LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SARPSBORG KOMMUNE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SARPSBORG KOMMUNE"

Transkript

1 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SARPSBORG KOMMUNE

2 FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Innen lokal energiforsyning kan det være aktuelt å bygge ut distribusjonsnettet for kraft, vannbåren varme og gass, eller på annen måte legge til rette for ulike energialternativer. Målet er å etablere langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. I de lokale energiutredningene skal nettselskapene fokusere på oppfølging av energibehov innenfor kommunegrensene. Sentrale aktører i tillegg til områdekonsesjonærer er kommuner, større byggherrer, fjernvarmeselskap, store energibrukere, utstyrsleverandører med flere. Utredningen skal ikke være en plan eller gi noen anbefaling. Den skal være et underlag for aktører som ønsker å realisere aktuelle løsninger. I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra 1. januar I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første lokale energiutredning skulle foreligge innen 1. januar Fram til og med 2007 var områdekonsesjonærene pålagt å oppdatere og offentliggjøre de lokale energiutredningene årlig. I den reviderte forskriften av 1. juli 2008 reduseres dette kravet til hvert andre år og i tilknytning til kommuneplanarbeidet, men oppdateringen skal skje oftere dersom det anses påkrevet av hensyn til kommunens behov. Det skal i tilknytning til utredningen holdes et energiutredningsmøte hvor utredningen legges frem. Referat fra dette møtet legges på selskapets hjemmeside, 2

3 INNHOLD Forord... 2 Innhold... 3 Om... 4 Energiressurser... 5 Infrastruktur for elektrisitet... 6 Infrastruktur for fjernvarme... 7 Elektrisitetsforbruk... 8 Fjernvarmeforbruk... 9 Utviklingstrekk energiforbruk Energiforbruk i kommunale bygg Energi og effekt Sluttbrukerordninger Alternative energiløsninger Kilder Vedlegg: Utvalgte tabeller/grafer... i Foto for- og bakside samt side 5: Rejlers Foto side 3, 6, 7, 13 og 14: Fortum Distribution Illustrasjon side 14: NVE, hentet fra 3

4 OM SARPSBORG KOMMUNE Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Vi vil her presentere de viktigste. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå 1. BEFOLKNINGSUTVIKLING hadde innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på 0,9 % årlig. Statistisk sentralbyrå forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal vokse med gjennomsnittlig 1 % årlig i perioden Det er naturlig at energiforbruket til en viss grad følger befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer. BOSETNINGSMØNSTER Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. Sarpsborg er en bykommune hvor 91 % av befolkningen bor i tettbygde strøk, som er litt over gjennomsnittet for Østfold på 84 %. Andelen av boliger som er eneboliger har holdt seg stabilt de siste årene på rundt 53 %. Andelen aleneboere var i 2012 på 17 %. NÆRINGSLIV Kakediagrammet over viser at tjenesteytende næringer sysselsetter flest personer i kommunen i 2012 med en andel på 73 %. Industrinæringen sysselsetter 26 % og primærnæringen 1 %. Fordelingen er tilnærmet lik gjennomsnittet for Østfold. KLIMA Kommunen har kystklima med relativt varme somre og milde vintre. Utviklingen går i retning mot et mildere klima. I perioden er det kun i 2010 at det har vært kaldere enn gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode 2. ENERGI- OG KLIMAARBEID Gjeldende klima- og energiplan ble vedtatt i Kommunen deltar i samarbeidsprosjektet Klima Østfold, der målet er å bevisstgjøre, engasjere og tilrettelegge gjennom effektive miljøtiltak slik at alle kan bidra. Kommunen er også medlem i Energiforum Østfold. Formålet med forumet er å bidra til å utvikle Østfold til et verdiskapende og ledende fylke innenfor energiomstilling, samt sikre energiforsyningen til fylket. Østfold har kraftunderskudd grunnet mye kraftintensiv industri og fylkeskommunen konkluderer med at det er tre realistiske alternativer til å produsere fornybar kraft fra større anlegg i fylket: landbasert vindkraft, bioenergi og solceller 3. 4

5 ENERGIRESSURSER VANN Det er tre vannkraftverk i kommunen. Sarp kraftverk har en midlere årsproduksjon på ca. 530 GWh, Hafslund kraftverk 165 GWh per år og Borregaard kraftverk har 300 GWh per år. AVFALL OG BIOGASS Sarpsborg har egen kommunal behandling av husholdningsavfallet. Kommunen har avtale med Østfold Energi om levering til deres anlegg ved Borregaard. Energipotensialet i husholdningsavfallet fra Sarpsborg utgjorde ca. 37 GWh i Ved Borregaard er det to avfallsforbrenningsanlegg. Østfold energi sitt anlegg leverer 185 GWh årlig i form av prosessdamp. Hafslund Varmes anlegg, Sarpsborg Avfallsenergi, ble satt i drift i 2010 med årlig produksjon på 230 GWh prosessdamp. Det er ingen biogassanlegg i kommunen, men det bygges et anlegg på Borregaard som vil kunne produsere 46 GWh per år 5. VIND Det arbeides med konsesjonssøknad for Danserfjella Vindkraftverk i Råde, Sarpsborg og Våler. Konsekvensutredningsprogrammet ble fastsatt tidlig Anlegget planlegges med installert effekt på 120 MW, fordelt på mellom 30 og 40 vindturbiner. det tilsvarer en forventet kraftproduksjon på 325 GWh. Fylkeskommunen i Østfold har i 2012 kartlagt mulige områder for utbygging av vindkraft der konfliktene i forhold til andre viktige samfunnshensyn synes akseptable. Områdene i Sarpsborg som anses som egnet er Syverstad øst og Brenne sørvest. ANDRE ENERGIRESSURSER Det er energipotensial i halmressursene fra kornarealet samt i tilveksten av skogvirke. Det er ikke tradisjon i landet for å bruke halm som energikilde, men potensialet er stort i Østfold. Halmressursene i kommunen har en energimengde på ca. 56 GWh 6. Energiinnholdet i tilveksten av skog er 99 GWh, hvorav 25 GWh er beregnet som egnet for energiformål 7. Det er stor usikkerhet knyttet til andel som utnyttes, men i Norge generelt er tilveksten av skog langt større enn hogsten. Ved hjelp av varmepumper utnyttes stadig mer av omgivelsesvarmen i uteluft, sjø og grunn. Væskevann varmepumper som utnytter grunnvarme, eller luft-vann varmepumper, er gode alternativer der det er vannbåren gulvvarme og kan erstatte tradisjonelle varmesentraler. Solenergi utnyttes til en viss grad i Norge, men potensialet er større. Man ser en utvikling i økt bruk både til produksjon av elektrisitet (solceller) og varme (solfangere) de siste årene, men utnyttelsesgraden i kommunen er ukjent. Spillvarme både fra forbrenningsanlegg på Borregaard og nytt renseanlegg utnyttes i fjernvarmeproduksjonen. 5

6 INFRASTRUKTUR FOR ELEKTRISITET Fortum Distribution har områdekonsesjon i Østfoldkommunene Halden, Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl, Våler, Moss og Sarpsborg samt kommunedelen Onsøy i Fredrikstad. Områdekonsesjonen gir nettselskapet rett til å bygge og drive fordelingsnettet med kabler, luftledninger og andre elektriske anlegg uten å forelegge hver enkelt sak for NVE. Nettselskap med områdekonsesjon har tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder i sitt konsesjonsområde med elektrisk energi. For å ivareta denne plikten og samtidig overholde forskrift om leveringskvalitet, må elnettet kontinuerlig utvides og forsterkes for å holde tritt med utviklingen i kommunen. Distribusjonsnettet til blir forsynt fra 7 trafostasjoner. Fra trafostasjonene er det et distribusjonsnett på 11, 18 eller 22 kv frem til nettstasjoner i nærområdet til hver enkelt forbruker. Noen trafostasjoner i Sarpsborg er sammenbundet i distribusjonsnettet. Det er lange forbindelser til Karlsøya og Høysand/Ingedal/Grimsøya, og ved store lastøkninger i disse områdene vil det være behov for å forsterke nettet. Det forventes en utbygging i området Hannestad/Tindlund som gjør at strømforsyningsnettet her eventuelt må forsterkes. I forhold til kostnadsdekningen er det den som utløser behovet for nyinvesteringer som må bære kostnadene (les mer på Borregaard og Nordic Paper Greåker AS blir forsynt direkte fra regionalnettet til Hafslund Nett AS. I tillegg leverer Hafslund Nett AS strømforsyning til et område ved Hafslund-Årum. Utførte prosjekter i Sarpsborg: Modernisering av 4 trafostasjoner Program for utskifting av gamle stolper Modernisering av nettstasjoner i mast (ca. 160 nettstasjoner) Nytt nett som følge av nytt sykehus på Kalnes og utvidelser i området Oppgradering av høyspenningsnett Ullerøy Planlagte prosjekter i Sarpsborg: Installasjon av nye avanserte målere (AMS) i Oppgradering av høyspenningsnett mot Høysand Figuren under viser at antall avbrudd og avbruddsvarighet i Sarpsborg har ligget noe høyere i perioden enn gjennomsnittet for Fortum Distribution, med unntak av Avbruddene skyldes i all hovedsak værmessige forhold. Vedlegg inneholder en mer detaljert avbruddsstatistikk. 6

7 INFRASTRUKTUR FOR FJERNVARME Østfold energi har fjernvarmekonsesjon for et stort område fra sentrum og vestover via Grålum til Kalnes. Oppstart for varmeleveranse var i Østfold energi har frasagt seg konsesjonen for ytterligere utbygginger i området Greåker og Alvim. Hafslund Varme har sagt fra seg fjernvarmekonsesjon for området sør og øst for Glomma. Det er ikke kjennskap til at andre har tatt over planene. Konsesjonskartet nedenfor viser utbygde og fremtidige traséer for Østfold Energi 8. 7

8 ELEKTRISITETSFORBRUK Grafen over viser hvordan temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i kommunen fordeler seg på de ulike brukergruppene, og hvordan forbruket har utviklet seg siden FORDELING PÅ BRUKERGRUPPER Totalforbruket av elektrisitet i Sarpsborg var i 2012 på GWh. Industrien er den største brukergruppen med en andel på 61 %. Husholdningene forbruker 23 % og tjenesteytende næringer står for 14 %. Landbruk og fritidsboliger har en minimal andel av elektrisitetsforbruket. UTVIKLING Tabellen til høyre viser at forbruket har økt i alle brukergruppene. Eneste unntak er industrien som har hatt en nedgang på nærmere 500 GWh, noe som tilsvarer en reduksjon på 22 % per sysselsatt. Husholdninger har hatt en økning på 15 % per innbygger og tjenesteyting 25 % per innbygger. Det er påfallende sett i forhold til at man i de fleste kommuner ser en effektivisering innen disse brukergruppene. Elektrisitetsforbruket i fritidsboliger har økt betydelig mer enn antallet bygg. I Vedlegg vises elforbruk innen husholdninger og tjenesteyting per innbygger per kommune i konsesjonsområdet til Fortum Distribution Elforbruk (GWh) Andel (%) Husholdninger 363,0 23 Tjenesteyting 224,4 14 Landbruk 11,5 1 Fritidsboliger 13,3 1 Industri 973,1 61 Utvikling Forbruksøkning (GWh) Spesifikk endring* (%) Husholdninger 81,1 +15 Tjenesteyting 64,1 +25 Landbruk 3, Fritidsboliger 10, Industri -494,9-22 * Negativt fortegn betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men redusert aktivitet eller overgang til annen energibærer. Beregnet per innbygger for husholdninger og tjenesteyting, per sysselsatt innen industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger. 8

9 FJERNVARMEFORBRUK Grafen over viser hvilke energibærere som er benyttet til fjernvarme i kommunen og hvordan forbruket har utviklet seg siden FORDELING PÅ ENERGIBÆRERE I 2012 ble det produsert 12,7 GWh fjernvarme i Sarpsborg. Fjernvarmen skal i hovedsak produseres av spillvarme fra Borregaard, men oljeandelen har vært høy siden spillvarmen fra nytt renseanlegg ikke er tilgjengelig før slutten av UTVIKLING Det har vært en betydelig økning i produksjon og bruk av fjernvarme i perioden siden oppstart i Forbruk (GWh) Andel (%) Elektrisitet 2,4 19 Petroleum 5,5 43 Omgivelsesvarme 0,6 5 Spillvarme 4,2 33 Biogass/bioolje 0,0 0 Fjernvarmeproduksjonen bygges ut med varmesentral på Kalnes fra Varmen der vil bli produsert ved hjelp av varmepumpe, som ved Grålum varmesentral. Fjernvarmepotensialet i hele området sentrum-vest er beregnet til ca. 30 GWh. I Vedlegg er fjernvarme per kommune vist grafisk. 9

10 UTVIKLINGSTREKK ENERGIFORBRUK I årets utredning presenteres kun oppdaterte tall for elektrisitet og fjernvarme. Dette er fordi det ikke finnes statistikk for øvrige energibærere fra årene etter For å vise totalforbruk, og forholdet mellom disse to og øvrige energibærere, er utviklings- og prognose-grafen som ble utarbeidet for 2011-rapporten tatt med. Se figuren over Elektrisitet utgjorde 50 % av det totale stasjonære energiforbruket i 2009, mens bioenergi utgjorde ca. 13 %. Andel petroleum økte fra 26 % i 2000 til 27 % i For detaljer om utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk fram til 2009, i form av tabeller og grafer fordelt på energibærere og brukergrupper, henvises det til Lokal energiutredning På landsbasis er salget av fyringsolje redusert med 26 % fra 2009 til Det er sannsynlig at reduksjonen i Sarpsborg kan ha vært på samme nivå. Skangass opplyser at de har levert gass i størrelsesorden 123 GWh til industrikunder i kommunen i Det er en tredobling av gassforbruket fra 2009, og har sannsynligvis erstattet deler av oljeforbruket. Elforbruket i industrien har økt betydelig mer enn prognosen fra 2011 tilsa. De andre brukergruppene har hatt en utvikling på nivå med prognosen. Fjernvarme (FV) har økt på nivå med prognosen, men andelen olje er foreløpig betydelig høyere enn forventet. Utviklingstrekk Prognose økning (GWh) Faktisk økning (GWh) El husholdninger 14,8 9,0 FV husholdninger 1,2 1,1 El tjenesteyting -2,2-1,9 FV tjenesteyting 11,1 11,6 El industri -1,2 149,3 FV industri 1,2 0,0 Totalt til FV 13,5 12,7 UTVIKLING VIDERE Det er ingen tvil om at elektrisitet fortsatt vil stå for hovedandelen av energiforbruket. Forbruket innen husholdninger og tjenesteytende næringer vil øke svakt. Biobrensel, biogass og avfall vil erstatte mer av petroleumsforbruket. Produksjon av fjernvarme vil øke. 10

11 ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG Grafen over viser energiforbruk ved egeneide kommunale bygg i 2012, for kommunene i Østfold. Fra og med regnskapsåret 2012 ble kommunene pålagt å rapportere om energiforbruket gjennom kommune-stat-rapporteringen (KOSTRA). Askim er ikke tatt med på grunn av mangelfull rapportering. Verdiene er ikke direkte sammenlignbare siden de kun viser et gjennomsnittstall og det er store forskjeller på alder og bruksområde for byggene. Men det gir en indikasjon på nivået og sammensetningen av energiforbruket. Hobøl kommune har lavest forbruk med 134 kwh/m 2. I Aremark benyttes en høy andel fjernvarme, og kommunen har derfor det laveste elektrisitetsforbruket per areal. Det er kun Marker som har rapportert om bioenergiforbruk som ikke er levert som fjernvarme. Kun fire av kommunene har faset ut alt oljeforbruk. har rapportert at det i de kommunale byggene brukes i gjennomsnitt 180 kwh/m2 per år. Det er litt over gjennomsnittet for de 20 kommunene. Forbruket av olje er litt lavere, og forbruket av fjernvarme litt høyere, enn gjennomsnittet. Sarpsborg er blant kommunene med høyest elektrisitetsforbruk i fylket. Yrkesbygg, også kommunale, er pålagt energimerking. Flere kommuner benytter anledningen til å utvide med energianalyse og energitilstandsvurdering av sine bygg når de først må energimerke. Generelt ser man at for de aller fleste bygg kan det identifiseres tiltak som er lønnsomme i et tiårsperspektiv. I mange tilfeller er det et sparepotensial kun for de lønnsomme tiltakene på over 20 % av dagens energiforbruk. Typiske anbefalte tiltak vil være: Energioppfølging Tiltak på ventilasjonsanlegg Automatisering og justering av driftstider Investeringer i varmeanlegg Etterisolering og bytte av vinduer 11

12 ENERGI OG EFFEKT Effekt er energi per tid. For å ha et velfungerende distribusjonssystem for energi er maksimalt effektuttak en viktig størrelse. Utfordringen for elektrisitetsnettet kan sammenlignes med rushtidsproblematikk. Man kan ikke dimensjonere en vei kun ut fra gjennomsnittlig årstrafikk; man må også ta hensyn til variasjon over døgn, uke og år. På samme måte kan man ikke dimensjonere elektrisitetsnett kun ut fra årsforbruk av energi. I begge tilfeller er det dyrt å dimensjonere ut fra et maksimalt behov for kapasitet/effekt som kun inntreffer ett par ganger i løpet av et år, og det er mye å spare på å fordele trafikk eller belastning jevnt utover døgnet. Uansett kan man tillate kø på vei, men det går ikke i elektrisitetsnettet - da går sikringen. Det er en rekke nye utviklingstrender som vil kunne komme til å påvirke energiforbruket, og ikke minst effektuttaket i distribusjonsnettet. Det er lite som tyder på at introduksjon av varmepumper, energieffektivisering og overgang til andre energikilder på kort sikt vil medføre en reduksjon av maksimalt effektbehov i nettet på kalde dager. Enkelt sagt er det tre løsninger på utfordringene; forsterkinger i elektrisitetsnettet, endret bruksmønster eller økt styring av last hos sluttbrukerne. Både til transport og oppvarming ser vi nå en overgang fra petroleumsforbruk til elektrisitetsforbruk. I tillegg har høyt fokus på energieffektivisering ført til en teknologisk utvikling av utstyr med lavere energibehov, men høyere effektbehov. Det kan gi spenningsproblemer i svake nett. Vi vil her nevne noen viktige faktorer som gir nye utfordring for elektrisitetsnettet. ELBILER Det har vært en sterk utvikling i antall elbiler på norske veier de siste årene. Tidlig i 2013 rundet antallet Bruk av elbiler betyr økt effektbelastning selv om energiforbruket reduseres. Det bygges ut vanlige ladere, mellomraske ladere og hurtigladere. Effekten varierer fra 2,5 til 140 kw. Hurtiglading er en forutsetning for videre utbredelse av elbiler, men det vil kreve store investeringer i elektrisitetsnettet. OPPVARMING AV VARMTVANN Mens en vanlig varmtvannstank har et effektbehov på typisk 1,5 til 2 kw, kan de nye, moderne gjennomstrømningsvannvarmerne ha et effektbehov på det ti-dobbelte. I Europa benyttes normalt gass til oppvarming i slike vannvarmere, mens i det norske markedet er de beregnet for elektrisitet. Oppvarmingssystemet er energieffektivt fordi det blir mindre tap fra et varmelager, men det har derimot et høyere effektbehov som igjen vil kreve flere og større ledningsnett til boligene. INDUKSJONSKOMFYRER Induksjonsplatene på de populære induksjonsovnene har høyere effektbehov enn de tradisjonelle kokeplatene (også keramiske). Tradisjonelle kokeplater har en effekt på typisk 1-2 kw, mens induksjonsplater kan utnytte helt opp til 4 kw under boost-funksjon. Samtidig effektforbruk kan komme opp i hele 7 kw. KRAFTPRODUKSJON FRA IKKE-REGULERBARE FORNYBARE ENERGIKILDER Både privatpersoner og kommersielle aktører bidrar til økt produksjon av strøm fra sol, vind og vann. Dette bidrar til mer fornybar kraft på markedet, men samtidig er det viktig å være klar over at disse kildene sjelden vil produsere kraft når effektbehovet er størst på kalde vinterdager. 12

13 SLUTTBRUKERORDNINGER Vesentlige forsterkninger i elnettet for å imøtekomme kortvarige effekttopper vil ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Den eneste sikre metoden for å styre toppbelastningen i de kaldeste dagene er å redusere strømverdien på dagens overbelastningsvern (hovedsikring) hos kundene. En mer dynamisk løsning er prisinsentiver for å motivere kunden til endring. Det vil kreve effektmåling av strømforbruket i tillegg til dagens energi-måleravlesing. Dette vil de nye AMS-målerne legge til rette for. Kraftproduksjon i liten skala tilknyttet husholdninger er på forrige side nevnt som en utfordring for elnettet. Det er likevel sett på som positivt med lokal kraftproduksjon, og plusskundeordningen legger til rette for dette. AMS-MÅLERE Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vedtatt at innen 1. januar 2019 skal alle strømkundene i Norge ha tatt i bruk AMSmålere. AMS står for avansert måle- og styresystem. Målerne er i seg selv nokså enkle, men åpner for en rekke smarte løsninger som gir kundene bedre styring med forbruket sitt og samfunnet bedre forsyningssikkerhet. På sikt vil vi også få klimagevinster fordi vi kommer til å bruke energi mer effektivt. De nye målerne registrerer automatisk strømforbruket slik at kunden slipper å lese av strømmåleren sin. Systemet melder målerverdiene inn hver time til nettselskapet, som sender informasjonen videre til kraftleverandøren. Kunden får en mer korrekt strømregning basert på hva strømmen faktisk koster når den brukes. Med enkelt tilleggsutstyr og automatisk styring av strømforbruket får kunden bedre mulighet til å følge med på og styre forbruket etter prisene. Dette vil bidra til å flate ut effekttopper. På landsbasis skal rundt 2,5 millioner strømmålere skiftes ut med nye. I Østfold skal Fortum Distribution bytte ut over målere. Etter planen vil Fortum Distribution skifte ut målere i perioden 2015 til PLUSSKUNDER Smarte strømmålere vil legge bedre til rette for at såkalte plusskunder med eget sol-, vind- eller vannkraftanlegg kan mate sitt periodevise overskudd inn på nettet for salg. Stadig flere er interessert i egenproduksjon av elektrisitet i form av solceller eller små vindmøller tilknyttet private bygg eller boliger. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt en generell dispensasjon fra regelverket kraftprodusenter må forholde seg til, som gjør det enklere å bli såkalt plusskunde. Med plusskunde menes en enkelt sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som unntaksvis kan levere effekt til nettet. Ordningen innebærer at det lokale nettselskapet kan kjøpe kraften. Denne ordningen er frivillig og det må oppnås enighet mellom nettselskapet og de enkelte plusskunder om hvordan overskuddskraften skal bli håndtert. Plusskunden selv må dekke alle kostnader i egen installasjon, herunder nødvendige kostnader til installatør. Det er kundens ansvar, i samarbeid med installatør, å sørge for at anlegget tilfredsstiller de tekniske krav som stilles for å kunne tilknytte produksjonsanlegg til distribusjonsnettet, herunder utstyr som sikrer at produksjonsanlegget kobles ut hvis det lokale nettet blir spenningsløst. 13

14 ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER Den lokale energiutredningen skal være et bidrag til samfunnsmessig rasjonell utvikling av energibruken i kommunen. Det er tre aspekt som er viktig: redusere energiforbruket redusere effekttoppene benytte fornybare energikilder I tillegg er det et poeng å redusere bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, av to grunner. For det første er elektrisitet energi med høyere kvalitet enn varmekilder som for eksempel biobrensel, og bør derfor prioriteres til annet formål enn oppvarming. For det andre kan man ved hjelp av varmepumper produsere 3-4 ganger mer varme per kwh elektrisitet enn man kan ved bruk av panelovner og varmekabler. Siden vi har rikelig med elektrisitet produsert fra vannkraft i Norge, kan det likevel i mange tilfeller forsvares å bruke direktevirkende elektrisitet til oppvarming, både ut fra et totalt energiregnskap og et miljøregnskap. Det er hovedsakelig lovkrav, støtteordninger, teknologi og pris som påvirker utviklingen i energibruk. Nedenfor nevnes noen faktorer som vil ha en stor påvirkning på utviklingen fremover. SKJERPEDE KRAV til isolasjon, tetthet, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, andel fornybar energi og redusert varmetap gjennom vinduer i TEK10, og ytterligere skjerping i TEK15. Det er satt krav til passivhusnivå allerede fra FORBUD MOT OLJE som grunnlast fra 2012 og spisslast fra For offentlige bygg gjelder totalforbudet allerede fra Forbudet resulterer i økt bruk av biobrensel. ENOVA-STØTTE til kartlegging, utredninger og konvertering-/sparetiltak, med spesielt fokus på bygging/renovering til passivhus-standard. LAVERE PRIS på solceller til produksjon av strøm. Kombinert med TEK10-krav om at en viss andel av energiforbruket må være fornybar energi, er solceller nå en mer aktuell løsning i flere tilfeller. ENERGIMERKEORDNINGEN som gir karakter på bygget ut fra energibehov og varmeløsning. Dette bidrar til å synliggjøre lavere driftskostnader og dermed øke verdien på energieffektive bygg. SMARTE STRØMMÅLERE som muliggjør effektprising og dermed kan bidra til økt bevissthet og fokus på effektbruk. FORBEDRET VARMEPUMPETEKNOLOGI som nå gjør at væske-vann eller luft-vann varmepumper konkurrerer ut mer tradisjonelle varmesentraler. I tillegg til at luft-luft varmepumper er blitt svært vanlig på eneboliger. Lokal energiutredning 2011 inneholder nyttig informasjon om energiøkonomisering, konvertering til andre energikilder og systemløsninger, og vurdering av hvordan dette påvirker effektbruk. I tillegg er det mye info om ulike energikilder i den generelle vedleggsdelen fra

15 KILDER 1 Statistikkbanken, Høst Basert på graddagstall sammenlignet med normal for , som forklart i Lokal energiutredning Kilde: Enova, Vår Østfold Fylkeskommune, Regional plan for vindkraft i Østfold, Basert på mengde husholdningsavfall fra SSB og et energipotensial på 2,9 kwh/kg (Miljødirektoratet) 5 Borregaard, Energipotensialet fra halmressursen er estimert fra kommunens kornareal (Kilde: SSB). Halm per daa: 280 kg/daa (Kilde: Hohle, E.E. Bioenergi miljø, teknikk og marked 2005 og Bioforsk Halm som biobrensel 2012). Brennverdi for rundballer: 4,0 kwh/kg (Kilde: Nielsen, H.K./UiA) 7 Informasjon om tilvekst oversendt fra Fylkesmannen i Østfold, Østfold Energi AS, oktober Tallene for elektrisitetsforbruk er framskaffet av Fortum Distribution. Forbruket i kommer direkte fra Fortum sin årlige rapportering til NVE (e-rapp). Forbruket av prioritert kraft i perioden 2000 til 2003 er hentet fra energiutredningene fra Forbruket av uprioritert kraft er kun registrert for årene Fjernvarmedataene er hentet direkte fra de aktuelle fjernvarmeselskapene som har eksisterende fjernvarmeanlegg i kommunen 11 Lokal energiutredning 2011, 12 Statistisk sentralbyrå, Høst Vedlegg til Lokal energiutredning 2011, 15

16 VEDLEGG: UTVALGTE TABELLER/GRAFER ELEKTRISITETSFORBRUK, SARPSBORG KOMMUNE Husholdninger 281,9 294,1 292,2 307,8 319,3 337,8 337,4 346,8 349,8 354,0 355,7 361,6 363,0 Tjenesteyting 160,3 173,8 173,7 195,5 196,0 213,9 216,3 225,3 235,1 226,3 217,5 232,3 224,4 Landbruk 8,5 8,7 8,6 13,3 13,8 14,3 12,8 14,6 13,5 11,9 9,8 11,0 11,5 Fritidsboliger 2,4 2,4 2,4 2,5 7,9 8,5 8,5 9,3 9,1 10,0 10,7 12,6 13,3 Industri 1468,0 981,0 758,0 870,7 863,6 994,2 744,9 915,2 901,0 823,8 795,5 891,2 973,1 Totalt 1921,1 1460,0 1235,0 1389,7 1400,6 1568,7 1319,9 1511,1 1508,5 1425,9 1389,2 1508,8 1585,2 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. FJERNVARMEPRODUKSJON, SARPSBORG KOMMUNE Elektrisitet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 2,6 2,4 Petroleumsprodukter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,5 5,5 Omgivelsesvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 0,6 Spillvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,1 4,6 4,2 Biogass/bioolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,3 1,7 0,0 Totalt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,9 11,9 12,7 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte.

17 Fredrikstad Moss Aremark Sarpsborg Valer Halden Skiptvet Hobøl Eidsberg Marker Hvaler Rømskog Spydeberg Askim Fortum/FEN FJERNVARMEPRODUKSJON PER INNBYGGER, 2012 ELEKTRISITETSFORBRUK PER INNBYGGER PER KOMMUNER I ØSTFOLD I KONSESJONSOMRÅDET FOR FORTUM DISTRIBUTION OG FREDRIKSTAD ENERGI NETT, 2012 Tallene er ikke temperaturkorrigerte.

18 AVBRUDDSSTATISTIKK PER KOMMUNER I KONSESJONSOMRÅDET FOR FORTUM DISTRIBUTION Kommune Antall avbrudd/rapporteringspunkt Halden 2,16 1,93 2,01 1,37 2,08 2,01 1,32 Moss 0,56 0,42 0,92 0,60 0,45 0,63 0,25 Sarpsborg 1,32 2,98 1,43 2,19 2,55 3,44 2,16 Fredrikstad (Onsøy) 2,53 1,73 1,58 1,31 0,41 2,03 0,45 Aremark 3,61 5,57 5,18 2,09 2,66 7,50 2,94 Marker 1,89 3,94 2,95 2,68 4,71 5,24 1,41 Rømskog 4,32 4,85 8,10 4,31 3,23 5,64 0,93 Spydeberg 1,27 1,80 1,12 1,49 0,88 1,64 1,95 Askim 0,60 0,77 1,19 1,86 0,81 2,44 0,52 Eidsberg 1,40 0,88 1,16 1,33 0,24 2,43 0,36 Skiptvet 1,63 2,50 2,08 3,87 0,36 3,61 3,05 Våler 2,78 3,16 3,45 3,64 3,54 7,85 2,21 Hobøl 2,78 3,16 3,45 3,64 2,09 6,28 4,37 Totalt Fortum Distribution 1,67 2,15 1,77 1,80 1,72 3,08 1,49 Norge 3,00 2,90 3,00 2,50 2,10 3,80 2,30 Kommune Varighet totalt timer/rapporteringspunkt Halden 2,79 2,80 1,26 1,04 2,47 1,48 1,06 Moss 0,67 0,46 1,33 0,54 0,33 0,85 0,21 Sarpsborg 1,76 4,05 1,75 2,38 2,21 3,55 2,19 Fredrikstad (Onsøy) 2,49 2,21 2,01 2,06 0,44 3,38 0,90 Aremark 4,57 7,13 5,99 3,19 3,53 5,51 2,39 Marker 1,26 3,11 2,06 1,60 2,20 4,52 1,97 Rømskog 10,76 8,53 7,56 1,54 2,02 9,42 1,25 Spydeberg 1,34 2,22 1,20 1,44 0,97 2,34 1,44 Askim 0,49 0,67 1,57 2,61 1,02 2,28 0,59 Eidsberg 1,52 0,74 2,47 1,29 0,27 2,43 0,81 Skiptvet 1,03 1,54 1,89 1,79 0,19 2,09 2,38 Våler 3,25 2,82 4,56 3,62 2,51 5,35 1,75 Hobøl 2,80 2,40 0,91 0,33 3,15 9,25 4,43 Totalt Fortum Distribution 1,99 2,55 1,96 1,74 1,60 3,07 1,48 Norge 4,1 3,8 3,9 3 2,5 6,9 2,8 Kommune Ikke levert energi/levert energi Halden 0,013 % 0,010 % 0,006 % 0,008 % 0,014 % 0,007 % 0,008 % Moss 0,006 % 0,003 % 0,008 % 0,007 % 0,004 % 0,005 % 0,001 % Sarpsborg 0,009 % 0,022 % 0,008 % 0,016 % 0,012 % 0,019 % 0,009 % Fredrikstad (Onsøy) 0,018 % 0,017 % 0,016 % 0,020 % 0,007 % 0,026 % 0,006 % Aremark 0,042 % 0,060 % 0,043 % 0,020 % 0,028 % 0,086 % 0,027 % Marker 0,012 % 0,031 % 0,012 % 0,009 % 0,012 % 0,024 % 0,014 % Rømskog 0,152 % 0,098 % 0,066 % 0,016 % 0,026 % 0,068 % 0,007 % Spydeberg 0,009 % 0,014 % 0,009 % 0,017 % 0,010 % 0,018 % 0,008 % Askim 0,003 % 0,003 % 0,005 % 0,020 % 0,007 % 0,011 % 0,002 % Eidsberg 0,019 % 0,008 % 0,015 % 0,007 % 0,002 % 0,016 % 0,004 % Skiptvet 0,010 % 0,010 % 0,013 % 0,011 % 0,001 % 0,019 % 0,028 % Våler 0,066 % 0,020 % 0,045 % 0,038 % 0,028 % 0,038 % 0,012 % Hobøl 0,026 % 0,022 % 0,009 % 0,003 % 0,020 % 0,147 % 0,047 % Totalt Fortum Distribution 0,012 % 0,013 % 0,010 % 0,013 % 0,010 % 0,018 % 0,007 % Norge 0,015 % 0,013 % 0,014 % 0,012 % 0,010 % 0,035 % 0,110 %

19

20 Utarbeidet av: Eirik Lundevold Gunn Spikkeland Hansen

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØMSKOG KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØMSKOG KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØMSKOG KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SPYDEBERG KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SPYDEBERG KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SPYDEBERG KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AREMARK KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AREMARK KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AREMARK KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MOSS KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MOSS KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MOSS KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ASKIM KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ASKIM KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ASKIM KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MARKER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MARKER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MARKER KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NESODDEN KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NESODDEN KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NESODDEN KOMMUNE FORORD Energi 1 Follo Røyken AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Energi 1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE FORORD Fredrikstad Energi Nett AS og Fortum Distribution AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Fredrikstad Energi Nett er områdekonsesjonær

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØYKEN KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØYKEN KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØYKEN KOMMUNE FORORD Energi 1 Follo Røyken AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Energi 1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKI KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKI KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKI KOMMUNE FORORD Energi 1 Follo Røyken AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Energi 1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OPPEGÅRD KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OPPEGÅRD KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OPPEGÅRD KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR VESTBY KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR VESTBY KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR VESTBY KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RYGGE KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RYGGE KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RYGGE KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÅDE KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÅDE KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÅDE KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ULLENSAKER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ULLENSAKER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ULLENSAKER KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HURDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HURDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HURDAL KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NES KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NES KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NES KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FET KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FET KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FET KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR BÆRUM KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR BÆRUM KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR BÆRUM KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Vegårshei kommune

Lokal energiutredning 2013 for Vegårshei kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR GJERDRUM KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR GJERDRUM KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR GJERDRUM KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ENEBAKK KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ENEBAKK KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ENEBAKK KOMMUNE FORORD Energi 1 Follo Røyken AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Energi 1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE FORORD Hafslund Nett og Høland og Setskog Elverk legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for Aurskog- Høland kommune. Det er gjort et betydelig

Detaljer

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NITTEDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NITTEDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NITTEDAL KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKEDSMO KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKEDSMO KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKEDSMO KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ÅS KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ÅS KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ÅS KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FROGN KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FROGN KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FROGN KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR EIDSVOLL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR EIDSVOLL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR EIDSVOLL KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

100 år. med kraft og vekst. Rakkestad Energi

100 år. med kraft og vekst. Rakkestad Energi 100 år med kraft og vekst Rakkestad Energi 1913 2013 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 RAKKESTAD KOMMUNE FORORD Rakkestad Energi legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Risør kommune

Lokal energiutredning 2013 for Risør kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OSLO KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OSLO KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OSLO KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÆLINGEN KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÆLINGEN KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÆLINGEN KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Bygland kommune

Lokal energiutredning 2013 for Bygland kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Tvedestrand kommune

Lokal energiutredning 2013 for Tvedestrand kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Bykle kommune

Lokal energiutredning 2013 for Bykle kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Songdalen kommune

Lokal energiutredning 2013 for Songdalen kommune for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FORTUM OG FREDRIKSTAD ENERGI NETT 4/12-13

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FORTUM OG FREDRIKSTAD ENERGI NETT 4/12-13 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FORTUM OG FREDRIKSTAD ENERGI NETT 4/12-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra

Detaljer

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Søgne kommune

Lokal energiutredning 2013 for Søgne kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Sirdal kommune

Lokal energiutredning 2013 for Sirdal kommune for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Åmli kommune

Lokal energiutredning 2013 for Åmli kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Evje og Hornnes kommune

Lokal energiutredning 2013 for Evje og Hornnes kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for Evje og Hornnes kommune. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR LØRENSKOG KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR LØRENSKOG KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR LØRENSKOG KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning 2013 for Kristiansand kommune for Revidert 24.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Gjerstad kommune

Lokal energiutredning 2013 for Gjerstad kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Bærum, 5/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Bærum, 5/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Bærum, 5/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Valle kommune

Lokal energiutredning 2013 for Valle kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Setesdal regionråd, 20/11-13

Lokal energiutredning 2013. Setesdal regionråd, 20/11-13 Lokal energiutredning 2013 Setesdal regionråd, 20/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Rælingen, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Rælingen, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Rælingen, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 for Eidsberg kommune

Lokal energiutredning 2009 for Eidsberg kommune for Til notater. Forord Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning,

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Lørenskog, 12/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Lørenskog, 12/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Lørenskog, 12/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13 Lokal energiutredning 2013 Østre Agder, 22/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning for Iveland kommune

Lokal energiutredning for Iveland kommune Lokal energiutredning for Iveland kommune 27/3-2012 Rolf Håkan Josefsen/Sveinung Svenningsen/Bjørn Gunnar Baas, AE Nett Linda Rabbe Haugen/Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting

Detaljer

Lokal energiutredning for Søgne kommune

Lokal energiutredning for Søgne kommune Lokal energiutredning for Søgne kommune 22/3-2012 Gunnar Lohne / Kjell Morgan Ose, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HVALER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HVALER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HVALER KOMMUNE FORORD Fredrikstad Energi Nett AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Fredrikstad Energi Nett er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Kristiansand, 7/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 for Fredrikstad kommune

Lokal energiutredning 2011 for Fredrikstad kommune for Til notater. Forord Fredrikstad EnergiNett (FEN) og Fortum Distribution legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2011 for. forsynes av begge områdekonsesjonærene: Fredrikstad EnergiNett AS (FEN)

Detaljer

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Energibruk og fornybare energiressurser på Agder Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Rådgivningsspesialist på energi- og nettvirksomhet Tidligere Nettkonsult Inkluderer

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lokal energiutredning for Lillesand kommune

Lokal energiutredning for Lillesand kommune Lokal energiutredning for Lillesand kommune 25/4-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Informere om i dag Nettsituasjonen i kommunen Feil- og avbruddstatistikk Større

Detaljer

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger 20.11 2008 Kirsti Hind Fagerlund Seksjon for energibruk, Energi- og markedsavdelingen Historikk og

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Oslo, 29/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Oslo, 29/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Oslo, 29/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lokal energiutredning for Birkenes kommune

Lokal energiutredning for Birkenes kommune Lokal energiutredning for Birkenes kommune 25/4-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Mulige effektutfordringer på forbrukssiden. Dag Spilde Energiavdelingen i NVE

Mulige effektutfordringer på forbrukssiden. Dag Spilde Energiavdelingen i NVE Mulige effektutfordringer på forbrukssiden Dag Spilde Energiavdelingen i NVE Flere nye effektrekorder siden år 2000 25 Effekt - time i året med høyest elbruk i sentralnettet Siste rekord 23. januar 2013

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 for Ski kommune

Lokal energiutredning 2009 for Ski kommune for Til notater. Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2009 for Ski kommune. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 for Ski kommune

Lokal energiutredning 2011 for Ski kommune for Til notater. Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2011 for Ski kommune. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning

Detaljer

Lokal energiutredning Kvitsøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning Kvitsøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Kvitsøy kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5 Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Lokale energiutredninger for kommunene i Lister

Lokale energiutredninger for kommunene i Lister Lokale energiutredninger for kommunene i Lister Kvinesdal, 15/2-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu/Gunn Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer