysing er viktige forutsetninger for arbeidet. Ved uenighet mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversida, ligger ofte ulik vurdering av kompetanse og ansiennitet bak. En alternativ strategi er å argumentere for å innlemme stadig mertid/overtid i arbeidsavtalen, når dette kan dokumenteres. En problemstilling som går igjen, er at dette ofte blir et gjentakende arbeid for klubb og tillitsvalgte på individplan. Det er vanskeligere å få til varige organisasjonsmessige grep som generelt gir mer heltid og mindre ufrivillig deltid i virksomhetene. Sjøl om få saker fra privat sektor havner i nemnda, kan det at institusjonen finnes ha en positiv funksjon. Også i årets tariffoppgjør er det i flere områder inngått avtaler om aktivitet for å øke heltid. Mellom Spekter- Helse og LO`s forbund vektlegges lokal utredning og iverksetting av tiltak, samtidig som lørdags- og søndags- tillegg økes i takt med arbeid utover hver tredje helg. Hvis mer av helgearbeidet dekkes av heltidsansatte, kan behovet for deltid reduseres. De økte helgetilleggene i kommunesektoren (KS) kan ha liknende effekt. Her er i tillegg å motivere til mer heltid ført inn som formål for lokal lønnspolitikk. Helse- og omsorgsdepartementet har stilt krav til de regionale helseforetakene om 20 pst reduksjon i deltidsandelen. 25 millioner kroner er bevilga over statsbudsjettet for både 2011 og 2012 til prøveprosjekter, som kan bidra til å redusere omfanget av ufrivillig deltid og styrke muligheten for de som ønsker økt stillingsandel/full stilling. Ordningen som går over tre år, evalueres av Fafo. *: Heltid en rett deltid en mulighet? Strategier for større stillinger innen privat tjenesteyting av Mona Bråten og Kristine Nergaard 4 Rapport 2004:16 ISF Hardøy & Schøne Se for eksempel E. Fevang Like mange undersysselsatte som arbeidsledige Søkelys på arbeidsmarkedet 2/

9 4. FLERE MIDLERTIDIG ANSATTE? Det er krevende å måle det reelle omfanget av midlertidige ansettelser. I AKU må en basere seg på den enkeltes angivelse av dette og graden av midlertidighet som motsetning til fast ansettelse kan variere og være uklar. Det økende innslaget av arbeidsutleie og andre avvikende tilknytningsformer øker problemet. Slik tellingene nå gjøres, er det fra andre kvartal i fjor til i år noe øking i andelen, til 8,4 pst tilsvarende arbeidstakere totalt. I et lengre tidsperspektiv er omfanget klart redusert, særlig i forhold til for ca 15 år siden. Figur 8 Midlertidig ansatte i pst, kvartalsvis P r o s e n t Begge kjønn Menn Kvinner Kilde: AKU, SSB Ungdom og kvinner er oftere midlertidig ansatt som figur 8 og 9 viser. Undervisning, Personlig tjenesteyting 6, Helse- og sosialtjenester og Hotell- og restaurant 7 er større næringer med betydelige innslag 8 av midlertidig ansettelse. Flest (40 pst) av de midlertidig tilsatte oppga at de var vikarer, mens ekstrahjelp og i engasjement /prosjektansatt også er vanlig (hver rundt 20 pst). For kvinner dominerte vikariat; halvparten oppga dette i andre kvartal i år. 6 Næring Personlig tjenesteyting. 7 Nætring Overnattings- og serveringsvirksomhet. 8 Målt som andel av ansatte

10 % Figur 9 Andel midlertidig ansatte i andre kvartal ,0 25,0 20,8 20,0 24,3 15,0 10,0 6,8 10,0 Menn Kvinner 5,0 0,0 Kilde: AKU, SSB I alt Ungdom (15-24år) Innslaget av midlertidig ansettelse er enda vanskeligere å sammenlikne mellom land enn innad i landet. Ser vi på ungdommen viser tallene at fenomenet gjennomgående er mindre utbredt hos oss enn i andre europeiske land. I flere land er midlertidig ansettelse det vanligste helt opp til 25års-alderen, blant dem som er i arbeid. Figur 10 Midl. ansatt ungdom (under 25 år) 2011, pst 70,0 60,0 50,0 Ungdom 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Kilde: OECD, Employment Outlook juli-12 10

11 5. UTYPISK ARBEIDSTID Mange har arbeidstidordning som avviker fra det vi kan kalle det normale. Det kan innebære at plassering av arbeidstid både over døgnet og etter ukedag, kan avvike. En definisjon av skift/turnus kan være: Fast arbeidstidsordning med skifting av start- og slutt- tidspunkt over døgnet over en tidsperiode. Skift har tradisjonelt vært oppfatta som det at et fast arbeidslag går i samme rytme over et bestemt antall uker, som så gjentas. Det er imidlertid få definisjoner i avtaleverket, og disse spriker litt. I grafiske fag har en eksempelvis definisjonen alt utover normalarbeidsdag. Turnus brukes gjerne om ordninger med mindre innslag av faste arbeidslag, mindre fasthet i oppmøte- og slutt- tidspunkt, der ordninga går over flere uker. Arbeidet på skift eller turnus måles i AKU til i 2011, litt lavere enn året før. Et stort flertall på var kvinner. Det har vært en økning i andel med skift/turnus fra 2001, da hver femte arbeidstaker hadde slik arbeidstid. Nå gjelder det nær hver fjerde. I tillegg til at flere enn før arbeider skift/turnus, er det et trekk at skift/turnus mer er blitt et kvinnefenomen. 20 pst av mennene mot 28 pst av kvinnene hadde skift/turnus i Historikk: Skift/turnus har gjerne driftsmessige begrunnelser, som kan ha varig eller mer midlertidig karakter. Det utelukker ikke at driften i en del tilfeller kunne ha vært løst med en annen arbeidsorganisering. Når lov- og avtaleverk pålegger færre arbeidstimer enn normalt for mange skift/turnus- ordninger, er det både for å begrense bruken og redusere belastningen på arbeidstakerne. Ved arbeidstidsforkortinger har også timegrensene for skift/turnus blitt endra, seinest i 1986/87 som følge av tariffoppgjør. Debatten som kuliminerte med endring av Arbeidsmiljølova (AML) i 2009, dreide seg om ulik behandling av helkontinuerlig skift og 3-delt turnus. Noen forskjeller mellom helkontinuerlig skift og 3-delt turnus: Antall netter i skiftet Skift innebærer vanligvis mer nattarbeid enn turnusarbeid, men vaktene er ofte lengre for turnusarbeid (til kl 08.00) ift skift (til kl 06.00). Skift i arbeidstidas plassering Turnus innebærer hyppigere skifter i arbeidstidas plassering, noe som er en ekstra belastning i forhold til skiftarbeid, spesielt i forhold til sosialt liv og regularitet. Ubiologisk skift (mot sola) og korte døgnhviler En turnusplan vil typisk ha flere ubiologiske skift og skift som innebærer ned til 8 timers hvile mellom to arbeidsøkter, enn en skiftplan. Dette vil i likhet med nattarbeid medføre redusert hvile og søvn. En del arbeidstakere i tredelt turnus som typisk er kvinner, blei etter sammenlikning stående med lengre arbeidstid enn arbeidstakere i helkontinuerlig skift som typisk er menn. Sjøl etter presisering i AML med forarbeider i 2005, av at det skulle legges større vekt på ulempe i turnus ved sammenlikning og at alle timer i nattevakt skulle regnes med, skjedde lite. Etter utredning i Skift/turnusutvalget og høring, blei AML endra i 2009 slik at også turnusarbeid med natt og arbeid minst hver tredje søndag, ivaretas med arbeidstidsreduksjon. Dette berører særlig helsetjenester, og er fulgt opp i tariffoppgjøret i 2010 av bl.a. Spekter, KS og Oslo kommune. 11

