Sammenligning av skift og turnus. nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 1

Transkript

1 Sammenligning av skift og turnus nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 1

2 Skift/turnus ulike ordninger - industrien Helkontinuerlig skiftarbeid Arbeidstidsordning hvor driften går sammenhengende døgnet rundt, hele uken, uten avbrudd. Hver arbeidstaker har vanligvis like mange vakter på formiddag, ettermiddag og natt, og på søndager i løpet av skift- eller turnusperioden Døgnkontinuerlig skiftarbeid Arbeidstidsordning hvor driften går sammenhengende døgnet rundt, men stopper i helgene. Hver arbeidstaker har vanligvis like mange av hver type skift i løpet av turnusperioden. Sammenlignbart turnusarbeid Arbeid som fører med seg tilsvarende ulemper som arbeid etter en skiftplan (helkontinuerlig og døgnkontinuerlig skiftarbeid). nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 2

3 Skift/turnus ulike ordninger Ny definisjon: Tredelt turnus Arbeidstidsordning hvor vaktene skifter regelmessig mellom dag, kveld og natt, og innebærer arbeid minst hver 3. søndag. Summen av kveld, natt og søndag skal utgjøre minst 1/3 av antall vakter nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 3

4 Ukentlig arbeidstid for skift/turnusarbeid 1915: Lov om normalarbeidsdagen-10 t/dag og 54 t/uke» (i sykehus i 1936) 1919: 48 timers uke lovfestes 1949: 45 1/3 per uke for helkontinuerlig skiftarbeid lovfestes 1958: 45 timers uke for alle lovfestes (fra 1/3-60) 1968: 42 ½ timers uke lovfestes for alle 1972: 40 timers arbeidsuke for helkontinuerlig og døgnkontinuerlig skiftarbeid lovfestes 1974: 38 timers arbeidsuke for helkontinuerlig og døgnkontinuerlig skiftarbeid lovfestes (fra 1/1-75) 1976: Lov om alminnelig arbeidstidsreduksjon:» 40 timers uke for alle» 38 t/uke for døgnkontinuerlig skiftarbeid» 36 t/uke for helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 4

5 Skift/turnus-saken 1974: LO og NHO fant frem til en praksis for å kunne sammenligne turnusarbeid med helkontinuerlig skiftarbeid : Arbeidsmiljøloven under revidering. 1995: Skift/turnus - saken tas opp i spørretimen på Stortinget. 1996: Likestillingsombudet behandler saken, og konkluderer at forskjellsbehandlingen er i strid med likestillingsloven. 1996: Dok. 8 forslag om likestilling reises for Stortinget. Forslaget falt. Kjell Opseth argumenterte med at partene står fritt til å prøve enkeltsaker for Arbeidstilsynet. 1997: enkeltsaker fra helsesektoren sendes til Arbeidstilsynet for å få vurdert om tredelt turnus er sammenlignbart med helkontinuerlig skiftarbeid. 1998: KS hevder likestilling vil koste 3,2 milliarder kroner og medføre behov for nye arbeidstakere i kommunal sektor. 2005: Ny aml behandles av Stortinget nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 5

6 Skift/turnus - saken I Inst. O. nr 100 ( ) uttaler flertallet i Stortingets arbeids- og sosialkomité følgende om problemstillingen helkontinuerlig skift og tredelt turnus: Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at det kan være grunn til å gå igjennom hva som skal betegnes som like belastende. På tross av flere utredninger i denne saken er det ikke funnet noen løsning. Det vil etter flertallets syn styrke resultatet dersom en eventuell presisering av lovverket kom som et resultat av drøftinger mellom de berørte parter i arbeidslivet. Flertallet mener partene i arbeidslivet nå må sette seg sammen for å drøfte problemstillingen grundig. Målet skal være å komme frem til en omforent definisjon av sammenlignbart turnusarbeid. Flertallet ber Regjeringen ta initiativet til at et slikt arbeid kommer i stand. Flertallet vil understreke at dersom partene ikke lykkes i å komme fram til en løsning, vil flertallet på nytt vurdere behovet for å endre definisjonen av sammenlignbart turnusarbeid i loven. nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 6

7 Skift/turnus-saken Stortingsbehandlingen av ny aml i 2005 Departementet erkjenner i forarbeidene til ny arbeidsmiljølov at det ikke bare er det konkrete antallet timer nattarbeid og søndagsarbeid alene som er avgjørende for vurderingen av hva som er sammenlignbart turnusarbeid, men også hyppigheten i skifte mellom ulike vakter. Stortinget vedtar ny arbeidsmiljølov som ikke likestiller skift/turnus. Det overlates til partene i arbeidslivet å komme frem til en felles forståelse av hva som er sammenlignbart turnusarbeid, noe partene ikke ble enige om. nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 7

8 Aml. - redusert ukentlig arbeidstid 10-2 (1) Generelt vern mot fysiske eller psykiske belastninger, ivareta sikkerhetshensyn 10-4 (6) Helkontinuerlig skift, -yttergrense: 9 timer dag 36 timers uke (33,6) 10-4 (6) sammenlignbart turnusarbeid, -yttergrense 9 timer dag 36 timers uke, 33,6) nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 8

9 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag N F E N F E N Når 4 er tredelt turnus 5 6 sammenlignbart dvs. like 7 9 F E N belastende som helkontinuerlig skift? U ke M andag Tirsdag O nsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Timer arbeidet N F E N F E N F E N F E N F E N F E N F E Formiddag Etterm iddag Natt F E N F E N F E N F E nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 2 nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 9

10 Er gjeldende rett rett? Arbeidstidsreduksjon for sammenlignbart turnusarbeid krever: 231 timer søndag 539 timer natt annet Men er gjeldende rett rett? Skal mengden søndags- og nattarbeid i hovedsak avgjøre om turnusarbeid er belastende nok? Eller skal det også legges vekt på annen belastning? nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 10

11 Hva sier forskning om skift/turnus Tilgjengelig forskning på helseeffekter ved skift/turnus Søvn Tretthet Mage- og tarmproblemer Hjerte-kar-sykdom Psykisk helse Kreft Reproduksjon Sikkerhet Kjønnsforskjeller nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 11

12 Konklusjon. Det er særlig nattarbeid som er belastende. I tillegg er det særlig belastende hele tiden å skifte døgnrytme, noe som særpreger tredelt turnus. 1. Et oppkonstruert skille mellom skift og turnus. 2. De helsemessige belastningene kan synes å være like store i begge ordningene. nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 12

13 Trekk ved skift og turnus som er særlig belastende/risikofylt - Uregelmessig døgnrytme Virker inn på fysiologiske og psykososiale forhold Medfører søvnproblemer, mageproblemer og stress - Ettermiddagsvakter Fravær hjemmefra, reduserer kontakten med familie og venner, Tapt søvn - Virkninger av arbeidsforholdene Psykisk press i jobben vil forsterkes de negative faktorer av mangelfull søvn nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 13

14 Trekk ved skift og turnus som er særlig belastende/risikofylt -Nattarbeid Bryter normale hormonsyklusene i kroppen. Gjelder også kveldsskift/vakter som strekker seg utover mot midnatt. Lengre skift/vakter og kort hviletid mellom arbeidsøktene øker helsefaren. - Ubiologiske skift/vakter Bryter normale hormonsyklusene i kroppen. En skift/turnusplan med klokka (dag/kveld og natt) mindre helseskadelig. Flere ubiologiske skift/vakter i strekk øker helserisikoen ytterligere nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 14

15 Trekk ved skift/turnus som er særlig belastende/risikofylt Kort hviletid mellom to vakter som ved springskift Hovedregel: 11 timer fri mellom to arbeidsøkter Reise til og fra jobb medregnes Adgang til unntak ned til 8 timer (som ved springskift) Kort hviletid vil i likhet med nattarbeid frarøve arbeidstakeren nødvendig hvile og søvn. Arbeid på søn- og helgedager Det normale er å jobbe fra morgen til ettermiddag, samfunnets sosiale liv er lagt opp etter det Får sosiale konsekvenser: forhold til partner, barn, fritidsinteresser, deltagelse i sosialt liv m.m. da andre har normalt fri nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 15

16 Uker Skift/turnus Industrien M Grønn = Formiddag Gul = Ettermiddag Rød = Natt T O T F L S Skift/turnus helsesektoren Uker M Grønn = Formiddag Gul = Ettermiddag Rød = Natt T O T F L S nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 6 nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 7 nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 16

17 Sammenlignbart turnusarbeid? Antall nattskift (vakter) : i industrien = 8 timer I helsesektoren =10 timer Timene mellom kl regnes ikke med Arbeidstakerne i helsesektoren mister natt-timer selv om nattevakten er lengre (fram til kl ) og minst like belastende nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 17

18 Sammenlignbart turnusarbeid? Helkontinuerlig skift Tredelt turnus Mye nattarbeid Nattarbeid antall timer Ubiologiske skift/ vakter - springskift Nattarbeid antall timer 5 Mye ubiologiske vaktskift Ubiologiske skift/ vakter - springskift 1 nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 18

19 Skift/turnus; arbeidsmiljø, helse og velferd Når bare to (natt og søndag) av mange ulempe-elementer teller ivaretas ikke turnusarbeidernes arbeidsmiljø, helse og velferd nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 19

20 Skift/turnus og likestilling Sammenligning av skift og turnus med utgangspunkt i bare i to av mange ulempeelementer diskriminerer, særlig kvinner Skift = sjablon-regel. Turnus = timetelling I turnus som hovedregel ikke uttelling for: Kort hviletid Urytmiske vakter Alle nattimene Uregelmessig døgn/ettermiddag Endret sosialt liv annet nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 20

21 Indirekte diskriminering LO, Unio, YS og Akademikerne mener at fraværet av en bredere vurdering av hva som er ubekvem arbeidstid innebærer indirekte diskriminering av kvinner, idet langt flere kvinner arbeider i yrker der arbeidstiden skifter gjennom hele døgnet, det er hyppige springskift, vaktskifter gjennomføres mot i stedet for med klokka m.v. nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 21

22 Skift/turnussaken og "utstøting" Sammenheng mellom HELSE og: Arbeidsmiljø Ufrivillig deltid Sykefravær Tidlig pensjonering Uførhet nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 22

23 Sykefravær Økende sykefravær i alle sektorer men øker mest i statlig forvaltning, inkludert helseforetakene. Sykefravær landsgjennomsnitt: 6,8 prosent Helse og sosiale tjenester har det desidert høyeste sykefraværet: 8,1 prosent (3. kvartal 2006) nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 23

24 Uføre- og tidligpensjonering nye med AFP (2006), økning 17 % fra 2005 Uførefrekvensen (nye uføre) er relativt stor i helse- og sosialtjenester 7576 (2006) eller 2 % av alle Helseforetakene: kvinner klart høyere tilbøyelighet til å gå over på uførepensjon enn menn Kvinners overgangsrate øker med alderen fra de yngste aldersgruppene nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 24

25 Kostnader gir gevinster? Avhengig av tidsperspektiv: Statisk (kortsiktig) Dynamisk (langsiktig) Arbeidstidsreduksjon kan gi kostnader på kort sikt men lønne seg på lang sikt, både på individ-, virksomhets- og samfunnsnivå. nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 25

26 Økonomiske betraktninger Econ gjorde en undersøkelse i 1996 som anslo en kostnad på mill (omfattet ca sykepleiere og hjelpepleiere) KS antok i 1998 at kostnadene vil være på 3,2 milliarder kroner for helsesektoren (omfattet ca arbeidstakere og alle som gikk i en eller annen form for turnus) Begge beregningene ble foretatt før definisjonen av tredelt turnus kom inn nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 26

27 Økonomiske betraktninger som følge av ny definisjon av sammenlignbar turnus KS antar at ca 7 % av alle årsverk omfattes behov for 200 nye årsverk i norske syke- og pleiehjem vil automatisk få redusert arbeidstid NAVO antar for helseforetakene vil årsverk omfattes behov for inntil 1917 nye årsverk NAVO antar tilleggskostnader for samferdselssektorene nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 27

28 Økonomiske betraktninger som følge av ny definisjon av sammenlignbar turnus Kostnadene i kommunal sektor vil være relativt sett små mens kostnadene vil være størst i helseforetakene Beregningene fra arbeidsgiversiden er usikre pga beregningsgrunnlaget omfatter alle som i dag jobber 35.5 t arbeidsuke og som går i en eller annen turnusordning Antatte tilleggskostnader for samferdselssektorene Svært usikkert i hvilken grad en ny definisjon vil omfatte arbeidstakere i denne sektoren i det hele tatt I samferdessektoren er alle uregelmessige tillegg tatt med uavhengig om det er tillegg for ubekvem arbeidstid Beregningene fra arbeidsgiversiden er usikre da dette er brutto kostnader og tar ikke hensyn til de faktiske gevinstene på sikt nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 28