Lokal energiutredning 2013 for Kristiansand kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning 2013 for Kristiansand kommune"

Transkript

1 for Revidert

2 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra den første i 2004 til denne har det vært et mål at utredningene skal være et nyttig oppslagsverk for private, næringsliv og kommuner. Vi forsøker i år med en kortere utgave, og henviser til 2011-utgaven, samt LEU 2011 Vedleggsdel, for mer detaljert informasjon. Disse ligger tilgjengelig på Der ligger også denne utredningen, samt møtereferat og presentasjon fra det offentlige møtet når det er klart. Det er nettselskapet med konsesjon fra NVE til å levere strøm i kommunen som oppdaterer utredningene (FOR nr 1607). Hensikten med lokal energiutredning og det etterfølgende offentlige møtet er å gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og gjennom å øke kunnskapen bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Blant spørsmål utredningen kan gi svar på, nevnes: - Hvilke faktorer påvirker energiforbruket? - Hvordan har fordelingen og utviklingen i energiforbruk vært? - Hva er prognosen for framtidig energiforbruk? - Hvilke lokale energiressurser finnes i kommunen? - Hvordan påvirkes kapasiteten på eksisterende infrastruktur for elektrisitet? Agder Energi Nett håper at utredningen og tilhørende presentasjonsmøte kan bidra til samarbeid mellom energiaktørene i kommunen. Rejlers har vært engasjert i arbeidet med oppdatering av utredningen, og har vært i kontakt med personer i kommunens administrasjon. Vi tar gjerne imot innspill som kan bidra til å gjøre utredningen bedre og øke nytteverdien. Kontakt eventuelt Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett, Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers, Arendal, september 2013 Svein Are Folgerø Adm.dir 2

3 Innhold FORORD... 2 OM KRISTIANSAND KOMMUNE... 4 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 5 ENERGIRESSURSER... 6 ELEKTRISITET... 7 FJERNVARME... 8 UTVIKLINGSTREKK ENERGIFORBRUK... 9 EFFEKTUTTAK UTVIKLINGSTREKK EFFEKT SMART STRØM ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER FORBILDEPROSJEKTER PLUSSKUNDE ENERGIFORBRUK KOMMUNALE BYGG KILDER VEDLEGG 1: UTVALGTE TABELLER/GRAFER... i VEDLEGG 2: KJENTE UTBYGGINGSPLANER... iii Foto forside (til venstre og i midten): Agder Energi, Anders Martinsen fotografer Foto forside (til høyre): Rejlers Foto side 3: Agder Energi, Arild de Lange Nilsen Foto side 5: Agder Energi, Anders Martinsen fotografer Foto side 6, 13 og 15: Rejlers Foto side 12: Energi Norge 3

4 OM KRISTIANSAND KOMMUNE Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Vi vil her presentere de viktigste. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå 1. Befolkningsutvikling: hadde innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på 1,25 % årlig. Statistisk sentralbyrå forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal fortsette å vokse i samme takt fram mot Det er naturlig at energiforbruket til en viss grad følger befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer. Bosetningsmønster: Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. Som bykommune er det høy andel av befolkningen som bor i tettbygde strøk; 96 % mot 80 % som gjennomsnitt for Vest-Agder. Andelen av boligene som er eneboliger avtar, og var i 2012 på 39 %. Andelen husholdninger som består av kun én person øker, og var i 2012 på 18 %. Næringsliv: Kakediagrammet over viser at tjenesteytende næringer sysselsetter flest personer i kommunen i Det er fortsatt stor aktivitet i industrinæringen som står for 34 % av sysselsettingen. Primærnæringen utgjør en svært liten andel i kommunen. Klima: Kommunen har kystklima med relativt varme somrer og milde vintrer. Utviklingen går i retning mot et mildere klima. I perioden er det kun i 2010 at det har vært kaldere enn gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode 2. Energi- og klimaarbeid: I Kristiansand sin kommuneplan fra 2011 er «Klimabyen» ett av tre satsingsområder. Det er satt retningsmål om klimavennlig bystruktur, klimavennlig transportsystem, klimavennlig byutvikling og byggevirksomhet og klimavennlig drift og forvaltning. Kristiansand er med i prosjektet «Fremtidens byer» der 13 store byer/kommuner i Norge samarbeider med staten og næringslivet om å redusere klimautslippene og gjøre byene bedre å bo i. har tatt initiativ til en kartlegging av bedrifter på Sørlandet som arbeider innen området fornybar energi og energieffektivisering. Det pågår arbeid med å styrke samarbeidet mellom disse og profilere regionens posisjon på dette området nasjonalt og internasjonalt. 4

5 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Infrastruktur for energi er fjernvarmenett, rørnett for gassdistribusjon og elektrisitetsnett. Elnettet Agder Energi Nett har områdekonsesjon for å bygge og drive fordelingsnett for elektrisitet med spenning opp til 24 kv, på hele Agder. Etter områdekonsesjonen kan nettselskap bygge og drive kabler, luftledninger og andre elektriske anlegg uten å forelegge hver enkelt sak for NVE. Nettselskap med områdekonsesjon har tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder i sitt konsesjonsområde med elektrisk energi. For å ivareta denne plikten og samtidig overholde forskrift om leveringskvalitet må elnettet kontinuerlig utvides og forsterkes for å holde tritt med utviklingen i kommunen. Figurene over viser antall avbrudd og gjennomsnittlig varighet på avbrudd i kommunen sammenlignet med fylket. Avbruddene skyldes i all hovedsak store snømengder. I en kommune som Kristiansand gjennomføres hvert år flere større tiltak i elnettet. I Vedlegg 1 er det satt inn en tabell med viktige tiltak som er gjennomført de to siste årene, samt planlagte tiltak. Blant de planlagte tiltakene kan nevnes fornyelse og forsterkning av høyspentkabel fra Krossen transformatorstasjon til Dalaneveien 16, mulig kabling av eldre høyspentlinjer på Vesterøya og Kroodden, fornyelse av kabler og legging av rør til fremtidige forbindelser i forbindelse med veiarbeid på Setesdalsveien mellom Gartnerløkka og bryggeriet, og ombygging av eldre nettstasjoner med uisolert anlegg. For lite kapasitet mot sentralnettet har lenge vært en utfordring for ny kraftproduksjon i Vest-Agder. I juni 2013 tok Statnett investeringsbeslutning på ny og større transformator i Kristiansand. Denne skal skiftes i løpet av Sammen med ny transformatorstasjon på Honna i Åseral og ved Hestesprangvannet i Kvinesdal vil dette fjerne flaskehalsen i Vest-Agder. Kraftsystemutredningen (KSU) gir en oversikt over tiltak som skal gjøres i regionalnettet i Aust- og Vest-Agder. Tiltakene i regionalnettet styres av tilstand, alder, kapasitet, behov for nye uttakssteder, HMS og leveringskvalitet. Den offentlige delen av KSU-dokumentet ligger tilgjengelig på Agder Energi Nett sine nettsider 3. Fjernvarme Agder Energi Varme AS har konsesjon for levering av fjernvarme i et område som dekker store deler av Kristiansand, fra Voiebyen i sør til Sørlandsparken i nord-øst. Det aller meste av fjernvarmenettet forsynes med spillvarme fra Glencore Nikkelverk (tidligere Xstrata) og Returkraft. Follo Fjernvarme AS har en energisentral som leverer varme og kjøling til Sørlandssenteret. Leveransen utvides med de nye byggetrinnene og med eksterne kunder. 5

6 ENERGIRESSURSER Vann: Verningen av Søgneelva og Ånavassdraget fra 1993 og Tovdalsvassdraget fra 2005 berører kommunen. Det er kun ett eksisterende lite vannkraftverk i kommunen, Boen Foss AS, med midlere årsproduksjon på 4,3 GWh. Avfall og biogass: Energimengden i restavfallet blir utnyttet i Returkrafts anlegg på Langemyr for produksjon av fjernvarme og elektrisitet. Anlegget produserer i størrelsesorden 70 GWh elektrisitet og 90 GWh fjernvarme. Sett i forhold til mengden avfall som forbrennes, utnyttes ca. 50 % av energien 4. Husholdningsavfallet fra Kristiansand utgjorde ca. 73 GWh i Biogasspotensialet for Kristiansand kommune er ca. 7,8 GWh fra våtorganisk avfall fra husholdninger. I tillegg kan biogass produseres fra slam og oppsamlet gjødsel, men potensialet for dette er ikke kartlagt for kommunene i Vest-Agder. Deponigassen som tas ut fra Støleheia avfallsanlegg utnyttes til produksjon av elektrisitet og tilsvarer ca. 2 GWh. Biobrensel: Energiinnholdet i tilveksten av skog i kommunen er i størrelsesorden 45 GWh 5. Av dette er det beregnet at 16 GWh er egnet for energiformål. Det er stor usikkerhet knyttet til andel som utnyttes, men tilveksten i skogene på Agder er langt større enn hogsten 6. Vind: Høsten 2009 ble det utgitt et komplett vindkart som omfatter vindkraftpotensialene både til lands og til havs i Norge. Oppdraget er gjort på vegne av NVE og utført av Kjeller Vindteknikk. Havområdene utenfor Rogaland og deler av Finnmark har spesielt gode vindressurser for vindkraftutbygging. Det er ingen kjente planer om utbygging av vindkraft i kommunen. Sol: Ved bruk av solceller, solfangere og direkte oppvarming utnyttes solkraft til en viss grad i kommunen, men potensialet er større. Man ser en utvikling i økt bruk både til produksjon av elektrisitet (solceller) og varme (solfangere) de siste årene. Tre solcelleanlegg i kommunen er tilknyttet elnettet; Møllestua barnehage, Øvre Slettheia barnehage og Agder Energis nye hovedkontor Kraftsenteret. Uteluft og grunnvarme: Ved hjelp av varmepumper utnyttes stadig mer av gratisenergien i uteluft og grunnvarme. En høy andel av boliger på Sørlandet har luft-luft-varmepumper. Væske-vann varmepumper som utnytter grunnvarme, eller luft-vann varmepumper, er gode alternativer der det er vannbåren gulvvarme. Disse kan erstatte tradisjonelle varmesentraler. Spillvarme: Spillvarme fra Glencore utnyttes som fjernvarme i Kristiansand. Ca. 40 GWh er hentet ut hvert år fra 2005 til Mengden er redusert fra 2011, samtidig som varmeproduksjonen ved Returkrafts anlegg kom i gang. 6

7 ELEKTRISITET Grafen over viser hvordan temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i fordeler seg på de ulike brukergruppene, og hvordan forbruket har utviklet seg siden Fordeling på brukergrupper Totalforbruket av elektrisitet i Kristiansand var i 2012 på 2018 GWh. Industrien var den største brukergruppen, før husholdningene. Industrien står for hele 49 % av forbruket. Glencore Nikkelverk alene står for nærmere 2/3 av dette forbruket 8. Fritidsboliger og landbruk utgjør mindre enn 0,5 % av forbruket hver. Utvikling Forbruket av elektrisitet er redusert med 14 % i løpet av perioden. Den største nedgangen var fra 2005 til 2005, og siden det har forbruket økt noe igjen. Reduksjon og svingninger skyldes endringer i forbruket i industrien. Det er påfallende at forbruket innen husholdninger og tjenesteytende næringer er noe redusert, til tross for stor befolkningsøkning gjennom perioden. Dette må sees i sammenheng med økningen i fjernvarmeforbruk, som vises i neste kapittel. Elektrisitetsforbruket per fritidsbolig har økt med nesten 40 %. Det er motsatt av trenden i andre kystkommuner, der forbruket er redusert. Utvikling Prosentandel (GWh) Elforbruk Husholdninger Tjenesteyting Landbruk 0 2 Fritidsboliger 0 8 Industri Forbruksøkning (GWh) Energieffektivisering* (%) Husholdninger -6,4 14 Tjenesteyting -7,9 20 Landbruk -2,3 26 Fritidsboliger 2,1-39 Industri -324,4 41 * Gjelder kun elektrisitet. Betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men endring i aktivitet eller bruk av energibærer. Beregnet per innbygger for husholdninger, per sysselsatt innen tjenesteytende næringer, industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger. 7

8 FJERNVARME Grafen over viser hvilke energibærere som er benyttet til fjernvarme i og hvordan forbruket har utviklet seg siden Follo Fjernvarmes anlegg er ikke inkludert fordi det har levert kun til Sørlandssenteret fram til Fordeling på energibærere I 2012 ble det produsert 119 GWh fjernvarme i Kristiansand. Avfallsforbrenningsanlegget leverer over 70 % av varmen. I tillegg benyttes hovedsakelig spillvarme fra Glencore, og elektrisitet. Utvikling I 2000 ble det produsert ca. 3,5 GWh fjernvarme i kommunen, så økningen har vært en enorm. Gjennom hele perioden har ca. 20 % blitt levert til husholdninger, resterende til tjenesteytende næringer Prosentandel Energiforbruk (GWh) Elektrisitet Petroleumsprod. 2 2 Biobrensel 1 1 Spillvarme Avfall Annen informasjon om fjernvarme Fjernvarmenettet i Sørlandsparken er ikke koblet sammen med det i Vågsbygd og sentrum, og dekkes derfor ikke varmen fra avfallsforbrenningsanlegget. Agder Energi Varme startet varmeleveranse basert på flis i Sørlandsparken i mars Denne skal utvides i forbindelse med utbygging av rundt to kilometer med fjernvarmerør vest for Barstølveien. Forventet varmeproduksjon fra flis vil være ca. 15 GWh per år. Follo Fjernvarme forventer en økning i varme- og kjøleleveransen fra 1,5 GWh i 2012 til ca. 6,5 GWh i Energisentralen består av to varmepumper som henter varme og kjøling fra 100 borehull, og oljekjeler til spisslast. I Vedlegg 1 er fjernvarme per innbygger per kommune i fylket vist grafisk. 8

9 UTVIKLINGSTREKK ENERGIFORBRUK I årets utredning presenteres kun oppdaterte tall for elektrisitet og fjernvarme. Dette er fordi det ikke finnes statistikk for øvrige energibærere fra årene etter For å vise totalforbruk, og forholdet mellom disse to og øvrige energibærere, er utviklings- og prognose-grafen som ble utarbeidet for 2011-rapporten tatt med. Se figuren over Elektrisitet utgjorde 87 % av det totale stasjonære energiforbruket i 2009, mens bioenergi utgjorde ca. 6 %. Petroleumsforbruket var på det høyeste i 2003, for så å reduseres med 40 % fram til For detaljer om utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk fram til 2009, i form av tabeller og grafer fordelt på energibærere og brukergrupper, henvises det til Lokal energiutredning Hele økningen i energibehov innen tjenesteytende næringer som følge av befolkningsvekst og økt aktivitet, er dekket av fjernvarme. Innen husholdningene er ikke fjernvarmeforbruket nok til å dekke det forventede økte energibehovet, så der må det ha skjedd en effektivisering av energibruken i tillegg På landsbasis er salget av fyringsolje redusert med 26 % fra 2009 til Det er sannsynlig at reduksjonen er høyere i Kristiansand fordi det er godt utbygd fjernvarmenett samt at kommunen bruker lite olje i sine bygg (0,7 GWh i 2012). Trenden med reduksjon i elforbruket innen husholdningene har fortsatt, i strid med det prognosen fra 2011 tilsa. Det er sannsynlig at vedforbruket har økt noe, sammen med noe større økning i fjernvarmeforbruket. Men det meste må være effektivisering i form av økt bruk av varmepumper og bedre isolering av nye boliger. Sammensetningen av fjernvarmen er noe annerledes enn forventet, men i samme størrelsesorden. Utviklingstrekk Prognose økning (GWh) Faktisk økning (GWh) El husholdninger 29-2 FV husholdninger 3 6 El tjenesteyting FV tjenesteyting Spillvarme til FV 2-26 Avfall til FV El til FV Bio til FV 4-6 Petroleum til FV Totalt til FV Utvikling videre Det er ingen tvil om at elektrisitet fortsatt vil stå for hovedandelen av energiforbruket. Forbruket innen husholdninger og tjenesteytende næringer vil fortsette å øke svakt. Bruk av avfall og biobrensel til fjernvarmeproduksjon vil øke. 9

10 EFFEKTUTTAK Effekt er energi per tid. For å ha et velfungerende distribusjonssystem for energi er også maksimalt effektuttak viktig. Utfordringen for elektrisitetsnettet kan sammenlignes med rushtidsproblematikk. Man kan ikke dimensjonere en vei kun ut fra gjennomsnittlig årstrafikk; man må også ta hensyn til variasjon over døgn, uke og år. På samme måte kan man ikke dimensjonere elektrisitetsnett kun ut fra årsforbruk av energi. I begge tilfeller er det dyrt å dimensjonere ut fra et maksimalt behov for kapasitet/effekt som kun inntreffer ett par ganger i løpet av et år, og det er mye å spare på å fordele trafikk eller belastning jevnt utover døgnet. Uansett kan man tillate kø på vei, men det går ikke i elektrisitetsnettet - da går sikringen. Utvikling Vi har i de siste kapitlene sett på utvikling i energiforbruk i kommunen. Totalt i Agder har elektrisitetsforbruket, utenom forbruket til kraftintensiv industri, økt jevnt hvert år fra 2003 til Figuren under viser at maksimalt effektbehov i elektrisitetsnettet likevel ikke økte, men holdt seg på samme nivå lenge utover 2000-tallet. Det er antatt at varmepumper og nye fjernvarmesystemer, basert på bioenergi og spillvarme, har bidratt til utflating av effektbehovet. Denne situasjonen endret seg vinteren 2009/10. Perioden var spesielt kald og det ble notert en ny verdi for maksimalt effektbehov langt over det man hadde sett de siste årene. Det ser ut til at det er utetemperaturen som har størst innvirkning på maksimalt effektbehov. Varmeproduksjonen fra nye energikilder og systemer gir ikke redusert effektuttak når temperaturen synker under -10 o C. 10

11 UTVIKLINGSTREKK EFFEKT Det er en rekke nye utviklingstrender som vil kunne komme til å påvirke energiforbruket, og ikke minst effektuttaket i distribusjonsnettet. Det er lite som tyder på at introduksjon av varmepumper, energieffektivisering og overgang til andre energikilder på kort sikt vil medføre en reduksjon av maksimalt effektbehov i nettet på dager med temperaturer under -10 o C. Utfordringer Både til transport og oppvarming ser vi nå en overgang fra petroleumsforbruk til elektrisitetsforbruk. I tillegg har høyt fokus på energieffektivisering ført til en teknologisk utvikling av utstyr med lavere energibehov, men høyere effektbehov. Det kan gi spenningsproblemer i svake nett. Vi vil her nevne noen viktige faktorer som gir nye utfordring for elektrisitetsnettet. Elbiler: Det har vært en sterk utvikling i antall elbiler på norske veier de siste årene. Tidlig i 2013 rundet antallet Bruk av elbiler betyr økt effektbelastning selv om energiforbruket reduseres. Det bygges ut vanlige ladere, mellomraske ladere og hurtigladere. Effekten varierer fra 2,5 til 140 kw. Hurtiglading er en forutsetning for videre utbredelse av elbiler, men det vil kreve store investeringer i elektrisitetsnettet. Oppvarming av varmtvann: Mens en vanlig varmtvannstank har et effektbehov på typisk 1,5 til 2 kw, kan de nye, moderne gjennomstrømningsvannvarmerne ha et effektbehov på det ti-dobbelte. I Europa benyttes normalt gass til oppvarming i slike vannvarmere, mens i det norske markedet er de beregnet for elektrisitet. Oppvarmingssystemet er energieffektivt fordi det blir mindre tap fra et varmelager, men det har derimot et høyere effektbehov som igjen vil kreve flere og større ledningsnett til boligene. Induksjonskomfyrer: Induksjonsplatene på de populære induksjonsovnene har høyere effektbehov enn de tradisjonelle kokeplatene (også keramiske). Tradisjonelle kokeplater har en effekt på typisk 1 til 2 kw, mens induksjonsplater kan utnytte helt opp til 4 kw under boost-funksjon. Samtidig effektforbruk kan komme opp i hele 7,4 kw. Kraftproduksjon fra ikke-regulerbare fornybare energikilder: Både privatpersoner og kommersielle aktører bidrar til økt produksjon av strøm fra sol, vind og vann. Dette bidrar til mer fornybar kraft på markedet, men samtidig er det viktig å være klar over at disse kildene sjelden vil produsere kraft når effektbehovet er størst på kalde vinterdager. Løsning Enkelt sagt er det tre løsninger på disse utfordringene; forsterkinger i elektrisitetsnettet, endret bruksmønster eller økt styring av last hos sluttbrukerne. Den eneste sikre metoden for å styre toppbelastningen i de kaldeste dagene er å redusere strømverdien på dagens overbelastningsvern (hovedsikring) hos kundene. En mer dynamisk løsning er prisinsentiver for å motivere kunden til endring. Det vil kreve effektmåling av strømforbruket i tillegg til dagens energi-måleravlesing. Dette vil de nye Smart strøm- målerne, som omtales på neste side, legge til rette for. I tillegg utvikles Smarthus-løsninger som vil kunne bidra til å unngå effekttopper fordi det gir mulighet for automatisk styring av strømforbruk. 11

12 SMART STRØM Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vedtatt at innen 1. januar 2019 skal alle strømkundene i Norge ha tatt i bruk smarte strømmålere (AMS - avansert måle- og styresystem). Energi Norge, kraftbransjens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, har valgt å kalle det nye systemet for smart strøm. Målerne er i seg selv nokså enkle, men åpner for en rekke smarte løsninger som gir kundene bedre styring med forbruket sitt, samfunnet bedre forsyningssikkerhet, og på sikt vil vi også få klimagevinster fordi vi kommer til å bruke energi mer effektivt. På landsbasis skal rundt 2,5 millioner strømmålere skiftes ut med nye. I Aust- og Vest-Agder skal Agder Energi Nett bytte ut over målere. Etter planen begynner Agder Energi Nett utskiftingen av målerne våren Enklere for kunden Kunden slipper å lese av strømmåleren sin, de nye målerne registrerer automatisk strømforbruket. Systemet melder målerverdiene inn hver time til nettselskapet, som sender informasjonen videre til kraftleverandøren. Kunden får en mer korrekt strømregning basert på hva strømmen faktisk koster når den brukes. Med enkelt tilleggsutstyr får kunden bedre mulighet til å følge med på og styre forbruket etter prisene. Bedre forsyningssikkerhet Forsyningssikkerheten blir høyere, fordi kundene i større grad vil reagere på prissvingningene i markedet hvis det blir knapphet på elektrisitet. Energiselskapene kan inngå avtaler med kundene om redusert forbruk visse perioder, som igjen kan gi kundene sparegevinst. Strømforbruket blir mer fleksibelt, som samfunnet vil ha stor nytte av for eksempel i tørre og kalde år. Klimavennlig Strøm produsert av fornybare energikilder er en del av fremtidens klimavennlige energiløsning. Smarte strømmålere vil legge bedre til rette for at såkalte plusskunder med eget sol-, vind- eller vannkraftanlegg kan mate sitt periodevise overskudd inn på nettet for salg. 12

13 ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER Den lokale energiutredningen skal være et bidrag til samfunnsmessig rasjonell utvikling av energibruken i kommunen. Det er tre aspekt som er viktig: redusere energiforbruket redusere effekttoppene benytte fornybare energikilder I tillegg er det et poeng å redusere bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, av to grunner. For det første er elektrisitet energi med høyere kvalitet enn varmekilder som for eksempel biobrensel, og bør derfor prioriteres til annet formål enn oppvarming. For det andre kan man ved hjelp av varmepumper produsere 3-4 ganger mer varme per kwh elektrisitet enn man kan ved bruk av panelovner og varmekabler. Siden vi har rikelig med elektrisitet produsert fra vannkraft i Norge, kan det likevel i mange tilfeller forsvares å bruke direktevirkende elektrisitet til oppvarming, både ut fra et totalt energiregnskap og et miljøregnskap. Det er hovedsakelig lovkrav, støtteordninger, teknologi og pris som påvirker utviklingen i energibruk. Nedenfor nevnes noen faktorer som vil ha en stor påvirkning på utviklingen fremover. Skjerpede krav til isolasjon, tetthet, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, andel fornybar energi og redusert varmetap gjennom vinduer i TEK10, og ytterligere skjerping i TEK15. Det er satt krav til passivhusnivå allerede fra Forbud mot olje som grunnlast fra 2012 og spisslast fra For offentlige bygg gjelder totalforbudet allerede fra Forbudet resulterer i økt bruk av biobrensel. Enova-støtte til kartlegging, utredninger og konvertering-/sparetiltak, med spesielt fokus på bygging/renovering til passivhus-standard. Lavere pris på solceller til produksjon av strøm. Kombinert med TEK10-krav om at en viss andel av energiforbruket må være fornybar energi, er solceller nå en mer aktuell løsning i flere tilfeller. Energimerkeordningen som gir karakter på bygget ut fra energibehov og varmeløsning. Dette bidrar til å synliggjøre lavere driftskostnader og dermed øke verdien på energieffektive bygg. Smarte strømmålere som muliggjør effektprising og dermed kan bidra til økt bevissthet og fokus på effektbruk. Forbedret varmepumpeteknologi som nå gjør at væske-vann eller luft-vann varmepumper konkurrerer ut mer tradisjonelle varmesentraler. I tillegg til at luft-luft varmepumper er blitt svært vanlig på eneboliger. Lokal energiutredning 2011 inneholder nyttig informasjon om energiøkonomisering, konvertering til andre energikilder og systemløsninger, og vurdering av hvordan dette påvirker effektbruk. I tillegg er det mye info om ulike energikilder i den generelle vedleggsdelen fra

14 FORBILDEPROSJEKTER Enovas resultatrapporter for 2011 og 2012 viser at det i kommunen er søkt om støtte til hele 30 ulike prosjekter i kommunen disse to årene. Dette gjelder boliger med passivhusstandard, investering i varmepumper, energieffektivisering, rehabilitering av kontorbygg, lavenergi bygg og boliger, samt fjernvarmeutbygging 13. I tidligere lokale energiutredninger har det gjerne vært presentert en områdeanalyse, der varme- og effektbehov for et utbyggingsområde eller rehabiliteringsprosjekt i kommunen er beregnet, med anbefalinger om energiløsning. I denne oppdateringen presenteres heller forbildeprosjekter fra regionen som viser at det er mulig å tenke nytt og gjennomføre energieffektive utbygginger. Rådhuskvartalet i Kristiansand Både nyoppførte og delvis verneverdige bygg i Rådhuskvartalet skal sammenbygges til et nytt lavenergibygg 14. Til tross for verneverdige fasader og et frittstående branntårn, er målene for prosjektet store: Lavenergistandard etter kriterier i Sintef prosjektrapport nr 42 (forløperen til NS3701) Energikarakter B i energimerkesystemet Benytte miljøklassifiseringssystemet BREEAM med målsetting om å oppnå klassifiseringen "Very good" Godkjennelse av Rådhuskvartalet som pilotprosjekt i Fremtidens byer Det totale arealet for Rådhuskvartalet vil bli m 2 BTA og vil ha et netto energibehov på 84 kwh/m 2 år. Av dette blir oppvarmingsbehovet blir på under 30 kwh/m 2 år. Varmebehovet dekkes av vannbåren varme hvor grunnlasten baseres på gjenvunnet varme fra datasentralen i tillegg til fjernvarme. På varme dager kommer kjøling av datasentral og bygg i hovedsak fra frikjøling basert på kaldt sjøvann fra dypet øst av Odderøya. Ventilasjonssystemene vil være behovsstyrt, med virkningsgrad for varmegjenvinner på 83 % og SFP på <2,0 kw/(m 3 /s). Energieffektive lysarmaturer, med innslag av LED, reguleres i forhold til tilstedeværelse og dagslys. Fortsatt relativt dårlig isolerte verneverdige fasader kompenseres for med andre gode tiltak for å oppnå et lavt varmetap: Vinduer og dører vil ha U-verdi på 0,80 W/m 2 K Tak isoleres med 350 mm isolasjon Betongkonstruksjoner isoleres Gjennomføringer i fasader unngås i størst mulig grad I gjennomføringer blir det benyttet mansjetter Dobbel vindtetting med overlapp anvendes hvor alle skjøter tapes Gjenbruk av konstruksjoner samt lavkarbonbetong bidrar til redusert klimagassutslipp. Byggets totale kostnad er beregnet til ca. 272,3 millioner kroner. Merkostnaden for økt energistandard i forhold til kravene i TEK 97, er beregnet til 16,3 millioner kroner. Kontorbygget er planlagt ferdigstilt i desember

15 PLUSSKUNDE Stadig flere er interessert i egenproduksjon av elektrisitet i form av solceller eller små vindmøller tilknyttet private bygg eller boliger. Vanligvis vil ikke slike anlegg produsere mer enn eget effektforbruk i bygget, men i enkelte driftstimer vil det være overskudd av effekt som kan mates inn i distribusjonsnettet. Dispensasjon Dagens regelverk kan være et hinder for at denne overskuddsproduksjonen blir matet inn i nettet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har derfor gitt en generell dispensasjon som gjør det enklere å bli såkalt plusskunde. Med plusskunde menes en enkelt sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som unntaksvis kan levere effekt til nettet. Anlegg med større produksjon, faller ikke inn under ordningen, og kapasitet i nettet må avklares med Agder Energi Nett AS. Kundene må dekke sine egne kostnader Ordningen innebærer at det lokale nettselskapet kan kjøpe kraften. Denne ordningen er frivillig og det må oppnås enighet mellom nettselskapet og de enkelte plusskunder om hvordan overskuddskraften skal bli håndtert. Plusskunden selv må dekke alle kostnader i egen installasjon, herunder nødvendige kostnader til installatør. Videre må kunden dekke kostnaden med å etablere ny fjernavlest måler som kan måle energiutvekslingen i begge retninger. Det er kundens ansvar, i samarbeid med installatør, å sørge for at anlegget tilfredsstiller de tekniske krav som stilles for å kunne tilknytte produksjonsanlegg til distribusjonsnettet, herunder utstyr som sikrer at produksjonsanlegget kobles ut hvis det lokale nettet blir spenningsløst. Spotpris Agder Energi Nett AS er normalt ikke en kraftleverandør, men en monopolist med områdekonsesjon gitt av NVE for å bygge og drive nettet i Agder-fylkene. Agder Energi Nett AS må likevel kjøpe kraft for å dekke tap i eget nett. Kjøp av kraft fra plusskunder vil inngå i dette kjøpet for å dekke tap. Agder Energi Nett AS har valgt å betale kunden den, til en hver tid, gjeldende områdepris på Nord Pool Spot (spotpris) time for time pluss en tilleggsgodtgjørelse for nettleie som for tiden utgjør 4 øre per kwh. 15

16 ENERGIFORBRUK KOMMUNALE BYGG har siden 2007 hatt fokus på energieffektivisering i sine bygg. Fra 2007 til 2013 er det investert ca. 60 millioner kroner i energiprogrammet. Over 20 av millionene kommer fra statlige Enova, resten har bystyret bevilget. Målet var å redusere energibruken med 10 %, nå ligger de an til å klare 27 %. Fram til 2026 er det beregnet at kommunen vil spare minst 450 millioner kroner til oppvarming, ventilasjon og lysbruk i bygg. Stiger strømprisen, vil kommunen spare enda mere penger. Smart energistyring, stå-på-villige ansatte og vilje til å bruke penger trekkes fram som suksesskriterier 15. I forbindelse med oppdatering av denne lokale energiutredningen har kommunene fått tilbud om å få utarbeidet en normtallsanalyse for de kommunale byggene. En normtallsanalyse en grov analyse som indikerer sparepotensial knyttet til lønnsomme energieffektiviseringstiltak. har god oversikt over sitt energiforbruk, og har valgt å ikke rapportere inn forbrukstallene i denne sammenhengen. For første gang måtte kommunene i forbindelse med Kommune-stat-rapportering (KOSTRA) for 2012 rapportere om sitt energiforbruk ikke bare i kostnad, men i forbruk av ulike energibærere. Kristiansand kommune har rapportert følgende: Energiforbruk kommunale bygg (egeneide) Forbruk 2012 (kwh) Strøm Fjernvarme Olje Naturgass 0 Bioenergi Samlet energibruk

17 KILDER 1 Statistikkbanken, Høst Basert på graddagstall sammenlignet med normal for , som forklart i Lokal energiutredning Kilde: Enova, Vår Agder Energi Nett, 4 Returkrafts årsrapport 2012, 5 Informasjon om tilvekst er eldre tall, oversendt fra Fylkesmannen i Aust-Agder, Vår Sluttrapport for prosjektet Grønn varme på Agder , tilgjengelig på 7 Forbrukstall for er hentet fra Agder Energi Nett sin årlige rapportering til NVE. For er tallene bearbeidet fra fylkestall i forbindelse med utarbeidelse av den første Lokale energiutredningen. 8 Miljødirektoratets hjemmeside Norske utslipp, 9 Tallene er innhentet fra Agder Energi Varme. Oversikten viser innfyrt energi, og inkluderer fjernkjøling. 10 Lokal energiutredning 2011, 11 Statistisk sentralbyrå, Høst Vedlegg til Lokal energiutredning 2011, 13 Enovas sluttrapporter for 2011 og 2012, 14 Enova, Omtale av forbildebygg, Foto: HRTB Arkitekter AS 15 Omtale på s hjemmeside, Høst

18 VEDLEGG 1: UTVALGTE TABELLER/GRAFER Elektrisitetsforbruk, Husholdninger 559,6 565,7 550,6 493,7 540,6 512,3 538,2 571,5 553,1 555,4 553,7 563,3 553,2 Tjenesteyting 466,6 462,0 440,4 344,2 481,6 430,7 425,7 446,6 447,8 443,5 432,5 460,8 458,7 Landbruk 4,1 3,6 3,6 2,2 3,8 3,6 3,1 3,8 2,6 2,4 2,0 1,9 1,8 Fritidsboliger 6,3 6,0 6,1 8,3 4,6 6,9 7,6 7,3 7,5 7,1 8,2 9,3 8,4 Industri 1320,4 1199,8 1116,0 1341,4 1323,8 1273,6 884,8 892,1 969,9 1027,5 1132,8 1116,2 996,0 Totalt 2357,0 2237,1 2116,7 2189,8 2354,5 2227,1 1859,3 1921,3 1981,0 2035,9 2129,2 2151,5 2018,1 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. Fjernvarmeproduksjon, Elektrisitet 0,0 0,0 0,0 5,7 0,0 7,7 8,5 11,3 18,6 24,0 18,3 18,6 13,9 Petroleumsprodukter 0,7 3,5 14,1 17,6 22,0 6,2 10,1 8,3 6,4 13,4 25,5 7,7 1,9 Biobrensel 3,4 8,2 6,1 9,4 9,2 2,3 4,6 4,4 4,9 6,7 6,2 0,3 0,5 Spillvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 9,3 40,7 42,4 42,6 44,5 44,5 36,5 15,7 18,3 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 7,7 68,6 84,1 Totalt 4,1 11,6 20,2 32,7 40,6 57,0 65,6 66,6 74,4 88,7 94,3 110,9 118,7 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. Fjernvarmeproduksjon per innbygger per kommune, Vest-Agder i

19 Gjennomførte og planlagte tiltak i elnettet i Kristiansand Gjennomførte tiltak siste to år: Det er etablert ny kabelforbindelse mellom Xstrata nikkelverk og Gartnerløkka transformatorstasjon. Denne skal gi bedre reserveforsyningsmuligheter i 50 kvnettet i Kristiansand. Rehabilitering og utvidelse av Frikstad transformatorstasjon er ferdigstilt. Ombyggingen medfører økt leveringskapasitet og leveringspålitelighet i området Randesund/Søm/Sørlandsparken. Det er bygd en del nytt anlegg og foretatt noen omkoblinger i forbindelse med den nye Vågsbygdveien, bl. a. er det er satt på drift en ny 11 kv kabelavgang ut fra Hannevika TS. Det er foretatt forsterkning av 11 kv-nettet fra Elvegaten TS mot sykehuset (påbegynt) og Broen koblingsstasjon/tangen. Graving i Kvadraturen pga. opprettelse av miljøgate og legging av varmekabler har medført at en også har begynt å fornye en del høyspentkabler her. Det er skiftet ut flere kabler på Lund/Gimlekollen, og det er etablert reserveforbindelse til Sør arena. Ny høyspentforbindelse mellom Kulia og Augland transformatorstasjoner er etablert for å bedre reserveforsyningsmulighetene. Det er bygd ca. 2 km linje mellom Kulia og Aurebekkvann. En del eldre nettstasjoner (kiosker) med uisolert anlegg er renovert og ombygd til isolert anlegg. Kommende tiltak i elnettet: Det er planlagt fornyelse og forsterkning av høyspentkabel fra Krossen transformatorstasjon til Dalaneveien 16. Det er planlagt å kable eldre høyspentlinjer på Vesterøya og Kroodden. Oppstartstidspunkt og fremdrift avhenger av utbygging. Det vil bli foretatt fornyelse av kabler og legging av rør til fremtidige forbindelser i forbindelse med veiarbeid på Setesdalsveien mellom Gartnerløkka og bryggeriet. Nettet ut fra Frikstad transformatorstasjon skal forsterkes i forbindelse med nytt boligfelt på Drangsvann/Benestad. Utbyggingen medfører også noe flytting av regionalnettslinjen i området. Oppstartstidspunkt og fremdrift avhenger av utbyggingen av feltet. Det er potensielt en del kostbare kabelforsterkningsprosjekter som avhenger av om forskjellige utbygginger blir realiserte. Ombygging av eldre nettstasjoner med uisolert anlegg vil fremdeles kreve en del ressurser de neste par årene. ii

20 VEDLEGG 2: KJENTE UTBYGGINGSPLANER Videre følger lister over kjente utbyggingsplaner i kommunen, som Agder Energi Nett har utarbeidet og benytter i sitt planleggingsarbeid. Sentrum iii

21 Sentrum forts. iv

22 Vest v

23 Vest forts. vi

24 Nord/øst vii

25 Nord/øst forts Sørlandsparken viii

26 Utarbeidet av: Gunn Spikkeland Hansen Eirik Lundevold

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Vegårshei kommune

Lokal energiutredning 2013 for Vegårshei kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Risør kommune

Lokal energiutredning 2013 for Risør kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØMSKOG KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØMSKOG KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØMSKOG KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SPYDEBERG KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SPYDEBERG KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SPYDEBERG KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØYKEN KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØYKEN KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØYKEN KOMMUNE FORORD Energi 1 Follo Røyken AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Energi 1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NESODDEN KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NESODDEN KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NESODDEN KOMMUNE FORORD Energi 1 Follo Røyken AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Energi 1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal

Detaljer

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Kristiansand, 7/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Songdalen kommune

Lokal energiutredning 2013 for Songdalen kommune for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Tvedestrand kommune

Lokal energiutredning 2013 for Tvedestrand kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AREMARK KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AREMARK KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AREMARK KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OPPEGÅRD KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OPPEGÅRD KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OPPEGÅRD KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MOSS KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MOSS KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MOSS KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Bykle kommune

Lokal energiutredning 2013 for Bykle kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Bygland kommune

Lokal energiutredning 2013 for Bygland kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Søgne kommune

Lokal energiutredning 2013 for Søgne kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ASKIM KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ASKIM KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ASKIM KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HURDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HURDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HURDAL KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MARKER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MARKER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MARKER KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR VESTBY KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR VESTBY KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR VESTBY KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKI KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKI KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKI KOMMUNE FORORD Energi 1 Follo Røyken AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Energi 1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SARPSBORG KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SARPSBORG KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SARPSBORG KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Sirdal kommune

Lokal energiutredning 2013 for Sirdal kommune for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Evje og Hornnes kommune

Lokal energiutredning 2013 for Evje og Hornnes kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for Evje og Hornnes kommune. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Åmli kommune

Lokal energiutredning 2013 for Åmli kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÅDE KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÅDE KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÅDE KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RYGGE KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RYGGE KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RYGGE KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NES KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NES KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NES KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FET KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FET KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FET KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE FORORD Fredrikstad Energi Nett AS og Fortum Distribution AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Fredrikstad Energi Nett er områdekonsesjonær

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ULLENSAKER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ULLENSAKER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ULLENSAKER KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR BÆRUM KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR BÆRUM KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR BÆRUM KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR GJERDRUM KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR GJERDRUM KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR GJERDRUM KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NITTEDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NITTEDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NITTEDAL KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE FORORD Hafslund Nett og Høland og Setskog Elverk legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for Aurskog- Høland kommune. Det er gjort et betydelig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Gjerstad kommune

Lokal energiutredning 2013 for Gjerstad kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKEDSMO KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKEDSMO KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKEDSMO KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR EIDSVOLL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR EIDSVOLL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR EIDSVOLL KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ENEBAKK KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ENEBAKK KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ENEBAKK KOMMUNE FORORD Energi 1 Follo Røyken AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Energi 1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FROGN KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FROGN KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FROGN KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ÅS KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ÅS KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ÅS KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13 Lokal energiutredning 2013 Østre Agder, 22/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Valle kommune

Lokal energiutredning 2013 for Valle kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OSLO KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OSLO KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OSLO KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÆLINGEN KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÆLINGEN KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÆLINGEN KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

100 år. med kraft og vekst. Rakkestad Energi

100 år. med kraft og vekst. Rakkestad Energi 100 år med kraft og vekst Rakkestad Energi 1913 2013 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 RAKKESTAD KOMMUNE FORORD Rakkestad Energi legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid

Detaljer

Lokal energiutredning for Iveland kommune

Lokal energiutredning for Iveland kommune Lokal energiutredning for Iveland kommune 27/3-2012 Rolf Håkan Josefsen/Sveinung Svenningsen/Bjørn Gunnar Baas, AE Nett Linda Rabbe Haugen/Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Bærum, 5/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Bærum, 5/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Bærum, 5/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Setesdal regionråd, 20/11-13

Lokal energiutredning 2013. Setesdal regionråd, 20/11-13 Lokal energiutredning 2013 Setesdal regionråd, 20/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Lokal energiutredning for Søgne kommune

Lokal energiutredning for Søgne kommune Lokal energiutredning for Søgne kommune 22/3-2012 Gunnar Lohne / Kjell Morgan Ose, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR LØRENSKOG KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR LØRENSKOG KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR LØRENSKOG KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Lokal energiutredning for Lillesand kommune

Lokal energiutredning for Lillesand kommune Lokal energiutredning for Lillesand kommune 25/4-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Informere om i dag Nettsituasjonen i kommunen Feil- og avbruddstatistikk Større

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Birkenes kommune

Lokal energiutredning for Birkenes kommune Lokal energiutredning for Birkenes kommune 25/4-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Rælingen, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Rælingen, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Rælingen, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Lørenskog, 12/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Lørenskog, 12/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Lørenskog, 12/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Lokale energiutredninger for kommunene i Lister

Lokale energiutredninger for kommunene i Lister Lokale energiutredninger for kommunene i Lister Kvinesdal, 15/2-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu/Gunn Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Energibruk og fornybare energiressurser på Agder Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Rådgivningsspesialist på energi- og nettvirksomhet Tidligere Nettkonsult Inkluderer

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Mulige effektutfordringer på forbrukssiden. Dag Spilde Energiavdelingen i NVE

Mulige effektutfordringer på forbrukssiden. Dag Spilde Energiavdelingen i NVE Mulige effektutfordringer på forbrukssiden Dag Spilde Energiavdelingen i NVE Flere nye effektrekorder siden år 2000 25 Effekt - time i året med høyest elbruk i sentralnettet Siste rekord 23. januar 2013

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Vedleggshefte. Plan- og økonomiutvalget. Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 13/00043 Arkivkode: 033 SAKSKART

VENNESLA KOMMUNE. Vedleggshefte. Plan- og økonomiutvalget. Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 13/00043 Arkivkode: 033 SAKSKART VENNESLA KOMMUNE Vedleggshefte Plan- og økonomiutvalget Dato: 12.11.2013 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 13/00043 Arkivkode: 033 SAKSKART 61/13 12/02827-25 Kjøp av grunn gnr.26 bnr.2 - Godkjenning

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død?

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Seniorrådgiver Tore Wigenstad Enova Fjernvarmedagene 2012 26.10.12 Enova støtter utbredelsen av Lavenergi og Passivhus (= energigjerrige bygninger) Enova støtter

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Kvinesdal kommune

Lokal energiutredning 2013 for Kvinesdal kommune for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Oslo, 29/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Oslo, 29/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Oslo, 29/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra

Detaljer

Gruppe 4 Bygg og anlegg

Gruppe 4 Bygg og anlegg Gruppe 4 Bygg og anlegg Delmål Energiforbruk: Energiforbruket i eksisterende bygg og anlegg skal reduseres med 20 prosent fra 2005 til 2020, korrigert for befolkningsøkning Resultatmål Strategi Tiltak

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer