FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR NY RV4 - PARSELL ROA-GRAN GRENSE.

Transkript

1 Arkivsaksnr.: 06/ Arkivnr.: PLAN 84 Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR NY RV4 - PARSELL ROA-GRAN GRENSE. Hjemmel: Plan- og bygningsloven 4-1. Klagerett: Klagerett på vedtak. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 fastsettes forslag til planprogram for følgende vegalternativer: Lunner kommune mener det er viktig å konsekvensutrede prinsipielt ulike vegalternativer for slik å skaffe seg et bredest mulig grunnlag for endelig valg av trase. Det betyr at det i tillegg til tunnelalternativene bør konsekvensutredes daglinjer, en øst for dagens rv4 og en vest for dagens rv4. Det betyr at dagløsningene C3 og A7 justert bør konsekvensutredes i tillegg til tunnellalternativene C4, C5 og A6 og A8. Planprogrammet vedtas med de endringer som er foreslått i saksutredningen kap. 3

2 Sammendrag: Statens vegvesen har i samarbeid med Lunner og Gran kommuner, startet opp ny planprosess for fastsetting av trasé for ny Rv4 med fire felt på strekningen Roa-Gran grense. Idèseminar for lag, foreninger og offentlige myndigheter, ble avholdt i november Det er deretter laget en silingsrapport som inneholder en vurdering av ulike vegalternativer med kostnader og ikke-prissatte konsekvenser. Statens vegvesen gir i rapporten en anbefaling om hvilke alternativer en bør gå videre med og som skal konsekvensutredes; A7 justert, A8 (kort tunnel) og C3. Alle alternativene starter i skjæringa sør for Sand. Kommunestyret behandlet silingsrapporten i møtet og vedtok at alle fire tunnelalternativene (med start både i skjæringa sør for rundkjøringa og i rundkjøringa), og bare disse, skal konsekvensutredes. Vegvesenet har valgt å legge inn tunnelalternativene, slik kommunestyret vedtok, samt to dagalternativer - A7 og C3 i planprogrammet. Forslag til planprogram har ligget ute til offentlig ettersyn, og skal nå fastsettes. Det er kommet inn 13 høringsuttalelser. Planprogrammet er forelagt Miljøverndepartementet, jfr. forskrift om konsekvensutredning 7 og 8, og kan ikke fastsettes av kommunestyret før departementet har gitt kommunen tilbakemelding. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bakgrunn for saken Planprosess for bygging av rv4, fire felt, er startet opp igjen med mål om ferdig vedtatt kommunedelplan i februar 2012 og byggestart i Vegtiltaket er utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Det skal derfor fastsettes et planprogram som redegjør for hvilke problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte og hvordan planprosessen skal gjennomføres. Programmet skal vise hvilke alternativer som vil bli vurdert og hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Forskriften krever også at planprogrammet skal beskrive opplegg for medvirkning og informasjon, særlig i forhold til grupper og interesser som antas å bli særlig berørt. Tiltaket omfatter ny rv. 4 i Lunner kommune mellom Roa og Gran grense. Strekningen er ca. 4,3 km lang fra skjæringa sør for Sand og Gran grense ved Bjørge. Vegen planlegges etter vegnormalene med standardklasse S8, med total bredde vegskulder-vegskulder på 20m. I tillegg kommer areal til veggrøfter, fyllinger, skjæringer etc. Tiltaket inkluderer: ny rv. 4 med kryss og tilførselsveger parallellveg, inkl. nedklassifisering av dagens veg ev. behov for gang- og sykkelveg, rasteplass og kontrollplass Planprosessen startet opp med at det ble avholdt et ideseminar i november 2010 hvor lag, foreninger og offentlige myndigheter var målgruppe. Hensikten var å få fram verdier og viktige krav til ny veg. Traseforslag som ikke tidligere hadde vært tema, ble også skissert. Fra ideseminaret framkom følgende :

3 A. Målsetting med ny veg : Trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø (jordvern) B. Tre nye trasealternativer (med start i rundkjøring eller skjæringa sør for Sand) : 1. Daglinje langs Vigga, benevnt C1 2. Daglinjer gjennom Volla, benevnt C2 og C3. 3. Lang tunnel på hele strekningen, benevnt C4 og C5. Som følge av tidligere utredede veglinjer, ideseminaret og dialog mellom Statens vegvesen og kommunen, presenterte Statens vegvesen følgende alternativer i silingsrapporten: A1 går gjennom i rundkjøringa og legges i sin helhet vest for Vigga. Vegen krysser under fv. 17 vest for gamle Hadeland meieri. Ved Holmen krysser vegen en slynge på Vigga, og elva må legges om. A2 går gjennom rundkjøringa, og ny veg blir liggende langs dagens veg forbi idrettsplassen og fram til Felleskjøpet. Her svinger alternativet vestover, krysser Vigga ved renseanlegget og går videre som A1. A6 går gjennom rundkjøringa og svinger så inn mot dalsiden i øst og legges i en ca m lang tunnel fram til Flågenvegen. Fra Flågenvegen blir ny veg liggende på østsiden av eksisterende veg fram til Holmen der dagens rv. 4 og Vigga krysses. A7. Alternativet tar av fra eksisterende rv. 4 ved fylkesvegen til Nordre Oppdalen. Tilknytning til rv. 35 og lokalt vegnett blir som et planskilt kryss. A7 går langs foten av lia nordover på dyrket jord. Eksisterende riksveg krysses ved Felleskjøpet og fortsetter i en sving over på vestsiden av Vigga. Fra kryssing av fv. 17 er alternativet identisk med A1. A7, justert. Videreutvikling av A7 som ble gjort i reguleringsplanprosessen med en bedre linjeføring. A8 starter som A7. Ved Nerengen er alternativet lagt videre i tunnel som A6. C1. Som A1, men legges parallelt med Vigga fram til renseanlegget. Fra renseanlegget som A1. C2. Dagsone hovedsakelig øst for dagens rv. 4. Starter i rundkjøringa og legges parallelt med dagens rv. 4 fram til Felleskjøpet. Her går alternativet gjennom bebyggelsen på Volla øst for dagens veg. Fra Flågenvegen blir alternativet tilnærmet som alt. A6/A8. C3. Som C2, men start i skjæringa i sør. C4. Som A6, men forlenging av tunnelen som kommer ut i dagen rett nord for kommunegrensa ved Holmen. Tunnelen blir ca. 2,2 km lang. Derifra må alternativet svinge vestover, krysse Vigga og koble seg til parsellgrensa. C5. Som C4, men med start i skjæringa i sør Kartet nedenfor viser alle alternativene som ble presentert i silingsrapporten.

4 Statens vegvesen anbefalte i silingsrapporten at følgende tre alternativer skulle være med videre i planprosessen:

5 - Alt.A7 (justert): ny rv.4 i dagen. Starter i skjæringa i sør, og legges øst for dagens riksveg fram til Felleskjøpet. Her krysses dagens veg og Vigga, og alternativet fortsetter på dyrket jord vest for Vigga fram til Gran grense. Toplankryss ved Sand for tilkobling til lokalveger og rv Alt.A8:start som alt. A7. Ca. 1,1 km lang tunnel mellom Nerengen og Flågenvegen. Videre dagsone øst for rv.4 fram til Holmen. Her krysses dagens rv.4 og Vigga, og alternativet legges på dyrket jord fram til kommunegrensa. - Alt.C3. Dagsone langs rv.4. Som alt. A7 (justert) til Felleskjøpet. Fortsetter øst for rv.4 til Flågenvegen. Videre som alt. A8. Kommunestyret uttalte seg til silingsrapporten og vegvesenets anbefaling i møtet , K-sak 10/11: Vedtak: A. Lunner kommune støtter Statens vegvesens anbefaling om at alternativene A1, A2, C1 og C2 siles ut, men ønsker at alternativene C4 og A6 tas med i den videre planprosessen. Dette medfører at Lunner kommune tar ut alternativene A1, A2, C1 og C2, mens alternativene C4 og A6 tas med i den videre planprosessen. B. Lunner kommune støtter Statens vegvesens anbefaling om å ta ut alternativ A7 grunnet tekniske forhold. C. Lunner kommune støtter Statens vegvesens ønsker om å ta med alternativet A8 videre i planprosessen, mens A7 justert og C3 tas ut av den videre planprosessen. D. Lunner kommune ønsker at alternativ C5 med 2km lang tunnel tas med videre i planprosessen fordi det bør konsekvensutredes prinsippielt ulike alternativer og fordi en er usikker på realiserbarheten av alternativ A8 i forhold til tilknytning for Flågenvegen og i forhold til grunnforhold/overdekning ved nordre tunnelinngang. C5 er svært gunstig for å ivareta viltet og det skåner også dyrka/dyrkbar mark. Statens vegvesen skriver som kommentar til kommunestyrets vedtak følgende i sitt forslag til planprogram: Statens vegvesen tar kommunestyrets vedtak til etterretning, og vil utrede alle tunnelalternativene. Vegvesenet har imidlertid et selvstendig ansvar for hvilke alternativer som bør tas med. Dette følger bl.a. av plan- og bygningslovens 3-5 og 3-7. Vegvesenet ønsker også å utrede konsekvenser av de to dagalternativene, og vil ta disse videre med i prosessen. Følgende alternativer legges derfor til grunn for den videre utredningen: A6, A7 (justert), A8, C3, C4 og C5. Dette betyr at det foreligger 6 alternativer som er tatt inn i forslag til planprogram som nå har vært ute til offentlig ettersyn. Nedenfor vises disse 6 alternativene som foreslås konsekvensutredet fra vegvesenets side i kart.

6 1.2 Formell prosess og medvirkning Det ble varslet planoppstart i mars Planprogrammet har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden Det har vært avholdt et ideseminar ( ) for inviterte parter og det er avholdt åpent møte i Lunner Rådhus Planprogrammet skal nå fastsettes av kommunestyret. 1.3 Forelegging av planprogram for Miljøverndepartementet(jf. forskrift om konsekvensutredninger 7 og 8) Grunnet kommunestyrets behandling av Silingsrapporten, er Statens vegvesen bekymret for at planprogrammet vil bli fastsatt uten krav om utredning av alternativer Statens vegvesen mener er nødvendig å ha med jf. retningslinje T Hensikten med konsekvensutredningen er å belyse alle aktuelle alternativers virkninger for å skaffe et solid og bredt beslutningsgrunnlag når valg av endelig alternativ skal gjøres. Statens vegvesen har derfor bedt Lunner kommune forelegge forslag til planprogram for Miljøverndepartementet før kommunestyret fastsetter planprogrammet. Lunner kommune har i brev datert forelagt programmet for Miljøverndepartementet. 1.4 Videre saksgang Det skal utarbeides komunedelplan med konsekvensutredning etter de krav som stilles i planprogrammet. Forslag til kommunedelplan skal legges ut til offentlig ettersyn, og vedtas av kommunestyret. Tilsvarende prosess skal gjennomføres i Gran kommune. Når godkjent kommunedelplan (sommer 2012) foreligger, skal det utarbeides reguleringsplan. Når

7 reguleringsplanen er vedtatt i kommunen, startes arbeidet med grunnerverv og byggeplan. Byggestart forventes i INNKOMNE MERKNADER Merknadene er vedlagt saken i sin helhet. 3. VURDERING/DRØFTING: 3.1 Resymè av innspill (gjort av Statens vegvesen) og Statens vegvesens kommentarer til disse følger nedenfor: Oversikt over innkomne merknader: Navn Eiendom (gnr/bnr) 1 Jernbaneverket 2 Emil Rehnstrøm Gnr 42 bnr 5 3 Felleskjøpet AGRI SA 4 NVE 5 Tore Dynna, Torgrim Dynna, Odd Halvar Melaas og Svein Kraggerud 6 Ester Elise Haga 7 Peder Flatla Gnr 28 bnr 5 8 La Viggadalen Leve 9 Naturvernforbundet i Oppland/Naturvernforbundet i Gran og Lunner 10 Gran kommune 11 Fylkesmannen i Oppland (FMO) 12 Forsvarsbygg 13 Oppland fylkeskommune 1. Jernbaneverket Jernbaneverket har ønsker om å utvikle Gjøvikbanen slik at togtilbudet kan forbedres. Arbeidet med den strekningsvise utviklingsplanen for Gjøvikbanen er startet opp. Jernbaneverket bemerker at tilgjengeligheten til togstasjonene er viktig og anbefaler at samtlige vegalternativ sikres god tilkobling og fremkommelighet mellom ny riksveg og eksisterende jernbanestasjoner for biler og busser. Statens vegvesens kommentar: Innspillet tas til orientering. 2. Emil Rehnstrøm, gnr. 42 bnr. 5 Rehnstrøm ber om at det ses på muligheten for å flytte søndre tunnelpåhugg i alternativ C5 til Hytta-jordet (ca. 700 m sør-øst). Kryssløsningen med rv. 35 bør kunne lages ved en stor rundkjøring over rv. 4. Tilførselsveg kan være ny arm for dagens rundkjøring. Løsningen kan også benyttes for alternativ A8. I kommunedelplanfasen bør konsekvensene av inngrep med oppfyllinger og støyskjermer for alternativ A7j beskrives med ord. Alternativet vil påvirke utseendet og forsterke barrierefølelsen i området. Dette er vanskelig å lese fra en karttegning.

8 Statens vegvesens kommentar: Innspillet tas til orientering. Statens vegvesen vil se på muligheten til å forlenge tunnelen ved utarbeidelse av mer detaljerte tegninger i kommunedelplanen. Statens vegvesen vil i det videre arbeidet søke etter egnet sted for tunnelpåhugg. I konsekvensutredning og kommunedelplan vil Statens vegvesen legge vekt på å beskrive alternativenes estetiske utforming både ved bruk av tekst, tredimenasjonal modell og kart. 3. Felleskjøpet AGRI SA Felleskjøpet avd. Lunner kommune har behov for tilstrekkelig eiendomsarealer til fremtidig utvikling av deres virksomhet. Alternativ A7j vil beslaglegge omtrent 16 daa av eiendommen. I tillegg til en byggeforbudsone på 50 m vil alternativet gi store begrensninger for fremtidige utviklingsmuligheter for eiendommen. Fellesskjøpet ønsker en dialog om et eventuelt makeskifte og naboeiendommen gnr. 36 bnr. 52 vil være aktuell. Området ned mot Vigga benyttes i dag til utendørs lagring. Adkomst til området må sikres i fremtiden. Statens vegvesens kommentar: Innspillet tas til orientering. Arrondering av eiendommer vil bli detaljert i reguleringsplanen. Det vil da bli aktuelt å se konkret på nevnte problemstillinger om adkomst og evt. makeskifte. 4. NVE Trase for rv. 4 vil gå i Viggadalen og komme i berøring med elva Vigga. Vigga er flomutsatt og det antydes i forslag til planprogram at det kan bli aktuelt å benytte flomutsatt jordbruksareal som massedeponi for et stort masseoverskudd. NVE gjør oppmerksom på at de da trolig vil kreve vannlinjeberegninger av denne type oppfyllinger. Alle kryssinger av Vigga og andre bekker må utformes med tilstrekkelig lysåpning til å ta unna en 200-års flom, evt års nedbørsintensiteter. NVE anbefaler generelt brukryssinger fremfor kulverter, og at kryssingene ikke må føre til oppstuving eller endrede strømnings- eller erosjonsforhold. NVE anbefaler generelt ikke omlegging av elver. Tiltak som innebærer negative konsekvenser for allmenne interesser i vassdrag (massedeponi på flomutsatt areal og omlegging av Vigga) må vurderes i henhold til vannressurslovens bestemmelser om konsesjon, jf vannressurslovens (vrl) 8 og 18. Vrl 20 kan benyttes forutsatt at saken er tilstrekkelig opplyst, men kan ikke benyttes før på reguleringsplannivå. NVE forutsetter at krav gitt i TEK10 og NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplaner med vedlegg ivaretas i planprosessen. NVE forbeholder seg retten til å komme med innspill senere i planprosessen. Statens vegvesens kommentar: Innspillet tas til etterretning. 5. Tore Dynna, Torgrim Dynna, Odd Halvor Melaas og Svein Kraggerud.

9 Partene viser til høringsnotat fra 2003 hvor det er gitt innspill fra 93 berørte parter i det aktuelle området av Viggadalen. Notatet gir full tilslutning til alternativ A1 som i sin tid var Statens vegvesens anbefaling. Ingen av partene var invitert til ideseminaret som ble avholdt 30. november 2010 selv om disse utgjør et flertall av berørte parter i området. Tidligere behandlinger viser at et tunnelalternativ er heftet med betydelig usikkerhet. Dersom tunnelalternativene skulle falle bort vil man, slik planprogrammet nå foreligger, stå igjen med de 2 dagalternativene A7 og C3 som begge er dyrere å bygge og beslaglegger mer areal. C3 er spesielt negativt for beboerne i området. Uten tunnelalternativ vil A1 være til minst ulempe for et flertall av dagens tunneltilhengere. Med den usikkerheten som råder rundt gjennomførbarheten av en tunnelløsning vil partene anmode om at A1 tas med i planprogrammet. Statens vegvesens kommentar Innspillet tas ikke til følge. I silingsprosessen frarådet Statens vegvesen alle alternativ som tar utgangspunkt i rundkjøringen ved Roa. Begrunnelsen for dette er å legge til rette for fremtidsrettet utvikling i Roa og videre utvikling av rv. 4 sørover mot Oslo. A6 / C4 tar utgangspunkt i eksisterende rundkjøring, og følger hovedsaklig dagens rv. 4 frem til det søndre påhuggsområdet for tunnelalternativene. Begge disse alternativene kan imidlertid i framtiden legges øst for dagens rv. 4 og Roa som hhv. A8 og C5. A1 har ikke denne muligheten og må gå gjennom Roa i samme trasé som dagens rv. 4. A1 vanskeliggjør dermed en fremtidig utvikling Roa tettsted og en fremtidig utvikling av rv. 4. De kvaliteter som finnes i A1 kan gjenkjennes i A7 justert, med unntak av at startpunktet for A1 er i rundkjøringen. Statens vegvesen viser til begrunnelse i silingsrapporten datert Februar Som følge av behandling av silingsrapporten i Lunner kommune har Statens vegvesen valgt å legge forslag til planprogram ut på høring med 2 alternativer som tar utgangspunkt i ny rv. 4 fra rundkjøringen. 6. Ester Elise Haga Ester Elise Haga mener C5 er det eneste fornuftige alternativet med tanke på tilkoblingspunkt til eksisterende rv. 4, virkninger for lokalbefolkningen i det smale dalføret som skal fungere som bosted selv etter vegutbyggingen, at eksisterende veg skal opprettholdes som lokalveg og for jernbanen og elva. Videre påpekes at ny veg med utgangspunkt i veg til N. Oppdalen vil gjøre det mulig å reetablere området rundt den gamle Christiania-chausseen. Ved valg av veg i dagen vil følgende gamle vegfører ødelegges: Brennbekkvegen fra Volla opp til Råstadbakka og Flatla Mølleveg med utgangspunkt i Mølla i flere retninger. Veg i dagen vil være forstyrrende for vilttrekk (Kjørven-marka og Haga-marka), fugleartene i myrområdene og bever i elva. Videre er det et ønske om kultursti langs Vigga mellom Roa og Gran grense. Haga stiller seg undrende til behovet for firefelts veg på strekningen når det verken er dette nord eller sør for strekningen. En ny firefeltsveg inn i rundkjøringen ved Roa vil være uheldig og lite fremtidsrettet. Haga ber om at det tas hensyn til kulturhistoriske minner og at Statens vegvesen gjør det de kan for at lokalbefolkningen i området skal få en god hverdag selv etter utbyggingen.

10 Statens vegvesens kommentar: Innspillet tas til orientering. For alle alternativene vil prissatte og ikke-prissatte virkninger på omgivelsene, herunder kulturminner, landskapsbilde, naturmiljø og nærmiljø og friluftsliv bli belyst og vurdert i konsekvensutredningen for alle alternativer som fastsettes i planprogrammet. Konsekvensutredningen gjennomføres i henhold til håndbok 140 Konsekvensanalyser. Dagens trafikk og beregnet fremtidig trafikk på rv. 4 gir behov for utvidelse til fire felt mellom Roa og Jaren. Mellom Gran grense og Jaren utarbeides det nå byggeplan for firefeltsveg, med planlagt byggestart i Peder Flatla Peder Flatla roser kommunestyret i Lunner som i 2001 sa nei til å vedta firefelts veg over matjord, bomiljø og kulturlandskap. Flatla henviser til NTP hvor Stortinget omtaler at jordvernhensynet må vektlegges ved videre planlegging av rv. 4 Roa-Gran og hevder at Statens vegvesen ikke tar denne omtalen på alvor ved fortsatt å prioritere løsninger rett igjennom dyp matjord. Kommunestyret i Lunner kommune behandlet silingsrapporten og kom med enstemming vedtak om tunnelløsninger. Flatla støtter Lunner kommunes vedtak om å legge tunnelløsninger til grunn i det videre arbeidet, særlig med utgangspunkt i eksisterende rundkjøring. Han mener at forslag til planprogram må oppfattes som en provokasjon. I forslaget til planprogram oppfattes det som om Statens vegvesen provoserer lokaldemokratiet ved å allikevel ta med alternativer som kommunestyret har silt ut. Flatla er kritisk til Statens vegvesens måte å omtale inngrepet på, og mener faktiske bredder med areal til rasteplasser, rundkjøringer, kryssløsninger, støyskjerming, inneklemte arealer osv også må omtales tydelig. Vegen tegnet som en tynn strek gir for lite grunnlag til å kunne fatte vedtak. Flatla kommenterer at det blir fokusert for lite på betydningen av trafikkforurensing i forhold til dyrking av mat langs vegen. Ut i fra ønske om så lavt som mulig innhold av fremmedstoffer hevder Flatla at det anbefales at man unngår å dyrke bladgrønnsaker nærmere enn 20 m fra veg med ÅDT over kjøretøy. I tillegg til vegens bredde beslaglegges dermed et belte på 40 m med dyrkningsrestriksjoner. Vegsalting nevnes også som en problemstilling. Flatla ønsker at videre planlegging tar utgangspunkt i eksisterende rundkjøring ved Roa med tunnelløsning til Gran for å hindre nedbygging av matjord, kulturlandskap og bomiljø. Statens vegvesens kommentar Innspillet tas til orientering. Statens vegvesen har et selvstendig ansvar for å utrede aktuelle alternativer, og har av den grunn valgt å trekke dagalternativer inn i forslag til planprogram for på et bredest mulig grunnlag kunne vurdere konsekvensene av flere ulike alternativer opp mot hverandre, både i forhold til prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. I konsekvensutredningen og kommunedelplanen vil det bli utarbeidet tegninger som viser hele vegens inngrep med skjæringer/fyllinger, støyskjerming, kryssløsninger og lokalveger

11 etc. Disse tegningene vil følge saken til behandling i kommunene. Forurensing fra vegtrafikken vil inngå som en del av konsekvensutredningen, både for tunnelalternativer og for dagstrekninger. 8. La Viggadalen Leve v/petter Erik Haga La Viggadalen Leve berømmer Lunner kommunestyre som har tatt det fulle ansvar for å bevare miljøet og matjordarealene i kommunen. Det vises til sentrale krav fra landbruks- og matdepartement og miljøverndepartementet til kommunene, fylkeskommunene og fylkesmennene, rundskriv datert , hvor det er bedt om at jordvernet håndheves. Det vises også til tilsvarende rundskriv fra tidligere regjeringer. Det må legges vekt på at det dreier seg om et totalt tap på ca mål høyproduktiv jord i et av landets beste klimasoner dersom vegen bygges som dagløsning i ny trase. 1. Det bes om skriftlig dokumentasjon på at Stortinget har frafalt kravet om jordvernhensyn som beskrevet i NTP Begrunnelsen for dette kravet er at det i pkt 1.3 Historikk er utelatt. Det bes også om en begrunnelse for hvordan Statens vegvesen tolker innholdet i NTP om jordvernhensyn. Det står ingenting om manglende planavklaring i NTP. I samme punkt beskrives en forlengelse av parsellen til Sandvoll. Det bes om dokumentasjon på at Stortinget har lagt inn kostnadsøkningen på 250 mill inn i NTP som en konsekvens av denne forlengelsen. Samtidig bes det om en redegjørelse for hvordan Statens vegvesen kan omdisponere midler og planlegge for byggestart når strekningen ikke ligger inne i gjeldene transportplan. 2. Til målsetting om miljøhensyn kan ikke La Viggadalen Leve se hvordan en firefelts motorveg kan føres gjennom dalen og samtidig ivareta målet om miljøhensyn uten at vegen føres i tunnel. Andre løsninger må omfatte bedre vedlikehold og/eller utbygging av dagens jernbanetrase og sikkerhetstiltak på eksisterende rv Det beskrives i planprogrammet punkt Stortingsmeldinger at 4% av Norges areal er dyrket mark, men unnlater å nevne at kvaliteten på dyrket mark som i Viggadalen finnes det bare 1,3 % av i Norge. Hensynet til biologisk mangfold, jordvern, estetikk og landskapsbilde umuliggjør en ny trase i dagen fra Roa til Gran sentrum. Kravet om å halvere omdisponering av verdifulle jordressurser innen 2010 ble ikke nådd i Oppland og det er dermed et etterslep som må hentes inn. 4. Det etterspørres en begrunnelse for standpunktet om at en motorveg med bredde fra 80 til 250 m i dette landskapsbildet har en liten eller middels verdi, jf s. 18 Landskapsbilde. 5. La Viggadalen Leve mener ny rv. 4 må starte i eksisterende rundkjøring ved Roa og er uenige i at dette låser en evt fremtidig utvikling sørover. Ved å ta utgangspunkt i at firefelts motorveg starter ved tunnelinnslaget ved Volla sparer man minst 100 mål høyproduktiv jord i Sand/Løken-området ved å beholde eksisterende rundkjøring.

