LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MARKER KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MARKER KOMMUNE"

Transkript

1 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MARKER KOMMUNE

2 FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Innen lokal energiforsyning kan det være aktuelt å bygge ut distribusjonsnettet for kraft, vannbåren varme og gass, eller på annen måte legge til rette for ulike energialternativer. Målet er å etablere langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. I de lokale energiutredningene skal nettselskapene fokusere på oppfølging av energibehov innenfor kommunegrensene. Sentrale aktører i tillegg til områdekonsesjonærer er kommuner, større byggherrer, fjernvarmeselskap, store energibrukere, utstyrsleverandører med flere. Utredningen skal ikke være en plan eller gi noen anbefaling. Den skal være et underlag for aktører som ønsker å realisere aktuelle løsninger. I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra 1. januar I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første lokale energiutredning skulle foreligge innen 1. januar Fram til og med 2007 var områdekonsesjonærene pålagt å oppdatere og offentliggjøre de lokale energiutredningene årlig. I den reviderte forskriften av 1. juli 2008 reduseres dette kravet til hvert andre år og i tilknytning til kommuneplanarbeidet, men oppdateringen skal skje oftere dersom det anses påkrevet av hensyn til kommunens behov. Det skal i tilknytning til utredningen holdes et energiutredningsmøte hvor utredningen legges frem. Referat fra dette møtet legges på selskapets hjemmeside, 2

3 INNHOLD Forord... 2 Innhold... 3 Om... 4 Energiressurser... 5 Infrastruktur for energi... 6 Elektrisitetsforbruk... 7 Utviklingstrekk energiforbruk... 8 Energiforbruk i kommunale bygg... 9 Energi og effekt Sluttbrukerordninger Alternative energiløsninger Kilder Vedlegg: Utvalgte tabeller/grafer... i Foto for- og bakside samt side 5: Rejlers Foto side 3, 6, 11 og 12: Fortum Distribution Illustrasjon side 12: NVE, hentet fra 3

4 OM MARKER KOMMUNE Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Vi vil her presentere de viktigste. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå 1. BEFOLKNINGSUTVIKLING hadde innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på 0,5 % årlig. Statistisk sentralbyrå forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal vokse med gjennomsnittlig 0,1 % årlig i perioden Det er naturlig at energiforbruket til en viss grad følger befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer. BOSETNINGSMØNSTER Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. I Marker bor 52 % av befolkningen i tettbygde strøk, som er under gjennomsnittet i Østfold på 84 %. Andelen av boliger som er eneboliger har vært stabil de siste årene på 75 %. Andelen aleneboere var i 2012 på 17 %. NÆRINGSLIV Kakediagrammet over viser at tjenesteytende næringer sysselsetter flest personer i kommunen i 2012 med en andel på 61 %, som er noe lavere enn gjennomsnittet i Østfold på 75 %. Primærnæringen (12 %) og industrien (27 %) sysselsetter derimot flere enn fylkesgjennomsnittet på henholdsvis 2 % og 23 %. KLIMA Kommunen har innlandsklima med relativt varme somre og kalde vintre. Utviklingen går i retning mot et mildere klima. I perioden var det i 2010 kaldere enn gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode 2. ENERGI- OG KLIMAARBEID Kommunene i Indre Østfold utarbeidet i 2010 en felles energi- og klimaplan. Målsetting er blant annet å redusere energiforbruket i kommunale bygg med 20 % innen 2020, 20 % av energi produsert i Indre Østfold skal være basert på fornybar energi og 50 % av oppvarming skal dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel. Kommunen deltar nå i samarbeidsprosjektet Klima Østfold, der målet er å bevisstgjøre, engasjere og tilrettelegge gjennom effektive miljøtiltak slik at alle kan bidra. 4

5 ENERGIRESSURSER VANN Ørje kraftstasjon har aggregateffekt på 1,8 MW og kan årlig produsere 9 GWh. I følge NVEs kartlegging er det ikke potensial for flere småkraftverk i kommunen. BIOBRENSEL Det er energipotensial i halmressursene fra kornarealet samt i tilveksten av skogvirke. Det er ikke tradisjon i landet for å bruke halm som energikilde, men potensialet er stort i Østfold. Halmressursene i kommunen har en energimengde på ca. 33 GWh 3. Energiinnholdet i tilveksten av skog er 106 GWh, hvorav 22 GWh er beregnet som egnet for energiformål 4. Det er stor usikkerhet knyttet til andel som utnyttes, men i Norge generelt er tilveksten av skog langt større enn hogsten. AVFALL OG BIOGASS er tilknyttet det felleskommunale renovasjonsselskapet Indre Østfold Renovasjonsselskap IKS (IØR) som eies av kommunene Askim, Eidsberg, Marker, Hobøl, Spydeberg, Skiptvet og Trøgstad. De leverer restavfallet til forbrenningsanlegget FREVAR i Fredrikstad, der det benyttes videre til produksjon av fjernvarme og elektrisitet. Energipotensialet i husholdningsavfallet fra Marker utgjorde ca. 2 GWh i Det er ingen kjente biogassanlegg i kommunen. VIND E.ON Vind har søkt om bygging av Høgås, Elgåsen og Joarknatten vindkraftverk i. Vindkraftverkene er delt i tre planområder, og bare to av de omsøkte tiltakene vil kunne bli bygget grunnet begrensinger i regionalnettet og Ørje transformatorstasjon. Det er søkt om bygging av inntil 15 vindturbiner i hver av de tre områdene. Planlagt installert effekt er 70 MW og forventet produksjon er 190 GWh 6. ANDRE ENERGIRESSURSER Solenergi utnyttes til en viss grad i Norge, men potensialet er større. Man ser en utvikling i økt bruk både til produksjon av elektrisitet (solceller) og varme (solfangere) de siste årene, men utnyttelsesgraden i kommunen er ukjent. Ved hjelp av varmepumper utnyttes stadig mer av omgivelsesvarmen i uteluft, sjø og grunn. Væskevann varmepumper som utnytter grunnvarme, eller luft-vann varmepumper, er gode alternativer der det er vannbåren gulvvarme og kan erstatte tradisjonelle varmesentraler. Det er installert varmepumper i Rådhuset som henter varme fra Rødnessjøen. Overskuddsvarme fra industrier og kjøleanlegg kan nyttes som varmekilde i blant annet nær- og fjernvarmeanlegg. Det er ikke kjennskap til spillvarmekilder i kommunen. 5

6 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ELEKTRISITET Fortum Distribution har områdekonsesjon i Østfoldkommunene Halden, Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl, Våler, Moss og Sarpsborg samt kommunedelen Onsøy i Fredrikstad. Områdekonsesjonen gir nettselskapet rett til å bygge og drive fordelingsnettet med kabler, luftledninger og andre elektriske anlegg uten å forelegge hver enkelt sak for NVE. Nettselskap med områdekonsesjon har tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder i sitt konsesjonsområde med elektrisk energi. For å ivareta denne plikten og samtidig overholde forskrift om leveringskvalitet, må elnettet kontinuerlig utvides og forsterkes for å holde tritt med utviklingen i kommunen. Distribusjonsnettet i blir forsynt fra en trafostasjon i Ørje sentrum. Fra trafostasjonen er det et distribusjonsnett på 21 kv frem til nettstasjoner i nærområdet til hver enkelt forbruker. Denne trafostasjon forsyner også Rømskog kommune. Det er generelt god kapasitet på høyspenningsnettet, bortsett fra linja som forsyner østsiden av Rødnessjøen opp til Jåvall og videre til Rømskog. Flere vindkraftanlegg er under utredning i kommunen. I forhold til kostnadsdekningen er det den som utløser behovet for nyinvesteringer som må bære kostnadene (les mer på Utførte prosjekter i Marker: Program for utskifting av gamle stolper Modernisering av nettstasjoner i mast (ca. 75 nettstasjoner) Planlagte prosjekter i Marker: Installasjon av nye avanserte målere (AMS) i Modernisering av trafostasjonen Figuren under viser at antall avbrudd og avbruddsvarighet i Marker har ligget noe høyere i perioden enn gjennomsnittet for Fortum Distribution, med et par unntak. Avbruddene skyldes i all hovedsak værmessige forhold. Vedlegg inneholder en mer detaljert avbruddsstatistikk. FJERNVARME Det er ikke registrert fjernvarme i, men det er felles varmeløsning for rådhuset, idrettshall og skoler. Varmepumpebasert varmesentral ved bo- og servicesenteret leverer også varme til et borettslag 7. I Vedlegg er fjernvarme per kommune vist grafisk. 6

7 ELEKTRISITETSFORBRUK Grafen over viser hvordan temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i kommunen fordeler seg på de ulike brukergruppene, og hvordan forbruket har utviklet seg siden FORDELING PÅ BRUKERGRUPPER Totalforbruket av elektrisitet i Marker var i 2012 på ca. 46 GWh. Husholdningene er den største brukergruppen med en andel på nærmere 70 %. Tjenesteytende næring står for 24 % og landbruket 6 %. Industrien og fritidsboliger har en minimal andel av elektrisitetsforbruket. UTVIKLING Tabellen til høyre viser at det spesifikke forbruket har økt i alle brukergruppene. Husholdninger har hatt en økning på 31 % per innbygger og tjenesteyting 22 % per innbygger. Forbruket i fritidsboliger har økt betydelig mer enn antallet bygg. I Vedlegg vises elforbruk innen husholdninger og tjenesteyting per innbygger per kommune i konsesjonsområdet til Fortum Distribution Elforbruk (GWh) Andel (%) Husholdninger 24,5 54 Tjenesteyting 12,0 26 Landbruk 3,6 8 Fritidsboliger 1,7 4 Industri 3,7 8 Utvikling Forbruksøkning (GWh) Spesifikk endring* (%) Husholdninger 7,0 +31 Tjenesteyting 2,8 +22 Landbruk 0,2 +16 Fritidsboliger 1, Industri -0,3 +20 * Negativt fortegn betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men redusert aktivitet eller overgang til annen energibærer. Beregnet per innbygger for husholdninger og tjenesteyting, per sysselsatt innen industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger. 7

8 UTVIKLINGSTREKK ENERGIFORBRUK I årets utredning presenteres kun oppdaterte tall for elektrisitet og fjernvarme. Dette er fordi det ikke finnes statistikk for øvrige energibærere fra årene etter For å vise totalforbruk, og forholdet mellom disse to og øvrige energibærere, er utviklings- og prognose-grafen som ble utarbeidet for 2011-rapporten tatt med. Se figuren over Elektrisitet utgjorde 75 % av det totale stasjonære energiforbruket i 2009, mens biobrensel utgjorde 15 %. Andel petroleum sank fra 16 % i 2000 til 10 % i For detaljer om utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk fram til 2009, i form av tabeller og grafer fordelt på energibærere og brukergrupper, henvises det til Lokal energiutredning På landsbasis er salget av fyringsolje redusert med 26 % fra 2009 til Det er sannsynlig at reduksjonen i Marker kan ha vært på samme nivå. Elforbruket innen husholdningene har økt mer enn forventet i prognosen fra Forbruket innen tjenesteyting og industri er redusert. Utviklingstrekk Prognose økning (GWh) Faktisk økning (GWh) El husholdninger 0,1 2,3 El tjenesteyting 0,0-0,1 El industri 0,0-0,7 UTVIKLING VIDERE Det er ingen tvil om at elektrisitet fortsatt vil stå for hovedandelen av energiforbruket. Forbruket innen husholdninger og tjenesteytende næringer vil øke svakt. 8

9 ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG Grafen over viser energiforbruk ved egeneide kommunale bygg i 2012, for kommunene i Østfold. Fra og med regnskapsåret 2012 ble kommunene pålagt å rapportere om energiforbruket gjennom kommune-stat-rapporteringen (KOSTRA). Askim er ikke tatt med på grunn av mangelfull rapportering. Verdiene er ikke direkte sammenlignbare siden de kun viser et gjennomsnittstall og det er store forskjeller på alder og bruksområde for byggene. Men det gir en indikasjon på nivået og sammensetningen av energiforbruket. Hobøl kommune har lavest forbruk med 134 kwh/m 2. I Aremark benyttes en høy andel fjernvarme, og kommunen har det nest laveste elektrisitetsforbruket per areal. Kun fire av kommunene har faset ut alt oljeforbruk. har rapportert at det i de kommunale byggene brukes i gjennomsnitt 151 kwh/m 2 per år. Det er lavere enn gjennomsnittet for de 15 kommunene. Det er kun Marker som har rapportert om bioenergiforbruk som ikke er levert som fjernvarme. Kommunen har tidligere opplyst at det ble bygget pelletskjel til oppvarming av Grimsby barnehage i Yrkesbygg, også kommunale, er pålagt energimerking. Flere kommuner benytter anledningen til å utvide med energianalyse og energitilstandsvurdering av sine bygg når de først må energimerke. Generelt ser man at for de aller fleste bygg kan det identifiseres tiltak som er lønnsomme i et tiårsperspektiv. I mange tilfeller er det et sparepotensial kun for de lønnsomme tiltakene på over 20 % av dagens energiforbruk. Typiske anbefalte tiltak vil være: Energioppfølging Tiltak på ventilasjonsanlegg Automatisering og justering av driftstider Investeringer i varmeanlegg Etterisolering og bytte av vinduer 9

10 ENERGI OG EFFEKT Effekt er energi per tid. For å ha et velfungerende distribusjonssystem for energi er maksimalt effektuttak en viktig størrelse. Utfordringen for elektrisitetsnettet kan sammenlignes med rushtidsproblematikk. Man kan ikke dimensjonere en vei kun ut fra gjennomsnittlig årstrafikk; man må også ta hensyn til variasjon over døgn, uke og år. På samme måte kan man ikke dimensjonere elektrisitetsnett kun ut fra årsforbruk av energi. I begge tilfeller er det dyrt å dimensjonere ut fra et maksimalt behov for kapasitet/effekt som kun inntreffer ett par ganger i løpet av et år, og det er mye å spare på å fordele trafikk eller belastning jevnt utover døgnet. Uansett kan man tillate kø på vei, men det går ikke i elektrisitetsnettet - da går sikringen. Det er en rekke nye utviklingstrender som vil kunne komme til å påvirke energiforbruket, og ikke minst effektuttaket i distribusjonsnettet. Det er lite som tyder på at introduksjon av varmepumper, energieffektivisering og overgang til andre energikilder på kort sikt vil medføre en reduksjon av maksimalt effektbehov i nettet på kalde dager. Enkelt sagt er det tre løsninger på utfordringene; forsterkinger i elektrisitetsnettet, endret bruksmønster eller økt styring av last hos sluttbrukerne. Både til transport og oppvarming ser vi nå en overgang fra petroleumsforbruk til elektrisitetsforbruk. I tillegg har høyt fokus på energieffektivisering ført til en teknologisk utvikling av utstyr med lavere energibehov, men høyere effektbehov. Det kan gi spenningsproblemer i svake nett. Vi vil her nevne noen viktige faktorer som gir nye utfordring for elektrisitetsnettet. ELBILER Det har vært en sterk utvikling i antall elbiler på norske veier de siste årene. Tidlig i 2013 rundet antallet Bruk av elbiler betyr økt effektbelastning selv om energiforbruket reduseres. Det bygges ut vanlige ladere, mellomraske ladere og hurtigladere. Effekten varierer fra 2,5 til 140 kw. Hurtiglading er en forutsetning for videre utbredelse av elbiler, men det vil kreve store investeringer i elektrisitetsnettet. OPPVARMING AV VARMTVANN Mens en vanlig varmtvannstank har et effektbehov på typisk 1,5 til 2 kw, kan de nye, moderne gjennomstrømningsvannvarmerne ha et effektbehov på det ti-dobbelte. I Europa benyttes normalt gass til oppvarming i slike vannvarmere, mens i det norske markedet er de beregnet for elektrisitet. Oppvarmingssystemet er energieffektivt fordi det blir mindre tap fra et varmelager, men det har derimot et høyere effektbehov som igjen vil kreve flere og større ledningsnett til boligene. INDUKSJONSKOMFYRER Induksjonsplatene på de populære induksjonsovnene har høyere effektbehov enn de tradisjonelle kokeplatene (også keramiske). Tradisjonelle kokeplater har en effekt på typisk 1-2 kw, mens induksjonsplater kan utnytte helt opp til 4 kw under boost-funksjon. Samtidig effektforbruk kan komme opp i hele 7 kw. KRAFTPRODUKSJON FRA IKKE-REGULERBARE FORNYBARE ENERGIKILDER Både privatpersoner og kommersielle aktører bidrar til økt produksjon av strøm fra sol, vind og vann. Dette bidrar til mer fornybar kraft på markedet, men samtidig er det viktig å være klar over at disse kildene sjelden vil produsere kraft når effektbehovet er størst på kalde vinterdager. 10

11 SLUTTBRUKERORDNINGER Vesentlige forsterkninger i elnettet for å imøtekomme kortvarige effekttopper vil ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Den eneste sikre metoden for å styre toppbelastningen i de kaldeste dagene er å redusere strømverdien på dagens overbelastningsvern (hovedsikring) hos kundene. En mer dynamisk løsning er prisinsentiver for å motivere kunden til endring. Det vil kreve effektmåling av strømforbruket i tillegg til dagens energi-måleravlesing. Dette vil de nye AMS-målerne legge til rette for. Kraftproduksjon i liten skala tilknyttet husholdninger er på forrige side nevnt som en utfordring for elnettet. Det er likevel sett på som positivt med lokal kraftproduksjon, og plusskundeordningen legger til rette for dette. AMS-MÅLERE Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vedtatt at innen 1. januar 2019 skal alle strømkundene i Norge ha tatt i bruk AMSmålere. AMS står for avansert måle- og styresystem. Målerne er i seg selv nokså enkle, men åpner for en rekke smarte løsninger som gir kundene bedre styring med forbruket sitt og samfunnet bedre forsyningssikkerhet. På sikt vil vi også få klimagevinster fordi vi kommer til å bruke energi mer effektivt. De nye målerne registrerer automatisk strømforbruket slik at kunden slipper å lese av strømmåleren sin. Systemet melder målerverdiene inn hver time til nettselskapet, som sender informasjonen videre til kraftleverandøren. Kunden får en mer korrekt strømregning basert på hva strømmen faktisk koster når den brukes. Med enkelt tilleggsutstyr og automatisk styring av strømforbruket får kunden bedre mulighet til å følge med på og styre forbruket etter prisene. Dette vil bidra til å flate ut effekttopper. På landsbasis skal rundt 2,5 millioner strømmålere skiftes ut med nye. I Østfold skal Fortum Distribution bytte ut over målere. Etter planen vil Fortum Distribution skifte ut målere i perioden 2015 til PLUSSKUNDER Smarte strømmålere vil legge bedre til rette for at såkalte plusskunder med eget sol-, vind- eller vannkraftanlegg kan mate sitt periodevise overskudd inn på nettet for salg. Stadig flere er interessert i egenproduksjon av elektrisitet i form av solceller eller små vindmøller tilknyttet private bygg eller boliger. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt en generell dispensasjon fra regelverket kraftprodusenter må forholde seg til, som gjør det enklere å bli såkalt plusskunde. Med plusskunde menes en enkelt sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som unntaksvis kan levere effekt til nettet. Ordningen innebærer at det lokale nettselskapet kan kjøpe kraften. Denne ordningen er frivillig og det må oppnås enighet mellom nettselskapet og de enkelte plusskunder om hvordan overskuddskraften skal bli håndtert. Plusskunden selv må dekke alle kostnader i egen installasjon, herunder nødvendige kostnader til installatør. Det er kundens ansvar, i samarbeid med installatør, å sørge for at anlegget tilfredsstiller de tekniske krav som stilles for å kunne tilknytte produksjonsanlegg til distribusjonsnettet, herunder utstyr som sikrer at produksjonsanlegget kobles ut hvis det lokale nettet blir spenningsløst. 11

12 ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER Den lokale energiutredningen skal være et bidrag til samfunnsmessig rasjonell utvikling av energibruken i kommunen. Det er tre aspekt som er viktig: redusere energiforbruket redusere effekttoppene benytte fornybare energikilder I tillegg er det et poeng å redusere bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, av to grunner. For det første er elektrisitet energi med høyere kvalitet enn varmekilder som for eksempel biobrensel, og bør derfor prioriteres til annet formål enn oppvarming. For det andre kan man ved hjelp av varmepumper produsere 3-4 ganger mer varme per kwh elektrisitet enn man kan ved bruk av panelovner og varmekabler. Siden vi har rikelig med elektrisitet produsert fra vannkraft i Norge, kan det likevel i mange tilfeller forsvares å bruke direktevirkende elektrisitet til oppvarming, både ut fra et totalt energiregnskap og et miljøregnskap. Det er hovedsakelig lovkrav, støtteordninger, teknologi og pris som påvirker utviklingen i energibruk. Nedenfor nevnes noen faktorer som vil ha en stor påvirkning på utviklingen fremover. SKJERPEDE KRAV til isolasjon, tetthet, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, andel fornybar energi og redusert varmetap gjennom vinduer i TEK10, og ytterligere skjerping i TEK15. Det er satt krav til passivhusnivå allerede fra FORBUD MOT OLJE som grunnlast fra 2012 og spisslast fra For offentlige bygg gjelder totalforbudet allerede fra Forbudet resulterer i økt bruk av biobrensel. ENOVA-STØTTE til kartlegging, utredninger og konvertering-/sparetiltak, med spesielt fokus på bygging/renovering til passivhus-standard. LAVERE PRIS på solceller til produksjon av strøm. Kombinert med TEK10-krav om at en viss andel av energiforbruket må være fornybar energi, er solceller nå en mer aktuell løsning i flere tilfeller. ENERGIMERKEORDNINGEN som gir karakter på bygget ut fra energibehov og varmeløsning. Dette bidrar til å synliggjøre lavere driftskostnader og dermed øke verdien på energieffektive bygg. SMARTE STRØMMÅLERE som muliggjør effektprising og dermed kan bidra til økt bevissthet og fokus på effektbruk. FORBEDRET VARMEPUMPETEKNOLOGI som nå gjør at væske-vann eller luft-vann varmepumper konkurrerer ut mer tradisjonelle varmesentraler. I tillegg til at luft-luft varmepumper er blitt svært vanlig på eneboliger. Lokal energiutredning 2011 inneholder nyttig informasjon om energiøkonomisering, konvertering til andre energikilder og systemløsninger, og vurdering av hvordan dette påvirker effektbruk. I tillegg er det mye info om ulike energikilder i den generelle vedleggsdelen fra

13 KILDER 1 Statistikkbanken, Høst Basert på graddagstall sammenlignet med normal for , som forklart i Lokal energiutredning Kilde: Enova, Vår Energipotensialet fra halmressursen er estimert fra kommunens kornareal (Kilde: SSB). Halm per daa: 280 kg/daa (Kilde: Hohle, E.E. Bioenergi miljø, teknikk og marked 2005 og Bioforsk Halm som biobrensel 2012). Brennverdi for rundballer: 4,0 kwh/kg (Kilde: Nielsen, H.K./UiA) 4 Informasjon om tilvekst oversendt fra Fylkesmannen i Østfold, Basert på mengde husholdningsavfall fra SSB og et energipotensial på 2,9 kwh/kg (Miljødirektoratet) 6 Informasjon om konsesjonssøknaden, 7 v/tommy Solberg, høst Tallene for elektrisitetsforbruk er framskaffet av Fortum Distribution. Forbruket i kommer direkte fra Fortum sin årlige rapportering til NVE (e-rapp). Forbruket av prioritert kraft i perioden 2000 til 2003 er hentet fra energiutredningene fra Forbruket av uprioritert kraft er kun registrert for årene Lokal energiutredning 2011, 10 Statistisk sentralbyrå, Høst v/tommy Solberg, høst Vedlegg til Lokal energiutredning 2011, 13

14 Fredrikstad Moss Aremark Sarpsborg Valer Halden Skiptvet Hobøl Eidsberg Marker Hvaler Rømskog Spydeberg Askim Fortum/FEN VEDLEGG: UTVALGTE TABELLER/GRAFER ELEKTRISITETSFORBRUK, MARKER KOMMUNE Husholdninger 17,5 18,7 18,1 18,7 19,5 20,7 20,8 21,0 21,5 22,2 23,3 24,0 24,5 Tjenesteyting 9,2 9,3 9,8 10,4 12,0 11,1 12,3 11,8 12,5 12,1 11,7 12,1 12,0 Landbruk 3,4 2,9 2,9 3,0 3,2 3,4 3,5 3,5 3,4 3,2 3,8 3,5 3,6 Fritidsboliger 0,4 0,4 0,4 0,4 1,1 1,2 1,3 1,2 1,3 1,5 1,6 1,7 1,7 Industri 4,0 4,2 5,0 5,6 5,3 10,8 5,4 5,4 5,1 4,4 2,9 3,7 3,7 Totalt 34,6 35,5 36,2 38,1 41,1 47,1 43,2 42,9 43,8 43,4 43,4 45,0 45,5 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. FJERNVARMEPRODUKSJON PER INNBYGGER, 2012 ELEKTRISITETSFORBRUK PER INNBYGGER PER KOMMUNER I ØSTFOLD I KONSESJONSOMRÅDET FOR FORTUM DISTRIBUTION OG FREDRIKSTAD ENERGI NETT, 2012 Tallene er ikke temperaturkorrigerte.

15 AVBRUDDSSTATISTIKK PER KOMMUNER I KONSESJONSOMRÅDET FOR FORTUM DISTRIBUTION Kommune Antall avbrudd/rapporteringspunkt Halden 2,16 1,93 2,01 1,37 2,08 2,01 1,32 Moss 0,56 0,42 0,92 0,60 0,45 0,63 0,25 Sarpsborg 1,32 2,98 1,43 2,19 2,55 3,44 2,16 Fredrikstad (Onsøy) 2,53 1,73 1,58 1,31 0,41 2,03 0,45 Aremark 3,61 5,57 5,18 2,09 2,66 7,50 2,94 Marker 1,89 3,94 2,95 2,68 4,71 5,24 1,41 Rømskog 4,32 4,85 8,10 4,31 3,23 5,64 0,93 Spydeberg 1,27 1,80 1,12 1,49 0,88 1,64 1,95 Askim 0,60 0,77 1,19 1,86 0,81 2,44 0,52 Eidsberg 1,40 0,88 1,16 1,33 0,24 2,43 0,36 Skiptvet 1,63 2,50 2,08 3,87 0,36 3,61 3,05 Våler 2,78 3,16 3,45 3,64 3,54 7,85 2,21 Hobøl 2,78 3,16 3,45 3,64 2,09 6,28 4,37 Totalt Fortum Distribution 1,67 2,15 1,77 1,80 1,72 3,08 1,49 Norge 3,00 2,90 3,00 2,50 2,10 3,80 2,30 Kommune Varighet totalt timer/rapporteringspunkt Halden 2,79 2,80 1,26 1,04 2,47 1,48 1,06 Moss 0,67 0,46 1,33 0,54 0,33 0,85 0,21 Sarpsborg 1,76 4,05 1,75 2,38 2,21 3,55 2,19 Fredrikstad (Onsøy) 2,49 2,21 2,01 2,06 0,44 3,38 0,90 Aremark 4,57 7,13 5,99 3,19 3,53 5,51 2,39 Marker 1,26 3,11 2,06 1,60 2,20 4,52 1,97 Rømskog 10,76 8,53 7,56 1,54 2,02 9,42 1,25 Spydeberg 1,34 2,22 1,20 1,44 0,97 2,34 1,44 Askim 0,49 0,67 1,57 2,61 1,02 2,28 0,59 Eidsberg 1,52 0,74 2,47 1,29 0,27 2,43 0,81 Skiptvet 1,03 1,54 1,89 1,79 0,19 2,09 2,38 Våler 3,25 2,82 4,56 3,62 2,51 5,35 1,75 Hobøl 2,80 2,40 0,91 0,33 3,15 9,25 4,43 Totalt Fortum Distribution 1,99 2,55 1,96 1,74 1,60 3,07 1,48 Norge 4,1 3,8 3,9 3 2,5 6,9 2,8 Kommune Ikke levert energi/levert energi Halden 0,013 % 0,010 % 0,006 % 0,008 % 0,014 % 0,007 % 0,008 % Moss 0,006 % 0,003 % 0,008 % 0,007 % 0,004 % 0,005 % 0,001 % Sarpsborg 0,009 % 0,022 % 0,008 % 0,016 % 0,012 % 0,019 % 0,009 % Fredrikstad (Onsøy) 0,018 % 0,017 % 0,016 % 0,020 % 0,007 % 0,026 % 0,006 % Aremark 0,042 % 0,060 % 0,043 % 0,020 % 0,028 % 0,086 % 0,027 % Marker 0,012 % 0,031 % 0,012 % 0,009 % 0,012 % 0,024 % 0,014 % Rømskog 0,152 % 0,098 % 0,066 % 0,016 % 0,026 % 0,068 % 0,007 % Spydeberg 0,009 % 0,014 % 0,009 % 0,017 % 0,010 % 0,018 % 0,008 % Askim 0,003 % 0,003 % 0,005 % 0,020 % 0,007 % 0,011 % 0,002 % Eidsberg 0,019 % 0,008 % 0,015 % 0,007 % 0,002 % 0,016 % 0,004 % Skiptvet 0,010 % 0,010 % 0,013 % 0,011 % 0,001 % 0,019 % 0,028 % Våler 0,066 % 0,020 % 0,045 % 0,038 % 0,028 % 0,038 % 0,012 % Hobøl 0,026 % 0,022 % 0,009 % 0,003 % 0,020 % 0,147 % 0,047 % Totalt Fortum Distribution 0,012 % 0,013 % 0,010 % 0,013 % 0,010 % 0,018 % 0,007 % Norge 0,015 % 0,013 % 0,014 % 0,012 % 0,010 % 0,035 % 0,110 %

16 Utarbeidet av: Eirik Lundevold Gunn Spikkeland Hansen

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SPYDEBERG KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SPYDEBERG KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SPYDEBERG KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØMSKOG KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØMSKOG KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØMSKOG KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AREMARK KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AREMARK KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AREMARK KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ASKIM KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ASKIM KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ASKIM KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MOSS KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MOSS KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MOSS KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NESODDEN KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NESODDEN KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NESODDEN KOMMUNE FORORD Energi 1 Follo Røyken AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Energi 1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SARPSBORG KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SARPSBORG KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SARPSBORG KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØYKEN KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØYKEN KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØYKEN KOMMUNE FORORD Energi 1 Follo Røyken AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Energi 1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE FORORD Fredrikstad Energi Nett AS og Fortum Distribution AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Fredrikstad Energi Nett er områdekonsesjonær

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKI KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKI KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKI KOMMUNE FORORD Energi 1 Follo Røyken AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Energi 1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OPPEGÅRD KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OPPEGÅRD KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OPPEGÅRD KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR VESTBY KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR VESTBY KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR VESTBY KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÅDE KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÅDE KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÅDE KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RYGGE KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RYGGE KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RYGGE KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HURDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HURDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HURDAL KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FET KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FET KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FET KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ULLENSAKER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ULLENSAKER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ULLENSAKER KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR GJERDRUM KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR GJERDRUM KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR GJERDRUM KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE FORORD Hafslund Nett og Høland og Setskog Elverk legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for Aurskog- Høland kommune. Det er gjort et betydelig

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NES KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NES KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NES KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR BÆRUM KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR BÆRUM KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR BÆRUM KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NITTEDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NITTEDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NITTEDAL KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Vegårshei kommune

Lokal energiutredning 2013 for Vegårshei kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKEDSMO KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKEDSMO KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKEDSMO KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

100 år. med kraft og vekst. Rakkestad Energi

100 år. med kraft og vekst. Rakkestad Energi 100 år med kraft og vekst Rakkestad Energi 1913 2013 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 RAKKESTAD KOMMUNE FORORD Rakkestad Energi legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Risør kommune

Lokal energiutredning 2013 for Risør kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OSLO KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OSLO KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OSLO KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Tvedestrand kommune

Lokal energiutredning 2013 for Tvedestrand kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Bykle kommune

Lokal energiutredning 2013 for Bykle kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Bygland kommune

Lokal energiutredning 2013 for Bygland kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Songdalen kommune

Lokal energiutredning 2013 for Songdalen kommune for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Sirdal kommune

Lokal energiutredning 2013 for Sirdal kommune for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Søgne kommune

Lokal energiutredning 2013 for Søgne kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Evje og Hornnes kommune

Lokal energiutredning 2013 for Evje og Hornnes kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for Evje og Hornnes kommune. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Åmli kommune

Lokal energiutredning 2013 for Åmli kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FORTUM OG FREDRIKSTAD ENERGI NETT 4/12-13

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FORTUM OG FREDRIKSTAD ENERGI NETT 4/12-13 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FORTUM OG FREDRIKSTAD ENERGI NETT 4/12-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning 2013 for Kristiansand kommune for Revidert 24.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Bærum, 5/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Bærum, 5/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Bærum, 5/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HVALER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HVALER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HVALER KOMMUNE FORORD Fredrikstad Energi Nett AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Fredrikstad Energi Nett er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Rælingen, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Rælingen, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Rælingen, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 for Eidsberg kommune

Lokal energiutredning 2009 for Eidsberg kommune for Til notater. Forord Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning,

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13 Lokal energiutredning 2013 Østre Agder, 22/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Setesdal regionråd, 20/11-13

Lokal energiutredning 2013. Setesdal regionråd, 20/11-13 Lokal energiutredning 2013 Setesdal regionråd, 20/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Lørenskog, 12/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Lørenskog, 12/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Lørenskog, 12/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Oslo, 29/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Oslo, 29/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Oslo, 29/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 for Fredrikstad kommune

Lokal energiutredning 2011 for Fredrikstad kommune for Til notater. Forord Fredrikstad EnergiNett (FEN) og Fortum Distribution legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2011 for. forsynes av begge områdekonsesjonærene: Fredrikstad EnergiNett AS (FEN)

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 for Enebakk kommune

Lokal energiutredning 2009 for Enebakk kommune for Til notater. Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2009 for. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning i kommunen.

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Energibruk og fornybare energiressurser på Agder Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Rådgivningsspesialist på energi- og nettvirksomhet Tidligere Nettkonsult Inkluderer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 for Ski kommune

Lokal energiutredning 2011 for Ski kommune for Til notater. Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2011 for Ski kommune. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning

Detaljer

Mulige effektutfordringer på forbrukssiden. Dag Spilde Energiavdelingen i NVE

Mulige effektutfordringer på forbrukssiden. Dag Spilde Energiavdelingen i NVE Mulige effektutfordringer på forbrukssiden Dag Spilde Energiavdelingen i NVE Flere nye effektrekorder siden år 2000 25 Effekt - time i året med høyest elbruk i sentralnettet Siste rekord 23. januar 2013

Detaljer

Lokale energiutredninger for kommunene i Lister

Lokale energiutredninger for kommunene i Lister Lokale energiutredninger for kommunene i Lister Kvinesdal, 15/2-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu/Gunn Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 for Nesodden kommune

Lokal energiutredning 2011 for Nesodden kommune for Til notater. Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2009 for. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning i kommunen.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NANNESTAD KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NANNESTAD KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NANNESTAD KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SØRUM KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SØRUM KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SØRUM KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer