100 år. med kraft og vekst. Rakkestad Energi

Transkript

1 100 år med kraft og vekst Rakkestad Energi

2

3 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 RAKKESTAD KOMMUNE

4 FORORD Rakkestad Energi legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette har resultert i at denne utgaven, sammenlignet med tidligere års utgaver, hovedsakelig tar for seg endringer og utvikling fra siste lokale energiutredning i I forbindelse med utarbeidelsen av utredningen, har Rakkestad Energi engasjert Rejlers Consulting til å bistå med innsamling og sammenstilling av data, samt utarbeidelse av dokumentet. Bakgrunnen for utredningen finnes i Forskrift om energiutredninger som trådte i kraft og ble fornyet i 2012 (FOR nr. 1158). Forskriften pålegger områdekonsesjonæren, i dette tilfelle Rakkestad Energi, å utarbeide en lokal energiutredning minimum hvert andre år. Mer informasjon om forskrift og veiledning til energiutredningen, finnes på NVE sine hjemmesider - Områdekonsesjonæren skal også minimum hvert andre år holde et åpent møte hvor utredningen skal presenteres og diskuteres. Møtene er åpne for alle og blir derfor annonsert i Rakkestad Avis og på Utredningen, presentasjon og møtereferat legges også ut på hjemmesiden til Rakkestad Energi. Hensikten med utredningen er at myndighetene ønsker å få et informasjonsvirkemiddel og en møteplass for kommunene, områdekonsesjonær, lokale energileverandører og andre interesserte. Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Rakkestad Energi håper energiutredningen kan være et nyttig hjelpemiddel for ulike energiaktører i kommunen og bidra til et bedre samarbeid som gir rasjonelle lokale løsninger. Olaf Vik Adm. direktør

5 INNHOLD Forord... 4 Innhold... 5 Om... 6 Energiressurser... 7 Infrastruktur for energi... 8 Leveringspålitelighet for elnettet... 9 Elektrisitetsforbruk Fjernvarmeforbruk Utviklingstrekk i energibruk Energiforbruk i kommunale bygg Utviklingstrekk effekt Alternative energiløsninger Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) Kilder Vedlegg 1: Utvalgte tabeller/grafer... i Vedlegg 2: Områdekart for fjernvarme... iii Vedlegg 3: Avbruddsstatistikk... iv Omslag og foto side 4: Rakkestad Energi Foto side 5, 7, 15 og 22: Rejlers Foto side 8: Hafslund Illustrasjon side 15: NVE, hentet fra Illustrasjon side 16: Energi Norge

6 OM RAKKESTAD KOMMUNE Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Her blir de viktigste forhold presentert. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå 1. BEFOLKNINGSUTVIKLING hadde innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på 0,9 % årlig. Statistisk sentralbyrå forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal vokse med gjennomsnittlig 0,6 % årlig i perioden Det er naturlig at energiforbruket til en viss grad følger befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer. BOSETNINGSMØNSTER Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. I Rakkestad bor 59 % av befolkningen i tettbygde strøk, som er lavere enn gjennomsnittet for Østfold på 84 %. Andelen av boliger som er eneboliger har hatt en tydelig nedgang og ligger nå på 74 %. Andelen aleneboere øker og var 16 % i NÆRINGSLIV Kakediagrammet over viser at tjenesteytende næringer sysselsetter flest personer i kommunen i 2012 med 61 %, som er noe lavere enn gjennomsnittet for Østfold på 75 %. Primærnæringen, med en andel på 10 %, er betydelig større enn fylkesgjennomsnittet på 2 %. Industrien sysselsetter også en større andel. KLIMA har innlandsklima med relativt varme somre og kalde vintre. Utviklingen går i retning mot et mildere klima. ENERGI- OG KLIMAARBEID Kommunene i Indre Østfold utarbeidet i 2010 en felles energi- og klimaplan. Målsetting er blant annet å redusere energiforbruket i kommunale bygg med 20 % innen 2020, 20 % av energi produsert i Indre Østfold skal være basert på fornybar energi og 50 % av oppvarming skal dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel. Kommunen deltar nå i samarbeidsprosjektet Klima Østfold, der målet er å bevisstgjøre, engasjere og tilrettelegge gjennom effektive miljøtiltak slik at alle kan bidra. 6

7 ENERGIRESSURSER AVFALL OG BIOGASS Husholdningsavfallet fra Rakkestad utgjorde ca. 4 GWh i Alt restavfall i Rakkestad leveres til forbrenning ved Østfold Energis energigjenvinningsanlegg på Mjørud industrifelt. Anlegget leverer både fjernvarme og prosessdamp til kunder på industriområdet. Det er ikke biogassanlegg i kommunen, men som en betydelig jordbrukskommune burde potensialet være stort. Kommunen har sammen med private aktører opprettet et biogassutvalg som har planer om et biogassanlegg i Bodalområdet. Prosjektet er ikke blitt konkretisert 3. BIOBRENSEL I Rakkestad er det energipotensial i halmressursene fra kornarealet samt i tilveksten av skogvirke. Det er ikke tradisjon i landet for å bruke halm som energikilde, men potensialet er stort i Østfold 4. Halmressursene i kommunen har en energimengde på ca. 96 GWh 5. Energiinnholdet i tilveksten av skog i kommunen er ca. 103 GWh og av dette er det beregnet at ca. 25 GWh er egnet for energiformål 6. Det er stor usikkerhet knyttet til andel som utnyttes, men i Norge generelt er tilveksten av skog langt større enn hogsten. VANN Det er fire vannkraftverk i kommunen plassert i Rakkestadvassdraget. Småkraftverkene har en samlet normalårsproduksjon på 13 GWh. Buer, Gabestad og Brekke kraftverk har alle en installert effekt på 1,5 MW og en årsproduksjon på 4 GWh hver, mens Haugaard kraftverk har en effekt på 0,5 MW og produserer 1 GWh i et normalår 7. I følge NVE er det potensial for enda et småkraftverk med en årlig produksjon på 2,2 GWh. ANDRE ENERGIRESSURSER Ved hjelp av varmepumper utnyttes stadig mer av omgivelsesvarmen i uteluft, sjø og grunn. Utbredelsen av varmepumper har økt i takt med den nasjonale utviklingen, og ved Skautun bo- og behandlingssenter er det installert bergvarmepumpe. Rakkestad Energi har fra høsten 2009 solgt ca. 400 pumper luft/luft. Solenergi utnyttes til en viss grad i Norge, men potensialet er større. Man ser en utvikling i økt bruk både til produksjon av elektrisitet (solceller) og varme (solfangere) de siste årene, men utnyttelsesgraden i kommunen er ukjent. Overskuddsvarme fra industrier og kjøleanlegg kan nyttes som varmekilde i blant annet nær- og fjernvarmeanlegg. Det er ikke kjennskap til utnytting av spillvarme i kommunen. Det er ikke kjennskap til konkrete vindkraftprosjekter i kommunen. 7

8 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Infrastruktur for energi er fjernvarmenett, rørnett for gassdistribusjon og elektrisitetsnett. I tillegg er det innenfor kommunen distributører av olje, parafin, propan, ved og biopellets. FJERNVARME Østfold Energi har et avfallsforbrenningsanlegg på Mjørud industriområde. I tillegg til produksjon av industridamp har det siden 2006 vært fjernvarmeleveranser fra anlegget. I juni 2013 fikk selskapet konsesjon for utvidelse og nyetablering av rørnett og leveranse av varme i Rakkestad sentrum. Utbyggingen er på planstadiet og ikke endelig besluttet. Vedlegg 2 viser kart over konsesjonsområdet. ELNETTET Energiforsyningen i er i likhet med de fleste andre norske kommuner dominert av elektrisk forsyning. Rakkestad Energi er områdekonsesjonær i kommunen og eier og driver alle 21 kv, 10 kv, 400 V og 230 V anlegg. Lavspentnettet har i hovedsak 230 V spenning, men det er noe 400 V i industrien og i nyere boligfelt. Antall målere tilknyttet nettet er ca Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) regulerer nettvirksomheten og setter rammene for inntekter og drift av nettet. Innmatingen fra regionalnettet skjer i to transformatorstasjoner. Mjørud, med spenningsnivå 50/10 kv, ligger på Mjørud industrifelt nær Rakkestad sentrum. I Degernes ligger Mellegård transformatorstasjon, og denne har spenningsnivå 50/21 kv. Hafslund Nett er eier og drifter av alle 50 kv anlegg. I tillegg er det mulighet for utveksling mellom 21 kv nettet under Mellegård og 10 kv nettet under Mjørud. Lokalnettet, med spenning under 21 kv, har følgende hoveddata: 223 km høyspent luftnett 49 km høyspent jordkabel 253 km lavspent luftnett 226 km lavspent kabelnett 385 stk. transformatorkretser med kva installert ytelse 1 stk. utvekslingspunkt mellom 10 kv og 2 kv nettet, med 2 MVA installert ytelse 8

9 LEVERINGSPÅLITELIGHET FOR ELNETTET Figurene over viser gjennomsnittlig antall langvarige avbrudd per sluttbruker og gjennomsnittlig total avbruddstid for hver sluttbruker i perioden Avbruddene skyldes i hovedsakelig værmessige forhold. Vedlegg 3 inneholder en mer detaljert avbruddsstatistikk. Rakkestad Energi ligger godt under landsgjennomsnittet både når det gjelder antall avbrudd og varighet. Det aller meste av lokalnettet ble ombygd fra midten av 1970 årene, og betraktes å ha god kvalitet. Det er forholdsvis god reserve i nettet, og det forventes heller ikke kapasitetsproblemer med en normal økning. Det er under utredning hva som vil bli forventet/maks uttak av effekt på Rudskogen Industriområde. Linjen til Rudskogen er under utbedring slik at den kan håndtere et økt uttak i fremtiden. Det foreligger planer om å forsterke Ytterskogen-linjen slik at den kan være en redundans for Rudskogen-linjen. Det foreligger også planer om å bygge om stålmast-linjen (Østbygda- og Førrisdal-linjen) i nær fremtid. Mastene begynner å merke «tidens tann» og er derfor klare for utskifting. For å bedre leveringssikkerheten er det i de siste årene investert i nettet på følgende tiltak: Nytt 21 kv koblingsanlegg i Mellegård trafostasjon Ny linje mellom Mjørud trafostasjon og Buer koblingsstasjon Fjernstyring av Mjørud, Mellegård, Buer og effektbrytere i nettet Utskifting av gamle effektbrytere i nettet Utvekslingspunkt mellom 10 og 21 kv nett Ombygging av gammelt lavspent luftnett til kabelnett Ombygging av gammelt høyspent luftnett til kabelnett Ombygging på grunn av spenningskvalitet 9

10 ELEKTRISITETSFORBRUK Grafen over viser hvordan temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i fordeler seg på de ulike brukergruppene, og hvordan forbruket har utviklet seg siden FORDELING PÅ BRUKERGRUPPER Totalforbruket av elektrisitet i Rakkestad var i 2012 på ca. 112 GWh. Husholdningene er den største brukergruppen med over 40 %. Tjenesteyting og industri har tilnærmet like stort forbruk på oppimot 25 % hver. 12 % av elektrisitetsforbruket går til landbruket, mens en minimal andel går til fritidsboliger Elforbruk (GWh) Andel (%) Husholdninger 46,2 41 Tjenesteyting 27,3 24 Landbruk 13,0 12 Fritidsboliger 0,5 0 Industri 25,3 23 UTVIKLING Tabellen til høyre viser at forbruket har økt innen husholdninger, tjenesteyting og fritidsboliger. Husholdninger har hatt en økning på 8 % per innbygger og tjenesteyting 26 % per innbygger. Både landbruk og industri har redusert forbruket. I Vedlegg 1 vises elforbruk innen husholdninger og tjenesteyting per innbygger per kommune i Østfold. Utvikling Forbruksøkning (GWh) Spesifikk endring* (%) Husholdninger 6,8 +8 Tjenesteyting 7,4 +26 Landbruk -4,1-19 Fritidsboliger 0,1 +11 Industri -8,5-28 * Negativt fortegn betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men redusert aktivitet eller overgang til annen energibærer. Beregnet per innbygger for husholdninger og tjenesteyting, per sysselsatt innen industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger. 10

11 FJERNVARMEFORBRUK Grafen over viser hvilke energibærere som er benyttet til fjernvarme i og hvordan forbruket har utviklet seg siden Forbruket er ikke temperaturkorrigert. FORDELING PÅ ENERGIBÆRERE Fjernvarmen produseres hovedsakelig fra avfall. Østfold energi anslår at det benyttes % olje som spiss- og reservelast. I 2012 ble det produsert 6,5 GWh fjernvarme. Olje 25 1,6 UTVIKLING Avfallsforbrenningsanlegget startet opp i De første årene var det kun produksjon av industridamp. Dette er ikke inkludert her som fjernvarme, men utgjorde 13 GWh i Fra 2010 har anlegget også levert fjernvarme, til industrikunder. Det er ikke leveranser til andre brukergrupper enda ANNEN INFORMASJON OM FJERNVARME I Vedlegg 1 er fjernvarme per innbygger per kommune i Østfold vist grafisk. Prosentandel Energiforbruk (GWh) Avfall 75 4,9 11

12 UTVIKLINGSTREKK I ENERGIBRUK I årets utredning presenteres kun oppdaterte tall for elektrisitet og fjernvarme. Dette er fordi det ikke finnes statistikk for øvrige energibærere fra årene etter For å vise totalforbruk, og forholdet mellom disse to og øvrige energibærere, er utviklings- og prognose-grafen Rejlers utarbeidet i forbindelse med oppstart av Klima Østfold (høsten 2011) tatt med. Se figuren over Elektrisitet utgjorde 70 % av det totale stasjonære energiforbruket i 2009, mens biobrensel utgjorde 23 %. Forbruket av avfall til produksjon av industridamp er her inkludert i kategorien biobrensel. Petroleumsforbruket ble redusert fra 16 % i 2000 til 7 % i For mer detaljer om utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk fram til 2009, fordelt på energibærere og brukergrupper, henvises det til Lokal energiutredning På landsbasis er salget av fyringsolje redusert med 26 % fra 2009 til Det er sannsynlig at reduksjonen i Rakkestad er tilsvarende. Elforbruket har økt noe mer enn det prognosen fra 2011 tilsa. Landbruk har derimot hatt en reduksjon. Utviklingstrekk Prognose økning (GWh) Faktisk økning (GWh) El husholdninger 1,5 2,6 El tjenesteyting 0,7 1,3 El landbruk 0,3-0,9 El fritidsboliger 0,0 0,0 El industri 0,0 0,7 UTVIKLING VIDERE Det er ingen tvil om at elektrisitet fortsatt vil stå for hovedandelen av energiforbruket. Forbruket innen husholdninger og tjenesteytende næringer vil fortsette å øke. Petroleumsforbruket vil fortsette å avta. Dersom det bygges ut infrastruktur for fjernvarme vil utnyttelsen av avfall øke. 12

13 ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG Grafen over viser energiforbruk ved egeneide kommunale bygg i 2012, for kommunene i Østfold. Fra og med regnskapsåret 2012 ble kommunene pålagt å rapportere om energiforbruket gjennom kommune-stat-rapporteringen (KOSTRA). Rygge, Råde og Askim er ikke tatt med på grunn av mangelfull rapportering. Verdiene er ikke direkte sammenlignbare siden de kun viser et gjennomsnittstall og det er store forskjeller på alder og bruksområde for byggene. Men det gir en indikasjon på nivået og sammensetningen av energiforbruket. Hobøl kommune har lavest forbruk med 134 kwh/m 2. Aremark har den høyeste andelen fjernvarme, og det nest laveste elektrisitetsforbruket per areal. Det er kun Marker som har rapportert om bioenergiforbruk som ikke er levert som fjernvarme. Kun fire av kommunene har faset ut alt oljeforbruk. har rapportert at det i de kommunale byggene brukes i gjennomsnitt 139 kwh/m 2 per år. Det er lavere enn gjennomsnittet for de 15 kommunene. Forbruket av olje er dobbelt så høyt som gjennomsnittet. Yrkesbygg, også kommunale, er pålagt energimerking. Flere kommuner benytter anledningen til å utvide med energianalyse og energitilstandsvurdering av sine bygg når de først må energimerke. Generelt ser man at for de aller fleste bygg kan det identifiseres tiltak som er lønnsomme i et tiårsperspektiv. I mange tilfeller er det et sparepotensial kun for de lønnsomme tiltakene på over 20 % av dagens energiforbruk. Rakkestad er nå i gang med å energianalysere et utvalg av sine kommunale bygg. Typiske anbefalte tiltak vil være: Energioppfølging Tiltak på ventilasjonsanlegg Automatisering og justering av driftstider Investeringer i varmeanlegg Etterisolering og bytte av vinduer 13

14 UTVIKLINGSTREKK EFFEKT Det er en rekke nye utviklingstrender som vil kunne komme til å påvirke energiforbruket, og ikke minst effektuttaket i distribusjonsnettet. Det er lite som tyder på at introduksjon av varmepumper, energieffektivisering og overgang til andre energikilder på kort sikt vil medføre en reduksjon av maksimalt effektbehov i nettet på dager med temperaturer under -10 o C. UTFORDRINGER Både til transport og oppvarming ser vi nå en overgang fra petroleumsforbruk til elektrisitetsforbruk. I tillegg har høyt fokus på energieffektivisering ført til en teknologisk utvikling av utstyr med lavere energibehov, men høyere effektbehov. Det kan gi spenningsproblemer i svake nett. Vi vil her nevne noen viktige faktorer som gir nye utfordring for elektrisitetsnettet. ELBILER: Det har vært en sterk utvikling i antall elbiler på norske veier de siste årene. Tidlig i 2013 rundet antallet Bruk av elbiler betyr økt effektbelastning selv om energiforbruket reduseres. Det bygges ut vanlige ladere, mellomraske ladere og hurtigladere. Effekten varierer fra 2,5 til 140 kw. Hurtiglading er en forutsetning for videre utbredelse av elbiler, men det vil kreve store investeringer i elektrisitetsnettet. OPPVARMING AV VARMTVANN: Mens en vanlig varmtvannstank har et effektbehov på typisk 1,5 til 2 kw, kan de nye, moderne gjennomstrømningsvannvarmerne ha et effektbehov på det ti-dobbelte. I Europa benyttes normalt gass til oppvarming i slike vannvarmere, mens i det norske markedet er de beregnet for elektrisitet. Oppvarmingssystemet er energieffektivt fordi det blir mindre tap fra et varmelager, men det har derimot et høyere effektbehov som igjen vil kreve flere og større ledningsnett til boligene. INDUKSJONSKOMFYRER: Induksjonsplatene på de populære induksjonsovnene har høyere effektbehov enn de tradisjonelle kokeplatene (også keramiske). Tradisjonelle kokeplater har en effekt på typisk 1 til 2 kw, mens induksjonsplater kan utnytte helt opp til 4 kw under boost-funksjon. Samtidig effektforbruk kan komme opp i hele 7,4 kw. KRAFTPRODUKSJON FRA IKKE-REGULERBARE FORNYBARE ENERGIKILDER: Både privatpersoner og kommersielle aktører bidrar til økt produksjon av strøm fra sol, vind og vann. Dette bidrar til mer fornybar kraft på markedet, men samtidig er det viktig å være klar over at disse kildene sjelden vil produsere kraft når effektbehovet er størst på kalde vinterdager. LØSNING Enkelt sagt er det tre løsninger på disse utfordringene; forsterkinger i elektrisitetsnettet, endret bruksmønster eller økt styring av last hos sluttbrukerne. Den eneste sikre metoden for å styre toppbelastningen i de kaldeste dagene er å redusere strømverdien på dagens overbelastningsvern (hovedsikring) hos kundene. En mer dynamisk løsning er prisinsentiver for å motivere kunden til endring. Det vil kreve effektmåling av strømforbruket i tillegg til dagens energi-måleravlesing. Dette vil de nye Smart strøm- målerne, som omtales på neste side, legge til rette for. I tillegg utvikles Smarthus-løsninger som vil kunne bidra til å unngå effekttopper fordi det gir mulighet for automatisk styring av strømforbruk. 14

15 ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER Den lokale energiutredningen skal være et bidrag til samfunnsmessig rasjonell utvikling av energibruken i kommunen. Det er tre aspekt som er viktig: redusere energiforbruket redusere effekttoppene benytte fornybare energikilder I tillegg er det et poeng å redusere bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, av to grunner. For det første er elektrisitet energi med høyere kvalitet enn varmekilder som for eksempel biobrensel, og bør derfor prioriteres til annet formål enn oppvarming. For det andre kan man ved hjelp av varmepumper produsere 3-4 ganger mer varme per kwh elektrisitet enn man kan ved bruk av panelovner og varmekabler. Siden vi har rikelig med elektrisitet produsert fra vannkraft i Norge, kan det likevel i mange tilfeller forsvares å bruke direktevirkende elektrisitet til oppvarming, både ut fra et totalt energiregnskap og et miljøregnskap. Det er hovedsakelig lovkrav, støtteordninger, teknologi og pris som påvirker utviklingen i energibruk. Nedenfor nevnes noen faktorer som vil ha en stor påvirkning på utviklingen fremover. SKJERPEDE KRAV til isolasjon, tetthet, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, andel fornybar energi og redusert varmetap gjennom vinduer i TEK10, og ytterligere skjerping i TEK15. Det er satt krav til passivhusnivå allerede fra FORBUD MOT OLJE som grunnlast fra 2012 og spisslast fra For offentlige bygg gjelder totalforbudet allerede fra Forbudet resulterer i økt bruk av biobrensel. ENOVA-STØTTE til kartlegging, utredninger og konvertering-/sparetiltak, med spesielt fokus på bygging/renovering til passivhus-standard. LAVERE PRIS på solceller til produksjon av strøm. Kombinert med TEK10-krav om at en viss andel av energiforbruket må være fornybar energi, er solceller nå en mer aktuell løsning i flere tilfeller. ENERGIMERKEORDNINGEN som gir karakter på bygget ut fra energibehov og varmeløsning. Dette bidrar til å synliggjøre lavere driftskostnader og dermed øke verdien på energieffektive bygg. SMARTE STRØMMÅLERE som muliggjør effektprising og dermed kan bidra til økt bevissthet og fokus på effektbruk. FORBEDRET VARMEPUMPETEKNOLOGI som nå gjør at væske-vann eller luft-vann varmepumper konkurrerer ut mer tradisjonelle varmesentraler. I tillegg til at luft-luft varmepumper er blitt svært vanlig på eneboliger. 15

16 AVANSERTE MÅLE- OG STYRINGSSYSTEMER (AMS) Innen 1. januar 2019 skal alle strømkunder i Norge ha tatt i bruk avanserte måle- og styringssystemer (AMS). AMS innebærer at alle husstander og næringskunder får erstattet sine eksisterende strømmålere med en moderne strømmåler som registrer strømforbruket på timesbasis og sender automatisk informasjonen om forbruket til nettselskapet. Samtidig vil AMS muliggjøre såkalt Smart Grid, som er teknologi som gjør netteieren i stand til bedre å overvåke nettet og finne og utbedre feil raskt. Utrullingen av AMS er landsomfattende og initiert av myndighetene ved Olje- og energidepartementet (OED) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Rakkestad Energi investerte allerede i 2003/2004 flere millioner i målere og utstyr for innsamling av timesverdier. Vi hadde på det meste i overkant av 1200 terminaler satt opp mot målere med automatisk avlesning. Dette utstyret var basert på høyspentkommunikasjon, og vi fikk store utfordringer med kommunikasjon og innsamling ved omkoblinger i regionalnettet. Dette medførte at vi sommeren 2010 besluttet å legge ned innsamlingen og avskrive prosjektet som følge av ustabil teknologi. Timesmålte anlegg med forbruk over kwh/år ble håndtert av nye målere fra Aidon med innsamling via radioteknologi. Dette har vist seg som en god og stabil løsning, men vi har avventet fullskala utrulling til alle forutsetninger og teknologi er på plass. Det skjer stadig nyvinning på teknologifronten, og ikke minst hvordan planlagt innsamlingsplattform (HUB) kommer til å påvirke prosessen. Vi har ca målepunkter og skal ikke ha noe problem med overholdelse av lovpålagt frist innen 1/ Prosjektet kommer mest sannsynlig til å bli kjørt i samarbeid med andre selskaper i Nettalliansen AS. 16

17 KILDER 1 Statistikkbanken, Vinter Basert på mengde husholdningsavfall fra SSB og et energipotensial på 2,9 kwh/kg (Miljødirektoratet). 3 Biogass Østfold, Mulighetsanalyse for biogassutbygging i Indre Østfold, Rakkestad og Halden Norsk Energi nr. 4/ Energipotensialet fra halmressursen er estimert fra kommunens kornareal (Kilde: SSB). Halm per daa: 280 kg/daa (Kilde: Hohle, E.E. Bioenergi miljø, teknikk og marked 2005 og Bioforsk Halm som biobrensel 2012). Brennverdi for rundballer: 4,0 kwh/kg (Kilde: Nielsen, H.K./UiA). 6 Informasjon om tilvekst oversendt fra Fylkesmannen, Norsk Grønnkraft 8 Forbrukstall for er hentet fra Rakkestad Energi sin årlige rapportering til NVE. For årene benyttet tall fra LEU2007. Tallene er temperaturkorrigert av COWI og temperaturkorrigert tilbake av Rejlers, med Graddagsnorm og antatte temperaturavhengige andeler. Forbruket i fritidsboliger er satt konstant lik 2008-tallet. 9 Fjernvarmedataene er oversendt fra Østfold Energi v/jan Bastøe, desember Lokal energiutredning 2011, 11 Statistisk sentralbyrå, Høst

18 Fredrikstad Rakkestad Moss Aremark Sarpsborg Våler Halden Skiptvet Hobøl Eidsberg Marker Hvaler Rømskog Spydeberg Askim Fortum/FEN Norge VEDLEGG 1: UTVALGTE TABELLER/GRAFER ELEKTRISITETSFORBRUK, RAKKESTAD KOMMUNE Husholdninger 39,4 41,8 38,7 36,1 36,5 40,1 43,4 41,5 42,5 43,6 43,9 45,7 46,2 Tjenesteyting 19,9 22,4 24,4 21,0 25,0 26,2 25,2 23,9 26,5 26,0 26,3 26,7 27,3 Landbruk 17,1 17,2 15,5 14,0 15,0 15,9 17,2 15,9 14,2 13,9 13,5 13,2 13,0 Fritidsboliger 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,5 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Industri 33,8 24,3 22,5 20,7 22,5 26,1 26,5 18,5 27,5 24,6 24,7 24,8 25,3 Totalt 110,6 106,1 101,5 92,2 99,4 108,7 112,7 100,2 111,3 108,6 108,9 110,8 112,3 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. FJERNVARMEPRODUKSJON RAKKESTAD KOMMUNE Elektrisitet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Petroleumsprodukter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,8 1,5 1,6 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,5 4,6 4,9 Totalt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 3,3 6,1 6,5 Verdier i GWh. Tallene er ikke temperaturkorrigerte. FJERNVARMEPRODUKSJON PER INNBYGGER I ØSTFOLD (2012) Trøgstad er ikke med på grafen fordi Rejlers ikke har utarbeidet Lokal energiutredning for Trøgstad, og derfor ikke har tilgjengelig datamateriale for sammenligning. Det er heller ikke fjernvarme i Trøgstad.

19 ELEKTRISITETSFORBRUK PER INNBYGGER PER KOMMUNE I ØSTFOLD (2012) Trøgstad er ikke med på grafen fordi Rejlers ikke har utarbeidet Lokal energiutredning for Trøgstad, og derfor ikke har tilgjengelig datamateriale for sammenligning.

20 VEDLEGG 2: OMRÅDEKART FOR FJERNVARME KONSESJONSOMRÅDE FOR FJERNVARME, RAKKESTAD Offisielt konsesjonskart for konsesjonen fra juni 2013,

21 KORTVARIGE AVBRUDD, RAKKESTAD ENERGI (2012) VEDLEGG 3: AVBRUDDSSTATISTIKK Levert energi [kwh] Total antall sluttbr. Ant. Berørt Ant. sluttbr. Sum avbr. sluttbr. avbrudd varighet [min] Varslede ILE Avbr. effekt KILE std KILE ind Ant. berørt Ant. sluttbr. Sum avbr. [kwh] [kw] [kkr] [kkr] sluttbr. avbrudd varighet [min] Ikke varslede ILE Avbr. effekt KILE std KILE ind [kwh] [kw] [kkr] [kkr] SAIFI CAIFI SAIDI CAIDI CTAIDI [min] [min] [min] 2,9 6,7 1,2 0,4 2,8 LANGVARIGE AVBRUDD, RAKKESTAD ENERGI (2012) Levert energi [kwh] Total antall sluttbr. Ant. Berørt Ant. sluttbr. Sum avbr. sluttbr. avbrudd varighet [min] Varslede ILE Avbr. effekt KILE std KILE ind Ant. berørt Ant. sluttbr. Sum avbr. [kwh] [kw] [kkr] [kkr] sluttbr. avbrudd varighet [min] Ikke varslede ILE Avbr. effekt KILE std KILE ind [kwh] [kw] [kkr] [kkr] SAIFI CAIFI SAIDI CAIDI CTAIDI [min] [min] [min] 0,7 2,0 68,1 91,6 185,5 Tabellene er hentet fra NVE ORDFORKLARING TIL TABELLENE SAIFI: Avbrudd i snitt per sluttbruker CAIFI: Avbrudd i snitt per påvirket sluttbruker SAIDI: Gjennomsnittlig avbruddsvarighet per sluttbruker CAIDI: Gjennomsnittlig gjenopprettingstid per avbrudd. CAIDI = SAIDI/SAIFI CTAIDI: Gjennomsnittlig avbruddsvarighet per påvirket sluttbruker ILE: Ikke-levert energi KILE: Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke-levert energi. (KILE-ordningen er en insentivregulering som skal gi nettselskapene økonomisk motivasjon til riktig ressursallokering innenfor de rammer og vilkår som ellers er gitt av myndighetene). For mer informasjon vises det til NVEs hjemmeside:

22 Utarbeidet av: Eirik Lundevold Gunn Spikkeland Hansen