12 AKU kartlegger også arbeid på avvikende tidspunkt uten at det er skift/turnus. Det var ikke endring i andelene som i alt regelmessig arbeidet på kveld, natt, lørdag og søndag siste år. Deltidsansatte arbeider skift/turnus i mye større grad enn heltidsansatte, og de arbeider også i større grad utenom normalarbeidsdagen ellers. Siden kvinner er deltidsansatte i mye større grad enn menn, gir dette også kjønnsforskjeller i arbeid utenom normalarbeidsdagen. Tabell 1 Arbeid på avvikende tidspunkt, 2011 Andel i pst Skift/turnus Regelmessig arbeid på: Alle Lørdag Søndag Kveld Natt Heltidsansatte Deltidsansatte Kvinner Heltidsansatte Deltidsansatte Menn Heltidsansatte Deltidsansatte Fredag den nye lørdag? Med lange mellomrom 9 gjør Statistisk sentralbyrå undersøkelser av befolkningas tidsbruk. For yrkesaktive 10 i alt er det en gjennomsnittsdag registrert et knapt kvarters nedgang i tidsbruk på inntektsgivende arbeid fra år 2000 til Uten at det begrenses til yrkesaktive, gis tall for arbeid over uka. Mandag torsdag er det ubetydelig endring i tid og andel i inntektsgivende arbeid fra år 2000 til Delt etter kjønn var bildet mer arbeid blant kvinner og mindre blant menn disse ukedagene. For søndag og lørdag gikk andelene som arbeidet ned, mens arbeidstida for de som arbeidet gikk opp. I alt blei det lite endring i tid arbeidet på søndag, og noe økning for lørdag. Et nytt trekk i 2010 var nedgang i tid arbeidet på fredag. Både andelen som arbeidet denne dagen og hvor mye de arbeidet blei redusert fra 2000 til 2010, og da særlig for menn. Det kan gi en indikasjon på utvikling mot kortere ukentlig arbeidstid, tatt ut i blokk framfor som kortere daglig arbeidstid , 1980, 1990, 2000 og En time inntektsgivende arbeid siste uke eller midlertidig fraværende, år 12

13 Vedleggstabeller Historiske serier Tabell 1 Seinere år for Norge med AKU, Statistisk sentralbyrå som kilde. Avvikende arbeidsordninger Midlertidig ansatt, antall i tusen Midlertidig ansatt, pst Skift eller turnus, pst Natt, pst Kveld, pst Lørdag, pst Søndag, pst (Egen avrunding) 2011 Tabell 2 Yrkesaktive med lørdags-, søndags- og kvelds/nattarbeid (Tidsnyttingsundersøkelsene 1 ) 1971/ / /91 Lørdagsarbeid 47% 31% 32% Søndagsarbeid 24% 19% 20% Kvelds- eller nattarbeid 31% 27% 29% 1 : Yrkesaktive inkluderer sjølstendig næringsdrivende. Kvelds- eller nattarbeid er her arbeid før 0700 eller etter Tabell 3 Ansatte med skift- eller turnusarbeid (Sosialt utsyn/ Levekårsundersøkelsene) Kvinner 11% 15% 17% Menn 12% 12% 13% 13

14 Deltid internasjonalt Figur Deltid i en del OECD-land 2011, Employment Outlook 2012 Tabell Deltidsandel År 2011 kvinner Nederland 60,5 Sveits 45,5 Irland 39,3 Storbritannia 39,3 Australia 38,5 Tyskland 38,0 New Zealand 34,3 Østerrike 32,8 Belgia 32,4 Norge 30,0 Canada 27,2 OECDgjsnitt 26,0 Danmark 25,2 Island 24,1 Frankrike 22,1 Spania 21,9 Sverige 18,4 USA 17,1 Finland 16,0 Polen 12,4 Kommentar: OECD bruker under 30 timer avtalt arbeidstid i hovedarbeidsforholdet per uke, som definisjon på deltid. Dette letter sammenlikning mellom land. Sjøl om Norge har mer enn gjennomsnittlig deltid, har mange land større innslag enn oss. Enda flere land har større deltidsinnslag for kvinner enn Norge. Eurostat publiserer også tall for deltid i europeiske land, men standardiserer ikke definisjonen etter timetall. 14