12 6. La Viggadalen Leve mener Lunner kommunestyre har strukket seg langt med de alternativene de har bedt om utredning av, og at det er unødvendig at Statens vegvesen tar med A7 og C3 i tillegg. La Viggadalen Leve spør hvilket ansvar Statens vegvesen har for retningslinjer i blant annet i rundskrivet fra Det kongelige landbruks- og matdepartement og Det kongelige miljøverndepartement datert Statens vegvesen bruker selv uttrykket selvstendig ansvar. 7. La Viggadalen Leve er skeptiske til informasjonen Statens vegvesen gir med bakgrunn i at det ved flere anledninger er gått aktivt ut og informert om at rv. 4 Roa Gran grense ikke er omtalt i NTP. Nærinfomasjon Orientering om ny rv. 4 på Hadeland inneholder mange faktafeil og bidrar ikke til god og korrekt informasjon utad. 8. Stor trafikkandel på rv. 4 fra Roa til Gran grense er lokaltrafikk som også hører til Vollaområdet, noe som medfører at en stor andel av lokaltrafikken vil gå igjennom Viggadalen på eksisterende rv. 4 selv etter utbygging av ny rv La Viggadalen Leve ber Statens vegvesen, Gran kommune og Lunner kommune sammen med Samferdselsdepartementet og Regjeringen finne en god løsning for samferdselsårene gjennom et av Norges vakreste og mest matproduktive kulturlandskap. 10. Det stilles spørsmål om deler av evt ny rv. 4 gjennom Gran kommune ikke har forslag til planprogram eller kommunedelplan eller er konsekvensutredet. Når skal disse arealene gjennomgå en slik prosess? 11. La Viggadalen Leve ber om at Statens vegvesen ber Gran kommune sette i gang en prosess med å oppheve vedtatte arealplan for Gran sentrum til Lunner grense for å planlegge strekningen på nytt hvor jordvernhensyn blir ivaretatt. 12. Det bes om at det planlegges helhetlige løsninger hvor jordvernhensynet blir ivaretatt fra Roa til Gran sentrum enten gjennom opprustning av eksisterende rv. 4 eller ved planlegging av 6 km lang tunnel. 13. Det er ikke behov for firefelts parallell motorveg til E6 Oslo Biri. Statens vegvesens kommentar Innspillet tas til orientering. 1. I NTP er det ikke foreslått avsatt midler til strekningen rv. 4 Roa-Gran grense. Statens vegvesen legger føringer fra Stortinget om jordvern til grunn for all planlegging. Hensikten med konsekvensutredningen er å belyse virkninger av ulike alternativer. Først da kan man vurdere de ulike hensyn opp mot hverandre. Forlengelsen til Sandvoll inngår i prosjektet Gran grense-jaren. Forslag til finansiering for hele strekningen Gran grense-jaren og Lygna sør skal til ekstern kvalitetssikring høsten Grunnlaget på dette vil det bli fremmet en finansieringsplan hvor delfinansiering med bompenger inngår. Saken vil fremmes etter vanlige prosedyrer for vedtak om delfinansiering av veganlegg med bompenger i kommunen og fylket før endelig vedtak i Stortinget våren Gran kommune fattet prinsippvedtak om bompengefinansiering

13 2. Hensikten med hele planarbeidet er å komme frem til et alternativ for hvordan rv. 4 skal utvikles fra Roa-Gran grense. Forslag til planprogram skal fastsette hvilke alternativer som skal utredes for å skaffe et solid og bredt beslutningsgrunnlag for valg av alternativ. Prissatte og ikke-prissatte konsekvenser vil bli utredet og vurdert ihht håndbok 140 Konsekvensanalyser. 3. Innspillet tas til orientering. I konsekvensutredningen vil foreliggende data for jordressurser suppleres og kvalitetssikres, i tillegg til at det bli satt opp et arealregnskap fordelt på ulike markslags- og bonitetsklasser. 4. Kapittel 3, inkl kap 3.9 om Landskapsbilde, beskriver dagens situasjon. Virkningen av alternativene vil bli vurdert igjennom konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen blir gjennomført ihht Plan- og bygningsloven, forskrift om konsekvensutredninger og håndbok 140 Konsekvensanalyser. 5. Innspillet tas til orientering og vil inngå i konsekvensutredningen. 6. Statens vegvesen har et selvstendig ansvar for å sørge for at aktuelle alternativer blir utredet, jf plan- og bygningslovens 3-7. Et planprogram uten dagalternativer vil være i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn som Statens vegvesen er satt til å ivareta. Forholdet til jordvern er omtalt i pkt Statens vegvesen tar innspillet til etterretning. Informasjon er en viktig del av planarbeidet. Statens vegvesen jobber hele tiden med å forbedre seg på dette området. Gjennom planprosessen vil vi søke å informere fortløpende om prosessen gjennom åpne kontordager, åpne møter og utsending av nærinfo. Forholdet til NTP er omtalt i pkt Trafikkfordelingen mellom ny og gammel veg ligger til grunn for valg av standard. Eksempelvis vil rv. 4 også i fremtiden bli brukt som lokalveg. Fordelingen mellom lokaltrafikk og gjennomgangstrafikk vil bli utredet i konsekvensutredningen. Etablering av lokalvegsystem inngår som en del av planoppgaven. 9. Tas til orientering 10. Det foreligger godkjent kommunedelplan med konsekvensutredning og godkjente reguleringsplaner for hele strekningen som skal bygges ut i Gran kommune. 11. Det foreligger godkjente reguleringsplan for strekningene i Gran kommune, det vil si fra kommunegrensen mellom Lunner og Gran til Jaren, og for Lygna sør. 12. Som følge av godkjente reguleringsplaner i Gran kommune ligger ny rv. 4 fast ved kommunegrensen mellom Gran kommune og Lunner kommune. Dette ble bekreftet i møte med politisk ledelse i Samferdselsdepartementet den 13. august På møtet deltok Oppland fylke, Lunner og Gran kommuner og Statens vegvesen. Planleggingen som nå er i gang tar utgangspunkt i kommunegrensen som et fastpunkt for videreføring av riksveg 4 i Lunner. Dette er en forutsetning som er akseptert av kommunene og som ligger som en premiss for det videre planarbeid i Lunner.

14 13. Dimensjonering av ny veg gjøres med utgangspunkt i forventet trafikkbelastning 20 år etter åpning. For denne strekningen er det forventet en trafikkbelastning større enn ÅDT, etter at bommen er fjernet. 9. Naturvernforbundet i Oppland / Naturvernforbundet i Gran og Lunner Naturvernforbundet roser kommunestyret i Lunner som i 2007 sa nei til å vedta reguleringsplan for ny firefeltsveg over matjord og kulturlandskap. Det forventes at dette følges opp videre. Naturvernforbundet vil sterkt fraråde en løsning med firefelt rv. 4 fra Roa-Gran-Jaren av hensyn til matjord, kulturlandskap, naturverdier og utslipp fra luftforurensing og klimagasser. En firefeltsveg i dette området vil gi føringer for utbygging av rv. 4 lenger sør. Naturvernforbundet ber om at det isteden satses sterkt på trafikksikkerhetstiltak på rv. 4 og evt tilstøtende vegnett, og at dette kombineres med økt satsing på Gjøvikbanen. Naturvernforbundet minner om at Samferdselsdepartementet høsten 2006 innførte ordningen med ekstern kvalitetssikring i tidlig fase (KS1) for samferdselsprosjekter med en antatt prislapp på over 500 mill kr og mener at det bør gjennomføres en KS1-prosess med tilhørende konseptvalgutredning (KVU) før det er aktuelt å gå videre med planprogrammet. Det forventes at arbeidet med planprogram og kommunedelplan med tilhørende konsekvensutredning utsettes til KS1 er gjennomført. Naturvernforbundet etterlyser hvilke utredninger som er gjort for å kartlegge tiltak og effekter av pkt. 1, 2 og 3 i håndbok 017 Veg- og gateutformings firetrinnsmetodikk. Det henvises også til forslag til planprograms omtale om rv. 4 Gran-Jaren som beskrives med en oppstart av byggearbeidene i I følge NTP er prosjektet først aktuelt i siste seksårsperiode under forutsetning av delvis bompengefinansiering. Det er avgjørende at prosjektet sees i sammenheng med standardvalg for strekningen Roa Gran, og at dette vurderes i en felles KS1-prosess. En firefeltsveg vil gi bedre fremkommelighet og kortere reisetider med bil, noe som vil være med på å øke vegtrafikken med de virkninger det medfører. Naturvernforbundet henviser til Lunner kommunes klima- og energiplan for perioden , vedtatt av kommunestyret 26. mars I planen beskrives det at gjennomgangstrafikken er en utfordring kommunen må jobbe med på et regionalt og nasjonalt nivå, mens lokaltrafikken kan påvirkes ved å redusere bilbruken lokalt, og jobbe aktivt for å oppgradere Gjøvikbanen og togtilbudet. Naturvernforbundet mener at en utbygging av firefelts rv. 4 vil være et tiltak som virker i motsatt retning av intensjonene i klima- og energiplanen. Naturvernforbundet mener NTP gir føringer om hvordan rv. 4 og øvrige transportsystem i korridoren Oslo Hadeland Gjøvik utvikles. Naturvernforbundet påpeker behovet for å ta vare på jordvernressursene, jf brev fra landbruksminister Lars Peder Brekk og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim datert Utover beskyttelse av naturområder, kulturlandskap og matjord, samt behovet for reduksjon av behovet for reduksjon av luftforurensing, støy og utslipp av klimagasser er

15 Naturvernforbundet opptatt av at tiltak på rv. 4 gjennomføres i tråd med vanndirektivet og hindre nye inngrep i Vigga. Naturvernforbundet viser til ulykkesstatistikk fra rapporten Ulykkeskostnader ved ulike vegbredder med forskjellige dimensjonerende trafikk (SINTEF). Naturvernforbundet mener med bakgrunn i dette at utbedring av dagens rv. 4 ved å utruste denne med midtrekkverk vil koste penger, men at det etter alt å dømme er rimeligere og vil gi langt mindre skade for miljø, matjord og kulturlandskap enn en ny firefeltsveg. Dersom det er behov for at ny veg bygges ber Naturvernforbundet om at denne legges i en lang tunnel og ellers så skånsomt som mulig for å hindre nedbygging av matjord og naturverdier. Statens vegvesens kommentar Tas til orientering. Valg av standard gjøres etter kriteriene i håndbok 017. Standarden på dagens veg, trafikkbelastning og ulykkessituasjon påvirker valget. Rv. 4 har i dag mange direkteavkjørsler, høy trafikk og det skjer mange ulykker langs vegen. Som følge av trafikkbelastningen i området er det ikke vurdert som et aktuelt alternativ å utvikle dagens veg som en tofeltsveg med midtdeler. Årsaken til dette er at dagens rv. 4 i stor grad benyttes som lokalveg. Bruk av midtdeler på en veg med stor andel lokale reiser vil medføre en betydelig ulempe for beboere siden kjørefeltene blir fysisk skilt fra hverandre. Trafikksikkerhetsmessig er det lite gunstig å anlegge kryssingspunkter i midtdeleren for hver adkomst, da midtdeleren mister mye av sin effekt. Lokaltrafikken vil bli påført lange omveger ved f eks kryssing av veg med fysisk midtdeler. Konseptvalgsutredning (KVU) med tilhørende kvalitetssikring (KS1) er Finansdepartementets verktøy som skal benyttes til å vurdere alle statlige prosjekter med en forventet investeringsramme på mer enn 750 mill. Ordningen ble gjort gjeldende for samferdselsprosjekter i For at ikke all planinnsats skulle stoppe opp i påvente av gjennomføring av KVU/KS1, ble de vegprosjektene som var kommet langt i planleggingen unntatt for KVU/KS1 jf brev fra Samferdselsdepartementet datert På det tidspunktet pågikk reguleringsplanleggingen for rv. 4 Roa Jaren. Reguleringsplan for strekningen Gran grense - Jaren ble godkjent i Planleggingen av ny rv. 4 Roa Jaren ble derfor fritatt fra kravet om utarbeidelse av KVU og KS1. Hensikten med KVU/KS1 er for samferdselsprosjekt å finne den beste måten å løse transportbehovet på og gi grunnlag for planlegging etter plan- og bygningsloven. Slike utredninger skal vurdere transportbehovet over en lengre strekning og inneholde vil være av overordnet karakter. Forholdet til NTP og jordvern er omtalt i merknad 8, pkt Gran kommune Forslag til planprogram er behandlet i planutvalget og formannskapet i Gran kommune. Følgende vedtak ble fattet og oversendes som uttalelse: Gran kommune er tilfreds med at planprosessen for rv. 4 i Lunner er vel i gang igjen.

16 Gran kommune vil påpeke at kommende planforslag må vise en så god som mulig løsning for arealbruk ved tilknytning til vedtatt trase i Gran kommune. Det er viktig for Gran kommune at kostnadene ved ulike løsninger kommer tydelig fram gjennom planarbeidet, siden dette har størst betydning for Gran kommunes innbyggere. Gran kommune er derfor tilfreds med at utredningsprogrammet tydelig understreker at utredningen skal beskrive sannsynlige bompengesatser for de ulike alternativene. Statens vegvesens kommentar Innspillet tas til orientering. 11. Fylkesmannen i Oppland (FMO) Nærmiljø og friluftsliv Fylkesmannen ber om at konsekvenser for barn og unges oppvekstmiljø synliggjøres i planarbeidet, og minner om krav om erstatningsarealer dersom tiltaket medfører omdisponering av arealer egnet for lek jf. Rikspolitiske retningslinjer for barn planlegging. Det bes om at tilgjengeligheten til Vigga tas med i vurderingen om friluftsområder. Naturmiljø Fylkesmannen er enig i at berørte lokaliteter må undersøkes på nytt for å sikre oppdatert kunnskapsgrunnlag og avklare konsekvensene av ev inngrep. I tillegg må det undersøkes hvorvidt det er gjort nye funn i området siden Fylkesmannen viser til at naturmangfoldloven 8-12 og minner om at denne legges til grunn ved offentlige beslutninger. Det forventes en konkret vurdering ihht disse prinsipper i konsekvensutredningen. Kalkholdig jordsmonn i planområdet bidrar til et rikt utvalg av naturtyper og innslag av rødlistearter. Fylkesmannen ber om at man er særlig oppmerksom på funn av arter eller naturtyper som er foreslått som prioritert art eller utvalgt naturtype, jf. naturmangfoldloven. Fylkesmannen ser det som svært viktig å unngå ytterligere inngrep i vassdraget, og forutsetter at prinsippløsninger for kryssing av Vigga avklares i planarbeidet, og at løsninger som velges medfører minst mulig inngrep i vassdrag og kantsone. Fylkesmannen ser det som særlig viktig å få frem konsekvensene av A7justert i og med at denne medfører to kryssinger av Vigga og berører registrert område med gråor-heggeskog ved Holmen. Landbruk Fylkesmannen vurderer det som positivt at jordvern er lagt inn som ett av tre hovedmål. Ellers vises det til brev fra Miljøvernministeren og Landbruks- og matministeren av 21. februar 2006, St. meld. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand og Jordvernstrategi for Oppland, vedtatt av Fylkeslandbruksstyret, Oppland fylkesting og Fylkesmannen i Oppland i juni Det vises også til brev fra Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet datert I arealregnskapet må kryssløsninger og restareal som på grunn av arrondering ikke kan utnyttes til jordbruksformål inngå. Fylkesmannen anser det som positivt at kryssingsbehov for landbruket og arronderingsmessige konsekvenser for landbruket skal vurderes. Statens vegvesens kommentar

17 Innspillet tas til etterretning. 12. Forsvarsbygg Forsvarsbygg har ingen kommentarer til planprogrammet. Statens vegvesens kommentar Innspillet tas til orientering. 13. Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune viser til regionalt planforum hvor følgende innspill ble gitt: Strategisk samferdsel orienterte om at det skulle gjøres et prinsippvedtak i Fylkesutvalget 5. april 2011 om bompengefinansiering av rv 4 på Hadeland. Følgende vedtak ble fattet på dette møtet, pkt 4: 4. Det fremmes egen sak om finansiering av rv. 4 på strekningen Roa- Lunner/Gran grense når kommunedelplanen er vedtatt, ventelig i Plan- og miljø poengterte viktigheten av å tenke langsiktig med hensyn på valg av trase og at muligheten for god utvikling av Roa som tettsted må vektlegges i den videre planleggingen. Kulturarvenheten opplyste om at tidligere konsekvensutredning kan brukes. Sand og Sandstad er vurdert med høy verdi og rundkjøringsalternativene er å foretrekke i forhold til bygningsmiljø. Oppland fylkeskommune opplyser om at saken vil bli behandlet i Fylkesutvalget ved offentlig ettersyn. I forbindelse med behandlingen ønsker Fylkesutvalget en befaring og ber kommunen / SVV om å ta kontakt for å avtale dette når høringsperioden er kjent. Fylkeskommunen slutter seg til planprogrammet, og mener det tar for seg de viktigste temaene som bør utredes i den videre planleggingen. Statens vegvesens kommentar Innspillet tas til orientering. 3.2 Planprogrammet Nedenfor er kravene til hva som skal utredes i konsekvensutredningen listet opp med ramme rundt. Teksten i rammen er hentet fra tiltakshavers forslag til planprogram med forslag til endringer fra Lunner kommune i kursiv. Tiltakshavers forslag om å utrede rasteplass er i sin helhet tatt ut. Tiltakshavers forslag til planprogram er vedlagt saken Trafikk Trafikale konsekvenser av tiltaket beregnes. I tillegg til trafikk på rv.4 skal trafikk for parallellveg og tilstøtende veger klarlegges. Konsekvenser for lokaltrafikken, både nord-sør- og øst- vest forbindelsen utredes. Tiltakets virkning for kollektivtrafikken, spesielt skoleskyss-ordningen i Lunner, utredes. Tiltakets virkning for overføring av trafikk mellom ulike transportformer skal vurderes. Trafikksikkerhetsvurdering av de ulike alternativene må gjennomføres. Trafikkavvikling og trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper, herunder gående og syklende, i anleggsfasen beskrives.

18 3.2.2 Bompenger Plassering av bomstasjoner skal vises or de ulike alternativene. Utredningen skal beskrive sannsynlige bompengesatser for de ulike alternativene Framstilling av alternativer Alle alternativer inkludert grøfter, skjæringer/fyllinger, påkjøringsramper, kryss, lokalveger, landbruksveger, og gang- og sykkelveg skal beskrives og vises på C-tegninger. Faktisk arealbeslag skal framgå av tegningene. Fjern- og nærvirkning av alternativene skal vises og beskrives (tema landskapsbilde) Rasteplass UTGÅR det er planlagt rasteplass langs ny rv4 sør for Gran sentrum Investeringskostnader Det skal regnes investeringskostnader ved prosjektet. Kostnadsoverslag skal utarbeides og kvalitetssikres for alle alternativer etter metoden ANSLAG (håndbok 217 Anslagsmetoden). Kravet til nøyaktighet i kostnadsoverslaget er +/- 25% på kommunedelplannivå Massebalanse og massedeponier Massebalansen for de ulike vegalternativene skal beregnes. Behov for ev. masser fra sidetak utenom veglinja og behov for deponering av overskuddsmasser skal avklares. Muligheter for oppfylling av jordmasser for å bedre kvaliteten på dyrket jord langs Vigga skal vurderes. Ved store masseoverskudd skal det foretas en vurdering av mulige massedeponier og en grov vurdering av konsekvenser av disse for de samme tema som for selve tiltaket Risiko og sårbarhet Det skal utføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for prosjektet. ROS-analyse er en god og realistisk framstilling av risikobildet hvor man vurderer hvorvidt den planlagte vegen vil medføre endret risiko for mennesker, miljø og/eller materielle verdier. Analysen skal utføres for både anleggsfasen og driftsfasen. Hovedhensikten med en ROS-analyse er å gjøre en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og å vurdere hvilken risiko disse hendelsene representerer. Sannsynligheten for at en hendelse inntreffer må anslås. ROS-analysen skal utføres så tidlig at resultatene kan brukes til å justere planen om avdekkede risikoer medfører behov for det. Sentrale ROS-tema som skal utredes i dette prosjektet er:

19 3.2.8 Generell samfunnsøkonomisk analyse Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser skal benyttes i konsekvensanalysen både med hensyn til metodikk og presentasjon av konsekvenser. Utredningsalternativene og alternativ 0 skal utredes innenfor en analyseperiode på 25 år. Anleggsfasen, avbøtende tiltak og behov for oppfølgende undersøkelser skal vurderes og beskrives for alle tema. Konsekvenser i anleggsperioden skal beskrives. Det skal dokumenteres hvorvidt de kan gi varige virkninger. Dersom konsekvensene i anleggsperioden ikke vil gi varige virkninger skal de heller ikke tillegges vekt ved vurdering av varige virkninger, alternativt skal de tillegges vekt. Om avbøtende tiltak medfører endringer i omfang, skal dette gå tydelig fram av utredningen. Registreringer og verdivurderinger skal vises på temakart. Konsekvenser ved valg av startpunkt synliggjøres i utredningen, både av hensyn til støy, barrierevirkning, trafikksikkerhet og nærmiljøkvaliteter EFFEKT-beregninger For de prissatte konsekvensene skal beregningsverktøyet EFFEKT for nyttekostnadsanalyse brukes. Analysen i EFFEKT omfatter: Støy - Trafikant og transportbrukernytte - Operatørnytte - Trafikkulykker - Støy og luftforurensning - Budsjettvirkninger for det offentlige støy Det skal beregnes støy fra dagens veg og alle alternativer. Beregninger gjøres i tråd med Miljøverndepartementets retningslinje T Det skal utarbeides støysonekart med rød og gul sone til bruk for vurdering av utendørs støy (jf. tema nærmiljø og friluftsliv).

20 Luftforurensning Luftforurensing ved boliger, institusjoner og skoler/barnehager skal beregnes med verktøyet VLUFT fra dagens veg og alle alternativer for ny veg. I tillegg skal luftforurensing fra tunnelmunninger beregnes med metoden beskrevet i Statens vegvesens håndbok 021- Vegtunneler. Det skal vurderes om spredning fra tunnelmunninger kan gi problemer utenfor byggegrensen. Utslipp av klimagasser fra generert trafikk skal beregnes og vises Landskapsbilde Avgrensing av temaet Temaet landskapsbilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelse). Grunnlag og registreringer Det skal gjøres en overordnet verdianalyse av landskapets karakteristiske trekk o visuelle kvaliteter. Dette skal baseres på egne undersøkelser i området og foreliggende opplysninger. Hva skal utredes? Det skal defineres et influensområde for temaet. Virkningen på landskapsbildet skal vurderes for hele strekningen. Følgende skal inngå i vurderingen av tiltakets konsekvenser: - Om vegens og kryssenes skala står i et harmonisk forhold til skalaen i landskapet. - Om vegen, kryssene og tunnelpåhuggene medfører skjemmende sår i landskapet, eller andre tiltak som kan være skjemmende, som støyskjermer, gjerder, etc. - Om vegen bryter med strukturen i landskapet. - Om vegens visuelle virkninger for kulturlandskapet. Reiseopplevelse for de ulike alternativene skal beskrives, og konsekvenser av endringer i reiseopplevelse på strekningen skal inngå i vurderingene. Opplevelsen av de ulike alternativene for lokalbefolkningen i Viggadalen skal beskrives, og konsekvensene av endringer i landskapet for befolkningen som følge av tiltaket skal inngå i vurderingene. Det skal utarbeides realistiske illustrasjoner som viser tiltakets innvirkning på omgivelsene. Både fjernvirkning i kulturlandskapet og nærvirkning ved tettbebyggelse skal illustreres for alle alternativene Nærmiljø og friluftsliv Avgrensing av temaet Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge disse definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig- og

21 tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder. Motoriserte aktiviteter inngår ikke i tema nærmiljø og friluftsliv. Grunnlag og registreringer Temaet ble behandlet i to separate rapporter i konsekvensutredningen fra Det er behov for nye kartlegginger i området for å finne dagens bruk. Hva skal utredes? Det skal defineres et influensområde for temaet. Ulike nærmiljø- og friluftslivsfunksjoner skal registreres, kartfestes og verdivurderes innenfor influensområdet. De ulike vegalternativenes barrierevirkning og konsekvenser for tilgjengelighet til viktige turområder og nærmiljøfunksjoner skal beskrives. Videre skal støybelastning og luftforurensning fra ny veg i forhold til bolignære utearealer, nærfriluftsområder og større sammenhengende friluftsområder beregnes og vurderes. Konsekvenser for barn og unges oppvekstmiljø synliggjøres for alle alternativene og avbøtende tiltak i form av evt. erstatningsareal for lek, vises. Tilgjengelighet til Vigga vurderes for de ulike alternativer. Konsekvenser for idrettsanlegget på Volla beskrives. Utredningen skal også belyse positive avlastningseffekter langs eksisterende veg og konsekvenser for gående og syklende Naturmiljø Avgrensing av temaet Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske, limnologiske og marine forekomster, og biologisk mangfold knyttet til disse. Grunnlag og registreringer Det ble foretatt grundige undersøkelser i 2002 i forbindelse med konsekvensutredningen. Siden ingen nye områder blir berørt anses det derfor ikke nødvendig med ny detaljkartlegging langs alle alternativer, men alle berørte lokaliteter må undersøkes på nytt for å fastslå dagens status. Det må videre tas kontakt med aktuelle instanser som kan ha utfyllende kunnskap om biologisk mangfold i området som eksempelvis kommunene, fylkesmannen og ornitologisk forening. Fallviltdata (viltpåkjørsler) må innhentes. De vil gi et bilde av hjortevilttrekket i dalen. Hva skal utredes? Det skal defineres et influensområde for temaet. Naturmiljøet innenfor influensområdet skal kartfestes og beskrives. Det skal vurderes hvilke konsekvenser tiltaket gir gjennom direkte inngrep og indirekte påvirkning av registrerte naturverdier i forhold til artsmangfold og økologiske sammenhenger mellom naturområder. Behovet for viltkryssinger og behovet for viltgjerder skal vurderes. Forholdet til Vigga skalvurderes spesielt med tanke på elvas økologiske funksjon og i forhold til kravene i vannforvaltningsforskriften. Tiltakets forhold til naturmangfoldloven skal beskrives, spesielt skal det vurderes om kartlegging og utredning må suppleres sett i lys av de vedtak som nylig er fattet for å ivareta

22 Kulturmiljø Avgrensing av temaet Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Ved avgrensning av kulturmiljøer skal det påvises hvilken helhet eller sammenheng kulturminnene inngår i. Automatisk fredete kulturminner omfatter arkeologiske og faste kulturminner fra før 1537 og alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, jf. lov om kulturminner 4. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. Grunnlag og registreringer Det er behov for en gjennomgang av foreliggende materiale fra konsekvensutredningen 2002/03. Alle registrerte kulturmiljøer må undersøkes og verdivurderes på nytt. Hva skal utredes? Det skal defineres et influensområde for temaet. Det skal foretas en kartlegging og verdivurdering av kulturmiljøer innen influensområdet. Alle kultur- og fornminner skal vises på kart. Vegalternativenes innvirkning på kulturmiljøene skal utredes i forhold til direkte påvirkning/inngrep i miljøer, endringer i miljøenes lesbarhet, og barrierevirkning i forhold til ferdsel og opplevelse mellom viktige målpunkt. Det må på bakgrunn av dette gis en samlet vurdering av tiltakets virkning på helhet og sammenheng i kulturmiljøene. Potensialet for å finne ikke kjente automatisk fredete kulturminner i de aktuelle traseene Tiltaket vurderes. vil utløse undersøkelsesplikten ihht. Kulturminneloven 9. Arkeologiske undersøkelser Konsekvenser vil for bli kulturmiljøer gjennomført langs i reguleringsplanfasen. avlastet veg skal belyses Tiltaket Naturressurser vil utløse undersøkelsespliktien iht. kulturminnelovens 9. Arkeologiske For undersøkelser strekningen vil rv. bli 4 gjennomført Roa-Gran grense i reguleringsplanfasen. er jordvern omtalt særskilt i NTP I konsekvensutredningen vil temarapporten for Naturressurser særskilt ta for seg vurderinger knyttet til jordvern. For hvert alternativ vil det bli gjennomført en analyse av hvilke arealer som vil bli berørt av inngrepet (influensområde), størrelsen på dette arealet vil bli kartlagt og verdivurdert på overordnet nivå (kommunedelplan). Det vil bli utarbeidet et