LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OSLO KOMMUNE

Transkript

1 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OSLO KOMMUNE

2 FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette har resultert i at denne utgaven, sammenlignet med tidligere års utgaver, hovedsakelig tar for seg endringer og utvikling fra siste lokale energiutredning i I forbindelse med utarbeidelsen av utredningen, har Hafslund Nett engasjert Rejlers Consulting til å bistå med innsamling og sammenstilling av data, samt utarbeidelse av dokumentet. Bakgrunnen for utredningen finnes i Forskrift om energiutredninger som trådte i kraft og ble fornyet i 2012 (FOR nr 1158). Forskriften pålegger områdekonsesjonæren, i dette tilfelle Hafslund Nett, å utarbeide en lokal energiutredning for hver kommune minimum hvert andre år. Mer informasjon om forskriften og veiledning til energiutredningen, finnes på NVE sine hjemmesider - Områdekonsesjonæren skal også minimum hvert andre år holde et åpent møte hvor utredningen skal presenteres og diskuteres. Møtene er åpne for alle og blir derfor annonsert i dagspressen og på Utredningen, presentasjoner og møtereferat legges også ut på hjemmesiden til Hafslund Nett etter hvert som de blir ferdige. Hensikten med utredningen er at myndighetene ønsker å få et informasjonsvirkemiddel og en møteplass for kommunene, områdekonsesjonær, lokale energileverandører og andre interesserte. Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Hafslund Nett håper energiutredningen kan være et nyttig hjelpemiddel for ulike energiaktører i kommunen og bidra til et bedre samarbeid som gir rasjonelle lokale løsninger. Oslo, desember 2013 Per Edvard Lund Direktør Netteier

3 INNHOLD Forord... 2 Innhold... 3 Om... 4 Prosjekter og tiltak for energi og klima... 5 Energiressurser... 6 Infrastruktur for energi... 7 Leveringspålitelighet... 8 Elektrisitetsforbruk... 9 Fjernvarmeforbruk Utviklingstrekk i energibruk Energiforbruk i kommunale bygg Utviklingstrekk effekt Alternative energiløsninger AMS Kilder Vedlegg 1: Utvalgte tabeller/grafer... i Vedlegg 2: Regionalnettet... v Foto forside (til høyre), side 2, 3 og 7: Hafslund Nett Foto forside (til venstre og i midten), side 5, 6, 14 og bakside: Rejlers Illustrasjon side 14: NVE, hentet fra Illustrasjon side 15: Energi Norge

4 OM OSLO KOMMUNE Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Vi vil her presentere de viktigste. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå 1. BEFOLKNINGSUTVIKLING hadde innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på 1,9 % årlig. Statistisk sentralbyrå forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal vokse med gjennomsnittlig 1,3 % årlig i perioden Det er naturlig at energiforbruket til en viss grad følger befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer. BOSETNINGSMØNSTER Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. I Oslo bor 99 % av befolkningen i tettbygde strøk. Andel eneboliger ligger på 9 % og er betydelig lavere enn for Akershus- og landsgjennomsnittet. Andelen aleneboere var i 2012 på 28 %. NÆRINGSLIV Kakediagrammet over viser at tjenesteytende næringer sysselsetter flest personer i Oslo i 2012 med nærmere 90 %. Industrien sysselsetter 11 %, mens primærnæringen har en minimal andel. Fordelingen er tilnærmet lik gjennomsnittet for Akershus. KLIMA Kommunen har kystklima med relativt varme somre og milde vintre. Utviklingen går i retning mot et mildere klima. I perioden er det kun i 2010 at det har vært kaldere enn gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode 2. 4

5 PROSJEKTER OG TILTAK FOR ENERGI OG KLIMA Oslo er med i prosjektet «Fremtidens byer» der 13 store byer/kommuner i Norge samarbeider med staten og næringslivet om å redusere klimautslippene og gjøre byene bedre å bo i. Osloregionen har som mål å halvere klimagassutslippene med 50 % i forhold til 1991-nivået innen 2030 samt holde bruken av elektrisitet på 2005-nivået. Grafen på side 9 viser at det totale elektrisitetsforbruket har hatt en lav økning fra 2005 (8 891 GWh) til 2012 (9 345 GWh). Det er industrien og husholdningene som har hatt størst økning i dette tidsrommet. I Oslos handlingsplan for fremtidens byer opplyses det om at ikke har tilstrekkelige virkemidler for å nå halveringsmålet. Det er særlig på områder som utfasing av kjøretøy med store utslipp, utfasing av oljefyring i næringsliv og husholdninger, virkemidler for å sikre mer energieffektive bygninger samt rammevilkår som stimulerer til forbruk av klimavennlige produkter og som reduserer innbyggernes karbonfotavtrykk. For å nå halveringsmålet kreves det derfor et nært samarbeid med staten, næringslivet og innbyggerne3. Nedenfor nevnes noen av prosjektene og tiltakene som er satt i gang i Oslo. For mer informasjon henvises det til kommunens hjemmeside. ENERGISTRATEGI: Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel (MOS) har gitt Energigjenvinningsetaten (EGE) i oppdrag med å utarbeide en energistrategi for Oslo som skal behandles politisk innen EGE har ansvar for sluttbehandling av restavfall fra Oslos husholdninger og driver kommunens energigjenvinningsanlegg på Haraldrud og Klemetsrud. Etaten har også oppgaven med å være s kompetansesenter for strategi, produksjon og bruk av fornybar energi. I energistrategien skal det foreslås tiltak med størst positiv effekt for klima og miljø. Strategien skal foreslå løsninger for utvikling av energisystemene i Oslo 4. MER MILJØVENNLIG TRAFIKK: Gjennom prosjektet Grønn bydistribusjon vil Oslo gjøre varetransporten utslippsfri og satser på ny teknologi, bedre koordinering og nye tjenester. For kollektivtransporten satses det på biogass, bioetanol og hydrogen i busser. I Oslo gis det pengestøtte for å sette opp ladestasjon for elbil for borettslag og bedrifter. STRØM TIL PASSASJERFERGER: Color Lines skip i Oslo skal forsynes med strøm fra land i stedet for fossile drivstoff. Dette gjør at CO 2 -utslippet reduseres med tonn i året. MILJØVENNLIGE BYGG: Oslo deltar i FutureBuilt, som er et ti-årig program med en visjon om å utvikle klimanøytrale byområder og bygninger. Oslo har satt i gang flere tiltak for å redusere energibruken i bygg. Det tilbys blant annet støtte til de som vil gjennomføre tiltak i egne bygg og boliger, og det satses stort på energimerking av kommunale bygg. Bystyret har vedtatt at alle nye kommunale bygg skal bygges med passivhusstandard fra Kommunen vil også bidra til innføring av BREEAM. INTELLIGENT GATEBELYSNING: Gjennom samarbeid med Hafslund har kommet fram til en energibesparende løsning for bedre gatebelysning. 5

6 ENERGIRESSURSER Hammeren i Nordmarksvassdraget er det det eneste vannkraftverket i kommunen. Småkraftverket har en installert effekt på 5 MW og en midlere årsproduksjon på 16 GWh. Det har tidligere vært planer for utbygging av et mikrokraftverk ved Hakkloa dam, men status på disse planene er ikke kjent. gjenvinner energien i husholdning- og næringsavfall ved forbrenningsanleggene Haraldrud og Klemetsrud. Det tas ut fjernvarme fra begge anleggene, men ved Klemetsrud utnyttes også energien til produksjon av elektrisitet. Husholdningsavfallet fra Oslo utgjorde ca. 322 GWh i Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS) produserer biogass som dekker anleggets eget strøm- og varmebehov. Bekkelaget renseanlegg produserer og oppgraderer biogass til biometan som benyttes til busser i Oslo-området. EGE er også i gang med et biogassanlegg i Nes kommune som skal produsere biogass og biogjødsel av matavfall. Det tas ut deponigass fra de avviklede avfallsdeponiene Grønmo og Rommen. Gassen fra Grønmo føres til Klemetsrud, mens fra Rommen leveres den til Tokerud Varmesentral som grunnlast. I Oslo er det noe energipotensial i halmressursene fra kornarealet samt i tilveksten av skogvirke. Det er ikke tradisjon i landet for å bruke halm som energikilde, men potensialet er stort i Akershus 6. Halmressursene i kommunen har en energimengde på ca. 4 GWh 7. Energiinnholdet i tilveksten av skog i kommunen er ca. 166 GWh og av dette er det beregnet at ca. 25 GWh er egnet for energiformål 8. Det er stor usikkerhet knyttet til andel som utnyttes, men i Norge generelt er tilveksten av skog langt større enn hogsten. Det bygges flere biobaserte varmesentraler til å forsyne bygg og borettslag. Eksempelvis vil anlegg på Ensjø, Bøler og Ulsrud produsere i størrelsesorden 15 GWh. Solenergi utnyttes til en viss grad i Norge, men potensialet er større. Man ser en utvikling i økt bruk både til produksjon av elektrisitet (solceller) og varme (solfangere) de siste årene, men utnyttelsesgraden i kommunen er ukjent. Større solenergianlegg i kommunen er blant annet Ciens forskningssenter miljø og samfunn (93 x 175 kw solceller), Klosterenga Økologiboliger (218 m 2 solfangerareal), Operahuset Bjørvika (225 m 2 solceller) og en 8-mannsbolig i Bjørneveien (100 m 2 solfangerareal). Det er ikke kjennskap til vindkraftprosjekter i kommunen. Ved hjelp av varmepumper utnyttes stadig mer av omgivelsesvarmen i uteluft, sjø og grunn. Væskevann varmepumper som utnytter grunnvarme, eller luft-vann varmepumper, er gode alternativer der det er vannbåren gulvvarme. Disse kan erstatte tradisjonelle varmesentraler. Overskuddsvarme fra industrier og kjøleanlegg kan nyttes som varmekilde i blant annet nær- og fjernvarmeanlegg. Det er ikke kjennskap til spillvarmekilder i kommunen. I forbindelse med fjernvarmenettet på Skøyen i Oslo utnyttes varme fra kloakken som varmekilde og varmesluk. 6

7 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Infrastruktur for energi er fjernvarmenett, rørnett for gassdistribusjon og elektrisitetsnett. FJERNVARME Hafslund Varme leverer varme til både husholdninger, tjenesteytende sektor og industrien. Konsesjonsområdet dekker en stor del av. I 2009 ble infrastrukturen for fjernvarmen i Oslo sentrum og Oslo sør koblet sammen. Denne sammenkoblingen var viktig for å kunne utnytte avfallsvarme fra s utvidede avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud energigjenvinningsanlegg og fra Hafslund Varmes planlagte biobrenselanlegg. I tillegg forsynes Kolbotn sentrum og Mastemyr næringsområde med fjernvarme fra det samme fjernvarmenettet som Oslo kommune. Nydalen Energi AS er tildelt konsesjon av NVE for et fjernvarmeanlegg i Nydalen i Oslo. Eier er Avantor AS. Energisentralen var etablert i 2002/2003. Ved hjelp av et energilager i fjell kan overskuddsenergi lagres om sommeren og hentes opp igjen om vinteren ved hjelp av varmepumpeteknologi. Det er boret 180 brønner 200 meter ned i fjellet slik at energilageret totalt består av kvm fjell. Fortum Fjernvarme har konsesjon for fjernvarmenett i Bærum, som i 2010 ble utvidet til å omfatte et område på Lilleaker i. Kart som viser konsesjonsområder og utbygd fjernvarmenett er lagt inn i Vedlegg 1. ELNETTET Hafslund Nett har områdekonsesjon i Oslo, det meste av Akershus og to kommuner i Østfold. Områdekonsesjonen gir nettselskapet rett til å bygge og drive fordelingsnettet med kabler, luftledninger og andre elektriske anlegg uten å forelegge hver enkelt sak for NVE. Nettselskap med områdekonsesjon har tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder i sitt konsesjonsområde med elektrisk energi. For å ivareta denne plikten og samtidig overholde forskrift om leveringskvalitet, må elnettet kontinuerlig utvides og forsterkes for å holde tritt med utviklingen i kommunen. Kapasiteten på nettet med dagens tilknytninger anses som å være god. Det har de siste årene vært en tilflytting til Oslo på ti til femten tusen nye innbyggere per år. Det forventer størst vekst i elektrisitetsforbruket i havneområdene fra Filipstad- Bjørvika-l Bekkelagskaia. I tillegg kommer nye større i boligutbygginger på for eksempel Løren, Majorstua og Kværnerdalen. Hafslund har også ansvaret for regionalnettet i Oslo, Akershus og Østfold. Omtale av viktige tiltak er lagt i Vedlegg 2. 7

8 Total avbruddstid per nettstasjon Antall avbrudd per nettstasjon Lokal energiutredning 2013 LEVERINGSPÅLITELIGHET Figurene viser gjennomsnittlig antall avbrudd per nettstasjon og gjennomsnittlig total avbruddstid for hver nettstasjon i perioden HN er netteier for samtlige av de representerte delområdene, og figurene viser at HN som helhet ligger godt under landsstatistikken for Norge. Videre ses det av figurene at Oslo ligger veldig godt an og er det området i Hafslund Nett med best leveringssikkerhet. Oslo har en meget god leveringspålitelighet med en oppetid på 99,99 % i Leveringspåliteligheten i Oslo-området er det beste som Hafslund Nett har i en kommune Norge Hafslund Oslo Romerike Asker og Bærum Follo Norge Hafslund Oslo Romerike Asker og Bærum Follo 8

9 ELEKTRISITETSFORBRUK Grafen over viser hvordan temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i fordeler seg på de ulike brukergruppene, og hvordan forbruket har utviklet seg siden FORDELING PÅ BRUKERGRUPPER Totalforbruket av elektrisitet i Oslo var i 2012 på GWh. Tjenesteyting er den største brukergruppen med en andel på 45 %. Husholdningene, med 43 %, forbruker nesten like mye som tjenesteytingen. Industrien står for 12 %, mens landbruk og fritidsboliger utgjør kun mindre andeler av elektrisitetsforbruket. UTVIKLING Grafen over viser en markant økning innen tjenesteyting og tilsvarende reduksjon innen industri i Dette skyldes en omfattende kontroll og justeringer i Hafslund Nett sine kundegrupper. I tabellen til høyre er det derfor sett på perioden fra 2005 for disse to gruppene. Det har vært en reduksjon i elforbruk per innbygger både innen tjenesteyting og husholdninger. Innen industri en liten økning per sysselsatt. Fritidsboliger har økt fra tilnærmet nullforbruk i 2000 til 1,1 GWh i I Vedlegg 1 vises elforbruk innen husholdninger og tjenesteyting per innbygger per kommune Elforbruk (GWh) Andel (%) Husholdninger Tjenesteyting Landbruk 3 0 Fritidsboliger 1 0 Industri Utvikling Forbruksøkning (GWh) Spesifikk endring* (%) Husholdninger Tjenesteyting** Landbruk Fritidsboliger 1 - Industri** * Negativt fortegn betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men redusert aktivitet eller overgang til annen energibærer. Beregnet per innbygger for husholdninger og tjenesteyting, per sysselsatt innen industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger. **Beregnet for perioden pga. justering av kundegrupper hos Hafslund

10 FJERNVARMEFORBRUK Grafen over viser hvilke energibærere som er benyttet til fjernvarme i Oslo og hvordan forbruket har utviklet seg siden Forbruket er temperaturkorrigert. Begge anlegg med konsesjon er inkludert, men ikke Fortums leveranse fra nettet i Bærum. FORDELING PÅ ENERGIBÆRERE I 2012 ble det produsert GWh fjernvarme i ved anleggene i Oslo. 50 % av fjernvarmen produseres fra avfall, ved Haraldsrud og Klemetsrud. Olje og gass utgjør samlet under 5 %. UTVIKLING Fjernvarmeproduksjonen i Oslo er doblet fra 843 GWh i 2000 til GWh i Kapasiteten for produksjon fra avfall, el og gass økte betydelig i Fra 2012 benyttes også pellets i fjernvarmeproduksjonen. Anlegget i Nydalen benytter hovedsakelig varmepumpe, med el og olje som spisslast Prosentandel Energiforbruk (GWh) Elektrisitet Petroleum 3 51 Gass 4 64 Biobrensel 1 13 Omgivelsesvarme Biogass/-olje 3 55 Avfall ANNEN INFORMASJON OM FJERNVARME Ca. 60 % av fjernvarmen leveres til tjenesteyting, 39 % til husholdninger og 1-2 % til industrien. Mengden som leveres til Oppegård er tatt med i oversikten her. Siste oppdaterte tall for denne mengden var 18 GWh i Det forventes videre utvidelse og kontinuerlig økning av varmeleveransene. Prognosen fra fjernvarmeselskapene tilsier en produksjon på ca GWh i I Nydalen utvides energisentralen med biokjel og gass som spisslast fra Dette vil erstatte bruk av olje, og øke graden av fornybar energi ved anlegget vesentlig I Vedlegg 1 er fjernvarme per innbygger per kommune vist grafisk. 10

11 UTVIKLINGSTREKK I ENERGIBRUK I årets utredning presenteres kun oppdaterte tall for elektrisitet og fjernvarme. Dette er fordi det ikke finnes statistikk for øvrige energibærere fra årene etter For å vise totalforbruk, og forholdet mellom disse to og øvrige energibærere, er utviklings- og prognose-grafen som ble utarbeidet for 2011-rapporten tatt med. Se figuren over Elektrisitet utgjorde ca. 77 % av det totale stasjonære energiforbruket i 2009, mens biobrensel utgjorde ca. 4 %. Petroleumsforbruket har blitt redusert fra 12 % i 2000 til 11 % i For detaljer om utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk fram til 2009, i form av tabeller og grafer fordelt på energibærere og brukergrupper, henvises det til Lokal energiutredning På landsbasis er salget av fyringsolje redusert med 26 % fra 2009 til Det er sannsynlig at reduksjonen i Oslo er større på grunn av fjernvarmen. Elforbruket i husholdninger har økt mindre enn det prognosen fra 2011 tilsa og redusert i tjenesteyting. Fjernvarmeforbruket har økt betydelig mer enn det fjernvarmeselskapene anslo. Utviklingstrekk Prognose økning (GWh) Faktisk økning (GWh) El husholdninger FV husholdninger El tjenesteyting FV tjenesteyting El industri FV industri 4 20 Totalt fjernvarme UTVIKLING VIDERE Det er ingen tvil om at elektrisitet fortsatt vil stå for hovedandelen av energiforbruket. Forbruket innen husholdninger og tjenesteytende næringer vil fortsette å øke. Biobrensel og avfall vil erstatte mer av petroleumsforbruket og fjernvarmeproduksjonen vil øke. 11

12 ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG Grafen over viser energiforbruk ved egeneide kommunale bygg i 2012, for Oslo og kommunene i Akershus. Fra og med regnskapsåret 2012 ble kommunene pålagt å rapportere om energiforbruket gjennom kommune-stat-rapporteringen (KOSTRA) 13. Frogn, Enebakk og Vestby er ikke tatt med på grunn av mangelfull rapportering. Verdiene er ikke direkte sammenlignbare siden de kun viser et gjennomsnittstall og det er store forskjeller på alder og bruksområde for byggene. Men det gir en indikasjon på nivået og sammensetningen av energiforbruket. Bærum kommune har lavest forbruk med 126 kwh/m 2. Nannestad har den største fjernvarmeandelen, men samtidig høyt totalforbruk. Fire av kommunene har rapportert om biobrenselforbruk utenom fjernvarme. Kun tre av kommunene har faset ut alt oljeforbruk. Oslokommune har rapportert om et forbruk på 145 kwh/m 2. Det er blant kommunene med lavest forbruk. Det benyttes en betydelig andel fjernvarme og bioenergi. Oljeforbruket er lavt. Yrkesbygg, også kommunale, er pålagt energimerking. Flere kommuner benytter anledningen til å utvide med energianalyse og energitilstandsvurdering av sine bygg når de først må energimerke. Generelt ser man at for de aller fleste bygg kan det identifiseres tiltak som er lønnsomme i et tiårsperspektiv. I mange tilfeller er det et sparepotensial kun for de lønnsomme tiltakene på over 20 % av dagens energiforbruk. Typiske anbefalte tiltak vil være: Energioppfølging Tiltak på ventilasjonsanlegg Automatisering og justering av driftstider Investeringer i varmeanlegg Etterisolering og bytte av vinduer 12

13 UTVIKLINGSTREKK EFFEKT Det er en rekke nye utviklingstrender som vil kunne komme til å påvirke energiforbruket, og ikke minst effektuttaket i distribusjonsnettet. Det er lite som tyder på at introduksjon av varmepumper, energieffektivisering og overgang til andre energikilder på kort sikt vil medføre en reduksjon av maksimalt effektbehov i nettet på dager med temperaturer under -10 o C. UTFORDRINGER Både til transport og oppvarming ser vi nå en overgang fra petroleumsforbruk til elektrisitetsforbruk. I tillegg har høyt fokus på energieffektivisering ført til en teknologisk utvikling av utstyr med lavere energibehov, men høyere effektbehov. Det kan gi spenningsproblemer i svake nett. Nedenfor nevnes noen viktige faktorer som gir nye utfordring for elektrisitetsnettet. ELBILER: Det har vært en sterk utvikling i antall elbiler på norske veier de siste årene. Tidlig i 2013 rundet antallet Bruk av elbiler betyr økt effektbelastning selv om energiforbruket reduseres. Det bygges ut vanlige ladere, mellomraske ladere og hurtigladere. Effekten varierer fra 2,5 til 140 kw. Hurtiglading er en forutsetning for videre utbredelse av elbiler, men det vil kreve store investeringer i elektrisitetsnettet. OPPVARMING AV VARMTVANN: Mens en vanlig varmtvannstank har et effektbehov på typisk 1,5 til 2 kw, kan de nye, moderne gjennomstrømningsvannvarmerne ha et effektbehov på det ti-dobbelte. I Europa benyttes normalt gass til oppvarming i slike vannvarmere, mens i det norske markedet er de beregnet for elektrisitet. Oppvarmingssystemet er energieffektivt fordi det blir mindre tap fra et varmelager, men det har derimot et høyere effektbehov som igjen vil kreve flere og større ledningsnett til boligene. INDUKSJONSKOMFYRER: Induksjonsplatene på de populære induksjonsovnene har høyere effektbehov enn de tradisjonelle kokeplatene (også keramiske). Tradisjonelle kokeplater har en effekt på typisk 1 til 2 kw, mens induksjonsplater kan utnytte helt opp til 4 kw under boost-funksjon. Samtidig effektforbruk kan komme opp i hele 7,4 kw. KRAFTPRODUKSJON FRA IKKE-REGULERBARE FORNYBARE ENERGIKILDER: Både privatpersoner og kommersielle aktører bidrar til økt produksjon av strøm fra sol, vind og vann. Dette bidrar til mer fornybar kraft på markedet, men samtidig er det viktig å være klar over at disse kildene sjelden vil produsere kraft når effektbehovet er størst på kalde vinterdager. LØSNING Enkelt sagt er det tre løsninger på disse utfordringene; forsterkinger i elektrisitetsnettet, endret bruksmønster eller økt styring av last hos sluttbrukerne. Den eneste sikre metoden for å styre toppbelastningen i de kaldeste dagene er å redusere strømverdien på dagens overbelastningsvern (hovedsikring) hos kundene. En mer dynamisk løsning er prisinsentiver for å motivere kunden til endring. Det vil kreve effektmåling av strømforbruket i tillegg til dagens energi-måleravlesing. Dette vil de nye Smart strøm- målerne, som omtales på neste side, legge til rette for. I tillegg utvikles Smarthus-løsninger som vil kunne bidra til å unngå effekttopper fordi det gir mulighet for automatisk styring av strømforbruk. 13

14 ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER Den lokale energiutredningen skal være et bidrag til samfunnsmessig rasjonell utvikling av energibruken i kommunen. Det er tre aspekt som er viktig: redusere energiforbruket redusere effekttoppene benytte fornybare energikilder I tillegg er det et poeng å redusere bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, av to grunner. For det første er elektrisitet energi med høyere kvalitet enn varmekilder som for eksempel biobrensel, og bør derfor prioriteres til annet formål enn oppvarming. For det andre kan man ved hjelp av varmepumper produsere 3-4 ganger mer varme per kwh elektrisitet enn man kan ved bruk av panelovner og varmekabler. Siden vi har rikelig med elektrisitet produsert fra vannkraft i Norge, kan det likevel i mange tilfeller forsvares å bruke direktevirkende elektrisitet til oppvarming, både ut fra et totalt energiregnskap og et miljøregnskap. Det er hovedsakelig lovkrav, støtteordninger, teknologi og pris som påvirker utviklingen i energibruk. Nedenfor nevnes noen faktorer som vil ha en stor påvirkning på utviklingen fremover. SKJERPEDE KRAV til isolasjon, tetthet, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, andel fornybar energi og redusert varmetap gjennom vinduer i TEK10, og ytterligere skjerping i TEK15. Det er satt krav til passivhusnivå allerede fra FORBUD MOT OLJE som grunnlast fra 2012 og spisslast fra For offentlige bygg gjelder totalforbudet allerede fra Forbudet resulterer i økt bruk av biobrensel. ENOVA-STØTTE til kartlegging, utredninger og konvertering-/sparetiltak, med spesielt fokus på bygging/renovering til passivhus-standard. LAVERE PRIS på solceller til produksjon av strøm. Kombinert med TEK10-krav om at en viss andel av energiforbruket må være fornybar energi, er solceller nå en mer aktuell løsning i flere tilfeller. ENERGIMERKEORDNINGEN som gir karakter på bygget ut fra energibehov og varmeløsning. Dette bidrar til å synliggjøre lavere driftskostnader og dermed øke verdien på energieffektive bygg. SMARTE STRØMMÅLERE som muliggjør effektprising og dermed kan bidra til økt bevissthet og fokus på effektbruk. FORBEDRET VARMEPUMPETEKNOLOGI som nå gjør at væske-vann eller luft-vann varmepumper konkurrerer ut mer tradisjonelle varmesentraler. I tillegg til at luft-luft varmepumper er blitt svært vanlig på eneboliger. Lokal energiutredning 2011 inneholder nyttig informasjon om energiøkonomisering, konvertering til andre energikilder og systemløsninger, og vurdering av hvordan dette påvirker effektbruk. I tillegg er det mye info om ulike energikilder i den generelle vedleggsdelen fra

15 AMS INNFØRING AV AMS Innen 1. januar 2019 skal alle strømkunder i Norge ha tatt i bruk Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS). AMS innebærer at alle husstander og næringskunder får erstattet sine eksisterende strømmålere med en moderne strømmåler som registrer strømforbruket på timesbasis og sender automatisk informasjonen om forbruket til nettselskapet. Samtidig vil AMS muliggjøre såkalt Smart Grid, som er teknologi som gjør netteieren i stand til bedre å overvåke nettet og finne og utbedre feil raskt. Utrullingen av AMS er landsomfattende og initiert av myndighetene ved Olje- og energidepartementet (OED) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). FOR DEG SOM KUNDE Innføringen av nye moderne toveismålere gir raskere og riktigere innhenting av måleverdier som vil sikre korrekte fakturaer. Innføringen gjør det også mulig for kunden å koble forbruk mot timespriser på strøm (spotpris), og justere strømforbruket deretter. Denne muligheten øker verdien av å anskaffe styringsenheter fra en tredjepartsleverandør. En annen fordel med de nye målerne er at ved strømbrudd vil den moderne strømmåleren umiddelbart kunne gi nettselskapet beskjed slik at strømforsyningen kan gjenopprettes raskere. MODERNISERING AV NETTET Moderne strømmålere er nødvendig med økt etterspørsel etter strøm og behov for å tilpasse nettet til nye former for klimavennlig energiproduksjon og stimulere til endret forbruksmønster, samt bidra til at vi kan holde nettleien lav også i framtiden. UTRULLING I HAFSLUND NETTS KONSESJONSOMRÅDE Hafslund Nett er i gang med å planlegge utrullingen av de nye moderne strømmålerne til dagens nettkunder, i tillegg til tilveksten Oslo forventes få de kommende tiårene. Hafslund Nett er nå i full gang med å planlegge og utarbeide spesifikasjoner i forbindelse med anskaffelser og implementering. Fra 2015 blir det gjennomført en gradvis pilotering av utrullingen med sikte på full utrulling og drift fra 2016 frem til tidsfristens utløp 1. januar

16 KILDER 1 Statistikkbanken, Høst Basert på graddagstall sammenlignet med normal for , som forklart i Lokal energiutredning Kilde: Enova, Vår Fremtidens byer for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø. Handlingsprogram for Oslo Fra Presentasjon E2014 Energistrategi for Oslo, av strategi og utviklingsdirektør, Øystein Ihler, i EGE. Fjernvarmedagene Basert på mengde husholdningsavfall fra SSB og et energipotensial på 2,9 kwh/kg (Miljødirektoratet) 6 Norsk Energi nr. 4/ Energipotensialet fra halmressursen er estimert fra kommunens kornareal (Kilde: SSB). Halm per daa: 280 kg/daa (Kilde: Hohle, E.E. Bioenergi miljø, teknikk og marked 2005 og Bioforsk Halm som biobrensel 2012). Brennverdi for rundballer: 4,0 kwh/kg (Kilde: Nielsen, H.K./UiA). 8 Informasjon om tilvekst oversendt fra skogbrukssjef, Forbrukstall for er hentet fra Hafslund Nett sin årlige rapportering til NVE. For er tallene bearbeidet fra fylkestall i forbindelse med utarbeidelse av den første Lokale energiutredningen. 10 Fjernvarmedataene er hentet direkte fra de aktuelle fjernvarmeselskapene som har eksisterende fjernvarmeanlegg i kommunen 11 Lokal energiutredning 2011, 12 Statistisk sentralbyrå, høst Kostra, 14 Vedlegg til Lokal energiutredning 2011, 16

17 Oslo Lørenskog Ullensaker Skedsmo Bærum Nannestad Oppegård Nes Eidsvoll Sørum Aurskog-Høland Vestby Rygge Asker Ås Hurdal Gjerdrum Fet Frogn Råde Rælingen Nittedal Hafslund totalt Norge VEDLEGG 1: UTVALGTE TABELLER/GRAFER ELEKTRISITETSFORBRUK, OSLO KOMMUNE Husholdninger 3608,1 3771,5 3734,5 3497,3 3405,6 3865,6 4064,0 4146,6 4136,1 3947,7 4049,3 4202,5 4029,4 Tjenesteyting 2789,5 2802,6 2734,4 2606,7 2910,4 4119,5 4169,2 4100,5 4241,9 4312,3 4107,9 4367,5 4177,3 Landbruk 3,8 4,2 3,3 2,6 2,9 4,4 8,0 8,0 6,2 3,4 3,1 2,9 2,6 Fritidsboliger 0,0 1,2 1,2 1,2 1,0 1,5 1,2 1,3 1,3 1,4 1,4 1,0 1,1 Industri 2315,5 2546,6 2336,2 2191,5 2598,9 899,9 779,5 788,2 843,9 963,9 884,8 876,5 1134,6 Totalt 8716,9 9125,9 8809,6 8299,3 8918,7 8890,8 9021,9 9044,5 9229,4 9228,7 9046,5 9450,4 9345,2 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. FJERNVARMEPRODUKSJON, OSLO KOMMUNE Elektrisitet 296,2 355,5 242,2 62,1 364,0 423,6 392,2 414,9 407,8 519,8 389,8 473,7 614,1 Petroleumsprodukter 118,0 105,3 224,5 369,5 91,7 41,5 120,2 84,5 60,5 127,4 329,8 178,6 51,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 30,1 93,4 75,4 81,7 94,6 64,4 Biobrensel 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 12,7 Omgivelsesvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 52,5 41,6 93,1 93,8 76,6 87,9 102,4 Biogass/bioolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 156,8 133,3 54,9 Avfall 428,2 471,3 509,5 573,3 579,0 561,6 590,8 601,5 627,6 572,0 521,7 744,2 856,1 Totalt 842,5 932,1 976,2 1005,0 1034,8 1026,7 1155,7 1172,6 1282,4 1388,3 1556,3 1712,2 1755,5 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. FJERNVARMEPRODUKSJON PER INNBYGGER, FOR KOMMUNENE DER HAFSLUND NETT HAR OMRÅDEKONSESJON (2012) Tallene er temperaturkorrigerte.

18 ELEKTRISITETSFORBRUK PER INNBYGGER, FOR KOMMUNENE DER HAFSLUND NETT HAR OMRÅDEKONSESJON (2012) PÅLØPTE KILE KOSTNADER, HAFSLUND NETT KILE-ordningen gir nettselskapene en redusert inntekt som følge av avbrudd (ikke levert energi). Info:

19 KONSESJONSOMRÅDE OG EKSISTERENDE FJERNVARMENETT HAFSLUND VARME Kartet er hentet fra Hafslund Varmes nettsider, desember DEL AV KONSESJONSOMRÅDET FRA BÆRUM INN I OSLO KOMMUNE, FORTUM FJERNVARME Kartet er datert mars 2010 og er hentet fra NVEs nettsider, desember 2013.

20 KONSESJONSOMRÅDE OG EKSISTERENDE OG PLANLAGT FJERNVARMENETT I NYDALEN Kartet er datert november 2012 og er hentet fra NVEs nettsider, desember 2013.